Torbjørn Andersen (FrP) [11:03:28]: Det har faktisk i lengre tid vært en kjent problemstilling at det er for liten saksbehandlingskapasitet i Norges vassdrags- og energidirektorat i forhold til antall konsesjonssøknader knyttet til småkraft- og vindkraftutbygginger. Dette har resultert i en altfor lang behandlingstid og kø av meldings- og konsesjonssaker i NVE, noe som er blitt et stadig økende problem først og fremst for aktørene i kraftbransjen, men også for Regjeringen og Stortinget, som sliter stadig tyngre med å nå sine energipolitiske målsettinger.
Norske myndigheter har i flere år oppmuntret til utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk og vindkraftanlegg, men uten at denne oppfordringen har blitt fulgt opp med tilstrekkelige personalressurser hos konsesjonsmyndighetene for å kunne ta unna de mange søknadene fra utbyggerne når de for alvor har begynt å strømme inn. På tross av kjennskap til den sterkt økende søknadspågangen og kapasitetsproblemene i NVE, synes altfor lite å ha blitt gjort for å bedre denne uholdbare tilstanden som skyldes underbemanning i konsesjonsavdelingen i direktoratet.
Administrerende direktør i NVE, Agnar Aas, har tydelig påpekt at konsesjonsavdelingen i NVE ikke lenger klarer å holde tritt med den sterkt økende søknadsmengden, og at lang behandlingstid derfor må påregnes. Frustrasjonen over lang behandlingstid grunnet den sterkt økende arbeidsmengden i direktoratet er blitt så stor at selveste direktøren for konsesjonsavdelingen i NVE nylig følte seg tvunget til å si opp sin stilling i protest mot at konsesjonsavdelingen har for lav bemanning, noe som gir uakseptabelt lang behandlingstid for utbyggerne og aktørene i kraftbransjen.
Den avgåtte direktøren uttalte at den lange saksbehandlingstiden undergraver hele konsesjonsprosessen og tilliten til konsesjonsmyndighetene. Dette er klar tale som vi må ta til etterretning. Det hører også med til historien at nevnte konsesjonsdirektør faktisk i hele fem år hadde kjempet for en nødvendig økt bemanning i avdelingen, men uten å få gehør for sitt syn.
Tallenes tale om den store økningen i antall konsesjonssøknader er klar, for det har de siste årene nærmest vært en eksplosjon i interessen for å bygge ut småskala vannkraftproduksjon samt vindkraft i Norge. Mens det i 2006 var rundt 250 småkraftprosjekter med en samlet produksjonskapasitet på ca. 3 TWh i behandlingskø hos NVE, så økte dette antallet i 2007 til hele 370 prosjekter på i alt ca. 4,1 TWh, som altså nå venter på behandling eller er under behandling i direktoratet.
Med en årlig saksbehandlingskapasitet i NVE på ca. 70 småkraftsaker, og med 370 liggende saker, vil det altså kunne ta fem år bare å få unna den eksisterende behandlingskøen. Og i tillegg til de prosjekter som allerede ligger i behandlingskøen, må vi regne med at det vil strømme på med stadig flere nye søknader om småskala vannkraftutbygginger til direktoratet. Vi må huske at det teoretiske kraftpotensialet for mikro-, mini- og småkraftverk er av NVE beregnet til hele 25 TWh, og av dette betydelige potensialet regner man med at hele 10 TWh kan realiseres innenfor økonomisk og teknisk forsvarlige rammer. Vi må altså kunne forvente ytterligere nye søknader fra kraftbransjen på NVEs bord på kanskje rundt 5-6 TWh småskala vannkraftutbygging i årene som kommer. Og uten en betydelig styrking av saksbehandlingskapasiteten hos konsesjonsmyndighetene kan vi altså få en ventetid som kan bli enda flere år lengre enn det den faktisk er i dag. Da kan det virkelig bli kritisk når det gjelder å nå målene om 12 TWh ny fornybar energi innen 2010 eller 30 TWh innen 2016.
Dagens situasjon med en altfor lang saksbehandlingstid i NVE for denne type saker, er helt uholdbar, og det er, slik jeg ser det, direkte skandaløst. Hvorfor noe ikke for lengst er blitt gjort, framstår som en ren gåte for meg. Spesielt i en tid der nesten samtlige partier på Stortinget er enige om å øke satsingen på mer ny fornybar energi-produksjon i Norge, kan vi ikke leve med en slik propp i systemet som denne årelange saksbehandlingskøen i direktoratet representerer. I tillegg ligger det også 26 større vannkraftutbygginger på over 10 MW, på i alt 2,4 TWh, i meldings- eller søknadsfasen hos NVE. Til sammen ligger det altså søknader bare innen vannkraft, slik jeg er informert om, på 6-7 TWh hos NVE, og vi vet at dette er svært arbeidskrevende saker. Denne betydelige planlagte nykapasiteten på 6-7 TWh tilsvarer - om alle disse prosjektene blir godkjent - en økning i norsk vannkraftproduksjon på rundt 5 pst., altså tilsvarende ti-tolv Alta-kraftverk. Dette representerer en størrelsesorden når det gjelder kraftproduksjon målt i TWh som vi sårt trenger å få bygd ut i Norge så fort som mulig.
Kraftbalansen i Norge og i Norden er blitt stadig strammere de siste 10-15 årene, og behovet for bedre forsyningssikkerhet er påtrengende, samtidig som det er et behov for økt verdiskaping i Distrikts-Norge. Å realisere utbygging av mer vannkraftproduksjon innen småskalasegmentet bidrar i seg selv til, et langt stykke på vei i alle fall, å løse viktige energipolitiske og distriktspolitiske utfordringer vi har i Norge. Når vi er kjent med alle de positive ringvirkningene av å øke kraftproduksjonen i Norge basert på fornybare energikilder, er det paradoksalt at vi ikke klarer å realisere mer kraftutbygging raskt nok, bare fordi vi ikke klarer å øke saksbehandlingskapasiteten hos konsesjonsmyndighetene som altså i dag synes å være nærmest sprengt. Og som om det ikke var nok med de endeløse behandlingskøene for vannkraftutbygginger, har NVE i tillegg ca. 130 vindkraftsaker til behandling, mens saksbehandlingskapasiteten innen vindkraft, så vidt jeg er informert om, er beskjedne tre-fire saker i året. Det kan altså med dagens behandlingskapasitet faktisk ta mer enn 20 år å klare å ta unna bare de vindkraftsøknadene som ligger på bordet til NVE i dag. Underbemanningen i NVEs konsesjonsavdeling er derfor en flaskehals i arbeidet med å bedre forsyningssikkerheten for elektrisk energi i det norske og det nordiske kraftmarkedet. Det er svært bemerkelsesverdig at en slik paradoksal propp i kraftutbyggingen ikke er løst opp for lengst, så lenge som vi har kjent til dette problemet, og når vi ser de betydelige energimessige utfordringene vi er stilt overfor i årene som kommer.
Jeg håper derfor i dag på et positivt svar fra statsråden på den problemstilling som jeg tar opp i denne interpellasjonen, slik at vi kan begynne å rydde opp i denne flaskehalsen så fort som mulig og få fart på saksbehandlingen hos konsesjonsmyndighetene i NVE. Jeg vil altså gjerne at statsråden i sitt svar kommer inn på hva hun mener må til. Er det kun omdisponering av mannskapene internt i NVE hun mener er det viktigste? Ser hun en mulighet for - som vi har drøftet i Stortinget tidligere - å delegere konsesjonsmyndighet til kommunene, f.eks. når det gjelder mikro- og minikraftverk og også kanskje de minste småkraftverkene? Og kan statsråden vurdere å innføre tidsfrister for hvor lenge de som melder eller søker inn et prosjekt, skal måtte vente på svar fra konsesjonsmyndighetene? Jeg ser fram til statsrådens svar, og til at hun kommer inn på noen av de problemstillingene jeg her har tatt opp i mitt innlegg.
Statsråd Åslaug Haga [11:13:30]: Det har vært en svært kraftig vekst i antall konsesjonssøknader om kraftledninger, vindkraft, vannkraft og fjernvarme de seineste åra. Sjøl om den store veksten i tallet på innkomne søknader har økt etterslepet og saksbehandlingstida, er det likevel et faktum at styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet har ført til at effektiv behandlingstid pr. sak er redusert i de seinere åra, og antall ferdigbehandlede søknader pr. år er stigende. Dette er det sjølsagt grunn til å glede seg over.
21. februar i år sendte NVE ut en pressemelding med tittelen «Rekordmange småkraftkonsesjoner i fjor». Når det er sagt, mener jeg like fullt at saksbehandlingstida på en rekke fornybarområder er for lang, og derfor gjennomfører vi også ytterligere tiltak. Men det er altså viktig ikke å bidra til å svartmale dette i for stor grad. Det er kortere saksbehandlingstid, og flere saker blir behandlet, men det renner altså ytterligere raskt på med tilleggssaker. Og det er jo et positivt trekk, for vi er opptatt av at vi skal få opp fornybarandelen. Da er det bra at det er stor entusiasme for å være med på dette.
I perioden 2003-2007 ble det gitt tillatelser til bygging av vannkraft med en produksjon på om lag 5 TWh pr. år. I den samme perioden fikk elleve vindkraftanlegg endelig konsesjon. I tillegg har NVE gitt elleve konsesjoner som er påklagd og er under behandling i OED. Det er altså galt kun å fokusere på at det ligger mange prosjekter i kø for behandling. Det er viktig å få med seg at ting skjer. Og det viktigste for kraftforsyningen og lokal næringsutvikling er tross alt at det antall konsesjoner som blir gitt, og antall ferdigbehandlede søknader pr. år, har steget kraftig.
Men, som sagt, vi skal ikke slå oss til ro og akseptere de lange saksbehandlingskøene i NVE. Det er et problem at mange saker blir liggende uavklart i lang tid. Det er en utfordring for kraftforsyningen, for vi trenger mer kraft inn, og det er en utfordring for dem som har søknader liggende inne. Derfor er NVEs kapasitet når det gjelder konsesjonsbehandling av energitiltak, styrket i 2007, og styrkes ytterligere i 2008. Dette framkommer både ved at man øker ressursene totalt, og ved at man omdisponerer innad i NVE. Så det er altså slik at ting er gjort.
Jeg tror at det er behov for å tilføre ytterligere ressurser for saksbehandlingskapasitet også utover 2008, men det er også viktig at vi ytterligere effektiviserer saksbehandlingen. Det arbeidet er startet opp, men det må gå videre.
Regionvis samordning av konsesjonsbehandlingen av vindkraft og overføringsledninger vil ikke bare gi et bedret beslutningsgrunnlag, men også synergieffekter, ved at befaringer og folkemøter kan samkjøres. Jeg legger veldig vekt på dette, for vi er opptatt av at vi skal ha god dialog med lokalsamfunnene for å komme fram til de beste løsningene. Men dette er sjølsagt tidkrevende.
I forbindelse med oppfølgingen av utredninger og høringer for å evaluere energiloven vil også andre tiltak for å effektivisere og bedre koordineringen av utviklingen av nett og produksjon bli vurdert, for dette er utvilsomt også en flaskehals i forhold til utviklingen av fornybar energi. Konklusjonene fra dette arbeidet vil bli presentert for Stortinget når de er klare.
For å bruke eksisterende saksbehandlerkapasitet hos NVE mest mulig rasjonelt er det i St.prp. nr. 1 for 2007-2008 presisert at konsesjonsbehandling av prosjekter som kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, skal tildeles størst andel av de tilgjengelige ressurser. Det innebærer at NVE skal gi førsteprioritet til kraftledninger i sentral- og regionalnettet, dernest prioriteres vannkraft og fjernvarmeanlegg. Dette betyr ikke at andre lavere prioriterte sakstyper skal legges bort, men at saker innenfor de prioriterte saksområdene vil få en større andel av tilgjengelige ressurser.
NVEs saksbehandlingskapasitet når det gjelder vindkraft, har reflektert dette i den forstand at det har vært en erkjennelse av at man ikke har greid å utløse vindkraft av betydning med de støtteregimene som nå har foreligget. Med en styrking av investeringsstøtten, som Regjeringa nå legger opp til, til vindkraft innenfor dagens notifiserte ordning, vil sjølsagt - som vi allerede har vært inne på i forrige sak - disse prioriteringene bli vurdert på nytt, for nå ser vi mulighetene for at vi kan få opp flere prosjekter.
Men la meg nå slå én ting fast, nemlig at effektivisering av saksbehandlingen ikke må gå på bekostning av kvaliteten. En ensidig fokusering på å redusere NVEs behandlingstid for konsesjonssøknader vil ikke være forsvarlig. Det kreves tid og ressurser for å gjennomføre forsvarlige, helhetlige vurderinger og en behandling som inkluderer konsekvensutredninger, høringer, folkemøter, befaringer etc. innenfor lovfastsatte krav. Vi må være sikre på at de beslutningene som treffes, står seg for ettertida.
Svært stor pågang av konsesjonssøknader øker dessuten behovet for å se sakene i sammenheng og vurdere sumvirkninger. Derfor har det de siste åra blitt tatt grep for å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen, herunder regionvis koordinering og fastsettelse av retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk.
Når det gjelder spørsmålet fra representanten Andersen om å sette konkrete tidsfrister for hvor lang saksbehandlingstida skal være, er det ikke vanskelig å se ønskeligheten av det, fordi det skaper forutsigbarhet. Samtidig vil jeg advare mot det, fordi sakene er så ulike, og fordi vi svært ofte ender opp i en situasjon med klagebehandling. Og hvor lang tid man må bruke på klagebehandling, vil variere enormt. Derfor vil jeg ikke tilrå at man begynner å gå i retning av å sette tidsfrister. Det vi derimot må gjøre, er å sørge for at vi effektiviserer beslutningsrutinene ytterligere, så langt det er forsvarlig, og at vi bidrar til å ha flere kvalifiserte mennesker til å gjøre jobben.
Det skjer mye spennende innenfor fornybarfeltet om dagen. Det er bra. Det har Stortinget forutsatt. Jeg gleder meg over at vi har den nye investeringsstøtteordningen for vindkraft rett rundt hjørnet. Jeg gleder meg over at vi skal legge fram bioenergistrategien om noen timer. Mye skjer på dette området. Vi er begeistret over den viljen som finnes rundt omkring i landet til å være med på den store dugnaden som det er å få fornybar energi opp i det omfanget vi ønsker oss i tida framover.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:23:34]: Jeg lyttet med interesse og takker statsråden for svaret, men jeg ble ikke helt overbevist om at innholdet i svaret er nok til å løse de kapasitetsproblemene som jeg tar opp i denne interpellasjonen.
Det ligger, som statsråden svarte, selvsagt en mulighet i internt å omdisponere ressurser i NVE. Når det gjelder det statsråden nevnte om å tilføre mer ressurser, vil jeg senere gjerne ha et svar på hva som ligger i det. Kan vi vente noe mer ressurser allerede i revidert nasjonalbudsjett, slik at en også generelt kan styrke bemanningen i konsesjonsavdelingen? Og dette med å effektivisere, som statsråden var inne på: Hva ligger det i det? Kan det her kanskje være mulig, som statsråden nok ikke var inne på, å delegere noen av disse sakene, altså delegere konsesjonsmyndigheten, til den respektive kommune? Det ville være et godt bidrag for å få ned køen av saker som ligger til behandling. Når det gjelder det statsråden nevnte med prioriteringslister, er det klart at det også her ligger noe. Men prioriterer man det ene, må man nedprioritere det andre, så det er ikke sikkert at det er den aller beste løsningen.
Jeg husker at olje- og energiminister Hagas store prosjekt da hun tiltrådte nettopp var å gjøre en større innsats for fornybar energi etter at forgjengeren hennes ikke lyktes i særlig grad med det. Nå har man fra Regjeringens side altså snakket og snakket om å ta et tak for økt satsing på fornybar energi. Etter mitt syn har ambisjonene vært betydelig større enn den praktiske handlekraften for å få til noe. Jeg håper det finnes håp, men da må olje- og energiministeren selv gripe resolutt inn og straks sørge for at det i alle fall er tilstrekkelig behandlingskapasitet i NVE, slik at vi kan komme i gang med økt utbygging av fornybar energi så fort som mulig. Statsråden har også uttalt at hun har innsett at det må mer ressurser til i NVE, og at det absolutt er en utfordring å få det til, men at hun skal gjøre noe med det så fort som mulig. Derfor bør statsråden i denne interpellasjonsdebatten signalisere at det skal komme mer penger allerede i revidert nasjonalbudsjett. Jeg håper også under denne debatten å få klare signaler fra statsråden om at hun iallfall kan vurdere å overføre konsesjonsmyndighet til kommunene for en begrenset tidsperiode, i det minste for mikro- og minikraftverk under 1 MW, slik at vi kan få unna en del av den svære køen. Saksmengden vil, som hun også nevnte, trolig bare øke og øke, for pågangen er stor, og nye søknader strømmer inn til konsesjonsmyndighetene som aldri før.
Statsråd Åslaug Haga [11:27:13]: Som jeg har sagt opptil flere ganger, er NVE tilført flere ressurser. Jeg ser behovet for at NVE tilføres ytterligere ressurser, men systemet er sånn at jeg ikke kan stå på Stortingets talerstol, enten det er den 1. april eller en annen dato, og snakke om hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett og i budsjettet for 2009, men jeg formoder at jeg har sendt et signal om hva jeg jobber med, når jeg sier at jeg mener det er behov for større saksbehandlingskapasitet i NVE.
Så godt som alle disse sakene, enten vi snakker om småkraft, vindkraft eller annet, er kontroversielle, og det ender opp med klager. Klagebehandlingens første runde foregår i NVE. Det er arbeidskrevende for NVE å håndtere klagebehandling, men det er også arbeidskrevende for departementet, for til sjuende og sist ender disse sakene opp i departementet. Så vi må jobbe med å styrke hele kjeden med hensyn til saksbehandlingskapasitet. Det holder ikke bare å styrke NVE. Vi må også styrke departementet for at vi skal få en god kjede. Det er, for å være helt ærlig, også et faktum at det ikke bare er NVE som er en flaskehals i dag. Det er også en flaskehals som heter Olje- og energidepartementet, og det ligger en betydelig mengde klagebehandlingssaker hos oss. Så når det strømmer på med søknader til NVE, får det konsekvenser for hele kjeden, og min oppgave er å få hele denne kjeden til å fungere. Det er to ting som bør konstateres: Vi får gjort mer enn vi har gjort, og det er bra, men det er fortsatt lange køer som må håndteres.
Når det gjelder spørsmålet om delegering til kommunene, er representanten kjent med at det er en sak som drøftes med jevne og ujevne mellomrom. Foreløpig er det ingen politisk enighet om at det skal gjøres. Det er utvilsomt et tema som vil dukke opp også i framtida. Jeg mener det er viktig å legge vekt på at det ikke er noen enkel oppgave for kommunene å ta over dette arbeidet. Det vil kreve betydelig kompetanse, og det må bygges opp omfattende systemer i kommunene hvis man skulle tenke seg dette, for disse sakene er meget komplekse og krevende.
Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.
Tore Nordtun (A) [11:30:02]: Jeg har fulgt med både i den forrige debatten og i denne debatten, og hvis det bare hadde dreid seg om det som Fremskrittspartiets representant nå fremmer interpellasjon om, å øke saksbehandlingskapasiteten i NVE, så er det en formell og grei sak. Men hele grunnlaget for spørsmålet i interpellasjonen er jo helt på tvers av det som det store flertallet i Stortinget tidligere har vedtatt når det gjelder saksbehandlingen. Det synes jeg det er viktig å presisere.
Vi skal også ha med oss litt historie her. Nå kan min hukommelse være litt feil, selvfølgelig - det har hendt. Det forekom for tre-fire år siden, men nå tror jeg den er patent. Det var Kristelig Folkeparti som fremmet et konkret forslag om 2 mill. kr for å øke saksbehandlingskapasiteten i NVE. De øvrige partiene hadde kun noen få merknader i denne saken. Så har Regjeringen økt saksbehandlingskapasiteten i NVE med 10-20 pst. bare i 2007, og vi har også styrket den med hele 5 mill. kr i 2008. Det er en betydelig styrking. Men det jeg også synes vi skal glede oss veldig over, er at det er stor oppmerksomhet rundt dette, mange har sendt inn søknader både når det gjelder vindkraft og mini- og småkraftverk mv. De er med på byggingen av landet - den nye energien, ny fornybar energi. Det skal man glede seg stort over.
Men vi må ha noen kjøreregler. I vårt demokrati er det slik at disse kjørereglene også har sine negative sider. Det tar litt tid å få alt på plass. Det synes jeg også vi skal være oppmerksom på. Som også statsråden sa, skal vi ha en forsvarlig behandling av disse søknadene, men den kan ikke være så rask at det går på bekostning av alt annet. Det har vært sagt i melding etter melding og i vedtak etter vedtak i Stortinget at fornybar energi ikke skal medføre at det mangfoldige friluftslivet og de store landskapsverdiene vi har i Norge, går tapt. Vi har også sagt at det ikke skal være slik at hvert eneste nes langs hele kysten vår og hver eneste bekk i hele Norge skal bygges ut. Nei.
Når vi har disse store overskriftene, som vi har vedtatt, og som vi har vært med på, krever det mye av oss. Det krever også at vi skal ha en forsvarlig behandlingstid. Det vi sa i St.prp. nr. 1 for 2007-2008, var at noe må gå foran. Og hvis vi tenker oss om, er det logikk i det vi har sagt. Det er logikk i at vi skal ha sentral- og regionalnettet på plass. Mange av oss som nå sitter i denne salen, var sist uke på konferanse om småkraftverkene. Det de der påpekte som en av de store utfordringene, var nettopp det å få hektet seg på nettet. Ja, det er vårt ansvar å få nettet på plass, slik at man kan gjøre det. Men det er ikke gjort med et pennestrøk når en sender inn en søknad. Hvis NVE sier nei, er saken grei, da anker man oppover. Dette tar også tid. Det er da en må ha dette sentral- og regionalnettet på plass. Så har vi vedtatt at vannkraft og fjernvarmeanlegg skal prioriteres. Det betyr også at de andre områdene har lavere prioritet. Med andre ord: Det er forsvarlige og helhetlige vurderinger, og alt dette inkluderer konsekvensutredninger. Det er høringer, det er folkemøter, det er befaringer, det er lovutkast, etc. Det er her vi må være sikre på at de beslutningene vi tar, er riktige. Jeg er den første til å beklage at det tar litt tid, men det er også på grunn av at det er kolossalt mange søknader som er kommet inn. Men vi har vedtatt noen kjøreregler i demokratiets navn som gjør at det ikke bare er å si at her skal vi rushe av gårde og ferdig med det.
Jeg kan bare ta et eksempel. Det er ikke så lett å strekke kraftledninger her i Norge. Det er også med på å begrense visse områder i Norge der vi kunne kommet mye lettere på banen når det gjelder kraftforsyningen. Men hvis vi ser på de høringene som har vært, alle de folkemøtene som har vært osv., er det ikke en lokal beslutning som kan tas, slik Fremskrittspartiet var inne på. Vi kan ikke ha det slik at en kommune som en stor kraftledning skal gå over, har sagt ja, og så sier neste kommune nei, og så stopper det der. (Presidenten klubber.) Det er altså en helhetlig vurdering som må gjøres, og som vi oppmuntrer kommunene og fylkene til å gjøre i samarbeid. Og det er de godt i gang med.
Presidenten: Etter en helhetlig vurdering er det gått 5 minutter.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:35:56]: La meg begynne med å si at NVE består av flinke folk. Når vi er ute og treffer energibransjen, får vi stadig tilbakemeldinger om hvor faglig dyktige de er. Men helt uavhengig av om en får prosjektet sitt godkjent eller avslått, reflekterer de fleste over at det er folk som vet hva de snakker om, de har å gjøre med. Problemet er altså ikke kompetansen som sitter i NVE, slik som bransjen opplever det iallfall.
Problemet, sett ovenfra, er gjerne slik som Bjørn Wold, direktør i konsesjons- og tilsynsavdelingen i NVE, uttalte: Problemet er at det skapes så store forventninger fra politisk hold at NVE ikke er i stand til å håndtere dem, fordi de blir overdynget av søknader som gjerne skyldes en overoptimisme fra energibransjen, fordi politikerne har sagt at nå er det vindkraft som gjelder. Så går det et halvt år, og så skal bioenergi bli vårt grønne gull. Så er det vannkraft, så er det småkraft, og så er det også en del i Regjeringen som av og til snakker veldig flott om gasskraft. Det er jo ikke rart at bransjen tar politikerne på ordet og følger opp med søknader. Problemet er at politikerne, storting og regjering, kun ser en politisk gevinst i sine målsettinger kommunisert gjennom media, men ikke i praksis følger tilstrekkelig opp med bevilgninger, konsesjonsregler etc. Da er det NVE som sitter sjakk matt.
Politikerne klarer alltid å tilpasse seg dette. Line Henriette Holten Hjemdal nevnte innløsing av 3 TWh vind som skal realiseres innen 2010. Vi håper vi får det til. Jeg registrerer at statsråden har sagt at det ikke nødvendigvis er det at det skal være ferdigbygd i 2010, som gjelder lenger. Nå er det nok at det er blitt kontraktfestet i Enova. Og gudene vet når kontraktfestede prosjekt egentlig blir realisert. Det kan like godt være 2020. Her ser vi at politisk kommer en alltid unna dette, men NVE blir sittende med skylden og med frustrasjonene.
Så hørte jeg at Holten Hjemdal viste til NVEs arbeidsstrategi for 2008. Vi må anta at den er blitt gjennomgått for bare få måneder siden, men er allerede nå endret. Det er for så vidt greit, men det viser bare hvor kortsiktig Regjeringens politikk på området er, når denne kontrakten, som begynte å gjelde fra januar, ble endret, ikke etter fire måneder, nå er vi i april, men sannsynligvis allerede etter to måneder. Da skulle energiministeren opp til Midt-Norge og treffe energifolk og politikere i Midt-Norge som var sinte fordi det ikke blir gjort noe med kraftsituasjonen. Da var det hendig å ha med 500 mill. kr til vindkraft - ikke 500 mill. friske kroner, men 500 mill. kr som hun tok fra budsjettet som allerede er bevilget. Slik sett er det ikke nye penger, men det framstår som en stor satsing. Akkurat da passet det godt med vindkraft, fordi alternativet i Midt-Norge er gasskraft, og det er politisk død for denne regjeringen.
Da er det interessant å vite når vi nå plutselig skal prioritere vindkraftsatsingen så høyt, om det kun gjelder Midt-Norge eller om det gjelder generelt. Vil denne satsingen være åpen for alle vindkraftprosjekter i hele Norge, eller er det kun de tre prosjektene som er blitt nevnt, f.eks. Ytre Vikna? Det er relevant for vindkraftbransjen å vite når vi plutselig nå skal prioritere vindkraft høyere. Det er ikke rart at NVE blir frustrert når slike arbeidsdokument stadig endres på grunn av politiske medieutspill.
Det er viktig å ha bedre avklarte og gjennomtenkte politiske planer, slik at vi unngår at energibransjen nærmest framstår som en bulldoser. I lang tid har de ikke fått lov til å investere særlig mye, fordi det de var flinke til, store vannkraftprosjekter, ble lagt dødt. Så har det vært mye snakk om vindkraft. Nå blir det slik at når en åpner en sluse, kommer alle som har kapital, og så framstår dette som en bulldoser og skaper konflikter. Så får en mange søknader i NVE, men veldig lite som realiseres fordi støtteordningene, som til slutt skal være med og finansiere dette, er for dårlige. Dermed bli det en belastning på NVE uten at en får resultatene i form av veldig mye mer energiproduksjon.
Når det gjelder saksbehandlingen, burde en vurdere å få enklere konsesjonsregler på enkelte områder, slik at NVE ikke må gå like mye i detalj på absolutt alle saker. Det er forskjell på småkraftprosjekt og på store demninger, vannkraftprosjekt. Må en gå gjennom akkurat det samme? Både kraftbransjen og NVE opplever det som unødvendig tungvint i en del tilfeller.
Går det an å delegere mer til lokale myndigheter? Er det veldig stor forskjell på om f.eks. Lidl fikk bygge et svært lagerbygg i Os kommune, eller om en kan få bygge et småkraftverk i samme område? Kan ikke lokalpolitikerne få lov til å ha innflytelse på begge deler? Med en gang det er vann inne i bildet, går det rett til nasjonale myndigheter, i stedet for at lokale myndigheter får lov til å styre dette.
Her burde en tenkt mye mer helhetlig. Akkurat som i vindkraftbransjen ser vi at vi går fra sak til sak i stedet for å få den overordnede tilnærmingen, der ting blir dimensjonert i forhold til hverandre.
Ivar Kristiansen (H) [11:41:43]: Jeg er alvorlig redd for at de entusiastene vi har i Norge i dag - det er ganske mange - som ønsker å utvikle ny fornybar energi i Norge, etter dagens debatt ikke kan kaste treningstøyet. For maken til serier med bortforklaringer for at vi er i den situasjonen vi er i i dag! Om det skyldes datoen vi har i dag eller om det skyldes andre forhold, tør jeg ikke å gå inn på. Men vi vet alle sammen at direktøren for NVEs konsesjons- og tilsynsavdeling for mange år siden advarte mot denne situasjonen vi kunne risikere å komme i.
Det slo meg bare hva slags skjebne de søknadene som ligger i bunnen av bunken lider. Når man snakker om at opposisjonen svartmaler i dagens debatt, kan man bare tenke seg hva slags kulør disse søknadene som skal ligge i sollys på bunnen av en stor bunke i NVE, får etter hvert. Opposisjonen svartmaler ikke. Vi bare tegner bildet av landskapet akkurat som det er.
Jeg tenker etter å ha hørt på representanter fra posisjonspartiene og fra statsråden, hvordan retorikken ville ha vært om statsråden, Hallgeir Langeland eller Tore Nordtun hadde sittet i opposisjon og forholdt seg til dagens sak. Vi vil med tiden komme til å løse akkurat den lille utfordringen, og det tror jeg vi skal være glad for av hensyn til behovet for å få på plass langt mer fornybar energi enn det som er tilfellet i dag.
Vi snakker alle sammen om å rulle ut en rød løper for dem som kan være med på å bidra til å få på plass de målene vi har satt oss gjennom klimaforliket og gjennom andre vedtak i Stortinget hvor det ikke mangler på djerve målsettinger. Så er det på den annen side en selverkjennelse når statsråd Haga i dagens debatt sier at det er et faktum at det tar for lang tid. Det tror jeg er en korrekt, men dog mild beskrivelse. Så er det andre som påpeker at det tar tid, og det må ta tid. Tid er en ressurs. Er det noe vi ikke har for mye av når vi behandler spørsmålet om å få på plass rask fornybar energi, så er det tid. Vi mangler tid. Vi må ha handling på plass. Det er det dette handler om.
Vi skal ha 30 TW ny fornybar energi på plass i Norge i løpet av en sju-åtteårsperiode. Blikket må festes stivt fram mot det mål vi alle har satt. Da kan vi ikke ha flaskehalser på det nivået vi har i dag. Derfor foreslo Høyre i forbindelse med 2007-budsjettet å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE med 7 mill. kr. Når vi ikke gjentok dette forslaget, som ble nedstemt, var det i trygg forvissning med bakgrunn i løftet fra Regjeringen om at dette ville det i 2008 bli ordnet opp i. Det er dessverre det motsatte som har skjedd.
Når klimamål og produksjon av ny fornybar energi i dag henger så nøye sammen, må vi ikke ta så lett på dette området som dagens regjeringspartier gjør. Og det at vi får anker på plass, er den største selvfølgelighet og det mest forutsigbare vi har rundt disse spørsmålene. Vi er ikke lenger i en situasjon hvor vi kan velge alle løsninger i Norge på øverste hylle. Og når vi har ca. 500 prosjekt som min forgjenger som nestleder i energikomiteen kalte for gryteklare prosjekt - og det er ikke noe dårlig uttrykk - viser dette at selv om vi klarer noen og seksti søknader pr. år, er vi ikke i nærheten av å nå de mål vi har satt oss.
Dette betyr tapt tid. Det betyr at vi lekker kapital fra Norge ut av landet. De beste krefter finner heller grunn til å investere og satse til glede for utlandet, og det betyr av vi taper kunnskap. Da forventer jeg at statsråden i revidert nasjonalbudsjett nå kommer med en løsning som er troverdig når det gjelder hvordan vi skal øke saksbehandlingskapasiteten, hvordan vi skal nå de målsettinger vi har om å få på plass ny fornybar energi i Norge. Den enkleste av disse løsningene er å flytte noe av saksbehandlingskapasiteten ned på kommunenivå.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:47:05]: Eg har ofte sagt at noko av det viktigaste ein kan gjera om ein har ønske om at ting skal skje innafor dette området og på andre område, er å halda representanten Kristiansen, Kristeleg Folkeparti og andre ute av regjeringskontora, for det er først når dei kjem ut av regjeringskontora, at dei kjem med gode forslag. Når dei sit med makta sjølve derimot, skjer det lite eller ingen ting. Så det er greitt for oss å ta med oss vidare at om me held Kristiansen ute av regjeringskontora, blir det action. Og det er jo det statsråden no viser. Det er mange av oss her som har vore bekymra for den kapasiteten og den effektiviteten som har vore på dette området over lang tid. Det har òg blitt teke opp med Regjeringa. Og når statsråden i dag seier at dette er det viktig å gjera noko med, me har gjort mykje, men me skal gjera meir, kan ein vel ikkje svara betre enn det. Eg forstår ikkje at det skulle vera eit defensivt svar. Tvert imot seier ho at ho tek den problemstillinga som Framstegspartiet og representanten Andersen her prisverdig tek opp, på alvor. Ein skal gjera noko med det - meir enn det ein allereie har gjort. Det synest eg er eit godt svar. Men det er mogleg at Kristiansen i posisjon sjølv hadde hatt eit mykje betre svar, men det tviler eg på. I så fall hadde vel det hatt noko med datoen å gjera.
Sjølvsagt vil eg seia at Regjeringa sin politikk verkar, for no ser ein at det er ein veldig vekst i satsinga på ny fornybar energi, og det er jo sant. Det er sjølvsagt ein del av Regjeringa som kan ta æra for det, men eg trur òg at det som har skjedd no med klimaforliket, gjer at endå fleire ser at dette blir ein forutsigbar politikk - at dette faktisk er noko som kjem til å vara. Og det trur eg gjer at marknaden er endå meir heit på ny fornybar energi enn han ville ha vore utan dette klimaforliket og ein stø klimapolitikk. Derfor er det veldig rart for meg å høyra på desse framstegspartirepresentantane som snakkar om forutsigbarheit. Det som er det sikraste med tanke på forutsigbarheit her, er jo nettopp å halda framstegspartipolitikk vekk, for dei meiner jo at det ikkje er noko klimaproblem. Om dei blir for store og regjeringsalternativet inkluderer Framstegspartiet - dette til Kristiansen - betyr jo det ei svekking av den forutsigbarheita som ei slik regjering vil stå for, altså mindre satsing på ny fornybar energi. Det må vera eit tankekors for dei som no kranglar seg imellom på den politiske sida.
Så må ein jo seia at marknaden innafor fossil energi er viktig her. Det er ikkje tvil om at høge prisar på olje og gass - og òg på ein del andre område - stimulerer til ei satsing på ny fornybar energi, for då blir det jo meir lønsamt. Det er noko av filosofien bak grøne sertifikat m.a. Her oppstår det òg eit merkeleg fenomen, for straks prisen blir høgare på diesel, som me m.a. kan bruka til å fyra med og til å køyra bil med, kva gjer ein då? Då skal altså Framstegspartiet dela ut pengar for å setja ned avgiftene, altså ta vekk inntekter frå statskassa som me kunne ha brukt til ny fornybar energi. Dei skal bilistane få glede av sånn at dei kan køyra endå meir bil og forureina endå meir. Er dette forutsigbarheit? Viss prisen går litt opp, seier Framstegspartiet at då skal me setja ned avgiftene sånn at me får mindre inntekter, og sånn at me kan forureina meir. Dette er ikkje forutsigbarheit i det heile, dette er det motsette. Og det er merkeleg at ein då skrik på meir forutsigbarheit, når eigen politikk står for det motsette.
Eg er veldig glad for at ein har eit klimaforlik som no på ein måte får drege i gang ein nasjonal dugnad. Som statsråd Åslaug Haga sa, får ein altså ei satsing på ein bioenergiplan - 100 mill. kr såg eg på TV i går - og det betyr ei veldig satsing her. På andre område skal det òg satsast. Me diskuterte nemleg nettopp dette med vindkraft, og me har òg sett det same på andre område som har verknad på klimaet - i går var det Vestfoldbanen Regjeringa satsa på. Ei rekkje ting peikar i positiv retning når det gjeld klimaet.
Når det gjeld saksbehandling - for å koma tilbake til det - synest eg at statsråden har imøtekome interpellanten på ein god måte. Dessutan må me altså vera sikre på når me driv saksbehandling, at me ikkje gjer ting som går ut over det biologiske mangfaldet, at me ikkje gjer ting som går ut over landskapsvern, osv. Viss me skulle følgja Framstegspartiet sin utbyggingspolitikk der, er eg redd for at vår nasjonalfugl snart måtte flytta til Sverige, for då var det ingen fossar igjen.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:52:25]: Jeg skal ikke la det bli noen vane, men jeg må også denne gangen starte mitt innlegg med å gjøre representanten Langeland en liten visitt, fordi SV sitter i regjering og roper om hjelp fra opposisjonen. Jeg kan vise til uttalelser fra Langeland, fra daværende stortingsrepresentant Heidi Sørensen, fra finansminister Kristin Halvorsen og fra daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy, som alle ropte om hjelp fra opposisjonen den dagen klimameldingen ble lagt fram. Den dagen vi skulle sette oss til forhandlingsbordet, gav saksordfører Inga Marte Thorkildsen opposisjonen klar beskjed om hva hun trengte hjelp til. Det er SVs måte å være i regjering på - be på sine knær om hjelp fra opposisjonen.
Dagens interpellant tar opp et viktig tema. Dette temaet er bare ett av mange hindre som utbyggerne av fornybar energi møter. Det å være fornybar energi-utbygger i dag er som å løpe hekkeløp. Det er mange ulike hekker som må forseres, hekker på minst 1,10 meter.
Det å levere en god søknad når man skal bygge ut vindkraft, småkraft eller annen fornybar energi, er viktig. Men det må være lov å stille spørsmål ved om detaljgraden i disse søknadene er nødvendig. For mange av utbyggerne oppleves det som et av de første hindrene i hekkeløpet. Hinder nr. 2 blir det som dagens interpellasjonsdebatt dreier seg om, at NVE har for få saksbehandlere, og at det er lang saksbehandlingstid. Jeg er glad for at statsråden i sitt innlegg sa at saksbehandlingstiden er for lang. Jeg er glad for at hun tar til orde for å øke ressursene i 2008. Jeg forventer at den økningen kommer i revidert nasjonalbudsjett nå i mai. Det er, som statsråden var inne på, viktig med en god kvalitet i behandlingen fra NVEs side. Derfor er tid og ressurser viktig i behandlingsløpet. Kristelig Folkeparti la opp til mer penger på denne posten i sitt alternative budsjett for 2008. Vi kjente til disse problemstillingene og viste det gjennom et konkret bevilgningsforslag.
Når konsesjoner er gitt, skal man begynne å bygge ut. Da møter man et nytt hinder. Det skal leveres energi, enten via nett eller i rør. Da kan nettet være fullt, eller det finnes ikke rør til fjernvarme. Derfor er det viktig at vi får en gjennomgang av fordelingen av kostnadene ved å knytte seg på nettet. Jeg er glad for at dette er et punkt som vi er enige om i klimaforliket.
Et nytt hinder i vårt hekkeløp er støttesystemet. I dag skriver vi 1. april. For tre måneder siden, den 1. januar 2008, skulle et nytt støttesystem vært oppe og gått. Dessverre har ikke det trådt i kraft. Det er fortsatt til behandling i ESA. Per i dag har vi et ikke-eksisterende støttesystem som er et av de dårligste i Europa. Når vi ser på oversikten bare for vindkraft, som ligger på NVEs nettsider, er det slik at de viktigste konsesjonene er iverksatt, men det er flere konsesjoner som er gitt der anlegg ennå ikke er satt i drift. Det beklager Kristelig Folkeparti.
Vi har noen områder som vi ønsker å løse i vårt hekkeløp. Vi har noen forseringsmuligheter. Vi ønsker å få flere saksbehandlere i NVE, for å få saksbehandlingstiden ned. Vi ønsker å se på småkraftverk under 1 TWh og få behandlingen av slike delegert ned til fylkesnivå gjennom vannressursloven. Vi ønsker å se på endringer i forhold til kostnader ved utbygging av nett, nett-tilknytning. Vi ønsker å øke støttenivået til ny fornybar energi. Og vi har som mål at vi skal bli en storeksportør av fornybar energi - for oljetidsalderen bør være forbi for vårt land.
Gunnar Kvassheim (V) [11:57:35]: Det er et generelt politisk problem som folk både i posisjon og opposisjon gjør klokt i å ta på alvor, og det er at mange opplever et manglende samsvar mellom det politikerne sier de vil, og det de legger til rette for.
Innenfor fornybar energi-produksjon er dette ekstra synlig. Alle de aktørene som har tatt på alvor ønsket om å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge, undres over at de blir møtt med et regime som skjerper skatteinnretningen for småkraft, og som heller ikke utstyrer NVE med saksbehandlingskapasitet som gjør at gode prosjekter kan få en avklaring i rimelig tid. Derfor er det helt uholdbart at vi har en situasjon der aktører som søker om å få bygge ut småkraftprosjekt, blir møtt med en saksbehandlingstid på mange år. Det er folk som i den senere tid har meldt inn prosjekter til NVE, som blir møtt med at de ikke engang kan få en tidsangivelse for når de får tildelt saksbehandler. En kan si mye om det, men det virker iallfall ikke spesielt motiverende, og det framstår heller ikke som et uttrykk for en klar vilje fra myndighetenes side om at det skal satses på dette området. Jeg synes det er flott at interpellanten reiser denne problemstillingen i Stortinget i dag. Det er nemlig ikke slik som Tore Nordtun sier, at «det tar litt tid». Sannheten er at behandlingen av mange av disse søknadene tar lang tid, altfor lang tid. Det er kombinasjonen av et dårlig støttesystem og skatteskjerpelser som gjør at vi må få en helt ny situasjon når det gjelder rammevilkårene for dem som satser på fornybar energi-produksjon. Det viktigste nå er ikke å si hva som ikke har skjedd så langt, men hva som må skje videre. Jeg merket meg at statsråden sa at hun «tror» det kan være behov for økte ressurser til NVE. Jeg er helt sikker på det, og jeg har en forventning om at dette kommer til uttrykk når Regjeringen legger fram revidert budsjett i mai.
Jeg tror også det kan være god grunn til å se på om dagens system kan justeres slik at en i større grad tar i bruk ekstern ekspertise og får denne til å samspille med den høye kvaliteten en har på behandlingen i NVE.
Vi har også sagt fra Venstres og Kristelig Folkepartis side at vi åpner for å overføre noen av de minste prosjektene til fylkesnivå. Jeg mener også at det kan være grunn til å vurdere om de ukontroversielle prosjektene burde få en annen behandling, burde få prioritet framfor prosjekt som framstår som kompliserte, og som vil være mer tidkrevende.
Statsråden var i forrige uke innleder på Småkraftforeningens årsmøte og skapte store forventninger med sitt innlegg. Hun lovte forbedring av skattesystemet, og hun lovte å gi positiv respons på ønsket om å korte ned saksbehandlingstiden. Jeg tror at dette må komme til uttrykk allerede i revidert budsjett, hvis det skal bli oppfattet som vilje til å vise handlekraft på dette området.
Representanten Hallgeir H. Langeland har en på-knapp som gjør at den første platen som blir spilt, er en refsing av forrige regjering, og at det at en i dag sliter med problemer på ulike områder, i bunn og grunn er forrige regjerings skyld. Den bør nok friseres litt, denne leksa, for nå er det snart to og et halvt år siden vi fikk et regjeringsskifte. Og jeg tror det er helt nødvendig å gjøre sånn som Hallgeir H. Langeland sier i Småkraftforeningens eget blad, at nå må Haga rydde opp. Vi har fått en ny regjering i dette landet. Vi har en regjering som sa de hadde flertall, og det skulle bety at de fikk handlekraft.
Jeg er enig med Langeland i at mye kunne vært gjort før, men vi er i en ny situasjon med økt tilstrømning av søknader. Det er den situasjonen vi står i nå, og det er dagens regjering som må respondere på det. Jeg håper og forventer at det vil en se klare tegn til allerede om halvannen måned når revidert budsjett legges fram.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:02:24]: I dagens debatt har statsråden framholdt at med de tiltakene hun har skissert, som omdisponering, effektivisering, å prioritere annerledes og noe mer ressurser, skal alt gå så meget bedre.
Det vil sikkert hjelpe noe, men jeg tror ikke det som statsråden har uttalt, på langt nær er nok. Så etter mitt syn er de svarene som er framkommet i dag, ikke gode nok. Viljen til å løse dette problemet synes etter mitt syn bare å være halvhjertet.
Jeg hadde f.eks. håpet at statsråden hadde sett med langt mer villige øyne på at kommunene kan delegere konsesjonsmyndighet ved bygging av mikro- og minikraftverk, og også gjerne for de minste småkraftverkene. Det kunne vært et viktig supplement i arbeidet med å korte ned dagens altfor lange behandlingskø. Det å delegere konsesjonsbehandling til kommunene for å øke tempoet i å korte ned saksbehandlingskøen for utbygging av ny fornybar energiproduksjon i Norge er en god idé.
Senterpartiet er som kjent et parti som er for lokalt selvstyre. Små kraftverk representerer i dag ikke noen store inngrep i verken natur eller miljø. En trenger egentlig ikke den ypperste kompetanse for de aller minste kraftverkene. Dette er enklere inngrep som jeg mener kommunene selv besitter den nødvendige kompetanse for å håndtere. Så jeg er litt forundret over at statsråden, som er fra Senterpartiet, mistror kommunenes kompetanse, at hun mener kommunene ikke er flinke nok til å kunne håndtere mikro- og minikraftverk selv. De er nærmest udugelige, slik en tolker de svarene hun har gitt fra Stortingets talerstol i dag.
Så er det også litt interessant å referere til noe som stod i Nationen for ikke så lenge siden:
«Haga vil tilføre NVE mer midler, men åpner også for å la kommunene eller private konsulentselskaper hjelpe NVE med saksforberedende konsesjonsbehandling.»
Jeg vil gjerne avslutningsvis be statsråden kommentere litt nærmere hva hun mener med det jeg her siterte, hvis det er greit.
Statsråd Åslaug Haga [12:05:23]: Jeg mener at Fremskrittspartiet reiser en viktig debatt i dag ved å ta tak i saksbehandlerkapasiteten i NVE. Jeg har redegjort for at jeg mener det skjer viktige ting i NVE nå som Regjeringa har lagt til rette for, og det bør skje enda mer, sånn at vi får ned køene.
Men jeg må si at det er ikke riktig godt å skjønne hva Fremskrittspartiet er ute etter her, for uansett hvilke tiltak du foretar, er alt galt, alle er frustrerte, intet skjer. Og hvis det nå skulle være sånn at noe skjer, ja, så er det galt også, for da er alt uforutsigbart. Så det er ikke så godt å skjønne hva man er ute etter, hva det er en ønsker å oppnå med dette.
Men én ting er helt sikkert: Hvis utbyggere av småkraft og vindkraft hadde vært så frustrerte som det Fremskrittspartiet gir uttrykk for, hadde de i hvert fall ikke sendt inn søknad på søknad, som gjør at det hoper seg opp med søknader i NVE. Grunnen til at alle disse søknadene kommer, er jo at folk rundt omkring i landet nå ser at vi har ei regjering som faktisk vil satse på fornybar energi, som har tro på at nå vil det skje noe. Og det er veldig bra, for det er nettopp det som er ambisjonen vår. Vi har i år doblet - så godt som - støtten til Enova, nettopp for at vi skal få fortgang i dette arbeidet. Vi er nå i ferd med å få på plass den nye investeringsstøtteordningen for vind, nettopp for at det skal skje ting i praksis. Det er derfor vi i dag legger fram bioenergistrategien, som forklarer hvordan vi skal få fram 14 nye TWh energi fra skogen. Det er derfor vi jobber med energiloven, sånn at vi skal sikre oss at småkraft får lettere nettvilkår. Grunnen til at vi ender opp med så mange søknader i NVE, er at folk har tro på at vi nå har ei regjering som vil.
Det er jo da ganske interessant når det i denne debatten blir vist mye til en direktør for konsesjons- og tilsynsavdelingen i NVE som har sagt opp sin stilling, og representanten Kristiansen sier at ja, situasjonen var jo sånn, grunnen til at han sa opp, i henhold til han sjøl, var at dette var et problem for flere år siden også. Nettopp! Da er jo spørsmålet til representanten Kristiansen: Hva gjorde man da? Men den diskusjonen trenger vi ikke å ta.
Faktum er at nå skjer det mye på fornybarfeltet. Det er en helt ny giv. Vi har utfordringer knyttet til konsesjonsbehandlinga. Dem skal vi løse, men vi skal også glede oss over den entusiasmen som nå fins rundt omkring i landet for å få fornybarsatsinga opp å stå.
Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er avsluttet.