Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:34:11]: (ordfører for saken): Forslagsstillerne har fremmet forslag om tiltak for å sikre raskere helsehjelp og redusere sykefraværet.

I dag er det mer enn 300 000 mennesker som er mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad i Norge, og i den siste 10-årsperioden har det vært en sterk økning.

Myndighetene har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å øke behandlingskapasiteten for å redusere langtidssykefraværet. Det er en viktig forutsetning for å få mennesker friske og tilbake til arbeid at avsatte midler brukes riktig, at nødvendige tiltak settes inn raskt, og ikke minst at tilgjengelige helsetjenester benyttes.

Som forslagsstillerne fra Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet, understreker, er det nettopp her skoen trykker. Samtidig som pasienter venter på hjelp, har privatpraktiserende spesialister og institusjoner ledig kapasitet som ikke blir benyttet. Dersom pasienten ønsker å få et offentlig finansiert behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, må det foreligge en avtale mellom det regionale helseforetaket og spesialist i institusjon. Skal privatpraktiserende, som f.eks. fysioterapeuter eller jordmødre, tilby helsetjenester som godtgjøres helt eller delvis av kommunen og folketrygden, må det også her foreligge avtaler.

Fremskrittspartiet og Høyre mener dagens krav til slike avtaler bør avvikles for å sikre at pasientene kan få bedre tilgang til nødvendige helsetjenester. Det understrekes at offentlige midler skal brukes til å dekke nødvendige helsetjenester i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften.

Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at dagens system ikke gir informasjon om ledig kapasitet hos privatpraktiserende helsevirksomheter, slik at pasientene lettere kan orientere seg om aktuelle behandlingsmuligheter.

I korte trekk kan det nevnes at regjeringspartiene i all hovedsak er enige om at dagens system er rimelig fortreffelig og virker bra.

Gunn Olsen (A) [13:36:47]: Representanten Fredriksens konklusjon om hva vi måtte mene i den saken, var meget forenkla, etter min oppfatning.

Vi er godt kjent med at det hver dag er 120 000 mennesker i Norge som er sykmeldte. Det er et alvorlig problem, selvsagt mest for dem det gjelder, men det er også en utfordring for samfunnet. Sånn sett skulle det bare mangle at ikke hele komiteen deler forslagsstillernes bekymring for de sykmeldte og for det antall som har blitt uføretrygda de siste åra.

Ethvert tiltak som kan få flere i jobb, helt eller delvis, er en stor seier for folks livskvalitet. Det er ganske klart at målretta tiltak er den eneste farbare vei.

Regjeringa har virkelig hatt fokus på å få sykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb. I 2007 var det faktisk 10 000 sykmeldte arbeidstakere som fikk et behandlingstilbud gjennom ordninga «Raskere tilbake». I desember samme år økte tallet på henvisninger med 2 500 mennesker. De fleste ble henvist til spesialisthelsetjenesten, og en del ble henvist til arbeidsretta rehabilitering, slik det framgår av våre merknader i innstillinga.

Vi synes det er bra at behandlingstilbudet «Raskere tilbake» vil bli trappet opp i 2008, som ett av virkemidlene for å redusere sykefraværet. I 2007 ble det bevilget 604 mill. kr, og for 2008 blir det bevilget 742 mill. kr. Det er mange penger. Men poenget er ikke å skryte av hvor mye penger vi bruker, det viktigste er at vi kan glede oss over at disse pengene faktisk gir gode resultater for en rekke mennesker, og det gjør de.

Det har blitt uttrykt at «Raskere tilbake» har vært for lite kjent blant arbeidstakerne. Derfor er det et viktig arbeid som nå blir gjort av Sosial- og helsedirektoratet og av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Vi har tro på at det vil forsterke de gode resultatene.

Den største gruppa innenfor sykmeldte arbeidstakere er svært plaget av muskel- og skjelettlidelser. De har vondt i nakke, skuldre, rygg og knær. Svært mange av disse er kvinner. Vi mener at det bør satses spesielt innenfor spesialisthelsetjenesten for denne gruppa pasienter.

Sammen med resten av komiteen er vi opptatt av at de redskapene som er i NAV-systemet til habilitering og rehabilitering, må utvikles videre. Da tror vi det kan bli enda bedre og enda mer målretta.

Det er selvfølgelig bekymringsfullt at ventetida blir for lang for mennesker med muskel- og skjelettlidelser, og for de menneskene som har psykiske problemer. Å få redusert ventetida vil gi resultater både når det gjelder sykefraværet og antall uføretrygda.

Vi har tro på at man kan spille på lag for å oppnå effekt for flest mulig. Derfor har vi sammen med flertallet ment at det er viktig å satse på habilitering og rehabilitering både i kommunehelsetjenesten og i helseforetaka, og dette uavhengig av gruppe.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Når det gjelder forsøksordninga som gjelder psykologers sykmeldingsrett, er det sånn at den er til vurdering, ikke i Helsedepartementet, men i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:40:44]: I dag står mer enn en fjerdedel av nordmenn i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. I 1997 hadde antallet uføretrygdede økt kraftig, og det er nå om lag 320 000 mennesker som mottar denne ytelsen. Bak hvert eneste av disse tallene er det et menneske - en skjebne - som opplever at arbeidslivet ikke lenger har plass for ham eller henne. Det er en tragedie for dem som opplever å bli støtt ut av arbeidslivet, å miste kontakten med arbeidskollegaer og en viktig mulighet for utvikling og selvrealisering. I tillegg til den menneskelige dimensjonen ved dette representerer den høye andelen trygdede i Norge en av hovedutfordringene for landet framover. Dersom utviklingen fortsetter, vil vi ikke ha et bærekraftig velferdssamfunn. Dette vil særlig ramme de aller dårligst stilte, som er helt avhengige av offentlige støtteordninger.

Intensjonen med forslaget fra Høyre er å bidra med kraftfulle tiltak for å gi flere en mulighet til å være i arbeid framfor å motta trygd. Det er et faktum at jo lenger man er sykmeldt, jo mindre er sjansen for at man kommer tilbake til arbeidslivet. I 2006 forsvant mer enn 100 000 årsverk på grunn av sykefravær. Dette er sårt tiltrengt arbeidskraft.

Til tross for at aktiviteten i sykehusene har økt betydelig etter helsereformen opplever fremdeles mange pasienter at det er for lang ventetid for behandling. Tall fra Norsk pasientregister 28. februar i år viser at ventetiden for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten både i psykisk helsevern for voksne og i somatikken øker.

Høyre mener det er helt avgjørende at de som er sykmeldte og trenger behandling, får raskere helsehjelp enn i dag. Det er meningsløst at mennesker mottar trygdeytelser i påvente av behandling når private aktører har ledig kapasitet til å behandle dem. En av hovedårsakene til at så mange får uføretrygd, er at de lider av muskel- og skjelettplager. Dette rammer spesielt kvinner. Kvinnehelse skal visstnok være ett av satsingsområdene for Regjeringen, men hva er da årsaken til at f.eks. Jeløy Kurbad, som driver faglig anerkjent behandling av disse kvinnene, må kutte ned på sine tilbud? Den eneste årsaken jeg kan se til at private ikke slipper til i større grad, er at Regjeringen har en ideologisk motstand mot private aktører.

Psykiske lidelser fører alene til at ca. 19 000 årsverk forsvinner i sykefravær, ifølge tall fra Stortingets utredningsseksjon. Hvorfor skal ikke disse menneskene få rask helsehjelp av privatpraktiserende spesialister som har ledig kapasitet? Allerede i november 2006 stilte jeg Brustad dette spørsmålet, og hun svarte da at hun ikke hadde kartlagt omfanget av ledig kapasitet i denne sektoren. I et brev til komiteen om den aktuelle saken svarer Brustad at hun ennå ikke vet om flere kunne fått hjelp hos private. Og mens Brustad rir sine ideologiske kjepphester, øker ventetiden for mennesker med psykiske lidelser - det viser de siste tallene - bortsett fra for dem som har god økonomi, og som kan kjøpe dyre helsetjenester privat. Det paradoksale med en sosialistisk helsepolitikk er at den skaper en klassedelt helsetjeneste.

I forslaget går Høyre inn for å opprette en informasjonstjeneste som gir en oversikt over ledig kapasitet i private helsetjenester. Målet er å kartlegge hvor pasienter som venter på behandling, kan få raskere helsehjelp. Videre går vi inn for tiltak som sikrer at også de private aktørene kan bidra til behandling av de pasientene som trenger det mest, og at det er et koordinert system for inntak til slike virksomheter. Departementet har bedt de regionale helseforetakene om å iverksette sistnevnte tiltak, og vi ber statsråden sikre at dette kommer raskt på plass. Dagens krav om avtaler med kommuner eller helseforetak er en av årsakene til at private har ledig kapasitet, mens pasienter venter på behandling fra det offentlige. Fra Høyres side vil vi understreke at offentlige midler skal brukes til å dekke nødvendige helsetjenester i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Det er nødvendig å etablere ordninger som sikrer at det er pasientens reelle behov for nødvendige helsetjenester som er avgjørende for den behandlingen som tilbys. Tilbudet av offentlig finansierte helsetjenester må ikke baseres på kommersielle eller økonomiske motiv for den som tilbyr helsetjenesten, verken hos private eller offentlige helseaktører. Det er også nødvendig å sikre kvalitetskontroll og tilsyn.

For øvrig deler vi departementets vurdering av at det må sikres en rimelig fordeling av helsepersonell mellom offentlige og private virksomheter. Vi mener imidlertid at disse hensyn bør kunne ivaretas i en ny ordning som ikke hindrer en god utnyttelse av de samlede ressursene i helsetjenesten. Raskere helsehjelp vil gi mange bedre livskvalitet og samtidig bidra til reduserte trygdeutgifter og økt verdiskaping i samfunnet.

Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [13:46:10]: Det er av stor betydning å få folk med skade eller sykdom så raskt tilbake i arbeid som mulig, først og fremst av hensyn til den enkelte, men også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Det trengs en bred satsing på rehabilitering og habilitering for alle grupper i samfunnet både i kommunehelsetjenesten og i helseforetakene, herunder ideelle og private opptreningsinstitusjoner.

Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillernes bekymring for at ledig kapasitet hos ideelle og private helseinstitusjoner ikke benyttes, slik en rekke aktører melder fra om. La meg ta noen eksempler.

• Nord-Norges Kurbad i Tromsø har i år avtale på totalt 75 plasser, opprinnelig kapasitet er 95 plasser.

• Landaasen Rehabiliteringssenter har avtale i år på totalt 60 plasser, opprinnelig kapasitet er 80 plasser.

• Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter har måttet redusere antallet plasser.

Alt etter hvor mange plasser helseforetakene kjøper, må institusjonene kvitte seg med de ansatte som det ikke er rom for å beholde ut fra oppdrag og økonomi. Denne type arbeidsplasser blir derfor lite attraktive, når det blir lite forutsigbare ansettelsesforhold. Institusjonenes kunnskap og kompetanse blir også utsatt under slike forhold. Selv om flere institusjoner opplever større etterspørsel akkurat nå etter sine tjenester som følge av ordningen «Raskere tilbake», innebærer det dessverre ikke større forutsigbarhet for driften. Blant annet er framtidige investeringer i bygninger o.l. vanskelig, siden det bare kjøpes en andel av den totale kapasiteten av plasser, og siden avtalene er relativt kortvarige.

I Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, som ble lagt fram i fjor høst, sier Regjeringen at private institusjoner, noen drevet av ideelle organisasjoner, er en viktig ressurs i rehabiliteringsarbeidet, men at det må erkjennes at deres rolle og rammebetingelser ikke har vært tilstrekkelig klarlagt.

Det tas til orde for at det skal etableres mer langsiktighet og forutsigbarhet i de private virksomhetenes rammebetingelser. Men så langt har det ikke kommet synlige initiativ på dette fra Regjeringens side, og bekymringen er stor blant institusjonene der ute. Det er svært viktig at dette arbeidet intensiveres, først og fremst for de pasientene som ikke får et behandlingstilbud, men også for institusjonenes del, siden disse står i fare for å gå tapt under dagens betingelser.

Regjeringen skriver videre i sin rehabiliteringsstrategi at det skal etableres en arbeidsgruppe som skal foreta en samlet gjennomgang av de regionale helseforetakenes kjøp av tjenester nettopp fra de private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene for å klargjøre i hvilken grad det skal settes nasjonale rammer for anbudene. Det kunne vært greit å vite hva som er status for dette arbeidet.

Så til sist: Kristelig Folkeparti støtter ikke forslagene i dokumentet vi behandler i dag. Bakgrunnen for det er at de framstår for oss som så vidtgående at vi har vanskelig for å skue konsekvensene, men vi deler likevel fullt ut forslagsstillernes bekymringer med hensyn til tiltak for å sikre raskere helsehjelp og redusert sykefravær.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:49:55]: Sonja Irene Sjøli påpeker noe svært vesentlig, nemlig den store utfordringen det er at mange mennesker støtes ut av arbeidslivet på grunn av sykdom av forskjellig art, og hun påpeker at altfor mange blir uføretrygdet. Noe av dette skyldes at arbeidslivet er ganske tøft, det er krevende, og omstillingene er mange, så det er mange som ikke greier helt å henge med i arbeidslivet.

Når vi snakker om behandlingstilbudet «Raskere tilbake», mener jeg at det har vært en suksess. Når 10 000 sykmeldte arbeidstakere ble behandlet i 2007 - det er et stort antall - viser det at Regjeringens satsing på dette området faktisk virker. Det er store kostnader spart ved å få disse arbeidstakerne raskt tilbake i arbeid. I desember var tallet på henvisninger til opplegget «Raskere tilbake» helt oppe i 2 500 personer, og jeg tror at vi framover kommer til å se en økende etterspørsel.

Så vet vi som har arbeidet noen år, at det er noen sykdommer som det raskt kan finnes behandling for. Å operere et kne, å operere en skulder er liksom ikke det mest kompliserte. Men når det gjelder muskel- og skjelettlidelser, må det til et mer krevende opplegg, med lengre behandlingstid og lengre tid til rehabilitering. Ikke minst gjelder dette også mennesker med psykiske lidelser. Jeg er derfor veldig tilfreds med at NAV har en tydelig fokusering på denne gruppen - på dem som ofte går langtidssykmeldte, og som ender opp med uføretrygd. Det er jo nettopp de langtidssykmeldte som koster samfunnet mye, og det fører til store belastninger for den enkelte arbeidstaker å være utenfor arbeidslivet. Så jeg tror det er viktig å satse videre, og enda sterkere, på disse gruppene som går langtidssykmeldte, og som ikke en operasjon på en måte kan «fikse». Det er langt mer krevende. Men jeg tror at vi, når det har gått noen år, vil se at dette var en veldig god og rett satsing. Derfor er det også bra at Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 har valgt å øke denne posten.

Jeg håper at denne ordningen setter seg, og at folk blir enda bedre kjent med den. Den gjør at folk kan få et bedre liv ved at de får lov å stå i arbeid lenger, eller ved at de som står utenfor, blir ført tilbake til arbeidslivet.

Statsråd Sylvia Brustad [13:53:53]: Regjeringa har som første prioritet å sørge for at folk får god helsehjelp i rett tid. Det innebærer at vi har gjort en rekke tiltak for å behandle flere pasienter og holde ventetidene lave. Det var vel representanten Sjøli som hadde noen utsagn i retning av at ventetida hadde økt voldsomt, særlig innenfor psykisk helsevern. Da har jeg lyst til å si at tallene er som følger: Når vi sammenligner med samme tertial i 2006, er det en økning på én dag for voksne innenfor psykisk helsevern, og det er en reduksjon på fire dager når det gjelder barn og unge innenfor psykisk helsevern. Så er det naturlig med litt svingninger, og det er usikre tall. Men det er i hvert fall ikke noe grunnlag for å gi inntrykk av at her er det en voldsom økning i ventetider.

Jeg vil understreke at jeg er helt enig i at det er viktig at sjukmeldte og de som står i fare for å bli sjukmeldte, får nødvendig behandling så raskt som overhodet mulig. Nettopp derfor ble ordninga «Raskere tilbake» etablert i 2007. Målet var nettopp å få ned sjukefraværet ved å sørge for at sjukmeldte kom raskere tilbake i arbeid. I 2007 var det 9 400 personer som fikk tilbud gjennom denne ordninga - 8 500 gjennom de regionale helseforetaka. Vi forventer at det er betydelig flere som kommer til å få tilbud gjennom denne ordninga i inneværende år.

Et viktig poeng med denne ordninga var at det skulle opprettes tilbud om utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, i tillegg til det som fantes allerede. Alle de regionale helseforetaka har satt i gang særskilte tiltak, og det finnes nå mange tilbud til pasienter som omfattes av denne ordninga.

Som representanten Olsen og flere andre har vært inne på, har en stor del av de sjukmeldte sjukdommer i muskel- og skjelettsystemet. Det gjenspeiler seg i «Raskere tilbake», der nær 80 pst. av de henviste pasientene har slike sjukdommer.

Før jul fikk alle landets fastleger brev med informasjon om kontaktpersoner, telefonnumre og henvisningsadresser i regionen. Dette er et ledd i en nasjonal informasjonskampanje som Sosial- og helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for.

Regionale helseforetak er spesielt bedt om å benytte private leverandører der disse kan tilby sjukmeldte kortere ventetid enn det helseforetaka kan. I økende grad er det derfor inngått avtaler med private, herunder private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner. Takket være oppdrag fra Arbeids- og velferdsetaten og avtaler med de regionale helseforetaka er kapasiteten i private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner godt utnyttet i 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er beklagelig at deler av midlene i «Raskere tilbake» overføres gjennom basisfinansieringa til de regionale helseforetaka - slik jeg leser innstillinga. Til det vil jeg si at disse midlene er øremerka «Raskere tilbake», og de kan derfor ikke brukes til andre formål.

Det tok litt tid å få på plass tiltaka i «Raskere tilbake», men fra høsten 2007 økte etterspørselen etter tjenester i ordninga meget raskt. I august i fjor var det henvist 2 460 pasienter til de regionale helseforetaka, mens det ved slutten av året var henvist hele 8 500 pasienter. Både helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten har fått på plass en rekke godt behandlingstjenester som er tilpasset sjukmeldtes behov.

Det er helt klart at når det er så mange mennesker som har muskel- og skjelettlidelser, tar det noe lengre tid å få på plass den type ordninger. Som representantene Olsen, Skjælaaen og andre har sagt fra denne talerstolen, er ikke dette veldig kjapt å behandle. Man må ha mer tverrfaglige team og tverrfaglige tilnærminger. Det betyr at en også må ha andre tilbud. Det har vi nå i stor grad fått opp og stå, og vi skal videre på den veien, men det har altså tatt litt lengre tid. Vi forventer at antallet henvisninger fortsetter å øke kraftig i inneværende år, og at tilbudet som er etablert i helseforetaka - ikke minst gjennom samarbeid med private - er stort nok til å dekke den etterspørselen som er der, og den vi antar vil komme.

Til forslaget om å etablere ei ordning som skal erstatte dagens avtalesystem for private tjenestetilbydere: Jeg vil minne om at det er en grunn til at vi har et system som krever avtale mellom private tjenestetilbydere og regionale helseforetak eller kommuner for at det offentlige skal finansiere tjenesten. Pasienters rett til å benytte private sjukehus er betinget av at det private sjukehuset har avtale med det regionale helseforetaket om dette. De regionale helseforetaka er da forpliktet til å dekke utgiftene. Gjennom slike avtaler sikres både riktig pris, kvalitet på tjenestene, effektivitet, fleksibilitet og tilgjengelighet for pasientene. Avtaler er også nødvendige for å sikre at tilbudet omfatter prioriterte tjenester og pasientgrupper, og at det tilrettelegges for et samarbeid på en god måte.

Harald Valved (FrP) [13:59:27]: Alle er enige om at det overordnede målet må være å få flest mulig sykmeldte og uføre tilbake i aktivt arbeidsliv. Dersom dette hindres av lange ventetider i offentlige helsetjenester, må vi søke løsninger framfor å henge oss opp i problemene.

Kjøp av helsetjenester kan være en effektiv måte å gjøre dette på. Dersom slike er tilgjengelige, er dagens lange ventetid for behandlinger for kostbar og helt unødvendig. Den kapasiteten som finnes hos de private og ideelle aktørene, må benyttes, slik at ventetiden og ventelistene reduseres.

Det er flere forhold som må rettes opp for at private og ideelle aktører skal innlemmes og bli et godt supplement til det offentlige tilbudet. Bedre informasjon om ledig kapasitet hos private helsevirksomheter er veldig sentralt i denne sammenheng. Vi må finne ordninger som tjener pasientene slik at de raskest mulig kan finne behandlingsalternativer og vinne tilbake en funksjonell helsestatus.

Vi må legge til rette for at det blir lett å orientere seg i de tilbudene som finnes. Vi må legge til rette både for helsepersonell og for alle pasientgrupper. Enkelhet må stå i fokus, slik at det ikke er den enkeltes kapasitet som skal være avgjørende for om den relevante helsetjenesten kan skaffes.

Informasjon om tilgjengelig og ledig kapasitet er i dag altfor dårlig. Systemet for hvordan vi prioriterer og kanaliserer pasientene er for komplisert og i for stor grad avhengig av den enkeltes kapasitet.

Vi må etablere og kvalitetssikre relasjonene mellom de offentlige bestillerne og aktuelle private leverandører og tilbydere. Med dagens system greier vi ikke å utnytte kapasiteten verken i offentlige eller private helsetjenester godt nok. Det er nødvendig å endre forutsetningene, slik at pasientene kan få betydelig raskere hjelp for det offentliges regning.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:01:47]: Jeg har bare en kort kommentar til det statsråden sa om økt ventetid.

For det første sa jeg ikke at det var en voldsom økning. Jeg var ganske nøktern i det jeg la fram. Jeg bare viste til tall fra Norsk pasientregister fra 28. februar i år, som viste at ventetiden for helsehjelp innen spesialisthelsetjenesten, både i det psykiske helsevernet for voksne og i somatikken, øker.

Så sier statsråden at den øker bare med én dag. Men med alle de tiltakene som statsråden nevnte i sitt innlegg, og som er nevnt i alle andre debatter, også i budsjettdebatter, og alle de økte ressursene som Regjeringen og statsråden skryter av at de har, burde jo faktisk ventetiden gått betydelig ned. Det virker nesten som om stastråden slår seg til ro med at det bare er én dag økning av ventetiden. Jeg hadde forventet at ambisjonene var større enn som så, og at ventetiden hadde gått ned, spesielt for gruppen innen psykisk helsevern.

Statsråd Sylvia Brustad [14:03:10]: Jeg kan forsikre representanten Sjøli om at jeg ikke har slått meg til ro verken når det gjelder ventetider eller andre ting innafor denne sektoren. Det er også slik at vi stadig får flere nyhenviste innafor denne sektoren - flere som kommer i kø fordi vi kan gi flere og bedre tilbud. Jeg vil også si når det gjelder ventetider, at det har vært ganske stabile tall siden 2005, til tross for at det har blitt mange flere pasienter som er henvist og får behandling. Men det er i det siste kvartalet - altså sammenliknet med i fjor - tredje tertial 2007, generelt sett en liten økning på tre dager. Det er én dag innen psykisk helsevern for voksne og en reduksjon på fire dager for barn og unge innenfor psykisk helsevern.

Så skal vi sjølsagt videre. Det er det vi hele tida jobber med, å greie å gi enda flere behandling av god kvalitet og innafor kortest mulig tid. Jeg mener også at vi alle har et ansvar for ikke å beskrive situasjonen som verre enn den er. Noe av utfordringen er at her er det store regionale forskjeller. Det har vi sjølsagt til hensikt å gjøre noe med. Derfor har jeg ikke slått meg til ro, verken med dette eller med andre ting innafor dette området.

Vigdis Giltun (FrP) [14:04:55]: Som statsråden nevnte i innlegget sitt, er det nettopp de med muskel- og skjelettlidelser som utgjør den største gruppen av sykmeldte, og mange av dem som er uføretrygdede. Til den gruppen er det i dag et altfor dårlig tilbud, selv om det er et bedre tilbud enn det var tidligere. Jeg vet at det er satt i gang tiltak også i forbindelse med kiropraktorbehandling, men det er nå engang slik at det finnes en yrkesgruppe, naprapater, som jobber med denne pasientgruppen, og som gir veldig god hjelp til mange pasienter som verken har fått hjelp hos fysioterapeuter, manuellterapeuter eller kiropraktorer. Det er individuelt hva slags behandling som har best effekt.

Naprapatene er en gruppe som har ventet i veldig mange år på autorisasjon. De har lisens i Sverige, autorisasjon i Finland, og der er det også offentlig utdanning. Det er en godkjent utdanning for norske studenter. Det ville jo være en fordel om de gode behandlingstilbudene som finnes, også kunne være tilgjengelige for dem som ikke kan betale med egne midler.

Når det gjelder fysioterapeutene og psykologene, som veldig mange har behov for å benytte, er det veldig lang ventetid. Den ventetiden kommer ikke av at det er mangel på psykologer og fysioterapeuter, men av at det ikke er nok hjemler. Det er nå slik at de som har god økonomi, også benytter de behandlingstilbudene som er tilgjengelige. Det betaler de selv, men dette rammer jo i aller høyeste grad de som har normal eller dårlig økonomi, og de som må gå og vente veldig lenge.

De siste to årene har vi sett at kjøp av helseforsikringer har økt voldsomt. Det er gode tider for de forsikringsselskapene som selger helseforsikringer, og det er en grunn til det. Det er ikke bare det at folk har så veldig god råd, for hvis folk hadde hatt tillit til at de fikk hjelp i tide innenfor den offentlige helsesektoren, hadde det ikke vært behov for den type forsikringer.

Det viser seg også at veldig mye av helsetjenesten i dag blir betalt privat. Det burde være et tankekors når man ser den utviklingen som er. Jeg kjenner også til at det er veldig lang ventetid på å få stilt diagnose, på grunn av ventetid for radiologiske undersøkelser, og at den endringen som skjedde ved nyttår, kanskje ikke er til det beste for pasientene, men er for å spare penger og å spare den type undersøkelser. Fra Sykehuset Østfolds side ble det sagt at man skulle begrense bruken av de radiologiske undersøkelsene MR og CT. Det er merkelig at dette blir nevnt nettopp i budsjettsammenheng, hvor man streber etter å få økonomien til å gå i hop.

Jeg har fått telefon fra dem som betaler selv. Det er synd at syke mennesker må gå og vente lenge før de får stilt en diagnose.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.