Alf E. Jakobsen (A) [10:02:28]: (ordfører for saken): Vi behandler i dag et dokumentforslag fra representanter fra Høyre og Venstre der de ønsker å sikre likebehandling av uførepensjon fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger. Det fremmes i dokumentet et forslag der de ber Regjeringen snarest og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 fremme nødvendige endringer i lov om foretakspensjon - dette for å fjerne forskjellsbehandlingen av private og offentlige tjenestepensjoner når det gjelder adgang til uførepensjon under mottak av korttidsytelser.

Jeg er ganske sikker på at forslagsstillerne og opposisjonspartiene selv vil begrunne sitt syn nærmere.

I forbindelse med behandlingen av denne saken i komiteen har det vært både skriftlig og åpen høring. Høringsinstansene har på en ryddig måte fremmet sine synspunkter og etter min mening også kommet med konstruktive innspill. Flertallet, bestående av regjeringspartiene, foreslår at dokumentforslaget vedlegges protokollen. Bakgrunnen for dette er at flertallet synes det er naturlig å se denne saken i sammenheng med et annet, beslektet arbeid som gjøres i Regjeringen på dette området. Jeg viser i den forbindelse til at Regjeringen i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering fremmet forslag om at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skal erstattes av en ny, midlertidig folketrygdytelse.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt ute på høring et notat der det er foreslått å kalle ytelsen arbeidsavklaringspenger. Videre tas det sikte på at Regjeringen legger fram en lovproposisjon våren 2008 som en oppfølging av forslagene i høringsnotatet. Flertallet mener det vil være hensiktsmessig at Regjeringen legger fram en vurdering av adgangen til å supplere folketrygdytelser med uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger etter at denne høringen er over og gjennomgangen er gjort. Etter flertallets syn er dette en reell problemstilling som bør vurderes nærmere. Det er også utgangspunktet for at dokumentforslaget ikke avvises, men foreslås vedlagt protokollen.

For øvrig viser jeg til arbeidet med en bredere pensjonsreform som inkluderer folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Også i den forbindelse er det behov for å gjennomgå de ulike tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Etter flertallets syn vil det ikke være mulig å fremme en eventuell sak allerede ved revidert om å vurdere en endring i foretakspensjonsloven på dette aktuelle området. Dette dokumentforslaget ble avgitt 29. april og debatteres i dag, 9. mai. Samtidig vet vi at Regjeringen er helt i innspurten av sitt arbeid i forbindelse med revidert. En vurdering som ses i sammenheng med dette arbeidet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, er et langt mer fornuftig opplegg for å få behandlet dette spørsmålet på en helhetlig måte.

Prinsipielt ble spørsmålet om hvorvidt tjenestepensjonsordningene i privat sektor skulle komme som et supplement til korttidsytelser i folketrygden, behandlet i St.meld. nr. 35 for 1994-1995, den såkalte velferdsmeldingen. Arbeidslinja, som innebar at korttidsytelser fra folketrygden ikke skulle suppleres av uførepensjon fra foretakspensjonsordninger, fikk ved behandlingen av denne meldingen politisk tilslutning i Stortinget.

Så er dette fulgt opp med konkrete forslag til regler i foretakspensjonsloven og gjennom behandling av Ot.prp. nr. 47 for 1998-1999, Lov om foretakspensjon. Jeg viser her til at en samlet finanskomite i sin innstilling til denne odelstingsproposisjonen sluttet seg til departementets forslag til § 6-1 annet ledd. Dette leddet omhandler utbetaling av uførepensjon samtidig med sykepenger eller attføringspenger fra folketrygden. Den samlede tilslutningen fra finanskomiteen framgår av Innst. O. nr. 50 for 1999-2000. Her heter det uførepensjonen begynner å løpe tolv måneder etter at ervervsevnen ble redusert. Stanser utbetalingen av sykepenger eller attføringspenger forut for dette, utbetales uførepensjon fra samme tidspunkt, forutsatt at hensiktsmessig yrkesrettet attføring har vært prøvd. Etter dette har det ikke vært foretatt noen ny helhetlig vurdering av disse prinsippene.

Så er det riktignok i Ot.prp. nr. 32 for 2006-2007 foretatt en lovteknisk presisering av gjeldende rett som av mange, inklusiv forslagsstillerne, er tolket som en innstramming. Det er mulig at praksis før denne presiseringen har vært noe forskjellig, og at presiseringen av gjeldende rett i selve lovtekstens § 6-1 blir tolket som en innstramming. Jeg viser for øvrig til finansministerens understrekning av dette i sitt brev til finanskomiteen datert 7. mars 2008.

Jeg ser for øvrig at i høringsinstansenes merknader til Ot.prp. nr. 32, som vi behandlet i fjor vår, kom uttalelser som tyder på at bestemmelsen blir ulikt fortolket når det gjelder rehabiliteringspenger og utbetaling av uførepensjon fra ordningen samtidig med folketrygdens korttidsytelser.

Skal det skje en endring på dette området, må det legges opp til en endring i selve loven om foretakspensjon, der det da presiseres at det kan betales ut uførepensjon samtidig med korttidsytelser. Uten å foregripe begivenhetenes gang er det dette spørsmålet som må vurderes.

Spørsmålet som da reises, er om dette kan gjøres på en slik måte at det ikke svekker arbeidslinja, som det er bred politisk enighet om. Her har jeg merket meg at Finansnæringens Hovedorganisasjon har foreslått at en lovendring i foretakspensjonen kan gjøres slik at det som utbetales fra private tjenestepensjonsordninger, er differansen mellom nivået i pensjonsplanen og korttidsytelsen i perioden med arbeidsavklaringspenger, hvis det nå er det som blir det framtidige begrep. Det kan være en vei som må vurderes for å hindre det jeg vil kalle en motsatt urettferdighet.

Departementet har også hatt en arbeidsgruppe som bl.a. har vurdert Finansnæringens Hovedorganisasjons endringsforslag på dette feltet når det gjelder å endre ordlyden av enkelte ledd i § 6-1. Det hører også med til historien at Næringslivets Hovedorganisasjon har gått mot endringsforslaget til Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Jeg sier ikke dette for å svekke grunnlaget for en ny vurdering av spørsmålet, men for å understreke at det har vært ulik oppfatning i ulike leirer på dette området. Når det er sagt, ser jeg at det er en forskjell mellom uførepensjon fra private og offentlige pensjonsordninger. Det er, som jeg tidligere har vært inne på, grunnlaget for at flertallet i sine merknader mener spørsmålet bør underlegges en bredere vurdering, men da i tilknytning til det arbeidet som gjøres i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I dokumentforslaget nevner for øvrig forslagsstillerne også at de vil gjeninnføre skattefritaket for de ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling eller helseforsikring. Forslagsstillerne fremmer riktignok ikke noe forslag om dette i tilknytning til dette dokumentforslaget. Hovedregelen er som kjent at enhver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig, også om dette er dekning av ansattes private utgifter.

Et slikt skattefritak har etter vår mening en lite sosial profil. Ofte er det de mest ressurssterke arbeidstakerne som lettest kan oppnå at arbeidsgiver dekker behandlingsforsikring mv. Langt de fleste mottar ikke slike «goder» fra sin arbeidsgiver, men må selv betale slike utgifter av beskattede midler. Vi kan ved en slik ordning få et klassedelt system alt etter økonomien i den enkelte bedrift og dermed muligheten som bedriften har for å dekke slike utgifter. Fra det ståstedet vi har, er vi opptatt av et godt offentlig og ikke minst likeverdig helsevesen.

Det er mange likhets- og fordelingshensyn som tilsier at slike typer naturalytelser ikke bør gjøres skattefrie.

Til slutt vil jeg anbefale flertallets innstilling i saken om at dokumentforslaget vedlegges protokollen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:12:19]: Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Høyre og Venstre om å likebehandle uførepensjon fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 32 for 2006-2007 støttet Fremskrittspartiet gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger. Det gjorde vi av hensyn til å få lagt til rette for at mennesker skulle komme tilbake til arbeidslivet, noe som er til det beste både for den enkelte og for samfunnet. Vi påpekte i den forbindelse forskjellsbehandlingen mellom privat ansatte og ansatte i det offentlige.

Vi er klar over at Regjeringen tar sikte på å legge frem en lovproposisjon i løpet av våren. Fremskrittspartiet frykter imidlertid at denne proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad vil sikre reell likebehandling av offentlige og private ordninger. Likebehandling er et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet, og vi støtter derfor forslaget om likebehandling av private og offentlige tjenestepensjoner når det gjelder adgang til uførepensjon under mottak av korttidsytelser fra folketrygden.

I likhet med forslagsstillerne ønsker også Fremskrittspartiet å gjeninnføre skattefritak for de ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling eller helseforsikringer. Fremskrittspartiet er derimot overrasket over flertallets påstand om at det er «de mest ressurssterke arbeidstakerne som lettest oppnår at arbeidsgiver dekker behandlingsforsikring», noe saksordføreren, Jakobsen, også var inne på. Fremskrittspartiet tar avstand fra å inndele arbeidstakere i grupper av ressurssterke og ressurssvake. Når det i merknadene fra flertallet i komiteen nevnes ressurssterke arbeidstakere, må det også være ressurssvake arbeidstakere. Dette tar altså Fremskrittspartiet avstand fra. For Fremskrittspartiet representerer en slik påstand en fordomsfull holdning til vanlige arbeidsfolks evne og vilje til å prioritere egen helse. Fremskrittspartiet har tro på at den jevne arbeidstaker selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på egen arbeidsplass, og vi mener lovverket må oppmuntre til at en slik prosess styrkes.

Fremskrittspartiet mener videre at en gjeninnføring av skattefritaket vil styrke den sosiale profilen - og det er det motsatte av hva saksordføreren gav uttrykk for - ikke minst fordi arbeidsfolk ofte har de mest fysisk slitsomme jobbene og derfor ofte vil dra større fordeler av et slikt skattefritak.

Svein Flåtten (H) [10:14:54]: Saksordføreren har på en grei måte gjort rede for det som har foregått i komiteen. Det forhindrer ikke at det som er faktum i øyeblikket, er at vi har en lovgivning som gjør at 200 000 arbeidstakere i privat sektor mister en viktig del av sitt sosiale sikkerhetsnett ved langvarig sykdom utover et år. Det er urimelig at ikke ansatte i privat sektor skal kunne ha det samme sikkerhetsnettet ved langvarig sykdom som det man har som offentlig ansatt, særlig når arbeidsgiver har innført ordninger som gjør det mulig.

Sykdom og uførhet medfører alltid et betydelig inntektstap, i tillegg til andre ulemper. Slik ordningen nå er, beholder offentlig ansatte retten til 66 pst. av lønnen når sykelønnsperioden er utløpt, mens man i privat sektor må greie seg med folketrygdens ytelser, uansett hvor god pensjonsordning bedriften har. En usikkerhet om egen økonomisk situasjon ved langvarig sykdom er en ekstra belastning på syke arbeidstakere som neppe stimulerer spesielt til å komme i arbeid, snarere kan det være en ekstrabelastning som gjør at man kan bli varig ute fra jobb. De fleste mennesker i jobb har en økonomi fundert på den løpende inntekt fra fullt arbeid. En reduksjon til 66 pst. er ille nok i en anstrengt økonomi. Å få ytelser over tid mer redusert er selvfølgelig en katastrofe. Det er det denne saken gjelder, og det er det man med dette Dokument nr. 8-forslaget ønsker å endre på. Offentlig sektor har gode tjenestepensjonsordninger som bidrar til økonomisk trygghet når man rammes av langvarig sykdom. Det synes vi er helt utmerket, men hva er galt med at private arbeidsgivere ønsker å tilby noe tilsvarende for sine ansatte? Dette dilemmaet gir heller ikke saksordføreren eller posisjonen noe svar på i sine merknader.

Jeg registrerer at man hevder, og det gjør også saksordføreren i sitt innlegg, at Ot.prp. nr. 32 for 2006-2007, som Stortinget behandlet i fjor på denne tid, ikke innførte noe nytt og ikke var noen innstramming, men en presisering av eksisterende lov. Det kan godt hende er riktig. Men opposisjonen pekte også, da dette ble behandlet i fjor, på denne problematikken og foreslo å endre på det, slik at arbeidstakere med samme ordninger kan få de samme ytelsene. Da fremmet vi et alternativt lovforslag. I dag fremmer vi et anmodningsforslag til Regjeringen om å se på dette.

Så sier saksordføreren i sitt innlegg at det blir litt underlig å skulle behandle dette i dag, den 9. mai, mens revidert nasjonalbudsjett skal legges frem den 15. mai, og at det selvsagt er altfor kort tid til å få gjort noe med det. Nå har jeg ikke oppfattet at det er hovedargumentet imot, men allikevel har jeg av pressen de siste dagene forstått at verken jordbruksoppgjør eller kommuneøkonomi har vært helt klarert, før faktisk i natt, slik at denne relativt lille saken ville selvsagt ikke vært umulig, men jeg oppfatter jo at det er andre ting som er i veien for det.

Saksordføreren henviser også ganske riktig til at det skal legges frem en lovproposisjon i kjølvannet av St.meld. nr. 9 for 2006-2007, om arbeid, velferd og inkludering, hvor man skal vurdere adgangen til å supplere folketrygdytelser med uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger. Men flertallet skriver også i innstillingen at man da har tenkt å følge opp forslagene i høringsnotatet - det er jo sendt ut et høringsnotat fra departementet, og man sier at man vil følge opp de forslagene i proposisjonen. Det må jo egentlig bety, slik jeg tolker det, at man ikke har tenkt å gjøre noe med dette, for høringsnotatet gir ingen anvisning på at man foreslår noen endring. Tvert imot, forslaget til endring i folketrygdloven § 11-20, som ligger i høringsnotatet, vil, så vidt jeg kan skjønne, i realiteten avskjære enhver mulighet for private bedrifter til å sikre ansatte ytelser utover folketrygden ved langvarig sykdom. Og da er det jo å håpe - og jeg tolker kanskje, hvis jeg er veldig velvillig, saksordføreren slik - at man vil ta med seg innspillene som er kommet til komiteen under behandling av denne saken, og ikke minst en rekke innspill som foreligger til høringsnotatet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet når det gjelder den kommende proposisjonen, som er ganske sterke på akkurat dette. Det har vært et skarpt offentlig søkelys på dette fra media, fra arbeidstakerorganisasjoner og fra arbeidsgivere siden i fjor sommer, og det er overraskende at høringsnotatet ikke tar dette inn over seg. Men vi kan jo håpe, som sagt.

Jeg synes også - jeg må tillate meg å si det - at det er litt overraskende at partier som ved enhver anledning kommuniserer at de er opptatt av arbeidstakeres ve og vel, ikke oppfatter det som mer positivt at arbeidsgivere i privat sektor ønsker å bidra med sikring av egne ansatte for egne midler. I min verden oppfatter jeg det som et samfunnsmessig gode. Vi husker vel også alle at det med stor kraft i valgkamper og ellers har vært kjempet sterkt mot redusert sykelønn i andre sammenhenger, en kamp som jeg på mange vis støtter, men da har jeg litt vanskeligheter med å forstå denne tilnærmingen til sykdom som varer lenger enn i ett år.

Og igjen, jeg har sagt det et par ganger, jeg synes ikke merknadene fra posisjonspartiene bærer preg av at man synes at det haster, men jeg håper at viljen blir sterk når denne saken fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet kommer, for det tror jeg faktisk vil være ganske viktig. Loven som den er nå, har virket i fem måneder. Folk vil altså i løpet av sommeren, hvis det ikke kommer noe lovforslag om dette, stadig føle usikkerhet for hvordan det går med deres økonomi etter et år. Jeg tror vi har en forpliktelse til å gjøre noe med dette.

Jeg anbefaler, og tar opp, det forslaget som vi også er med på.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [10:22:29]: Dette er en helt grei debatt. Det er trukket fram her av saksordføreren litt både om sakens gang og om begrunnelsen for en del av rammeverket rundt lovene og for avvisningen av andre delen av det dokumentforslaget som ble framsatt, som gjelder gjeninnføring av skattefritak for de ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling eller helseforsikringer. Det er heller ikke tatt opp som forslag i forbindelse med den behandlingen som vi nå har i Stortinget.

Når det gjelder selve saken, er det jo slik at vi mener at det i forbindelse med den lovproposisjonen som er lagt fram, ikke har skjedd en innstramming, men kun en presisering av gjeldende rett. Likevel tror jeg det er ganske klart for de fleste medlemmer av komiteen at her er det snakk om en forskjellsbehandling av ansatte i privat og offentlig sektor. Både finansministeren i sitt brev og saksordføreren sier at det er en prosess i gang nå. Et høringsbrev har vært ute med frist fram til 13. mars. Det skal legges fram en proposisjon i løpet av våren. I tillegg er det slik at det å få behandlet forslaget fra opposisjonen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er helt usannsynlig og urealistisk.

Da er spørsmålet mitt om det ikke er mulig for opposisjonen i lys av den debatten vi har nå, og de innlegg som har vært holdt, å omgjøre dette forslaget til et oversendelsesforslag, slik at vi går den gangen som ligger i den prosessen som er staket ut av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, og at vi tar den debatten. Hvis det gjenstår en reell uenighet når lovproposisjonen legges fram, får vi heller ta fighten da istedenfor å stemme over forslaget nå. Med andre ord så oppfordrer jeg opposisjonen til å omgjøre forslaget til et oversendelsesforslag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:24:50]: Jeg skal være ganske kort.

I Ot.prp. nr. 32 for 2006-2007 fremmet Regjeringa en lovteknisk presisering av foretakspensjonsloven § 6-1. Som flere har vært inne på, innebærer ikke det noen innstramming av vilkårene for utbetaling av uførepensjon, det er bare en presisering av gjeldende rett. Det som da videre skjer, er at etter den høringa som nå har vært ute, vil Regjeringa på en hensiktsmessig måte legge fram en vurdering av adgangen til å supplere folketrygdytelser med uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger. Så dette er veldig godt i gang.

Det andre punktet som opposisjonen tar opp, gjelder skattefritak for de ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling eller helseforsikring. Et slikt skattefritak vil være urettferdig overfor de mange som ikke mottar dette godet av noen arbeidsgiver, men som sjøl må betale slike utgifter av beskattede midler. I mange sammenhenger snakkes det om å komme dem til gode som trenger det mest. Det er ikke framme her i dag, heller ikke fra Fremskrittspartiet.

Tiltak for å få ned sjukefraværet bør etter Senterpartiets mening være generelle. Slike tiltak bør komme dem til gode som trenger det mest, og ikke først og fremst dem som står i en forhandlingsmessig gunstig situasjon overfor arbeidsgivere. Det ser vi en rekke eksempler på, og det er da viktig at Regjeringa korrigerer dette og sikrer en større grad av jambyrdighet enn det en kan få til i et organisert marked.

Regjeringa er opptatt av et godt, offentlig helsevesen og ønsker ikke at folk skal måtte tegne private behandlingsforsikringer for å få rask og god legebehandling. Jeg syns det er for lite påaktet fra opposisjonen. Når en legger seg på en linje der en skal ha skattemessig gunstige fordeler ved å tegne private behandlingsforsikringer, vil det over tid dempe det offentliges ansvar for å sikre et offentlig, godt tilbud, og det er ikke i tråd med denne Regjeringas holdning.

André N. Skjelstad (V) [10:27:16]: Den saken vi behandler nå, er både merkverdig og uforståelig. Det er ikke et merkelig og uforståelig forslag fra Venstre og Høyre, men en uforståelig og merkelig holdning hos Regjeringen og stortingsflertallet. Her stemmes det med åpne øyne ned et forslag som det er umulig å se de negative konsekvensene av. Forslaget har ingen konsekvenser for offentlige budsjetter, men slår derimot fast at private arbeidsgivere skal få en mulighet til å tilby det same sikkerhetsnettet til sine ansatte ved sykdom og uførhet som det offentlige. For meg og Venstre er det komplett uforståelig at Regjeringen og regjeringspartiene er imot dette.

Nok en gang gjemmer en seg bak en svært teknokratisk begrunnelse, at det dreier seg om presisering av gjeldende rett. En argumenterer videre med at dette skal nok Regjeringen før eller senere se på i en større sammenheng, derfor er det ikke nødvendig i dag.

En kan kanskje tillate seg å ha en viss forståelse for at regjeringspartiene ikke har det store spillerommet når det gjelder kostnadskrevende forslag fra opposisjonen, men vårt forslag om å fjerne forskjellsbehandlingen mellom private og offentlige tjenestepensjoner når det gjelder adgangen til uførepensjon under mottak av korttidsytelser fra folketrygden, har ingen økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser for det offentlige. Det betales av bedrifter og ansatte i fellesskap. Det er, for å sitere Finansnæringens Hovedorganisasjon, svært vanskelig å se de politiske målsettingene i de tekniske lovendringene eller lovpresiseringene som er gjort fra Regjeringen.

Som det kom fram under høringen i finanskomiteen den 31. mars i år, har dagens forskjellsbehandling vekket et stort engasjement hos mange. Akademikernes leder Kristel Kvam sa bl.a. at over 50 pst. av organisasjonens medlemmer var berørt av dagens forskjellsbehandling, og at organisasjonen etterlyser en begrunnelse for dagens forskjellsbehandling. Verken under høringen, i innstillingen eller så langt jeg har hørt i dag, er det fra regjeringshold blitt framført noen substansiell begrunnelse for en slik forskjellsbehandling.

Vi har en regjering som har mange vakre formuleringer om å styrke sosiale rettigheter for ulike grupper. Her har man en mulighet til å rette opp det forhold at inntil 200 000 arbeidstakere på grunn av denne forskjellsbehandling mister et viktig sosialt sikkerhetsnett ved sykdom over et år. Har man inntekt på mellom 7 og 8 G, vil under halvparten av tidligere lønn bli dekket, enda mindre dersom inntekten er høyere. Det er klart at dette vil ha dramatiske konsekvenser for mange. Som det også ble redegjort for i finanskomiteens høring, vil forskjellsbehandlingen for en som tjener 12 G, innebære over 250 000 kr årlig, avhengig av om en er ansatt i privat eller offentlig sektor.

Ellers merket jeg meg hva representanten Holmås sa i sitt innlegg, og jeg venter spent på hva finansministeren sier, hva som blir svaret her. Jeg la også merke til at representanten Jakobsen for så vidt var positiv, men at han mener det ikke er tid nå. Jeg er spent på den videre oppfølging i denne saken.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:30:33]: Jeg tror ikke det er behov for at jeg går gjennom hele historien bak disse spørsmålene. Det har saksordføreren og andre vært inne på. Men vi er i den situasjon at det er lagt ulike prinsipper til grunn for samordning av ulike ytelser i offentlige ordninger og i private ordninger, og det er en forskjellsbehandling som vanskelig kan forklares. Den har sin historie - og det er ikke noen oppfinnelse fra denne regjeringen - som går tilbake til ulike regjeringer, og kan antakelig spores tilbake til at det er spørsmål som er behandlet i ulike lover på ulike tidspunkt og derfor ikke er sett i sammenheng.

Vi jobber nå, som flere har vært inne på, med en proposisjon som skal legges fram for Stortinget av arbeids- og inkluderingsministeren, og jeg vil følge opp de spørsmålene som tas opp i dette representantforslaget, i den forbindelse. Jeg tror ikke at det er bærekraftig på sikt å ha en slik ulikebehandling av ordninger som har en historisk begrunnelse, og som jeg ikke finner noen god forklaring på ut fra dagens situasjon.

Så med disse signalene til Stortinget kan jeg forsikre om at dette er en problemstilling som vi kommer til å følge opp og komme tilbake til Stortinget med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [10:32:15]: Jeg lytter alltid nøye når det fremste partiet mot urettferdighet snakker nettopp om det temaet, og det synes jeg de for så vidt har snakket bra om. Representanten Holmås gikk ganske langt i å ville løse disse problemene.

Selve innstillingen synes jeg kanskje er noe lunken og litt teknokratisk når det gjelder å gjøre noe med dette. Jeg ser selvsagt også det tidsmessige i forhold til revidert budsjett.

Det jeg ville spørre finansministeren om, i tillegg til det hun nå bekreftet fra talerstolen, er om hun kan garantere at Finansdepartementet følger opp denne saken, som tross alt ligger i et annet departement, med de problemene det av og til kan innebære, slik at vi kan føle oss sikre på at man gjør noe med saken i den retningen som det nå er snakket om? I så fall vil vi gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:33:27]: Jeg kan garantere og bekrefte at jeg kommer til å følge opp denne problemstillingen når vi behandler den saken som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for. Vi har hatt spørsmål rundt dette på høring. Høringsfristen har gått ut, og det er varslet en proposisjon til Stortinget om saken. Jeg mener det er naturlig å følge opp den ulikebehandlingen som er påvist i dette spørsmålet, i den forbindelse. Jeg har ingen mulighet til å rekke det til revidert nasjonalbudsjett, for å si det sånn.

Nå er dette en ulikebehandling som et stort flertall av partiene i Stortinget har ansvaret for. Jeg tror det har oppstått fordi det er ulike ordninger som er behandlet på ulike tidspunkt, og dermed har man ikke sett hvordan dette i sum slår ut.

Jeg kan dermed bekrefte overfor representanten Flåtten at dette er en problemstilling som vi vil følge opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Alf E. Jakobsen (A) [10:34:45]: Jeg tok ordet for å kommentere et par ting. Først til representanten Svein Flåtten: Hvis han har oppfattet saksordføreren slik at når høringsutkastet i uendret stand skulle komme fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, så var det det vi skulle slutte oss til, er ikke det i pakt med det som er saksordførerens formening. Jeg var veldig klar på at dette med ulikheter mellom private og offentlige tjenestepensjonsordninger i denne sammenheng er en reell problemstilling, der vi er veldig åpne for å få en vurdering av hvordan vi kan få en likebehandling. Det er hermed understreket, og det var jeg inne på i mitt innlegg flere ganger.

Så er det også slik at det er en annen problemstilling som etter min mening bør vurderes, og det er at når det gjelder pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, bygger de på prinsippet om at ytelsene er fastsatt som netto ytelser som kommer i tillegg til beregnet og ikke faktisk utbetalt folketrygdytelse. Jeg mener at det også er grunnlag for å se på netto/brutto-diskusjonen rundt det som er i de offentlige tjenestepensjonsordningene, og det som er etter foretakspensjonsloven. Vi bør ha en bred vurdering av spørsmålet når vi først skal ta det opp. Jeg kan ikke se at det skal være noe grunnlag for at det skal være så pass store forskjeller. I offentlige tjenestepensjonsordninger kan man altså få 66 pst. av opptil 12 G, mens det i andre ordninger er 66 pst. av opptil 6 G.

Så var det fristende - men jeg skal være litt tilbakeholden, det er fredag, og det er godt vær - å anmode Fremskrittspartiet om å lese sine merknader i innstillingen til Ot.prp. nr 32 for 2006-2007. Jeg skal ikke lese dem her, men jeg har sjelden opplevd en slik bred støtte ikke bare til arbeidslinja, men til det som var Regjeringens opplegg både i forhold til at det ikke skulle ytes uførepensjon når det gjaldt attføring, og til dels enda klarere når det gjaldt rehabilitering. Jeg skal ikke dra det lenger, bare minne Fremskrittspartiet om sin nære fortid våren 2007.

Svein Flåtten (H) [10:37:44]: Jeg er veldig glad for at både representanter fra SV, finansministeren og også nå saksordføreren viser sin imøtekommenhet muntlig på en atskillig bedre måte enn det jeg har greid å lese ut av den skriftlige innstillingen. Det kan ha noe med min oppfattelsesevne å gjøre, men allikevel kan det være greit å få det konstatert.

Jeg greier ikke helt å få det samme ut av Senterpartiets finanspolitiske talsmann, men jeg regner med og stoler selvsagt på at finansministeren og Regjeringen på vanlig måte vil få med seg også Senterpartiet i folden her når hun lover å ta seg av saken og komme tilbake til dette. La meg også legge til at jeg er enig med finansministeren i at dette har en forhistorie, men den historien må ikke hindre oss i å få til gode og rettferdige løsninger. Derfor vil vi gjerne gjøre forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om til et oversendelsesforslag, og jeg håper at det får en god skjebne i Regjeringen.

Presidenten: Forslaget er dermed, slik representanten Svein Flåtten gjorde rede for, gjort om til et oversendelsesforslag.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.