Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [10:04:43] (ordførar for saka): Vi handsamar i dag eit representantforslag om energisparing i hushald og næringsbygg. Temaet for denne debatten er viktig, ikkje minst med klimadebatten som bakteppe og med det internasjonale klimapanelet si understreking av kor viktig nettopp energieffektivisering er for å nå måla om reduksjon i klimautsleppa og for å få kontroll med den globale temperaturauken.

Det ligg eit stort potensial i energisparing i bygg, energieffektiv lyssetjing og lågt energiforbruk for elektriske apparat. Det er difor ikkje vanskeleg for komitefleirtalet å vere samd i intensjonane bak framlegget til forslagsstillarane. Regjeringa har òg eit sterkt engasjement på dette området, ikkje minst er det viktig for å nå det målet Regjeringa har sett seg på 30 TWh fornybar elektrisitetsproduksjon og energieffektivisering innan 2016.

Når det gjeld energisparing i bygg, er det eit breitt politisk fleirtal bak dei tiltaka som blei lyfta fram i klimaforliket, nemleg å bruke Enova aktivt for å sikre energisparing i bygg og å revidere teknisk forskrift og lågenergiprogrammet hyppig, med sikte på stadige forbetringar på dette området.

Politikken på desse områda må vere føreseieleg, på den måten at vi gjennomfører dei varsla endringane og tydeleg signaliserer at saksområdet kjem til å vere endå meir i fokus i framtida. På den måten stimulerer vi kanskje til at nokon vel meir miljøvenlege løysingar enn dei som dei strengt teke er pålagde gjennom forskrift, og på den måten kan vere i front i utviklinga.

Komiteen viser i innstillinga vidare til at det ligg eit stort sparepotensial i lyskjelder, og at ein kan oppnå mykje gjennom eit effektivt styringssystem på dette området. Her skjer det òg svært mykje godt arbeid rundt om i landet.

Så er det slik at EØS-avtala avgrensar òg på dette området det nasjonale handlingsrommet noko. Eg skal ikkje bruke dette innlegget til å minne Kristeleg Folkeparti på kven som sikra fleirtal for EØS-avtala, og kven som stemte imot. Eg vil i staden vise til Regjeringa sin aktive europapolitikk og understreke at vi i alle fall må nytte dei høva vi har, til å arbeide innanfor EU- og EØS-systemet for å sikre ein mest mogleg effektiv overgang til meir effektive lyskjelder.

Det siste momentet som forslagsstillarane tek opp, er forholdet til elektriske apparat som har standby-modus og på den måten nyttar straum utan å vere på. Det er ingen tvil om at det ligg eit stort sparepotensial i å redusere den tida elektriske apparat står i standby-modus. Komiteen støttar samstemt det arbeidet Regjeringa gjer gjennom EU-systemet for å redusere straumbruken til desse apparata når dei står i standby-modus, og for å gjere det enklare for forbrukaren å velje produkt med lågt standby-forbruk.

Eit forbod mot produkt som har standby-modus, vil likevel etter fleirtalet sitt syn vere å gå for langt. Kristeleg Folkeparti foreslår i dag eit forbod mot dei aller fleste tv-ar, stereoanlegg, dvd-spelarar, tv-spel og ei rekkje andre apparat som finst på marknaden i dag. Det er rimeleg radikalt.

Til slutt: Sjølv om verken fleirtalet eller Senterpartiet kan støtte dei forslaga om lovforbod som ligg her, er representantforslaget ei viktig påminning og ei viktig støtte til det arbeidet som Regjeringa driv for å redusere unødvendig energiforbruk. Betre energiforbruk, i lag med produksjon av fornybar energi, er blant dei viktigaste klimatiltaka vi har. Som også statsråden ofte minner oss på, er det slik at den mest miljøvenlege kilowattimen er den som ikkje blir brukt.

Terje Aasland (A) [10:09:09]: Jeg kan uforbeholdent slutte meg til det saksordføreren nå nylig har sagt om denne saken og disse forslagene. Men jeg har lyst til å understereke det saksordføreren startet med, og som for så vidt også ligger underforstått i forslagsstillernes ønske, og det er at energieffektivisering utvilsomt vil være et av de aller viktigste virkemidlene for å redusere utslippene av klimagasser i nær framtid.

På mange måter har vi vært heldige her i Norge som har hatt tilgang på både rimelig og god elektrisitet. Det har gjort oss mindre bevisste på hva vi har brukt elektrisiteten til, og hvordan vi bruker den. Om veien til mer energieffektivisering går via lovforbud, slik forslagsstillerne ønsker, er jeg svært usikker på. Det utvilsomt største og kanskje viktigste potensialet ligger i å endre folks adferdsmønster og holdninger til bruk av energi. De fleste av oss er i løpet av de siste åra blitt betydelig mer opptatt av å bruke energi riktig og å unngå unødig bruk av energi. Her ligger det fremdeles et betydelig potensial videre. Mye er gjort i den siste tida nettopp med tanke på økt og bedre utnyttelse av energien og elektrisiteten. Vi satser nå på mer energieffektive bygg. Vi stiller strengere energikrav til apparater. Vi har styrket Enovas virkemiddelapparat, og de har gjennom sine programmer i stor grad fokusert på energieffektivisering.

For å få utløst det utvilsomt store potensialet som ligger i energieffektive løsninger og endret adferdsmønster, er det grunn til å stille spørsmål om hvilke veier man bør gå. Lovforbud på enkelte områder, slik Kristelig Folkeparti står alene om å foreslå, er utvilsomt en kontroversiell og - som saksordføreren sa - en radikal vei å gå. Jeg tror det er viktig å underbygge det arbeidet som Regjeringen allerede gjør. Det legger opp til gode ordninger for å få en god energiutnyttelse. Det handler om motivasjon, om bevisstgjøring. Det er varslet at en i energimeldingen kommer tilbake til dette i en større helhet. Det er det viktige i denne sammenheng. Andre, større tiltak når det gjelder energieffektivisering, handler om linjenett, gamle bygg, opprusting og utbygging av vannkraftproduksjonen. Alt henger sammen med alt, og det kommer vi tilbake til. Men å ta ut enkeltområder og innføre lovforbud tror vi er feil vei å gå.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:12:17]: Dette er en sak der jeg tror alle i utgangspunktet er enige om gode målsettinger. Kanskje er vi av og til litt uenige om virkemidlene, men som det framgår av innstillingen, er det egentlig liten uenighet om det òg.

Men for å problematisere litt: Det er viktig å bruke energien så effektivt som mulig, det er vi enige om. Men når vi i en del tilfeller opplever at målsettingen om passive hus, som er nevnt i innstillingen, kommer i konflikt med fjernvarme, har vi sett litt for mange eksempler på at det er fjernvarmen som vinner. Det høres ikke helt logisk ut at en da skal tvangstilkoples et fjernvarmenett, med tanke på at en ved passive hus ønsker å redusere energibruken og gjøre seg minst mulig avhengig av oppvarming.

Mange vil kunne si at dette må kommunene selv kunne ta en beslutning om, det er ikke staten og nasjonale myndigheter som bestemmer det. Men det en hører fra folk i kommunene, er at det er en nasjonal målsetting å bygge ut fjernvarme, og den prøver de å følge opp så godt de kan. Da får en en konflikt mellom målsettingene som jeg skulle ønske at Regjeringen hadde vært litt tydeligere på utad, slik at ikke en del kommuner - som f.eks. Trondheim med Rosenborg Park - ender opp med å skrinlegge prosjekt med passive hus fordi en heller vil bygge ut fjernvarmen sin. Vi må kunne skille mellom det som handler om energieffektivisering - altså bruke energien mer effektivt og dermed kunne redusere energiforbruket totalt - og det som handler om energiomlegging. Fjernvarmen representerer det siste, men der øker en faktisk energibruken totalt i forhold til det en kunne gjort.

I innstillingen blir toveiskommunikasjon nevnt. Jeg tror alle står bak det òg, og jeg tror de fleste er utålmodige. Men det viktige er at vi gjennomfører dette på en fornuftig måte, slik at man ikke kjører kostnadene for forbrukerne opp i taket, og at man innfører toveiskommunikasjon når det er naturlig å gjøre oppgraderinger av de anleggene som finnes. Kostnadene har blitt redusert betydelig de siste årene, noe som gjør dette mer aktuelt i dag enn det var for fem-ti år siden da vi diskuterte dette forrige gang. Men det bør gjøres på en kostnadseffektiv måte.

Det samme gjelder belysning. Mye kan selvsagt gjøres. Men det koster å skifte ut apparat, det koster å skifte ut pærer, og derfor bør en fokusere på igangsetting av det når en pusser opp og oppgraderer hus, og ikke tvinge det gjennom så fort som mulig uansett hva slags apparatur en har fra før.

Det som en kanskje burde fokusert mer på, er potensialet som ligger i gatebelysningen. Det er sikkert ikke revolusjonerende at Fremskrittspartiet sier det, jeg tror alle har tenkt på det. Der er det et potensial som myndighetene selv har veldig stor kontroll over, der det brukes veldig mye energi, og der varmetapet fra lyspærene ikke har noen som helst positiv bieffekt. Der er det mye å hente.

Jeg tror samtidig, når en snakker om standby-funksjoner som mange ynder å gå til kamp mot, at en skal skille mellom om det her er snakk om promiller av strømforbruket, eller om det er prosent. Jeg tror det er promiller, og jeg tror vi skal være forsiktige med å overdrive potensialet som er der, selv om det er greit at alle har en bevisst holdning til det energiforbruket en har. Når en ser på det Enova har anslått, snakker en om noen hundre GWh, en snakker ikke om mange TWh.

Det siste jeg vil ta opp, er viktigheten av en langsiktig tilnærming i denne saken, som i alle andre energipolitiske saker. Det å gå ut med kortsiktige tiltak overfor forbrukerne og tro at nå skal alle endre holdninger, alt revolusjoneres og bli så mye bedre, tror jeg ikke virker. En må ha langsiktige tiltak fra myndighetenes side, gjerne i form av skatte- og avgiftsincentiv og i form av avskrivningsincentiv.

Når en snakker om energieffektivisering, er styringssystemer for strøm et godt tiltak, og det er jo i Enovas tiltaksplan i dag. Det som er viktig, og som en nå begynner å komme i retning av, er at en har en langsiktighet på dette, at en ikke får en tre måneders innsats før hver fryktede strømkrise. De langsiktige tiltakene bør også gjelde for andre Enova-virkemidler. Jeg ville ha foretrukket at Regjeringen i stedet for å komme med bevilgninger over statsbudsjettet vurderte en mulighet for å redusere avgiftssatsene, gi folk mulighet til å skrive av slike investeringer på skatteseddelen og forbedre avskrivningssatsene for næringslivet. Akkurat det ligger det forslag om fra Fremskrittspartiet til behandling i finanskomiteen. Jeg håper og tror at statsråden også ser positivt på en slik tilnærming.

Ivar Kristiansen (H) [10:17:30]: På tross av at vi har ganske mange saker om denne typen spørsmål til behandling både i komiteen og i plenum, viser dessverre utviklingen at resultatene lar vente på seg. Vi ser at konsumet av energi i Norge dessverre går den gale veien, det går kraftig oppover. CO₂-utslippene går kraftig oppover i Norge, mens produksjonen av ny fornybar energi som kunne kompensert for litt av de negative utviklingstrekkene, lar vente på seg. Det betyr også at vi har et samfunn der vi mer og mer blir avhengige av fossilt brensel når det gjelder både dagens konsum og det konsumet vi ser fremover på kort sikt. Dette må vi faktisk gjøre noe med.

Når resultatene lar vente på seg, kan man i hvert fall ikke slå fast at de små kampanjene som har vært satt i verk i landet for å legge om konsumet, forbruket, har gitt noe slags resultater, snarere tvert imot. Jeg tror at det er et sterkt behov for en gjennomgang både av de oppgavene som Enova har vært satt til å utøve på vegne av storsamfunnet, og også av de tiltak som Stortinget har vedtatt. Med den bedrøvelige utviklingen vi har hatt hittil i forhold til vår målsetting gjennom klimaforliket om å ha på plass inntil 30 TWh ny fornybar energi innen 2016, tror jeg vi i dag kan stille oss spørsmålet: Er det i det hele tatt mulig å nå disse målene, når vi nesten ikke klarer å komme oss ut av startblokken i vår politikk og vår ambisjon, og å få synlige resultater på plass?

Det er dessverre slik, for å kommentere forslaget fra Kristelig Folkeparti, at all energiproduksjon har miljøkonsekvenser. Vi vet alle at fossil energi gir utslipp av klimagasser, atomkraft gir lagringsproblemer med hensyn til svært farlig ikke-nedbrytbart avfall, vannkraftutbygging betyr inngrep i naturen, vindkraftutbygging fører med seg visuelle inntrykk langs kysten, osv. Derfor er den eneste formen for «energiproduksjon» som ikke gir negative miljøkonsekvenser, faktisk den energien vi sparer, og derfor er det svært viktig at vi kommer oss over fra et pratestadium til et handlingsstadium.

Vi må eksempelvis ta i bruk ny teknologi som kan bidra til energisparing. Vi savner tiltak som toveiskommunikasjon. Toveiskommunikasjon er et tiltak som bidrar til å gjøre den enkelte mer bevisst på eget strømforbruk, samtidig som det vil ha en viktig funksjon i forhold til å få markedet til å fungere mer effektivt. Vi må komme mye raskere frem mot målet om å få en merkeordning på plass som er opplysende for forbrukeren, særlig når det gjelder hvitevarer.

Hvis Norge, når vi skal implementere EUs fornybardirektiv, skal følge utviklingen og oppnå slike ambisiøse mål som våre naboland har satt seg, må vi også øke fornybarandelen av forbruket av energi i Norge, fra 62 pst. til 76 pst. Det høres nesten uoppnåelig ut, og derfor er det viktig at vi tar på alvor den situasjonen vi er i. Det går dessverre ikke fremover, det går bakover, på den måten at konsumet øker nærmest ukontrollert i Norge. Derfor må vi komme oss videre i en handlingsfase. Dagens regjering må snart begynne å oppdage at man er i regjeringsår tre av fire, og man har kort tid på seg til å komme over i en handlingsfase.

Til slutt tar jeg opp det forslaget som er referert i innstillingen som vi står sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:22:29]: Siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte i 2005, har det vært mye snakk om viktigheten av fornybar energi og energieffektivisering. Regjeringen har lansert målsettingen om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016. Dette er en ambisiøs og krevende målsetting. Regjeringspartienes handlingsmåte i den saken vi i dag diskuterer, demonstrerer nok en gang at det er langt fra ord til handling for denne regjeringen.

Representanten Sande sier at dette er en viktig debatt. Representanten Aasland sier at energieffektivisering «utvilsomt» vil være et viktig bidrag. Men det blir med ord og lite handling.

10-15 pst. av strømforbruket i norske husholdninger og næringsbygg går til belysning. 5 pst. av strømforbruket går til elektriske apparater i standby-modus. Norges Naturvernforbund har i rapporten «Energifrigjøring i bygg - Norges største kraftverk» anslått at det er mulig å spare 15 TWh i norske bygninger innen 2020. Dette krever iverksetting av en rekke små og store tiltak. Glødepæren omdanner 95 pst. av energien den bruker, til varme og bare 5 pst. til lys. Glødepæren kan enkelt erstattes av sparepærer eller LED-pærer, som gir like mye lys, men bruker 80 pst. mindre strøm og varer 10 til 50 ganger lenger.

De siste årene har antall apparater med standby-modus økt voldsomt. Flatskjermer og kaffetraktere produseres i dag uten avknapp og trekker strøm så lenge apparatet er tilkoblet strømnettet. Det er likevel ikke riktig, som representanten Sande påpeker, at det ikke finnes flatskjermer og kaffetraktere som har av- og påknapp. Det finnes. Det dreier seg om å være bevisst som forbruker når man skal handle.

Utfasing av glødepærer og reduksjon av standby-forbruket er to relativt enkle grep som kan bidra til å realisere Regjeringens ambisiøse målsetting. Jeg tror dette er en type tiltak som Børge Brende ville ha kalt lavthengende frukter. Men Regjeringen vil heller satse på ukontroversielle tiltak som får virkning om 10-15 år, lenge etter at deres egen regjeringsperiode er over.

Statsråd Åslaug Haga har gjennom sin respons til Stortinget i denne saken klargjort at hun lener seg på EU i det videre arbeidet med energieffektivisering og energifrigjøring. I et brev til komiteen argumenterer statsråden mot å innføre egne nasjonale standarder og energikrav, fordi dette i spesielle tilfeller vil kunne komme i konflikt med EØS-reglementet.

Jeg deler statsrådens positive syn på EUs pågående arbeid og målsettinger for energieffektivisering. Men når sentrale EU-land som Italia, Tyskland, Nederland, Irland og Belgia har vedtatt eller uttrykt ønske om å innføre et forbud mot glødepærer, synes jeg det er rart at ikke Norge kan gjøre det samme. Ett av Senterpartiets kronargument mot EU-medlemskap er jo nettopp muligheten til å gå foran og føre en selvstendig politikk - et argument som jeg personlig deler. Derfor er jeg skuffet over at vi har en regjering som i sak etter sak bruker EU som argument for ikke å vedta en mer offensiv politikk nasjonalt.

Dette er heller ikke nye tanker som Kristelig Folkeparti fremmer i dag. Senterpartiets representant Ola Borten Moe fremmet den 13. mai i fjor, sammen med Heidi Sørensen, et lignende forslag om å forby vanlige lyspærer innen 2012. Dette skulle være ett av flere tiltak i klimameldingen, kunne vi lese i Dagbladet. Statssekretær Guri Størvold i Olje- og energidepartementet uttalte den 15. mars i år til VG at Regjeringen vil stille strenge krav til energieffektivisering når det gjelder lyspærer, noe som i praksis skulle innebære en utfasing av glødepærene i løpet av få år. Når forslagene nå ligger til behandling i Stortinget, stemmer dessverre regjeringspartiene imot disse forslagene.

Til slutt vil jeg si at Kristelig Folkeparti tar inn over seg de miljøproblemene som oppstår i forbindelse med økt bruk av kvikksølvholdige lyspærer og lysstoffrør. I forbindelse med en eventuell utfasing av glødepærer vil det være behov for å få på plass en bedre returordning. Alle forhandlere er jo allerede i dag gjennom avfallsforskriften forpliktet til å ta imot EE-avfall vederlagsfritt. Men det er lett å konstatere at forhandlerne praktiserer dette noe ulikt i dag. Derfor fremmer Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti et forslag om dette.

Jeg tar så opp forslaget fra Kristelig Folkeparti og forslaget som vi har sammen med Venstre.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Gunnar Kvassheim (V) [10:28:06] (komiteens leder): Energieffektivisering er en viktig del av energipolitikken, og det er en viktig del av klimapolitikken. Innenfor dette området finnes det store muligheter som det har vært altfor lite oppmerksomhet på så langt. Det er et område som er undervurdert av politikerne, og det er et område som er undervurdert av forbrukerne.

Vi vet at det kommer til å bli høyere strømpriser i Norge de kommende årene, som et resultat av den integrering vi har på det nordeuropeiske kraftmarkedet. Men det er ikke gitt at folk skal få en høyere strømregning som følge av det. Det er nemlig muligheter for å effektivisere forbruket, slik at en kan komme like godt ut av det, eller bedre ut av det, selv om strømprisene går opp. Dette potensialet må synliggjøres, både fordi en kan spare penger, og fordi en kan spare energi. Det som er så åpenbart på dette området, er at mye kan gjøres med liten innsats. I mange sammenhenger er det faktisk nok bare å bruke hodet - være en bevisst forbruker.

Vi vet òg, og eksemplene er mange, at mye kan hentes med små tiltak som det koster lite å iverksette. Det er òg større investeringer som kan foretas, og som kan være lønnsomme i løpet av kort tid. Det var på bakgrunn av dette potensialet at vi i forbindelse med klimaforliket lanserte forslaget om at det skulle lages en ordning med energisjekk av den enkelte bolig. I et samspill mellom myndigheter og forbrukere er det viktig å synliggjøre og utløse det potensialet som finnes, fordi det også er effektivt i et større energiperspektiv.

Vi har i forbindelse med klimaforliket fått med at det skal satses vesentlig mer på informasjon, både om klimautfordringene og om hva som kan gjøres for å løse dem. Jeg imøteser at statsråden kvitterer ut at dette arbeidet er i gang. I det hele tatt er jeg sterk tilhenger av bevisste forbrukere som bruker sin forbrukermakt, og da er det viktig at en har informasjon, og at en har merkeordninger som gjør dette mulig.

Jeg er også opptatt av at en løfter fram de energieffektive produktene, og jeg oppfatter at det er det forslagsstillerne primært ønsker å gjøre, nemlig å sette søkelyset på et område hvor det finnes bedre alternativer i et miljøperspektiv enn dem som flertallet gjør seg bruk av i dag. Men det hadde nok vært konstruktivt å løfte dette i et bredere perspektiv, og jeg forventer en bredere gjennomgang når Regjeringen legger fram sin energimelding.

Venstre er positiv til utfasing av ineffektive lyskilder, til strengere energikrav knyttet til lyskilder og til en panteordning for kvikksølvholdige sparepærer og lysstoffrør. Vi går ikke inn på forbudslinjen her, men vi peker på at forbud er ett av flere mulige virkemidler. Det kan godt være at en bør satse på de andre som anvises i forslaget, som et utgangspunkt.

Det er også vår konklusjon når det gjelder standby-forslaget, hvor vi ikke går inn for forbud. Men jeg er sterkt opptatt av at den problemstillingen som forslagsstillerne tar opp, blir understreket. Der ligger det et stort potensial for den enkelte forbruker og for å spare energi i stort. Det er dokumentert at en kan spare flere hundre kroner ved å ta en annen holdning til standby-knappen på ett eneste husholdningsprodukt. Det henger ikke særlig godt sammen med at folk lar være å utnytte det potensialet, og på den andre siden er sterkt opptatt av prissvingningene på strøm i noen vinteruker, når de har muligheter, som ikke brukes, til å spare inn mer enn det de blir påført i merkostnader.

Det er viktig, også når det gjelder elektriske apparater, å se dette i et større perspektiv. Jeg er sterk tilhenger av at en får et internasjonalt samarbeid som legger til rette for mer ambisiøse standarder for disse produktene.

Jeg vil avslutningsvis bare vise til et eksempel på små tiltak som kan gi stor effekt: Utbyttingen av PCB-holdige kondensatorer i lysstoffarmaturer. Det er snakk om 4,4 millioner stykk som kan byttes ut. I sum hadde det gitt en innsparing i energi på 600-700 GWh. Det er mer enn Alta-utbyggingen, så ingen skal komme og si at små tiltak ikke i sum gir stor virkning.

Statsråd Åslaug Haga [10:33:15]: Det er viktige problemstillinger som reises av representantene fra Kristelig Folkeparti i det Dokument nr. 8-forslaget vi nå behandler.

Energisparing står høyt på dagsordenen i departementet, fordi den kilowatten som ikke blir brukt, er den mest miljøvennlige. Mulighetene for energisparing er mange - i husholdningene, i bygg og på transportområdet. For å utnytte mulighetene må vi satse på mange områder, vi må utvikle nye produkter, og informasjonen til brukerne må bli bedre. Vi må utvikle lov- og regelverk, og vi må ha gode tilskuddsordninger. Det jobbes på alle disse områdene.

Når vi jobber med standarder for energibruk, må vi ha som bakgrunn at vi snakker om produkter som er internasjonale handelsvarer med sterk konkurranse. Da er det gode grunner til å være koordinert med utviklinga i andre land. Innfører vi nasjonale standarder som går lenger enn EUs, kan vi bli møtt med at de er i strid med bestemmelsene om fri bevegelighet for varer i henhold til EØS-avtalen.

Derfor er jeg også glad for at det pågår omfattende prosesser internasjonalt, som leder mot stadig strengere krav til energieffektivitet og miljøvennlig utforming av mange typer produkter. På europeisk nivå har dette stor oppmerksomhet, og det er i dag flere direktiver som setter standardkrav til elektriske apparater. Norge har gjennomført en rekke slike direktiver. Belysning og standby-forbruk er nå prioriterte områder, også for EU. Norge jobber aktivt opp mot EU for å få høyere standarder når det gjelder energibruk.

Det er viktig å begrense energiforbruket til belysning, som forslagsstillerne peker på. Om lag 10 pst. av det totale energiforbruket i norske husholdninger går til belysning, og sparemulighetene er store. EU vurderer nå ulike utfasingsscenarioer for glødelamper. Vi deltar aktivt i de fora hvor dette diskuteres. EU gjør grundige vurderinger av de miljømessige, markedsmessige og energimessige konsekvensene for å få til en vellykket utfasing. Et viktig punkt i en strategi for utfasing av glødepærer er å få på plass gode returordninger for å unngå utslipp av miljøgifter.

Mitt utgangspunkt er klart: Glødepærer skal fases ut av det norske markedet, og det skal lages en helhetlig strategi for utfasing - vel og merke en strategi som er tilpasset norske forhold, og hvor vi må ta høyde for utviklinga i EU.

I tillegg til å bruke standarder og merkeordninger, jobber vi gjennom Enova. Energieffektive og miljøriktige løsninger skal være tilgjengelige, og de skal tas i bruk både av private og offentlige aktører. Alle Enovas programmer vil kunne bidra til en langsiktig utvikling av markedet, både når det gjelder energieffektivisering og fornybar energi. La meg understreke at det skjer mye positivt på dette området, ikke minst når det gjelder industrien. Et av de områdene som Enova har aller best resultater på, er energieffektivisering for industrien. Vi snakker om et resultatmål på - hvis jeg ikke husker feil - 2,7 TWh, altså meget omfattende. Norsk industri hyller tiltaket i alle sammenhenger, og Enova er veldig klare på at dette er et av de områdene hvor man ser det største potensialet framover.

Men så er det veldig riktig som representanten Kvassheim sa, at vi trenger å jobbe med informasjon til forbrukerne. Vi trenger å ha bevisste forbrukere, og derfor er det Enova anbefaler så viktig. Per i dag omfatter denne merkeordninga lavenergivinduer, og vi jobber nå systematisk med å bringe flere produkter inn i dette.

La meg også si at Enova arbeider målrettet for energieffektiv belysning. De vil bl.a. hjelpe oss i arbeidet med utfasinga av glødepærene.

Når det gjelder standby-forbruk, er forbruksmønsteret av stor betydning. Dette forbruket kan fjernes dersom alle apparater blir slått av helt når de ikke er i bruk. Antall elektriske apparater med standby-forbruk har økt betydelig i Norge i de seinere åra. Vi vet at det fortsatt kommer til å øke, alt tyder på det. Derfor er det nødvendig med en gjennomtenkt og god regulering av dette energiforbruket.

Som et eget tiltak i Norge vil vi vurdere merking av produkter, slik at forbrukerne enklere kan velge produkter med lavt standby-forbruk. Denne type merkeordninger har vi god erfaring med, ikke minst fra hvitevaresektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:38:45]: Denne saken bærer preg av at alle vil i samme retning, men at noen gjerne overdriver potensialet og mulighetene litt mer enn andre.

Vi har hørt snakk om enøktiltak i mange tiår på Stortinget. Da er det viktig å få perspektiv. I denne debatten har vi hørt at 5 pst. av energiforbruket i husholdningene og næringslivet er standby-forbruk. Det tilsvarer ca. 4 TWh. Enova anbefaler i deres anslag at man setter et komma foran det tallet. Vi har hørt at en kan spare flere hundre kroner bare på ett elektrisk apparat ved å slå av standby-knappen. Med 50 øre pr. kWh betyr det at en i hvert fall kan bruke 200 kWh på ett apparat. Det tilsvarer at en bruker 25 watt på en standby-funksjon. Det er ingen nye apparater hvor en annonserer med at de bruker 25 watt i standby. Det annonseres at de bruker mindre enn 1 watt. Enten må en ta selskapene for falsk markedsføring, eller så må en få debatten inn på riktig spor. Derfor vil jeg spørre: Vil statsråden ta initiativ til å prøve å kvantifisere enøktiltakene på disse mulige områdene i sin energimelding?

Statsråd Åslaug Haga [10:39:55]: I Norge har vi ikke statistikk for formålsfordeling av elektrisitetsbruken. Enhver beregning eller antagelse om andelen som brukes til ulike formål, vil derfor være usikker. Dette er en utfordring for oss.

Når det gjelder standby-forbruket i Norge, har Enova beregnet det til om lag 400 GWh. Jeg er ikke i stand til å utfordre det tallet. Men jeg tenker at representanten har et viktig poeng, altså: Vi trenger å ha bedre kunnskap, bedre oversikt. Når vi skal jobbe systematisk med energiøkonomisering, er det viktig at vi jobber på de områdene hvor vi har størst mulighet til å ta ned flest TWh raskt. Der er det industrien som peker seg ut, og der er det bygningsmassen som peker seg ut. Men det at vi skal jobbe systematisk inn mot disse store områdene, tilsier ikke at vi ikke samtidig skal ta kloke grep inn mot det mindre forbruksmarkedet.

Ivar Kristiansen (H) [10:41:16]: Vi fjerner oss dessverre i negativ retning fra våre Kyoto-målsettinger. Det går smått med ny produksjon av fornybar energi i Norge. Våre CO₂-utslipp øker kraftig i Norge. Forbruket av energi øker også kraftig i Norge.

Statsråden slår fast her i dagens debatt at jo da, energisparing står høyt på dagsordenen i departementet. Med det bakteppet som jeg har referert til, er det noe i det hele tatt som tyder på at energisparing står på dagsordenen i Olje- og energidepartementet?

Statsråd Åslaug Haga [10:42:06]: Jeg kan forsikre representanten Kristiansen om at vi har energieffektivisering høyt på vår dagsorden. Dette var bl.a. tema i Energirådet for ikke mange dagene siden, hvor vi ble enige med Energirådet om at et av de viktige innspillene som de skal gi til energimeldinga, er nettopp på dette området. Da skal vi sørge for at vi har en helhetlig plan som favner hele spekteret, som representanten Ketil Solvik-Olsen var opptatt av, fra industrien og de tunge tiltakene og fram til de små mulighetene som vi har hos vanlige forbrukere. Ja, dette har vi stor oppmerksomhet på. Jeg skal gjenta så lenge jeg har mulighet til å stå i denne sal, at den mest miljøvennlige TWh vi har, er den som ikke forbrukes. Der skal jeg sørge for at vi gjør et viktig arbeid framover.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:43:21]: Statsråden gjentar at den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke brukes, og det er vi veldig enig i. Det er kanskje også den letteste å få tak i, fordi det er vanskelig å få satt i gang ny produksjon av fornybar energi med det støttesystemet og også det litt seine offentlige systemet som vi har for tiden. Det er jo beklagelig. Derfor er det viktig at vi stimulerer til å bruke energien fornuftig, og at vi bruker så lite som mulig.

Statsråden sier: «Mitt utgangspunkt er klart: Glødepærer skal fases ut.» Hun tar også høyde for en prosess i EU i sitt innlegg. Mitt spørsmål blir da: Når vil statsråden klare å oppnå sitt mål?

Statsråd Åslaug Haga [10:44:15]: Vi ser at det er god framdrift i disse prosessene i EU, både når det gjelder mer energieffektiv belysning, og når det gjelder produkter med standby-funksjoner. Jeg kan ikke garantere eksakt når man blir ferdig med prosessene i EU. Det jeg skal love, er at vi parallelt med utviklingen i EU skal se på hvordan vi kan lage en plan for å fase ut glødepærene i Norge, for vi har noe ulikt forbruksmønster i EU og i Norge. Vi må sørge for at vi følger den samme veien, for hvis vi setter ulike krav til produktene, kommer vi i konflikt. Det er f.eks. fullt mulig å fase ut pærer med høy styrke raskere i Norge enn man f.eks. gjør i EU, men vi er avhengige av at vi følger omtrent samme vei, ellers kommer vi i konflikt med EØS-avtalen. Jeg skal gjøre det jeg kan for at vi skal få disse prosessene på skinner så raskt som mulig.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:45:40]: Etter å ha hørt statsrådens innlegg og også replikkordskiftet med meg, oppfatter Venstre og Kristelig Folkeparti at statsråden er enig i intensjonene som ligger i forslag nr. 2 om en utfasing av ineffektive lyspærer. Det gjelder glødepærer i dette tilfellet. Dermed gjør vi om forslag nr. 2 til et oversendelsesforslag. For Kristelig Folkeparti og Venstre er det viktig at vi finner fram til enighet og finner fram til tiltak som gjør at dette kommer raskere.

Så med statsrådens svar om at hun også ønsker å lage en plan når det gjelder en utfasing, gjør vi dette forslaget om til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.