Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) [14:14:30]: (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om å endre tidligere stortingsvedtak om rammene for sendetid for lokalradio. I forbindelse med at man nå skal over i en ny konsesjonsperiode er det ønskelig å gi rom for konsesjoner med større sendeflate og grunnlag for en mer kontinuerlig drift av lokalradioene. De fleste partiene er enige om dette, riktignok med litt forskjellig tilnærming. Jeg forutsetter at de enkelte partier redegjør for sine standpunkter der disse avviker.

Høyre mener det er viktig å styrke lokalradioen som medium. Etter at Lars Roar Langslet for vel 25 år siden slapp mangfoldet til, er det nå viktig å gi rom for at også lokalradioen får et bredere og mer bærekraftig økonomisk og sendemessig fundament. Ved slike overganger er det imidlertid viktig å gjøre endringene slik at de volder minst mulig skade for allerede etablert virksomhet. Vi konstaterer at det i denne overgangen til nye konsesjoner i all hovedsak vil være mulig å tilfredsstille de behov som dagens aktører i dette markedet har. Imidlertid mener vi det vil være en riktig korreksjon at man der det er to sendenett, hvorav det ene defineres som et såkalt 24/7-nett, også kan legge til rette for at konsesjonær kan gis opp til 12 timer sendinger der forholdene for øvrig ligger til rette for det. Det er bakgrunnen for at vi også er med på et forslag hvor dette ligger til grunn.

Jeg håper vi gjennom denne saken legger grunnlaget for en ny vekst i lokalradioen i vårt land, og at man nå kan komme videre i prosessen med konsesjonsbehandlingene uten ytterligere utsettelser.

Jeg tar opp det forslaget Høyre er med på.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Espen Johnsen (A) [14:16:40]: I allmennkringkastarmeldinga varsla Regjeringa at det ville kome ei sak om sendetidsfordeling når vi fekk ein ny konsesjonsperiode for lokalradio. Konsesjonsperioden går ut no til sommaren, og det er behov for forbetringar av ordninga.

Det er mange lokalradioar landet rundt som slit økonomisk. Samtidig gjer desse radioane eit viktig arbeid for mediemangfaldet, og dei betyr mykje i mange lokalsamfunn. Vi meiner det opplegget Regjeringa har føreslått, vil styrkje driftsgrunnlaget for lokalradioane og dermed vere med på å oppretthalde mangfaldet av lokalradioar. Det er det som er det overordna politisk viktige. Det er bra at praktisk talt heile komiteen er einig om det viktigaste.

Når allmennradioen no skal ha rett til minst 12 timar samanhengande sendetid, unngår vi at ulike nisjeradioar, som utgjer fleirtalet av konsesjonærane på eit sendenett, kan leggje beslag på store delar av den mest attraktive sendetida ved å dele opp sendetida for allmennradioen i mange smådelar. Dermed vil det bli meir attraktivt å betra føresetnadene for mange allmennradioar. Når vi samtidig opphevar plenarvedtaket om sendetid som Stortinget gjorde i 1995, vil det nye konsesjonsopplegget på den beste måten vareta interessene til ulike grupper lokalradioar.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:18:18]: Som saksordfører påpekte, var dette med lokalradioer - eller nærradioer, som det ble kalt på midten av 1980-tallet - noe som ble brakt inn i Norge, og som også var veldig sentralt i det å bringe valgfriheten i etermediene til Norge. Frem til det hadde man egentlig bare NRK, og man kunne velge å høre på NRK eller å skru av radioen.

Vi som opplevde denne barndommen til nærradioen, eller lokalradioen, som man nå kaller det, vet at det ikke var lett å bygge opp nærradioer eller lokalradioer. Jeg var selv med og bygde opp Drammens største radio, Radio Fakta, som nå heter Kanal 1. Mange var innenfor markedet og prøvde seg. Mange tapte mye penger, og veldig mange radioer har forsvunnet. For å overleve krevdes det mange frivillige timer. Det krevdes mye dugnadsarbeid og mye pengetilføring fra foreninger, lag og næringsdrivende. Det ble ikke lettere etter at vi fikk P4, P3 og etter hvert også Kanal 24 på nettradioer. Da fikk man en betydelig konkurranse som lokalradioene måtte ta opp og prøve å overleve i. Dette har forverret situasjonen for mange lokalradioer ytterligere. I det å prøve å gjøre arbeidsbetingelsene best mulig for lokalradioene er dagens vedtak i hovedsak et godt vedtak. Det går helt klart i riktig retning, og det vil berede grunnen for at man mange steder skal kunne ha en heltidsradio som kan være kommersiell drivbar.

Jeg håper at Regjeringen gjør alvor av å ta opp til vurdering situasjonen for nisjeradioene, både når det gjelder lempelige ordninger for små radiostasjoner, som nevnt i merknadene, og også når det gjelder begrensningene som er lagt på deres inntekter. Det er ikke mye man skal snu seg rundt før man kommer opp i 100 000 kr.

Ellers var saksordfører inne på forslaget om at der man har to eller flere sendenett, skal man også kunne legge til rette for en ytterligere kommersiell konsesjonær som kan ha minst 12 timers sending. Det bør kunne være drivverdig i deler av landet vårt. Her mener jeg at flertallet i denne sal burde vise større fleksibilitet enn det det har gjort i merknadene.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:21:22]: Som saksordfører var inne på, er det noen avvik i innstillingen, og det er det jeg fra Kristelig Folkepartis side skal bruke litt av tiden på.

Men først: Vi er i stor grad enig i innstillingen, nemlig muligheten som nå gis for kanskje enda bedre å sikre driftsmuligheter for lokalradioen, og dermed også understreke den betydningen mange lokalradioer har i sine lokalsamfunn.

Etter Kristelig Folkepartis mening må også hensynet til mindre lokalradioer og nisjeradioene vurderes, og enkelte stasjoner vil nå bli rammet dersom Stortingets vedtak av 13. juni 1995 blir opphevet. Det gjelder særlig stasjoner i regi av ideelle og frivillige organisasjoner. Det er derfor en fare for at kommersielle aktører favoriseres på bekostning av de ideelle. Fra vår side gikk vi derfor allerede ved Stortingets behandling av kringkastingsmeldingen «Kringkasting i en digital fremtid», som ble behandlet i høst, imot å oppheve det nevnte plenarvedtaket.

I den konkurransen som er om relativt begrensede reklameinntekter og i kampen om lytterne blir det ofte mindre rom for smale grupper. Medieutviklingen de siste årene har også ført til mer kommersialisering og mindre, ikke større, mangfold når det gjelder innhold. Vi fra vår side ønsker virkemidler som fremmer mangfoldet i programtilbudet. Vi mener derfor det er uheldig når flertallet går inn for å oppheve et stortingsvedtak som fram til nå har gitt små lokalradioer rett til sendetid i «prime time», altså mellom klokka 06 og 18.

Vedtaket som flertallet i innstillingen legger opp til, vil få betydning for de stasjonene som sender på steder der det kun er ett sendenett som deles med en kommersiell radioaktør. Den kommersielle aktøren vil få langt sterkere forhandlingskort i kampen om sendetid i denne mest attraktive sendetiden.

Jeg er selvfølgelig klar over at for de fleste lokalradioene har det ingen stor betydning dersom stortingsvedtaket blir opphevet, men for de få det gjelder, blir vedtaket alvorlig. På denne bakgrunn går vi imot forslaget fra flertallet.

Kristelig Folkeparti vil at det skal være gode driftsvilkår for nisjeradioene og lokalradioene, og det er satt et øvre tak nå for reklame- og sponsorinntekter for lokalradioer på 100 000 kr eller 30 pst. av virksomhetens samlede inntekter i driftsåret. Det er derfor positivt at en samlet komite i innstillingen ber Regjeringen vurdere å øke beløpsgrensene. Det pekes også på i innstillingen at Norsk Lokalradioforbund mener det kan være fornuftig å øke inntektsgrensene til henholdsvis 135 000 kr og 40 pst.

Med dette har jeg da tatt opp de avvik Kristelig Folkeparti har fra flertallsinnstillingen.

Trond Lode (Sp) [14:25:00]: Senterpartiet støttar innstillinga frå komiteen. I dette ligg det ei erkjenning av at det er nødvendig å sikra rammevilkåra for lokalradioane ved å forenkla og ved å dela ut konsesjonar med rett til samanhengande sendetid.

Frå Senterpartiet si side har me ei underliggjande bekymring for om me trekkjer dette for langt. Konsekvensane av desse endringane kan verta at 40 pst. av lokalradioane ikkje får konsesjon. Det vil stilla strenge krav til tildelingsprosessen å sikra hovudføremålet om mangfald i lokalradiotilbodet. Der føreset me at det vert ivareteke på ein god måte.

Komiteen har vorte kjend med at desse nye prinsippa for tildeling kan stå i vegen for gode lokale samarbeidsløysingar mellom konsesjonærar og mindre, friviljuge radiostasjonar, som Kristelig Folkeparti-representanten var inne på.

Løysingar er komne i stand på grunnlag av Stortingets vedtak frå 1995, der alle nærradioane med konsesjon skulle ha moglegheit til å ha sendetid i «prime time». Eitt eksempel er samarbeidet på Jæren, der det berre er eitt sendenett, som JærRadioen har konsesjon på. Der har JærRadioen og Jæren Misjonsradio vorte einige om ein halvtimes sendetid for Jæren Misjonsradio om morgonen, som følgje av Stortingets vedtak frå 1995.

Det er nødvendig å oppheva vedtaket frå 1995 for ikkje å undergrava heile føremålet med nye tildelingsprinsipp. Fleirtalet i komiteen har likevel vore bekymra for konsekvensane i høve til slike gode samarbeidsløysingar. Der vil eg visa til statsrådens svarbrev, der han understrekar at det framleis er full anledning til å vareta slike løysingar.

Senterpartiet håpar at den nye tildelingsrunden vil gje robuste lokalradioar i det heile, og me håpar at me skal klara å oppretthalda eit mangfald av lokalradioar over heile landet.

Trine Skei Grande (V) [14:27:38]: Det området vi behandler i dag, har vært gjennom store endringer. Det har vært en vanskelig og smertefull prosess å bygge opp det vi har av radiostasjoner i dag. Det Langslet fikk til ved å bryte monopolet og legge det konsesjonsgrunnlaget vi i dag bygger videre på, var valgfrihet og ytringsfrihet - med alle de viktige tankene som lå i bunnen. Det var retten til å velge hva man faktisk skal høre på, og retten til å kunne drive radiokanaler som også er mer regionalt basert enn det vi hadde med én statlig aktør.

Så til det som ligger i forslaget fra Regjeringa. Det er vel et ordtak som heter rett tenkt, men galt lell. Det er helt «rett tenkt» i forhold til prinsippene, det å få til kommersielt drivbare konsesjoner, å sikre rammevilkårene for dem som driver, og faktisk å få ryddet opp litt i eteren.

Det som blir «galt lell» er når prinsippet bryter med det som er virkeligheten, når kartet bryter med virkeligheten. Vi ønsker konkurrenter der konkurransen fungerer. Når vi ser at det er forskjellig rundt omkring i landet, må det være mulig å lage prinsipper som tar opp i seg at kartet er forskjellig rundt omkring. Det er derfor Venstre har støttet det forslaget som ligger til votering i dag.

Jeg håper at regjeringspartiene ser at her er kartet forskjellig rundt omkring i landet. Her er det slik at prinsippene må håndteres litt forskjellig for faktisk å kunne stå seg. Å vurdere kart og prinsipper når man skal foreta slike viktige veivalg, må man også klare å gjøre i denne salen. Jeg håper at regjeringspartiene tar opp i seg den bekymringen vi har over at markedet fungerer noen steder med store aktører, men på grunn av vår iver ikke får muligheten til å fungere andre steder. Egentlig er det en annen målsetting for det vi gjør, enn det som blir konsekvensen noen steder rundt omkring i landet.

Statsråd Trond Giske [14:30:21]: I Norge har vi et bredt og mangfoldig utvalg av lokalradio. Mange steder i landet er lokalradioen viktig både for informasjonsflyt og for lokal identitet, og den har mange lyttere.

Bakgrunnen for proposisjonen om sendetid for lokalradio er at lokalradioen trenger forutsigbare og gode rammevilkår. Økonomien i lokalradioen er veldig varierende, og mange er sårbare for endringer som kan svekke driftsgrunnlaget.

En ny konsesjonsordning for lokalradio vil styrke det økonomiske grunnlaget for lokalradio. Driftsgrunnlaget for kommersielle allmennradioer skal sikres og styrkes, samtidig som det er viktig å gi også smalere tilbud en plass.

Opplegget for ny konsesjonsperiode gir oss et enhetlig nasjonalt system for konsesjonstildelingen. Kommersielle allmennradioer skal ha rett til minst tolv timers sammenhengende sendetid på hverdager. Da får allmennradioen mulighet til å rendyrke en klart gjenkjennelig redaksjonell profil over en lengre sendeflate.

For å kunne gjennomføre dette må Stortingets plenarvedtak fra 13. juni 1995 oppheves. Plenarvedtaket gir alle lokalradiostasjoner rett til sendetid mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, også i områder der det bare er ett sendenett. En rett til tolv timers sammenhengende sendetid og en opphevelse av Stortingets plenarvedtak sikrer allmennradioer i det enkelte konsesjonsområdet en sammenhengende sendeflate i beste sendetid. Jeg tror dette vil legge til rette for at lokale allmennradioer kan gi oss vitale og spennende lokalradiotilbud.

Opphevelsen av plenarvedtaket er altså et viktig ledd i et nasjonalt løft i rammevilkårene for alminnelige lokalradioer. Samtidig har jeg vært opptatt av at opplegget må være fleksibelt og legge til rette for at aktørene selv kan finne lokalt tilpassede løsninger. Slik sikrer vi at også de smalere interessene, som ulike nisjeradioer, får gode ytringsmuligheter.

Det er viktig å understreke at en opphevelse av Stortingets plenarvedtak ikke gir allmennradioene noen ubetinget rett til å beslaglegge hele sendetiden mellom kl. 06.00 og kl. 18.00. Nisjeradioenes behov for sendetid på bestemte tidspunkt vil ivaretas også under det nye systemet. Fortsatt skal konsesjonærene i fellesskap bestemme fordelingen av sendetid, og Medietilsynet skal fortsatt avgjøre eventuelle tvister.

Det er viktig at vi har et regelverk som gjør at både allmennradioer og nisjeradioer kan drive. Tolv timers sammenhengende sendetid beskytter allmennradioene mot at nisjeradioer, som utgjør et flertall av konsesjonærene på ett sendernett, får for store deler av den mest attraktive sendetiden og stykker opp allmennradioenes sendetid i mange mindre deler.

Så er Stortinget litt uenige på et punkt, og det gjelder der det er flere nett - om man der skal ha flere kommersielle aktører. Det er lett å se at det kan gi noen fordeler, men samtidig kan det også gi ulemper for de kommersielle ved at det økonomiske driftsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til faktisk å drive to kommersielle aktører. Jeg tror at den balansen vi nå har funnet mellom allmennradioen, de kommersielle og de mindre organisasjons- og nisjeradioene, vil være til det beste både for dem som bruker nettet aktivt ved å produsere radioprogrammer, og for lytterne og bærekraften og forutsigbarheten for lokalradio i Norge.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Kvassheim (V) [14:33:53]: Jeg forstår hovedgrepet som tas i dag, og jeg tror det er viktig. Men da jeg hørte statsrådens begrunnelse for at man ikke skulle kunne ha åpning for to kommersielle aktører de få plassene det ligger til rette for det, fikk jeg ikke dette til å henge sammen med det som er situasjonen for pressepolitikk og mediepolitikk på et annet område, nemlig når det gjelder aviser.

Det brukes altså 200 mill. kr, eller mer enn det, i pressestøtte. Den historiske begrunnelsen for pressestøtte er å stimulere til nr. 2-aviser. I dag er det altså nr. 2-aviser som får titalls millioner kroner i pressestøtte, fordi det er viktig å ha mer enn én aktør.

Når det gjelder nærradio, skal man legge til rette for den ene kommersielle aktøren, og man skal ikke bare gi denne sendetid, men man er også redd for at det kommersielle grunnlaget blir splittet opp med to. Det er altså en type begrunnelse når det gjelder aviser. Man kan bruke titalls millioner kroner på enkeltaviser for å få mangfold, mens man her lager et regelverk som kan utelukke et mangfold de få plassene man har mulighet for to kommersielle aktører. Jeg håper at man i det videre arbeidet vil beholde denne åpningen - det er snakk om noen få plasser i landet - og jeg tror det vil være viktig for disse lokalsamfunnene at muligheten for to parallelle tilbud beholdes.

Det er òg sånn at man noen plasser ved at det bare blir én aktør, kan risikere at man får en stor lokalavis som òg er eier av radioen. Dermed får man også en ytterligere konsentrasjon på eiersiden og ikke bare et snevrere tilbud. Det synes jeg heller ikke er i samsvar med det man prøver å etterstrebe på andre områder, hvor man prøver å begrense enkeltaktørers dominans i det lokale mediebildet.

Statsråd Trond Giske [14:36:22]: Det er to forskjeller mellom det som representanten Kvassheim tar opp når det gjelder avisene og dette med radio. Den ene er jo - og det vet vel Kvassheim, som selv er mediemann - at man trenger ikke konsesjon for å starte avis. Det er ikke en begrenset ressurs å få gitt ut avis på papir. Her snakker vi om en frekvensressurs som er begrenset, og det er derfor vi har et konsesjonssystem. Det er viktig å legge til rette for at de som skal drive på dette systemet, både har bredde og er mange og også har en økonomisk bærekraft.

Den andre store forskjellen er, og det er helt riktig, som representanten Kvassheim sier, at man for å beholde en mangfoldig avisstruktur krever ganske betydelige uttellinger over statsbudsjettet. Jeg vet ikke om venstrerepresentanten Kvassheim mener at man da skal lage et tilsvarende system for radio, slik at man skal bruke store pressestøttemidler for å opprettholde dette mangfoldet dersom det kommersielle grunnlaget ikke er til stede. Det ble i hvert fall ikke foreslått i forrige regjeringsperiode da partiet til Kvassheim satt i regjering, og jeg har vel heller ikke sett det i de alternative statsbudsjettene så langt. Jeg tror det er bedre å sikre at de aktørene som faktisk får konsesjon, ikke bare har en frekvens å sende på, men også har et økonomisk grunnlag å drive for. Det skaper forutsigbarhet for de ulike aktørene.

Gunnar Kvassheim (V) [14:38:03]: Det som fikk meg til å ta ordet, var at statsråden i tillegg til å bruke en teknisk begrunnelse for hvorfor han bare burde slippe til en kommersiell aktør, også brukte en kommersiell begrunnelse. Han sa at en ved å ha to parallelle aktører ville svekke driftsgrunnlaget for den ene som var til stede kommersielt. Det var bakgrunnen for at jeg vektla akkurat det tungt i mitt innlegg.

Så er det altså ikke slik at vi har antydet et opplegg med to parallelle aktører over hele landet, som skal finansieres over statsbudsjettet. Tvert imot har vi sagt at vi her er i den unike situasjonen at det er noen ytterst få plasser det er rom for to aktører som kan finansieres på egen kjøl. Da er det meningsløst at en når det gjelder aviser, bruker titalls millioner kroner på å lage mangfold, mens en her bruker regelverk for å hindre noe som kunne har vært et gratis tilfang i noen lokalsamfunn.

Når det gjelder pressestøtten, har Venstre foreslått at en skulle sette en maksgrense på 30 mill. kr for det en enkelt avis kan få, og at de midlene som frigjøres ved den endringen, skal tilføres de minste avisene og dermed bidra til et styrket medietilbud i mange kommuner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.