Berit Brørby (A) [10:41:26] (ordfører for saken): Som resten av den delen av vår grunnlov som omhandler monarkiet, er også § 5 preget av å være skrevet i en annen tid.

Tanken om at én av landets innbyggere prinsipielt settes i en annen stilling enn alle andre, strider for mange mot tanken om alle menneskers likeverd. At en konge skal være bundet av loven, men uten at samfunnet har sanksjonsmidler dersom loven brytes, hører liksom ikke hjemme i vårt samfunn.

I vårt naboland Danmark har man løst dette spørsmålet ved å innføre en ordning hvor det heter:

«Kongen, med ministerkontrasignatur, kan give afkald på sin immunitet for en enkelt sag, således at et bestemt retskrav mod ham tages under påkendelse ved domstolene.»

På den måten opprettholder man kongens særegenhet, men åpner for å gi samfunnet mulighet til å reagere mot klare overtramp.

Som mindretallet, SV, viser til, har Norge sluttet seg til Den internasjonale straffedomstol i Haag. Denne traktaten gir ikke adgang til å påberope seg nasjonale bestemmelser om statslederes immunitet, og ville, i en høyst hypotetisk situasjon, kunne ført til at Norge måtte vurdere å utlevere en statsleder.

Spørsmålet om å avskaffe Kongens immunitet mot rettsforfølgelse vil neppe ha noen praktisk betydning under de rådende forhold, men bør naturligvis vurderes på nytt dersom det en gang i framtiden skulle bli aktuelt å vurdere en ny statsform.

I tråd med innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen anbefaler jeg at forslaget fra SV ikke bifalles.

Øystein Djupedal (SV) [10:43:53]: Som det framgår av innstillingen, velger SV ikke å fremme forslag i salen til dette punkt. Begrunnelsen for det ligger i at vårt prinsipielle utgangspunkt skal behandles i neste debatt, nemlig det som går på den republikanske statsform som styresett for landet, og at det spørsmålet vi her behandler, implisitt ligger i det samme spørsmålet. I så måte slutter jeg meg til saksordførerens prinsipielle betraktning rundt dette, nemlig at spørsmålet i stor grad kan oppfattes som et hypotetisk spørsmål. I den grad man noensinne skulle komme i en så uheldig situasjon, ville man selvfølgelig være i stand til å håndtere det, også uten grunnlovsbestemmelsen.

Utgangspunktet vårt ligger altså i forslaget om republikansk statsform, som skal behandles i neste debatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.