Jan Sahl (KrF) [15:16:18]: Statsråden sa i sin tale i Oslo Militære Samfund den 7. januar i år at forsvarssektoren står overfor store utfordringer, og at vi må foreta noen viktige valg. Det er Kristelig Folkeparti helt enig i.

Regjeringen oppnevnte et forsvarspolitisk utvalg, som i slutten av oktober 2007 leverte NOU 2007:15, Et styrket forsvar. Videre kom Forsvarsstudien 2007 fra forsvarssjefen i november. Det er de to dokumentene som først og fremst legges til grunn for den nye langtidsplanen for 2009-2012, som Regjeringen skal legge fram før påske.

Slik Kristelig Folkeparti leser utredningen fra Forsvarspolitisk utvalg, er den lagt opp som et godt utgangspunkt for å diskutere det overordnede og prinsipielle før man går løs på Forsvarsstudien 2007, som tar for seg detaljerte strukturer i forhold til en økonomisk ramme - litt forenklet sagt.

Kristelig Folkeparti mener det ville vært en styrke for langtidsplanen hvis man hadde hatt prinsipper og overordnede mål på plass før basestruktur, nedleggelser og flyttinger blir en politisk kamp.

Det er verdt å merke seg at behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret ble flyttet forrige gang for å unngå en opphetet debatt i samme år som stortingsvalget foregikk. Det måtte også en gjennomføringsproposisjon til for å klargjøre omstillingen etter langtidsplanens behandling i 2001.

Ved omstillinger må det være Forsvarets behov og hvilket forsvar vi politikere mener Norge trenger, som må være det førende. Omkamper og stadige endringer skaper uro både i organisasjonen og i familiene som blir involvert i dette. Jeg har i løpet av de siste månedene møtt svært mange tillitsvalgte i Forsvaret som uttrykker stor bekymring for de stadig gjentatte omstillingsprosessene.

Videre er det også slik at forsvarsanlegg bygges eller renoveres det ene året, for så, etter få år, å bli fraflyttet og lagt i møllpose. Dette kan man ikke oppfatte som noe annet enn dårlig planlegging og sløsing med skattebetalernes penger; i hvert fall er det slik vi opplever det, ut fra det menigmann forteller oss.

Forutsigbarhet er et nøkkelord, og det er også med i tenkningen bak denne interpellasjonen.

Kristelig Folkeparti har merket seg at det regjeringsoppnevnte Forsvarspolitisk utvalg var klar i sin henstilling til sin oppdragsgiver. I NOU 2007:15, Et styrket forsvar, står det:

«Utvalget mener at den nødvendige forutsigbarhet om Forsvarets rammer bare kan skapes gjennom et bredt politisk forlik på tvers av partigrensene. Utvalget anbefaler regjeringen å legge opp til en prosess i arbeidet med den nye langtidsplanen for Forsvaret (2009-2012), som innebærer kontakt mellom regjeringen og alle partiene på Stortinget underveis i arbeidet.»

Denne anbefalingen har ikke Regjeringen fulgt opp, med de konsekvenser og den uforutsigbarhet som det medfører. Regjeringen har dermed etter Kristelig Folkepartis syn fratatt opposisjonspartiene muligheten til å være med på den overordnede og prinsipielle debatten som Forsvarspolitisk utvalg la grunnlaget for. Blant annet har Kristelig Folkeparti etterlyst hva NATO mener om de omstillinger som er foreslått - uten å ha fått noe annet enn muntlige forsikringer om det.

Videre mener Kristelig Folkeparti at det må være en stor utfordring for Forsvaret at man i nesten hele gjennomføringsfasen av en omstilling har en sterk fokusering også på kommende omstillingsprosesser, noe som også ministeren har gitt uttrykk for.

Eksempelvis ble Forsvarsstudien 2007 lansert allerede i 2005, første år av inneværende langtidsplanperiode. Det er greit at man kan ha to tanker i hodet samtidig, men når man leser med hvilken grundighet Forsvaret går igjennom sikkerhetspolitiske scenarioer og hele bredden av mulige utfordringer og situasjoner, er statsrådens formulering om at vi hvert fjerde år «kaster hele Forsvaret opp i luften og setter sammen bitene på nytt», meget treffende.

Å jobbe parallelt både med omstilling og med en omfattende forsvarsstudie med mål og behov for framtiden kan skape usikkerhet om hvilke målsettinger som gjelder og skal nås. I en sektor under stor omstilling er det svært viktig at ledelsen styrer i felles retning.

Kristelig Folkeparti har merket seg at Forsvarspolitisk utvalg var overrasket over hvor mange av Forsvarets ledere som i stor grad uttrykte forskjellige meninger om både veivalg, tempo og metoder i en vedtatt omstillingsplan. Det kan tyde på at organisasjonens evne til å gjennomføre omstillingen blir påvirket, og det bidrar til utydelighet internt i Forsvaret om mål og retning. Det kan i tillegg være med på å svekke organisasjonens eksterne renommé, noe Kristelig Folkeparti opplever som alvorlig.

Det har vært helt nødvendig med forsvarsstudier og en omfattende omstilling av Forsvaret. At omstillingsmålene har blitt endret fra én planperiode til den neste, skyldes at det har vært ubalanse mellom de politiske ambisjoner, økonomiske forutsetninger og faktiske økonomiske tildelinger.

Forsvaret står imidlertid nå ved en korsvei. Kristelig Folkeparti mener at Forsvarsstudien 2007 viser at Forsvaret er på et minimumsnivå. Gjøres det ikke kloke grep nå, vil norske myndigheter få stadig mindre handlefrihet til å møte et bredt spekter av utfordringer med nasjonale militære enheter.

En vedvarende nedbygging av Forsvaret er ikke forenlig med det grunnleggende og tidløse ansvaret for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, og for å beskytte og fremme nasjonale verdier og interesser.

Norge trenger et moderne, effektivt og troverdig forsvar. Det kan bare opprettholdes gjennom en kontinuerlig utvikling. Samtidig må man bruke både menneskelige og økonomiske ressurser på en hensiktsmessig måte. Derfor vil Kristelig Folkeparti gjerne være med på å finne løsninger som ivaretar intensjonen bak dagens forsvarsstudie og planperioder.

Kristelig Folkeparti ser for seg en mulig endring der Forsvarets ledelse i større grad, og i tråd med det som jeg tror også ministeren var inne på, bør ha mulighet til kontinuerlig strategisk planlegging og omstilling.

Forsvarets omstilling fra 2002 og fram til i dag har vært nødvendig for å skape bedre samsvar mellom Forsvarets oppgaver og struktur og sikrer bedre balanse mellom ressursbehov og ressurstilførsel. Kristelig Folkeparti ser det som et godt grunnlag for å utvikle Forsvaret videre for perioden 2009-2012, og videre fram mot 2020.

Risikobildet og sikkerhetsutfordringene er omskiftelige, derfor må Forsvaret være innrettet slik at det kan håndtere endringer i omgivelsene. Dette betyr at oppgaver, ambisjonsnivå, struktur, utdanning og trening kontinuerlig må justeres. Men samtidig må det være politisk styring ved enkelte veiskiller. Her ligger i grunnen utgangspunktet for spørsmålet.

Jeg konkluderer med følgende spørsmålsstilling: Mener statsråden at intensjonen fra Forsvarspolitisk utvalg om et bredt politisk forlik med kontakt mellom Regjeringen og alle partiene på Stortinget underveis i arbeidet er fulgt opp? Og videre: Hvordan tenker statsråden å ivareta den politiske kontrollen og styringen med Forsvaret hvis en går vekk fra modellen med fireårssykluser på langtidsplanen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:25:45]: Regjeringen skal snart legge frem en langtidsplan for Stortinget der også de problemstillingene som ble tatt opp av representanten Sahl i denne interpellasjonen, vil bli berørt. Jeg er uansett glad for at saken blir tatt opp i dag, slik at vi kan få en diskusjon om dette viktige temaet. Når det gjelder spørsmålet om hvordan man skal komme frem til et bredt politisk forlik, vil jeg igjen understreke at det er viktig at vi fra Regjeringens side gjør ferdig saken, før den kan sendes til Stortinget.

Etter den kalde krigen har forsvarssektorens rammebetingelser i betydelig grad endret karakter. Et mer usikkert og sammensatt trusselbilde med stor dynamikk preger Norges sikkerhetspolitiske omgivelser, både globalt og i våre egne nærområder. Behov for endring oppstår raskere og mer kontinuerlig. Den strategiske forsvarsplanleggingen kan derfor ikke utelukkende basere seg på en fremskrivning av dagens situasjon. Den må også skape et robust utgangspunkt for endring og tilpasning til det uforutsette, både på kort og lengre sikt.

Dette stiller økte krav til den strategiske langtidsplanleggingen i forsvarssektoren. Denne må kunne ta opp i seg endringer kontinuerlig og håndtere disse i et tilstrekkelig langsiktig og helhetlig perspektiv. I dag opplever vi at rammene og forutsetningene for forsvarssektorens virksomhet endrer seg såpass raskt at valg og prioriteringer som gjøres på enkelte områder, må justeres etter kun kort tid.

Videre er det en utfordring at vi tidlig i hver nye planperiode må starte opp igjen arbeidet med omfattende og gjennomgripende reformer der store deler av forsvarssektoren «kastes opp i luften». Dette bidrar både til å svekke langsiktigheten i politiske vedtak som nettopp er fattet, og til å fjerne fokuseringen fra gjennomføringen av vedtatte planer. Det skaper også unødig usikkerhet og utrygghet i organisasjonen, hos den enkelte ansatte samt i de lokalsamfunn som er berørt av Forsvarets virksomhet, noe jeg også oppfattet at interpellanten er enig i. I kommuner og regioner hvor Forsvaret er en sentral aktør, skaper dette en stadig tilbakevendende usikkerhet, med konsekvenser for både arbeidsplasser, næringsutvikling, boligpriser og andre forhold.

Disse utfordringene må møtes ved å finne en god og riktig balanse mellom behovet for stabilitet og bærekraft på lang sikt og nødvendig evne til tilpasning på kortere sikt. Dette er utfordrende. Det innebærer på den ene siden at utviklingen av forsvarssektoren må ta utgangspunkt i konkretiserte og langsiktige mål som ligger fast over tid. Både planleggings- og gjennomføringsarbeidet må ha en tilstrekkelig tidshorisont. Sentrale målsettinger og prioriteringer kan ikke endres kontinuerlig. Dette vil føre til tap av styringskraft og til en ad hoc-preget utvikling der helhetlige prioriteringer erstattes av kortsiktige, skiftende og tilfeldige hensyn.

Samtidig må langtidsplanleggingen innrettes slik at den i større grad enn i dag kan respondere på endringer, og slik at kursen kan justeres ved behov. Målsettingen må være å skape et mest mulig robust grunnlag for en langsiktig utvikling av Forsvaret, der nødvendige endringer kan håndteres innenfor rammen av fastlagte overordnede mål og prioriteringer.

Regjeringen legger derfor opp til at den fremtidige utviklingen av forsvarssektoren bør skje gjennom et mer kontinuerlig strategisk og langsiktig utviklingsarbeid innenfor rammen av det integrerte departementet. Dette skal være en naturlig, tydelig og mer permanent aktivitet i den strategiske ledelsen av forsvarssektoren, og i mindre grad fremstå som ekstraordinære og altomfattende skippertak. Dette skal bidra til å

• sikre økt forutsigbarhet og mindre utrygghet for Forsvaret, for dets ansatte og samarbeidspartnere

• skape et bedre samsvar mellom planlegging og gjennomføring

• sikre at kortsiktige prioriteringer gjøres i et langsiktig perspektiv og i en helhet

• etablere et mer robust plangrunnlag og en bedre dokumentert sporbarhet i planarbeidet

• styrke det langsiktige perspektivet i alle deler av virksomheten

En slik tilnærming følger opp sentrale forutsetninger som ble lagt til grunn da dagens integrerte strategiske ledelse i forsvarssektoren ble etablert. Dette dreier seg om å styrke evnen til strategisk langtidsplanlegging, gjennomføring og styring i forsvarssektoren. I en slik sammenheng er det helt nødvendig med tette og integrerte prosesser mellom politiske og fagmilitære beslutningstakere. Forsvarssjefen skal fortsatt fremme uavhengige fagmilitære råd og militærfaglige utredninger, slik det er nedfelt i hans instruks. Samtidig må det legges stor vekt på at de fagmilitære råd løpende inngår som en integrert del av den helhetlige planprosessen frem til en beslutning skal treffes. Disse skal fortsatt være synlige og identifiserbare.

En mer kontinuerlig tilnærming til langtidsplanleggingen vil heller ikke endre forholdet til Stortinget. Stortinget vil fortsatt få seg forelagt og ta stilling til de overordnede og langsiktige mål for forsvarssektorens innretting og virksomhet. Politisk vedtatte langtidsplaner må fortsatt være et sentralt fundament for utviklingen av forsvarssektoren. Tilnærmingen åpner imidlertid for en økt fleksibilitet, der omfang, innretting og hyppighet av de plan- og beslutningsdokumenter som presenteres for Stortinget, i større grad kan tilpasses behovet for endring.

En grunnleggende omstilling fra et tradisjonelt invasjonsforsvar til et moderne innsatsforsvar er langt på vei gjennomført. Dette betyr ikke at moderniseringen av Forsvaret er sluttført, men at det bør tilstrebes å bringe utviklingen av Forsvaret over i et mer stabilt og forutsigbart spor.

Målsettingen er å skape en situasjon der utviklingen i større grad skjer gjennom gradvise justeringer innenfor rammen av langsiktige målsettinger, fremfor gjennom hyppige og altomfattende reformer.

En mer kontinuerlig tilnærming til langtidsplanleggingen vil styrke forsvarssektorens evne til å møte nye krav og utfordringer. Samtidig forutsetter dette at det etableres et mest mulig stabilt og bærekraftig fundament for forsvarssektorens virksomhet, der det tilstrebes en langsiktig balanse mellom ambisjonsnivå, struktur og ressurstilgang. Det er derfor en sentral målsetting for Regjeringen å skape et slikt fundament gjennom den langtidsproposisjonen som Regjeringen nå er i ferd med å sluttføre.

Jan Sahl (KrF) [15:33:20]: Jeg takker statsråden for den orienteringen og det svaret som er gitt så langt. Jeg vil fra Kristelig Folkepartis side gi uttrykk for at store deler av det som statsråden konsentrerte seg om, lyder som god musikk i våre ører.

Vi skal forsøke å komme over på et annet spor når det gjelder Forsvaret, der vi for det første skal ende opp med et realistisk forhold mellom økonomien og den strukturen man ser for seg. Det kan ha en noe mer langsiktig virkning enn det har hatt i hvert fall i løpet av de to siste rulleringene, med de konsekvenser dette har hatt ikke minst for familiesituasjonen for de ansatte i Forsvaret som føler at de har blitt revet opp gang etter gang, og for det tapet vi har hatt over tid med hensyn til gode ressurser i Forsvaret. Så vi ser med stor spenning fram til den langtidsmeldingen som skal legges fram. Vi vil lese den med et skarpt blikk for å se om vi nå kan finne fram til et forlik om en framtidig ordning, slik at vi unngår å rykke opp Forsvaret hvert fjerde år, og om det kan bygges opp gode og sterke relasjoner mellom dem som sitter med forsvarsansvar, og politikerne på regjeringsnivå, slik at vi i framtiden kan få slike meldinger kun når det er et stort behov for å gjøre noe.

Så til den første biten som jeg for så vidt ikke var klar over at ministeren ikke ville gi noe klart svar på nå. Det gikk kanskje ikke så godt fram av interpellasjonen at det var en del av det vi ville spørre om. Kristelig Folkeparti er skuffet over at ikke intensjonen fra Forsvarspolitisk utvalg er fulgt opp, slik at opposisjonspartiene har fått mulighet til å komme i samtale med Regjeringen - og jeg understreker at det er en flertallsregjering - om hvordan Forsvaret skal organiseres framover. Vi ser det i stor grad slik. Jeg vil gjerne høre ministerens syn på det.

Her er det tre partier i regjering som har ulike syn, og som skal jobbe seg sammen. Jeg kan ikke se for meg at det er store åpninger for at opposisjonen i Stortinget i det hele tatt kommer med i en inngripen i et skjørt framforhandlet opplegg. Jeg tror heller ikke det vil bli tilfellet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:36:47]: La meg først si at jeg synes det er gledelig å høre at Kristelig Folkeparti i hvert fall vil gå inn i dialog når det gjelder langtidsplanen for Forsvaret. Det er klart at Forsvaret ikke er tjent med at det ikke er bred enighet om de planene som foreligger. Det har nettopp vært en styrke at man i Stortinget, gjennom det som har vært vedtatt tidligere, har hatt brede forlik og har sett det som et stort ansvar for alle partier.

Det å få en sammenheng mellom økonomi og struktur, er krevende. Det har helt sikkert vært en ambisjon for alle regjeringer, men like fullt ser vi at det også er krevende i inneværende langtidsplanperiode.

Når det gjelder det som Sahl sier om at familier og ansatte blir usikre når man hvert fjerde år setter i gang en forsvarsstudie og stiller spørsmål ved absolutt alt, kan man vise til et eksempel, f.eks. Andøya, hvor man ved hver eneste forsvarsstudie er engstelig for at en skal legge ned der. I denne planen er ikke egentlig Andøya nevnt. Det skaper en stor usikkerhet at man hele tiden lever fire år fram i tid, og det er ingen god situasjon. Det betyr ikke at strukturen nødvendigvis for all fremtid skal være fastlagt. Man skal ha litt større og litt klarere mål, litt mer langsiktige mål, men samtidig trekke de endringsprosessene som vil være nødvendige, litt mer nærmere i tid. Det er den store utfordringen, og jeg oppfatter egentlig at interpellanten er veldig enig i det som i hvert fall jeg har tatt til orde for. Vi vil også ta opp og drøfte dette i langtidsplanen, slik at det blir mulig å komme tilbake til det.

Når det gjelder Forsvarspolitisk utvalg og ønsket om et bredt kompromiss, opplever jeg ikke at det er noen motsetning i det. Men det er faktisk slik at når en statsråd skal legge frem en sak, må en altså få anledning til å legge frem denne saken i regjering og deretter for Stortinget. Det betyr ikke at ikke vi gjerne inngår i en dialog, men vi må gjøre ferdig arbeidet først. Da vil også alt av dokumentasjon og underlagsmateriale for det som vi legger frem, selvfølgelig være tilgjengelig for alle på Stortinget.

Signe Øye (A) [15:40:03]: Jeg vil takke interpellanten Sahl og statsråden for deres innlegg, som tar opp en meget viktig problemstilling. Dette handler jo i bunn og grunn om hvordan vi skal få til et mest mulig stabilt og bærekraftig fundament for Forsvaret på langsiktig basis og ikke ha stadige endringer i investeringer, som da ofte blir kortsiktige. Etter min mening har vi betydelige utfordringer når det gjelder Forsvaret, i årene som kommer, hvis vi ikke klarer å få samsvar mellom Forsvarets struktur, oppgaver og de finansielle rammene.

Som denne sal burde være vel kjent med, er problemet at det hele tiden har vært et gap mellom de opprinnelige forutsetningene i langtidsplanene og de faktiske, vedtatte årlige budsjettene, uavhengig av hvem som har sittet i regjering.

Etter min mening er det dette som er årsaken til at man i hver ny planperiode må starte på nytt ut fra erfarte budsjetter, og dermed kaste hele Forsvaret opp i luften og sette sammen bitene på nytt hvert fjerde år.

Dessverre bidrar dette til både å svekke langsiktigheten i de politiske vedtak som er fattet, og til å fjerne fokus fra gjennomføringen av vedtatte planer. I tillegg skaper det unødig usikkerhet og utrygghet internt i Forsvaret, hos den enkelte ansatte, samt i de lokalsamfunn som er berørt av Forsvarets virksomhet, usikkerhet med hensyn til å investere i bolig, der verdien plutselig kan bli liten om Forsvaret legger ned, usikkerhet med hensyn til å flytte familien med seg, og usikkerhet for kommunen med hensyn til investeringer i barnehager, skoler, osv.

Jeg mener at slik kan vi ikke holde på lenger. Jeg vil i den anledning vise til at det i forsvarssjefens siste studie, FS07, er foreslått relativt drastiske tiltak for å kunne balansere forsvarsstrukturen innenfor en stabil videreføring av dagens bevilgningsnivå, nettopp på bakgrunn av dette. Det er gjort ved en omfattende reduksjon av antall baser og et vesentlig lavere ambisjonsnivå for den operative strukturen.

Forsvarspolitisk utvalg har på sin side pekt på at Forsvaret i dag står ved en korsvei, og at vedvarende nedbygging av Forsvaret ikke er forenlig med det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet samt beskytte og fremme nasjonale verdier og interesser. Forsvarspolitisk utvalg konkluderer derfor med at Forsvaret må styrkes både i og etter kommende fireårsperiode. Et økonomisk løft på minimum 1 milliard kr er foreslått fra utvalget bare for å ivareta Hærens evne til å bidra med tilstrekkelig personell, både nasjonalt og i operasjoner i utlandet i regi av FN og NATO.

Av den grunn vil jeg understreke behovet for et langsiktig og forutsigbart økonomisk løft for Forsvaret dersom Norge fortsatt skal kunne ha handlefrihet til å møte et bredt spekter av utfordringer med nasjonale militære enheter, både hjemme og ute.

Jeg håper derfor også, som Forsvarspolitisk utvalg, at vi i år kan få til et bredt politisk forlik der vi sørger for langsiktighet og forutsigbarhet for et robust og sterkt forsvar, og ikke minst at vi for framtiden unngår å kaste hele Forsvaret opp i luften og sette bitene sammen på nytt hvert fjerde år. Jeg er derfor glad for at statsråden i sitt svar til interpellanten Sahl understreket at Regjeringen er opptatt av å skape et mest mulig stabilt og bærekraftig fundament for Forsvaret på langsiktig basis.

Hvordan representanten Sahl tenker seg at opposisjonen skal inn i arbeidet før Regjeringen har konkludert, det skjønner ikke jeg. Det har aldri skjedd før heller. Også da Kristelig Folkeparti satt i en trepartiregjering, både under Bondevik I-regjeringen og under Bondevik II-regjeringen, var det samme framgangsmåte som det er nå, når det gjaldt å legge fram langtidsplaner. Men det er fullt mulig for Kristelig Folkeparti å være med og påvirke den neste langtidsplanen i et bredt forlik under behandlingen av saken her i Stortinget, slik tilfellet har vært i flere andre store saker i det siste.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:45:21]: Representanten Sahl har reist en interessant interpellasjon her i dag. Spørsmålet er om den ikke skulle ha vært reist tidligere, gjerne for flere år siden. Forsvaret har i forholdsvis mange år vært preget av omstillinger, som igjen har gitt en viss frustrasjon og mangel på forutsigbarhet. Dette har ikke bare skjedd under sosialistisk styre, men også under borgerlig styre.

Det er ikke lenge siden Forsvaret ble redusert med ca. 5 000 personer - man reduserte antall militærleire og antall kvadratmeter bebygd flate samt budsjettene. Dette skaper og skapte stor frustrasjon.

Forsvaret gav også store avgangspakker til dem som sluttet frivillig, og mistet dermed mange svært dyktige medarbeidere som Forsvaret egentlig trenger i den vanskelige tiden Forsvaret befinner seg i.

Det blir heller ikke noe bedre av at det som Forsvaret under én regjering bestiller, blir omgjort av en ny regjering - og mange kroner og planer er helt eller delvis bortkastet. Det siste eksempelet på dette - hvis det blir slik som forsvarssjefen ønsker - er våre nye MTB-er, med en prislapp på nærmere 12 milliarder kr. Disse ble bestilt, og nesten alle er ferdigbygd. Men, og her er det et stort men, driftsutgiftene på ca. 200 mill. kr i året finnes foreløpig ikke i noen budsjetter. Slik er det også med andre investeringer som Forsvaret har foretatt, uten at jeg vil nevne flere her og nå.

Den neste investeringen av stor økonomisk betydning i mange år framover er kjøp av nye kampfly. Spørsmålet er fra hvem, hvor mange, med hvilket utstyr, trening etc. I tillegg kommer andre momenter som gjenkjøpsavtaler og avtaler som kan påvirke Norges forhold til andre land, til organisasjoner, til våre allierte og ikke minst til våre ikke-allierte.

Det er altså mange ting som påvirker Forsvaret, Forsvarets væremåte og Forsvarets handlefrihet. Dette jeg nå har nevnt - selv om det kun er en liten del - skaper store utfordringer for Forsvaret og, som sagt, en del frustrasjon.

Forsvarskomiteen var i Danmark for en stund siden. Der ble vi fortalt at det var bred politisk enighet om hvor mye penger man skulle bruke i en fireårsperiode. Hvis jeg husker riktig, var det også enighet om planene. Dette var alle svært fornøyd med, og Forsvaret fikk ro og forutsigbarhet. Nettopp dette med forutsigbarhet er viktig. Det skaper arbeidsro, og man får gjort det man skal gjøre.

Norge trenger et godt forsvar. Norge trenger et forsvar som kan være både i lufta, på bakken, på vannet og under vannet for å ivareta våre interesser. Til dette trenger Norge et forsvarsbudsjett som står i forhold til det vi politikere mener Forsvaret skal gjøre. For å få forutsigbarhet må vi ha planer og økonomiske midler som er like i flere år, gjerne som f.eks. i Danmark, i en fireårsperiode. Da vil vi få et forsvar i utvikling.

Avslutningsvis vil jeg nevne de utfordringer vi har i framtiden med vårt engasjement ute i verden, f.eks. i Afghanistan. Vi må nok regne med å være der i mange år framover. Dette er en stor del av vårt forsvar. Disse oppdragene krever også forutsigbarhet med hensyn til bl.a. det personell som skal tjenestegjøre der.

Per Ove Width (FrP) [15:49:29]: Dette har vært en interessant og betimelig debatt. Jeg vil gjerne takke interpellanten for at han har brakt dette på bane, slik at vi kunne få lagt fram noen synspunkter og momenter her i salen.

Jeg synes det er spennende tanker, spesielt fra statsråden, i og med at hun signaliserer kanskje en annen måte å fremtidsrette Forsvaret på. Det er helt betimelig, egentlig, og mange av oss har jo tenkt på dette. Jeg regner med at statsråden kommer tilbake til Stortinget med mer konkrete planer rundt dette på et senere tidspunkt.

Problemet er at vi nå avslutter en langtidsproposisjonsperiode, for å kalle det det, og straks skal inn i en ny, dvs. at vi i hvert fall teoretisk driver og avslutter iverksettelsen av denne langtidsproposisjonen. Så skal vi straks over i en ny langtidsproposisjon, og så skal vi begynne å iverksette den. Dette blir på en måte litt utydelig og sikkert veldig vanskelig for Forsvaret og Forsvarets personell å forholde seg til.

Det skaper usikkerhet, som det har vært sagt her, og det preger naturligvis Forsvaret i voldsom grad. Det vet vi. Vi hører stadig at de er usikre, de vet ikke hvor veien går. Dessverre slutter mange av de menneskene som vi gjerne vil beholde - de slutter på grunn av usikkerhet og på grunn av det som har vært nevnt; man etablerer familier, kjøper seg hus og slike ting. Usikkerheten er så stor fordi perspektivet er så kort.

Til slutt vil jeg bare - i likhet med representanten Sahl - uttrykke skuffelse over at opposisjonen ikke i større grad har fått lov til å være med, i hvert fall i sluttfasen, og gi uttrykk for hva vi mener om den kommende proposisjonen. Jeg forstår godt at statsråden har behov for å gjøre det hun gjør, og skal avslutte dette. Men på den annen side tror jeg at for å få til et forlik hadde det vært en fordel at opposisjonen fikk lov til å være med og gi synspunkter og på den måten gi Regjeringen noen tanker om at vi ved å gjøre litt om på ting kanskje kunne få til et forlik. Problemet er at vi nå får servert noe, det blir rett og slett lagt på bordet. Vi føler på en måte, i dag i hvert fall, at dette blir et «take it or leave it», og det er ikke noen god situasjon.

Helt til slutt: Representanten Øye var inne på at samme fremgangsmåte er brukt før, så det var liksom ikke noe bedre, det. Jeg synes ikke det er noen god sammenlikning, for om noe er gjort dårlig før, behøver vi ikke fortsette å gjøre det. Jeg synes godt Regjeringen kunne tatt dette signalet, som den har fått mange ganger, særlig i det siste. En samlet opposisjon er veldig skuffet over at vi, som sagt, ikke får lov til å være med og si lite grann i denne fasen, slik at vi lettere kunne få til et forlik i ettertid.

Jan Sahl (KrF) [15:53:18]: Jeg vil takke både ministeren og de andre representantene som har deltatt i debatten.

Kristelig Folkepartis intensjon med dette var å få luftet noen synspunkter på hvordan vi skal planlegge for Forsvaret i framtiden. Det synes jeg vi har fått gode svar på, og det har vært et samstemt ønske blant dem som har hatt ordet her, om at man, når man skal se framover for Forsvaret, legger planer som skal vare lenger enn fire år. Så blir det spennende å se hva som ligger av tanker om det når langtidsplanen legges fram.

Samtidig er det fra opposisjonspartienes side, fra både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, uttrykt skuffelse over det dilemmaet som vi tror kommer til å oppstå når planen er lagt fram. Vi ser at Senterpartiet har vært ute i veldig god tid og statuert sine standpunkt. SV har også vært ute og sagt litt om hva de mener skal prioriteres. Arbeiderpartiet har ikke gjort det. Det tyder på at det kan bli en rivende debatt innad i Regjeringen om hvordan dette skal se ut. Og som jeg understreket i stad, er det mulig at det går, men fra Kristelig Folkepartis side har vi ingen tro på at det kan settes i spill igjen når det kommer i stortingssalen.

Så til det som Signe Øye var inne på, at dette har vært en tradisjon. Nei, det har ikke vært en tradisjon, for mindretallsregjeringer må ta underhåndskontakt for å ha en viss sikkerhet for å få gjennomslag. I forrige runde ble det tatt underhåndskontakt med partiene på Stortinget før man la fram meldingen. Den store forskjellen er at det nå overhodet ikke er tatt kontakt med opposisjonen om det som skal legges fram. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi understreke at det er i tråd med en del av det vi har opplevd over tid, at med en flertallsregjering blir Stortinget mindre interessant for debatter, fordi man i stor grad må godta det som et flertall har forhandlet seg fram til og kompromisset. Det kan man skjønne, men man kunne i større grad ha åpnet for en dialog med opposisjonen på forhånd.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:56:34]: Jeg tror jeg må minne litt om hvordan prosessen med denne langtidsplanen har vært.

Det er riktig som det er sagt, at vi baserer oss på en forsvarsstudie som er kjent for alle, som kom i månedsskiftet oktober/november, og som det er fritt for alle å lese og sette seg inn i. Vi baserer oss også i stor grad på et forsvarspolitisk utvalg som Regjeringen har nedsatt, og som har representanter fra alle partiene på Stortinget, som jeg også vil tro har hatt god dialog med sine representanter på Stortinget. I tillegg har vi opprettet et eget nettsted, forsvarsdialog.no, der vi har fått inn synspunkter fra organisasjoner, enkeltpersoner og kommuner, som også har dannet grunnlag for dette. Vi har hatt fellesmøter med alle ordførerne som har vært berørt av de planene som er nevnt i forsvarsstudien. Og hvis ordførere eller lokalpolitikere har bedt om et møte med meg, har jeg aldri sagt nei. Jeg har tatt et møte med hver eneste en, uavhengig av hvilken partifarge de måtte ha, og uavhengig av hvilke synspunkter de måtte melde. Det synes jeg har vært viktig, fordi jeg vet at dette berører veldig mange mennesker. Det berører mange enkeltmennesker, og det berører veldig mange lokalsamfunn.

Når jeg da virkelig har lagt meg i selen for å ha en bred prosess, blir det litt underlig å få denne kritikken, at man skulle tatt kontakt med opposisjonen før saken var ferdigbehandlet fra statsrådens og Regjeringens side. Det ville vært å gjøre noe helt nytt. Og med all respekt vil jeg egentlig be om forståelse for at vi har tatt oss tid til nødvendig saksbehandling i en svært komplisert og svært omfattende sak.

Så har jeg lyst til å ta opp et punkt til, for jeg er veldig enig i noe av det som Width sa når det gjelder arbeidet med ny forsvarsstudie. Vi har den siste perioden jobbet med en ny forsvarsstudie samtidig som vi har jobbet med å iverksette den gamle, noe som kan føre til feil fokus i forhold til gjennomføringen av den gamle og etableringen av den nye.

Til slutt et svar til representanten Bredvold - bare for å understreke: Det er ikke slik at jeg har tatt opp dette for å unngå fokus på omstilling, for det har vært helt nødvendig i Forsvaret. Jeg vil påstå at selv om Forsvaret er mye mindre enn for noen år siden, har vi i dag et mye bedre forsvar enn det vi hadde for noen år siden. Så hele fokuseringen her må gå på at man holder fast ved langsiktige målsettinger samtidig som man har evnen til å justere når det er nødvendig, og kontinuerlig fokusere på utvikling av Forsvaret.

Presidenten: Sak nr. 7 er dermed ferdigbehandlet.

Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er omme. Presidenten foreslår at møtet forlenges, slik at vi kan få tatt avstemningen nå. - Det anses vedtatt.