Sonja Irene Sjøli (H) [12:33:44]: Bakgrunnen for denne interpellasjonen er den pågående debatten om endringer i fødetilbudet på grunn av økonomiske innsparinger ved sykehusene, om stengte fødeavdelinger og om manglende jordmorberedskap og følgetjeneste i kommunene til sommeren. Begge disse forhold vil føre til et dårligere tilbud til gravide og fødende mange steder i landet og blir av mange fagfolk omtalt som både uverdig og uforsvarlig. Da Høyre tok dette opp med statsråden i spørretimen 9. april, svarte hun at vi svartmalte situasjonen. Men vi gjør dessverre ikke det.

Å være gravid og føde barn er en av de store opplevelsene i våre liv. Samtidig kan det være en av de mest sårbare perioder vi kan oppleve. Derfor er nettopp opplevelsen av trygghet, forutsigbarhet og sikkerhet helt avgjørende for fødselsforløpet, for det medisinske utfallet og for fødselsopplevelsen.

Kvinner har krav på en god svangerskapsomsorg, et trygt fødetilbud og et godt tilbud om støtte og hjelp i barseltiden. Gode opplevelser gjennom denne viktige perioden i livet er avgjørende for å sikre god helse hos mor og barn, og dermed en god start på familielivet, for det fødes jo ikke bare et barn, men en helt ny familie. Det er i dette perspektivet vi må planlegge og tilrettelegge tilbudet for gravide og fødende kvinner og deres familier.

Forekomsten av komplikasjoner, skader og dødsfall i forbindelse med svangerskap og fødsel er svært lav i Norge sammenlignet med i andre land. Til tross for dette er det fremdeles en utfordring å sikre et tilfredsstillende tilbud til kvinner i hele landet. Rapporten fra Statens helsetilsyns landsomfattende tilsyn med fødetilbudene viser at dårlig organisering og mangelfulle rutiner fører til svikt mange steder. Undersøkelser av den kommunale jordmortjenesten viser at svangerskapsomsorgen, beredskapen og følgetjenesten er mangelfull i hele landet, spesielt i distriktene. I tillegg oppgir både fagorganisasjoner og brukerorganisasjoner mangelen på kontinuitet og helhet i tilbudet som et problem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av akuttmeldingen i 2001 at det skulle være et differensiert og desentralisert fødetilbud i Norge. Videre gikk et enstemmig storting inn for å be regjeringen, av faglige grunner, gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødeinstitusjonene gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselshjelpen.

Stortinget vedtok å be regjeringen opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorg som skulle bistå fødeavdelingene i dette arbeidet og være rådgivere for helseministeren. Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble opprettet i 2001 og fikk sitt mandat i 2002. Rådet, som har bestått av landets fremste fagfolk på området, har siden 2002 gjort en stor innsats for å kvalitetssikre svangerskaps- og fødselsomsorgen. Høsten 2007 nedla rådet imidlertid sine verv i protest. De påpekte i sin sluttrapport at stortingsvedtaket om fødselstilbudet ikke var fulgt opp av Regjeringen, og henviste til en vanskelig dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. Dette gjelder særlig fødeavdelinger som har for lave fødselstall i forhold til Helsetilsynets faglige anbefalinger. Som følge av dette mente rådet at det er grunnlag for å stille spørsmål ved om enkelte fødetilbud drives forsvarlig. Jeg vil derfor spørre statsråden om bakgrunnen og hva som er årsaken til at stortingsvedtaket og rådene fra landets fremste fagfolk for å sikre et faglig forsvarlig fødetilbud ikke er blitt fulgt opp de siste to-tre årene.

På bakgrunn av de betydelige omstillingsutfordringene i helseforetakene foretas det nå økonomisk begrunnede endringer i fødetilbudet som fører til et dårligere tilbud, enkelte steder omtalt som uverdig og uforsvarlig. Som et eksempel vil jeg vise til St Olavs Hospital, som har vedtatt å stenge en fødeavdeling kveld, natt og helger. Som følge av dette reduseres den totale kapasiteten på fødeplasser og bemanning.

I tillegg vet vi at det er flest fødsler i juni, juli og august. Orkdal stenger fødeavdelingen i åtte uker i sommer, og fødestuen på Ørland er lagt ned. Jordmødre og enkelte leger ved avdelingen advarer mot dette og mener det kan føre til økt press på kunstig framskynding av fødsel og dermed økt fare for komplikasjoner. Dette er svært alvorlig og selvsagt uakseptabelt. Fødetilbudet blir kvalitativt dårligere når antall fødsler øker og kapasiteten og bemanningen reduseres. For St Olavs Hospital sin del vil ifølge ledelsen dette bli en mer eller mindre permanent situasjon, ikke bare i forbindelse med sommerferieavviklingen.

Det er også lagt til rette for korridorplasser tre steder på avdelingen hvor de fødende kan ligge i påvente av fødsel og flytting mellom avdelinger på grunn av nattestenging mens de er i fødsel. Jeg vil spørre statsråden om hun mener at dette er en verdig fødselsomsorg.

Når vi i tillegg vet at antall fødsler de siste tre årene ved St Olavs Hospital har økt med 400 uten at jordmorbemanningen er økt, tvert imot skal det nå kuttes, skal det ikke mye innsikt til for å forstå at dette er uholdbart i lengden. Men jordmødrene strekker seg langt. De er lojale og stiller opp av hensyn til fødekvinnene, men gir uttrykk for at arbeidsbelastningen er betydelig. Det er imidlertid i flere år blitt ansatt leger utover det som Nasjonalt råd for legefordeling har gitt tillatelse til, ifølge klinikksjefen ved St Olavs Hospital. Det kan med andre ord se ut som om det er en overbemanning av leger, men en underbemanning av jordmødre, som tar hånd om alle fødekvinner og fødsler. Men ingen legestillinger er foreslått redusert, og jeg vil gjerne høre hva statsråden mener om dette forholdet.

Jeg har nå brukt fødeavdelingen ved St Olavs Hospital som et eksempel, men det er kommet klare signaler om at det er lignende forhold ved mange fødeavdelinger rundt om i landet. I hovedstadsområdet, Oslo, Akershus og Østfold, er fødeavdelingene dimensjonert for 16 200 fødsler i 2006, mens det faktiske antall fødsler var 18 615. Mange kvinner som allerede er i fødsel, blir avvist ved de fødeavdelingene der de opprinnelig hadde fått plass, og må transporteres til andre sykehus i regionen. En undersøkelse fra en fødeavdeling i Stockholm, hvor det var for liten kapasitet, viste at kvinner med rier som ble kasteballer mellom fødeavdelingene, hadde flere komplikasjoner og trengte mer smertelindring. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes for norske kvinner.

I går kom det fram at Rikshospitalet også må spare, og at Føderiket, som statsråden åpnet med brask og bram for mindre enn et år siden, kan bli nedlagt på grunn av økonomiske nedskjæringer, til tross for at statsråden i sitt oppdragsdokument for 2008 var tydelig på at det fortsatt skal være et differensiert fødselstilbud, og at det må utvikles lavrisikotilbud og et helhetlig tilbud ved alle fødeavdelinger. Jeg vil spørre statsråden om hva hun mener om en eventuell nedleggelse av Føderiket, og hvordan det nå går med arbeidet med å differensiere fødselsomsorgen.

Den Norske Jordmorforening og brukerorganisasjonen Liv laga har påpekt at kvinner i aktiv fødsel er overlatt til seg selv som en følge av for liten bemanning ved fødeavdelingene. Høyre mener at det må utarbeides nasjonale retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har kvalifisert fødselshjelper til stede dersom de ønsker det, for å ivareta behovet for trygghet og redusere farene for komplikasjoner.

Jeg ber statsråden være tydeligere og stille klarere krav til de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud. Sommerstengte fødeavdelinger fører til lange reiseavstander og utrygghet for mange kvinner i distriktene. Dette problemet forsterkes av at følgetjenesten ikke er tilstrekkelig utbygd, og at jordmorberedskapen er redusert eller ikke er til stede. Høyre mener at helse- og omsorgsministeren må pålegge de regionale helseforetakene å sikre at fødetilbudene så langt som overhodet mulig holder åpent også i ferietiden. Det er jo da det er flest fødsler. Dersom det er helt umulig å sikre forsvarlig drift under ferieavviklingen, må helseforetakene i samarbeid med kommunene sikre jordmorberedskap og følgetjeneste for alle fødende som har mer enn en times reisevei til fødeavdelingen.

Det meste av fødselshjelpen er bra, men det er fremdeles uverdige og ifølge fagfolk også til dels uforsvarlige tilstander enkelte steder. Statsråden må nå sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i fødetilbudet i forhold til antall fødsler, både i Oslo-regionen, i Trondheim-regionen og også ved andre fødeavdelinger. Økonomiske innsparinger og nedskjæringer kan ikke gå på bekostning av sikkerhet og forsvarlighet, trygghet og god omsorg. Og mitt spørsmål er ganske enkelt: Hva vil statsråden konkret gjøre for å hindre at det skjer?

Statsråd Sylvia Brustad [13:42:50]: Gravide kvinner over hele landet skal ha trygge og forutsigbare føde- og barseltilbud. Det gjelder sjølsagt også gravide som har termin i sommermånedene, når de ansatte skal ha ferie. I spontanspørretimen 9. april redegjorde jeg for mitt arbeid med å sikre at stengingstida ved landets fødeavdelinger gjøres så kort som overhodet mulig i sommer, og at ingen fødeavdelinger skal stenges av økonomiske årsaker alene. Det vil i år bli færre sommerstengte fødeinstitusjoner enn det var i fjor.

La meg først kommentere den aktuelle situasjonen ved St Olavs Hospital, slik interpellanten var inne på. Jeg kan forsikre om at jeg følger den situasjonen veldig nøye og er i tett dialog med Helse Midt-Norge. Jeg kan informere om følgende:

• Det er en ukentlig vurdering av situasjonen og kapasiteten ved St Olavs Hospital når det gjelder fødetilbudet.

• Det vil bli ei større evaluering i midten av mai.

• Kapasiteten ved St Olavs Hospital skal ses i sammenheng med den planlagte sommerstenginga i Orkdal.

• Enheten ved St Olavs Hospital som pr. nå er stengt, kan gjenåpnes ved behov.

Jeg kan forsikre om at de kvinner dette gjelder, skal være trygge på at de får et føde- og barseltilbud av god kvalitet gjennom hele sommeren. Som sagt følger jeg denne saken svært nøye.

Når det gjelder fødeavdelingen i Narvik, som det også har vært mye oppmerksomhet omkring, er jeg tilfreds med at helseforetaket i Nord-Norge vil holde fødeavdelingen i Narvik åpen hele sommeren dersom det er faglig forsvarlig. Dette er særlig viktig på de steder i landet vårt hvor det er lange avstander mellom fødeinstitusjonene, slik det er tilfellet f.eks. i Narvik. Når en av og til må stenge for at ansatte skal få ferie, skal det være i kortest mulig tid. De fødende skal sjølsagt i slike tilfeller være informert i god tid i forveien. Følgetjenesten må være etablert, og det må være satt opp et system i de tilfeller en må sommerstenge i korte perioder. Jeg følger dette nøye. Kvinner skal være trygge under hele svangerskapet og fødselen, enten det er sommer eller vinter.

Da Stortinget behandlet akuttmeldinga i 2001, ble som kjent Helsetilsynets nivåinndeling for fødselsomsorgen lagt til grunn for planlegging og organisering av fødselsomsorgen i Norge. Det innebar at antallet fødsler ved fødeinstitusjonen skulle bestemme hvilket nivå institusjonen skal ha. Det vil si om det skal være kvinneklinikk, fødeavdeling eller fødestue.

Til tross for omstillinger etter 2001 skjedde likevel 10 pst. av alle fødsler i 2006 ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt. I parentes bemerket: Det har skjedd under skiftende regjeringer. Omstillinger av små fødeavdelinger til fødestuer har som kjent flere steder blitt møtt med sterk motstand ikke bare fra lokale fagfolk og lokale politikere, men også fra sentrale politikere og lokalbefolkning.

Stortinget vedtok også som kjent å opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorg, med flerårig funksjonstid. Rådet skulle bistå ved omstilling, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg.

Svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder svært høy kvalitet internasjonalt. Vi er blant de land som har lågest tall for alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel. Men også hos oss skjer det dessverre uønska hendelser som viser at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen kan - og jeg vil si bør - forbedres på en del viktige områder. Vi må forsikre oss om at tilbudet er trygt nok, tilgjengelig nok og av høy faglig kvalitet i alle ledd. Vi har noen særlige utfordringer, bl.a. knytta til jordmortilbudet i en del kommuner og beredskap for følgetjeneste. Det er mangler i barseltilbud, og vi har noen spesielle utfordringer ved fødselsomsorgen i noen distrikter og ved enkelte av de store fødeavdelingene.

Vi har m.a.o., slik vi også ser det, fortsatt et stykke vei å gå før vi har en helhetlig tjeneste av god kvalitet alle steder i landet. Derfor vil Regjeringa legge fram ei stortingsmelding som skal ta for seg framtidig organisering og struktur for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær- og spesialisthelsetjenesten, herunder følgetjenesten.

Jeg vil bygge forslagene i meldinga på prinsippene for fødetilbudet slik de er omtalt i Nasjonal helseplan 2007-2010:

«Fødetilbud for lavrisikofødsler» … «bør være tilgjengelige, desentralisert ved de fleste lokalsykehus og som del av lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene. I tillegg bør det være fødestuer lokalisert utenfor sykehus der avstandene er store. Kontinuitet og trygghet for kvinnene er karakteristisk for en svangerskaps- og fødselsomsorg av høy kvalitet. Det må derfor legges vekt på at det skal være en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselstjeneste.»

Et viktig tema i meldinga vil også være hvordan vi skal sikre seleksjon ved de mindre fødeavdelingene, slik at risikofødende blir tatt hånd om der det er skikkelig kompetanse. Kvaliteten vil være det jeg mener vi må være mest opptatt av.

Regjeringa planlegger å legge fram denne stortingsmeldinga inneværende år. Jeg vil her gi Stortinget tilbakemelding om situasjonen sju år etter vedtaket om nivåinndeling av fødeinstitusjoner. Jeg ønsker videre å legge fram forslag om hvordan helsemyndighetene best kan sikre kvaliteten i fødeinstitusjonene. Det landsomfattende tilsynet med fødeinstitusjoner i 2004 viste ingen klar sammenheng mellom størrelsen på fødeinstitusjonen og antallet avvik og merknader. Det bør derfor vurderes, slik Regjeringa ser det, om det kan utarbeides bedre mål på kvalitet enn de angitte grensene for antallet fødsler.

Jeg har forståelse for at fagmiljøer og brukerorganisasjoner er utålmodige etter å se resultater, også politikere i denne salen. Det kan jeg forsikre om at jeg også er, og jeg kan forsikre om at nødvendige omstillingsprosesser innafor fødselsomsorgen sjølsagt skal fortsette uavhengig av arbeidet med meldinga.

I fjor ble det født 28 500 jenter og 30 000 gutter i Norge. Fruktbarheten blant norske kvinner er heldigvis stabil og blant de aller høyeste i Europa. Det vil si at hver norsk kvinne i gjennomsnitt føder 1,9 barn. Enhver fødsel er en stor og viktig begivenhet for alle familier. Gode og likeverdige helsetjenester til gravide og fødende er derfor av stor betydning for alle sammen.

Jeg mener at brukernes erfaringer er vesentlige bidrag til helsetjenestens samla kompetanse. Vi legger fra Regjeringas side vekt på å ivareta brukerperspektivet i alt vi gjør. Jeg vil derfor vurdere å ha med representanter fra brukerne i det nye nasjonale rådet for fødselsomsorgen. Det nye rådet vil spille en viktig rolle i arbeidet med det faglige grunnlaget for meldinga, og de vil være viktige rådgivere.

Jeg vil i stortingsmeldinga invitere Stortinget til en brei debatt om hvordan vi i fellesskap skal sikre at fødetilbudet til framtidas kvinner er trygt nok, tilgjengelig nok og av høy kvalitet uansett hvor de bor i landet.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:51:09]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er bred enighet om å vi skal ha trygge og gode forhold for gravide og fødende kvinner. Det er faktisk ti år, den 20. april, siden jeg hadde en tilsvarende interpellasjon. Den gangen stod stortingsrepresentant Brustad og jeg sammen om tiltak for nettopp å bedre svangerskaps- og fødselsomsorgen, og det har bidratt til bedring på en rekke områder. Men som også statsråden var inne på, er det fremdeles et godt stykke å gå for å få en kvalitativt god både svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Det jeg nå er bekymret for - ikke bare jeg, men hele Føde-Norge, for å bruke det uttrykket - er at mange av de gode tiltakene og mange av de planene som nå er, er i ferd med å bli reversert på grunn av de økonomiske kuttene ved sykehusene, som nå rammer fødeavdelingene for fullt. Jeg syntes vel ikke statsråden gav noe godt svar på hva hun vil gjøre i forhold til de helseforetakene, de sykehusene, som nå kutter i tilbudet ved fødeavdelingene og reduserer bemanningen og kapasiteten i den perioden av året da det faktisk fødes flest barn.

Jeg er glad for at statsråden nå varsler en stortingsmelding om svangerskaps- og fødselsomsorgen. Hun har riktignok i snart to og et halvt år varslet at det skal komme en strategi. Det blir det da ikke noe av, men en stortingsmelding. Og det å få en god debatt her i Stortinget om disse spørsmålene, vil nok være vel så nyttig.

Jeg spurte statsråden om hun kunne kommentere et forslag om en eventuell nedleggelse av Føderiket i Oslo, om hun vil akseptere at det skjer, nettopp av økonomiske grunner. Det ville virkelig være å ta mange skritt tilbake i og med at Stortinget har vedtatt en differensiert fødselsomsorg, og at statsråden selv i sine styringsdokumenter til helseforetakene også har vært veldig opptatt av at dette må komme på plass.

Jeg nevnte én ting til, og det var et forslag om at kvinner som har mer enn én times reisevei til fødeavdelingen - dersom de ønsker det og det er nødvendig - får lovfestet rett til følgetjeneste. Jeg vil be om å få en tilbakemelding på det.

Statsråd Sylvia Brustad [12:54:19]: Jeg er helt enig i at det er en vei å gå, og det virker som om det er ganske brei enighet om det. Det engasjementet representanten Sjøli og jeg har hatt i denne saka gjennom mange år, står fortsatt ved lag. Jeg synes også representanten har en del konstruktive forslag, og derfor blir det viktig å få ei stortingsmelding, slik at vi kan få en brei debatt.

Så har jeg presisert at det er en del omstillinger vi må gjøre. Vi kan ikke nå lene oss tilbake og bare vente på stortingsmeldinga. Det er klart at det er noen steder i landet hvor situasjonen er mer akutt, for å bruke det uttrykket, og som vi må komme tilbake til.

Når det gjelder sommerstenging, er det gitt klar beskjed om at avdelinger ikke skal stenges av økonomiske årsaker alene. Jeg har flere ganger gitt uttrykk for at jeg i noen sammenhenger har opplevd at det har vært litt for lettvint å stenge fødeavdelinger. Det er også bakgrunnen for at det i hvert fall er tre steder som i fjor hadde stengt, som i år kommer til å være åpne. Det vil kanskje også bli justeringer ved noen flere avdelinger.

Når det gjelder St Olavs Hospital spesielt, er det noe jeg følger veldig tett, og jeg opplever at de som jobber der, også er veldig «på alerten» i forhold til det. Så det følges absolutt opp.

Når det gjelder spørsmålet om Føderiket, under Rikshospitalet, må jeg undersøke det litt nærmere. Det jeg er kjent med, er at det dessverre ikke har vært så mye brukt som det en hadde ønsket og forventet. Det kan nok henge sammen med mange ting. Jeg trur én årsak bl.a. kan være at tilbudet ikke har vært så godt markedsført. Jeg skal ikke konkludere på det her og nå, jeg må undersøke den saken nærmere.

Så til dette med følgetjeneste. Jeg kan ikke her og nå stå og si akkurat hvordan vi vil konkludere når det gjelder hvor langt fra en fødeinstitusjon en må være for å få lovfestet følgetjeneste. Det jeg likevel i hvert fall mener, er at i de deler av landet hvor det er lange avstander- uten at jeg skal låse meg til én time - er det åpenbart at hvis avdelinger må holde stengt på grunn av ferie, for de ansatte skal også ha ferie, men i en kortest mulig periode, så må det være etablert en følgetjeneste, slik at de fødende kan være trygge på at de er sikret god kvalitet dersom de må bevege seg et stykke av gårde. Men hovedsvaret er egentlig at vi må prøve å unngå sommerstenging. Vi må i hvert fall gjøre tida så kort som mulig i de deler av landet der det er lange avstander mellom fødeinstitusjonene, og så må en ha følgetjeneste hvis en allikevel må kjøre langt. Så får vi komme tilbake til akkurat hvor den grensa skal gå, når vi kommer med vår stortingsmelding.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [12:57:17]: Interpellanten tar opp mange viktige ting i forbindelse med fødselsomsorg. Som statsråden sier, er dette en gledelig hendelse og en stor begivenhet i de flestes liv. Det skal være noe folk ikke skal grue seg til og se på som en stressituasjon - nettopp det som interpellanten snakker om. Trygghet i forbindelse med fødsel og fødselsomsorg, hele settingen, er viktig. Jeg skjønner at trusler om sommerstenging og nedleggelse påfører dem som skal føde, store plager og mye stress. Det er helt naturlig.

Det å ta vare på de gode tilbudene vi har, både de små og de store, er viktig - det være seg fødeavdelinger, fødestuer eller andre løsninger - men det er også viktig å ha en gjennomgang, slik at vi får god kvalitet. Vi har snakket massevis om kvalitet fra denne talerstolen, og kvalitet innen fødselsomsorgen er også viktig, nettopp for å sørge for trygghet for dem som skal føde. Stortingsmeldingen som statsråden varsler, vil ha med dette og ta vare på det som er bra.

Vi ser fram til at det kommer en stortingsmelding, som statsråden altså har varslet. Vi ser også fram til at brukerrepresentanter kan ta del i en slik debatt. Vi har tro på at brukerrepresentanter kan gi et viktig bidrag i debatten, at de kan komme med gode innspill og være premissleverandører. De har kompetanse og mange flotte erfaringer som vi kan bruke, så det statsråden nå varsler, ser fraksjonen vår veldig positivt på.

Hvordan vi både kan ta vare på de gode tilbudene vi har, og utvikle dem videre, må være en del av debatten i forbindelse med stortingsmeldingen. Men jeg mener selvfølgelig også at vi fram til stortingsmeldingen kommer, må fortsette å jobbe videre med dette, for det er jo ikke sånn at den fødselsomsorgen som er pr. i dag, kan hvile fram til vi får en melding. Vi må fortsatt jobbe for å få best mulig kvalitet i den fødselsomsorgen som er i dag.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:00:07]: Først av alt ønsker jeg å gi interpellanten anerkjennelse for å ha tatt opp det temaet hun faktisk har gjort. Det er et veldig viktig tema, som også blir diskutert med jevne mellomrom i denne salen.

Det er vel grunn til å tro at fødetilbudet i Norge aldri har vært bedre. Vi har svært gode tilbud, vi har mange tilbud, vi har varierte tilbud, og vi har tilbud i det aller meste av riket. Barnedødeligheten i Norge er heldigvis svært lav, og det samme gjelder også antallet fødselsskader - på både barn og mor. Dette er veldig positivt. Men det skulle jo egentlig også bare mangle, for ting går framover, teknologien blir bedre, kunnskapen og kompetansen vår blir bedre, og vi finner nye måter å gjøre ting på.

Det er imidlertid grunn til en viss bekymring når man ser på de signaler og forslag - jeg gjentar, forslag - til tiltak som man ser nå fremmes for å spare penger. Det nærmer seg sommer, og sommeren er som sagt høysesong for nye forslag om sommerstengte fødeavdelinger. Så gjenstår det selvfølgelig å se hvor mange av disse som blir realisert. Jeg setter i hvert fall veldig stor pris på de signalene som statsråden her har kommet med, om at det skal bli færre i år, og at det ikke skal være økonomien alene som skal være utslagsgivende for å stenge en fødeavdeling i sommer.

Spørsmålet er selvfølgelig hele tiden: Hva er «økonomi alene»? Hvis det er at man ikke ønsker å bruke mer penger bl.a. til å hente inn vikarer, kan det også være et argument. Det er viktig at vi har disse tingene med oss.

Statsråden har også gitt uttrykk for at det ikke kommer mer penger til helseforetakene nå, og dette innebærer jo at det må effektiviseres i helsevesenet i inneværende år med ca. 1,5 milliarder kr. Det ligger fast. Det er da grunn til å tro nettopp det vi nå ser, at dette også vil kunne ramme en del av de fødetilbudene som vi har rundt omkring i riket.

Det er viktig for kommende foreldre i den situasjon at man skal gjøre seg nytte av et fødetilbud, at man har den tryggheten som det er å vite det er relativt kort avstand, eller at man får hjelp når man har behov for hjelp. Jeg må jo si at som nybakt far - riktignok for noen få år siden nå - var det svært viktig nettopp å vite at dersom det var noe man lurte på, dersom man følte seg usikker, vel, så hadde man fagfolk som man lett kunne få tilgang til, og som var der og bistod en. Når man kommer opp i en situasjon hvor man er svært usikker - særlig som førstegangsfødende - er den tryggheten veldig viktig å ha.

Statsråden har sagt at det blir færre sommerstengte avdelinger. Spørsmålet blir da selvfølgelig: Hvor mange blir det? Statsråden har foreløpig nevnt tre. Det gjenstår jo å se, men det er viktig at vi har stort fokus på denne saken. Det største fokuset her, og det som er viktig, er jo nettopp forholdene ute i distriktet. Jeg tror ikke at problemene er store i byene. Jeg tror at der er det relativt enkelt og greit å få på plass løsninger. Problemet er f.eks. Finnmark, der man har store avstander til fødetilbudene, der man er helt avhengig av å få på plass den følgetjenesten som må ligge i bunnen, i samarbeid med kommunene og jordmortjenesten. Det er den biten vi er nødt til å jobbe veldig godt med, slik at også de ute i distriktene kan føle noe av den samme tryggheten som dem som bor i mer tettbygde strøk, faktisk gjør. Der er utfordringene våre. For, som sagt, jeg har ikke noen tro på at man f.eks. i Oslo får de store problemene knyttet til stenging av avdelinger og rokering av personell, men jeg ber om at statsråden har i fokus de lange avstandene ute i distriktet, slik at de også der har den tryggheten som de har krav på - også om sommeren.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:05:14]: Kutt i fødeavdelinger, sommerstengte fødetilbud og mangel på jordmortjenester fører til utrygghet for fødende kvinner landet over. Sist vi i Høyre tok opp dette med ministeren, 9. april, svarte hun at Høyre svartmalte situasjonen. Siden den gang har jeg besøkt flere sykehus og flere fødeavdelinger, og for å si det på den måten, jeg føler ikke at statsrådens beskyldninger mot Høyre samsvarer med virkeligheten - nei, tvert imot. Det er mange fødetilbud som blir stengt om sommeren, og konsekvensen er svært lang reisevei for fødende i distriktet. Selv om statsråden nå sier at kvinner som har lang vei til fødestedet, skal få følgetjeneste, er det ikke det som er realitetene for de fødende rundt omkring i Distrikts-Norge.

Fra Høyres side tar vi disse meldingene på alvor. Vi vet at trygghet og god omsorg er veldig viktig for den gravide og hennes familie. Når sykehusene nå sparer noen få millioner ved å kutte i fødetilbudet, er det kvinner og barn som må betale prisen i form av utrygghet og fare for helseskader. Etter Høyres mening er dette dårlig helsepolitikk, og vi kan ikke leve med den situasjonen.

Høyre har bedt statsråden om å ta ansvar for at tilbudet til fødende blir bedre. Statsråden gjentar fra talerstolen i dag at sommerstenging av fødeavdelinger ikke skal skje av økonomiske årsaker. Jeg synes derfor det er rart at fødeavdelingen ved Orkdal Sjukehus stenger som følge av at avdelingen blir stilt overfor to alternativer: enten å gå med redusert bemanning gjennom hele resten av året, eller å stenge i åtte uker - selv om de ansatte kun har fire uker ferie. Står statsråden likevel på sitt og påstår at sommerstenging ikke har noe å gjøre med økonomiske innsparinger?

Flere har nevnt fødesituasjonen i Midt-Norge, ved St Olavs Hospital. Den er bekymringsfull. Statsråden sa at tilbudet til fødende kvinner der ikke skal rammes på grunn av økonomi, og at skjevfordelingen ikke blir rettet opp av Regjeringen.

Når man først legger ned et fødetilbud på Ørlandet, stenger fødeavdelinger ved Orkdal Sjukehus, stenger en avdeling ved St Olavs Hospital, og antall fødsler går opp, skjønner ikke jeg at man samtidig kan si at fødetilbudet er like godt. Det er ikke til å forstå! Jeg ønsker at statsråden redegjør for dette og forsikrer Stortinget om at man nå ikke begynner å bevege seg faretruende nær grensen for hva som er en forsvarlig fødselsomsorg.

Laila Dåvøy (KrF) [13:09:18]: Jeg vil først få takke interpellanten for at hun setter en meget viktig sak på dagsordenen.

Det er en realitet at innsparinger går ut over kvinner og barn. Vi så det i fjor sommer, og jeg er redd for at det kan bli like ille i år. La oss håpe det ikke blir det.

Vi hører om barneavdelinger som holdes stengt, om fødeavdelinger som også denne sommeren vil være stengt i flere uker.

La meg ta noen eksempler fra i fjor og fra det vi nå hører om kommende sommer. Jeg vil spesielt trekke fram Nord-Norge. I fjor holdt både Rana, Vefsn, Alstadhaug, Brønnøy og Narvik fødestuer og fødeavdelinger stengt for å spare penger. Da sa helseministeren at hun ikke var blitt informert om den omfattende sommerstengingen i Helse Nord. Fødeavdelingen ved Mo i Rana holdt også stengt. De fødende var der lovet følgetjeneste, men den kom aldri på plass. Heller ikke andre steder var dette god nok ivaretatt, og mange opplevde en total mangel på organisering av følgetjeneste for fødende. Jeg tror alle her i salen er enige om at dette er uakseptabelt. Nå, i forkant av sommeren 2008, vet vi allerede mye. Forslag om stenging foreligger, og statsråden kan allerede nå gi klare signaler til helseforetakene. Men kan vi akseptere at helseforetakene ensidig beslutter sommerstenging av fødestuer og fødeavdelinger uten samarbeid med kommuner? I så måte er jeg glad for de klare signalene som statsråden gir fra talerstolen her i dag.

I spontanspørretimen for et par uker siden reiste jeg problemstillingen knyttet til fødeavdelingen ved Narvik sykehus på bakgrunn av NRK-oppslaget den 31. mars om at direktøren ved universitetssykehuset hadde besluttet fem ukers stenging til sommeren. Jeg opplevde da svaret fra statsråden slik at hun var bekymret. Hun bekreftet at det hadde vært store problemer for de fødende i fjor. Etter det jeg har hørt, har statsråden også i etterkant grepet inn og sagt at fødeavdelingen i Narvik skal holde åpent i sommer. Jeg håper at statsråden kan bekrefte det i dag.

Jeg har forstått det slik at det er økonomiske innsparinger som oftest er hovedårsaken til stengte fødeavdelinger, hvilket flere har vært inne på i dag, og som vi finner meget uheldig. Ansatte har uttalt at det ikke er personellmangel under ferieavviklingen som er problemet. Hvis dette medfører riktighet, vil jeg innstendig be statsråden om å hindre at økonomiske innsparinger nettopp går ut over kvinner og barn.

Det er for øvrig ikke bare tilbudet til fødende kvinner under sommerferieavviklingen som bekymrer meg. Vi hører stadig fra fagfolk og også fra fødende kvinner som dessverre enkelte ganger avvises når de kommer til fødeavdelinger, at de blir bedt om å komme tilbake litt senere, når riene er tettere og fødselen er kommet lenger. Noen opplever da det som kvinnen som stod fram i VG 18. april, fortalte, at fødselen skjer hjemme - som i hennes tilfelle - eller før man når tilbake til sykehuset, eller at man er veldig godt i gang med fødselen og føder utrolig kort tid etter at man har kommet til sykehuset. For kvinner som har gått over termin, kan slike hendelser bli fatale. Vi vet nemlig at faren for dødfødsel øker betydelig desto lenger den fødende går over tiden. Vi har i den senere tid hatt en del eksempler på at det er uheldig at man på en måte blir avvist når man har kommet til fødeavdelingen. Andre opplever at sykehus avviser ambulansebestilling fra kommunejordmødre. De blir bedt om å komme i drosje fordi det er så dyrt med ambulanse. Sykehusene sier det rett ut. Dette skjer til tross for at jordmor i kommunen har undersøkt kvinnen og mener hun bør sendes i ambulanse - fødselen er faktisk godt i gang. Dette rammer kvaliteten i en situasjon som for kvinner og menn er noe av det viktigste i deres liv. Det går også på verdigheten løs, etter min mening.

Dette kom fram veldig klart på et møte jeg hadde i Nordhordland med jordmødre og helsesøstre for en tid tilbake.

Vi har flere debatter og situasjoner som viser at fødende kvinner, og også aborterende kvinner, ikke prioriteres godt nok, slik jeg ser det. For eksempel har vi den senere tid hatt debatter ved flere sykehus om å standardisere liggetiden til seks timer for fødende. Jeg setter et stort spørsmålstegn ved om det er nok.

Så min konklusjon er at kvinner og barn må få høyere prioritet framover. Og jeg er veldig tilfreds med at statsråden i dag signaliserer at det kommer en stortingsmelding om fødselsomsorgen. Det tror jeg vi trenger.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:14:20]: Jeg vil også berømme representanten Sjøli for at hun alltid er engasjert i forhold til at vi skal ha en god fødsels- og barselomsorg i landet vårt. Det er et godt initiativ.

Ellers synes jeg det er veldig bra at statsråden foran denne sommeren har tatt initiativ overfor helseforetakene når det gjelder sommerstengte fødeavdelinger. Det er veldig bra. Jeg synes også det er positivt at statsråden er ærlig på at ikke alt innenfor fødsels- og barselomsorg i landet vårt fungerer godt nok. Jeg er derfor glad for at statsråden varsler at hun vil komme med en stortingsmelding om føde- og barseltilbudet i landet vårt i løpet av 2008.

Jeg merket meg også at statsråden sa at vi ikke har lyktes i å skape den nødvendige tilliten i befolkningen til at tilbudet er godt nok og trygt nok - det gjelder både følgetjenesten og barseltilbudet - og at vi har noen utfordringer i fødeselsomsorgen, kanskje særlig knyttet til distriktene.

Når vi snakker om fødetilbud, engasjerer det. Det engasjerer veldig sterkt, fordi folk er opptatt av at man skal føde trygt.

Da Stortinget i 2001 på en måte plasserte fødeinstitusjonene på nivåer etter antall fødsler, var det ett forsøk fra Stortingets side på å skape noen gode rammevilkår og sikre at folk fødte på de rette stedene, ut fra den risiko som hver fødsel innebærer.

Derfor synes jeg det er interessant når statsråden i dag viser til at tilsynet med fødeinstitusjonene i 2004 ikke viste en sammenheng mellom antall fødsler og antall avvik, og at hun varsler at det bør vurderes om det bør utarbeides bedre mål på kvalitet enn de angitte grensene for antall fødsler. Det tror jeg faktisk er en veldig klok tilnærming - også at det faktisk er kompetansen hos personalet som er det avgjørende for om man kan føde trygt eller ikke, og ikke nødvendigvis den inndelingen som Stortinget har gjort tidligere. Jeg ser fram til at vi får denne stortingsmeldingen, og at vi da virkelig kan gå inn og drøfte hva som skal til for å skape den nødvendige og gode tillit i befolkningen i forhold til både fødsel, barsel og oppfølging i hele svangerskapet.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:18:38]: Også eg vil takke representanten Sjøli for at vi fekk dette temaet på bordet her i dag. Det er også interessant at ein del av eksempla som representanten Sjøli nemner, gjeld - slik eg, som verkeleg kjem frå distrikta, ser det - relativt sentrale strok. Ho nemnde St Olavs Hospital som eit eksempel. Så eg vil fokusere på dei små fødeavdelingane i distrikta, der det verkeleg er lang veg til alternative fødetilbod. Å ha eit godt fødetilbod i rimeleg nærleik, og ikkje fleire timar unna, er det som skaper tryggleik hos dei som skal føde, og ikkje minst hos den nære familien.

Elles er også eg glad for at statsråden poengterte at det ikkje er dokumentert, slik representanten Skjælaaen nemner, fleire avvik ved små enn ved store fødeavdelingar. Eg trur det er viktig at statsråden sa det frå denne talarstolen. Ho sa også at her må vi finne andre kvalitetsmål enn talet på fødslar. Det må eg seie at eg blei veldig glad for å høyre, for det er ikkje kvantitet som gir kvalitet.

Det betyr ikkje at vi ikkje skal leite etter kvalitet. Sjølvsagt skal vi det. Det må vere trygt, og det må vere god kvalitet overalt. Men eg trur at det som ligg under i utsegna til statsråden, er - som iallfall eg vil understreke - at vi ikkje kan ha A4-løysingar i eit land som Noreg. Vi har ulik topografi. Vi har lange avstandar og ulike klimatiske forhold. Finnmark blei nemnt. Den som har prøvd å reise i Finnmark, veit at der tek det nær sagt fleire timar frå tettstad til tettstad. Så det er klart at det er enorme forskjellar i landet. Langs kysten er det mange fjordar og fjell, osv. Vi er så ulike.

Eg ser også fram til og var nøgd over å høyre at statsråden varsla stortingsmeldinga. Den varslinga av stortingsmeldinga vil, slik eg kan begripe det, også bety at ein sender ut eit signal til Sjukehus-Noreg om at no må det vere slutt på nedleggingsforslaga. No må ein høyre på kva «sjefen» seier, og så får ein take det til etterretning. Eg håpar iallfall at det er eit signal som når heim hos dei som sit med kalkulatorane.

Heilt til slutt: Når det gjeld spørsmål om sommarstengde fødeavdelingar, har det vore sagt at det ikkje skal vere på grunn av økonomi aleine. Kva er det da som er grunnen? Jo, da bruker ein etter mitt syn eit fullstendig vikarierande argument og seier at ein ikkje får tak i fagfolk, at det skal vere ein grunn. Eg har litt erfaring med det å vere lokalsjukehusdirektør - eg var det i elleve år - og eg må berre seie at når vi visste at vi skulle drive sjukehus ved alle avdelingar alle månader i året, så var det ikkje noko problem. Dersom statsråden tydeleg og greitt meiner at ikkje noka fødeavdeling skal bli lagd ned - og gir tydeleg signal tidleg - skal det ikkje vere noko problem. Det er 100 pst. sikkert.

Bent Høie (H) [13:23:18]: Jeg synes representanten Ludvigsen hadde et veldig godt poeng, spesielt avslutningsvis. Selv om Norge til tider er et mørkt og trist land om vinteren, bør ikke sommeren hvert år komme på oss som en stor overraskelse. På dette feltet kan det av og til virke slik.

Mange folk i distriktene har gjennom årene opplevd at fødetilbudet deres er blitt truet av nedleggelse. Det skaper ofte bekymring og utrygghet i en situasjon der de fleste ellers er preget av at de er veldig lykkelige.

Stortingets vedtak i 2001 om et desentralisert og differensiert fødselstilbud var en milepæl for denne delen av helsetjenesten. Mange steder i landet gir de lokale fødestuene svært gode tilbud til kvinner med ukompliserte fødsler. Dette gjelder f.eks. fødetilbudet i Odda, som er et forsterket fødestuetilbud med beredskap for keisersnitt, der en tar hånd om 80 pst. av de fødende i det området. Fødestuen er en integrert del av fødetilbudet i Helse Fonna og har faktisk bedre resultater med hensyn til lavrisikofødsel enn både Haugesund sjukehus og Stord sjukehus, som har de to fødeavdelingene i dette helseforetaket.

Avstanden til sykehus og til helsetjenester er et viktig moment for pasientens opplevelse av trygghet. Samtidig vet vi at det ikke først og fremst er antall kilometer til helsetilbudet som er avgjørende for hvor god behandling en får, men hvilken kvalitet som tilbys når en kommer fram. Fødeavdelinger og kvinneklinikker som håndterer et stort antall fødsler, har nødvendig spisskompetanse og utstyr, og det er derfor tryggest at også kompliserte fødsler håndteres der.

Når den gravide og hennes nærmeste må reise til et fødetilbud, er det imidlertid avgjørende at det finnes gode følgetjenester. Som representanten Sjøli påpekte, mangler dette i nær halvparten av alle kommuner der reisen til fødetilbudet tar mer enn en time.

Høyre vil om kort tid fremme forslag i Stortinget som innebærer en vesentlig styrking av følgetjenesten. For gravide i distriktene vil dette bety større trygghet når de må reise over større avstander for å komme til fødetilbudet. I tillegg har Høyre nå gått inn for en kraftig satsing på bedre veier i distriktene, noe som ikke minst vil føre til at sykehusene blir mer tilgjengelige.

Mange i distriktene opplever nå at deres fødetilbud trues av sommerstenging. I fjor ble fødeavdelingen i Narvik sommerstengt. Statsråden har selv påpekt at dette skjedde - i tillegg til dårlig informasjon til fødende og mangelfull følgetjeneste. Statsråden, som den øverste politiske ansvarlige for helsetilbudet, grep imidlertid ikke inn i tide for å forhindre dette vedtaket. Derfor er det bra at statsråden i år har vist større handlekraft og medvirket til at fødende i Narvik slipper å møte en stengt dør ved fødeavdelingen til sommeren. Denne problemstillingen gjelder flere steder. Blant annet vurderes det sommerstenging av fødetilbudet på Voss. Det samme var tilfellet ved Helgelandssykehuset i fjor.

Det er et paradoks at fødetilbudene er av de få virksomhetene som vi ikke klarer å opprettholde i sommersesongen, til tross for at det da er høysesong for fødende. Mye annet av virksomheten på sykehusene er det mulig å planlegge og å styre, men akkurat når det gjelder fødsler, vet en at det faktisk er en topp om sommeren.

Vi kan være enige om at folk som jobber på sykehus, må få ferie - som statsråden har påpekt - men det må også være mulig for sykehusene å intensivere innsatsen for å skaffe vikarer, slik at sommerstenging ikke forekommer. Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å kommentere dette nærmere. Høyres stortingsgruppe har på dette punktet allerede bidratt til å møte utfordringen, ved at stortingsrepresentant og jordmor Sonja Sjøli har tilbudt seg å vikariere i sommer. Det er et lite bidrag fra vår side for å løse en svært vanskelig situasjon.

Presidenten: Neste talar er interpellant og sommarvikar Sonja Irene Sjøli. (Munterheit i salen)

Sonja Irene Sjøli (H) [13:28:07]: Jeg vil gjerne oppfordre andre som har erfaring med fødselshjelp, til å bidra ute i Distrikts-Norge i sommerferien.

Jeg vil takke for en god og konstruktiv debatt. Jeg synes det er betryggende at statsråden nå slår fast at ikke noe fødetilbud skal stenge av økonomiske grunner. Og jeg er tilfreds med at statsråden nå vil følge situasjonen ved St Olavs Hospital nøye - det tror jeg er høyst påkrevd. Jeg vet at hun er godt informert om situasjonen der.

Jeg er også fornøyd med at det nå blir en ukentlig vurdering av situasjonen, at et forutsigbart og trygt tilbud til kvinnene må sikres, og at man også er opptatt av arbeidsmiljøet. Det må være et godt og trygt arbeidsmiljø også på en fødeavdeling. Der er det en ganske hektisk aktivitet, ikke bare på dagtid, men faktisk døgnet rundt - og ofte om kvelden og natten. Det kan jeg underskrive på.

Noe som også gjelder St Olavs Hospital, er at de ikke skal redusere aktiviteten bare i sommerferien. Av økonomiske grunner vil de faktisk gjøre reduksjonen permanent. Det fikk jeg opplyst av klinikksjefen, av styreleder og av fagdirektør ved St Olavs Hospital da jeg var der forrige onsdag. Dette mener jeg statsråden må være oppmerksom på. Jeg har det også skriftlig at de av økonomiske grunner må forvente at det vil bli en mer eller mindre permanent situasjon at de må stenge en fødeavdeling om natten og i helgene.

Flere har vært inne på at vi har et godt og trygt tilbud i Norge, og det er jeg enig i. Opplevelse av trygghet, forutsigbarhet og sikkerhet er helt avgjørende for fødselsforløpet, for utfallet av fødselen og for selve fødselsopplevelsen. Det kan jeg virkelig bekrefte, som jordmor både ved store og små fødeavdelinger og som distriktsjordmor i Distrikts-Norge gjennom mange år.

Lav dødelighet og relativt få fødselsskader er et målbart bevis på faglig dyktighet og et godt og forsvarlig tilbud. Men lav dødelighet kan ikke være det eneste målet på kvaliteten i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Det er også andre kvaliteter som er viktig for tryggheten til den fødende kvinnen.

Jeg har bare helt til slutt lyst til å si: Representanten Ludvigsen var visst ikke helt fornøyd med mitt engasjement når det gjaldt Distrikts-Norge - men da tror jeg han hørte dårlig etter. Jeg brukte St Olavs Hospital som et eksempel på at også ved de store fødeavdelingene, hvor man skulle tro at tilbudet var på plass, er det utfordringer. Men jeg tok ikke minst opp situasjonen for gravide og fødende og behovet for en styrket beredskap og følgetjeneste nettopp i distriktene.

Statsråd Sylvia Brustad [13:31:27]: Interpellanten har reist en veldig viktig debatt. Jeg synes også det har vært en god debatt.

Jeg er helt enig med representanten Sjøli i at lav dødelighet ikke er det eneste målet på kvalitet. Men det er sjølsagt kjempetragisk når et barn dør, og det må vi prøve å forhindre. Et annet eksempel er antall rifter som fødende kvinner i Norge får. Det er betydelig høyere enn i f.eks. Finland, Sverige og Danmark. Det er det ingen logisk forklaring på. Vi vet nok noe om hvorfor det skjer, men det bør ikke være slik. Det er et annet mål på at ikke alt er som det bør være. Derfor må vi omorganisere en del. Det opplever jeg at det er ganske brei enighet om.

Jeg opplever også at det er brei enighet her. Jeg skal ikke uttrykke glede på vegne av opposisjonen, men det er i hvert fall ikke noen motforestillinger mot at det kommer en stortingsmelding. Jeg har heller ikke hørt noen motforestillinger mot tanken om også å ta inn brukere i det nye nasjonale rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det har jeg merket meg.

Representanten Nesvik har rett i at vi jevnt over har et veldig godt fødetilbud i Norge. Sammenligner vi oss med andre land, er det ingen tvil om det. Men det er klart at det er ting som både bør og skal bli enda bedre, slik flere har vært inne på.

Når det gjelder sommerstenging, er det, slik jeg ser det, sjølsagt forskjell på om det skjer i de delene av landet som har lange avstander, som flere har vært inne på, f.eks. i deler av Nord-Norge, eller om det skjer der hvor det er 20 minutter eller en halv time mellom to fødeinstitusjoner. Det er to vidt forskjellige situasjoner. Derfor er det med glede jeg i hvert fall kan si at tre fødeavdelinger i Nord-Norge som var stengt i fjor, vil være åpne i år. Det er der avstandene er størst, at utfordringene har vært størst.

Så vil jeg ikke utelukke at jeg kommer til å ta enda sterkere grep når det gjelder sommerstenginger generelt. For det er klart at alle vet at ferien kommer, alle vet at folk skal ha ferie, og alle vet omtrent hvor lang ferie man skal ha. Noen steder har det vært problemer med også å skaffe god nok kvalitet på det personellet som skal være der. Vi må være trygge for at det er god kvalitet på det personellet som er der. Vi greier altså å løse en del av det, særlig der det er mest kritisk for inneværende år. Vi skal greie det også framover.

Med andre ord: Det skal være trygghet hele året i hele landet. Det er mitt mål. Det opplever jeg at det er brei oppslutning om. Derfor skal Regjeringa komme med sine forslag så snart vi er klar for det.

Ellers kan jeg si helt kort at når det gjelder Narvik Sykehus, ligger alt til rette for at det skal være åpent hele året. Dersom det er faglig forsvarlig, tyder alt på det.

Så kan jeg også avkrefte at Voss Sjukehus skal sommerstenges, som representanten Høie var inne på. Det kommer ikke til å bli sommerstengt på Voss Sjukehus.

For øvrig tar jeg med meg mange gode innspill, som også er et godt oppspill til arbeidet med stortingsmeldinga.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er slutt.