Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:13:14]:(ordfører for saken): Tre representanter fra Venstre har fremmet et forslag om å etablere et nasjonalt kompetansesenter for å motvirke helseskader knyttet til kjemikaliebruk.

Under høringen kom en rekke organisasjoner med nyttige innspill og nyttig kunnskap. Det er bred enighet på Stortinget om å rette økt oppmerksomhet mot kjemikalieskader i arbeidslivet.

En samlet komite slutter seg til forslagsstillernes beskrivelse av situasjonen. Det har vært alvorlige enkeltsaker, bl.a. knyttet til oljearbeidere i Nordsjøen, nordsjødykkere, tannhelsepersonell, bønder og forskere i universitetslaboratorier. Det avdekkes stadig nye områder hvor det kan være helseskader knyttet til kjemikaliebruk. Disse skadene kan være undervurderte.

Vi mangler fortsatt grunnleggende kunnskap om hvor farlige de kjemiske stoffene er for helse og miljø. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2006 er om lag 8 pst. av arbeidsstokken i mesteparten av arbeidstiden utsatt for hudirriterende stoffer eller kjemikalier, i form av støv, gass eller damp.

En rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser til internasjonale studier som estimerer at om lag 15 pst. av tilfellene av astma, kols og lungekreft blant menn har sin årsak i arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynets anslag fra 1998 viste at om lag 3 pst. av sykefraværet i Norge skyldes eksponering for kjemikalier. Det er dermed en viktig årsak til utstøting fra arbeidslivet.

Det er sannsynlig at arbeidstakere i petroleumssektoren har blitt påført langtidsvirkninger som følge av eksponering for farlige kjemikalier. Jeg er glad for at denne gruppen nå skal få bedre medisinsk oppfølging og felles retningslinjer for pasientutredning, slik at en får et bedre grunnlag for å vurdere søknader om yrkesskadeerstatning.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjentar tidligere krav om at det bør vurderes om oljearbeiderne som har blitt skadet som følge av kjemikalieeksponering, bør få en rimelighetsbasert erstatning. Det er skremmende at Petroleumstilsynet så sent som i 2005 avdekket at mange selskaper ikke oppfylte kravene til risikovurderinger av kjemikaliebruk. De hadde en unødvendig stor portefølje av kjemikalier med stor helsefare og drev i liten grad med utfasing av helsefarlige stoffer.

Det er positivt at Regjeringen i 2006 opprettet Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, NOA, ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, som er et uavhengig forvaltningsorgan. Komiteen besøkte nylig STAMI og ble imponert over forskning på et høyt internasjonalt nivå. Komiteen synes det er positivt at 50 pst. av STAMIs ressurser settes av til kjemisk arbeidsmiljø og har det som hovedsatsingsområde. Sammen med bedriftshelsetjenesten og de arbeidsmedisinske avdelingene utgjør STAMI kjernen i det norske fagmiljøet på arbeid og helse. Det finnes i beskjeden grad andre fagmiljøer som kan foreta vurderinger på dette feltet.

Komiteen slutter opp om flere av høringsuttalelsene som peker på at det norske fagmiljøet er lite.

Samtlige partier, bortsett fra Venstre, understreker at etablering av en ny struktur etter alt å dømme vil kreve uforholdsmessig mye ressurser til organisering og byråkrati, ressurser som ellers kunne vært brukt til å styrke det eksisterende fagmiljøet til beste for arbeidstakernes interesser.

Våre naboland har også valgt å satse på ett sterkt fagmiljø i stedet for flere parallelle og mindre sterke miljøer. Alle partier, bortsett fra Venstre, mener derfor at det er bedre å satse på å forsterke eksisterende strukturer, framfor å bygge ut nye som kan virke lite samlende og lite ressurseffektive. Dette vil gi mest effektiv utnyttelse av de ressursene som man har til disposisjon.

Per Rune Henriksen (A) [12:18:25]: Forslaget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for kjemikalieskader og forskning er det forholdsvis enkelt å ta stilling til. Hele komiteen, med unntak av Venstres representant, mener at en slik etablering vil kreve uforholdsmessig mye ressurser, og at satsing på eksisterende strukturer for slikt arbeid er å foretrekke. Dette synet deles også av fagmiljøer utenfor Stortinget.

I sitt brev til komiteen datert 5. desember gjør statsråden rede for Regjeringens satsinger når det gjelder kjemisk helsefare. Her framgår det klart at det nedlegges betydelige ressurser på dette området, både når det gjelder forskning og når det gjelder tilsyn. STAMIs satsing på forskning på kjemiske arbeidsmiljøer er sterk, ved at halvparten av instituttets ressurser går til dette feltet. STAMIs forskning blir også rangert høyt internasjonalt.

Jeg vil bruke anledningen til å kommentere en merknad fra opposisjonspartiene, hvor de viser til Innst. S. nr. 197 for 2005-2006. De samme partiene understreket i den innstillingen at muligheten for å gi kjemikalieskadde oljearbeidere en rimelighetsbasert erstatning bør utredes. Dette var også saksordføreren inne på i sitt innlegg. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mente da, som de mener nå, at yrkesskadde arbeidstakere bør ha samme rettigheter uavhengig av hvilken sektor de arbeider i, og - la meg tilføye - uavhengig av skadens årsak. Jeg finner grunn til å framheve dette ettersom jeg registrerer at man i ulike sammenhenger hevder at de som har blitt skadet i petroleumsvirksomheten, bør tilkjennes spesielle erstatninger, bl.a. - blir det hevdet av noen - fordi virksomheten har gitt store inntekter til landet. Denne problemstillingen er delikat. Mange har pådratt seg yrkesrelaterte skader i petroleumssektoren, men vi har også mange som blir skadet i landbasert ordinær virksomhet.

I Arbeiderpartiet er vi av den oppfatning at vi ikke kan lage spesialordninger som skiller mellom ansatte i petroleumssektoren og arbeidstakere i andre sektorer som har de samme skadene. Fortjenestemarginer og skattebidrag fra bedrift eller bransje kan ikke få innvirkning på erstatninger og erstatningsnivå. Vi vet f.eks. at sykefraværet i kvinneyrkene innenfor helse, sosial og omsorg er himmelhøyt over fraværet i petroleumssektoren. Dette gir en pekepinn om at vi også i disse yrkene vil finne mange som blir så skadet at de må gå over på uføretrygd. For Arbeiderpartiet er det et viktig prinsipp at disse arbeidstakerne skal ha de samme lovmessige rettighetene som alle andre arbeidstakere, oljearbeidere inkludert.

Robert Eriksson (FrP) [12:21:18]: La meg aller først få lov til å takke forslagsstillerne for at de reiser en viktig debatt. Det gjør de ved å fremme dette forslaget, men også ved den interpellasjonen som representanten Skjelstad tok opp tidligere i år. Fremskrittspartiet slutter seg til forslagsstillernes beskrivelse av situasjonen som har vært knyttet til en del alvorlige enkeltsaker. Her kan vi bl.a. peke på oljearbeidere, nordsjødykkere mfl.

Jeg vil også få lov til å understreke betydningen av at det utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidsgrupper. Saksordføreren var også inne på det i sitt innlegg. Jeg synes det er viktig. Jeg håper Regjeringen griper fatt i dette arbeidet, både når det gjelder helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet. Her kan man bruke oljearbeiderne som et eksempel, at de får mulighet til å kunne jobbe på land. Det finnes sikkert også andre yrkesgrupper som er utsatt for kjemikalieeksponering. For disse må vi også prøve å finne bistandsmetoder som gjør at de fortsatt kan stå i yrkeslivet, men da i en annen arbeidssituasjon.

Jeg håper også at Regjeringen vil sette fart i arbeidet med å utrede muligheten for å gi oljearbeiderne som ble skadet som følge av kjemikalieeksponering, en rimelighetsbasert erstatning. Det er viktig. Det viser også de siste dagers medieomtaler av rapporter. Saksordfører var også inne på det i sitt innlegg, den avdekningen Petroleumstilsynet gjorde allerede i 2005 når det gjaldt oljearbeiderne.

Til selve forslaget der man foreslår å opprette et eget nasjonalt kompetansesenter: Fremskrittspartiet støtter ikke det. Vi synes det er riktig at det fortsatt ligger under STAMI, som det også står i innstillingen. Jeg er også redd for at hvis man skulle opprette nye nasjonale kompetansesentre på dette område, ville fagmiljøet bli litt pulverisert, og man kunne kanskje få et dårligere helhetlig forskningsresultat enn om man har det under STAMI. Det fikk komiteen også ganske godt bekreftet da vi var på besøk i STAMI. Man sa at man hadde en strategi fra 2006 til 2015, og at man skulle bruke 50 pst. av ressursene til nettopp forskning på kjemikalieeksponering. Det gir i alle fall meg en trygghet for at man tar denne situasjonen på alvor. Man ønsker å foreta god forskning på dette og følge det opp på en god måte.

Det vil så være opp til oss som sitter i Stortinget, å følge situasjonen. Skulle det da vise seg at 50-prosentsstrategien ikke er tilstrekkelig, får vi gi tilbakemeldinger om at den bør trappes opp, og at vi bør ha en større satsing på dette området, heller enn at man starter med nye nasjonale kompetansesentre. Jeg tror det vil være den rette måten å gjøre det på for å få til et bedre resultat i forhold til det som alle partier på Stortinget egentlig ønsker.

Helt til slutt vil jeg ta opp det mindretallsforslaget som er referert i innstillingen som forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslag han refererte til.

Karin Andersen (SV) [12:25:20]: For litt over to timer siden holdt helse- og omsorgsministeren en innledning der hun bl.a. sa at det er en kraftig økning i antallet kreftdiagnoser de siste åra. Det er 24 000 flere pasienter som blir behandlet for denne diagnosen hvert år. Jeg vet selvfølgelig ikke hva årsaken til dette er, men det er grunn til å tro at vår kjemiske hverdag, vår kjemiske barndom og vår kjemiske arbeidsdag - som nå har eksistert for en generasjon før oss og for vår generasjon, og som vil eksistere for generasjoner etter det, etter hvert gir seg slike utslag. Derfor er det veldig viktig at myndighetene tar sitt ansvar, både for å sikre kompetanse på dette området, etablere regler som gjør at man er sikker på at de kjemikaliene som blir brukt, blir brukt på en riktig måte, og at man etter hvert får vekk de kjemikaliene og de produktene som er helseskadelige.

Jeg har lyst til å understreke det som også saksordfører sa i sitt innlegg når det gjelder petroleumsvirksomheten. Det kanskje aller mest bekymringsverdige der nå er at mange selskaper ikke oppfyller kravet til risikovurdering av kjemikaliebruk, og at de har en unødvendig stor portefølje av kjemikalier med stor helsefare og i liten grad driver med utfasing av helsefarlige stoffer. Etter SVs syn er det mye viktigere å gripe fatt i hvordan man skal kunne få bedriftene til å oppfylle de forpliktelsene de har, og at de skal fase ut stoffer som er farlige, enn å diskutere organiseringen av kompetanseoppbyggingen på dette feltet. Jeg helt enig med det store flertallet i komiteen i at det ikke kan være hovedfokuset vårt nå.

I tillegg til det som har vært sagt her ellers, der det har vært vist til den økte satsingen på kunnskapsgrunnlaget på dette feltet ved opprettelsen av nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og helse, NOA på STAMI, vurderer man også gjennom det arbeidet å bedre dokumentasjonsgrunnlaget når det gjelder omsetning og bruk av farlige kjemikalier. En ting som er under vurdering, er bl.a. en mulig utvidelse av deklarasjonsplikten til Produktregisteret, slik at den utvides til kjemiske stoffer og produkter som ikke er omfattet av bestemmelsen i merkeforskriften. Det er utrolig viktig at dette gjøres for dem som skal jobbe systematiske med dette, men det er også viktig at dette følges opp av myndighetskontroll, for det kan ikke være slik at den enkelte arbeidstaker eller den enkelte forbruker eller innbygger skal være ingeniør i alle disse fagene for å kunne forstå innholdsdeklarasjonen, for å si det slik. Det er vanskelig.

Det betyr at å satse på systemer som kontrollerer seg sjøl, er en god begynnelse på å få til et arbeidsmiljø der kjemiske stoffer ikke skader oss på helsa. Men myndighetskontrollen og oppfølgingen av at regelverket faktisk følges, må være slik at risikoen for å bli avslørt for å håndtere kjemikalier på en helsefarlig måte, er veldig stor. Vi vet at dette er skadelig, kanskje også sjøl om man ikke har vært utsatt for dette over lang tid. Det kan være veldig korte eksponeringer som gjør at helsa kan ryke for folk. Det ansvaret er myndighetenes, og jeg er overbevist om at den organiseringen som flertallet nå velger for å bygge opp kompetansen på dette området, er den riktige.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [12:29:56]: I denne saken samler hele komiteen seg om betydningen av en økt fokusering på problemene med helseskader knyttet til kjemikaliebruk. Venstre blir imidlertid stående alene med sitt forslag om at vi best møter problemene ved å opprette et nytt nasjonalt kompetansesenter med kjemikalieskade og forskning som hovedanliggende.

Flertallet i komiteen og flertallet av organisasjonene som meldte seg til høring i saken, er enige om at Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, fortsatt skal ha ansvaret som det nasjonale kompetansesenteret for kjemikalieskader.

Det kan sikkert stilles spørsmål ved om vi bruker nok ressurser på forskning om og forebygging av helseskader som følge av kjemikaliebruk, men jeg registrerte under høringen at STAMI nyter stor tillit i fagmiljøene. Jeg slutter meg også til statsrådens vurderinger i hans brev til komiteen, hvor han mener det vil virke splittende og lite ressurseffektivt å satse på oppbygging av en ny selvstendig enhet med oppgaver som allerede er tillagt STAMI.

Statsråden viser i sitt brev til at Regjeringen legger stor vekt på videre kunnskapsutvikling om helseeffekter av kjemikalieeksponering i arbeidslivet. Saken er satt på dagsordenen i programmet om helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren, og det vises i statsrådens brev til at det også er etablert et forskningsprogram om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Mer enn vi nå har behov for nye fagmiljøer på området, har vi antakelig behov for å definere innsats og kanalisere ressurser til de forhold som ufordrer folks liv og helse.

Tilsynsansvaret for arbeidsmiljøet i luftfarten er kommet til som tema i komiteens behandling av denne saken, fordi det ble sterkt betont under komitehøringen. Dette er forhold som har vært utredet før, og hvor ulike alternativer har vært vurdert. Når saken fortsatt oppleves som problematisk for pilotene, fortjener den fortsatt oppmerksomhet. Også jeg vil derfor understreke flertallets merknad hvor vi ber Regjeringen gi arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i luftfarten prioritet.

André N. Skjelstad (V) [12:32:37]: Tidligere i høst hadde vi en diskusjon om hvor mange som årlig dør av kjemikalieskader. Det har vært anslått at ca. 500 mennesker dør årlig som følge av kjemikalier på arbeidsplassen. Dette dreier seg ikke om hvorvidt Statens arbeidsmiljøinstitutt gjør en god jobb eller ikke. Vi er 100 pst. sikre på at de gjør det. Det handler heller ikke om det enkelte arbeidsmedisinske senter. Problemet er at dette området har fått tilført for få ressurser over lang tid sammenlignet med alvorlighetsgraden i at så mange er utsatt for kjemikalier. Derfor ønsker vi et nasjonalt kompetansesenter som bare konsentrerer seg om kjemikalier. Vi trenger flere arbeidsmedisinere, og vi trenger at feltet får økt status.

Det store antallet dødsfall og skader knyttet til arbeidsmiljø og kjemikalier fordrer en tilsvarende satsing på forskning og beskyttelse mot skadelig arbeidsmiljø. Det har vært en stor økning i antall mennesker som har ulike symptomer på skader som krever utredning, og i antall henvendelser og oppgaver, mens ressurser ikke har blitt tilført i tilsvarende grad.

De tilsvarende nordiske avdelinger har en helt annen satsing. Finland har et nasjonalt arbeidsmiljøinstitutt med ca. 800 ansatte. Forskningen i våre naboland ligger langt foran forskningen hos oss, og dette handler om politisk vilje, om prioriteringer og om ressurstilførsel. Vi ønsker en tilsvarende satsing i Norge. I 2005 var det 13 årsverk i forskerstillinger. Prognosen for i år er fem, medregnet eksternt finansierte stillinger. Dette er altfor dårlig.

Nå må vi jo si at det var svært hyggelig at samme dag som det var høring om forslaget fra Venstre, kom nyheten om at det i IA-koordineringsgruppen for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ble lagt fram forslag om at de medisinske avdelingene skulle styrkes. Vi synes at alle skritt i retning av å styrke feltet er positive.

Flere av høringsinstansene støtter oppbyggingen av et nytt nasjonalt kompetansesenter for kjemikalieskader, mens de andre høringsinstansene heller vil styrke eksisterende strukturer, fordi det oppfattes som mer rasjonelt. Under dette argumentet ligger en forutsetning om at området har få midler, og at man heller ikke forventer tilføring av flere midler. Det tar tid å bygge opp fagmiljøer, og det er en forutsetning for oss at det i oppbyggingen av et eventuelt nytt kompetansesenter også vil foreligge tilstrekkelige økonomiske ressurser. Venstre er derfor innforstått med at en oppbygging må ses i et langtidsperspektiv.

De senere år har det vært svært mange saker knyttet til kjemikalier og arbeidsmiljø, saker knyttet til tannhelsepersonell og kvikksølv og saker der oljearbeidere og arbeidere i en rekke andre industrier og bransjer har vært utsatt for helseskade. Her har man brukt svært lang tid - opptil ti år - på å nå igjennom med sine saker. Mange av dem har uttalt at de har mistet tilliten til offentlige myndigheter, noe som er svært beklagelig. Det er derfor svært viktig at en tar dette på alvor, og at ventetiden for sakkyndig utredning blir redusert. Dette kan bare skje hvis feltet får tilført flere ressurser og mer personell, og at statusen for og rekrutteringen til arbeidshelsefeltet økes.

Nanomaterialer brukes i økende grad i en rekke bransjer. Nanomaterialer kan utgjøre en arbeidsmiljørisiko ved ulike faser i livsløpet. Det er viktig at en vurderer risiko knyttet til laboratorievirksomhet og, dessuten, nedstrøms anvendelse og slutthåndtering. Blant temaer som kan kreve særlig oppmerksomhet fra norsk side, er overflatebehandling innen skipsfart og olje/gass. Det er sannsynlig at dette er teknologi som vil bli tatt i bruk i stadig større grad i framtiden, med ukjente skadevirkninger. Mange av dem som har erfaring fra kjemikaliefeltet, er sterkt bekymret over at helsefarer ikke tas tilstrekkelig på alvor. Det fører til underrapportering til NAV og Arbeidstilsynet samt svekket rettssikkerhet for dem som skades på arbeidsplassen.

I Norge har vi etablert en nullvisjon for dødsulykker i trafikken. Det er et viktig arbeid, og det har redusert antallet skadde og drepte i trafikken. Det brukes om lag 7 milliarder kr årlig på ulike trafikksikkerhetstiltak. Likevel omkommer det fortsatt ca. 230 mennesker pr. år i trafikken. Det er store mørketall knyttet til hvor mange som dør av kjemikalieskader på arbeidsplassen, men vi antar at det er rundt 500 pr. år. Kanskje trenger vi en nullvisjon også for kjemikalieskader.

Med dette tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:37:08]: Forebygging av helseskader som følge av kjemikalieeksponering i arbeidslivet er et høyt prioritert område for arbeidsmiljømyndighetene. Økt kunnskapsnivå, strengere regulering og bedre organisering av arbeidslivet har bidratt til at yrkeseksponering for kjemiske forbindelser i norsk arbeidsliv har gått gradvis ned de siste tiårene. Allikevel har vi fortsatt langt igjen før vi når målet om et fullt forsvarlig kjemisk arbeidsmiljø på alle norske arbeidsplasser.

Omfanget av skader etter kjemikalieeksponering i arbeidslivet er fortsatt for høyt. Skadene er også ofte av en alvorlighetsgrad som tilsier at dette må være et prioritert felt for tilsyn, forebyggende innsats og forskning. Yrkesrelaterte sykdommer som avdekkes i dag, skyldes ofte yrkeseksponeringer tilbake i tid, siden eksempelvis kreft og andre kjemisk induserte sykdommer kan ha en lang latenstid. Følgelig er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom yrkesrelaterte sykdommer som avdekkes i dag, og dagens eksponeringsnivå i arbeidslivet.

Det er bred enighet blant tilsynsmyndighetene og forskningsmiljøene på arbeidsmiljøområdet om at det fortsatt er stort behov for mer kunnskap på feltet kjemisk helsefare, og at det er begrenset tilgjengelighet på målbare, objektive indikatorer på dette feltet. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak for å få bedre oversikt over og kunnskap om kjemikaliebruken i arbeidslivet, både historisk og i dag. Vi har nedsatt en arbeidsgruppe med Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og STAMI, som skal utrede mulighetene for å bedre kunnskapsgrunnlaget med hensyn til kjemisk eksponering i arbeidslivet, herunder tiltak for bedre kartlegging i arbeidslivet og tekniske og praktiske forbedringstiltak for utvikling av STAMIs database over kjemiske eksponeringsdata, den såkalte EXPO-basen. Petroleumsnæringen har på bakgrunn av et møte som jeg hadde med partene i næringen i juni 2007, lagt fram en tiltaksplan som skal dekke mangler og kunnskapshull om tidligere og nåværende eksponeringer for kjemikalier innenfor den sektoren. Arbeidstilsynet skal også styrke innsatsen på kjemiområdet og samarbeid med partene kommer til å stå sentralt i dette arbeidet framover. Jeg vil også følge dette opp tett i tiden som kommer.

Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, er det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljø og -helseområdet. Forsknings- og utredningsinnsatsen ved STAMI er konsentrert om sammenhengen mellom eksponering i arbeidslivet og målbare helseeffekter samt de mekanismer som ligger til grunn for at eksponeringen kan påvirke helsen. Instituttets kjernekompetanse kan beskrives som flerfaglig integrering av kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. 50 pst. av STAMIs ressurser allokeres til kjemikalieområdet, og dette er således instituttets hovedsatsingsområde. STAMI utfører forskning på høyt internasjonalt nivå, dokumentert gjennom omfattende publisering i internasjonale, fagfellebedømte tidsskrifter samt gjennom uavhengige, internasjonale evalueringer. Instituttet har et fagråd hvor partene i arbeidslivet er representert.

Norge har således et nasjonalt kompetansesenter med kjemikalieskade og forskning som hovedanliggende. Det vil etter min vurdering virke splittende og lite ressurseffektivt i tillegg å satse på oppbygging av enda en ny selvstendig enhet med de samme oppgaver.

La meg bare også kort kommentere ut fra den debatten som har vært, at jeg tror vi kan ha mange interessante debatter om summen på satsingen på dette feltet. Når det gjelder om vi kunne gjort enda mer, vil jeg insistere på at denne regjeringen i hvert fall gjør mer enn den forrige, men man kan alltids diskutere om det er tilstrekkelig. Dersom vi nå får flere ressurser til forskning, f.eks. knyttet til kjemikalieskader, mener jeg i så fall det må være feil å bruke de ressursene på å splitte det forskningsmiljøet vi har og bruke masse penger på å lage to institusjoner ut av én god institusjon. Jeg skal gjerne være med Venstre og representanten Skjelstad i kampen om økt ressurstilgang, men like fullt må den brukes fornuftig. Den fornuftige bruken er å satse videre på STAMI.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:42:29]: Under høringen kom det fram alvorlige bekymringsmeldinger om tilsynet med arbeidsmiljøet i den sivile luftfarten. Arbeidstakerorganisasjonene bad om at Arbeidstilsynet overtar tilsynsansvaret for sivil luftfart når det gjelder HMS-spørsmål i sin helhet. I innstillingen ber en samlet opposisjon Regjeringen om å iverksette en slik overføring. Regjeringspartiene er noe mer forsiktige i formuleringen, men ber Regjeringen om «å gi arbeidet med HMS i luftfarten den nødvendige prioritet».

Vil statsråden vise handlekraft og evne til å lytte og gi Arbeidstilsynet tilsynsansvaret for sivil luftfart i sin helhet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:43:20]: Jeg er ikke i stand til å ta stilling til det her og nå, men jeg har lest innstillingen. Jeg har også lest det opposisjonspartiene sier der, og jeg kan love representanten Woie Duesund at vi i hvert fall skal gå grundig inn i spørsmålet, og på en eller annen måte skal jeg sørge for å få orientert om våre vurderinger av det.

André N. Skjelstad (V) [12:43:54]: Statsråden mente at det var splittende å dele opp fagmiljøet. Jeg skal ikke gå inn på det spesifikt, men på de arbeids- og miljømedisinske avdelingene var det i 2005 en intensjon om at det skulle bygges ut til 90 stillinger. I 2008 er prognosen 52. Tilsvarende i Danmark er 150 ansatte. I Lund i Sverige er det 75, i Göteborg ca. 90 og i Stockholm 71. Samlet blir det ganske mange. I Finland er det ca. 800 ansatte.

Er statsråden tilfreds med den innsatsen vi gjør i Norge basert på 52 årsverk, når vi ser over til våre naboland?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:44:43]: Det er jo fristende å si at heldigvis er det slik at kunnskap deles. Det er veldig fint hvis man bruker mye ressurser på forskning i Finland, Sverige og Danmark, for vi får jo innsikt i den forskningen, siden kunnskapen deles. Også forskningen vi gjør, gir vi videre til de andre landene, så det er ingen ulempe at det forskes mye rundt omkring i Norden og i Europa på dette feltet.

Det er alltid en diskusjon om hvorvidt vi kunne forsket enda mer, og det er helt sikkert udekkede behov i så måte. Derfor løfter vi forskningen på viktige områder av dette feltet, f.eks. gjennom å bidra til å styrke de arbeidsmedisinske avdelingene.

Hvis det er mangel på ressurser til forskning som er Skjelstads hovedbekymring, skjønner jeg i så fall ikke hvorfor svaret er å bruke ressursene på å splitte et velfungerende forskningsmiljø. Én ting er i alle fall sikkert: Det blir ikke mer forskning av det! Derfor mener jeg at man gjerne kan analysere problemet, men at svaret i hvert fall ikke er det Skjelstad og Venstre gir.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Kvassheim (V) [12:46:12]: Vi er i stadig større grad omgitt av kjemikalier. Det er nesten umulig å tenke seg en virkelighet uten bruk av kjemikalier. Vi puster inn, har på huden og jobber med kjemikalier, og mye av dette har potensielle skadelige effekter.

Kjemikalier er i stor grad knyttet til produksjons- og forbruksmønsteret i samfunnet. Håndtering av kjemikalier berører de aller fleste, både i dagliglivet og på den enkelte arbeidsplass.

Mange etterspør i disse tider hvordan de i det daglige kan gjøre en bedre innsats for miljøet, og en bedre håndtering av kjemikalier er en del av denne problemstillingen. Selv om vi i Venstre er teknologioptimister, tror vi ikke at vi kommer unna kjemikalier, heller ikke bruk av farlige kjemikalier. Derfor har det mye å si hvordan vi håndterer dette i det daglige arbeidet, i dagliglivet og på den enkelte arbeidsplassen. Venstre vil oppfordre Regjeringen til et tettere samarbeid med EU på dette området, og vi ønsker at Norge skal være en pådriver for å få oversikt over helseskader knyttet til ulike produkter og kjemikalier.

Tidligere erfaringer har vist at undersøkelser gjort i EU ofte er sammenfallende med norske forhold. Tall fra EU kan derfor være interessante for oss, også når det gjelder kjemikaliebruk. Slike tall viser at

• 21 pst. av arbeidstakerne er eksponert for kreftframkallende stoffer

• 22 pst. av arbeidstakerne hevder at de puster inn røyk, damp og støv og andre farlige kjemikalier i mer enn en fjerdedel av arbeidstiden

• 16 pst. behandler eller er i kontakt med farlige kjemikalier i mer enn en fjerdedel av arbeidstiden

Disse tallene sier litt om omfanget av bruken.

Kjemikalier er en nødvendig del av en lang rekke prosesser og forekommer i alle deler av arbeidslivet. Det kan være ferdig innkjøpte stoffer, eller det kan være stoffer som utvikles under arbeidet.

Bilverksteder, mekanisk industri, verkstedindustrien, armert herdeplastindustri og grafisk industri er næringer hvor kjemikaliebruk står sentralt. Disse bransjene omfatter til sammen over 10 000 virksomheter og 110 000 arbeidstakere. I tillegg er det omfattende bruk av kjemikalier i en rekke universitetsmiljøer, i Forsvaret og i landbruket, for å nevne noen områder.

En bedre politikk for håndtering av kjemikalier er også en felles internasjonal utfordring. Her burde Norge hatt en pådriverrolle og en mer offensiv politikk. I stedet opplever vi at norsk satsing på området er fragmentert og for dårlig tilpasset de utfordringene vi står overfor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.