Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden fordeles med inntil 10 minutter til saksordføreren, inntil 5 minutter til hver av de øvrige partienes hovedtalere og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på innstil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Øystein Djupedal (SV) [10:40:10]: (ordfører for saken): Norsk landbruk og matproduksjon er viktig både for matvaresikkerheten, for å skape sysselsetting og bosetting i et langstrakt land, for å bevare miljø og biologisk mangfold, for å gjøre noe med både klima- og miljøproblemer og for å holde kulturlandskapet i hevd.

Den økte matvareknappheten i verden og prisøkninger på grunnleggende matvarer illustrerer betydningen av at vi i Norge videreutvikler landbruket og matproduksjonen. La meg også understreke landbrukets betydning for å bremse fraflytting og gjøre bygdene mer attraktive. Men da må vi fornye bygdenæringene, og vi må skape nye arbeidsplasser, både direkte knyttet til mat og landbruk og i andre og beslektede næringer.

Derfor er det viktig at vi tar Riksrevisjonens rapport om næringsutvikling i landbruket på alvor. Det er en samlet kontroll- og konstitusjonskomite som står bak denne innstillingen.

Formålet med denne forvaltningsrevisjonen har vært å undersøke om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, VSP-mat, og de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene, BU-midlene, forvaltes i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Departementet har ansvaret for den overordnede mål- og resultatstyringen av virkemidler som skal bidra til næringsutsviklingen i landbruket.

Det er ikke ofte at det er et samlet storting som står bak en innstilling om landbruket, men det gjør vi altså i denne saken. Komiteen har arbeidet grundig med saken og har hatt lukket høring med riksrevisoren og også en åpen høring med landbruksministeren.

De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene, kalt BU-midler, og Verdiskapingsprogrammet for mat, kalt VSP-mat, er de sentrale økonomiske virkemidler for å nå de målsettinger Stortinget har satt om landbruksrettet næringsutvikling. Stortinget har i perioden 2001-2006 bevilget 2,2 milliarder kr til disse to ordningene. Tilskuddene fordeles med 1 700 mill. kr til fylkesvise BU-midler og 500 mill. kr til VSP-mat.

Stortinget har flere ganger vedtatt og uttrykt målsettinger om et levende landbruk med en bred tilnærming. Samtidig har Stortinget presisert at økt satsing på alternativ næringsutvikling er like nødvendig som en mer konkurransedyktig volumproduksjon. Komiteen vil påpeke at formålet med denne forvaltningsrevisjonen var å undersøke om virkemidlene for næringsutvikling er forvaltet i tråd med Stortingets mål og forutsetninger.

Riksrevisjonens undersøkelse påviser betydelige svakheter i forvaltningen av tilskuddsmidlene fra 2001 til 2006, selv om det også påpekes positive effekter og forbedringer underveis på noen områder.

Riksrevisjonen påpeker klare sammenhenger mellom innretningen på BU-midlene og deres bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige effekter. Gjennomgående lave nivå på tilskudd bidrar til at målene ikke blir nådd. Det er også en stadig lavere andel prosjekter som mottar støtte til utvikling av nye varer og tjenester, selv om det er disse prosjektene som har størst effekt på de overordnede målene om økt lønnsomhet og samfunnsmessig nytte. Komiteen er kjent med at tilskuddsgrensene som gjaldt for størstedelen av den undersøkte perioden, senere er økt.

Det er også et interessant funn at de prosjekter som har mottatt tilskudd til utvikling av ny næringsvirksomhet, er de som ifølge undersøkelsen oppnår de beste resultatene. Det kan derfor synes uheldig at tilskuddene til ny næringsvirksomhet har gått ned i perioden. Undersøkelsen viser også at sysselsettingseffektene av BU-midlene og VSP-mat er beskjedne, selv om effektene for sysselsetting og målet om å opprettholde drift av landbruksarealer ikke er rapportert. Det er likevel positivt at konkrete prioriteringer skjer innenfor et fylkesvis partnerskap, som vil medføre ulik prioritering.

Undersøkelsen påviser at tilskuddene også har positive effekter på utviklingen. Blant annet uttrykker rundt halvparten i spørreundersøkelsen at BU-tilskuddet har bidratt til at det blir mer optimisme med hensyn til å fortsette med landbruksproduksjon.

Det er også positivt at støtten til prosjekter for kvinner og ungdom har økt i perioden, noe som er i tråd med målsettingene.

Landbruks- og matdepartementet er uenig i vesentlige deler av Riksrevisjonens analyse og vurderinger når det gjelder BU-midlene til tradisjonelt landbruk. Disse synspunkter og vurderinger kommer tydelig fram i departementets uttalelse, som er gjengitt i Dokument nr. 3:5, i departementets pressemelding og i den åpne høringen komiteen gjennomførte.

Komiteen deler departementets syn på at BU-midlene og VSP-mat er en del av en større landbrukspolitikk med en rekke juridiske og økonomiske virkemidler, og videre at skal man få helheten i landbrukspolitikken, er det ikke tilstrekkelig å vurdere bare disse to ordningene isolert fra de øvrige virkemidlene som eksisterer. Men komiteen vil likevel understreke at en total evaluering av landbrukspolitikken ikke var hensikten med revisjonen, og at det har vært en omfattende kontakt mellom Riksrevisjonen og Landbruks- og matdepartementet om grunnlaget for undersøkelsen, før undersøkelsen ble iverksatt.

Komiteen viser bl.a. til et internt notat fra Riksrevisjonen av 27. januar 2008, der det står:

«I møte med den øverste ledelsen i LMD og Riksrevisjonen, hvor risiko og vesentlighet innenfor landbrukssektoren ble diskutert, ble det fra LMDs side påpekt at revisjon av næringsutvikling i landbruket var et område som burde prioriteres. På bakgrunn av dette og øvrige revisjonsmessige vurderinger ble undersøkelsen av næringsutvikling i landbruket igangsatt.»

Komiteen mener det er mulig å evaluere BU-midlene og VSP-mat uten at man evaluerer helheten i landbrukspolitikken, og mener at rapporten fra Riksrevisjonen gir et utfyllende bilde av hvordan ordningen forvaltes og fungerer.

Riksrevisjonen påpeker utfordringer knyttet til å måle effekter og resultater av BU-midlene og VSP-mat. Derfor er det positivt at Riksrevisjonen vil følge opp med nye undersøkelser for å vurdere virkemiddelbruken i et lengre tidsperspektiv.

Departementet påpeker også at BU-midlene ikke har vært evaluert fram til nå, og at denne forvaltningsrevisjonen er en mulighet til å forbedre virkemiddelbruken.

Komiteen viser videre til at statsråden i en pressemelding av 15. januar 2008 signaliserer at han ønsker en bred og helhetlig evaluering av BU-midlene.

La meg også henvise til at landbruks- og matministeren i høringen signaliserte at Landbruks- og matdepartementet ønsker å forbedre og differensiere målstyringen for næringsutvikling innenfor henholdsvis landbruksproduksjon og ny virksomhet. Komiteen sier seg tilfreds med dette i innstillingen.

Komiteen mener videre at det er nødvendig at Landbruks- og matdepartementet følger opp denne undersøkelsen, slik at tilskuddet i størst mulig grad forvaltes i tråd med de målsettinger og forutsetninger som er satt for virkemidlene. Vi påpeker behovet for å utvikle bedre verktøy for målstyring og rapportering og forutsetter at Landbruks- og matdepartementet vil gi dette høy prioritet i tiden framover.

Komiteen er tilfreds med at Landbruks- og matdepartementet vil gjennomføre en bredere og helhetlig evaluering av virkemidlene for næringsutvikling av landbruket, og forutsetter at innretningen av virkemidlene justeres for å sikre bedre måloppnåelse.

Komiteen vil også påpeke behovet for å gjennomføre en større og bredere forvaltningsrevisjon av norsk landbrukspolitikk og imøteser dette med stor interesse.

La meg avslutningsvis vise til at komiteen bemerker det noe uvanlige i at Landbruks- og matdepartementet valgte å dele ut en pressemelding på pressekonferansen da Riksrevisjonens rapport ble offentliggjort, med sterk kritikk av Riksrevisjonens undersøkelse. Komiteen vil påpeke det uheldige ved at en revidert etat framfører offentlig kritikk og polemikk av Riksrevisjonens rapport i en sak som skal overleveres Stortinget. Riksrevisjonen er et uavhengig organ som bistår Stortinget i kontrollen av forvaltningen. Revidert etat har hatt rikelig anledning gjennom utarbeidelsen av rapporten til å komme med sine synspunkter, noe som også reflekteres i denne rapporten. Komiteen vil understreke at utdyping av synspunkter fra departementet bør skje i tilknytning til komiteens behandling.

Komiteen vil også bemerke det uvanlige i at riksrevisor som svar på kritikken fra Landbruksdepartementet oversender til kontroll- og konstitusjonskomiteen et internt notat fra en avdeling i Riksrevisjonen.

Komiteen understreker i innstillingen at denne form for saksbehandling både fra Landbruks- og matdepartementet og fra Riksrevisjonen er Stortinget fremmed.

Arne L. Haugen (A) [10:49:18]: Jeg slutter meg selvsagt til komiteens merknader og enstemmige innstilling. Når jeg ber om ordet til en kort merknad, er det for å si litt om de mer næringspolitiske aspektene ved dette og om den betydningen virkemidlene til næringsutvikling har for utviklingen av landbruket og bygdene våre. I innstillingen henvises det for øvrig til den forrige næringskomiteens påpeking av behovet for økt satsing på næringsutvikling for å fremme entreprenørskap og innovasjon.

Landbrukseiendommene representerer et mangfold av ressurser, både menneskelige og materielle. Det er viktig at vi utnytter disse for å skape lønnsom næringsaktivitet. Bygdeutviklingsmidlene og Verdiskapingsprogrammet for mat er sentrale økonomiske virkemidler i så måte.

Da er det verdt å merke seg Riksrevisjonens funn, som viser at bruk av BU-midler til nyskapingsvirksomhet i randsonen til det tradisjonelle landbruket, og til kvinne- og ungdomstiltak, har gitt gode bedriftsøkonomiske effekter. Logisk nok - resultatene blir bedre jo kraftigere satsingen er. I svært mange landbrukskommuner har det over tid vært en høyt prioritert oppgave å skape arbeids- og inntektsmuligheter i randsonen til tradisjonelt landbruk. Dette er arbeidsplasser som i hvert fall kompenserer noe for den avgangen vi har i landbruket, og som bidrar til en differensiert næringsstruktur på bygdene. Det er derfor meget gledelig at det dokumenteres at denne innsatsen er virkningsfull.

Jeg tror for øvrig at det er viktig å ha for øye at denne satsingen, som i mange distrikt har preg av å være et langsiktig omstillingsarbeid, krever at en også har et langsiktig perspektiv på stimuleringstiltak og økonomiske virkemidler.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:51:39]: Bare en kort kommentar fra min side. Fremskrittspartiet stiller seg selvfølgelig fullt og helt bak komiteens innstilling, som er enstemmig. Vi synes at komiteen i denne saken peker på en del viktige forhold. Jeg kan også slutte meg 100 pst. til saksordførerens innlegg. Derfor skal jeg ikke gå i detalj i saken.

Men det er viktig å presisere at når man gir denne typen offentlige tilskudd, må man ha en løpende og grundig evaluering av hvordan disse midlene slår ut, og hvor de gir mest effekt for pengene. Som denne rapporten viser, har de hatt en god effekt når det gjelder nye næringer innenfor landbruket. Fremskrittspartiet tror det er viktig at midler over jordbruksavtalen blir brukt til den typen utvikling av nye nisjeprodukter og nye typer næringer i landbruket. Det er også viktig å presisere at landbruksministeren har vært lite villig til å foreta en evaluering av de resultater som man oppnår med midlene over jordbruksavtalen. Det er klart at når man bruker 12 milliarder kr i offentlige skattekroner på en næring, er man nødt til å ha et bevisst forhold til hvordan disse midlene blir brukt. Jeg har tidligere her i Stortinget tatt opp med landbruksministeren om han vil foreta en grundig evaluering av hvordan utnyttelsen av midlene over jordbruksavtalen er. Så langt har ikke landbruksministeren vist noen interesse for det.

Derfor har jeg merket meg at en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite i innstillingen gir statsråden hva jeg oppfatter er et arbeidsoppdrag, med å gjennomføre en grundig forvaltningsrevisjon av hele jordbruksavtalen og hvordan denne slår ut i forhold til virkemiddelbruken. Så hvis statsråden har tenkt å ta ordet i denne debatten, synes jeg at han bør komme inn på hvordan han har tenkt å gjennomføre dette arbeidsoppdraget som jeg oppfatter at komiteen har gitt statsråden.

Lars Peder Brekk (Sp) [10:54:26]: Landbruket i Norge skal produsere helsemessig trygg mat, sikre matforsyningen, opprettholde kulturlandskapet og samtidig bidra til bosetting og sysselsetting i hele landet. Landbruket spiller også en viktig rolle for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Målet er å opprettholde et levende landbruk i hele Norge.

I St.meld. nr. 19 for 1999-2000, Om norsk landbruk og matproduksjon, hvor de sentrale målene for norsk landbrukspolitikk er beskrevet, blir det lagt vekt på å legge til rette for en helhetlig næringsutvikling på bygdene ved å styrke grunnlaget for et allsidig og lønnsomt næringsliv.

Bygdeutviklingsmidlene, BU-midlene, og Verdiskapingsprogrammet for mat, VSP-mat, er de sentrale økonomiske virkemidlene for å nå målene om landbruksrettet næringsutvikling. Fra og med 1992 er det bevilget BU-midler for å skape grunnlag for ny og lønnsom næringsutvikling innenfor landbrukssektoren og bidra til en desentralisert bosetting. Både utvikling av nye varer og tjenester, nye næringer, og utvikling av den tradisjonelle landbruksproduksjonen er støtteberettiget. Det er bevilget 2,2 milliarder kr i BU-tilskudd i perioden 2001-2006, og de fylkesvise BU-midlene forvaltet av Innovasjon Norge utgjør den største andelen med 1,7 milliarder kr.

VSP-mat ble startet i 2001 og har en varighet på ti år. Formålet med programmet er en høyere verdiskaping gjennom å stimulere til produksjon av mat med utgangspunkt i markedsmuligheter og forbrukerbehov.

Hovedformålet med denne revisjonen, som det ble understreket av saksordføreren, har vært å undersøke om resultatene av VSP-mat og de fylkesvise BU-midlene som Innovasjon Norge forvalter, er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er tre hovedproblemstillinger som er undersøkt:

• Forvalter Innovasjon Norge virkemidlene i tråd med forutsetningene?

• Bidrar de økonomiske virkemidlene til langsiktig økt bedriftsøkonomisk lønnsomhet og samfunnsmessig nytte?

• På hvilken måte ivaretar Landbruks- og matdepartementet sitt overordnede styringsansvar for de to virkemiddelordningene?

Riksrevisjonens undersøkelse påpeker det som hevdes å være svakheter i departementets styring og resultatrapportering av BU-midlene og VSP-mat. Ifølge Riksrevisjonen har ikke Landbruks- og matdepartementet lagt til rette for god nok styring, og det er mangelfull oversikt over resultater og effekter av midlene til næringsutvikling i landbruket. For VSP-mat er det også mangelfull informasjon om bidraget til bedriftenes og primærprodusentenes lønnsomhetsutvikling, som er et viktig mål for programmet.

Jeg har også merket meg at Landbruks- og matdepartementet er uenig i vesentlige deler av Riksrevisjonens analyse og vurderinger når det først og fremst gjelder BU-midlene til tradisjonelt landbruk. Derfor vil jeg understreke det positive i at hele komiteen er enig med Landbruks- og matdepartementet i at BU-midlene og VSP-mat er en del av en større landbrukspolitikk med en rekke juridiske og økonomiske virkemidler. Det betyr at for å se helheten i landbrukspolitikken, er det ikke tilstrekkelig å vurdere bare disse to ordningene isolert fra de øvrige virkemidlene som eksisterer. Det er en samlet komite enig om, noe som også er viktig. Stortinget har flere ganger vedtatt og uttrykt målsettinger om et levende landbruk med en bred tilnærming. Samtidig har Stortinget presisert at økt satsing på alternativ næringsutvikling er like nødvendig som en mer konkurransedyktig volumproduksjon. Jeg er derfor godt fornøyd med at statsråden har signalisert at han ønsker en bred og helhetlig evaluering av BU-midlene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Kristian Foss (H) [10:58:20]: Jeg tegnet meg ikke på den ordinære talerlisten, for jeg hadde sett frem til å høre statsrådens innlegg først. Det er en enstemmig komite som står bak denne innstillingen. I innstillingen retter en enstemmig komite en relativt usedvanlig kritikk, til Stortinget å være, mot statsråden. Man sier at statsrådens, dvs. departementets, fremgangsmåte er Stortinget fremmed. Som også saksordføreren sa, er det å drive polemikk mot Riksrevisjonen etter at Riksrevisjonen fremmer sin endelige innstilling overfor Stortinget, en - for å si det forsiktig - noe usedvanlig arbeidsform. Departementene har jo anledning til å legge frem sine synspunkter overfor Riksrevisjonen både ved starten av prosjektet og når den foreløpige innstilling legges frem. Så departementet har alle muligheter til å legge frem sitt syn overfor Riksrevisjonen underveis. Men når den endelige innstilling fremmes overfor Stortinget, er det Stortingets sak. Derfor etterlyser jeg statsrådens synspunkter på den kritikk som fremsettes, både når det gjelder behandlingsmåten, fremgangsmåten og departementets opptreden.

La meg på generell basis si at problemet med Riksrevisjonens rapporter jo ikke er at de ikke får enstemmig tilslutning i Stortinget, for det får de som oftest, men at statsråden ikke bryr seg om konklusjonene. Det er ikke så lenge siden vi i denne sal hadde en ganske samstemmig kritikk av mangel på respekt for anbudsreglement. Det var ikke ett presseorgan som skrev om den debatten. Siden har den fått noe mer omtale, for å si det forsiktig, fordi pressen har begynt å interessere seg for det faktum at man ikke bryr seg om å bruke verken innkjøpsprotokoll eller følge anbudsforskrifter og lovbestemmelser.

Jeg bruker denne anledningen til å utfordre statsråden til å kommentere innstillingen og fortelle hvordan han vil opptre i fremtiden på basis av denne enstemmige innstillingen, for det er det interessante - altså det som på et annet språk vil kalles forbedringspotensial.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:00:55]: Jeg oppfatter at det er to hovedsaker som blir kommentert i forhold til kritikk rundt dette. Det ene går på sakens innhold knyttet til bruken av BU-midler inn mot tradisjonelt landbruk. Det andre går konkret på det representanten Foss omtalte i forhold til at det ble utdelt pressemeldinger i forbindelse med Riksrevisjonens pressekonferanse. Til det siste er det bare å si at jeg selvsagt forholder meg til det som saksordføreren tydelig refererte til fra Stortingets innstilling. Jeg kan forsikre Stortinget om at i den grad det blir en ny pressekonferanse rundt forhold knyttet til Riksrevisjonens arbeid opp mot Landbruks- og matdepartementet, så vil det ikke bli delt ut pressemelding i forbindelse med tilsvarende arrangementer.

Når det gjelder innholdet, og det jeg også har framført i høring i komiteen, hvor jeg har framført et resonnement som går på at det å si at evaluering av bruken av BU-midler, som for øvrig er evaluert i praksis i forrige regjeringsperiodeIfølge departementet medfører ikke dette riktighet., utelukkende ut fra hvilke antall nye årsverk som etableres i en næring hvor avgangen årlig har ligget på fra 3 til 6 pst., gir et for snevert bilde av hvilken effekt den type midler har. Vi ser jo nå f.eks. i den mest arbeidsintensive delen av norsk landbruk, melkeproduksjonen, at det foretas betydelige investeringer i effektivisering knyttet til melkeroboter. Det er investeringer som isolert sett ikke bidrar til økt inntjening på det enkelte bruk, men det bidrar i mange tilfeller til at man har lyst på høyere timebetaling, for arbeidsinnsatsen på det enkelte bruk går betydelig ned, og da kan eieren/brukeren velge å bruke den tida på andre gjøremål enten på gården eller utenfor gården. Derfor mener jeg at i det tradisjonelle landbruket må måloppnåelsen ses i forhold til det aspektet. Det er noe jeg har framført overfor komiteen, og det er noe jeg står ved.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:03:28]: I mitt forrige innlegg bad jeg statsråden kommentere hva jeg oppfatter som et arbeidsoppdrag fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. La meg sitere fra innstillingen, siste avsnitt:

«Komiteen vil også påpeke behovet for å gjennomføre en større og bredere forvaltningsrevisjon av norsk landbrukspolitikk og imøteser dette med stor interesse.»

Jeg tror at man skal være forholdsvis arrogant fra Regjeringens side hvis man ikke tar en slik merknad fra en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite på alvor. Jeg vil be om at statsråden nå, når han har muligheten, kommenterer denne merknaden.

Øystein Djupedal (SV) [11:04:30]: La meg bare få presisert til representanten Kielland Asmyhr at forvaltningsrevisjoner ikke foretas av departementet, men av Riksrevisjonen.

Det vi har bedt om, er at Riksrevisjonen ser på helheten i landbrukspolitikken. Vi har fått forsikringer fra Riksrevisjonen om at de er i gang med et slikt arbeid, og vi har fått bekreftet fra Landbruks- og matdepartementet at de også er positive til at en slik forvaltningsrevisjon av landbruket foretas. Det betyr altså at vi har bedt om dette, og Riksrevisjonen vil på et egnet tidspunkt komme tilbake til Stortinget med en større forvaltningsrevisjon som jeg selvfølgelig forutsetter, på vanlig vis, at Landbruksdepartementet bidrar til, slik at denne revisjonen av den helhetlige landbrukspolitikken blir best mulig og mest mulig presis.

Når det gjelder den lille utvekslingen som har vært knyttet til hvordan en statsråd og et departement skal opptre i forbindelse med Riksrevisjonens rapporter, så er det ikke noen tvil om at en samlet komite presist har uttrykt forbauselse over at Landbruks- og matdepartementet ved framleggelsen av denne rapporten nok gikk noe for langt i forhold til det Stortinget er vant til. Riksrevisjonen er et uavhengig organ under Stortinget. I den grad en statsråd eller et departement er uenig i det som står i Riksrevisjonens rapport, er det naturlig at det knyttes til Stortingets behandling, ikke til Riksrevisjonens framleggelse.

Jeg tror nok at gjennom det Stortinget enstemmig har skrevet i denne innstillingen, er dette budskapet mottatt av Regjeringen, så vi kommer nok ikke til å oppleve dette igjen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:06:27]: Aller først mener jeg at det var en nyttig opprydding saksordføreren foretok i forhold til ulike typer evaluering og revisjon som skal foretas.

Når det gjelder det som ligger i innstillinga fra komiteen, om at en ønsker en bredere gjennomgang og en bredere evaluering av bruken av BU-midlene, er det et arbeid som jeg er i oppstart av. Jeg har en ambisjon om å få bedre resultatindikatorer på plass, slik at vi framover klarer å se det som i og for seg denne saken i stor grad handler om, hvordan vi på bedre måter enn i dag kan se effektene av de midlene som benyttes til å skape nye arbeidsplasser innenfor landbruket.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.