Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:36:25]: (ordfører for saken): I St.prp. nr. 39 foreslår Regjeringen å rette opp de feil som er gjort overfor et større antall, trolig om lag 50 000, tidligere statsarbeidere som enten ikke har fått pensjon fra Statens Pensjonskasse, eller som har fått for liten pensjon. Som saksordfører er jeg svært glad for at Regjeringen har lagt opp til en så romslig ordning at alle som er direkte berørt, vil få full kompensasjon, inkludert renter av de manglende utbetalingene, og at dette skal omfatte også dem som til nå ikke blitt registrert med pensjonsrettigheter. Det er viktig at det nå gis så god informasjon at absolutt alle får det de har krav på.

Jeg er glad for at det er en samlet komite som slutter seg til Regjeringens forslag om at staten skal dekke opp om lag 234 mill. kr i etterbetaling av pensjon og betaling av rente. Dette er 84 mill. kr mer enn det Statens Pensjonskasse har gått inn for, og jeg forventer at Statens Pensjonskasse prioriterer arbeidet med disse oppgjørene.

Det er i denne saken avdekket at Statens pensjonskasse og en rekke statlige arbeidsgivere ikke har hatt gode nok rutiner for å sikre sine ansatte de pensjonsrettigheter de har krav på. Dette er alvorlig, og det er betenkelig at det har gått så lang tid før feilene er oppdaget. Jeg mener det er grunn til å beklage overfor de mange som er blitt rammet. Jeg håper den måten saken nå blir løst på, blir oppfattet som fullt ut tilfredsstillende. Jeg vil også rose media som har bidratt til å avdekke disse feilene.

Når slike alvorlige feil blir avdekket, er det nødvendig at man finner fram til årsakene og setter i verk tiltak for å sikre at tilsvarende ikke kan skje igjen. Det påligger både storting og regjering å sørge for at dette skjer. I en så stor og spesiell sak som dette mener jeg det er naturlig at det her på Stortinget er kontroll- og konstitusjonskomiteen som tar seg av de nærmere undersøkelser. Kommunal- og forvaltningskomiteen er blitt kjent med at kontrollkomiteen har tatt initiativ til å følge opp denne delen av saken. Regjeringspartiene har derfor nøyd seg med å vise til dette initiativet i denne innstillingen.

Jeg er ikke i tvil om at statsråden vil legge stort alvor i oppfølgingen av Statens pensjonskasses arbeid med å sikre at slike feil ikke skal kunne gjenta seg. Jeg føler meg sikker på at de andre statsrådene som har ansvar for statlige virksomheter, vil se til at alle ansatte får den pensjonen de har krav på, og at de feil som vi her har sett, og nye feil blir rettet opp så fort som mulig.

Lise Christoffersen (A) [15:39:03]: I begynnelsen av januar 2007 stilte jeg et skriftlig spørsmål til statsråden, basert på oppslag i Laagendalsposten den gangen om at minst 100 tidligere ansatte ved Kongsberg Våpenfabrikk hadde gått glipp av betydelige beløp i pensjon fra Statens pensjonskasse. Jeg vil derfor knytte noen kommentarer til saken allerede i dag, selv om den skal gjennom en egen behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon hører til grunnstammen i det norske velferdssystemet. I tillegg til pensjon fra folketrygden har mange arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, tjent opp tilleggsrettigheter i ulike tjenestepensjonsordninger. Som en samlet komite i dag gir uttrykk for, er det et stort ansvar å forvalte befolkningens pensjonsrettigheter, enten de er tjent opp i folketrygden eller, som her, i et arbeidsforhold. Statsarbeidersaken viser tydelig at dette ansvaret ikke har vært ivaretatt på en god nok måte, og ekstra bekymringsfullt er det at rutinene svikter der staten både er arbeidsgiver og forvalter av folks rettigheter og innbetalte midler.

Det som er positivt i saken, er at statsråden nå har gått tungt inn for å rydde opp i gamle synder og forebygge nye. Spesielt er det positivt at statsråden i denne spesielle saken åpner for at en ikke følger rigide regler om foreldelse, men håndterer etterbetalingen på en romslig måte. Foreløpig kjenner vi ikke til hele omfanget. Forslaget til bevilgninger her i dag er basert på anslag ut fra de sakene som er gjennomgått, men mange gjenstår. Nye opplysninger viser også at omfanget av feilutbetalinger vokser ganske betydelig, og at det også handler om saker av nyere dato enn statsarbeidersakene.

Det som da er bekymringsfullt i saken, er at rutinene for registrering og utbetaling har vært så dårlige som de åpenbart har vært. Laagendalsposten har dessuten beskrevet ett konkret tilfelle der en pensjonist på bakgrunn av ny kjennskap til egne rettigheter for ikke veldig lang tid tilbake henvendte seg til Statens pensjonskasse for å høre om han hadde rettigheter som tidligere statsarbeider. Svaret var negativt - nei, du har ingen rettigheter, men det svaret var altså feil. Til og med når folk henvendte seg for å ta en ekstra sjekk, fikk en feil opplysninger. For noen av de eldste, tidligste tilfellene skal det også ha vært et krav i ordningen at den ansatte selv førte oversikt over egen opptjening. Om slik informasjon ble gitt, mottatt eller forstått, lar seg neppe dokumentere. Jeg ser jo for meg en 14-åring som begynner som visergutt på gamle Kongsberg Våpenfabrikk og skal holde orden på dette. Det sier seg selv at det kan neppe gå bra. Uansett om kravet var der, var jo dette et helt urimelig krav, og for egen del har jeg heller aldri hørt om noe liknende, verken i offentlige ordninger eller i private forsikringer. Ansvaret må ligge hos den som forvalter midlene, og det ansvaret har ikke vært ivaretatt på en god måte.

Så til det som er så trist med hele saken. Det er at mye av den uretten som er begått, ikke lar seg rette opp igjen, for noen av dem som ikke har fått pensjonen sin rettmessig utbetalt, er allerede gått bort. For dem som har vært pensjonister over en tid, og kanskje ganske lang tid til og med, har økonomien som pensjonist vært dårligere enn den faktisk skulle ha vært. Desto viktigere er det, etter min mening, at statsråden gjør det hun kan for å bøte på det som er mulig å bøte på, og ikke minst forebygge nye feil. Jeg føler meg trygg på at statsråden vil gjøre nettopp det.

Åge Starheim (FrP) [15:42:58]: Statens pensjonskasse har oppdaga at ytterlegare 2 900 pensjonistar har fått for lite utbetalt i pensjon. Årsaka er rot og manglande kontrollrutinar internt i Statens pensjonskasse.

Komiteen var på besøk i Statens pensjonskasse for kort tid sidan, og eg må seie i alle fall for min del at eg sat igjen med det inntrykket, etter å ha fått den informasjonen, at dei hadde rimeleg bra oversikt over stoda. Eg vert litt overraska når dette no kjem opp, og eg vil også vise til reportasjar der det vert avslørt at Statens pensjonskasse i minst tre år har hatt kunnskap om at statsarbeidarar ikkje har fått det dei hadde krav på.

Eg vil då vere samd i det som vert sagt av dei som har hatt ordet tidlegare her, og eg oppfattar det slik at kontrollkomiteen og Riksrevisjonen no vil gripe fatt i dette. Derfor er det ikkje grunnlag for å seie noko anna enn at eg reknar med og tek det for gitt at det no vert rydda opp i desse sakene, slik at dei som har krav på pensjon, rimeleg kvikt får det dei har rettmessig krav på.

Bent Høie (H) [15:44:43]: Dette er en alvorlig sak, som de andre representantene også har vært inne på. I Norge, der en tradisjonelt sett har hatt veldig stor tillit til at systemet er riktig, og at de svarene som systemet gir, er korrekte, viser det seg at det ikke alltid er tilfelle. Det er også noe vi må ta inn over oss, at det av og til, blant alle de henvendelsene vi får, alle de mailene som sendes til oss av enkeltpersoner som hevder seg urettferdig behandlet, og som i utgangspunktet får som svar at det ikke er tilfellet, faktisk er tilfeller der svarene ikke er riktige, og at det skjer feil, at det er mennesker som ikke får det de rettmessig har krav på. Derfor er det i denne saken grunn til å berømme de som har stått på, og berømme media som også har vært med på å avdekke disse forholdene.

Det er store beløp det er snakk om, og da tenker jeg ikke på for staten å betale ut, men for dem som skulle hatt pengene. Mange av dem som omfattes av dette, har ikke hatt noen stor pensjon. Dette hadde vært penger som hadde vært gode å ha på det tidspunktet da pengene skulle ha kommet.

Nå har Høyre reist sak om dette i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og sendt brev til departementet om saken, og regner med at det vil komme en gjennomgang og et svar i forhold til dette. Men det er jo grunn til å stille spørsmål ved om det er behov for å be også eksterne konsulenter eller andre om å gå gjennom og dobbeltkontrollere det arbeidet som er gjort i Statens Pensjonskasse. Det er grunn til å få en sak når det gjelder hvordan Statens Pensjonskasse i dag er organisert, hvilke kontrollmekanismer som er der, og ikke minst en vurdering av om dette kan forbedres - og forslag til forbedringer - sånn at disse feilene ikke skjer på nytt.

Statsråd Heidi Grande Røys [15:47:26]: Som fleire har vore inne på, er det sånn at ei rekkje tidlegare statsarbeidarar anten ikkje har motteke pensjon eller har fått for liten pensjon. Årsakene til dette er samansette og i hovudsak historiske. Det handlar om lite formålstenlege rutinar knytte til registrering av tenestetid som statsarbeidar. Alle pensjonar vert i dag registrerte i Statens Pensjonskasse på tida for opptening av pensjon, men sånn var ikkje ordninga for statsarbeidarane.

Eg og Regjeringa ynskjer å rydde opp i pensjonsforholda for statsarbeidarane, og er glad for ei samla tilslutning til ein auke i løyvinga med 84 mill. kr for inneverande års budsjett.

Den tidlegare pensjonsordninga for statsarbeidarar bygde på eit system med eige ansvar for pensjonskrav. Statsarbeidarane på m.a. veg- og kraftanlegg fekk registrert sine arbeidsperiodar i ei arbeidsbok. Arbeidsboka skulle dokumentere retten til pensjon i framtida. Samtidig vart det i forarbeida til lova lagt til grunn at arbeidsgivaren òg hadde ei plikt til å halde oversikt over tenestetida til statsarbeidaren. Desse prinsippa for registrering av statsarbeidarteneste vart haldne ved lag òg etter at ordninga vart teken inn i lov om Statens Pensjonskasse i 1974. Systemet vart halde ved lag fram til 1. januar 1982. Statsarbeidarar som heldt fram i stillinga si utover 1. januar 1982, skulle vidare leggje fram tidlegare tenestetid i arbeidsbøker ved pensjonering.

Når det gjeld statsarbeidarane ved dei militære verksemdene, hadde ikkje dei arbeidsbøker. Arbeidsgivar hadde med andre ord det fulle ansvaret for registrering av deira tenestetid. Dei tre militære verksemdene skifta pensjonsordning i 1973, og statsarbeidarane vart flytta over til private forsikringsselskap. I samband med at dei skifta pensjonsordning, sende dei militære verksemdene lister til Statens Pensjonskasse på midten av 1970-talet. Listene gav oversikt over statsarbeidarteneste for dei som då var tilsette, og for dei som hadde slutta tidlegare. Listene vart ikkje registrerte i medlemsregisteret i SPK.

Det kom i stand ei ordning der dei militære verksemdene gav melding til SPK når ein statsarbeidar gjekk over på pensjon, og slik fanga SPK opp personar som vart verande i desse verksemdene heilt fram til pensjonering. Eg meiner det er rimeleg at statsarbeidarar frå dei militære verksemdene vert gitt rett til etterbetaling heilt tilbake til 1973, då ein skifta pensjonsordning. Det var på denne tida problema i stor grad kom opp, fordi tilknytinga mellom statsarbeidarane og Statens Pensjonskasse vart svakare.

For statsarbeidarar i sivile verksemder var situasjonen ein litt annan: Denne gruppa statsarbeidarar hadde arbeidsbøker. I 1982 vart det etablert sentral elektronisk registrering av pensjonsrettar i Statens Pensjonskasse. Dette omfatta alle medlemsgrupper i Statens Pensjonskasse. Det gjaldt òg statsarbeidarane, for tenestetid frå 1982. Etter kvart starta ein arbeidet med å registrere eldre tenestetid i databasen, og det var då formålstenleg å starte med å registrere pensjonsrettar som var systematisk dokumenterte i det papirbaserte medlemsregisteret i SPK.

SPK tok så på midten av 1990-talet initiativ til å hente inn opplysningar frå ei rekkje større verksemder, og fleire verksemder sende òg inn lister over personar med tidlegare statsarbeidarteneste til SPK. Men mange av desse listene var ufullstendige. Arbeidet med å komplettere opplysningane i det elektroniske medlemsregisteret vart i liten grad følgt opp. Årsakene var m.a. ein vanskeleg ressurssituasjon i Statens Pensjonskasse på 1980-talet, og at arbeidet var svært omfattande. I mange tilfelle mangla t.d. fødselsnummer. Det er difor naturleg at statsarbeidarar i sivile verksemder vert gitt rett til etterbetaling av pensjon tilbake til 1. januar 1982. Det er frå den tida opplysningar om statsarbeidarteneste tidlegast skulle ha vore lagde inn i det elektroniske medlemsregisteret.

Eg vil minne om at det går fram av stortingsproposisjonen at den enkelte arbeidsgivaren òg hadde eit ansvar for å halde oversikt over tenestetida til statsarbeidaren. Rutinar knytte til registrering av statsarbeidarteneste i statlege verksemder har ikkje vore god nok. Samtidig hadde òg statsarbeidaren sjølv eit ansvar for å fremje sitt krav på pensjon. Det er likevel etter mitt syn ikkje nødvendig å gå inn på ansvarsdelinga mellom dei enkelte statlege arbeidsgivarane og Statens Pensjonskasse, då begge var, og er, ein del av staten. Fokus må no rettast mot å få ei tilfredsstillande ordning for statsarbeidarane, for å rette opp tidlegare behandling av saka.

Statsarbeidarsaka er spesiell. Alle pensjonar vert i dag registrerte i Statens Pensjonskasse i samband med sjølve oppteninga, i motsetning til slik ordninga var for statsarbeidarar som ikkje hadde ei tilsvarande registrering av pensjonsrettar. Eg vil òg streke under at dei fleste tidlegare statsarbeidarane faktisk har motteke den pensjonen dei hadde rett på, og til rett tid. Men mitt og Regjeringa sitt mål er no å rydde opp på ein tilfredsstillande måte for dei som ikkje fekk det - den gruppa som til no ikkje har motteke den pensjonen dei har tent opp.

Det er sett i gang eit arbeid i Statens Pensjonskasse for å rydde opp i saker knytte til statsarbeidarane, og vi har gjort ei grundig vurdering av ulike omstende i saka i den stortingsproposisjonen som vi behandlar i dag.

Det er venta at Pensjonskassa vil vere ferdig med behandlinga av saker knytte til statsarbeidarar med sjølvstendige pensjonsrettar i SPK og saker knytte til ektefellepensjon innan utløpet av dette året. Behandlinga av saker knytte til andre arvingar enn gjenlevande ektefelle og av statsarbeidarar med mindre enn tre års medlemstid i Statens Pensjonskasse vil vi starte opp med så snart råd er, og seinast i 2009.

Statens Pensjonskasse har dei seinare åra i stor grad fokusert på kvalitet, og då spesielt i forhold til pensjonsutbetalingar. Eg vil likevel nemne særskilt - og det går òg fram av det fyrste brevet som vi har sendt kontroll- og konstitusjonskomiteen - at det står igjen ein del kvalitetssikring knytt til medlemsdatabasen i Pensjonskassa. Status i dette arbeidet er at Pensjonskassa har kvalitetssikra medlemsdata for nærare 500 000 medlemer. Dette er data knytte til aktive medlemer i Pensjonskassa, som no i hovudsak er ferdig kvalitetssikra.

Det som står igjen, er kvalitetssikring av noko meir enn 200 000 medlemer. Dette er i hovudsak medlemer med oppsette rettar, fødde etter 1947. Før arbeidet er avslutta, kan ein ikkje sjå bort frå at det òg i framtida kan kome særskilde problemstillingar i samband med medlemshistorikk og pensjonsutbetalingar for enkelte medlemer eller grupper av medlemer i SPK. Korrekte medlemsdata er avgjerande for korrekt utbetaling av pensjon.

Eg vil i samband med dette nemne at departementet tysdag i denne veka fekk informasjon frå Statens Pensjonskasse om at det i kvalitetssikringsarbeidet med oppsette pensjonsrettar er funne særskilde medlemsgrupper som ikkje har motteke den pensjonen dei har krav på. Dette gjeld medlemer med krav på oppsett uførepensjon og oppsett alderspensjon. Førebelse, usikre overslag frå SPK over omfanget av saka tyder på at i underkant av 3 000 medlemer med slike oppsette pensjonsrettar kan ha rett til pensjon frå Statens Pensjonskasse. Når eg seier «oppsette», tyder det at folk har hatt eit arbeidsforhold i staten, men har så gått over til andre stillingar, slik at dei ikkje har jobba i staten når dei har vorte anten pensjonistar eller uførepensjonistar. Eg vil sjølvsagt så snart råd er, kome tilbake til Stortinget med alle relevante opplysningar om saka, inkludert dei budsjettmessige konsekvensane. Det eg opplyser om i dag, er utelukkande på bakgrunn av ei munnleg orientering som eg fekk tysdag. Statens Pensjonskasse har i dag sendt meg ei skriftleg utgreiing i saka, som eg vil bruke til å utforme ei skriftleg utgreiing til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Statens Pensjonskasse har som mål at alle dei 3 000 medlemene med oppsette pensjonsrettar får starte sin pensjon og eventuelle etterbetalingar snarast råd er. Alle desse vil no få eit brev frå Statens Pensjonskasse med informasjon og førespurnad om opplysningar, slik at utrekning og utbetaling kan skje. Dette arbeidet vert sjølvsagt gitt høgste prioritet.

Eg vil likevel streke under at det er ein vesentleg skilnad mellom statsarbeidarane og medlemer med oppsette rettar. Statsarbeidarane sine pensjonsrettar vart ikkje registrerte tidlegare, og registreringa har vore eit omfattande arbeid. Medlemer med oppsette pensjonsrettar er registrerte medlemer i databasen i Statens Pensjonskasse, og ifølgje Statens Pensjonskasse sjølv har dei fleste òg motteke informasjon frå SPK om sin rett til pensjon. Framtidige alderspensjonistar har vore bedne om å sende inn nødvendig informasjon for oppstart av pensjon. I dei fleste tilfella knytte til oppsett alderspensjon har ikkje SPK motteke den typen relevant informasjon. Når det gjeld oppsett uførepensjon, er det sjølvsagt nødvendig at medlemen gir SPK beskjed om sjukdom.

Vidare kan eg nemne at Statens Pensjonskasse har innført eit heilskapleg system for internkontroll og risikovurderingar. Kontrollrutinar knytte til kvalitet i pensjonsutbetalingane inngår som ein del av dette systemet.

Eg vil følgje opp vidare behandling av statsarbeidarsakene i Statens Pensjonskasse og medverke til at dei vert behandla så raskt som råd er. Vi vil sjølvsagt òg arbeide vidare overfor Pensjonskassa kva gjeld kvalitetssikringsarbeid og interne kontrollrutinar i etatsstyring av verksemda.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Høie (H) [15:58:11]: Jeg vil takke statsråden for informasjonen, selv om den er alvorlig. Det er nå nye avdekkinger av feil som er gjort, som omfatter nærmere 3 000 mennesker. Og da gjenstår jo kontroll av i overkant av 200 000, så det er ikke sikkert at dette er slutten på avdekking av feil.

I mitt innlegg tok jeg opp to forhold. Det ene var om statsråden ville vurdere å bruke også ekstern gjennomgang og kvalitetssikring av Statens Pensjonskasse og det arbeidet som er gjort, for å forsikre seg om at det ikke også gjøres feil nå i forbindelse med den nye gjennomgangen. Det andre spørsmålet, og det kanskje viktigste, er at hvis en ser på Statens Pensjonskasses organisering, vil de fleste - tror jeg - se at de etablerte kontrollmekanismene kanskje ikke er sterke nok. Vil statsråden komme til Stortinget med en egen sak om organiseringen av Statens Pensjonskasse?

Statsråd Heidi Grande Røys [15:59:23]: Lat meg no seie at eg førebels har fått ei munnleg orientering, og ei skriftleg ei ligg på bordet mitt når eg kjem opp igjen i dag. Ho skal vi sjølvsagt gå nøye gjennom - kanskje treng vi å stille oppfølgingsspørsmål, men eg har varsla kontroll- og konstitusjonskomiteen om at dei vil få ei skriftleg utgreiing frå mi side så raskt som eg kan få det til. Så vert det opp til kontroll- og konstitusjonskomiteen å behandle det vidare. Men det er klårt at både statsarbeidarsaka og dette nye gjer at eg sjølvsagt vil vurdere om kontrollrutinane og etatsstyringa av Statens Pensjonskasse er god nok. Men det er altfor tidleg å seie noko om det.

Eg vil tvert imot vise til at når ein no finn og avdekkjer desse nye eksempla, er det fordi at ein har auka kvalitetskontrollen. Ein køyrer no fleira kontrollar og går gjennom sine medlemsregister. Dermed finn ein desse tilfella - dessverre. Og som representanten Høie seier: Det er svært alvorleg. Problemet er nok at ein i tidlegare tider ikkje har hatt ein like god kontroll med medlemsregistra sine, og det er det som kjem ut av skapet i dag, og det er sjølvsagt sterkt beklageleg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme.

Kveldsmøte vil bli satt kl. 18.