Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Laila Dåvøy (KrF) [13:08:32]: (ordfører for saken): I løpet av de siste ukene har vi ved en rekke anledninger diskutert situasjonen i sykehusene.

Et overordnet mål for sykehusene er å gi behandling av god kvalitet. Og kvalitet kan måles gjennom kvalitetsindikatorer. Komiteen er enig om at disse må være gyldige, pålitelige og anvendbare. Innsamling og rapportering i sykehusene om kvalitet er ressurskrevende, og det er derfor viktig at det ikke rapporteres på områder som ikke har betydning for kvaliteten. Forslagsstillerne foreslår at det utarbeides kvalitetsindikatorer i sykehus, og at disse skal danne grunnlag for valg av sykehus i ordningen med fritt sykehusvalg, i tillegg til ventetid.

Den enkelte pasient kan, når det er planlagt utredning og behandling, fritt velge hvilket sykehus det skal skje ved, så lenge sykehuset har avtale med et regionalt helseforetak. Både kvalitet og ventetid vil være av avgjørende betydning for et slikt valg. Det gjøres et arbeid av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten for å summere opp kunnskap om bruk av kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorer kan bidra til åpenhet om sykehustjenestenes faglige standard og resultatoppnåelse.

Komiteen viser til at det pr. i dag er utviklet elleve kvalitetsindikatorer for somatiske sykehus, bl.a. strykninger av planlagte operasjoner, individuell plan for habilitering av barn, epikrisetid, hyppighet av keisersnitt og korridorpasienter. I tillegg er det utviklet ti kvalitetsindikatorer for psykisk helsevern.

Komiteen deler forslagsstillernes syn om at ordningen med fritt sykehusvalg må forbedres, bl.a. gjennom pålitelige, gyldige og anvendbare indikatorer for kvalitet og reell ventetid.

Ifølge flertallet i komiteen er Regjeringen i gang med å utvide antall indikatorer, og nettstedet for fritt sykehusvalg skal relanseres våren 2008. Målet med relanseringen er å gjøre nettstedet enda mer brukervennlig for pasienter og pårørende som skal velge sykehus. Flertallet mener dette vil bidra til at de nasjonale kvalitetsindikatorene vil bli lettere å finne fram til, og de vil bli vist på en måte som gjør det mulig å sammenligne sykehus.

Indikatorer som viser antall behandlinger sykehuset har utført, vil bli lansert for utvalgte tjenester. På sikt skal antall behandlinger oppgis for alle tjenester som det presenteres ventetider for. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Sosial- og helsedirektoratet arbeider med et prosjekt der målsettingen er å ha dødelighetsindikatorer for hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd, total dødelighet og tilstander og prosedyrer med lav forventet dødelighet i drift i løpet av første kvartal 2009.

Flertallet mener med bakgrunn i det som her er påpekt, at forslagsstillernes intensjon er godt ivaretatt gjennom den prosessen som Regjeringen allerede er i gang med, og foreslår på denne bakgrunn at dokumentet vedlegges protokollen.

Mindretallet i komiteen ser behovet for å intensivere arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer, slik at pasienter som skal velge sykehus, kan foreta valget på bakgrunn av kvaliteten på behandlingstilbudet. Mindretallet fremmer derfor forslag om at det utarbeides flere kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten. Disse indikatorene skal offentliggjøres, slik at pasienter har et grunnlag for å velge sykehus ut fra kvalitet i tillegg til dagens ordning med ventetider.

Jeg tar herved opp forslaget fra mindretallet.

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Jorodd Asphjell (A) [13:12:15]: I utgangspunktet tror jeg at jeg kunne ha sluttet meg til alt saksordføreren sa. Komiteen er veldig enig i alle hovedtrekkene som er lagt her.

Men prinsippet om at alle skal ha rett til likeverdig helsetilbud uansett hvor de bor i landet, betyr ikke at helsetilbudet er likt i hele landet. Og det er en utfordring for oss alle.

Gjennom retten til fritt sykehusvalg kan den enkelte pasient når det er planlagt utredning og behandling, fritt kunne velge hvilket sykehus det skal skje ved, så lenge sykehuset eies av eller har inngått avtale med et regionalt helseforetak. I forbindelse med planlagt utredning og behandling skal pasientens fastlege gi informasjon om muligheter til å velge sykehus og ved behov veilede pasienten og anbefale hvilken behandlingsinstitusjon han eller hun mener er mest hensiktsmessig, vurdert ut fra pasientens situasjon.

En viktig faktor for å velge sykehus er kvaliteten på utredningen og behandlingen. Det må vi aldri glemme. Kvaliteten kan måles gjennom kvalitetsindikatorer, men ikke for seg selv. Det er avgjørende at indikatorene er gyldige, pålitelige og anvendbare på mange områder. Innsamling og rapportering til sykehusene om kvalitet er ressurskrevende. Derfor tror jeg det er viktig at vi ikke bruker unødig tid på å innhente data på områder der vi faktisk ikke kan følge opp på et senere tidspunkt.

I dag er det elleve indikatorer for somatiske sykehus og ti indikatorer innenfor psykisk helsevern. Disse er litt omdiskutert og omstridt, spesielt innenfor psykisk helsevern.

Komiteen deler forslagsstillerens syn om at ordningen med fritt sykehusvalg må forbedres, bl.a. gjennom pålitelige, gyldige og anvendbare indikatorer for kvalitet og reell ventetid. Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført i 2002, peker på den biten, men den peker også på at de som er velutdannede og ressurssterke, i langt større grad går inn og velger sykehus enn de som har lavere utdannelse eller er mindre ressurssterke på andre områder. Det må tilstrebes at ordningen med fritt sykehusvalg er tilgjengelig for alle, slik at ikke ordningen skaper store sosiale helseforskjeller.

Vi må heller ikke glemme at svært mange blir lagt inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp, enten ved akutt sykdom eller ved skader og ulykker. Da kan en ikke velge hvilket sykehus en skal komme inn i. Derfor er både kvaliteten på sykehusene og kvaliteten på helsetjenestene over hele landet meget viktig, så en ikke har store forskjeller. For det er ikke bare gjennom veiledning og planlagt behandling det foregår.

Regjeringen er i gang med å utvide antall indikatorer. Jeg vil i den forbindelse påpeke at nettstedet for fritt sykehusvalg skal relanseres våren 2008. Målet med denne relanseringen er å gjøre nettstedet enda mer brukervennlig for pasienter og pårørende. Det er et viktig arbeid, som Regjeringen da allerede har startet på.

Regjeringen driver med et kontinuerlig arbeid for å etablere flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene ble i 2005 og 2006 pålagt å opprette ett nasjonalt kvalitetsregister hver. Det finnes allerede flere gode medisinske kvalitetsregistre, bl.a. leddproteseregister og endetarmskreftregister.

Norsk pasientregister vil være et viktig verktøy for å få informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling. Formålet med registeret er utvidet slik at registeret kan benyttes til medisinsk og helsefaglig forskning. I tillegg skal de danne grunnlag for sykdoms- og kvalitetsregistre.

Det arbeides kontinuerlig med å sikre best mulig data om ventetider. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene er andel av ventetider innført som styringsvariabel. I løpet av 2009 er det et mål å presentere historiske ventetider. Disse ventetidene vil gi et bedre informasjonsgrunnlag for pasientene når de skal velge sykehus, og være et korrektiv for sykehusene selv.

Norge har i dag for få indikatorer som viser resultater av ulike behandlinger og helsetjenester, men de indikatorene som antas relevante for pasientene i deres valg av sykehus, er presentert for brukerne som «Pekepinn på kvalitet». Foreløpig gjelder dette indikatorer som strykninger fra planlagt operasjon, antall korridorpasienter, andel med individuell plan for utvalgte diagnoser innen psykisk helsevern for barn og unge, varighet av ubehandlet psykose innen psykisk helsevern for barn og unge og pasienterfaringsundersøkelsene.

Vi støtter at dette dokumentet vedlegges protokollen, som det er foreslått.

Harald Valved (FrP) [13:17:45]: Det er gledelig at regjeringspartiene deler vårt syn om at ordningen med fritt sykehusvalg må forbedres, bl.a. gjennom pålitelige, gyldige og anvendbare indikatorer for kvalitet og reell ventetid. Men det er lite framdrift i Regjeringens arbeid. De snakker etter én linje og handler etter en annen.

Vi vet alle at det er forskjell på kvaliteten ved sykehusene. For at det skal være reelt å snakke om fritt sykehusvalg, må pasientene ha et grunnlag de kan velge på.

En offentliggjøring av reelle kvalitetsindikatorer vil føre til at mindre gode tilbud blir forbedret. Det viktige må være å sikre at alle får et likeverdig tilbud og er garantert like god behandling. Da må informasjon om kvalitet være dekkende og offentlig lett tilgjengelig.

Dagens kvalitetsindikatorer har ikke tilfredsstillende kvalitet, og de er heller ikke tilstrekkelig tilrettelagt for at de skal bli et godt grunnlag for å velge sykehus.

Fremskrittspartiet mener at hvis en pasient skal kunne benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg, er det nødvendig at vedkommende får reell og god informasjon om hva man skal velge mellom. Vi mener ordningen med fritt sykehusvalg i dag fungerer på en lite tilfredsstillende måte.

Ventetid som eneste indikator er ikke tilfredsstillende, og særlig ikke når ventetidene som oppgis på frittsykehusvalg.no, ikke er korrekte. Fremskrittspartiet mener at det straks bør igangsettes et arbeid med sikte på å innlemme flere etterspurte kvalitetsindikatorer som skal være offentlig tilgjengelig for alle og til hjelp for alle pasientene.

Fremskrittspartiet mener kvalitetsindikatorene primært skal gjenspeile det behov pasientene har i forbindelse med valg av sykehus, og ikke helseforetakets behov for overordnet styring og kvalitetsforbedring av sykehusene, slik som regjeringspartiene gir uttrykk for. Kvalitetsindikatorene må ha hovedfokus på å tilfredsstille det behovet pasientene har i forbindelse med valg av sykehus.

Kvalitetsindikatorene må innrettes slik at de forenkler pasientenes frie valg av sykehus etter kvalitet. Det er et stort behov for at dette arbeidet intensiveres. Det er trist at regjeringspartiene ikke har den samme sansen for nødvendigheten av dette.

I innstillingen er det referert til direktør Åge Danielsens uttalelse på Rikshospitalets nettside den 11. januar i år:

«Kvalitet vil være en viktig valgfaktor for pasientene, dersom de får muligheten. Pasientene vil og har krav på å få vite sannheten. Derfor er det nødvendig at vi presenterer alle data på en ordenlig måte, og ikke bare presenterer solsidene.»

Det er for lite åpen diskusjon om kvaliteten på tjenestene. Det er lite diskusjon om hva som er suksesskriteriene for god behandling. Og det er lite diskusjon om hvilke resultater vi oppnår og får ut av de ressursene vi legger inn i sektoren.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:21:20]: Kunnskap er makt. Ved å gi pasientene mer informasjon om ulike tilbud i helsetjenesten overfører vi makt fra system til pasient i helsetjenesten. Det er alltid slik at noen pasienter vet noe. Men gjennom kvalitetsindikatorer sørger vi for at alle pasienter får vite. Når pasientene har kunnskap om kvaliteten i helsetjenestene, kan de også gjøre kvalifiserte valg av helsetjenester. Denne åpenheten gir også grunnlag for helt nødvendige forbedringer av tilbudet.

Høyre har alltid kjempet for åpenhet og innsyn i offentlige tjenester. Samarbeidsregjeringen utviklet 18 kvalitetsindikatorer for helsesektoren i sin regjeringstid. Men siden regjeringsskiftet synes det som om dette arbeidet nærmest har stoppet opp, for i løpet av to og et halvt år har det blitt utarbeidet bare tre nye indikatorer. Høyre stiller seg derfor fullt og helt bak intensjonen i forslaget fra Fremskrittspartiet, om å intensivere arbeidet med å utvikle nye kvalitetsindikatorer for norske sykehus.

Det er viktig at det utformes kvalitetsindikatorer som gir et riktig bilde av helsetjenestene. Slike indikatorer vil alltid representere en form for forenkling som i verste fall kan være misvisende. Det kan være fristende å dele ut smilefjes eller stjerner til sykehus, men dette kan også være en form for tabloid forenkling som tilslører mer enn det avslører. Kvalitetsindikatorene bør både reflektere pasienterfaringer og måle den medisinske kvaliteten ut fra etablerte standarder for god behandling. Samtidig bør indikatorene måle tjenestenes kvalitet over tid og på tvers av tjenestenivå.

I tillegg til at kvalitetsindikatorene skal gi viktig informasjon til pasientene, representerer dette også en viktig faktor for kvalitetsutvikling i sykehus. En studie foretatt av professor Peter Hjort på vegne av Sosial- og helsedirektoratet viser at såkalte uheldige hendelser i helsevesenet årlig fører til 2 000 dødsfall og 15 000 varig skadede pasienter. Det er enormt, og kostnadene er anslått til ca. 2 milliarder kr. Det er hevdet at sikkerhetsarbeidet i norske sykehus er på det samme nivået som i luftfarten i 1950-årene. Medisinske feil har en høy pris for pasienter som opplever dårlig helse og livskvalitet, samtidig som dette er dyrt for samfunnet. Samarbeidsregjeringen foreslo å etablere medisinske kvalitetsregistre innenfor alle medisinske fagområder. Slike kvalitetsregistre kan måle resultatet av behandling, prosedyre og tiltak overfor pasienter. Kvalitetsregistrene vil i særlig grad kunne avdekke om tjenestene er trygge og virkningsfulle. Jeg vil be statsråden forsikre seg om at dette arbeidet pågår for fullt.

Det er mye fokusering på økonomi og organisatoriske rammer i helsetjenesten. Det er nå på tide at det helsepolitiske søkelyset rettes mot innholdet og kvaliteten i helsetjenesten. Tiden er neppe inne for nye store omorganiseringer, vi håper det ikke blir nødvendig for å rette opp de styringsproblemene vi ser i dag. Hvis vi skal ta fatt på nye reformer innen helsetjenesten, må det være en kvalitetsreform. Vi må sørge for at ikke bare ressursbruken, men også det medisinsk-faglige tilbudet i norske sykehus er på verdenstoppen.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:25:22]: Venstre er med på mindretalsforslaget. Men eg trur eg vil seie at kvaliteten på behandlinga ikkje nødvendigvis blir betre med mange kvalitetsindikatorar. Det er jo slik at når vi skal lage indikatorar, må vi ha nokre data. Og eg håpar at eg ikkje går utover grensa for det parlamentariske språket, men på engelsk er det noko som heiter «shit in, shit out», og det betyr altså at dersom vi har dårlege data inn, blir det dårleg det som kjem ut. Når det gjeld artiklar om kvalitet, blir det jo publisert tusenvis av artiklar om kvalitet årleg, rundt omkring i fagtidsskrift og topp tidsskrift internasjonalt. Men det gjer det også i tabloidpressa, og der har vi ei utfordring, for mykje av det som vi les om i tabloidpressa, vil eg påstå er dårleg fundert, og da får vi misvisande forteljingar om fakta, som eg trur det kan vere skummelt å late stå uimotsagt. Så her trur eg at myndigheitene må vere på vakt mot det som blir presentert i det som eg vil kalle tabloidane, og eg vil ta med ein del vekeblad i same slengen.

Det er rett å ha fokus på kvalitet, og vi treng kvalitetsindikatorar. Men vi må altså få seriøsitet i botnen, vi må få forsking som ligg i botnen for dei kvalitetsindikatorane som vi skal bruke, slik at dei er truverdige, og så må dei samtidig vere forståelege for folk flest. Elles vil vi ikkje få det vi ønskjer at vi skal få, eit verktøy for å måle kva kvalitet eigentleg er, og som kan bli brukt av brukarane, som er folket.

Presidenten: Presidenten vil si at enten dette blir sagt på engelsk eller norsk, er det vel på kanten i forhold til hva som er et parlamentarisk korrekt uttrykk.

Statsråd Sylvia Brustad [13:28:05]: Pasienter som trenger sjukehustjenester, skal sjølsagt ha reell mulighet til å velge ved hvilket sjukehus de vil ha behandling. Derfor er det viktig at sjukehusa hele tida oppgir oppdaterte ventetider, og at vi utvikler kvalitetsindikatorer som gir pasientene grunnlag for å velge det sjukehuset som har best kvalitet i behandlinga.

Regjeringa har utviklet et nasjonalt system for måling og presentasjon av nasjonale kvalitetsindikatorer. Målet er sjølsagt at pasienter skal kunne sammenlikne tilbudet ved ett sjukehus med tilbudet ved et annet. Alle indikatorene i dette systemet blir, som det er sagt her, publisert på nettstedet for fritt sjukehusvalg. Men dette skal styrkes og videreutvikles, og det vil jeg komme tilbake til, for jeg deler fullt og helt komiteens syn om at ordninga med fritt sjukehusvalg må forbedres. Blant annet trenger vi pålitelige, gyldige og anvendbare indikatorer for kvalitet og reell ventetid, og vi må - og det er jeg enig i, det er det flere som har vært inne på - ha åpenhet om sjukehusas faglige standard og resultater. Brukerne må få økte muligheter ved fritt sjukehusvalg, slik at de også får brei informasjon ved ulike sjukehus.

Ordninga med fritt sjukehusvalg må bli tilgjengelig for alle. Det skal ikke være slik at vi har ordninger som skaper sosiale forskjeller, f.eks. er det fortsatt en del som ikke bruker Internett også hos oss. Om kort tid vil jeg få en evaluering av pasienthjelperprosjektet i Hedmark. Den foreløpige tilbakemeldinga der er at ventetida for å få behandling har gått kraftig ned. I denne ordninga får innbyggerne hjelp fra kommunene til å utnytte rettighetene de har til å få rask helsehjelp. Evalueringa skal bl.a. vise om denne ordninga bør bli landsdekkende.

Helse Vest opprettet i fjor en egen pasienthjelper som kan kontaktes på et gratis telefonnummer. Denne pasienthjelperen tar seg av alt det praktiske som må gjøres når pasienten ønsker å bytte til et annet sjukehus. Allerede nå viser forsøksprosjektet at befolkninga trenger mer informasjon om hvilke rettigheter de har, og hvilke tilbud som faktisk finnes.

Min ambisjon er at vi skal få et sted som alle kan ringe til, og i tillegg skal nettstedet Fritt sykehusvalg bli mer brukervennlig og informativt. I løpet av våren skal derfor nettstedet for fritt sjukehusvalg, slik som nevnt her, lanseres i en ny og bedre utgave. De nasjonale kvalitetsindikatorene skal bli lettere å finne fram til, og det skal bli mulig å sammenlikne sjukehus med hverandre. For noen utvalgte tjenester vil det bli lagt ut tall over hvor mange behandlinger sjukehuset har utført. På litt lengre sikt skal det legges ut tall over antall behandlinger for alle tjenester der det er oppgitt ventetider.

Forslagsstillerne peker på at ventetidene som oppgis på dette nettstedet, ofte ikke stemmer med den virkelige ventetida. Dette problemet skal løses. Jeg har derfor bedt og stilt krav til de regionale helseforetakene om at de skal angi hvor stor andel av ventetidene de har oppdatert de siste fire ukene. I dag er det som kjent forventet ventetid for ulike tjenester som er oppgitt på nettstedet, og disse er basert på anslag fra det enkelte sjukehus. I løpet av 2009 vil vi presentere historiske ventetider, dvs. hvordan faktisk ventetid for ulike tjenester har utviklet seg i en bestemt periode. En slik oversikt vil gi pasientene et bedre grunnlag for å velge sjukehus. Det vil også fungere som et korrektiv for sjukehusene og stimulere til bedre kvalitet i tilbudet.

Så vi skal videre. Vi har i Norge i dag for få indikatorer som viser resultatene av behandlinger og helsetjenester, og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Sosial- og helsedirektoratet jobber nå bl.a. med et prosjekt der dødelighet for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd skal brukes som kvalitetsindikatorer. Dette skal være i drift i løpet av første kvartal 2009.

Så er det også helt klart at Stortingets vedtak om å etablere Norsk pasientregister som et personidentifiserbart register har gjort at dette registeret blir et viktig verktøy for å få informasjon om kvalitet. Registeret kan også som kjent etter strenge kriterier brukes til medisinsk og helsefaglig forskning, og det skal danne grunnlag for sjukdoms- og kvalitetsregistre. Dette er med andre ord et veldig verktøy for å komme videre på veien med å kunne tilby bedre kvalitet, gi pasientene mulighet til å velge på riktig grunnlag og få raskere hjelp i vårt sjukehusvesen, i vårt helsevesen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.