Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden fordeles med inntil 10 minutter til hver av saksordførerne og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra saksordførere og medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Lodve Solholm (FrP) [12:09:38]: (leiar i komiteen): Det dokumentet vi no har til handsaming, er Dokument nr. 1 for 2007-2008, Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2006. Dette er det viktigaste dokumentet frå Riksrevisjonen til Stortinget. Dokumentet rapporterer om resultatet av revisjonen av departement og statlege verksemder. Dokumentet inneheld òg resultatet av kontrollen med forvaltninga av føretak der staten er eigar.

Riksrevisjonen har revidert rekneskapen for til saman 230 verksemder, og det er sendt 211 revisjonsbrev utan merknad, medan 19 verksemder har fått revisjonsbrev med merknad. Talet på verksemder som har fått merknad, er på om lag same nivå som tidlegare år. Riksrevisjonen har kontrollert forvaltninga av staten si interesse i 42 statlege aksjeføretak, 37 deleigde aksjeføretak, 5 regionale helseføretak, 5 statsføretak, 4 føretak organiserte ved særskild lov og 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har hatt merknad til forvaltninga under Helse- og omsorgsdepartementet, under Kunnskapsdepartementet og under Samferdselsdepartementet.

Som ei innleiing vil eg peike på to gjennomgåande trekk ved rapporteringa for 2006. For det første vil eg rette merksemda mot den generelle kritikken Riksrevisjonen kjem med om etatsstyringa i departementa. Styring av statlege etatar og underliggjande verksemder utgjer faktisk ein heilt sentral berebjelke i gjennomføringa av Stortingets vedtak. Komiteen har derfor i innstillinga gitt uttrykk for at ein ser alvorleg på at Riksrevisjonen finn at fleire departement ikkje har ei tilfredsstillande etatsstyring. Dette kan føre til at det blir vanskeleg å kontrollere om Stortingets vedtak og føresetnader er oppfylte. Eg sa dette i fjor, og eg gjentek det no: Komiteen forventar at Regjeringa tek tak i dette, og at det blir stilt krav om betre styring av statlege verksemder.

Det andre hovudpoenget mitt gjeld òg fleire departement og verksemder, og også dette poenget vart påpeikt i fjor. Det gjeld brotet på reglementet om offentlege innkjøp. Komiteen ser særs alvorleg på det høge talet på merknader om dette. Eg tillèt meg også å gi uttrykk for ei viss undring: Det har vore stor merksemd rundt offentlege innkjøp i mange år. Likevel kan det sjå ut som om mange verksemder har store problem med å følgje regelverket.

Komiteen finn det òg påfallande at Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som er ansvarleg for regelverket om offentlege innkjøp, også i år har brote sitt eige regelverk. Ein samla komite har i innstillinga bedt Regjeringa starte arbeidet med å førebu ei eiga sak til Stortinget om handtering av regelverket for offentlege innkjøp. Lat meg understreke at dette er eit alvorleg signal til Regjeringa.

Så vil eg seie noko om dei departementa som Framstegspartiet har hatt saksordførarskapen for i handsaminga av Dokument nr. 1. Under Finansdepartementet peiker Riksrevisjonen særleg på to alvorlege tilhøve. Det eine gjeld den interne kontrollen i skatteetaten. Det kjem m.a. fram at nokre tilsette har hatt tilgang til sine eigne likningsdata og til likningsdata for kollegaer og nærståande. Riksrevisjonen har rapportert tilsvarande tilhøve tidlegare, og komiteen finn det kritikkverdig at Finansdepartementet ikkje har følgt opp dette betre. Komiteen legg derfor til grunn at Finansdepartementet følgjer opp skatteetaten betre, for at slike tilhøve ikkje skal gjenta seg. Det er særs viktig at alle kan ha tillit til skatteetaten.

Den andre saka under Finansdepartementet gjeld system for fastsetjing av motorvognavgifter. Komiteen finn det uheldig at framdrifta i det nye registreringssystemet, Au2sys, er sterkt forseinka, og at motorvognavgiftene må fastsetjast etter det gamle systemet. Det er manglar ved det gamle systemet, og dette har vore påpeikt av Riksrevisjonen sidan 1999. Komiteen vonar at Finansdepartementet ser til at eit nytt system kjem på plass raskast mogleg.

Når det gjeld Fiskeri- og kystdepartementet, har komiteen merka seg at det er gjort innkjøp utan at regelverket er blitt følgt. Dette gjeld både Kystverket og Fiskeridirektoratet. Departementet fekk kritikk på dette området også i fjor, og komiteen legg til grunn at departementet no set i verk tiltak for å bli betre.

Riksrevisjonen har påpeikt at Fiskeridepartementet må arbeide meir strukturert med risikostyring. Komiteen legg til grunn at departementet tek dette på alvor.

Så nokre få kommentarar til Miljøverndepartementet, som har fått revisjonsbrev med merknad til Norsk Polarinstitutt og Statens kartverk. I begge institusjonane dreier det seg om manglar ved system for styring og forvaltning av materiell. Komiteen legg til grunn at rutinane for materiellstyring blir betra, og at departementet følgjer opp dette.

Så til slutt: I innstillinga til komiteen har Framstegspartiet særmerknader under kapitla om Helse- og omsorgsdepartementet og Utanriksdepartementet. Under Helse- og omsorgsdepartementet har vi påpeikt m.a. at det er store svakheiter innan psykisk helsevern. Ventetida er for lang i mange høve. Dei regionale helseføretaka må syte for at ventetida blir i tråd med bestillardokumentet til departementet, til beste for den einskilde pasienten. Vidare har vi påpeikt at det er eit alvorleg problem at dei regionale helseføretaka har store vedlikehaldsetterslep. Framstegspartiet er bekymra for at manglande vedlikehald er ein trussel for den bygningsmessige sikkerheita.

I særmerknadene under Utanriksdepartementet peiker vi på at det er særs viktig at bistandsmidlane våre blir brukte i høve til føresetnadene og på ein etisk forsvarleg måte. Det er viktig at bistand syter for berekraftig utvikling i mottakarlandet. Etter oppfatninga til Framstegspartiet er det dessverre for mange eksempel på at dette ikkje er tilfellet, noko som også er klart etter å ha lese Dokument nr. 1.

Vi vil også peike på at det er stor risiko ved å gi bistand som budsjettstøtte. Det er vår oppfatning at det bør bli etablert ein ekstern kontrollmekanisme for å avdekkje korrupsjon innan bistandssektoren.

Ivar Skulstad (A) [12:16:37]: Siden saksordføreren for Forsvarsdepartementets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets kapitler i regnskapet for 2006, Svein Roald Hansen, ikke er til stede i salen her i dag, skal jeg dekke disse to i tillegg til Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets kapitler, som jeg har ansvaret for.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens befatning med Forsvarets regnskaper og virksomhet gjennom flere år har vist hvor viktig det er at Stortinget gjennom sine kontrollorganer fører en aktiv kontroll med forvaltningen. Gjennomgangen av årsregnskapet for 2006 viser at det på tross av budsjettjusteringen høsten 2006 er vesentlige mer/mindre-utgifter på over 1/3 av utgiftspostene og vesentlige mer/mindre-utgifter på over 2/3 av inntektspostene, slik at 2,5 milliarder kr, eller ca. 8 pst., ble overført til 2007. Dette gir grunn til bekymring, og en samlet komite understreker viktigheten av en realistisk budsjettering.

Et eksempel er beslutningen om å redusere lagrene for materiell og varer for 276 mill. kr for å dekke manglende finansiering av leveranseavtalene mellom FLO og forsvarsgrenene. Dette stiller komiteen seg meget kritisk til, og minner om at det ikke er anledning til å tære på lagre for å dekke utgiftene til drift. Det er heller ikke akseptabelt når deler av tilleggsbevilgningen til Forsvarets militære organisasjon på 360 mill. kr til balansering av drivstoffbeholdningen i Forsvaret benyttes til andre formål.

Kort sagt: Det er en rekke anmerkninger til forhold under Forsvarets militære organisasjon. Det påpekes f.eks. ubalanse mellom oppdrag og tilgjengelig personell og ressurser når det gjelder både teknisk personell, merkantilt personell og sambandspersonell.

Forsvarets materiellforvaltning er et tilbakevendende problem og har vært tema for komiteens merknader en rekke ganger. Det er derfor forstemmende når Forsvarsdepartementet selv i brev av 20. august 2007 sier at det «anser manglene innenfor materiellforvaltningen som særlig bekymringsfulle». Jeg forutsetter at arbeidet med å sikre en forsvarlig materiellforvaltning gis høy prioritet i det videre arbeidet.

Som i tidligere år har man heller ikke i 2006 klart å sikre seg mot feilutbetalinger av lønn.

Antall ubetalte fakturaer ved årsskiftet med tilhørende inkassovarsler og gebyrer er igjen stigende.

Det skjer fortsatt en rekke brudd på anskaffelsesreglementet.

Oppsummert er inntrykket at Forsvarets militære organisasjon fortsatt har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder styring av ressursene. Særlig alvorlig er det at mange av de feilene Stortinget påpekte i forbindelse med behandlingen av tidligere års regnskap, ikke er rettet opp.

Så til Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Gode saksbehandlingsrutiner, rett til innsyn og mulighet for å følge beslutningsprosesser i departementet og underliggende virksomheter er en forutsetning for at Stortinget gjennom sitt kontrollorgan, Riksrevisjonen, skal kunne føre reell kontroll med forvaltningen. En samlet komite ber derfor statsråden sørge for at rutiner for å avgjøre hvilke dokumenter som anses som styringsdokumenter, kommer på plass.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for NAV-reformen. Ingen kunne forvente at alle systemer, regelverk osv. var på plass etter et halvt års virke ved årsskiftet 2006/2007, da arbeidet med Dokument nr. 1 for budsjettåret 2006 ble avsluttet. Først under behandlingen av Dokument nr. 1 for budsjettårene 2007 og 2008 vil det være aktuelt å gå tungt inn i resultatene. La meg likevel si at jeg anser målet om et NAV-kontor i hver kommune i løpet av 2009 som ambisiøst. I en oppstartsfase er det særlig viktig å etablere gode rutiner for økonomiforvaltning og sikre ansatte relevant opplæring av kompetanse. Ikke minst bør kunnskap om anskaffelsesreglementet gis prioritet.

Jeg har merket meg at departementet har satt i gang en bred gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Dette er både viktig og nødvendig. Enkel tilgang til nødvendige hjelpemidler er av stor betydning for den enkelte når utfordringene i hverdagen skal møtes. En samlet komite har merket seg at åtte av ti merknader fra foregående år er kvittert ut. To forhold står tilbake, nemlig bedring av informasjonssikkerheten i trygdeetatens stormaskinmiljø og forvaltningen av høreapparater. Når det gjelder det første, opplyses det at forholdet er tatt tak i, og at Riksrevisjonen følger saken.

Forvaltningen av høreapparater, derimot, gir grunnlag for sterk kritikk. Jeg finner grunn til å peke på at det under kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument nr. 1 for budsjettåret 2005 ble opplyst at målsettingen var at tiltak skulle presenteres i forslaget til statsbudsjett for 2008 med sikte på å ha en permanent ordning på plass 1. januar 2008. En enstemmig komite var ikke fornøyd med dette og bad om at det ble iverksatt tiltak som gav brukerne et godt tilbud også i perioden fram til den permanente ordningen kom på plass. Saken hadde høy prioritet fra Stortingets side. Skuffelsen over at man verken har satt i verk strakstiltak eller satt frister som sikrer umiddelbar iverksetting av nyordningen, er stor. Når departementet attpåtil opplyser at arbeidet med å sikre en ny permanent ordning er forsinket, men uten å oppgi grunn, kan det være uttrykk for en manglende respekt for Stortinget som jeg ikke hadde forventet.

Når det gjelder Kommunal- og regionaldepartementet, er det bare å konstatere at komiteen er svært tilfreds med hvordan regnskapet er ført, og at det ikke er merknader til statsrådens forvaltning.

For Kunnskapsdepartementet: I forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens rapportering til Stortinget om regnskapet for 2005 forutsatte kontroll- og konstitusjonskomiteen at Regjeringen sørget for at det ble tatt et større ansvar for å sikre at virksomhetene gjennomfører sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningene. Det er derfor gledelig å konstatere at avsatt andel bevilgningsfinansiert virksomhet for første gang på flere år har vist nedgang. Tiltakene som departementet har iverksatt på dette området, ser dermed ut til å ha virket.

Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene - dette på tross av pålegg og merknader i forbindelse med behandling av tidligere årsregnskap i Stortinget. Den nye loven om studentsamskipnader og lovendringene i den forbindelse vil trolig bidra til forbedringer i tilsynet med studentsamskipnadenes ressursbruk.

Høgskolen i Hedmark har ikke fulgt reglementet om forvaltning av ekstern finansiert virksomhet ved universiteter og høgskoler og om disse institusjonenes samarbeid med andre rettssubjekter. Jeg ser god grunn til å understreke alvoret i dette fordi disse forholdene er tatt opp med høgskolen og departementet i tilknytning til revisjonen av regnskapene for både 2003, 2004 og 2005. Det er alvorlig at brudd på reglementer, mangelfulle rutiner og dokumentasjon fortsatt kan avdekkes av Riksrevisjonen for slik eksternt finansiert virksomhet.

For Høgskolen i Hedmark påvises det også store utestående fordringer, hull i bilagsrekkefølgen for utgående faktura, svakheter i avstemming av balansekonti og manglende vedlikehold av tilganger til økonomisystemer. En samlet komite påpeker at det er departementets ansvar å følge utviklingen nøye ved Høgskolen i Hedmark for dermed å sørge for at forvaltningen er forsvarlig, og at dette gir tilfredsstillende resultater.

Komiteen gjennomførte en åpen høring i forbindelse med universiteters avsetning til bevilgningsfinansiert virksomhet. Bakgrunnen var at de samlede avsetningene var på 2,1 milliarder kr, og at Riksrevisjonen påpeker at kun et fåtall av virksomhetene hadde satt opp en fullstendig dokumentasjon i sitt årsregnskap i tråd med departementets krav. Under høringen kom det fram en tilfredsstillende oversikt over denne avsetningen, og at det ikke er grunn til å reise tvil om behovet for størrelsen på dem.

Departementet har ikke påsett at det blir gjennomført tilsyn etter barnehageloven i 2006. Slikt tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at målsettingene på barnehageområdet nås. Jeg vil benytte anledningen til å understreke viktigheten av slikt tilsyn.

Avslutningsvis er det god grunn til ved gjennomgangen av statsregnskapet for Kunnskapsdepartementet å understreke departementets ansvar for å følge opp tidligere merknader og pålegg i forbindelse med framleggingen av statsregnskapene. En samlet komite finner det ikke tilfredsstillende at de samme feil og vesentlige mangler gjentar seg år etter år, slik Riksrevisjonens kontroll har avdekket.

Per-Kristian Foss (H) [12:26:56]: Jeg skal bare ta opp ett forhold, men det er et forhold som til gjengjeld gjelder alle departementer. Det er, som også komiteens leder påpekte, det store antall merknader som knytter seg til brudd på anskaffelsesreglementet. Dette forhold har vært tatt opp flere ganger i Stortinget - åpenbart uten at det nytter. Derfor har jeg tenkt - til glede for Stortinget og statsråden - å sitere hva hun selv sa om dette spørsmålet i en interpellasjonsdebatt 18. januar i fjor, 2007, på et tidspunkt da Dokument nr. 1 for foregående år var kjent for Stortinget. Statsråd Heidi Grande Røys sa den gang:

«Det skal vere nulltoleranse når det gjeld bevisste brot på innkjøpsregelverket.»

Det kan gi et inntrykk av at de brudd som nå foreligger, er ubevisste. Det er på mange måter litt underlig, når man fra samme debatt leser hva statsråden sier om tiltak i eget departement, altså i Fornyingsdepartementet. Jeg siterer fra samme debatt 18. januar 2007:

«Nøkkelmedarbeidarar skal lærast opp, saksbehandlarane skal få ei betre rettleiing i korleis ein skal gjennomføre innkjøpsprosessar, vi skal ha klårare interne rutinar for korleis ein går fram ved offentlege innkjøp, og vi skal aktivt nytte tilgjengeleg verktøy.»

Dette har, forutsetter jeg, skjedd, og allikevel har vi fortsatte og åpenbart ingen særlig nedgang i brudd på innkjøpsregelverket.

Jeg vil også vise til hva statsråden sa, meget åpenhjertig, i debatten i fjor. Hun karakteriserte de stadige brudd på innkjøpsregelverket som pinlig, og jeg siterer videre:

«Eg meiner det, rett ut - det er pinleg.»

Hun beskriver sin egen fremgangsmåte slik:

«Eg gav straks, faktisk same dag, beskjed om at her skal det sendast ut brev - vi kan ikkje ha det sånn. Eg sende brev til alle departement, der eg bad dei om å passe betre på at regelverket vert etterlevt ved eigne innkjøp. Eg bad statsrådane i kvart departement syte for at deira underliggjande etatar gir desse reglane større merksemd. Kvart departement må sjå på dei interne rutinane for å vurdere korleis desse kan betrast. Likeins bad eg om at kvart departement må syte for å halde ved like og vidareutvikle den interne kompetansen ein har om reglane. Eg oppfordra alle statsrådane til å sjå på kva tiltak som kan gjerast i kvart enkelt departement, for dette kan vere ulikt, og det er ulikt kven som har fått kommentarar. Likevel må kvart enkelt departement gå igjennom sin portefølje, for å sjå korleis ein heilt konkret kan sikre betre etterleving av innkjøpsreglane og sjølvsagt ha ei tettare oppfølging av sine underliggjande etatar.»

Da kan det jo tyde på at ingen hører på statsråden i Fornyingsdepartementet, når dette brevet er sendt. Vi kan jo få vitneprov fra de to tilleggsstatsråder som er til stede her i salen iallfall, om hvordan dette er fulgt opp.

Mitt spørsmål til fornyingsministeren er om hun er fornøyd med andre statsråders oppfølging av dette - jeg skal la Fornyingsdepartementet ligge, for det har fått egen påtale i innstillingen. Og hvordan vil hun følge opp komiteens beskjed om at man ønsker at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med «en egen sak om håndteringen av regelverket for offentlige innkjøp»?

Øystein Djupedal (SV) [12:31:18]: Som saksordfører for Næringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil jeg kommentere Riksrevisjonens merknader for disse to departementene, og spesielt vektlegge to kritikkverdige forhold som komiteen tar opp i innstillingen.

På Landbruks- og matdepartementets område har Riksrevisjonen avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Mattilsynet har fått revisjonsbrev med merknader. Riksrevisjonen har ingen merknader til statsrådens forvaltning i ett heleid statlig aksjeselskap.

Revisjonen av regnskapene for 2006 for Mattilsynet og Veterinærinstituttet viser en positiv utvikling i kvaliteten på regnskapsarbeidet.

Riksrevisjonen er kritisk til at det i 2006, i likhet med i 2005, er foretatt anskaffelser både i Mattilsynet og i Veterinærinstituttet i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Jeg vil derfor understreke at komiteen forutsetter at departementet gir høy prioritet til oppfølgingen av påviste brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i underliggende virksomheter. Jeg vil for øvrig vise til andre innlegg i salen om dette. For Mattilsynet er det også nødvendig å følge opp Riksrevisjonens merknad om mangelfull kontroll av at alle fastsatte krav blir utfakturert og mangelfull internkontroll og oppfølging av rutiner.

Jeg vil også vise til at revisjonen har påvist at Landbruks- og matdepartementet har manglet en systematisk og dokumentert vurdering av risiko og vesentlighet som grunnlag for styring og oppfølging av underliggende virksomheter. Departementets arbeid med egen risiko- og vesentlighetsvurdering ble startet opp senhøstes 2006. Landbruks- og matdepartementet understreker at oppfølging av risikostyring er og vil være en sentral del av styringsdialogen mellom departementet og virksomhetene framover. Komiteen mener departementets oppfølging av risikostyring er viktig, og det er derfor ønskelig at Stortinget blir informert om dette arbeidet på egnet måte.

På Næringsdepartementets område har Riksrevisjonen for 2006 avgitt ni avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Styret for det industrielle rettsvern, Patentstyret, fikk avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Patentstyrets regnskap for 2006. Det er påvist manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, mangelfull internkontroll og sviktende styring og kontroll med ikt-sikkerheten. En samlet komite deler Riksrevisjonens bekymring og forventer at de påviste regelbrudd og mangelfulle rutiner for internkontroll rettes opp. Det er derfor bra at departementet ser alvorlig på disse forholdene og har iverksatt tiltak for å følge opp særlig anskaffelsesområdet og ikt-sikkerheten.

Komiteen mener det er alvorlig at Riksrevisjonen har avdekket at det i fem av seks kontrollerte underliggende virksomheter er foretatt anskaffelser uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Vi er enig med Riksrevisjonen i at slike regelbrudd kan føre til at anskaffelser har blitt dyrere enn nødvendig, og at de valgte prosedyrer for anskaffelse medfører liten grad av åpenhet, som anses som viktig for å forebygge korrupsjon og misligheter.

Riksrevisjonen kan ikke se at departementet har fokusert spesielt på regelverket for offentlige anskaffelser i styringsdialogen med noen av de underliggende virksomhetene. Komiteen mener dette er lite tilfredsstillende, og vil understreke viktigheten av å følge opp disse forhold i styringsdialogen.

Komiteen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet uttaler at departementet har tatt grep for å sikre at underliggende virksomheter har god etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og forventer å se resultater av disse grepene gjennom Riksrevisjonens arbeid med Dokument nr. 1 for neste år.

Komiteen forutsetter at Nærings- og handelsdepartementet i framtiden vil sørge for at underliggende virksomheter følger regelverket for offentlige anskaffelser, og forventer at dette arbeidet gis høy prioritet.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 155 for 2006-2007 der departementet ble bedt om å prioritere oppfølgingen av Patentstyrets saksbehandlingstid og gjennomføre nødvendige tiltak med sikte på en vesentlig reduksjon av saksbehandlingstiden. Det er oppnådd forbedring i løpet av 2006, bl.a. for varemerke- og designområdet. Imidlertid er det sånn at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt fra ca. 4,2 år i 2005 til 4,3 år i 2006. Målet er å avgjøre patentsøknader innen tre år i gjennomsnitt, som er i tråd med det andre land og Den europeiske patentorganisasjonen har som mål.

Komiteen har merket seg at departementet har bedt Patentstyret om å vurdere ytterligere tiltak for å bedre måloppnåelsen, og forutsetter at dette vil føre til vesentlig redusert behandlingstid.

Ola T. Lånke (KrF) [12:36:18]: Riksrevisjonens gjennomgang av statsregnskapet for 2006 viser heldigvis at det aller meste er tilfredsstillende. Det er avgitt 211 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 19 med merknader. Dette er litt færre merknader enn til regnskapene for 2005. Man får ta det positive til å begynne med.

Det som imidlertid ikke er så bra, er at fem virksomheter har fått brev med merknader for tredje år på rad. Flere fagdepartementer har også fått merknader om samme forhold tidligere. Dette tyder på at Riksrevisjonens merknader ikke følges like godt opp av alle fagdepartementer. Jeg vil derfor understreke at departementene her må bli flinkere, både når det gjelder egne aktiviteter, og overfor sine underliggende virksomheter.

Det er særlig ett tema som er en gjenganger - brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. På dette området ser det ut til å være behov for en overordnet gjennomgang for å se hva som kan gjøres for at regelverket skal bli fulgt. Regelverket skal bl.a. bidra til at anskaffelser skjer på en åpen og samfunnstjenlig måte, og slik at en unngår misligheter. Det er da tankevekkende når til og med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som forvalter regelverket, får kritikk for etterlevelsen - som andre hittil i debatten også har påpekt.

La meg samtidig si at Kristelig Folkeparti i utgangspunktet naturligvis forsvarer anskaffelsesreglementet, men vi vil samtidig understreke at det er et viktig unntak nedfelt i ordningen som skal sikre at frivillige ideelle organisasjoner, som f.eks. Frelsesarmeen, skal ha trygghet for driften av institusjonene de har for bl.a. barn og rusmiddelmisbrukere. Det er positivt at det finnes en slik unntaksbestemmelse i regelverket for offentlige anskaffelser for nettopp denne typen tilbud.

Statlige og kommunale oppdragsgivere skal kunne velge å gå i forhandlinger med ideelle organisasjoner i stedet for å følge det ordinære anskaffelsesreglementet. Den generelle bakgrunnen for unntaksbestemmelsen var bl.a. risikoen for at kravet til åpen konkurranse ikke i tilstrekkelig grad ivaretok hensynet til et ønsket samfunnsmessig engasjement og samarbeid med veldedige/ideelle organisasjoner. La meg derfor understreke at denne unntaksbestemmelsen er til for å bli brukt.

Som saksordfører for Justisdepartementet og Utenriksdepartementet vil jeg også knytte noen kommentarer til disse.

Også Justisdepartementet får kritiske merknader til brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Departementet får også kritikk for dårlig måloppnåelse i enkelte av de underliggende virksomhetene. Saksbehandlingstid og restanser økte i den sivile rettspleien på grunnplanet gjennom 2006. Det er forventninger til at et nytt saksbehandlingssystem som er tatt i bruk, etter hvert bidrar til raskere saksbehandling. Justisdepartementet sier at det har bedret seg i 2007.

Riksrevisjonen vil fortsatt følge opp merknader fra tidligere år som gjelder saksbehandlingstiden i domstolene og hos generaladvokaten og informasjonssystemet i politietaten. La meg understreke at det er svært viktig at informasjonssystemene i politietaten fungerer godt, og at en har reserveløsninger som kan fungere i alle situasjoner som måtte oppstå.

Når det gjelder Utenriksdepartementet, er det i særlig grad i saker i tilknytning til utviklingshjelp som det er merknader til. Men det er bl.a. en gjenganger i departementet som helhet som gjelder praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene. Det forventes nå at dette blir tatt skikkelig fatt i av statsrådene i Utenriksdepartementet.

Komiteen har i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 1 hatt åpen høring med statsråd Solheim, der bl.a. følgende problemstillinger ble belyst:

• Utenriksdepartementets styring av utenriksstasjonene, rapporteringsrutiner, rutiner for behandling av rapporter og rapportering/håndtering av mistanke om korrupsjon og misligheter

• norsk bistands mål og resultatoppnåelse, forvaltningen av budsjettstøtte, kontroll med bruken av midler og bærekraften i prosjekter etter endt støtte

Riksrevisjonen påpeker at det er svakheter i departementets forvaltning av tilskuddene. Det gjelder også departementets oppfølging når det gjelder korrupsjon. I høringen redegjorde statsråden grundig for arbeidet knyttet til korrupsjon. En veileder er nå utarbeidet, og det er gjort et arbeid fra departementets side for å få bedre rutiner og kontroll ved korrupsjonsmistanker. Jeg har forventninger til at dette vil bidra til en bedre oppfølging i framtiden.

Riksrevisjonen melder om svakheter i forhold til målsettinger, resultatindikatorer, risikomomenter og resultatrapportering etter gjennomgang av prosjekter i Zambia, Malawi og Mosambik. La meg understreke at det er viktig at mål og rapporteringer er av en slik art at det er mulig å kontrollere om bevilgningene gir de ønskede resultater.

Riksrevisjonen stiller også kritiske spørsmål ved oppfølging når det gjelder budsjettstøtte. Budsjettstøtte gjør det vanskeligere å etterspørre bruken av midlene og om de virkelig brukes til å prioritere fattigdomsbekjempelse og utvikling. Samtidig gir de det enkelte lands myndigheter mulighet til å prioritere ut fra egne vurderinger. Dette er derfor et dilemma og bør følges nøye fra departementets side.

Stortingets viktigste måte å kontrollere bruken av bistandsmidler på er gjennom den årlige budsjettproposisjonen. Det er derfor viktig at det også framgår her hvor og til hvilke formål pengene skal brukes, og at det i ettertid redegjøres i budsjettproposisjonen for de resultater som er oppnådd. Dette er helt nødvendig for at Stortinget skal kunne utøve nødvendig styring og kontroll.

Berit Brørby (A) [12:43:50]: Politisk arkeologi er ingen eksakt vitenskap. Derfor sier det seg selv at etter rapporten om statsregnskapet for 2006, som altså behandles i april 2008, har helt sikkert veldig mye skjedd som vi foreløpig ikke har kunnskap om. Denne tidsforskjellen, som er ganske stor, viser ikke alle de faktiske utbedringer som har blitt foretatt. Så denne debatten blir litt om snøen som falt i fjor.

Jeg har ansvaret for to departement, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. La meg si litt først om regnskapet for Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Under behandlingen av statsregnskapet for 2005 la kontrollkomiteen vekt på at Riksrevisjonen så vel som Stortinget en rekke ganger hadde påpekt alvorlige mangler i etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser, som har vært tema for alle som har hatt ordet så langt. Komiteen fant det spesielt kritikkverdig at heller ikke Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har ansvaret for regelverket, kom fra Riksrevisjonens gjennomgang uten anmerkninger. Riksrevisjonens rapport for 2006 viser at departementet og flere av dets underliggende virksomheter, som fylkesmennene, Statsbygg mv., fortsatt bryter regelverket. Komiteen har derfor funnet det nødvendig å følge opp sin enstemmige merknad fra 2005, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om håndteringen av regelverket for offentlige innkjøp.

Videre har Riksrevisjonen avdekket vesentlige mangler ved sporbarheten og manglende etterkontroll i Statsbyggs regnskaper for utenlandsvirksomheten. Stortinget har ved flere anledninger understreket nødvendigheten av at beslutninger kan etterprøves, og forutsetter at arbeidet med å sikre gode rutiner gis høy prioritet. Videre er det seks av sju forhold som ble rapportert for 2005, som ikke er brakt i orden ifølge rapporten for 2006 - det kan jo godt hende at det er i orden nå. Dette gjelder viktige områder som katastrofe- og beredskapsplaner, styring av fylkesmannsembetene og svakheter ved den interne kontrollen i departementenes servicesenter. Jeg forutsetter at statsråden tar tak i problemene. Hun har sikkert allerede også gjort det, men jeg finner grunn til allikevel å understreke at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har et særlig ansvar for den overordnede statlige forvaltning, og har dermed også et særlig ansvar for å holde orden i eget hus. Men jeg er sikker på at i neste rapport om statsregnskapet, som kommer høsten 2008 og vil gjelde statsregnskapet for 2007, er det bare plusser i margen. Vi får se.

Når det gjelder Barne- og likestillingsdepartementet, er det også her tverrpolitisk enighet om at barn som utsettes for omsorgssvikt, overgrep eller mobbing, skal ha hjelp og støtte. Utbygging av et godt barnevern må derfor gis høyeste prioritet, og det må sikres et bredt tilbud bestående av rådgivning, avlastning, fosterhjem og institusjoner. Men dette er samtidig et krevende område, og det hersker liten tvil om at overføringen av barnevernet til staten var en reform som vi nå i etterpåklokskapens lys, i ettertid, kan si var for dårlig forberedt og underfinansiert.

Departementets uklare styringssignaler og usikkerhet med hensyn til rapporteringskrav har vært et tilbakevendende tema. En samlet komite understreker nødvendigheten av god kommunikasjon mellom departement og etat og håper at den egne enheten departementet nå har etablert for å bedre situasjonen, faktisk gir resultater. Vi har hatt inntrykk av i Stortinget, i kontrollkomiteen, at det er et sterkt behov for en bedre kommunikasjon mellom Bufetat og departementets politiske ledelse.

Jeg er glad for å kunne si at Riksrevisjonens rapport også viser at det på flere områder går i riktig retning. Buf-direktoratets regnskapsføring for 2006 anses å være av god kvalitet, og det er tegn til bedring når det gjelder systemer og rutiner for å sikre en tilfredsstillende internkontroll.

Kontrollen med den økonomiske styringen av de private barnevernsinstitusjonene er derimot en særlig utfordring. Mangel på felles rutiner ved kjøp av plasser i disse institusjonene skaper vilkårlighet. Når ca. 50 pst. av plassene kjøpes uten at regelverket for offentlige anskaffelser følges, vanskeliggjør det muligheten for kontroll. Jeg forutsetter at arbeidet med å utarbeide gode rutiner på dette området gis høy prioritet.

Komiteen er også opptatt av gode rutiner for å sikre personvernet i barnevernet og ber om å bli særlig underrettet om innsatsen på dette området.

Jeg skal ikke i dette innlegget gå nærmere inn på virksomheten i Bufetat. Som Stortinget er kjent med, foreligger det en egen forvaltningsrevisjonsrapport fra Riksrevisjonen om dette som Stortinget vil få full anledning til å behandle i forbindelse med gjennomføringen av Stortingets mål for barnevernet i løpet av våren.

Tilskuddsordningen for krisesentrene forvaltes av Buf-direktoratet. Ifølge Riksrevisjonen har ikke departementet tatt tak i oppfølgings- og kontrolloppgavene når det gjelder disse tilskuddene. En samlet komite ber Riksrevisjonen gi en særlig orientering om dette i statsregnskapet for 2007. Det er også registrert svakheter i etatenes forvaltning av tilskuddsordningen for de kirkelige familievernkontorer.

Riksrevisjonen stiller seg kritisk til departementets styring av Fordelingsutvalget og sekretariatet for Forbrukertvistutvalget, og viser til at departementet ikke har stilt krav til virksomhetene i tråd med økonomireglementet. En samlet komite støtter Riksrevisjonens kritikk og forutsetter at departementet tar tak i forholdet. Det samme gjelder for den overordnede styringen av Likestillings- og diskrimineringsombudet, Statens institutt for forbruksforskning og Forbrukerrådet.

Det er nok å ta tak i for den nye statsråden i Barne- og likestillingsdepartementet!

Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:28]: Først noen korte kommentarer om de merknadene som komiteen og Riksrevisjonen har hatt som gjelder Finansdepartementet. Jeg er tilfreds med at av åtte avsluttende riksrevisjonsbrev er det ikke merknader i sju, men jeg er selvfølgelig ikke fornøyd med at det er merknader i ett av dem.

De forholdene som Riksrevisjonen har tatt opp, og de forholdene som komiteen også understreker, blir tatt på alvor i Finansdepartementet og skal følges opp. Det dreier seg om forsinkelser i framdriften av Au2sys. Det dreier seg om avdekking av at det har vært mulig å komme inn og endre ligningene for ansatte i ligningsvesenet - det er helt uakseptabelt, og det følges nøye opp overfor skatteetaten. Og det dreier seg om det som har vært en gjenganger i kritikken av alle departementer og underliggende etater, nemlig at anskaffelsesregelverket ikke følges skikkelig opp. Det dreier seg også om skatteetaten, og jeg tar selvfølgelig min del av ansvaret for at den delen skal følges opp. Så regner jeg med at statsråd Grande Røys kommer litt mer generelt tilbake til kritikken.

Så et par merknader om Forsvarsdepartementets budsjett, for Stortinget må ikke forledes til å tro at forsvarsministeren ikke møter uten å ha avtalt med andre å følge opp den kritikken som kommer når det gjelder Forsvarsdepartementet. Forsvarsministeren har selvfølgelig merket seg at det er levert fire brev fra Riksrevisjonen, hvorav tre ikke inneholder kritikk, mens ett inneholder til dels alvorlig kritikk av Forsvarets regnskap for 2006. På forsvarsministerens vegne vil jeg gjerne si at den kritikken som kommer fra Riksrevisjonen, blir fulgt veldig nøye opp. Det har høy prioritet både i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret å følge opp det, ikke bare for 2006, men også for 2007. De tiltakene som er satt i gang, har gitt en gradvis og vesentlig forbedring av forvaltningen av Forsvaret siden 2005, og Forsvarsdepartementet følger opp gjennom iverksettingsbrev og månedlig rapportering i etatstyringsmøtene. Den kritikken som kommer knyttet til å følge opp realistisk budsjettering, er en viktig påpekning som også følges opp i det som dreier seg om investeringsbudsjettet for 2007 og videre.

Så en liten kommentar om det som dreier seg om materiellforvaltning. Det arbeides det med - jeg ser at komiteen også har merket seg at det jobbes med dette - i Forsvaret. Det har hatt høy prioritet i lang tid, og det nedlegges mye arbeid på dette. Det er i FLO også i arbeid en forberedelse til innfasing av nye datasystemer som er iverksatt gjennom et prosjekt som heter Prosjekt datakvalitet, for å sikre at det er skikkelig kvalitet i materiellforvaltningen.

Jeg har også lyst til å legge til for egen del at mitt inntrykk er at dette har høy prioritet hos forsvarsministeren og i Forsvarsdepartementet, og at det har vært veldig mye å ta tak i på det feltet, men at det nå gjøres en grundig og skikkelig jobb. Og så er det jo slik for alle departementer at vi trenger en riksrevisjon som ser oss i kortene innimellom, for at vi hele veien skal være skjerpet for å gjøre en bedre jobb.

Statsråd Heidi Grande Røys [12:55:20]: Regjeringa ser veldig alvorleg på dei brota Riksrevisjonen har avdekt på innkjøpsområdet. Lat det ikkje vere tvil om det. Som statsråd Halvorsen nettopp var inne på, er Regjeringa sjølvsagt glad for at vi har Riksrevisjonen, som avdekkjer både store og mindre brot. Eg er ikkje nøgd med, og Regjeringa er ikkje nøgd med, at det er brot å avdekkje. Men at vi vert sett i korta slik at vi er skjerpa til kvar tid, det er bra.

Som både komiteleiaren og representanten Foss var inne på, ynskjer komiteen at Regjeringa skal kome tilbake til Stortinget med ei eiga sak om handteringa av regelverket for offentlege innkjøp. Det skal vi sjølvsagt gjere, og eg kjem tilbake til Stortinget på ein eigna måte med ei slik sak.

Som regelverksforvaltar har denne regjeringa allereie gjennomført ei rekkje tiltak på innkjøpsområdet sidan vi starta i 2005. Lovgjevinga var av mange oppfatta som komplisert. Vi kom med eit nytt og forenkla regelverk frå 2007, altså året etter det denne revisjonsrapporten gjeld. Det er grunn til å tru at dei grepa vi tok, har gjort det lettare å handle riktig.

Like før dei nye reglane kom, gav vi ut ein omfattande rettleiar, slik at dei riktige løysingane har vorte lettare tilgjengelege for den enkelte innkjøparen.

Frå 1. januar 2007 vart trugsmålet om gebyr for bevisste, ulovlege direkteinnkjøp reell. Vi har allereie sett oppslag der KOFA har ilagt milliongebyr i ei sak der konkurransen ikkje var kunngjord slik han skulle. Eg vil tru at det å ha den typen ris bak spegelen òg vil gjere sitt til at ein får færre brot på regelverket i framtida.

Så har vi gjennom auka løyvingar til KOFA redusert saksbehandlingstida. Det var viktig, for vi hadde ei saksbehandlingstid på over eitt år i dei verste tilfella. No er vi nede på tre månader, og vi må liggje på tre månader for at òg KOFA si saksbehandling skal oppfattast som reell.

Frå 1. januar 2008 fekk vi eit nytt direktorat for forvaltning og ikt, der eit av satsingsområda er innkjøp. Ei av DIFI sine oppgåver er å arbeide for at offentlege innkjøp skjer på ein betre, enklare og sikrare måte. DIFI kan allereie tilby eit verktøy som skal hjelpe til slik at regelverket vert følgt. Det er inngått nye rammeavtaler med tilbod til nesten alle offentlege verksemder om innføring og bruk av elektronisk verktøy til støtte for gjennomføringa av heile innkjøpsprosessen. Eg synest å minnast at representanten Foss òg nemnde elektronisk verktøy som eitt av sine grep i interpellasjonen frå i fjor. Dette med elektronisk verkty gjer det òg mogleg å etterspore heile prosessen og følgje heile prosessen i alle ledd, og vil gje auka etterleving, meiner eg.

Felles for desse tiltaka er, som eg seier, iverksetjinga av lova frå 1. januar 2007. Direktoratet kom på plass 1. januar 2008, altså vel eit år etter at denne revisjonsrapporten som vi no behandlar, vart gjennomført, og som gjeld innkjøp for 2006. Også FAD sine merknader om brot på regelverk, som eg ikkje på nokon måte er nøgd med, har jo ført til endring. Vi har sentralisert innkjøpsfunksjonen i mitt departement. Det kan jo hende at fleire må gjere det, etter ei tid då ein i veldig stort omfang har delegert ut innkjøpsarbeidet, der ein i mindre grad kanskje får ein samla kompetanse på å gjennomføre eit komplisert regelverk. Kanskje fleire må gå den vegen FAD har gjort, nemleg å sentralisere innkjøpsfunksjonane. Eg forventar sjølvsagt at det fører til at vi ikkje har merknader neste gong. Dei andre departementa og underliggjande etatar må sjølvsagt òg følgje opp det.

Eg vil likevel ikkje slå meg til ro med det vi no har gjort, og det eg no har skissert at vi har gjort. Allereie i år vil det verte sett i gang eit arbeid for å sjå på korleis reglane for handheving av innkjøpsreglane kan betrast ytterlegare. Eit nytt EØS-direktiv skal gjennomførast. Dette medfører m.a. at leverandørane sine klagemoglegheiter skal styrkjast.

Som regelverksforvaltar kan ein gjere mykje frå sentralt hald. Og som eg har orientert komiteen om, har vi gjort mykje. Men samtidig må vi hugse at ansvaret for innkjøp òg i stor grad er delegert i Noreg. Vi har sett at mange offentlege leiarar ikkje har hatt god nok fokusering på det, og ikkje har sett av nok ressursar til kompetanse eller har hatt nok folk til å gjere jobben. I fjor sommar gjekk eg difor igjen ut og oppmoda alle leiarar i staten om å ta dette på alvor. Det kjem òg til å vere tema i toppleiarsamlinga for inneverande år.

Eg har ikkje tenkt å late folk sove i timen når det gjeld å følgje opp regelverket. Eg ser det som svært alvorleg at det er gjentekne brot på dette regelverket.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Kristian Foss (H) [13:00:28]: To korte merknader:

De etater man kan delegere makt til, de etater kan man også instruere hvordan makten skal utøves. Jeg regner med at det med delegeringen følger en instruks om at anskaffelsesregleverket skal følges. Jeg vil be statsråden bekrefte at det skjer - ikke bare i eget departement, men også i andre departementer.

Merknad nr. 2: Jeg er klar over at Regjeringen ikke - en flertallsregjering aller minst - lar seg binde av annet enn vedtak i Stortinget. Men jeg hadde ventet at statsråden hadde bekreftet den enstemmige komitehenstilling som ligger i formuleringen om at man ber om at det fremmes en egen sak om dette til Stortinget.

Statsråd Heidi Grande Røys [13:01:10]: Eg beklagar det dersom det var uklårt. Det var mi meining å stadfeste at eg sjølvsagt gjer som komiteen ynskjer - det skulle berre mangle. Det er òg i mi interesse at eg har fleire med meg i arbeidet for at dette regelverket vert etterlevt. Dette gjorde eg òg veldig klårt i samband med interpellasjonen til meg frå representanten Foss i fjor, ein interpellasjon som eg sette stor pris på.

Som representanten Foss heilt klårt var inne på, har ein ikkje berre moglegheit til å delegere, ein har òg moglegheit til å instruere. Vi har teke fleire grep for å få andre departement og underliggjande etatar til å følgje regelverket, både gjennom ei direkte opplysing, så å seie, om følgjene - dei skal sjølvsagt òg liggje der - og gjennom det regelverksarbeidet eg har gjort. Det har dreidd seg om både å fornye og å forenkle regelverket, om å kunne gi KOFA moglegheit til sanksjonar - slik at ein òg har det riset bak spegelen - og, ikkje minst, om å få til ein overgang til elektronisk verktøy, som gjer at ein kan spore heile innkjøpslinja.

Det vil nok ta litt tid før alle har fått oversikt over det nye regelverket, men vi jobbar iherdig vidare for at alle skal etterleve det. Det skulle berre mangle.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Statsråd Sylvia Brustad [13:02:41]: Jeg har merket meg påpekningene når det gjelder avvik mellom budsjetterte og regnskapsførte inntekter for budsjettåret 2006. Jeg har allerede justert inntektsanslagene i 2008-budsjettet, slik at bevilgningsreglementets krav til realistisk budsjettering følges.

Jeg har også merket meg komiteens merknader til måloppnåelsen i spesialisthelsetjenesten, og jeg vil understreke at jeg tar på stort alvor de utfordringer som gjenstår når det gjelder å hjelpe mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Mellom 1998 og 2006 har den nasjonale dekningsgraden i tilbudet til barn og unge økt, slik at målet om 5 pst. dekningsgrad ser ut til å bli nådd i løpet av inneværende år. Samtidig viser tall for gjennomsnittlig ventetid en viss reduksjon i ventetid for barn og unge fra 3. tertial 2006 til 3. tertial 2007. Rekrutteringa av fagpersonell er styrket gjennom en egen personellplan, og tilgangen på fagpersonell har heldigvis vist en positiv utvikling i opptrappingsperioden. En egen ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige under 23 år vil bli iverksatt fra 1. september i år. Ordninga vil sikre at barn og unge får rett til vurdering senest innen ti dager og rett til behandling senest innen 65 virkedager. Regjeringa har, som kjent, også utarbeidet en opptrappingsplan for rusfeltet, som er presentert i budsjettet for inneværende år.

Det er i flere år blitt stilt krav om at veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige skal være sterkere enn innen somatisk behandling.

Det har i flere år vært arbeidet med å bedre kvaliteten på datarapporteringa for psykisk helsevern - uten at vi har greid å få de resultater vi ønsker. De største kvalitetsproblemene finner vi på dataene som rapporteres for psykisk helsevern for voksne. Sosial- og helsedirektoratet skal derfor - på oppdrag fra departementet - i år sette i gang et samarbeidsprosjekt med SINTEF Helse for å bedre kvaliteten på disse dataene. Kravet om å bedre kvaliteten i rapporteringa er også fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, både i 2007 og i 2008.

Regjeringa har, som kjent, i St.prp. nr. 1 for inneværende år lagt fram en nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering. Vi ønsker å styrke dette feltets posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten for å nå de overordnede målene, som det virker som om det er bred enighet om. Denne strategien skal også sikre nasjonal koordinering av planene som de regionale helseforetakene har utarbeidet for rehabiliteringsfeltet.

Jeg ser at det er merknader - og det forstår jeg - når det gjelder bruken av Individuell plan, som er et svært viktig område i denne strategien. Det er nå laget en ny veileder til forskriften om Individuell plan. Sosial- og helsedirektoratet har også styrket informasjonsarbeidet overfor brukergrupper og hjelpeapparatet. Det skal i år gjennomføres regionale konferanser om erfaringer med Individuell plan i hver helseregion. Målet er at Individuell plan skal bli tatt enda mer i bruk enn det som er tilfellet i dag.

Jeg har også merket meg at komiteen ber departementet om å «følge opp at det er samsvar mellom lovlig tildelte stillinger og faktisk antall stillinger». Det er jeg sjølsagt helt enig i. I tildelingsbrevet for 2008 har vi bedt Sosial- og helsedirektoratet om å videreutvikle databasen til Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Dette skal skje i samarbeid med de regionale helseforetakene. Det legges opp til at den nye databasen skal være ferdig i løpet av 2009.

Som Stortinget er godt kjent med, har de regionale helseforetakene over tid ikke forholdt seg til de rammer som Stortinget bevilger gjennom statsbudsjettet. Det er grunnleggende udemokratisk.

For å nå resultatene også på økonomiområdet er det helt avgjørende at det er etablert styringssystemer helt nede i alle organisasjoner, og at det er tilstrekkelig økonomisk kompetanse i helseforetakene - som samlet har et stort økonomisk ansvar. Dette jobber vi med. Ansvarlige og kompetente ledere med riktige holdninger er også helt avgjørende for å oppnå den kostnadskontroll som vi alle er enige om.

Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg og mitt departement følger helseforetakene meget tett. Det er i år lagt meget sterke og detaljerte føringer på hvordan dette skal skje for å oppnå den økonomiske kontrollen som vi ønsker, og som skal sikre at ikke noe regionalt helseforetak bruker mer penger enn det Stortinget har bestemt.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, sjå side 2591)