Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmet av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [20:18:55] (ordførar for saka): Me skal no behandle eit representantforslag frå Framstegspartiet.

Det er inga politisk usemje om at reiseliv er ei viktig distriktsnæring. Det medverkar til attraktive lokalsamfunn, sjølv om det i desse lokalsamfunna er utfordringar knytte til sesongsvingingar.

Reiselivsnæringa er eit tema som har vore diskutert i denne salen mange gonger i løpet av denne stortingsperioden. Næringsministeren la fram sin reiselivsstrategi i desember 2007. Regjeringa har gjeve rekordstore løyvingar til reiselivet kvart einaste år sidan regjeringsskiftet i 2005, og det gjev resultat. I 2007 hadde Noreg 4,3 millionar utanlandske overnattingsgjester, og det er ein auke på 5,4 pst. frå 2006. Det viser at Noreg tek del i den internasjonale veksten i reiselivet.

Innovasjon Noreg fekk i 2007 ei offentleg løyving på 200 mill. kr til internasjonal marknadsføring av Noreg som reisemål, og det er ei dobling frå 2005. Det har gjeve Innovasjon Noreg moglegheit til å satse meir på internasjonal marknadsføring enn tidlegare, ifølgje reiselivsdirektøren i Innovasjon Noreg, Per Arne Tuftin.

I 2008 er denne budsjettposten auka til 215 mill. kr, og me skal satse enda meir i framtida. Da blir det meiningslaust at Framstegspartiet kritiserer Regjeringa for å vere handlingslamma i reiselivspolitikken, og påstår at tiltaka innafor reiselivet er prega av uklåre og skiftande mål. Heilt frå det tidspunktet Regjeringa definerte reiselivet som eit satsingsområde innafor næringspolitikken og bestemte at dette var eitt av dei fem områda det skulle lagast ein nasjonal strategi for, har Framstegspartiet vore alt anna enn konstruktive. Dei har vore overmåte kritiske. Til dømes: Da departementet jobba med reiselivsstrategien, meinte Framstegspartiet at Regjeringa somla, og kravde at saka skulle leggjast fram for Stortinget. Da strategien blei lagd fram i fjor, var det ros å få frå næringa. Mellom anna sa NHO Reiseliv sin administrerande direktør at det var mange interessante og gode grep i strategien, og dei var svært nøgde med å ha fått gjennomslag for mange av dei viktigaste sakene som NHO kjempa for.

Reiselivstrategien blei nemleg til i tett dialog med næringa og gjennom eit breitt samarbeid med alle involverte departement, men det held visst ikkje for Framstegspartiet. Ei stortingsmelding må til, meinte dei. Da hasta kanskje ikkje saka så mykje likevel? Det er jo ikkje slik at ei stortingsmelding kan utarbeidast på veldig kort tid. Slike meldingar tek tid.

Frå ei samla reiselivsnæring var det mange lovord å få for reiselivsstrategien, og det blei uttrykt stor glede over at Regjeringa hadde levert ein heilskapleg reiselivsstrategi, med mange konkrete og fornuftige forslag. Samtidig rykte Framstegspartiet ut og kritiserte strategien. Dette er ein reiselivsstrategi utan innhald, sa representanten Korsberg den gongen. Det som overraskar meg kanskje enda meir, er at resten av opposisjonen òg legg seg på den same retorikken som Framstegspartiet i denne saka, og konkluderer med at arbeidet med strategien ikkje har gjeve tilfredsstillande resultat for næringa. Det skal bli interessant å høyre dei respektive talarane frå desse partia når dei skal argumentere for at ei ny stortingsmelding om norsk reiseliv skal vere svaret på dei utfordringane som denne næringa står overfor - når både NHO og Innovasjon Noreg er full av lovord for den innsatsen dagens regjering gjer.

Det politiske miljøet har hatt og har ei rekkje anledningar til å drøfte norsk reiselivspolitikk, m.a. når me i budsjettsamanheng skal løyve midlar til oppfølging av strategien. Eg vil rå opposisjonspartia til å vere meir konstruktive i den samanhangen.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:24:14]: Det er helt riktig som saksordføreren sier, at denne saken har vi diskutert mange ganger før i denne salen. Hver gang er det opposisjonspartiene som reiser debatten. Det kommer ikke fra Regjeringen. Vi er altså nok en gang nødt til å fremme et Dokument nr. 8-forslag for å få en debatt om dette.

Forrige gang vi diskuterte dette var i 2006. Da var også Sigvald Oppebøen Hansen saksordfører. Jeg har lyst til å sitere litt fra det han sa den gangen:

«Regjeringa vil, som tidlegare sagt, utvikle ein nasjonal reiselivsstrategi. Derfor er mi tilråding at Dokument nr.8-forslaget blir lagt ved protokollen - dette fordi Regjeringa enno ikkje har bestemt seg for om ei sak skal fremjast i form av ei eiga stortingsmelding eller ein eigen proposisjon som tek i seg ein handlingsplan/strategiplan for reiselivet.»

Det var den gangen. Nå har pipen fått en helt annen lyd. Det er tydelig at her har det skjedd ting underveis som gjør at man har endret strategi, men det er interessant at det er den samme saksordføreren, selv om argumentasjonen er litt annerledes.

Reiseliv er en viktig sak for oss. Det er etter vårt syn en viktig sak for Stortinget. Det er også en viktig sak for Regjeringen. Da synes jeg det burde være enkelt å fremme en sak for Stortinget. Jeg tror det ville være en sak med mye enighet, kanskje ikke om alle virkemidlene, men om at man får det opp på agendaen. For reiselivet berører svært mange departementer, og man er nødt til å ha en helhetlig satsing på det.

På et raskt sveip jeg hadde på Internett i dag, fant jeg noen artikler om reiselivet. Den ene var på NA24, som hadde følgende sak: «Norge - ditt dyreste ferieland». Der tok de opp alle problemstillingene som reiselivet står overfor når det gjelder kostnader. Det har også vært lignende artikler på Internett. Det er saker som dukker opp hele tiden som viser de utfordringene som reiselivet står overfor. Det som er bakgrunnen for de artiklene som står i dag, er internasjonale undersøkelser som viser at Norge er et svært dyrt land å feriere i. I samtlige av de tre undersøkelsene får Norge bunnplassering. Det er de rammevilkår som reiselivsnæringen står overfor, og da synes jeg det blir merkelig at Regjeringen ikke ønsker å fremme en sak om reiselivet for Stortinget.

Nesten hver eneste sak vi behandler her i salen, har konsekvenser for reiselivet. Jordbruksoppgjøret er nevnt i disse artiklene som eksempel på hva som gir økte kostnader for reiselivet i form av dyrere mat. Drivstoff er et annet eksempel. Norge er et dyrt land å reise rundt i. Veinettet er et annet eksempel. Det fikk komiteen erfare da vi var på reise i Buskerud og kom til Hol, der samtlige ordførere som kom med innspill, klaget på veistandarden. Det er klart at da burde det være fullt mulig å ha en debatt som også engasjerte andre komiteer og statsråder.

Så er det slik at ikke alt har gått på skinner i regjeringskvartalet når det gjelder reiselivet. Professor Georg Kamfjord sa opp sin stilling som prosjektleder for den nasjonale reiselivsstrategien i fjor høst. Han hadde ganske mange sterke innvendinger mot det som skjedde i regjeringskvartalet - eller det som ikke skjedde i regjeringskvartalet - når det gjelder satsing på reiselivet. Han viste til at det var ni departementer involvert i prosessen med å utarbeide en strategi. Det var tydeligvis ikke alle som gikk i samme retning. Han sier også at den politiske ambisjonen og ambisjonen i embetsverket ikke samsvarer. Han peker på en rekke problemstillinger der den strategien som Regjeringen tydeligvis har, ikke har den forankringen den burde hatt i embetsverket. Protesten og den oppsigelsen han kom med, viser at dette ikke har gått på skinner hos Regjeringen.

Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:29:42]: Reiselivsnæringen er en bransje i sterk internasjonal vekst. Mulighetene for økt verdiskaping innenfor norsk reiselivsnæring er store, og i Norge har vi en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en offensiv næringspolitikk.

Den internasjonale konkurransen på reiselivsområdet blir stadig sterkere, noe som vil gi norsk reiseliv stadig nye utfordringer også i framtiden. For å møte disse utfordringene og lykkes bedre i mange deler av landet er det viktig at reiselivsnæringen får gode rammevilkår, og at vi politisk legger til rette for økt helårsdrift. Samtidig mener Høyre det vil være viktig med en styrket og mer målrettet satsing på internasjonal markedsføring av Norge som reisemål.

Til tross for at reiseliv i mange år har vært på den politiske dagsorden, har tiltakene på området vært dårlig samkjørte. Reiselivsnæringen i Norge må i dag forholde seg til flere departement og manglende samordning. Det er derfor på høy tid med mer målrettet og samordnet satsing, i likhet med hva andre konkurrerende land gjør.

Reiseliv er også en betydelig distriktsnæring, og den er en bærebjelke for verdiskaping. Den er en forutsetning for lokal aktivitet og en viktig tilleggsnæring til nedadgående sysselsetting i jordbruket. Samtidig som det er snakk om mange viktige kvinnearbeidsplasser, blir det sagt at sysselsetting innen reiseliv er større enn både fiskeri og landbruk i Finnmark.

Den offentlige innsatsen for markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon har økt etter at Samarbeidsregjeringen la fram en handlingsplan i 2005 og foreslo en satsing i budsjettet for 2006. Dagens regjering har pekt på reiseliv som en av fem strategiske næringer og har i to år arbeidet med en strategi for næringen, uten at dette har gitt tilfredsstillende resultater.

I innstillingen som vi behandler i dag, kan Høyre og Fremskrittspartiet vise til flere uttalelser fra statsråden, fra 2005 og fram til nå, der statsråden har lovet å komme tilbake til Stortinget med Regjeringens sentrale strategi på området. Så langt er det dessverre bare tomme ord. Samtidig lovet Regjeringen i Soria Moria-erklæringen at de ville satse på flere helårsarbeidsplasser innen reiseliv. Etter tre år i regjering opplever vi dessverre at det også her er langt mellom ord og handling. Dersom det fortsatt er Regjeringens og statsrådens ønske å vise at det er hold i løftene om at vi fortsatt skal ha lys i husene innerst inne i fjorder og ytterst ute i havgapet, vil det kreve kreative politiske grep med tilretteleggelse for helårsturisme og økt næringsaktivitet.

Jeg har tidligere utfordret statsråden når det gjelder helårsturisme i turistbygda og reiselivsfyrtårnet Geiranger og Geirangerfjorden. Den lille bygda med sine 230 innbyggere er innlemmet i UNESCOs eksklusive verdensarvliste. Med ca. 500 000 besøkende turister årlig fordelt på noen uker i sommerhalvåret er det et sterkt ønske å kunne fordele turismen på større deler av året. Stengte veier i vinterhalvåret bidrar dessverre til å svekke Geiranger som reiselivsprodukt i lange perioder, når bygda stadig isoleres av snøras. Det bidrar til avbestillinger og svært usikre rammevilkår for den største næringsaktøren i bygda, som er Union Hotel.

Når vi vet at UNESCOs verdensarvstatus er tuftet på et levende lokalsamfunn og bevaring av natur og kultur, forplikter det ikke bare lokalt, men også nasjonalt. Jeg vil derfor nok en gang benytte anledningen til å utfordre statsråden, slik at Regjeringen i praksis kan vise at det virkelig er hold i løftene om å satse på mer helårsturisme. Jeg tillater meg derfor å stille statsråden følgende spørsmål: Vil statsråden ta utfordringen og løfte fram verdensarvområdet Geiranger som et pilotprosjekt for helårsturisme? Det mangler bare et lite hull i fjellet for at turistbygda Geiranger skal få åpen vei og forutsigbar helårsdrift.

Reiselivsnæringen er en næring som er helt avhengig av gode offentlige rammebetingelser, og som er avhengig av helheten av rammebetingelser. Jeg vil derfor til slutt avrunde med å anmode statsråden om å ta opposisjonen og saken som vi behandler her i dag, på største alvor. Høyre håper at statsråden nå snarest kommer til Stortinget med en egen stortingsmelding som presenterer en langt bedre samordning mellom berørte departement. Vi forventer en mer samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring enn det vi ser i dag.

Jeg forstod det slik at Fremskrittspartiets representant tok opp fellesforslaget.

Presidenten: Det stemmer.

Leif Helge Kongshaug (V) [20:34:37]: Venstre deler mye av forslagsstillernes frustrasjon over en manglende satsing på reiseliv.

Den 18. desember 2007 la Regjeringen fram sin reiselivsstrategi «Verdifulle opplevelser», som ikke fant veien innom Stortinget for behandling, dessverre.

Reiselivet er en stor næring, som flere har vært inne på. Det er synd at ikke Stortinget ble invitert til en grundig debatt om framtiden i norsk reiseliv og de utfordringene som en har.

Reiselivsnæringen har gjennomsnittlig en lønnsomhet og er ikke lenger en ulønnsom næring, men vi finner selvfølgelig store variasjoner her som i alle andre næringer. Det går jo ikke bare på rammebetingelser, det går jo også selvfølgelig på dyktighet hos den enkelte som driver.

Spesielt for distriktene er reiseliv blitt en viktig næring, og er en framtidsrettet næring med et større potensial enn det en har klart å utnytte så langt. Ofte er reiselivsnæring viktig tilleggsnæring til landbruk og for så vidt andre næringer også, og er med på å gi et viktig bidrag både når det gjelder lønnsomhet, og når det gjelder bosetting. Jeg er for øvrig enig med representanten Røbekk Nørve, som slår et slag for en bedre samordnet innsats når det gjelder reiseliv. Hun var innom verdensarvområdet Geiranger og den turistdestinasjonen. Det er veldig beklagelig at veien inn til Geiranger sørøstfra ikke var åpnet før nå i juni på grunn av fare for ras. Det er vanskelig å satse på helårsturisme når en ikke får åpnet veien før det snart er midtsommers.

Skal vi klare å utnytte de ubrukte ressursene som ligger i reiseliv, må vi sikre god kvalitet på de tjenestene vi skal levere. Venstre er spent på hvor mye penger Regjeringen vil legge inn i statsbudsjettet for 2009 for å gjennomføre kvalitetssikringsordningen for reiselivsnæringen, og da spesielt for overnattingssteder og restauranter. Vi er et høykostland, vi er dyre å bo og ferdes i, og det vil vi bli også i framtiden. Da er det viktig at det er kvalitet man får igjen når man besøker oss. Irland er et glimrende eksempel på et land hvor regjeringen brukte penger på å kvalitetssikre overnattingssteder og restauranter. Da kvalitetssikringsordningen var gjennomført, brukte de store ressurser på markedsføring. Det målrettede arbeidet har gitt gode resultater, og Irland er i dag et yndet feriemål for mange, og flere og flere drar dit.

Grunnen til at Venstre er med på forslaget om å be Regjeringen utarbeide en stortingsmelding om en samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring, er at vi mener at skal man ta reiselivsnæringen på alvor, så bør en strategi for norsk reiseliv ha en politisk forankring i Stortinget. Men jeg registrerer at Regjeringen ikke vil la en slik sak komme til Stortinget, noe som jeg for øvrig synes er trist.

Statsråd Dag Terje Andersen [20:38:12]: Den rød-grønne regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at vi mener det er både viktig og riktig å satse spesielt på næringer der Norge alt har gode eller spesielle forutsetninger for å lykkes. Reiseliv er et sånt område. Vi la derfor fram en nasjonal strategi for reiselivsnæringen 18. desember i fjor. Vi har også mer enn doblet bevilgningene til markedsføringen av Norge som reisemål siden 2005. I år går 215 mill. kr til det, og beløpet er det største noensinne.

I tilegg ble det i fjor brukt 190 mill. kr til reiseliv fra Innovasjon Norges øvrige programmer. Bevilgningene til nasjonale turistveier er økt betraktelig, og i år fikk vi på plass et investeringsfond på 2,2 milliarder kr, som også skal komme reiselivet til gode. La det ikke være noen tvil om at denne regjeringen mener alvor når vi sier at vi satser på reiselivsnæringen.

Jeg merker meg at forslagstillerne mener at tiltakene på reiselivsområdet opp gjennom årene har vært preget av uklare og skiftende målsettinger. Det er jeg enig i, og det er nettopp derfor vi nå har utarbeidet en nasjonal reiselivsstrategi.

Strategien er et steg på veien mot en mer samordnet og koordinert innsats for å virkeliggjøre det potensialet som ligger i reiselivsnæringen. I strategien framkommer det en visjon, klart definerte mål for næringen og til sammen 72 tiltak innenfor sju innsatsområder.

I arbeidet med strategien har det vært en omfattende prosess og tett dialog med reiselivsnæringen. Strategien tar utgangspunkt i viktige utfordringer som reiselivsnæringen selv har pekt på. Strategien har blitt svært godt mottatt i reiselivet. Det tar jeg som et signal om at næringen er enig i hvilke utfordringer vi har, og i tiltakene som skisseres i strategien.

Jeg opplever at det næringen nå er opptatt av, er å få gjennomført tiltakene i strategien og det felles arbeidet som må gjøres for å nå målene den har vært med på å sette. Vi vil derfor tilråde at det fokuseres på gjennomføringen av strategien, og ikke på et nytt, omfattende arbeid med en stortingsmelding.

I arbeidet med reiselivsstrategien har jeg møtt stort engasjement i næringen. Det er gledelig å se at engasjementet for reiselivsnæringen er stort også blant stortingsrepresentantene.

Forslagsstillerne påpeker at strategien ikke har vært behandlet i Stortinget. Jeg vil understreke at Stortinget vil få anledning til å diskutere saker av relevans for reiselivsnæringen i flere ulike sammenhenger. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny transportplan ved årsskiftet. Vi arbeider også med en innovasjonsmelding og en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken, for å nevne noe. I dag har Stortinget også behandlet en stortingsproposisjon om norsk medlemskap i FNs turistorganisasjon.

Tiltak med budsjettkonsekvenser vil behandles av Stortinget i den ordinære budsjettprosessen. I budsjettproposisjonen vil jeg også holde Stortinget løpende orientert om oppfølgingen av reiselivsstrategien.

Stortinget får med andre ord flere anledninger til å diskutere satsing og prioritering knyttet til reiseliv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:41:29]: Jeg er litt opptatt av de signalene som har kommet fra denne regjeringen tidligere når det gjelder behandling av reiselivet, og det ønsket Fremskrittspartiet har hatt om å få en sak til Stortinget. Det er jo ikke bare vi i Fremskrittspartiet - eller opposisjonen, for den del - som har misforstått de signalene. Det har åpenbart også regjeringspartiene. Jeg siterte i mitt innlegg Sigvald Oppebøen Hansen, som også den gangen var saksordfører, som helt klart sa at det skulle fremmes en egen stortingsmelding eller en egen proposisjon. Det sa jo også daværende statsråd Odd Eriksen:

«Jeg er innstilt på å komme tilbake til Stortinget med Regjeringens sentrale strategier på dette området.»

Han viste også til det som forelå fra den forrige regjeringen - som ikke var klart til behandling, men skulle omarbeides til en melding. Når ombestemte Regjeringen seg med hensyn til å legge fram en sak for Stortinget?

Statsråd Dag Terje Andersen [20:42:35]: Jeg har sett de sitatene som representanten viser til når det gjelder min forgjenger, Odd Eriksen, og jeg har oversikt over hva jeg har sagt selv. Det har blitt understreket hele veien, fra både den foregående og den nåværende statsråd, at Stortinget vil få anledning til å diskutere reiselivsspørsmål på en egnet måte. Det har Odd Eriksen understreket - hvis representanten nå hadde sitert Odd Eriksen helt ut.

Vårt utgangspunkt er at det står i Soria Moria-erklæringen at Regjeringen skal legge fram en strategi for reiselivsnæringen. Det er akkurat det Regjeringen har gjort.

Torbjørn Hansen (H) [20:43:15]: Saksordfører Sigvald Oppebøen Hansen la i likhet med statsråden vekt på tidsaspektet å utarbeide en reiselivsmelding og legge den fram for Stortinget. Men det er et faktum at Regjeringens arbeid med dette ikke har båret preg av særlig hastverk, i og med at det tok mer enn tre år å få lagt fram en reiselivsstrategi for næringen. Så det er et veldig underlig argument i så henseende.

Oppebøen Hansen og statsråden peker også på budsjettøkninger. Men det er ikke tvil om at det denne regjeringen har gjort, er å videreføre det forslaget som Bondevik II-regjeringen la fram i 2006-budsjettet, og deretter holde seg omtrent på samme nivå.

Og så ser vi av reaksjoner på denne reiselivsstrategien, bl.a. fra NHO, at strategien i liten grad inneholder tiltak som øker veksten eller magien i reiselivsnæringen på bred basis. Jeg synes det er liten tvil om at reiselivsnæringen, som er så viktig for Norge og for distriktene, og som omfatter så mange politikkområder, fortjener en bred debatt i Stortinget og en stortingsmelding. Og mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor har Regjeringen en så stor motvilje mot å legge fram en egen stortingsmelding på et så viktig område?

Statsråd Dag Terje Andersen [20:44:23]: Her må jeg få lov til å kommentere noen av premissene for spørsmålene først.

For det første er det aldeles feil at det ikke er et taktskifte i pengebruk på reiselivsnæringen fra Bondevik-regjeringen, som i sitt siste budsjett brukte 100 mill. kr, til nå når vi bruker 215 mill. kr på markedsføring av norsk reiseliv.

For det andre er det sånn at den tiden vi har brukt på reiselivsnæringen, faktisk har vært veldig hektisk, for vi har jobbet sammen med reiselivsnæringen selv, og vi synes det har vært viktig at næringen - små bedrifter, store bedrifter, opplevelsesselskaper, hoteller, transportselskaper osv., altså helheten i reiselivsnæringen - skulle være med og utforme den reiselivsstrategien som vi har lagt fram. I motsetning til det representanten Hansen sier, er det faktisk slik at i reiselivsnæringen - ute i virkeligheten - er denne strategien godt mottatt, ikke minst av NHO Reiseliv, som bekreftet det senest på en konferanse i forrige uke.

Jeg konstaterer at næringen er fornøyd med strategien, og det er det viktigste for meg.

Leif Helge Kongshaug (V) [20:45:41]: Det er slik at det er Nærings- og handelsdepartementet som har ansvaret for reiselivsnæringen og dens rammebetingelser.

Når en tilreisende kommer til Norge, ofte på bakgrunn av markedsføring av enkelte steder, med fine bilder og idylliske omgivelser, tenker vedkommende sjelden over hvem det er som har ansvaret for det ene, og hvem det er som har ansvaret for det andre. Et slikt sted er nettopp det som jeg var inne på i innlegget mitt: Geiranger. I år var det slik at den såkalte Stavbrekkfonna skapte utrygghet når det gjaldt å åpne veien for å komme inn til Geiranger sørøstfra.

Nå har vi ikke fått innsikt i og fått debattert den strategien som er lagt fram, men ligger det noe i strategien om å koordinere reiseliv og samferdsel og å se mer helhetlig på dette, slik at vi får et bedre opplevelsesprodukt totalt sett for dem som kommer til landet?

Statsråd Dag Terje Andersen [20:46:48]: Som representanten selvfølgelig er klar over, er det ikke sånn at jeg står her og prioriterer veiprosjekter framfor andre prioriteringer innenfor fylkene, f.eks. Men til representantens spørsmål om det finnes en slik samordning, er svaret ja.

For det første: Representanten og alle andre har fullt innsyn i vår reiselivsstrategi, som er trykt og utdelt. Og jeg bringer gjerne over et eksemplar til representanten, som nå spør om innholdet i den.

Når det gjelder samordning: Ja, vi har nå nedsatt et statssekretærutvalg som kommer til å koordinere arbeidet mellom departementene som påvirker reiselivsaktiviteten. Det er et av tiltakene vi har satt inn. Vi oppretter en egen avdeling i Nærings- og handelsdepartementet som nettopp har som formål å følge opp reiselivsnæringens interesser. Vi kommer til å lansere et strategisk råd - det skal ha det første møtet den 26. juni - der vi, sammen med næringen selv, nettopp skal følge opp den type saker.

I tillegg er det selvfølgelig sånn i forbindelse med Nasjonal transportplan og andre hoveddokumenter som Regjeringen skal legge fram, at jeg prøver å ivareta reiselivshensyn i den sammenheng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 14.