Marit Nybakk (A) [10:46:01]: (ordfører for saken): La meg først understreke at det er en enstemmig komite som slår fast at Stortinget har rutiner og organer som sikrer den nødvendige kontakt mellom storting og regjering i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

Når det gjelder USAs planlagte utbygging, eller deployering, av et missilforsvar i Tsjekkia og Polen og de konsekvenser det måtte ha for NATO, er Stortinget fortløpende orientert og konsultert. Det er også gjort helt klart - både fra Stortingets talerstol og i andre organer i Stortinget - at Norge ikke legger ned veto i alliansen i missilforsvarsspørsmålet. Det er også fra Regjeringens side slått fast hvilket primærstandpunkt Norge har inntatt, og hvordan man har jobbet for å påvirke sluttdokumentet på toppmøtet i Bucuresti.

På denne bakgrunn mener jeg at Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet var helt unødvendig.

Mye kan sies om USAs planer om et rakettskjold i Europa, men det dreier seg om en eventuell bilateral, for ikke å si trilateral, avtale mellom Washington på den ene siden og Tsjekkia og Polen på den andre. I Europa varierer standpunktene. I Sørøst-Europa uttrykkes det bekymring over at de ikke blir dekket av skjoldet. De ønsker at NATO skal koble seg på slik at de får samme beskyttelse som alliansepartnerne lenger nord.

Andre uttrykker uro over et rakettskjold som kan utløse en ny rustningsspiral. I regjeringspartiene har vi vært helt klare på at vi er sterkt skeptiske til og er imot det som kan føre til et nytt våpenkappløp. Vi er også sterkt i tvil om hvorvidt utviklingen av ulike missilforsvar - enten det er i NATO eller det er amerikansk - fører til økt internasjonal sikkerhet. Vi mener også at de truslene ballistiske missiler representerer, må møtes med et bredt spekter av virkemidler, først og fremst politiske og diplomatiske.

Det er vel også mange - og undertegnede er en av dem - som mener at dersom Iran, Syria eller en terroristorganisasjon ønsker å ramme Tyskland, Danmark eller for den saks skyld Polen, vil det skje på helt andre måter enn ved langtrekkende ballistiske missiler. Dagens trusler er asymmetriske. En koffert med en «dirty bomb» eller bakteriologisk våpen i drikkevannet vil være mulige trusler vi står overfor - eller for den saks skyld selvmordsbombere i tog eller fly.

Slik blir Star Wars II-programmet til USA kanskje også gammeldags forsvarspolitikk. Men vi skal selvfølgelig ha respekt for at enkelte europeiske land føler at missilforsvar gir dem trygghet. Norge aksepterte på NATO-toppmøtet en formulering om at alliansen erkjenner at det planlagte amerikanske missilforsvaret vil bidra til en beskyttelse av de allierte mot langtrekkende missiler. Det er en beskrivelse av fakta. NATO har også besluttet å utrede videre hvordan det planlagte amerikanske opplegget kan knyttes til et eventuelt NATO-missilforsvar. Her er det ikke fattet noe endelig vedtak. En realitetsavgjørelse kan ligge langt fram i tid, og det kan også være avhengig av hva slags administrasjon vi får i Washington etter presidentvalget. At det er delte oppfatninger i Washington, fikk utenrikskomiteen erfare i forrige uke da vi var på besøk.

Vi vil naturligvis fortsatt gi uttrykk for det som er Regjeringens primærstandpunkt, både i NATO og i andre organisasjoner.

Det mange av oss har fryktet mest, er å få en ny rustningsspiral, og at det eventuelle rakettskjoldet fører til det. Vi må verne om ikkespredningsavtalen og ikkespredningsregimet. Norge har en viktig rolle som leder av den såkalte 7-landsgruppen. Vi har også en kommende tilsynskonferanse som blir særdeles viktig når det gjelder ikkespredningsavtalen.

Det er grunn til å gi ros til Regjeringen for et gjennomslag i sluttkommunikeet fra toppmøtet i Bucuresti om en sterkere NATO-innsats for nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredning.

Til slutt: Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har sluttet seg til den polemiske merknaden fra Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen. Kristelig Folkeparti og Venstre har da også tidligere i denne sal gått langt i å dele den skepsis Regjeringen har til det amerikanske missilforsvaret, samtidig som de har vært klare på at de er mot veto i NATO. Her ligger Regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre svært nær hverandre.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Morten Høglund (FrP) [10:51:24]: Saksordføreren mente det var helt unødvendig å fremme det representantforslaget som er grunnlaget for denne debatten. På det tidspunkt dette forslaget ble fremmet, var det høyst usikkert hva som ville bli konklusjonen på NATO-toppmøtet - i hvert fall for oss som ikke satt i regjering. Det var jo nettopp med bakgrunn i den usikkerheten vi ønsket å få muligheten til å debattere dette i Stortinget. Når vi vet resultatet av NATO-toppmøtet, kan vi godt si at dette forslaget hadde ingen hensikt, men på det tidspunktet var konklusjonen som sagt høyst usikker.

Det er en prinsipiell motstand som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Saksordføreren sier at den motstanden og det standpunktet står fast. Det har vi stor respekt for. Likevel er det slik at når man kommer til realitetene, og det virkelig står om hvorvidt man skal opprettholde prinsippene eller ikke på NATO-møtet, så legger man det til side og kommer inn i folden. Det er bra. Vi registrerer nå at det er full enighet i Stortinget, fra SV til Fremskrittspartiet; alle partier står bak, slik vi har oppfattet det, den formuleringen som er nedfelt i kommunikeet fra NATO-toppmøtet i Bucuresti. Vi er godt fornøyd. Så vi har i grunnen ikke noe behov for å plage Regjeringen nevneverdig mye mer med dette.

Vi er også enig med representanten Nybakk i at det er veldig mye som gjenstår i denne saken før dette eventuelt blir en realitet. Men for Norge på det nåværende tidspunkt å velge en linje hvor man satte seg på siden av det som var ønsket til det store flertallet i NATO, mente vi ikke var en heldig posisjon for Norge, og vi registrerer med glede at Regjeringen har det samme standpunktet.

Finn Martin Vallersnes (H) [10:53:41]: Som det fremgår av innstillingen, er det en felles merknad fra Fremskrittspartiet og Høyre, og etter Høglunds innlegg er det ikke veldig mye å legge til fra min side. Jeg vil bare understreke at vi også ser det slik at forslaget ble fremmet på et tidspunkt hvor det var nødvendig å gjøre det, fordi en etterlyste hvilken posisjon Norge ville ta i forbindelse med forhandlingene i Bucuresti. Vi er enig med Fremskrittspartiet i at det var påkrevd å sikre seg at Norge ville være en aktiv deltaker i det videre arbeidet i vår viktigste sikkerhetsallianse også på dette feltet.

Nå har jo tiden heldigvis løpt fra selve forslaget, på grunn av utfallet i Bucuresti, der NATO kom et viktig skritt videre og Regjeringen heldigvis fikk samlet seg til å ta det nødvendige skrittet videre også fra norsk side. Vi er da godt fornøyd med, og synes det er fortjenstfullt, at Regjeringen gav sin uforbeholdne tilslutning til kommunikeet, som vi synes er såpass klart og viktig i formuleringen at vi har tatt det med som sitat i merknaden i innstillingen.

Ågot Valle (SV) [10:55:16]: For det første vil jeg rose saksordføreren for et veldig godt innlegg. Det skulle jo egentlig etter hennes innlegg være unødvendig å slå fast at Regjeringa ikke har satt til side det Soria Moria-erklæringa sier om rakettskjoldet. Tvert imot vises det i innstillinga til Regjeringas prinsipielle standpunkt. Det er jo også sånn at det ikke er gjort noe endelig vedtak om rakettskjoldet, heller ikke i NATO. Både forsvarsministeren og utenriksministeren har på flere NATO-møter argumentert mot rakettskjoldplanene, bl.a. fordi det kan føre til økt opprustning. Det skal de ha stor ros for. Det er mange som slutter seg til dette argumentet. Som saksordføreren viste til, hadde komiteen møte med bl.a. lederen av en underkomite under det som kan tilsvare kontroll- og konstitusjonskomiteen her i Norge, nemlig den komiteen som har ansvaret for nasjonal sikkerhet og utenrikssaker. Lederen av denne komiteen, John Tierney, hadde jo arrangert en masse høringer hvor det var kalt inn mange eksperter. Den som leser referatene fra disse høringene, vil jo forstå at det heller ikke i USA er noen entydig oppslutning om rakettskjoldplanene. Det er mange spørsmål som blir stilt.

Er det noe verden ikke trenger i dag etter SVs mening, er det en ny kjernefysisk opprustningsspiral. En trenger heller nye atomnedrustningstiltak, som også utenriksministeren var inne på i sin tale.

SV er imot USAs rakettskjoldplaner, og vil derfor arbeide for at planene om en sammenslåing mellom NATOs kort- og mellomdistanse rakettforsvar og amerikanernes rakettskjold for langdistanseraketter ikke blir en realitet. Som flere har sagt, bl.a. saksordføreren og også jeg tidligere, ble det på Bucuresti-toppmøtet i NATO ikke gjort noe vedtak om en slik sammenkobling. Det er altså høyst usikre momenter her, bl.a. hvem det er som skal ha kommandoen over et slikt skjold. Vi mener at det i denne sammenhengen ikke er spesielt lurt å provosere Russland. USAs rakettskjoldplaner og en eventuell sammenkobling med NATOs europabaserte rakettforsvar vil innebære nettopp dette. Flere prøver å bagatellisere Russlands syn. Men oppfatter Russland at en plassering av dette rakettskjoldet like ved deres grenser er et problem, ja, så er det et problem. Dette var også et klart synspunkt som kom fram på et NUPI-seminar som jeg deltok på.

Veldig mange mener at rakettskjoldplanene, enten de er her eller der, ikke bidrar til å styrke vår globale kollektive sikkerhet, snarere tvert imot. Det er det som må være noe av hovedpunktet her. Rakettskjoldplanene innbærer etter vårt syn en uvettig sløsing med ressurser og muligheter. Det er også noe som er kommet fram i høringene i kongressen i USA. Det er flere der som stiller seg spørsmålet om det er riktig bruk av ressursene når utfordringene er større på andre områder, bl.a. om det er riktig å bruke 9-10 milliarder dollar årlig på missilskjoldprogrammet når det vitterlig finnes mange andre sikkerhetstrusler. Og jeg vil fortsette: Når klimaendringer og behovet for ikke-forurensende energiformer er den store utfordringen i verden, er det da riktig å bruke 85 ganger mer på militær forskning og utvikling, som missilskjoldplanene er, enn på fornybar energi? Vi mener det er riktig å stille seg bak disse vektige innvendingene. Det er som nobelprisvinner Mohamed ElBaradei sa på en nedrustningskonferanse som ble arrangert her i Oslo i vår: Et rakettskjold tenkt å beskytte Europa eller USA er ensbetydende med å bygge en mur rundt Midtøsten, en region som trenger helt andre løsninger. Saksordføreren var også inne på at dagens trusler er asymmetriske, og da må vi ta inn over oss at det må være tiltak mot det.

NATO-erklæringa fra Bucuresti-toppmøtet i april framstilles ofte - også her - som om dette skulle gi en ubetinget støtte til USAs planer. Det stemmer ikke. Når det kommer til stykket, når en leser referater fra USA, eller også avisene, oppfatter heller ikke administrasjonen i USA at det er slik. Erklæringa viser til at rakettskjoldet kun kan være en del av NATOs respons på trusselen. Disse formuleringene anerkjenner viktigheten av andre sikkerhetstiltak enn rakettskjoldsutbygging. Det skal den norske regjeringa ha mye av æra for. Det er jo nettopp dette rommet som gir muligheten for at disse vedtakene kan skrinlegges.

Å styrke nedrustningsavtaler som et middel til å hindre rakettangrep mot NATO er et flott prinsipp. Ett eksempel på det er at vi kan styrke INF-avtalen, som har bidratt til nedrustningen av 80 pst. av USAs og Russlands mellomdistanseraketter. Erklæringa henviste jo akkurat til det. Man kan også innlemme arbeidet for en styrking av INF-avtalen som et middel til å imøtekomme den økende rakettrussel som erklæringa beskriver. Det samme gjelder for CFE og Ikkespredningsavtalen, som vi mener er viktige avtaler som vi må ta vare på og hegne om.

SV er glad for at Regjeringa har påvirket NATOs holdning i saken, og at den norske kritikken av rakettskjoldet står fast. Dette skaper et rom for alle, også i det sivile samfunnet, som vil mobilisere mot rakettskjoldet i tida som kommer.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:02:34]: Jeg skal være veldig kort og si at det er bra med en samlende innstilling på dette området.

Jeg vil bare knytte en kommentar til det politiske bildet. Jeg synes at det interessante her er at Høyre og Fremskrittspartiet har stilt seg i én posisjon og de andre partiene i en annen når det gjelder resonnementet. Og det som ble framholdt av representanten Vallersnes, om at Norge hadde gitt uforbeholden støtte til kommunikeet, ja, det er jo noe av de to partienes tilnærming, nemlig den tanken at dette er noe USA har bestemt, og det får vår uforbeholdne støtte. Vi gav uforbeholden støtte til et kommuniké vi aktivt hadde vært med på å påvirke, fordi vi er medlem av NATO, fordi vi inntar posisjoner, har kritiske merknader, samarbeider med andre land, tar opp spørsmål - som får til det som blir en helhet.

La oss heller si det slik: Alle land, også USA, gav uforbeholden støtte til det kommunikeet. Her er det da NATOs sterke rolle i å bygge kompromisser, som jeg også sa i min redegjørelse, som har vunnet fram. Men den totale mangel på kritiske refleksjoner fra Høyre og Fremskrittspartiet rundt atomopprustning, rundt missilforsvarsplanene og rundt den europeiske realiteten synes jeg er helt slående i et så viktig og sentralt tema i europeisk sikkerhetspolitisk debatt. Men det er da godt at det er full enstemmighet om at dette forslaget ikke lenger har noen relevans eller aktualitet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 3277)