Elisabeth Aspaker (H) [20:26:25]: I politirollemeldingen heter det, og jeg siterer:

«Regjeringen ønsker et politi som fyller rollen på en tydelig og tillitskapende måte slik at samfunnets og befolkningens behov for rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd ivaretas gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet.»

Med denne erklæringen satte Bondevik II-regjeringen ambisjonsnivået: Politiet skal være tydelig og tillitskapende, samtidig som det vektlegges at både individenes og samfunnets samlede behov for rettssikkerhet, trygghet og velferd må sikres. Det betinger et synlig og tilgjengelig politi når behovet for politiets assistanse er der.

Dagens utvikling i politi- og lensmannsetaten gjør at Høyre nå reiser spørsmål om visjonene i politirollemeldingen har gått i glemmeboka og ikke lenger er styrende for dagens regjering.

Et gammelt ordtak sier jo at når krybben er tom, bites hestene, og det er antakelig mer dekkende for hva som er drivkraften bak de omorganiseringer som pågår i politi- og lensmannsetaten.

Politirolleutvalget konsentrerte sin første delutredning om problemstillingen «Hva slags politi vil vi ha?». Utvalget var opptatt av hvilke kjennetegn politiet skal ha. Med bakgrunn i en analyse av samfunnets behov for polititjenester listet utvalget opp ti grunnprinsipp for norsk politi, sentrale kjennetegn som krav til politiets oppbygging og virksomhet, som også kan ses som et uttrykk for de grunnleggende verdier politiet skal ivareta.

Utvalget arbeidet ut fra den idé at disse verdiene også sier noe om hvordan politiet er og ser ut, og hvordan politiet opptrer. I tillegg danner prinsippene grunnlaget for politiets valg av midler og metoder.

Polititirolleutvalget la vekt på at det er en indre sammenheng mellom de ti grunnprinsippene, og at dette gir et politi med følgende kjennetegn:

• små enheter

• liten grad av arbeidsdeling

• flerfoldighet av oppgaver

• et minimum av maktbruk

• nært samarbeid med publikum

• integrasjon i lokalsamfunnet

• representativitet

• forebygging som hovedmål

• yrkesmoral som grunnlag for kontroll

Med dette var nærpolitimodellen skapt, og norsk politis fremste styrke, nærkontakten med befolkningen i lokalsamfunnet, skulle være viktigste ledetråd for etaten.

Ulike tegn i tiden tyder på at utviklingen i politi- og lensmannsetaten er på kollisjonskurs med flere av de ti grunnprinsippene i politirollemeldingen. Nedleggelse av lensmannskontorer og politiposter fører til et mindre synlig og mindre tilgjengelig politi og kan umulig være i tråd med ånden i politirollemeldingen, som et enstemmig storting har gitt sin tilslutning til. I tillegg er det et brudd med forutsetningene for omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, hvor Stortinget forutsatte en klar kobling og nærhet til publikum.

Jeg tilhører dem som er meget spørrende til argumentasjonen rundt nedleggelse av lensmannskontorer - at dette skal gi bedre polititjenester til publikum. Det kommer nok helt an på øynene som ser. Jeg har en sterk fornemmelse av at svært stramme politibudsjetter er den reelle drivkraften bak de storstilte sentraliseringsplanene vi ser bl.a. i Follo-regionen, og som er i strid med hva Stortinget forutsatte ved behandlingen av politirollemeldingen.

Ærlighet varer lengst, og da synes jeg statsråden skal kalle en spade for en spade, dersom den faktiske årsaken til reduksjonen i lensmannskontorer er for lite penger. Samtidig vil jeg utfordre statsråden til å svare på om han mener det er i tråd med Stortingets vedtak når norsk politi mange steder er i ferd med å fjerne seg fra det nærpolitiidealet politirollemeldingen dyrker.

Det er også vanskelig å tolke konsekvensene av de nye arbeidstidsbestemmelsene på annen måte enn som et nytt bevis på at uviklingen i politiet er på kollisjonskurs med nærpolitimodellen. Vaktsamarbeid over svært store områder i Distrikts-Norge vil automatisk føre til et fjernere politi og lengre utrykningstid, samtidig som viktig lokalkunnskap går tapt. I neste omgang kan dette gå ut over kvaliteten på tjenestetilbudet.

Da Politireform 2000 så dagens lys, skulle den gi oss et mer effektivt og et mer publikumsorientert og synlig politi.

I den første evalueringen av politireformen, som ble offentliggjort i 2005, får vi vite at et flertall av både politi og publikum er misfornøyd med resultatene. Her slås det fast at formålene med reformen, at politiet skulle bli mer synlig i folks hverdag, og at det skulle bli mer fokusering på hverdagskriminalitet, langt fra er nådd. Også lokalpolitikere og ordførere har engasjert seg, og klager på at det ikke er flere politifolk ute i gatene i dag enn før reformen. Forventningene er langt fra innfridd, og noen steder vil man heller si at det er verre enn før reformen kom.

En publikumsundersøkelse fra 2006 er også nedslående lesing. Politiet oppleves faktisk av mange som mindre tilgjengelig og mer usynlig etter reformen. Folk klager over at sakene deres henlegges, og forstår rett og slett ikke at politiet kan henlegge saker med kjent gjerningsmann.

Dette er bakgrunnen for at Høyre mener det er behov for en mer inngående analyse av hvor dagens utvikling fører hen, og av hvordan politiet skal kunne komme tilbake i det gode sporet. Det hadde vært interessant å høre statsrådens vurdering av hvordan han ser for seg den videre oppfølgingen av politireformen. Når kan f.eks. Stortinget forvente en ny runde med evaluering? Det ville gitt Stortinget fornyet anledning til å få politiet inn på ønsket kurs.

Det hersker liten tvil om at nye arbeidstidsbestemmelser fra sommeren 2007 har tappet ut mye polititid. Selvsagt skal norsk politi følge arbeidsmiljøloven, men det er kritikkverdig at Regjeringen ikke gjennomførte nødvendige konsekvensanalyser før innføring av nye arbeidstidsbestemmelser, og heller ikke har iverksatt tiltak som kunne dempet noen av de negative ringvirkningene som følge av ellevetimersregelen. Jeg er fullt oppmerksom på at det ikke står ferdig utdannede politifolk klar til å forsterke politiet, men vi har tidligere vært inne på andre tiltak som kunne ha fått umiddelbar virkning - flere sivile og det å få seniorene til å fortsette. Vi vet at seniorene representerer en veldig verdifull arbeidskraftreserve. Årlig avgang er på ca. 250-300 tjenestemenn og -kvinner. Greier vi å overtale 20 pst. til å fortsette, tilsvarer det faktisk 50-60 årsverk, så det er et betydelig bidrag. Og greier vi å overtale flere enn 20 pst., ville jo gevinsten bli tilsvarende større.

Regjeringspartiene lovet i 2005-valgkampen at 2008 skulle bli politiets år. Det ble det ikke, for driftsbudsjettene er dessverre ganske anstrengt veldig mange steder. Det nyttet ikke da at vi foreslo mer penger, for det fikk vi ikke tilslutning til. Så på vegne av befolkningen og politiet setter jeg nå min lit til at justisministeren på den budsjettkonferansen han har bak seg, har greid å gjøre en skikkelig jobb, og at 2009 skal komme til å bli det virkelige politiets år - som skal gi rom for å kunne ta inn sivile, som skal gi rom for å kunne stoppe den sentraliseringen og nedleggelsen av lensmannskontorer som vi ser rundt omkring, og som faktisk gjør at veldig mange folk opplever at den nærkontakten de hadde med politiet, forsvinner, og at nærmeste politi mange steder er mange timer unna. Det er ikke særlig betryggende og tillitvekkende, når man vet hvor viktig politiet er, og ser den viktige rollen politiet skal spille i ulykkessammenhenger og når det ellers er behov for politiets assistanse.

Min appell til statsråden er: Tillit til politiet bygges gjennom nærhet, og da er det svært viktig at vi nå får sporet utviklingen i politiet over på at det er nærhet vi skal ivareta, og at det ikke, som i dag, skal være slik som stadig flere ting tyder på, at det blir et fjernere politi med mindre publikumskontakt, som er den opplevelsen folk ute sitter igjen med.

Statsråd Knut Storberget [20:34:56]: Det er jo denne regjeringas mål å sikre at vi får et politi med en bemanning og en organisering lokalt som ivaretar publikums behov for service og beredskap, i tråd med de målsettingene som representanten Aspaker nå trakk opp, og som står godt beskrevet i politirollemeldingen, og de forutsetninger som Stortinget har lagt til grunn. For å imøtekomme publikums ønske om en polititjeneste og styrke politiets trygghetsskapende arbeid, har Regjeringa økt politibudsjettet med ca. en halv milliard kroner i perioden 2006-2008. Og vi er inne i politiets år, bl.a. fordi en av de største reformene som den forrige regjering ikke fikk satt i gang, nemlig å gi politiet virkemidler i DNA-satsingen, nå er på trappene.

Så må jeg si at det i disse politdebattene vi har, er ganske underlig å høre at man blir beskyldt for å drive og legge ned lensmannskontorer og politiposter. Da må jeg be interpellanten nå om å vise: Hvilke politiposter er det Regjeringen har lagt ned, som hun er imot, og hvilke lensmannskontorer er det hun tenker på? Vi har bare fulgt det samme mønsteret som politirollemeldingen og den forrige regjeringen la opp, at det kun er der hvor kommunene sjøl ønsket å rasjonalisere og drive en bedre polititjeneste, og hvor det var mer hensiktsmessig og kommunene gikk inn for nedleggelse, at man har gått inn for det - Bjugn, Ørland, Lunner og Gran. Så vidt jeg kan erindre, var sist det ble lagt ned lensmannskontor hvor man ikke hadde kommunal tilslutning, i Moelv oppe i Hedmark. Da valgte regjeringa Stoltenberg II, som jeg sitter i, nettopp å bøte på den nedleggingen som den forrige regjeringa gjorde, med å bygge en politipost i Moelv. Da bygget vi en politipost, vi la ikke ned en politipost. Og sist gang det er lagt ned tre politiposter i dette landet, ble det gjort under Bondevik-regjeringa. Det var her i Oslo - Romsås, så vidt jeg erindrer, og så Hovseter og ett sted til. Så det er litt underlig i en slik debatt å bli møtt med noe som den forrige regjering, med Høyre i regjeringssetet, faktisk gjorde, og så er det denne regjering som gjør det motsatte, som bygger politiposter, og som sier at det er jo noe vi faktisk ønsker oss mer av. For å få til det, trenger vi bl.a. det jeg har vært inne på flere ganger: flere politifolk. Det er det som teller for å få kortere responstid og det å kunne få flere politifolk til å gå inn i saker, ikke nødvendigvis kontorer. Men jeg understreker: Regjeringa har ikke lagt ned noen lensmannskontorer mot noen kommuners vilje, som er den samme linje som jeg oppfatter også Høyre har vært innforstått med.

Vi sliter med politibemanning. Jeg må gjenta det, siden det stadig trekkes fram: På bakgrunn av årene 2002 og 2003 - under regjeringen Bondevik II, da det kun ble tatt opp 240 studenter - er det de avgangskullene vi i dag jobber med. Så kan man gjerne si at Stortinget kunne ha korrigert regjeringa den gang. Men det er faktisk slik at én av fordelene med å være i regjeringsposisjon, er at man har hele utrederapparatet og faktisk er i nærhet til dem som kan bringe fram analysene, og man må faktisk ta ansvar for det også. Det er bakgrunnen for at vi nå har det rekordhøye opptaket på 432 studenter, som altså er det høyeste siden 1997 og 1998. Jeg har vanskeligheter med å forstå at det å nå ta tak og utdanne flere politifolk liksom skal være en politikk som står i særlig motstrid til politirollemeldingen som peker på behovet for et nært politi - et nært politi i den forstand at det er mennesker der når folk enten kommer på ringeklokka, på telefon eller ønsker at noen skal rykke ut. Jeg har vanskelig for å se at det er andre tiltak som faktisk kan bidra til å korte ned responstiden i Norge, enn at vi faktisk har folk på vakt.

Jeg synes nok at Høyre i disse politidebattene skal gå noe roligere i dørene når det gjelder både å legge ned politiposter - som denne regjering ikke har gjort, men som den forrige regjering gjorde - det å legge ned lensmannskontorer mot kommuners vilje, som denne regjering ikke har gjort, men som den forrige regjering gjorde, og det å foreta lave opptak på Politihøgskolen, som den forrige regjering valgte å gjøre, og som vi har valgt å forlate som kurs.

Derfor mener jeg også at den bemanningsplan som vi har varslet skal foreligge til sommeren, vil gi departementet og alle et langt bedre grunnlag for framtidig planlegging av bemanningsbehovet i politietaten. Det er i tillegg til å utdanne flere polititjenestemenn også viktig å rekruttere personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn for politioppgaver og få erfarne polititjenestemenn til å stå lenger i arbeid. Den alminnelige aldersgrensen i staten er jo 70 år. Stortinget har fastsatt lavere aldersgrense enn den alminnelige for en rekke stillinger, bl.a. polititjenestemenn, på 60 og 63 år, med mulighet for å fratre med alderspensjon fra 57 og 60 år. I dag går polititjenestemenn i gjennomsnitt av med pensjon når de er 58 1/2 år. Det er derfor viktig, som jeg forstår at interpellanten også antyder, at seniorpolitiske tiltak nå blir iverksatt, slik at politiet fortsatt kan dra nytte av seniorenes kompetanse og politifaglige arbeidskraft.

Regjeringen mener også at det norske politiet skal være lokalt forankret. Det er derfor vi har ambisjoner om nå bl.a. å knytte politiet opp til lokale servicekontorer.

Vårt forsøk i Moelv er et slik forsøk - et vellykket forsøk. Det gir en god mal for hvordan vi kan gjøre det andre steder. Min ambisjon er at vi skal klare å gjøre det andre steder. Politiets rolle og oppgaver og oppmerksomheten på brukerne og brukernes behov for polititjenester krever det av oss. Tjenestestedet er viktig, mener Regjeringen. En diskusjon om antall tjenestesteder, lokalisering og organisering kan ofte bli en snever diskusjon. For publikum er tilgjengelighet og responstid også viktig. Det hjelper ikke noe med et stengt lensmannskontor hvis det plutselig er noe som står på og man ikke får politiet på døra når man virkelig trenger hjelp. Derfor mener Regjeringa at de arbeidstidsbestemmelsene som jeg forstår interpellanten, sånn litt mellom linjene, er noe skeptisk til, faktisk er et veldig viktig bidrag for å bedre politifolks arbeidsvilkår, for å gjøre det lettere for dem som syns det er tungt å stå i dette yrket, og for å beholde arbeidskraft. Slik sett hilser jeg de arbeidstidsbestemmelsene hjertelig velkommen. Jeg tror en presset politietat trenger nettopp det. Det skal vi også ha med oss i spørsmålet om et nært politi.

Vi håper nå som sagt at det vil være mulig å videreutvikle politiets muligheter til samlokalisering med offentlige servicekontorer der det er hensiktsmessig, på steder hvor vi bl.a. ikke har tjenestesteder, slik situasjonen f.eks. var i Moelv i Hedmark, hvor man da bringer politiet tilbake til lokalbefolkningen. I mandatet til de prøvedistriktene som nå ser på grensereguleringer, ofte servicekontorer og politiråd - Follo og Hordaland - går det klart fram klare føringer, bl.a. ved at de foreslåtte endringer skal støtte opp om de hovedtrekk og mål som ble satt i politireformen i 2000, om at politiet skal bli mer effektivt i forebygging og bekjempelse av kriminalitet, at politiet skal bli mer publikumsrettet og tjenesteytende, og til slutt at politiet skal bli mer kostnadseffektivt. Jeg tror at det er helt nødvendig. Hvis man skal klare å møte utfordringer, både i skattesaker, trygdesaker, organisert kriminalitet og grenseoverskridende kriminalitet, som vi ser, vil politiets nærhet og effektivitet i Norge ikke bare bli målt på om vi har tjenestesteder overalt, men det vil bli målt på om man faktisk klarer å takle de vanskelige sakene. Høyre har tradisjonelt ivret for den type organisasjonsendringer, hvor vi faktisk setter politiet i stand til å møte den nye kriminaliteten.

Vi har i dag hatt en debatt om vold i nære relasjoner. Vi vet at mange av dem som utsettes for vold i nære relasjoner, ikke vil gå til tjenestestedene for å få hjelp. Men vi må ikke fri oss fra at politiet må organiseres, bl.a. ved å bygge barnehus, slik at vi får nye treffsteder for dem som aldri tør gå til et tjenestested, for man kan ha en lensmann som gjerne slåss med nebb og klør for å beholde tjenestestedet og sine ansatte. Derfor er dette en diskusjon som er viktig. I så måte hilser jeg interpellantens utgangspunkt hjertelig velkommen, for jeg håper at en slik debatt inviterer oss alle til å se at nærhet og effektivitet fra Politiets side handler om tjenestesteder, ja, men det handler også om så mye mer. Jeg må si at det ville være en hjelp til de som trenger oppfølging fra politiet om man i den politiske debatten brakte den dimensjonen sterkere inn, noe denne interpellasjonen gir en god anledning til.

Elisabeth Aspaker (H) [20:45:15]: Dette er altså et spørsmål som i sin dypeste bunn handler om folks livskvalitet, om folks trygghet og forsikringer om at politiet ikke er langt unna hvis situasjonen skulle kreve at man trenger hjelp. Da synes jeg det blir litt paradoksalt, og det er å snu situasjonen litt på hodet, når statsråden forsøker å snakke seg bort fra at det er nå vi har en stor diskusjon om hvorvidt man f.eks. skal legge ned ti lensmannskontorer i Follo. Nå er det levert 20 000 underskrifter, og det var vel ganske mange ordførere som møtte statsråden. Men han har ikke vært veldig klinkende klar til nå i hvert fall, om han akter å la den omorganiseringen i Follo passere eller ikke. Hvis vi mener alvor med å ha et nært politi, kan det umulig være rett å legge ned ti lensmannskontorer, som betyr at veldig mange, store deler av den befolkningen, får et politi som er mye lenger unna enn det som er tilfellet i dag.

Så savner jeg også en debatt og en tilnærming til dette hvor man også tar inn over seg at ny teknologi også bør kunne bane vei for at vi kanskje tenker litt nytt, og tenker litt mer differensiert i forhold til hvordan vi organiserer politiet i Norge. Jeg innser jo at å organisere politiet i Oslo er én ting, å organisere politiet i Troms er noe helt annet.

Når jeg møter lensmannen i Indre Troms i Bardu i Målselv, som forteller om hvordan fire-fem-seks kommuner må samarbeide i vaktsamarbeid, hvordan ellevetimersregelen kan slå ut, hvordan forutsigbarheten er når det gjelder forebyggende arbeid, og hvordan det blir mye vanskeligere å planlegge driften av virksomheten der oppe, så tar jeg det på alvor. Og da må vi ta det med oss og prøve å diskutere og se om det fins andre veier til målet enn dem vi nødvendigvis har sett til nå.

Statsråden vrenger også min argumentasjon når det gjelder arbeidsbestemmelsen. Jeg sa - jeg tror nokså tydelig - at det er viktig at vi kan følge opp arbeidsmiljøloven for politiets vedkommende også. Men jeg savner kanskje at vi hadde forberedt oss på en litt annen måte. For nå er det slik at det faktisk er en del plasser i landet hvor man står relativt ribbet tilbake i en del situasjoner fordi man ikke har greid å skaffe seg mer folk, og ikke har greid å planlegge godt nok hvordan man skal løse en del fundamentale driftsproblemer etter at den arbeidstidsbestemmelsen trådte i kraft.

Jeg ønsker at statsråden da skal avklare om det han egentlig sier, er at han nå vil utvikle Politi-Norge og ikke legge ned lensmannskontorene hvis det er slik at man lokalt er uenig i det. I så fall er det nye toner fra statsråden.

Statsråd Knut Storberget [20:48:31]: Nå kom representanten Aspaker i skade for ikke å forklare hvorfor Høyre gikk inn for å legge ned tre politiposter i Oslo, som jeg syns er et interessant spørsmål i debatten, siden vi ble beskyldt for å legge ned politiposter, mens det faktisk var Høyre da de satt i regjering, som gjorde det. Jeg vil oppfordre Aspaker til å svare på det, og hvorfor hun tillater seg å beskylde nåværende regjering for å gjøre det. Jeg henger meg litt opp i det, for hvis man er opptatt av at man skal bygge politiposter, noe Regjeringa gjør, og noe Regjeringa vil fortsette med, så må hun forklare hvorfor det var greit før å legge ned, mens det ikke er greit i dag - til tross for at Regjeringa ikke har gjort det. Så må Aspaker også forklare hvorfor det var greit før å legge ned lensmannskontor mot kommunenes vilje, når man ikke gjør det nå, og det ikke er greit nå. Det er ikke noen hemmelighet at jeg har gitt uttrykk for gjennom taler både herfra og andre steder at jeg mener at skal vi gjøre endringer i tjenestestedsstrukturen ute, så skal vi ha kommunene med oss. Det er ingen hemmelighet. Så den prosessen som går i Hordaland, og den prosessen som går i Follo, forutsetter jeg skal skje i samsvar med kommunenes intensjon. Det er bakgrunnen for at jeg har invitert kommunene inn for å se hvordan deres standpunkt er. Dette er en sak som ennå ikke har kommet til departementet, så vi har overhodet ikke tatt stilling til det. Vi kan ikke belastes med noe resultat av det, for det er ikke ferdig ennå. Men vi står på politirollemeldingens intensjon og ambisjon om at det skal være kommunal tilslutning til de endringer som gjøres når det gjelder tjenestestedsstruktur.

Det som er påfallende, er at vi på mange måter blir prøvd ut fra en annen versjon av virkeligheten, som den representanten Aspaker gir uttrykk for. Da syns jeg det forplikter, så lenge det faktisk er Høyre som har stått for den politikken tidligere. Så må hun forklare i løpet av denne interpellasjonsdebatten hvorfor det er sånn at Høyre gikk inn for å legge ned - og la ned - tre politiposter i Oslo, når man i dag står på barrikadene for dem.

Vi ser, og jeg håper, at den reform som vi ser mulighet for både i Hordaland og i Follo, vil bidra til at man får flere folk til å rykke ut, man får flere folk til å drive med etterforskning, man får flere mennesker til å gå inn i vanskelige og kompliserte saker. Jeg har som ambisjon også der, som vi har fått det til på Hadeland og Gran, i Ørland og Bjugn, og som man har fått til nå i Moelv i samarbeid med politiposten som vi har etablert, at det skal skje i samsvar med det kommunene ønsker seg, at vi skal få til en modell som er forlikt. Jeg syns at prosessen i Follo må få lov til å gå, slik at vi kan få til nettopp det.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [20:51:49]: (komiteens leder): I februarutgaven av Politiforum kan vi lese om en særdeles vellykket snuoperasjon som er gjennomført i Vest-Finnmark politidistrikt. Etter at stillinger har stått ubesatt i årevis, ikke minst noe vi fra nord har vært klar over og blitt gjort oppmerksom på mange ganger, så går nå ryktene om et ungt og dynamisk arbeidsmiljø, og det trekker folk. Politidistriktet har fått økte ressurser, slik at de nettopp har kunnet lyse ut 6-7 nye stillinger. Politistasjonssjef Jørn Schjelderup innførte straks etterforskning på politistasjonen da han tiltrådte i 2006. Oppklaringsprosenten har gått opp, fra 47 pst. til 52 pst., og tiden for å få påtaleavgjort en sak har gått ned, fra 172 til 113 dager. Den samme Schjelderup har gått til anskaffelse av nytt utstyr, som letter politiets etterforskning og sikrer vitneprov. Politimesteren i Vest-Finnmark har etterkommet ønsket fra avtroppende PF-leder Grete Rugland om å gi en økonomisk påskjønnelse til samtlige ansatte for vel utført jobb i 2007. Dette har ført til en ny giv i politidistriktet, en ny optimisme, og søkerne står nå nesten i kø for å få seg jobb i Vest-Finnmark politidistrikt.

Denne historien, hentet fra Politiforum, viser en ganske annen side av Politi-Norge enn det representanten Elisabeth Aspaker viste til.

Alt er ikke perfekt i Politi-Norge. Det påstår heller ikke vi. Vi står overfor utfordringer, særlig på bemanningssiden. Det har resultert i at vi nå har en større gjennomgang av behovet på bemanningssiden. Men nettopp fordi vi har tatt tak i de utfordringene vi står overfor, har vi gjort en rekke grep for å møte dette. Det er opptil flere før meg i dag som har snakket om hvordan vi har økt opptaket til politiskolen. Vi har økt politibudsjettet med 0,5 milliarder kr. Vi ser på mulighetene for å innføre differensiert responstid. Vi ser på konsekvensene av arbeidstidsbestemmelsene. Vi ser på aldersgrensen. Vi ser på seniorpolitikken. Og jeg, som var saksordfører for politirollemeldingen, ser jo at Regjeringen gjør det den kan for å følge opp visjonene og forpliktelsene Stortinget har pålagt Regjeringen i forbindelse med meldingen.

Som eksempelet Vest-Finnmark viser: Det skjer mye i Politi-Norge initiert av politiet selv, men også fordi man faktisk har fått økte ressurser fra denne regjeringen. Det er mulig å gjøre mye lokalt gjennom bevissthet om ledelse og arbeidsmiljø, om muligheter for faglig utvikling gjennom økte ressurser - som også gir rom for små påskjønnelser og flere stillinger.

Jeg må tilbake til noe som ble berørt også i den forrige interpellasjonsdebatten. Vi er i ferd med å få en ganske interessant situasjon i norsk politikk. Vi er alle kjent med og vitne til at opposisjonspartiene ikke er enige med seg selv om politikkens innhold og veien framover. Jeg merket meg Aspakers uttalelse om at hun opplevde at hun hadde et godt kjennskap til Oslo, og følte seg meningsberettiget når det gjaldt denne byen. Da ville jeg, hvis jeg var representanten Aspaker, vært ganske fornærmet over byrådsleder Erling Laes uttalelse i dag om at han har en dårlig dialog med stortingspolitikere. Han har i hvert fall ikke noen gang tatt kontakt med meg som leder av justiskomiteen. Så da må det jo være sine egne partifeller Lae snakker om. Og han har jo vist at han er ganske uenig med sine egne partifeller på Stortinget når det f.eks. gjelder løsgjengerloven og det enstemmige vedtaket om å avskaffe den.

Men parodisk blir det først når enkeltrepresentanter i opposisjonspartiene ikke er enige med seg selv. Jeg merket meg at Aspaker brukte uttrykket «når krybba er tom, bites hestene». Men i kronikken i den eminente avisen Nordlys uttaler representanten noe helt annet, nemlig at vi alltid skal løse problemer med penger, at det ikke er uviktig, men at man må ha politisk mot til å organisere og styre offentlig aktivitet - altså en sterk kontradiksjon i forhold til det hun har uttalt i denne debatten. Jeg synes dette er ganske interessant.

Soria Moria var eventyret som den rød-grønne regjeringen og stortingsflertallet nå realiserer. Imens får opposisjonen bare fortsette å fortelle historier som jeg tror de ikke engang tror på selv, og i hvert fall innbyrdes er veldig uenige om.

Solveig Horne (FrP) [20:57:02]: Jeg har lyst til å gi en honnør til interpellanten for begge de to gode interpellasjonene som en i dag har fått en debatt om, selv om jeg vel har en følelse av at vi holder på å gjenta oss selv i kveld.

Det er en viktig sak som har blitt debattert mange ganger i denne salen, og det er situasjonen i politiet og de ressurser de har. Men en god sak kan vel ikke gjentas for ofte, og kanskje går det i dag inn hos regjeringspartiene. Vi kan kanskje håpe på at vi får se resultater i revidert budsjett når det gjelder ressursene til politiet.

Stortinget behandlet politirollemeldingen for to år siden. Da var det bred enighet om hvordan en ville at politi- og lensmannsetaten skulle videreutvikles. Vi vedtok at en skulle ha et desentralisert politi, med vekt på lokal forankring. Nærpoliti er utrolig viktig. Det arbeider med forebygging.

Vi har en situasjon i dag som ikke er så bra. Vi har en utvikling som vi ikke ønsker. Politiet har det stramt, og det blir ofte til at forebygging blir nedprioritert. Og det er jo noe som går på bekostning av befolkningen, som ikke får den hjelpen den trenger.

Vi ønsker alle i denne sal å bekjempe kriminalitet. Og vi har stått her i kveld og skyldt på hverandre. Det ser nesten ut som om vi lever i hvert vårt land, for vi har en helt forskjellig virkelighetsoppfatning. Vi krangler om hvem det er som har tatt opp flest studenter, og hvem det er som har uteksaminert flest studenter. Men etter en opplysning som jeg har fått av utredningsseksjonen, viser det seg at jeg skal gi honnør til Stoltenberg I-regjeringen, for det var under den det ble uteksaminert flest studenter. Så nå har både Bondevik II-regjeringen og Stoltenberg II-regjeringen det med seg.

Politiet fikk et løft, men det fikk de fra Fremskrittspartiet, i 2005. Og det har de i grunnen levd på nesten til vi fikk dette løftet. Statsråden har rett i noe, og det er at det aldri har vært bevilget mer penger til politiet enn nå. Men han glemmer å nevne at det aldri har vært mer kriminalitet. Det har aldri vært større lønns- og pensjonskostnader. I tillegg er det flere og flere oppgaver som politiet er nødt til å løse. Politiets Fellesforbund sier selv at de i år mangler 120 mill. kr bare for å holde seg på 2007-nivået.

Når Bjørnflaten, komitelederen, i dag tar opp denne solskinnshistorien fra Vest-Finnmark, er det flott å høre på. Det var slik vi skulle ønske vi hadde hatt det i resten av landet også. Og da vil jeg ta et eksempel fra Rogaland politidistrikt. Rogaland politidistrikt skal ifølge direktoratet ha 7,3 pst. av hele den store potten som Stortinget bevilger, men de får bare 6,8 pst. Det vil si at de mangler 25 mill. kr. Cirka 50 nye politistillinger hadde det vært. Da er det ikke slik at det bare er solskinnshistorier det ene stedet.

Det er i dag ikke sammenheng mellom de kostnadene en har for å drive kriminalitetsbekjempelse, og de ressursene en faktisk bevilger.

La oss se til våre naboland. I Sverige er det en skikkelig satsing og en oppbygging av politiet som vi i Norge bare kan drømme om. Norge har langt igjen for å komme opp på nivå med våre nordiske naboer, og det er noe vi ikke kan være bekjent av. Det er kun Fremskrittspartiet som de siste årene har foreslått - og fremmet forslag om - at vi må få et nivå på politiet som står i forhold til våre nordiske naboland. Og så kan vi stå her og krangle om hvem det er som bevilger mest penger, og at Fremskrittspartiet har så mye mer penger enn alle andre. Men det er i hvert fall vi som vinner uansett, for politiet er noe vi prioriterer i våre budsjetter.

Men mens vi står her og krangler om hvem det er som bevilger minst eller mest penger, kan vi våkne opp i morgen til nye bevis og nye hendelser, som viser den reelle situasjonen, der politiet må prioritere blant saker, som igjen går ut over folks trygghet på grunn av at det er for lite ressurser.

Fremskrittspartiet vet at mye kan gjøres, og ikke alt trengs det penger til. Men vi er nødt til å se på oppgaver som politiet i dag har, som kan gjøres av andre.

Da jeg var på besøk hos lensmannen på Jæren, sa han at han bruker så mye ressurser på å kjøre fanger fra Åna kretsfengsel til tannlegen. Er det meningen at han skal bruke av sine ressurser til det? Går det ikke an å se på om det er andre som kan foreta den transporten?

Bare i Oslo har det fra 2001 til 2007 gått med 13 763 dagsverk til vakthold på Tinghuset.

Fremskrittspartiet har fremmet forslag om et eget investeringsbudsjett. Vi har fremmet forslag om en utredning av responstid. Derfor: Uansett hva statsråden nå sier om at dette året kommer til å bli politiets år, er ikke det realiteten. Men la oss håpe at 2009 blir et politiets år.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

André Oktay Dahl (H) [21:02:17]: 2008 er politiets år, for aldri har folk etterspurt politiet mer enn de gjør nå, på grunn av manglende budsjetter i forhold til oppgavene de har.

Jeg har lyst til å minne om det synet som lå til grunn for seniorpolitikk i statsbudsjettet da Regjeringen fremla det. Der står det at aktiv seniorpolitikk er et kortsiktig tiltak. Ellers er det ikke foreslått noe.

Å satse på at eldre, erfarne polititjenestemenn og -kvinner står lenger i jobb og har stor tillit og stor lokalkunnskap, er altså et kortsiktig tiltak. Jeg mener at det er et langsiktig tiltak, og at man bør legge opp en strategi for å beholde kanskje 50-60 årsverk pr. år hvis man beholder 20 pst. av styrken, slik representanten Aspaker var inne på.

Med tanke på at man også skal se på hvordan penger brukes, og med tanke på spørsmålet om folk og arbeidsliv, er det ganske interessant at man i løpet av noen nattetimer greier å bruke kanskje 100 milliarder kr, som alle skattebetalere skal finansiere for å hjelpe noen til å kunne slutte tidligere ved at de definerer seg selv som slitere, og bruke av fremtidige generasjoners pensjonspenger. Det synes jeg kanskje sier noe om hvor aktiv denne regjeringen er for å skaffe effektiv og ny arbeidskraft i den situasjonen som landet nå er i.

Når det gjelder spørsmålet om ydmykhet og hvor flinke de ulike partiene har vært til å planlegge for fremtiden, tipper jeg at både det ene og det andre partiet her kan trekke fra litt for kjente. Den evnen tror jeg kanskje den - med respekt å melde - noe Pravda-aktige informasjonsavdelingen i departementet nå også kunne ta til seg. For med 132 milliarder kr mindre til fordeling enn det verdens heldigste og rikeste regjering har i dag, ble altså enkelte kontorer lagt ned. Da mente nåværende statsråd at det var feil. Det mener han tydeligvis også fortsatt, siden han utfordrer Høyre på å forklare hvorfor man gjorde det på politiposter i Oslo. Og det vi spør om, er hvorvidt vi kan lære av tidligere feil. Da er spørsmålet når det gjelder Follo: Hvorfor vil han gjøre samme, eventuelle, feil om igjen i forhold til de lensmannskontorene?

Til Østlandets Blad - nå er vi inne på Follo - uttaler politimesteren at det kommer til å bli politiske vedtak før sommeren. Hva slags politiske vedtak er det denne politimesteren snakker om? Medfører det riktighet? Og - ikke minst - hvis det skal være politiske vedtak før sommeren, når har statsråden konkret tenkt å gjennomføre disse samtalene, disse forpliktende dialogene, med disse kommunene, slik at kommunene er på lag før Regjeringen vedtar konkret å legge det ned, siden det tydeligvis er et prinsipp for denne regjering å bygge på det kommunene legger til grunn?

For en måned siden diskuterte man Follo politidistrikt. Det ble oppfattet som upassende at man tok opp denne saken i denne salen, og nå mener altså politimesteren at man skal ha politiske vedtak før sommeren. Da har statsråden ganske kort tid på seg til å få i gang den dialogen, for å sørge for at man f.eks. i Oppegård, i Ski, i Ås, i Vestby og på Nesodden blir enig med ham, slik at han kan holde dette prinsippet i hevd.

Når vi er inne på dialog, så var jo opposisjonspartiene i strid med seg selv, og komitelederen var oppe med noen utlegninger om dette. Da snakker for så vidt en ekte ekspert, selv om det ikke var deler av SVs stortingsgruppe som denne gang drev med frijazz på plenen utenfor. Men jeg synes også det er litt spesielt å trekke frem byrådslederens frustrasjon i forhold til Stortinget. Jeg skjønner godt at byrådslederen føler litt avmakt med tanke på å ha dialog med deler av justiskomiteen, ikke minst på bakgrunn av det vi diskuterte under den forrige interpellasjonen, nemlig hvordan man behandlet Oslo kommunes holdning når det gjaldt politivedtektene. Det var ikke akkurat en smidig, ydmyk og dialogbasert ledelse i departementet som jeg tror Oslo kommune følte at de fikk veldig stort gehør hos, da man påpekte det som var et reelt problem for Oslo kommune.

Jeg har til slutt lyst til å utfordre statsråden på noen konkrete spørsmål, i tillegg til det generelle det handler om. Politiske vedtak før sommeren - hva betyr det? Og ikke minst: Hva mener statsråden med en seniorpolitikk? At man skal satse på det, som statsråden sa i sted? Er det et kortsiktig eller er det et langsiktig tiltak? Hva består i så fall de langsiktige strategiene i fra denne regjeringens side?

Hans Olav Syversen (KrF) [21:07:20]: Jeg har i grunnen bare lyst til å ta opp et par forhold i denne interpellasjonsdebatten. Det første er de nye arbeidstidsbestemmelsene. Det er i alle fall mitt inntrykk at det særlig i politidistrikter med relativt lav bemanning har blitt en meget stor utfordring i det hele tatt å kunne dekke distriktene på en god måte, ikke minst når man står overfor arbeidskrevende saker.

Jeg er klar over at departementet har gitt direktoratet i oppdrag å se på effekten av disse endringene i arbeidstidsbestemmelsene. Det er noe vi imøteser fordi jeg tror konklusjonen kommer til å være ganske klar: Skal man kompensere for disse endringene i arbeidstidsbestemmelsene, trengs det betydelig ressursøkning. Det tror jeg den rapporten kommer til å vise.

Selv om det er litt tilbakeskuende, må jeg, fordi vi har hatt en runde tidligere på dette, ta noen ord om politipostene. Siden statsråden glemte den tredje, kan jeg opplyse at det er Furuset i Oslo. Ja, det er riktig at disse ble nedlagt. Det var ikke Regjeringen som nedla dem, det var politimesteren i Oslo. Man kan si at Regjeringen kunne kanskje hindret det hvis det var ønskelig. Men situasjonen var den at politimesteren til og med overbeviste bydelspolitikerne, de helt lokale politikerne, om at man ville få en bedre politidekning med en mobil enhet som kunne være til stede og komme befolkningen til hjelp hele døgnet, dersom man nedla politipostene og istedet styrket de lokale politipostene. Det trodde man på. Men realiteten er at de fine ord ikke ble fulgt opp i handling, og jeg tror at alle som var med lokalt i denne prosessen, som selvfølgelig ikke nedlegger politiposter for moro skyld, gav sin aksept fordi de faktisk trodde på at den politidekning man fikk i stedet, ville sørge for en bedre og ikke en dårligere politidekning.

Det bringer meg over til det representanten Dahl tok opp, nemlig spørsmålet når det gjelder Follo. Én ting er hva man nå framlegger som ønsket resultat av en omlegging, en annen ting er hva som faktisk kan bli resultatet. Den prosessen med nedleggelse av politipostene i Oslo er i hvert fall ikke noe eksempel til etterfølgelse. Jeg regner med at statsråden tar det med seg - selv med de pene ord som politimesteren i Follo serverer både til lokalpolitikere og til andre som har engasjert seg i denne saken.

Leif Helge Kongshaug (V) [21:10:48]: Jeg vil takke interpellanten for å ha tatt opp et viktig tema. Et godt lokalt forankret politi er viktig for å kunne bekjempe vold og vinningskriminalitet og for å kunne arbeide forebyggende. Å sikre folk en trygg hverdag vil alltid ligge til grunn for politiets arbeid, uavhengig av samfunnsmessige endringer. Det som har endret seg, er den måten politiet skal klare å møte de utfordringene på som dagens og framtidas samfunn vil medføre for å sikre folk en trygg hverdag.

Da jeg vokste opp, ble vi i stor grad fortalt at hvis vi ikke var snille gutter, ville politiet komme og ta oss. Det hadde nok en viss preventiv effekt, men skal vi følge lov og orden på grunn av frykt eller på grunn av respekt? På enkelte politibiler her i Oslo står det: Vi er her for en tryggere hverdag. Signaleffekten av å fronte politiet som en beskytter og ikke som en frihetsberøver har stor betydning for politiets tillit.

Et annet element som skaper tillit, er den lokale forankringen norsk politi har. Venstre har flere ganger, senest i forbindelse med behandlingen av inneværende års budsjett, understreket at det er behov for økt satsing på politiet, særlig for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert, herunder økonomisk, kriminalitet. Utetjenesten har en aktiv rolle i lokalmiljøet som det er viktig å styrke. En mer aktiv utetjeneste er viktig for å sikre et effektivt politi med fokus på god publikumsservice, som òg interpellanten har påpekt.

For at politiet skal klare å møte de utfordringene som kommer, er et forvaltningssamarbeid mellom etatene viktig, noe som flere talere har vært inne på. Bondevik II-regjeringen la stor vekt på dette i arbeidet med politirollemeldingen, og jeg er, i likhet med interpellanten, bekymret for utviklingen på dette området. At det skjer omstruktureringer og etableringer av nye samarbeidskonstellasjoner når det gjelder vaktsamarbeid, er etter min oppfatning naturlig. Det viktige er at det ikke blir så lange utrykningsavstander, med dertil bruk av tid, at folk føler utrygghet på grunn av det. Det finnes dessverre en del slike eksempler.

Til slutt vil jeg minne om at Venstre har et representantforslag om økte politistillinger som ligger til behandling i justiskomiteen. Får vi støtte for det forslaget, vil det øke politiets lokale forankring, som igjen medfører økt nærhet og økt trygghet.

Thomas Breen (A) [21:13:56]: Aller først vil jeg rose interpellanten for å ha tatt opp problemstillingen. Jeg tror dette absolutt er en av de mest krevende politiske debattene vi kommer til å ha om politiet i framtiden - hvordan vi skal nå målsettingene i politirollemeldingen. Det tilligger ikke bare statsråden å svare på det. Et annet spørsmål kan være hva partiene som vedtok målsettingene i politirollemeldingen, tenker rundt hvordan vi skal nå målsettingene.

Norsk politi har vært gjennom store endringer. Politireformen skulle frigjøre relativt mange polititjenestemenn. Den gjorde for så vidt det. Problemet var at vi fikk en femte ferieuke og nye arbeidstidsbestemmelser med reformen som på en måte spiste opp det som var gevinsten av reformen i utgangspunktet. I tillegg har vi hatt en utvikling kriminalitetsmessig som er mye mer krevende. Det er grenseoverskridende kriminalitet, det er f.eks. en ny kriminalitet på data. Vi har fått mye større fokusering på vold i nære relasjoner og voldtekt, som vil skape nye utfordringer, og vi har en stor DNA-reform. Alt dette i sum gjør at vi må tenke annerledes. Vi kan ikke basere oss på et politi som er laget for en tid og et system som ikke lenger eksisterer. Det betyr også at vi er nødt til å være villige til å ta noen grep som kanskje smerter, og også bevege oss noe bort fra det som er den ideelle hverdagen vi ser for oss.

Da tror jeg det er viktig å minne oss selv om at den situasjonen som har vært i forhold til Lensmanns-Norge, heller ikke har vært helt ideell. Jeg kjenner mange lensmenn rundt omkring som har et rusproblem i sine bygder uten at de har en eneste sak, ikke én eneste sak. Hvorfor er det slik? Det er et godt spørsmål. Det er også slik at veldig mange lensmannskontor rundt omkring vil få store rekrutteringsproblemer hvis det skal være én eller to tjenestemenn på stedet. Det er et faktum som vi ikke kommer forbi. Da hjelper det på en måte ikke at Stortinget sier at alle lensmannskontor skal bestå, uten at vi tar en fordomsfri debatt om hvordan vi skal nå målsettingene.

Det er heller ikke slik at alt med ATB er ille. Jeg mener jo at en del ved ATB er veldig bra, ikke bare for den enkelte tjenestemann som får et bedre arbeidsmiljø, men også fordi de på en mye mer aktiv måte nå kan jobbe forebyggende også i distriktene, hvor det før bare var reservetjenesten.

I Nord-Østerdal, der jeg kommer fra, var det ikke slik at lensmennene fløy rundt etter kl. 16 eller i helgene og drev forebyggende arbeid, for det gikk ut over reservetjenestetiden deres. De var opptatt av å ha lensmannskontoret åpent fra kl. 8 til 16, og det var primæroppgaven. Den tankegangen henger fortsatt litt igjen. Heldigvis er det slik at lokalpolitikerne i Nord-Østerdal nå tar til orde for at vi kanskje kan se på strukturen for å få aktiv én patruljebil til. Det er en spennende debatt, og jeg tror ingen partier er tjent med at den er helt låst.

Jeg stiller meg litt undrende til Høyres retorikk i forhold til f.eks. Follo-prosjektet i avisene, hvor det pekes på at det er et klart brudd å legge ned ti lensmannskontor, noe som for så vidt ikke er bestemt skal gjøres.

For det første er det et prøveprosjekt som er initiert av et flertall i Stortinget, faktisk av et enstemmig storting. Vi skal ha et prøveprosjekt for å se på alternative løsninger. Det er det ene.

Det andre er at hvis en går ut og avfeier noe som i utgangspunktet ikke er avklart, bør en i hvert fall være mandig nok til å peke på hva som er alternativet, for å komme opp med noe. Ellers blir jo alt som i dag, og da kommer vi ingen vei. Da er det ikke noen vits å ha et prøveprosjekt.

Jeg synes representanten Aspaker har en spennende innfallsvinkel til debatten. Dessverre ble det kanskje ikke så veldig stor debatt om mulighetene. Jeg tror at det kommer til å komme for fullt fra i dag av og de neste tre-fire-fem-seks-sju årene når vi diskuterer politiet, for utfordringene er enorme. Hvordan skal vi drive kompetanseutveksling i norsk politi? Det er et kjempestort spørsmål. Det høres veldig banalt og enkelt ut, men det er et kjempestort spørsmål. Hvordan skal vi klare det hvis alt skal bestå som i dag?

Jeg håper vi ved neste korsvei kan være litt mer fordomsfrie i forhold til hvordan vi skal løse oppgavene, og at vi tar inn over oss at alt ikke er bra slik det er i dag heller.

Elisabeth Aspaker (H) [21:19:00]: Jeg må innrømme at jeg synes at debatten kom seg, og den kom seg inn i et mer konstruktivt spor etter hvert. Min hensikt med å ta opp denne interpellasjonen i dag var at vi skulle se framover og minne oss selv om at det nå er vel ett år siden vi behandlet politirollemeldingen i Stortinget, og at det er store forventninger knyttet til hvordan de visjonene som ligger i den meldingen, skal oppfylles. Det er det jo Regjeringen og Stortinget som i aller høyeste grad må bidra til, selv om også politikorpset ute, som er det som møter publikum «face to face» i hverdagen, er det som kanskje er det fremste til å bære reformen og visjonene gjennom. Men vi må sette det i stand, vi må ruste det til å gjøre den jobben.

Nå er jo saken med politipostene i Oslo oppklart, hvis vi kan bruke et slikt begrep her. Men poenget mitt er at ja, det er mulig vi har gjort en del dumme ting i fortiden. Det bør ikke gjøre at vi skal repetere feil som er gjort. Men vi bør heller minne oss selv om den politirollemeldingen som vi behandlet for halvannet år siden, og som har satt en ny dagsorden for hvordan vi skal tenke politi framover.

Jeg er enig med statsråden i at vi må tillate oss å tenke både i retning av samlokalisering med servicesenter og om det er andre steder i lokalsamfunnet hvor folk ferdes og hvor politiet kan være, hvor man får til naturlige møtepunkter og hvor man kanskje møter flere enn der lensmannskontorene er lokalisert i dag. Poenget mitt er at det er viktig at lensmannen eller politiet er ute der folk bor, og ikke trekker seg for langt tilbake.

Jeg må også minne om at reformen innenfor den sivile rettspleien og koblingen opp mot politiet ble begrunnet med at politiet var så mange steder, og det var viktig å komme nær folk, og at den lokalkunnskapen og tilliten lensmannen eller politiet hadde, var et fundamentalt premiss for at den reformen skulle kunne bli vellykket.

Det har blitt mye Nordlys-sitater i løpet av debatten. Jeg ser at representanten Bjørnflaten ikke er til stede i salen - og siden artikkelen jeg skrev i Nordlys, har vært en gjenganger her i dag, må jeg få lov til å si at det er noe med å greie å ha to tanker i hodet samtidig også der. Det er helt klart at innenfor den offentlige forvaltningen i Norge og i offentlige etater er det helt sikkert mulig å organisere seg klokere i mange sammenhenger, og det er ikke sikkert at den formelen vi organiserer oss etter i dag, er framtidens formel.

Når det gjelder politiet, er jeg faktisk av den oppfatning at der er vi også tjent med et desentralisert politi, og kanskje et enda mer desentralisert politi enn vi har i dag, og det har en pris. På noen områder tror jeg nok også vi i framtiden vil kunne oppleve at vi må bruke mer penger, fordi den organiseringen som vi da ønsker, har en høyere prislapp enn en mer strømlinjeformet organisasjon, hvor man ikke opplever å få den nærheten til publikum som vi ønsker.

Statsråd Knut Storberget [21:22:21]: Dette ble jo en veldig god avslutning på debatten, og det setter jeg stor pris på, for å være helt ærlig, for det er en svært viktig interpellasjon.

Jeg skal love interpellanten at Regjeringa ikke skal begå Høyres feil. Vi kommer ikke til å ta sikte på å legge ned noen politiposter, snarere tvert imot. Vi skal prøve å utvikle det som et konsept. Jeg mener også at debatten rundt Follo er litt betegnende, ved at partipolitikere av alle sjatteringer kaster seg inn i den før man har fått ferdig prosessen, noe som på mange måter bidrar til at den blir litt låst med tanke på å se på om det finnes muligheter for forbedringspotensial. Og det gjør det jo også der, som overalt ellers. Jeg håper at vi skal kunne klare å løse det. Det vil jeg svare til representanten Dahl. Vi er opptatt av at vi skal ha dialog med kommunene i Follo, og vi lar oss ikke binde av frister og tid. Men vi ønsker jo selvfølgelig å få iverksatt forbedringer så raskt som mulig.

Så vil jeg si at det representanten Kongshaug tar opp om forvaltningssamarbeid, er utrolig viktig med tanke på det forebyggende perspektivet. Alle partier på Stortinget har vært for at vi nå innarbeider politiråd i de fleste kommuner. Det er blitt en veldig god sak. Mange kommuner har nå etablert politiråd, hvor politiet og politikerne sitter sammen for å se på forebyggende arbeid - klare politiske føringer, som har vist seg å være en effektiv forebyggingsarena. Det er kanskje mer effektivt å bruke politiressurser på det enn på å reise rundt på skoler med bamser og søte folkevogner.

Det andre som skjer i kjølvannet av politirådene, og at man faktisk fra politiets side sier klart fra om hva som virker forebyggende, f.eks. i ruspolitikken, er at det har gitt effekt i mange kommuner, i den forstand at man nå ser på ruspolitikken som et virkemiddel for å dempe kriminaliteten - bl.a. ved å stenge før. Det bidrar jo faktisk til at politiets tidsbruk om natta blir mindre. Det er ressurssparende, og det bidrar også til at voldskriminaliteten går ned.

At vi ser på nye organisasjonsformer, politiposter, offentlige servicekontorer og spørsmålet om politirådsutvikling, er sentralt med hensyn til hva vi ønsker å gjøre i Follo. Jeg håper at denne debatten bidrar til at vi faktisk får noe positivt ut av disse prøveprosjektene, som jeg oppfatter at mange av partiene her er tilhengere av. Det er her vi er nødt til å debattere, samtidig som vi må ha høyt fokus på at politiet trenger ressurser og mannskap for å bemanne både politiposter, politiråd og de arenaer hvor vi ønsker å møte folk som sliter med kriminelle handlinger.

Presidenten: Debatten i sak nr. 10 er avsluttet.

Sigvald Oppebøen Hansen overtok her presidentplassen.