Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og statsråd Magnhild Meltveit Kleppa 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. - Det anses vedtatt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:03:10] (ordfører for saken): Det går 249 000 barn i norske barnehager. Det er 619 000 elever i grunnskolen, og ca. 200 000 får pleie og omsorg av sin kommune. Det er kilometervis med kommunale veier. Det er kulturhus og kulturskoler, næringshager og flytt hit-prosjekter. Det er flere tusen lokale folkevalgte i over 400 kommuner og 19 fylkeskommuner. Saken vi behandler i dag, kommuneproposisjonen, handler om alt dette og mye mer.

Norge er et variert land, med varierte utfordringer og med variert kommunestruktur - fra øykommunen Utsira med 209 innbyggere til storbyen Oslo med 538 000 innbyggere. Gjennomsnittskommunen i Norge har 10 500 innbyggere. Hovedelementene i det vi er så stolte av i det norske velferdssamfunnet, er det kommunene som driver med. Det å sikre en god finansiering som treffer den varierte strukturen og de ulike utfordringene kommunene har, er krevende. Det å gi godt rom for lokale prioriteringer er avgjørende for vårt demokrati.

Innstillingen er preget av at et nesten samlet storting ser på lokaldemokratiet og de oppgaver man løser lokalt, som grunnsteinen både i vårt folkestyre og i vårt velferdssamfunn. Innstillingen viser at den jobben kommunene gjør, har en bred politisk oppslutning, og at det er stor forståelse for at kommunene trenger en fortsatt vekst i sine inntekter for å møte økte krav. Som saksordfører gleder det meg at det er bred politisk enighet om viktigheten av å gi kommunene handlefrihet over de midlene de får. Alle i komiteen utenom Fremskrittspartiet viser tillit til folk lokalt.

Hovedtemaet i valgkampen i 2005 var velferd, fordeling og kommuneøkonomi. Dette er den tredje kommuneproposisjonen vi behandler. Hvordan er tallenes tale? Realveksten i kommunesektoren har vært på 20,8 milliarder 2008-kroner. Det har vært en bevisst satsing, med et klart løft det første året - et løft Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sa nei til - og med en etterfølgende stabil utvikling. Veksten har ført til over 24 000 flere årsverk i kommunal sektor. 26 000 flere barn har fått barnehageplass. Det har blitt flere timer pr. elev i grunnskolen, og det har blitt 11 000 nye årsverk i pleie og omsorg. Midlene har ført til et stort velferdsløft. De to siste årene har vist at kommunene gjør jobben sin, men det er fortsatt store utfordringer. Komiteen peker bl.a. på det store vedlikeholdsetterslepet, og at det trengs bedre ordninger som stimulerer til godt kommunalt vedlikehold.

Hovedutfordringen til kommunene er at vi tjener så ulikt i Norge. I områdene rundt Stavanger, Oslo og Bergen er det mange med høye inntekter, til dels svært høye, mens folk i innlandet tjener svært dårlig i forhold. Når nesten 50 pst. av kommunenes inntekter kommer fra skatt, må man ha en utjevning mellom kommunene. Tolga i Hedmark, f.eks., har et skattenivå på 63,9 pst. i forhold til snittet, mens Bærum ligger på 146,4 pst. i forhold til snittet for perioden 2003-2005. Utjevning trengs. Årets kommuneproposisjon og vår behandling i dag har tatt fordelingspolitikken mellom kommunene på alvor. Vi gjør noe mer enn bare å putte mer penger inn i et system som har en for dårlig fordelingsprofil. Vi tar i årets behandling grep som legger føringer for en politikk som utjevner forskjellene mellom kommunene. Det gjør vi gjennom å redusere andelen av kommunenes inntekter som kommer fra skatt, gjennom å gjøre selskapsskatten statlig og gjennom å forsterke utjevningsgraden mellom kommunene. Med disse grepene tar vi på alvor at uansett om man bor i en kommune der folk tjener dårlig eller i en kommune der folk tjener mye, skal man ha et godt lokalt velferdstilbud.

I tillegg til at utjevningsgraden mellom kommunene økes, synes flertallet i komiteen det er positivt at vi nå tar på alvor de forskjellige utfordringene vi har i landet vårt, ved at vi innfører et veksttilskudd til de kommunene som har en veldig sterk vekst, med de utfordringer det gir, og at vi bruker inntektssystemet mer aktivt i distriktspolitikken. Arbeidet med denne proposisjonen har lagt grunnlaget for ny giv i de 71 distriktskommuner i Sør-Norge som får dette nye tilskuddet. Det er et stort løft for distriktspolitikken.

Årets kommuneproposisjon legger grunnlaget for en vekst i de frie inntektene til kommunene på 3,5-4 milliarder kr, og en samlet vekst på 7-7,5 milliarder kr. Dette gir mulighet til en fortsatt opptrapping av det lokale tilbudet, noe som er helt nødvendig hvis vi skal nå vårt mål om en bedre sosial og geografisk fordeling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [10:08:05]: Senterpartiet framstår dessverre ikke som en forkjemper for lokaldemokratiet og det lokale selvstyret. Senterpartiet har tvert imot lansert angrep etter angrep på den lokale beslutningsmyndigheten. Senterpartiet er åpenbart mot lokaldemokrati i plan- og byggesaker. Dette ser vi spesielt på det nye utkastet til plan- og bygningsloven. Er den demokratiske forståelsen vi har sett fra Senterpartiet hittil i perioden, representativ for Senterpartiets politiske ånd i lokalpolitikken?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:08:50]: Det aller viktigste for å stimulere til aktivt lokalt folkestyre er å gi lokalpolitikere økonomisk handlingsrom til å gjøre den jobben de skal gjøre, og at vi har tillit til at folk lokalt nettopp satser på lokal velferd. Derfor har denne regjeringen prioritert å gi kommunene økte frie inntekter, uten merkelapper.Der er det et veldig klart skille i salen - egentlig mellom Fremskrittspartiet og resten av partiene. Mens resten av partiene ønsker at midlene skal være frie, og mener at det er mye fornuftige folk rundt omkring i alle kommunestyrer, mener Fremskrittspartiet at vi bør øremerke midlene her fra huset.

Jeg synes det er litt rart at representanten Thomsen bruker dette som angrep, når hele innstillingen fra Fremskrittspartiets side har vist det motsatte av tillit, nemlig mistillit, ved at vi skal øremerke til barnehager - det gjør vi allerede - til skoler og eldreomsorg. Så jeg synes det er en litt underlig tilnærming når Fremskrittspartiet gjennom hele innstillingen har bidratt til å svekke handlingsrommet til lokale politikere.

Bent Høie (H) [10:09:57]: Replikken fra Fremskrittspartiet illustrerer at Senterpartiet i regjering struper lokaldemokratiet på to måter.

Den første måten er den som Fremskrittspartiet her tar opp, nemlig å redusere kommunenes mulighet til selv å styre sine arealer.

Men på den annen side representerer endringene i inntektssystemet som i dag vedtas, også store innstramminger i det lokale selvstyret. Kommunene får mindre innflytelse på egne inntekter.

Som professor Borge, landets fremste professor i kommuneøkonomi, sier det: Kommunene blir mer opptatt av å se til staten.

Dette har også Senterpartiet vært opptatt av tidligere. Hvis en leser kapitlet om kommuneøkonomi i Senterpartiets stortingsprogram, ser en at det er gjennomsyret av en idé om at kommunene ikke bare i større grad skal få styre sine egne inntekter, men at de også i større grad skal få styre muligheten til å skaffe seg inntekter. Blant annet står det i programmet:

«Vi vil styrke kommesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skattøret.»

Hvordan stemmer dette med at Regjeringen nå nedjusterer skattørens betydning gjennom å gå vekk fra målsettingen om at av kommunenes inntekter skal 50 pst. komme fra skatteinntekter?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:11:12]: I alle saker er det mange hensyn som må veies opp mot hverandre. Vi har sett av tallene i den oppgangstiden vi er inne i nå, at inntektsfordelingen i Norge er veldig ulik. I noen områder av landet tjener man veldig godt, f.eks. i representanten Høies hjemdistrikt. I mitt hjemdistrikt, Hedmark, er skattenivået mye lavere.

Vi har gått grundig inn i dette og ser den skjevfordelingen det blir hvis vi ikke har en god utjevning. Vi ser at f.eks. en innbygger i Os i Hedmark, som ligger på rundt 70 pst. av skattenivået, får mye dårligere tjenestetilbud enn f.eks. en innbygger i Stavanger. Og det kan vi ikke stå og forsvare. Når vi har sett på realitetene, sett hvordan dette slår ut, har vi ment at det var riktig å ha en større utjevningsgrad. Kommunene skal få mer frie midler og prioritere lokalt, men man skal ha omtrent de samme mulighetene til å prioritere lokalt både i Os og Stavanger, slik at uansett hvor du bor i Norge, skal du ha en god mulighet til å få et godt tjenestetilbud.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:12:14]: Senterpartiet har tidligere vært veldig opptatt av at en må ta igjen vedlikeholdsetterslepet i norske kommuner. Det handler om skolebygg, og det handler om kirker. Det handler om at vi hadde en vellykket ordning, en rentekompensasjonsordning, som gjorde det mulig for mange kommuner å ruste opp eller pusse opp sine skolebygg, bygge ut, ta vare på sine kirker.

Nå har en samlet komite sagt at en ønsker denne ordningen tilbake igjen. Likevel nøler regjeringspartiene med å gi sin tilslutning til vår etterlysning av rentekompensasjonsordningen, i denne forbindelse for 2009.

Så mitt spørsmål er et direkte ja eller nei-spørsmål til representanten fra Senterpartiet. Kommer det en skikkelig rentekompensasjonsordning for skolebygg og kirker i statsbudsjettet for 2009? Det hadde vært veldig flott med et ja!

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:13:08]: Jeg er glad i å si ja, men det første vi må si ja til og glede oss over, er, som kommuneproposisjonen viser, at vedlikeholdet i kommunal sektor har økt. Men etterslepet er enormt. Spesielt innenfor skole- og kirkebygg, som både representanten Tørresdal og representanten Slagsvold Vedum har et engasjement for, er det et stort etterslep. Derfor mener jeg det er riktig av Regjeringen i det videre budsjettarbeidet å vurdere om man skal gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, om det er den mest effektive måten å øke vedlikeholdet på. Men der, som i alle andre saker, er det mange hensyn å ta, så der vil det bli en avveining fram og tilbake. At det kan være en av mulighetene for å øke vedlikeholdet neste år, det tror jeg, men vi har ikke trukket noen endelige konklusjon om det er den mest effektive måten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tore Hagebakken (A) [10:14:15] (komiteens leder): Vi lovte 10 000 nye årsverk i omsorgssektoren, og de nye KOSTRA-tallene fra SSB viser at antallet årsverk i pleie og omsorg økte med over 11 000 i 2006 og 2007. Det betyr et styrket tilbud til eldre, til demente og til mennesker med behov for dagtilbud. Vi er i rute - mer enn i rute.

Vi lovte full barnehagedekning. Vi er ikke i mål ennå, men nesten 250 000 barn hadde barnehageplass ved utgangen av fjoråret, og nærmere 400 av landets kommuner hadde full dekning. Bare i 2007 ble det nesten 15 000 flere plasser. Veldig positivt er det også at andelen minoritetsspråklige barn i barnehager øker. Nå har over halvparten av alle innvandrerbarn under fem år plass i barnehage. Vi er i rute.

Pleie- og omsorgssektoren og barnehagene er to gode eksempler på at Regjeringa og kommunene samarbeider godt om å nå viktige felles vedtaksmål. Men behovene og ambisjonene er store. Derfor satser Regjeringa videre på kommunesektoren.

Denne kommuneproposisjonen er ikke som andre kommuneproposisjoner, da den inneholder viktige endringer i inntektssystemet. Og det trengs. Det er store forskjeller i kommunenes forutsetninger for å skaffe seg skatteinntekter. Slik blir det også store forskjeller i kommunenes forutsetninger for å kunne gi befolkningen et godt tjenestetilbud.

Mens vi vil gjøre - og gjør - forskjellene mindre, snakker høyresida først og fremst om viktigheten av konkurranse kommunene imellom, og om at dagens skatteomfordeling allerede er radikal - for radikal. Men kommunene konkurrerer ikke på like vilkår om innbyggere, arbeidsplasser og derigjennom inntekter. Sjøl om vi både inntektsutjamner og utgiftsutjamner, omfordeler vi ikke nok. Inntektsforskjellene er for store. Med Regjeringas forslag til endringer i inntektssystemet gjør vi noe med dette. Vi tar viktige og riktige skritt for mer fordeling - noe de aller fleste kommuner tjener på - for å styrke distriktskommuner som har særlige utfordringer, og for et mer likeverdig tjenestetilbud her i landet.

Med Høyres opplegg for det nye inntektssystemet, derimot, ville mer enn 300 kommuner tape. Dette er kommuner som i utgangspunktet er skattesvake, og som ville komme enda dårligere ut med Høyres modell. Høyre går motsatt vei av det Regjeringa gjør - mer penger til skattesterke kommuner, mindre til skattesvake. Jo mer skatteinntekter betyr, jo større forskjeller! Det vet Høyre, derfor går partiet inn for at skatteinntektene skal bety enda mer enn i dag. Det er en bevisst og villet politikk. Og det er en omvendt fordelingspolitikk og ville f.eks. ramme kommuner som - og nå ber jeg Høyres representanter om å lytte nøye - Harstad, Lunner, Nedre Eiker, Enebakk og Holmestrand, alle kommuner styrt av Høyre.

Hva er Høyres budskap til deres egne ordførere i disse kommunene? Hva er grunnen til at Høyre ikke lytter til sine egne folkevalgte, som vil ha mer inntektsutjamning, noen langt mer inntektsutjamning enn det Regjeringa har foreslått? Blant annet har komiteen vår vært på reise og besøkt Harstad.

De ideologiske forskjellene kommer godt til syne når det handler om fordelingspolitikk. Det ser vi tydelig også i denne saken. Vi mener mer utjamning gir mer rettferdighet, men det er krevende, ja, sannsynligvis ganske umulig, å lage et inntektssystem som er og oppleves helt rettferdig. Sjøl om flere viktige hensyn er tatt i det nye opplegget fra Regjeringa - jeg tenker da på hensynet til både kommuner med vekst og kommuner med nedgang i befolkningen, som krever sitt, tilskudd til distriktskommuner i Sør-Norge, hovedstadstilskudd osv. - er det fortsatt behov for betydelige midler til å kunne utøve skjønnet.

Komiteens flertall vil gi spesiell oppmerksomhet til skattesvake kommuner i Sør-Norge som ikke får ta del i distriktstilskuddet. Alle partier i komiteen unntatt Fremskrittspartiet ber Regjeringa følge ekstra nøye med på situasjonen i disse kommunene. Dette er en erkjennelse av at disse kommunene, hvorav flere er regionsentre, har særlige utfordringer, og at det fra statlig side må være ekstra fokus på den økonomiske situasjonen i disse kommunene.

Oslo får sitt hovedstadstilskudd. Det er en erkjennelse av at Oslo har spesielle oppgaver, utfordringer og utgifter knyttet til at dette er landets hovedstad og desidert største by. Dette utligner også noe av det Oslo må bidra med som følge av økt utjamning fra 2009. Fra før står Oslo for mer enn halvparten av bidragene til skatteutjamninga her i landet.

Mange kommuner skulle nok ønske seg enda mer, men vi må føre en ansvarlig politikk, og ikke gjøre som Fremskrittspartiet, noe som ville gitt høyere rente og en kraftig smell i så måte for kommunene.

Vi er offensive, og vi har et ansvarlig opplegg. Det har vi med 3,5-4 milliarder kr i frie inntekter. I samlede inntekter snakker vi om 7-7,5 milliarder kr.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:19:23]: Jeg tror representanten Hagebakken skal være forsiktig med å anslå at Fremskrittspartiets økonomiske politikk ville føre til høy rente og større utgifter for kommunene. Tvert imot viser beregningene SSB har gjort på våre alternative statsbudsjett, det stikk motsatte. Det er med denne regjeringen at renta har økt og dermed blitt en ytterligere belastning og kostnad for norske kommuner.

Jeg synes det er svært interessant å registrere hvor veldig høy og mørk representanten Hagebakken fremstår på vegne av Regjeringen når han skryter av deres satsing på kommuneøkonomi og på norske kommuner. Dette var det fremste valgløftet foran valget i 2005. Stoltenberg lovte et dramatisk løft på vegne av kommunene. Dette fremgår også klart i Soria Moria-erklæringen. Det er altså et klart valgløfte Regjeringen ikke har fulgt opp. Hvordan kan representanten Hagebakken forklare og forsvare at Regjeringen så åpenbart nå bryter sitt fremste valgløfte om å gi kommunene en bedre økonomi, når vi ser at det er det stikk motsatte som faktisk skjer?

Tore Hagebakken (A) [10:20:51]: Nå skal det noe til å opptre så høy og mørk som Fremskrittspartiet i sin alminnelighet gjør.

For det første: Sentralbanksjefen er på min side når det gjelder vurderingen av den økonomiske politikken til Fremskrittspartiet og hvordan den ville slå ut for rentenivået og derigjennom for norske kommuner. Det er ikke lenge siden jeg hørte ordføreren i Hitra kommune si at renteøkninga der er representert ved en merutgift på 15 mill. kr. Da tør jeg ikke tenke på hva som ville bli utfallet hvis Fremskrittspartiets politikk ble gjennomført.

Og jeg mener at sjøl om, som jeg sa, mange kommuner skulle ønske seg mer, så er dette et offensivt opplegg fra Regjeringa. Det er ingen regjering som noen gang før i løpet av en fireårsperiode har gitt kommunene slik vekst som Stoltenberg II-regjeringa.

Bent Høie (H) [10:21:43]: Komiteens leder, Tore Hagebakken, kjenner godt til situasjonen i Kommune-Norge. Vi står nå med fasiten for hva som er denne regjeringens såkalte flerårige opptrappingsplan for kommunesektoren.

I en kommentar til årets opplegg sier Senterpartiets Odd Arild Kvaløy, fylkespolitiker og tidligere nestleder i KS, at det er

«helt åpenbart at bare fire milliarder mer til kommunene vil svekke Regjeringens troverdighet».

«Ender vi opp med fire milliarder, er det ikke noe løft for kommunesektoren,»

sier SV-ordfører Christian Hintze Holm.

KS-leder Halvdan Skard, partifelle med Hagebakken, sier at dette vil innbære kutt, og kommer det ikke noe i revidert, altså for 2008, starter vi 2009 med 2 milliarder kr mindre enn det vi skulle ha hatt.

Når en nå sitter med fasiten, og Regjeringen lovte en flerårig opptrappingsplan for kommunesektoren, er Tore Hagebakken enig med sine tidligere kollegaer, at resultatet har blitt kutt, kutt, kutt?

Tore Hagebakken (A) [10:23:01]: Det har slett ikke bare vært kutt, kutt, kutt, men kostnadsutviklinga, renteøkning, pensjonskostnader osv. har gjort sitt til at en del av veksten er spist opp, det er jeg fullstendig klar over. Likevel står vi igjen med en vekst i frie inntekter som er betydelig.

Vi må huske på at veksten i samlede inntekter som vi opererer med for inneværende fireårsperiode, ligger 8 milliarder over det som Bondevik-regjeringa stod for i sin fireårsperiode. Når det gjelder frie inntekter, er forskjellen 5 milliarder i vår fordel. Så det er i hvert fall en betydelig forbedring. Og vi ser jo bl.a. i pleie- og omsorgssektoren at vi når målene våre raskt, så mye penger har kommet godt med. Men vi har ambisjoner om et enda bedre velferdstilbud, derfor satser vi friskt videre nå. Vi har også ambisjoner om en ny fireårsperiode, så dette har god prognose.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:24:07]: Kristelig Folkeparti er opptatt av et godt psykisk helsevern. Til tross for en opptrappingsplan for psykisk helse, er det mange uløste oppgaver. Det er uavklarte ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåene, mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, det er mangel på kompetanse, det er uenighet om organiseringen, og vi har et stykke igjen før vi kan si at en har fått dette på plass.

Evalueringen av opptrappingsplanen for psykisk helse foreligger først neste sommer. Ut fra disse uavklarte forhold mener Kristelig Folkeparti at det er nødvendig å fortsette en opptrappingsplan for psykisk helse, og vi mener det er feil å innlemme disse øremerkede midlene i rammene nå.

Ser ikke Arbeiderpartiet at det kan være lurt både å fullføre og forlenge opptrappingsplanen, og å utsette innlemmingen til en ser hva evalueringen til sommeren viser?

Tore Hagebakken (A) [10:25:02]: For det første er Arbeiderpartiet, i likhet med Kristelig Folkeparti, svært opptatt av at vi skal ha et godt psykisk helsetilbud. Vi mener det er lurt, etter hvert som nye tiltak faller på plass, at en legger det inn i rammeoverføringa, for det er et viktig grunnlag for lokaldemokratiet vårt. Men for oss er det å nå våre politiske mål enda viktigere enn at en skal innlemme, så jeg synes det er viktig å se nøye på hva som er situasjonen før en bestemmer seg endelig for hvordan den skal utformes.

Jeg ser fram til en dialog med Kristelig Folkeparti om det, men utgangspunktet er innlemming i 2009.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:25:58]: Regjeringspartiene hevder stadig vekk - og man hører det her i debatten - at etter regjeringstiltredelsen i 2005 har det vært et historisk løft for kommunene og for kommuneøkonomien. Man må gjerne hevde at man har økt inntektene til kommunene, riktignok ikke så mye som Stoltenberg og andre har påstått i det offentlige rom, men det nytter svært lite dersom utgiftene øker mer enn inntektene. Det er det som er realiteten ute i det ganske land, ute i Kommune-Norge, hvor lokalpolitikerne må prioritere hardt i en økonomisk vanskelig og presset situasjon. Da nytter det ikke mye om inntektsveksten er stor så lenge utgiftsveksten er enda større.

I det økonomiske opplegget Regjeringen skisserer for neste år, legger man opp til en økning i frie inntekter på mellom 3,5 og 4 milliarder kr - vesentlig under det KS anbefaler - for å møte de utgiftene som kommunepolitikerne der ute føler på kroppen. Da fremstår ikke dette som særlig troverdig. Regjeringen lovte før valget i 2005 et stort løft for kommunene. Det er det stikk motsatte som har skjedd. Ser man på tallene for kommunenes andel av inntektene i Fastlands-Norge, vil man se at andelen går ned, fra 17,3 pst. av bruttonasjonalproduktet i 2006 til 16,9 i 2007. Tallene er klare - Regjeringen har ikke levert på sitt fremste valgløfte, som var styrking av kommuneøkonomien.

Så har vi også, i forbindelse med at vi behandler kommuneproposisjonen, fått presentert en ny omlegging av inntektssystemet. Inntektssystemet begynner etter hvert å bli relativt sinnrikt, komplisert og avansert. Det er bare å nevne symmetrisk inntektsutjevning, utgiftsutjevning, Nord-Norge- og Namdal-tilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, innbyggertilskudd, basistillegg, veksttilskudd, hovedstadstilskudd, skjønnstilskudd osv. Inntektssystemet er særdeles komplisert. For de 430 kommunene der ute er det ikke lett å tilpasse et system fra en matrise man setter opp i Kommunaldepartementet, til de faktiske forhold man opplever i de enkelte kommunene. Man har gjort systemet mer og mer komplisert og intrikat etter hvert som tiden har gått siden dette inntektssystemet ble innført på begynnelsen av 1980-tallet. Av og til må man stoppe litt og tenke seg om. Er det sånn at inntektssystemet rett og slett ikke er bra nok i forhold til det man tenker at det skal oppfylle? Er det kanskje sånn at inntektssystemet er modent for skraphaugen? Ja, mener Fremskrittspartiet.

Uansett om man legger til grunn andre kriterier og vekter om i forhold til utgiftsutjevning og man kommer med nye distriktspolitiske tilskudd, vil ikke dette systemet bli bra nok. Det vil alltid være vinnere og tapere. Det er ikke nødvendigvis sånn at de som blir vinnere, er de som skulle vært vinnere, og de som blir tapere, er de som burde vært tapere.

Derfor har Fremskrittspartiet tatt konsekvensen av dette. Vi ønsker å fase ut hele inntektssystemet og erstatte det med noe nytt og langt, langt mer rettferdig, nemlig stykkprisfinansiering, som er et system hvor man betaler kommunene, tjenesteleverandørene, det det faktisk koster å levere den tjenesten som Fremskrittspartiet mener at innbyggerne har krav på. Det er ikke rettferdig og riktig at kvaliteten på det tjenestetilbudet du får som borger i Norge, altså grunnleggende velferdstjenester som leveres av kommunene, er avhengig av hvor du bor i Norge. Om Olga trenger sykehjemsplass, er det ikke rettferdig og riktig at hun, dersom hun tilfeldigvis bor i en rik kraftkommune, skal få et meget bra tilbud, mens hun, dersom hun bor i en fattig lavinntektskommune, kan hende ikke får sykehjemsplass i det hele tatt.

Dette er et system som ikke oppleves som rettferdig. Det er klart at hadde vi akseptert at kommunal økonomi skulle slå ut i forhold til f.eks. rettssikkerhet og i forhold til vår tilgang til politiressurser, og tenk tanken at kommuneøkonomien skulle være avgjørende for sykepengerettigheter - i kraftkommuner skulle du få bedre sykepengerettigheter enn du skulle få i en fattig lavinntektskommune - hadde det selvfølgelig ikke vært riktig. Noen tjenester er grunnleggende, og det er i hvert fall Fremskrittspartiets syn at de tjenestene skal vi sikre en like god levering av i det ganske land. Det klarer man aldri, uansett, med dagens inntektssystem. Uansett hvor sinnrikt man forsøker å lage det, vil man aldri oppnå det. Det eneste riktige er å lage et system der staten direkte betaler kostnaden for en sykehjemsplass, direkte betaler kostnaden for den enkelte skoleplass, for barnevern - helt grunnleggende sosiale tjenester.

Det er også merkelig at denne regjeringen er villig til å lovfeste rett til barnehageplass, men ikke er villig til å gjøre det samme når det gjelder rett til sykehjemsplass. Det viser at det er en forskjellstankegang her når det gjelder hvilke tjenester man skal ha krav på, og hvilke tjenester man skal sørge for lik tilgang på i det ganske land.

Fremskrittspartiet har tatt konsekvensen av dette. Vi foreslår igjen - jeg regner ikke med at vi får flertall denne gangen - å innføre stykkprisfinansiering for å sikre alle gode tjenester. Men vi innser også at når vi må operere innenfor dagens system, som ikke er rettferdig, er vi helt nødt til å legge til mer penger i neste års budsjett, for i hvert fall å sikre at kommunene kan møte kostnadsøkningen med en tilsvarende inntektsøkning. Derfor velger vi, i motsetning til Regjeringen, å lytte til KS og til signalene som kommer fra det ganske land, fra Kommune-Norge, og vi foreslår en økning til kommunene på budsjettet for 2009 på et sted mellom 2 og 3 milliarder kr utover Regjeringens opplegg. Det er sannsynligvis det man må ha på plass for å møte økte lønnskostnader, renteutvikling, økte byggekostnader og ikke minst vedlikeholdsetterslepet som man opplever ute i Kommune-Norge. Det er helt nødvendig å få på plass denne økningen, men jeg ser dessverre at Regjeringen har sviktet på sitt fremste valgløfte fra 2005.

Så vil jeg bare knytte noen raske kommentarer til innstillingen. For det første er Fremskrittspartiet glad for at de andre partiene, også regjeringspartiene, velger å gi uttrykk for at man - dessverre - i proposisjonen ikke la opp til likebehandling av kommunene i Nord-Troms. Det er flott. Da forventer også Fremskrittspartiet at man kommer frem med en løsning på det i forbindelse med neste statsbudsjett.

Så vil jeg også påpeke en feil i innstillingen. Fremskrittspartiet står også bak forslaget om selskapsskatt, sammen med de andre opposisjonspartiene.

Jeg tar med dette opp de forslagene vi er med på.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [10:36:30]: 24. april i år stemte Fremskrittspartiet for å oppheve kommunenes mulighet til å ha eiendomsskatt. Vi vet at for 2008 utgjør eiendomsskatten en inntekt for Kommune-Norge på 6 milliarder kr. I dette opplegget for kommuneproposisjonen - og Fremskrittspartiet har jo sin egen finanspolitikk - opererer de med en kompensasjon for dette på mellom 2 og 3 milliarder kr. Vi vet at 70 pst. av kommunenes utgifter er knyttet til pleie og omsorg, til helse og skole. Mitt spørsmål er da: Hvilke av disse områdene mener Fremskrittspartiet at kommunene skal kutte på når det her blir en manko på oppimot 4 milliarder kr i sektoren dersom Fremskrittspartiet hadde styrt?

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:37:29]: Det er selvfølgelig ikke slik at vi mener at det skal kuttes i det hele tatt i de grunnleggende velferdstjenestene, og i hvert fall ikke ut fra de premissene representanten Hagebakken legger til grunn. Vi konstaterer at det ikke er flertall i Stortinget for å avvikle lov om eiendomsskatt, og da forholder vi oss til det. Den dagen vi får flertall for det i Stortinget, og vi får avviklet eiendomsskatten, skal vi selvfølgelig kompensere for det. Det gjør vi best gjennom nettopp stykkprisfinansiering, som jeg snakket om i mitt innlegg, hvor kommunene får direkte utbetalt fra staten for kostnadene ved å drive de grunnleggende velferdstjenestene, fordi vi i motsetning til Regjeringen ikke aksepterer at det skal være forskjell ut fra hvor du bor i Norge, på kvaliteten du får på de enkelte grunnleggende velferdstjenestene.

Rolf Reikvam (SV) [10:38:35]: Amundsen gjorde det til et viktig poeng at dagens inntektssystem er «sinnrikt» - det var det ordet han brukte - og derfor trenger vi nå et nytt, vi må ha et stykkprissystem. Jeg går ut fra at det stykkprissystemet også må være noe sinnrikt, for det kan ikke være slik at en bare sender regningen til staten, og så refunderer staten. Det må jo være et system som skal utarbeides, og det kan jo også lages sinnrikt, går jeg ut fra - jeg regner med at han kan bekrefte det. Men det er ikke det jeg skal spørre om.

Det jeg skal spørre om helt konkret, går på noe Fremskrittspartiet skriver i innstillingen. Fremskrittspartiet konstaterer at de «har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn de andre partiene», dvs. alle de andre partiene. Så skriver de:

«Det offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og private kan løse like godt eller bedre.»

Dette er jo forståelig, kanskje. Vi er i den situasjon at Fremskrittspartiet kanskje etter valget kan komme i regjeringsposisjon, og da er det viktig at en prøver å definere. Er det, slik som Fremskrittspartiet ser det, noen oppgave i dag som kommunene driver, og som de åpenbart ikke skal drive med, ut fra at andre kan gjøre det bedre eller drive det på en annen måte? Det er viktig at en prøver å være litt konkret og si hva en tenker på.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:39:45]: Det er selvfølgelig ikke slik at Fremskrittspartiet har noen tanker om å privatisere grunnleggende velferdstjenester. På det punktet kan jeg berolige representanten Reikvam. Men, og det er vi veldig klare på, vi ønsker å åpne for at også private kan levere eldreomsorg, kan levere skoletjenester, kan levere en rekke av de grunnleggende velferdstjenestene som kommunene i dag ikke bare finansierer, men også produserer. Det er her forskjellen kommer inn, for Fremskrittspartiet mener at ja, det er en grunnleggende oppgave for skattebetalerne og det norske samfunn å finansiere de grunnleggende velferdstjenestene, men det betyr ikke nødvendigvis at det er kommune og stat som må produsere dem. Alle har krav på disse tjenestene, men det kan godt hende at private tilbydere kan gjøre en bedre jobb enn kommunen og det offentlige.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:40:53]: Fremskrittspartiet vil ha et mer rettferdig system. De vil ha stykkprisfinansiering. De vil betale det det koster - staten skal betale det det koster. Da er mitt spørsmål: Er det en refusjonsordning, at man kan sende regningen, eller er det en stykkpris som er lik for alle kommuner i Norge? Er representanten klar over at det koster langt mer for en sykehjemsplass eller en skoleplass f. eks. på Utsira, der det er 209 mennesker, eller at det f.eks. i Lierne i Nord-Trøndelag, der det er stor avstand mellom innbyggerne, koster langt mer å ha en legevaktsordning? Så mitt spørsmål er: Er det lik stykkpris en vil ha? Hvis svaret er ja på det, forandrer en bosettingsmønsteret totalt. Hvis svaret er nei, er det min påstand at vi vil få et sinnrikt system for å finne ut hvordan denne stykkprisen i virkeligheten skal se ut. Jeg er veldig spent på svaret.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:41:45]: Det er selvfølgelig ikke slik representanten Tørresdal forsøker å fremstille det, at dette er noe særdeles sinnrikt system, og i hvert fall ikke når du sammenligner det med dagens inntektssystem for norske kommuner. Ja, det er riktig, vi vil ha et differensiert system i vår stykkpris. Det er derfor vi kaller det «differensiert stykkpris», og det har vi også klart formulert i vårt program. For vi tar inn over oss at kostnadene er ulikt fordelt i det ganske land, og det vil være forskjellige kostnadsfaktorer som spiller inn i ulike deler av landet. Derfor vil vi også ha et differensiert system på stykkprisen. Men det er altså ikke nødvendigvis slik at dette blir så veldig komplisert. Hvis du skal sammenligne det med dagens inntektssystem, er det vel det som inngår i den direkte utgiftsutjevningen, som vil være sammenlignbart. Det som inngår i dagens inntektssystem, er jo langt, langt mer enn det, og dermed vil det bli langt mindre byråkrati og et langt mer rettferdig system med Fremskrittspartiets politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bent Høie (H) [10:43:12]: Vi behandler nå den siste kommuneproposisjonen som gjelder for regjeringsperioden til den rød-grønne regjeringen. Den skal riktignok legge fram en kommuneproposisjon til, men den kommer selvfølgelig ikke til å gjelde under denne regjeringen, etter alle politiske solemerker å dømme. Men det er iallfall et tidspunkt for å gjøre opp status og se hvordan utviklingen har vært.

Når det gjelder disse fire årene som vi nå kan se både tilbake på og inn i, er det ikke tvil om at en startet veldig friskt i 2006 med en betydelig satsing på kommuneøkonomien. Det er det ingen som kan ta fra denne regjeringen. Kanskje vil en i etterpåklokskapens lys også i regjeringspartiene si at en i 2006 tok for mye Møllers tran og tok for kraftig i, for konsekvensene ble jo åpenbart at en ikke hadde muligheten til å følge opp i årene etterpå. Dermed fikk en jo også en kraftig vekst i kommunenes utgifter i 2006. Veksten i kommuneøkonomien hadde kommunepolitikerne med god grunn trodd skulle fortsette inn i 2007 og 2008. Men det gjorde den jo ikke. Konsekvensene er jo at kommunesektoren nå har vært gjennom to veldig stramme år, der kommunene i 2007 har hatt en reduksjon i sine frie inntekter, og en vil sannsynligvis oppleve det samme i 2008. Resultatet for 2007 viser også at en for første gang på flere år har et resultat som er under den nasjonale målsettingen på 3 pst. Dette gir seg konkrete utslag i at en må kutte i utgiftsnivået.

Det andre bildet som er viktig å ha med seg i dette, er at en lett kan skape ulike inntrykk ved å bruke ulike tall. Spesielt er tallet 20,5 milliarder kr et tall som en prøver å bruke som et bevis på at Regjeringen har satset noe voldsomt på kommunesektoren, men det viser selvfølgelig bare en del av bildet. Det som egentlig forteller om en regjerings vilje til å prioritere kommunesektoren, er jo sektorens totale andel av landets økonomi. For beløpene gjenspeiler at selv om samfunnskaken hvert år bakes større, er det kakestykket som avgjør om en prioriterer en sektor høyere eller lavere enn andre sektorer. I så måte forteller tallene så langt at kommunesektorens inntekter i prosent av bruttonasjonalprodukt i de to årene som vi kjenner til, 2006 og 2007, har vært enten på linje med eller under det som var situasjonen i alle de fire årene under Bondevik II-regjeringen. Men her er det desimaler det er snakk om. Det som egentlig er svaret, er at viljen til å prioritere kommunesektorens andel av samfunnskaken har vært lik under Bondevik II-regjeringen og Stoltenberg II-regjeringen. I så måte er det ingen forskjell. Det gjenspeiler også at med unntak av 2006, som var et unntaksår, har det vært bred politisk enighet om de totale økonomiske rammene for kommunesektoren.

En ser jo nå at det nærmer seg valgår ved at noen partier bryter ut og lover litt mer enn Regjeringen, men utover det er det i realiteten bred enighet om de totale rammene. Det som det ikke er enighet om, og som egentlig har vært hoveddiskusjonen, har jo dreid seg om de forventningene denne regjeringen har skapt, som det ikke har vært mulig å innfri. Man kan f.eks. ta hovedinnholdet i pressemeldingen fra Regjeringen på toårsdagen 17. oktober 2007. I en annen pressemelding sier man:

«En flerårig opptrappingsplan for oppretting av den økonomiske ubalansen ble lagt fram i kommuneproposisjonen for 2007, og fulgt opp i statsbudsjettet for 2007. Regjeringen vil at kommunesektoren i all hovedsak skal finansieres gjennom frie inntekter.»

Jeg tror ingen hadde trodd at når Regjeringen snakket om en flerårig opptrappingsplan for kommunesektoren, så mente den en opptrappingsplan som betydde en reduksjon to år på rad i kommunenes frie inntekter - dette i en situasjon der kommunepolitikerne har opplevd at hver eneste statsråd i denne regjeringen konsekvent og nesten ukentlig har møtt dem med løftebrudd, selvfølgelig, og svart at disse løftebruddene er det kommunene som har ansvaret for, fordi de har fått så mye penger. Det er det som gjennom disse tre årene har undergravd tilliten til lokaldemokratiet, men det ser heldigvis også ut som om det undergraver tilliten til Regjeringen.

Denne kommuneproposisjonen er også veldig viktig fordi den omhandler endringer i inntektssystemet. Målsettingen med det arbeidet som ble startet da en, etter press fra opposisjonen, satte i gang et tverrpolitisk utvalg som skulle jobbe for et enklere og mer forutsigbart inntektssystem, har en i dag fasiten for. Det Regjeringen har lagt fram, innebærer at en har fått et betydelig mer komplisert inntektssystem enn det en hadde tidligere. En har lansert distriktstilskudd til kommunene i Sør-Norge, småkommunetilskudd, regionaltilskudd for Namdalen, veksttilskudd og hovedstadstilskudd som nye tilskuddselementer i inntektssystemet. Nå er det over 300 kommuner i dette landet som mottar en eller annen form for spesialtilskudd etter denne endringen i inntektssystemet. Det er klart at dette undergraver hele tilliten til inntektssystemet og gjør at flere og flere kommuner mener at de blir urettferdig behandlet, f.eks. alle storbyene i Sør-Norge, som verken får hovedstadstilskudd eller en del av regionaltilskuddene, som f.eks. Bodø og Tromsø får, to kraftige vekstkommuner i landet som får distriktstilskudd.

Det inntektssystemet som i dag legges fram for Stortinget, er altså et inntektssystem som ikke er bærekraftig, og som ikke er bredt politisk forankret. Dermed har Regjeringen mislyktes totalt med alle målsettingene med dette inntektssystemet, med unntak av ett punkt: de har fått til en kraftigere utjevning. Men når Regjeringen gikk til valg på at svømmebassengene skulle fylles opp, tror jeg ingen oppfattet det som at en skulle ha halvfulle svømmebasseng i hele landet, for det er jo det som blir konsekvensen.

En har også foreslått å avskaffe selskapsskatteordningen. For oss som mener at en vesentlig del av velferdspolitikken i dette landet dreier seg om at en også har en verdiskaping som kan finansiere de gode sosiale ordningene som det er bred enighet om, er dette et helt klart angrep på framtidig velferd. En framtidig velferd dreier seg om at en har kommuner som er positivt innstilt til næringslivet, som er positivt innstilt til næringsetablering, og som deltar i en internasjonal konkurranse om å få bedrifter til Norge. Jeg lurer på hvem Regjeringen har lyttet til når de avskaffer selskapsskatteordningen. Er det næringslivet selv, NHO - som ber Regjeringen beholde selskapsskatteordningen? De sier i sin høringsuttalelse:

«Ofte småbedrifter i lokalsamfunnet som både skaper arbeidsplasser og bidrar til velferden i norske lokalsamfunn. Når det nå blir mer likegyldig for kommuneøkonomien om næringslivet går bra eller ikke får ikke kommunestyrene lengre noen grunn til å være opptatt av næringspolitikk.»

Eller er det kommunene de har lyttet til, der sentralstyret i KS sier:

«Dagens kommunale selskapsskatt bør opprettholdes, fordi den er et viktig virkemiddel for at kommunene skal ha nødvendig oppmerksomhet på lokal næringsutvikling»?

Eller er det professor Borge, landets fremste ekspert på kommuneøkonomi, som sier at det som Regjeringen har foreslått, innebærer at kommunene ser oppover mot staten etter mer penger, istedenfor å se nedover mot egen kommune og næringslivet lokalt, og at dette vil svekke lokal verdiskaping?

Det er helt åpenbart at endringen i selskapsskatteordning vil svekke verdiskapingen framover og innebære at samfunnskaken for oss alle bakes mindre. Det er den største trusselen mot velferden både lokalt og nasjonalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tom Strømstad Olsen (A) [10:53:37]: Høyre foreslår endringer i inntektssystemet som har den konsekvens at mer enn 300 kommuner vil tape. I motsetning til Arbeiderpartiet omfordeler Høyre penger fra skattesvake til skattesterke kommuner. Høyre står for en slags omvendt Robin Hood-politikk der Høyre tar fra fattige kommuner og gir til rike kommuner.

Jeg tillater meg derfor å stille følgende spørsmål til representanten Høie: Hvorfor omfordeler Høyre penger fra skattesvake til skattesterke kommuner?

Bent Høie (H) [10:54:16]: Først må jeg be Arbeiderpartiet, som nå har kommet med denne påstanden, dokumentere den. Det er ikke lagt fram noen dokumentasjon på at Høyres alternative inntektssystem innebærer at 300 kommuner taper i forhold til dagens inntektssystem. Sannheten er at det er 87 kommuner som taper med de endringene som Regjeringen foreslår. Men for innbyggerne er det relativt uinteressant at Høyre og Arbeiderpartiet teller rådmenn som taper på endringer i inntektssystemet, for innbyggere er mennesker som bor i kommunene. Sannheten er at over halvparten av landets innbyggere bor i kommuner som taper på Regjeringens forslag til endringer i inntektssystem. Det er de store kommunene som taper, de store kommunene med de store oppgavene, som tar på seg oppgaver ikke minst for å bekjempe fattigdom, bekjempe rusproblemer, for det er disse kommunene som tar det største løftet med hensyn til disse utfordringene. Regjeringens opplegg til inntektssystem ville redusere disse kommunenes mulighet til å ta et løft for de fattigste i dette landet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:55:38]: Frekkhetens nådegaver er ganske jevnt fordelt her i landet, og representanten Høie er en representant for det i dag.

Hvis vi ser på netto driftsresultat, var det i 2001 på 0,9 pst., i 2002 0,6 pst., i 2003 0,6 pst. og i 2004 på 2,2 pst. - altså svært dårlig. Hva var det i 2006 og 2007, de første årene vi hadde styringen? Da var det på 5,5 pst. i 2006 og 2,6 pst. i 2007. Det var en klar endring, en mye, mye bedre økonomisk situasjon i kommunesektoren enn under forrige regjering, og antall kommuner på ROBEK-lista har også gått momentant ned. Hvorfor har dette skjedd?

Punkt to: Hva er det Høyre gjør i sitt alternativ? Jo, det er å redusere utjevningen fra 60 til 55 pst., det er å beholde selskapsskatten, og det er å ha en høyere skatteandel. Hvilke kommuner er det som taper på det, og hvilke er det som tjener? Jo, det er kommunene i Distrikts-Norge som taper, og det er de sentrale, store kommunene som tjener. Har Høyre ett eneste godt tiltak for distriktskommunene?

Bent Høie (H) [10:56:38]: I motsetning til Senterpartiet har Høyre tro på at mange kommuner i Distrikts-Norge er veldig flinke til å skape næringsutvikling og vekst lokalt. Det er ikke minst veldig mange industrikommuner, kommuner som har vært flinke til å legge til rette for næringsutvikling, som taper på Regjeringens opplegg.

I representanten Slagsvold Vedums innlegg får en jo et inntrykk av at det er Høyre som revolusjonerer inntektssystemet med sitt forslag. Det er jo helt stikk motsatt av virkeligheten. Vårt forslag til inntektssystem er i all hovedsak basert på dagens inntektssystem, med noen forenklinger, men ikke minst er det en videreføring av kommunenes mulighet til å beholde lokale skatteinntekter lokalt. Det er fordi vi har en optimistisk tro på framtiden, og ikke minst en optimistisk tro på lokalpolitikeres mulighet til selv å få en positiv utvikling lokalt, mens Senterpartiet står for en sentralistisk politikk der alt det gode skal komme fra staten, og det lokale handlingsrommet skal strupes inn.

Rolf Reikvam (SV) [10:57:55]: Det blir mange feite ord som fyker rundt i salen.

Bent Høie startet jo sitt innlegg med at det er kanskje ikke de store forskjellene mellom de ulike partiene i denne innstillingen, og det er jeg for så vidt langt på vei enig med Bent Høie i. Jeg skulle nok kanskje ønske at det hadde vært større forskjeller, at vi hadde sett tydeligere hva forskjellene egentlig bestod i. Høyre har heller ikke noen forslag når det gjelder hva vi kan regne med er rammene for inntekt for kommunene neste år. En antyder at de vil ligge i den størrelsesorden som regjeringspartienes forslag ligger på. Utover det hadde ikke jeg sagt noe.

Det som jeg har lyst til å spørre ham om, går på at representanten Amundsen redegjorde - iallfall delvis - for Fremskrittspartiets omlegging og deres system. Vi vet at det kan komme til å skje at Høyre og Fremskrittspartiet kommer i en eller annen posisjon i samarbeid etter valget i 2009. Kan vi regne med at Høyre vil nærme seg Fremskrittspartiets system i et kompromiss, i et samarbeid, eller er det en helt utenkelig tanke for Høyre?

Bent Høie (H) [10:59:03]: Jeg forstår veldig godt at representanten Reikvam hadde ønsket at det hadde vært større forskjeller mellom Høyre og regjeringspartiene når det gjelder rammen, fordi denne myten som regjeringspartiene har prøvd å skape, om at Høyre står for en sultefôring av kommunesektoren, må nå en gang for alle være død, når Høyre har stått for den samme rammen som Regjeringen i de tre siste oppleggene for kommuneøkonomien, inkludert neste år. Så jeg håper at representanten Reikvam kan ta med seg dette også videre i debatten, og at vi slipper å høre den type påstander. Det er bred enighet om hvor stor andel av samfunnskaken kommunesektoren skal ha.

Det det er uenighet om, er jo hvordan denne andelen skal fordeles - om en på den ene siden mener at skatteinntektene i større grad skal beholdes lokalt, eller om alle pengene i all hovedsak skal trekkes inn sentralt og deles ut. En slik modell vil i all hovedsak innebære at kommunene blir sosialklienter av staten, der lykken er å dokumentere størst mulig armod. I den forbindelse går Fremskrittspartiet betydelig lenger enn Regjeringen. Det er synd, men jeg ser at også Fremskrittspartiet er enig i at selskapsskatten skal beholdes lokalt, og det er det bred politisk enighet om i opposisjonen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rolf Reikvam (SV) [11:00:43]: La meg først få lov til å gi ros til saksordføreren for et godt utført arbeid. Han har klart å sette flertallspartienes stempel på denne innstillingen, og det fortjener han ros for. Han fortjener også ros for innlegget han holdt i dag. Det var et gjennomreflektert og klokt innlegg.

I debatten har vi også fått demonstrert populismen i sin mest ekstreme form. Når vi spør Fremskrittspartiet om hva slags ramme de ser for seg neste år, heter det: KS har sagt 2-3 milliarder kr utover det som er Regjeringens forslag. Ja vel - det høres fornuftig ut. Og når vi spør Fremskrittspartiet om det som går på eiendomsskatt, at de har foreslått å fjerne kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt, og at det vil bety at de vil miste 6-7 milliarder kr i inntekt, svarer Fremskrittspartiet enkelt og greit at det vil staten finansiere. Dette skal kompenseres fra statens side. Dette er jo populisme i sin mest ekstreme form. Å stå på talerstolen og bare slenge ut tall som 2-3 milliarder kr pluss 6-7 milliarder kr, enkelt og greit, er ikke måten man skal drive en sammenhengende, fornuftig og reflektert økonomisk politikk på.

Så har jeg lyst til å vise til revidert budsjett, som skal behandles her i Stortinget på fredag. Der er det lagt inn 1,3 milliarder kr i økte inntekter til kommunene. Det betyr at de får beholde sine økte skatteinntekter utover det som var anslått i budsjettet. Dette vil i stor grad kompensere for de økte kostnadene som kommunene har hatt i forbindelse med lønnsoppgjøret og andre økte kostnader som det ikke var tatt godt nok høyde for i det opprinnelige budsjettanslaget. Det er bra.

Men så står vi i den situasjonen at kostnadsøkningen for kommunene sannsynligvis vil bli høyere. Lønnsoppgjøret vil nok bli dyrere enn det som er anslått i revidert, og derfor er det viktig at en holder dette under oppsikt og vurderer det på nytt i forbindelse med budsjettet for 2009. Hvis kommunene skulle komme i en situasjon - jeg sier hvis, for vi vet ikke hva inntektene blir i 2008, og vi vet heller ikke helt hva kostnadene blir - der de får økte utgifter på halvannen milliard kroner til økte lønnskostnader og økte pensjonskostnader, og det ikke resulterer i økte inntekter utover det vi anslår i revidert, kan dette skape problemer. Det er viktig at vi holder et våkent øye med dette og er innstilt på å se på om dette må kompenseres i budsjettet, for det vil som sagt bli problematisk hvis man skal få 1,5 milliard kr i utgifter utover det som ligger i budsjettet nå.

Det som ligger i denne innstillingen, er en omlegging av inntektssystemet. Bent Høie brukte ordet revolusjonere. Dette er ikke noen revolusjon, det er ganske små endringer. Det skal han være klar over. Det er en del justeringer på enkelte områder, men det er viktige og riktige justeringer. En øker symmetridelen fra 55 pst. til 60 pst. Det betyr at en omfordeler fra dem som har høye skatteinntekter til dem som har lave skatteinntekter. En, endrer noe på distriktstilskuddet - basert på Sørheim-utvalgets innstilling. Men hvis vi ser på den totale omfordelingen som ligger i Sørheim-utvalgets innstilling, og sammenligner det med de inntektsoverføringene som ligger til kommunesektoren, er dette forholdsvis små og nærmest marginale endringer. Men likevel er det viktig, fordi en overfører fra de kommunene som har mest, til dem som har minst. En gjør altså noen endringer i distriktstilskuddene, men en følger ikke opp Sørheim-utvalgets innstilling i dens ytterste konsekvens. Likevel er det en forholdsvis liten endring, ved at en del kommuner i Sør-Norge får distriktstilskudd.

Så ligger det også en endring i skatteandelen, i den delen av kommuneinntekten som skal komme gjennom skatt. I dag utgjør skatteandelen ca. 47 pst. Det er vel tidligere satt et mål om 50 pst., men det som ligger i dette nye opplegget, er at skatteandelen skal utgjøre 45 pst. Det er målet - altså en reduksjon på 2 pst. i forhold til nivået for 2008. Å kalle det dramatisk eller en revolusjon er en ganske kraftig overdrivelse. Men det er riktig, fordi en sikrer de kommunene som i utgangspunktet har dårligst inntektsgrunnlag.

Så gjør man ikke noe med skjønnsmidlene. Det burde man ha gjort. Vi burde nok ha gått inn og sett på dem, for når vi gjør disse justeringene på inntektsutjevningssiden, burde det ha fått en del konsekvenser for skjønnsmidlene. Jeg vil bare oppfordre Regjeringen og oss alle sammen til i det videre arbeidet også å se på om disse endringene som vi nå gjør, burde ha fått en del konsekvenser for skjønnsmidlenes ramme, og om ikke det var rett og rimelig å redusere skjønnsmidlene. Det kunne vi ha gjort på en fornuftig måte. Så jeg vil oppfordre Regjeringen til å se nærmere på om vi har en riktig ramme for skjønnsmidlene.

Når vi er ute og besøker fylkesmenn, er det helt åpenbart at måten de fordeler skjønnsmidler til kommunene på, er ganske statisk. Det er stort sett samme beløp hvert år til de samme kommunene. En god del av skjønnsmidlene går på denne måten. Hvis det er tilfellet - og jeg velger å tro på fylkesmennene - burde disse skjønnsmidlene allerede vært lagt inn i inntektssystemet og fordelt gjennom det. Så det er mange gode grunner til å se på om det ikke er på tide å redusere skjønnsmidlene.

Helt til slutt: Når vi snakker om kommuner og kommunesektoren, snakker vi stort sett om kommuneøkonomien, og det er rett og rimelig. Jeg merker også hvordan hele markedsspråket tar grep om debatten. Her snakker vi om produsenter, forbrukere osv. Dette er markedsspråk i politikken. Det er klart at måten vi bruker språket på, får konsekvenser for de politiske vedtakene vi gjør. Det er ikke bra hvordan markedsspråket helt tar grep på det politiske området.

Jeg registrerer også at det ikke er noen som i debatten om kommuner og kommuneøkonomi diskuterer og problematiserer demokratiet, hvilken rolle kommunen har - ikke som en som utelukkende skal tilby velferdstjenester, men det er jo på en måte grunnpilaren, grunnmuren, i vårt demokrati vi snakker om.

Når vi vet at vi er kommet i en situasjon der bare om lag 60 pst. gidder - og jeg bruker ordet gidder - å delta ved kommunevalg, har vi et problem. Da burde vi bruke den anledningen til å diskutere hvordan vi skal takle dette, og om vi kan gjøre noe med dette. Vi får en lokaldemokratimelding hvor vi skal flikke en del, sannsynligvis små flikkinger. Men det grunnleggende problemet i forhold til lokaldemokratiet, er hvilke oppgaver og hvilken rolle kommunestyret og fylkestinget skal ha i vårt demokrati. Denne rollen er avhengig av hva slags ressurser de skal ha, hvor mye av fellesskapets ressurser de skal fordele, og deres ansvar i denne fordelingsprosessen. Hvis vi ikke innser det, hvis vi gjør dette til et marked, til et spørsmål om å fordele noen kroner, og ikke ser dette i et demokratiperspektiv og ser på den rollen kommunene skal ha i vårt demokrati, kan det gå riktig ille for oss. Vi har hatt rapporten fra maktutredningen, og den har vært klar og tydelig på at vi er i ferd med å tape en del i forhold til vårt folkestyre, vårt demokrati.

Jeg hadde nok ønsket at vi når vi diskuterer kommuneøkonomi og måten å fordele offentlige ressurser på, også hadde satt det inn i et demokratiperspektiv og hatt det med oss. Demokratiet, folkestyret, har en egenverdi, en verdi i seg selv. Hvis vi ikke innser det, kan det som sagt gå riktig ille, ved at vi ved neste valg, og ved valget deretter, kanskje ikke har 60 pst., men kanskje bare 40 pst. oppslutning. Da har vi alle et ganske omfattende problem. Jeg håper inderlig at vi når vi skal diskutere kommuneøkonomien og lokaldemokratiet framover, har dette perspektivet med oss, og ikke gjør dette til kun et spørsmål om marked, forbrukere, brukere, etterspørrere osv. Det er grunnleggende viktig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [11:10:54]: SV har ingen motførestellingar mot å lovfeste retten til barnehageplass. SV har heller ingen motførestellingar mot å lovfeste retten til frukt og grønt i visse skular. Derimot har SV store vanskar med å vere med på å lovfeste retten til sjukeheimsplass. Er ikkje dette eit paradoks for SV? Eller meiner SV at det vert brukt nok tid og pengar på dei eldre i Noreg?

Rolf Reikvam (SV) [11:11:35]: Jeg synes at Åge Starheim reiser et problem som er en naturlig fortsettelse av det som jeg avsluttet mitt innlegg med, som går på demokrati, folkestyre, og som har med rettsliggjøring å gjøre. Rapporten fra maktutredningen konkluderer med at politikerne gir fra seg makt bl.a. gjennom rettsliggjøring. SV har vært med på å gi folk rettigheter gjennom lovverket, til grunnskole, til videregående skole og til barnehage. Det er klart at dette er problematisk. Vi skal være villige til å diskutere hvor langt vi skal gå med rettsliggjøring. For jo lenger man går med rettsliggjøring, jo mer avpolitiserer man. Det er en farlig utvikling. Så jeg er villig til å diskutere om vi går for langt i retning av å gi folk rettigheter, på bekostning av de politiske beslutningene. Men jeg forsvarer rett til grunnskole, til videregående skole og til barnehage. Jeg synes det er så grunnleggende viktig. Men vi går ikke inn for at noen skal ha rett til å spise appelsiner.

Kari Lise Holmberg (H) [11:12:57]: I den forrige valgkampen mente SV at fattigdom nærmest kunne fjernes med et pennestrøk. I Soria Moria-erklæringen ble det lovet at fattigdommen skulle avskaffes. Men siden den gang har antall fattige bare økt.

Nå er det slik at bostøtten er et av de mest effektive tiltak for å forebygge fattigdom, og den forrige regjeringen hadde flere tiltak for å forbedre bostøtten hvert eneste år. Det har Høyre videreført i denne perioden, men våre forslag har ikke fått flertall. De rød-grønne har ikke villet være med på det. Et eksempel er årets reviderte budsjett, der vi la inn 60 mill. kr. Når regjeringspartiene verken velger å støtte Høyres forslag eller å fremme egne forslag til forbedringer av bostøtten, er det fristende å si at Regjeringen ikke avskaffer fattigdommen fordi den mangler vilje til å gjøre det - for det kan jo ikke være evnen som mangler, når pengene egentlig er der.

Hvordan vil representanten Reikvam forklare økningen i antall fattige i Norge? Og hva er bakgrunnen for at regjeringspartiene ikke ønsker å være med på å støtte Høyres forslag til forbedringer av bostøtten?

Rolf Reikvam (SV) [11:14:10]: Når det gjelder antall fattige, må jeg innrømme at jeg ikke har dataene og tallene framfor meg. Jeg må bare akseptere påstanden fra representanten Holmberg om at det har vært en økning i antall fattige. Det synes jeg ikke er bra. La meg understreke det: Jeg synes ikke på noen som helst måte det er bra at antall fattige øker - hvis påstanden er riktig.

Så over til tiltak: Jeg mener at vi burde ha kommet lenger på en del områder. Bostøtten er ett av de områdene vi kommer til å jobbe videre med, med sikte på å lage en bostøtteordning som omfatter flere og er mer treffsikker. Jeg blir mer og mer overbevist om at bostøtten sannsynligvis er det beste tiltaket mot fattigdom. Det er sannsynligvis noe av det som er mest treffsikkert, og som vil omfatte de gruppene vi ønsker det skal omfatte. Så det å gå gjennom bostøtteordningen, finne bedre og mer treffsikre ordninger og utvide rammene, synes jeg fortsatt er viktig, og det vil iallfall noen av oss være med på å slåss for fram mot budsjettet i 2009.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:15:31]: Det er tverrpolitisk glede over at vi snart når målet om full barnehagedekning, og det har vært vellykket å få til en slik bred politisk enighet. Men vi har også utsatt å innlemme de øremerkede midlene til 2011 så vi er sikker på at det er på plass. Det er klokt.

Men det som Kristelig Folkeparti og opposisjonen er opptatt av, er at når man gjør dette, må man samtidig sikre en statlig finansieringsordning for de private barnehagene. Vi vet at dersom ikke de sikres, vil den fulle barnehagedekningen bli relativt kortvarig. Og skal vi oppnå full barnehagedekning, må vi ha et mangfold av både kommunale og private barnehager, og de må kunne ha den samme kvaliteten og må kunne være drivverdige - slik at det ikke er slutten på full barnehagedekning, men begynnelsen når vi innlemmer det og sikrer det for mange år framover. Derfor vil vi ha på plass en statlig finansieringsordning for de private.

Rolf Reikvam (SV) [11:16:37]: Dette innlegget oser jo av mistillit til lokalpolitikerne. Det er jo litt merkelig at det skal komme fra Kristelig Folkeparti, som i utgangspunktet vanligvis slår seg på brystet og sier at de har tillit til lokalpolitikerne, og at de vil at lokalpolitikerne skal fordele ressursene.

Når vi innlemmer barnehagetilskuddet - de 20 milliarder kr som i dag ligger som øremerkede midler - i rammene til kommunene, føler jeg meg hundre prosent sikker på at kommunepolitikerne vil følge opp. De er jo mye nærmere problemet, det er de som skal skaffe barnehagedekning i Sandnes eller hvor det måtte være, og det er de som er pålagt dette ansvaret. Og jeg føler meg hundre prosent sikker på at de klarer det mye bedre enn det jeg klarer her i Oslo. Så jeg har full tillit til lokalpolitikerne. Få dette inn i rammetilskuddet, og de vil fordele ressursene til kommunale og private barnehager på en slik måte at de klarer å oppfylle den forpliktelsen som de har til å skaffe barnehage til alle barn. Den tilliten har jeg faktisk til lokalpolitikerne. Jeg har mye mer tillit til lokalpolitikerne enn jeg har til Bjørg Tørresdal i denne konkrete saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Representanten Bent Høie får ordet for å ta opp forslag som han glemte å ta opp i sitt innlegg.

Bent Høie (H) [11:17:55]: Jeg beklager at jeg glemte å ta opp de forslagene som Høyre har alene eller hvor vi er medforslagstiller, som ikke allerede er tatt opp.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:18:13]: Hovedbudskapet til Kristelig Folkeparti i denne saken er: Kommunene må få mer! For Regjeringen har skapt forventninger - om en bedre skole, om kvalitet i eldreomsorgen, om lokalt økonomisk handlingsrom. Listen av løfter er lang.

Regjeringen legger opp til en vekst på mellom 3,5 og 4 milliarder kr i frie inntekter for kommunene i 2009. Dette må økes betraktelig dersom det skal gis rom for kommunene til å øke kvaliteten i skolen og i eldreomsorgen. Den veksten som er varslet i kommuneproposisjonen, vil kun være tilstrekkelig til å opprettholde drift og til å dekke økte utgifter knyttet til befolkningsutvikling og økte lønns- og pensjonskostnader i kommunene.

Kristelig Folkeparti mener at en økning på 1-1,5 milliarder kr i frie inntekter utover Regjeringens forslag må til for å innfri noen av forventningene i kommunene.

Det er store utfordringer i det psykiske helsevernet, til tross for opptrappingsplanen. Blant annet nevnes det at mange kommuner, særlig små kommuner, synes å streve med å rekruttere og beholde kvalifisert personell og sikre et faglig forsvarlig tilbud. Det er store uløste problemer som skyldes gråsoner og uavklarte ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåene. Derfor er det viktig at kommunene får faglig og praktisk støtte fra spesialisthelsetjenesten for å gi omfattende og sammensatte tjenestetilbud. Vi må ha en handlingsplan for mennesker med alvorlige, langvarige psykiske lidelser både når det gjelder boliger, behandlingsopplegg og organisering av tiltakene.

Ut fra disse utfordringene mener Kristelig Folkeparti at tilskudd til psykisk helsearbeid ikke må innlemmes i kommunenes rammetilskudd, men videreføres som øremerket tilskudd inntil evalueringen av opptrappingsplanen for psykisk helse foreligger sommeren 2009. Både Mental Helse Norge og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri støtter en fortsatt øremerking av tilskuddet.

Regjeringen foreslår en rekke endringer i inntektssystemet for kommunene. Vi mener det er en svakhet at kostnadsnøklene ikke ble gjennomgått i sammenheng med forslaget til nytt inntektssystem. Det er fornuftig å se både på utgiftssiden og inntektssiden når man skal gjøre forandringer. Det er ulike politiske oppfatninger om hva som er et rettferdig inntektssystem. Målet for endringene må etter Kristelig Folkepartis mening være å sikre likeverdige velferdstjenester i hele landet. Kristelig Folkeparti støtter videreføring av dagens distriktspolitiske tilskudd, og at Namdalskommunene får samme tilskudd som Nordland. Videre synes Kristelig Folkeparti det er positivt at det innføres et nytt distriktspolitisk tilskudd til kommuner i Sør-Norge. Kristelig Folkeparti er opptatt av at alle kommunene i tiltakssonen behandles likt, og vi er opptatt av at situasjonen for skattesvake kommuner i Sør-Norge som ikke får del i det nye distriktstilskuddet, får spesiell oppmerksomhet.

Kristelig Folkeparti vil ikke kalle de foreslåtte endringene et nytt inntektssystem. Nei, det er heller en større grad av fordeling av inntektene som foreslås. Inntekter flyttes fra skatterike kommuner til kommuner med lavere inntekter. Kristelig Folkeparti er fornøyd med at den symmetriske inntektsutjevningen økes fra 55 til 60 pst. i tråd med Sørheim-utvalgets forslag. Dette vil bidra til å jevne ut uønskede forskjeller i tjenestetilbudet.

Kristelig Folkeparti ønsker å beholde dagens ordning med kommunal selskapsskatt. Selskapsskatten kan stimulere til lokal næringsutvikling. Men ordningen har noen svakheter. Vi burde få en ordning der en ser større bo- og arbeidsmarkedsregioner i sammenheng, og der flere kommuner mottar og fordeler selskapsskatten i fellesskap.

De omleggingene som Stortinget vedtar i dag, får store konsekvenser for mange kommuner. Det gjelder spesielt store kommuner, og det gjelder skatterike kommuner. Regjeringen prøver å pynte på tallene ved å legge til økningen i frie inntekter i 2009.

Jeg tror på det gamle ordet: Ærlighet varer lengst. De endringene som vi gjør i dag, fører til at kommuner som taper på omleggingen i inntektssystemet, må forberede seg på en noe strammere økonomi i 2009. Det handler om å skape realistiske forventninger.

Til slutt: Det store skillet i forståelsen av et inntektssystem går mellom Fremskrittspartiet og de øvrige partiene i Stortinget. Stykkprisfinansieringen kunne vi diskutere opp og ned og i mente. Det jeg oppfatter at Fremskrittspartiet foreslår i sin differensierte stykkprismodell, er et system hvor denne stykkprisen skal ha 430 forskjellige satser, fordi det er 430 forskjellige kommuner i Norge - som alle har ulike forutsetninger og dermed ulike kostnader ved å gi ordentlige, rettferdige velferdstjenester til sine. Jeg vil anbefale et inntektssystem der en overlater det ansvaret til lokalpolitikerne.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Saera Khan (A) [11:23:29]: Kristelig Folkeparti støtter regjeringspartiene på de fleste punktene når det gjelder endringene i inntektssystemet for kommunene. Både når det gjelder skatteandelen av de totale inntektene og den symmetriske utjevningen, er Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene enige om en sterkere fordelingsprofil. Og det er veldig bra. Også når det gjelder de distriktspolitiske virkemidlene er våre partier enige.

Men på ett viktig punkt svekker Kristelig Folkeparti fordelingsprofilen. Det gjelder videreføringen av kommunal selskapsskatt. Ser ikke Kristelig Folkeparti at det er store forskjeller i kommunenes forutsetninger for å skaffe seg inntekter fra selskapsskatten?

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:24:13]: Kristelig Folkeparti er opptatt av at selskapsskatten kan stimulere til lokal næringsutvikling og være en ekstra stimulus for lokalpolitikere som ønsker å tilrettelegge for næringslivet. Det er viktig.

Samtidig ser Kristelig Folkeparti at det ikke alltid er helt treffsikkert. Derfor ønsker vi at kommuner med felles bo- og arbeidsmiljø i fellesskap kan motta selskapsskatten. En bor gjerne i én kommune, men jobber i nabokommunen. Vi ønsker at selskapsskatten tilbakeføres til de kommunene som er et bo- og arbeidsfellesskap, og at den kan fordeles lokalt. Det handler om å stimulere til næringsutvikling i hele Norge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:25:06]: Når en hører på representanten Tørresdal i dag, virker det som hun er glad for at hun ikke fikk flertall for sitt standpunkt med hensyn til kommunenes inntektsnivå i 2006. Det er iallfall tydelig at hun er fornøyd med at det var den rød-grønne regjeringens opplegg som ble vedtatt den gangen, for hun må ha en veldig sterk bekymring for kommunenes økonomi.

Men nå er vi i 2008, og vi skal lage et opplegg for 2009. Da er det to ting - i hvert fall - som undrer meg når det gjelder Kristelig Folkepartis politikk. Det ene er det med telletidspunkt, hvorfor Kristelig Folkeparti ikke ser at det er en fordel at telletidspunktet er i juli, slik at kommunene har forutsigbarhet med hensyn til å planlegge og å ha gode og ryddige økonomiske forhold.

Det andre er selskapsskatt. Kristelig Folkeparti pleier å si at de er opptatt av fordeling og utjevning. Men når det kommer til praktisk virkelighet i kommuneopplegget, tar man bort noe av det viktigste elementet som bidrar til at alle kommuner får en mer likeverdig basis for å drive et godt lokalt velferdstilbud.

Hvordan vil representanten Tørresdal forklare at hun ønsker mer usikkerhet - ved å ha telletidspunkt 1. januar? Og hvordan vil hun forklare den fordelingsprofilen de to tiltakene jeg har nevnt, fører til?

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:26:06]: Kristelig Folkeparti ser fordelen med forutsigbarhet når en skal lage de kommunale budsjettene. Det er vi også med på en merknad om i innstillingen. Vi ser fordelen med den telledatoen. Ulempen er at vekstkommuner taper mye på det - de får ikke betalt for de innbyggerne de må gi velferdstjenester til.

Vår løsning ville vært - hvis vi hadde fått bestemme helt alene - en tidlig telledato, men med en større kompensasjon til vekstkommunene. Da ville det vært ok med en tidlig telledato, for en ville gitt kompensasjonen gjennom et større veksttilskudd. Så det ville vært en god ordning.

Når det gjelder omfordelingen av selskapsskatten, er det slik at Kristelig Folkeparti er med på mange punkter i inntektssystemet der vi omfordeler mer. Men jeg synes en går for langt i omfordelingen, for alle de endringene en gjør, går ut over de samme kommunene.

Det blir også viktig å stimulere til næringsutvikling, altså både omfordele skatteinntekter og stimulere til næringsutvikling. På det ene punktet er Kristelig Folkeparti uenig med Regjeringen, for vi ønsker å stimulere til lokal næringsutvikling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:27:30]: Venstre er på linje med Regjeringen når det gjelder vekst i inntekter til kommunesektoren for 2009. Selv om Venstre er et opposisjonsparti, vil vi opptre raust og gi Regjeringen ros for inntektsveksten til kommunesektoren de siste årene.

Men så er det jo slik at inntektene er bare den ene siden av regnskapet. Den andre er utgiftene. Selv om inntektsveksten under dagens regjering har vært på snaut 21 milliarder kr i perioden til nå, har utgiftsveksten vært større.

I Gjøvik kommune, hjemkommunen til komitelederen, anslår rådmannen at lønnsveksten i 2008 vil bli på 6,5 pst. I statsbudsjettet for 2008 ble det lagt inn et anslag på 5 pst. Rådmannen anslår at merkostnaden i forhold til budsjettet blir 10 mill. kr. I tillegg kommer pensjonsutgifter, stigende lånerente, behov for ytterligere lån til utbygginger osv. Utgiftene vokser raskere enn inntektene.

Venstres svar på det er ikke enda mer penger enn det Regjeringen lover. Derimot er vi opptatt av å se på effektivisering. 1 pst. effektivisering i kommunesektoren kan gi en gevinst på om lag 1 milliard kr. Vi må derfor være villige til å se på struktur, organisering og produksjon for å få best mulig effekt og utnytte fellesskapets midler på best mulig måte.

Under dagens regjering har omtrent all forsøksvirksomhet og modernisering stoppet opp. I så måte viser jeg til et stort og viktig forsøk i mitt eget fylke, Møre og Romsdal, enhetsfylkeforsøket. Kommunal sektor i Norge trenger forsøk. Vi trenger modernisering og optimalisering.

Jeg vil i den sammenheng få vise til Venstres forslag om å gi kommunene rett til å velge å få all finansiering fra staten som frie midler, uten øremerking. Jeg er fullstendig klar over at det er et radikalt forslag, men det viser at vi tar kommunene og lokalpolitikerne på alvor. Vi ønsker også å styrke grunnlaget for de frie inntektene til kommunene ved å opprettholde selskapsskatten og gi en friere lokal skattøre. Regjeringen går her motsatt vei.

Så litt til inntektssystemet. Venstre er skuffet over at Regjeringen ikke har lagt fram et mer fullstendig forslag til nytt inntektssystem. Det er en svært halvhjertet reform når kostnadsnøklene ikke er tatt med. Det er kostnadene ved å drive kommunene som utgjør de store forskjellene. Kostnadsnøklene er overmodne for revisjon. Likevel blir dette arbeidet nå utsatt til 2011. Regjeringen sier heller ingen ting om basistilskuddet og inndelingstilskuddet til kommunene. Disse tilskuddene er sentrale for kommunestrukturen. Mye tyder på at det er mange kommuner som frivillig ønsker å slå seg sammen, men som ikke realiserer det fordi de taper inntekter. Vi må tørre å ta også strukturdebatten.

Når det gjelder de foreslåtte endringene i inntektssystemet, følger Venstre Regjeringen på en del av forslagene. Det gjelder bl.a. inntektsutjevningen. Det må sikres at pålagte velferdsoppgaver kan utføres på et mest mulig likt grunnlag i kommunene. Derfor er det viktig å øke inntektsutjevningen.

Venstre ønsker å opprettholde selskapsskatten. Vi mener den er et viktig virkemiddel for at kommunene skal ha nødvendig oppmerksomhet på lokal næringsutvikling. I tillegg ser vi på den som et bidrag til å holde skatteinntektene på om lag 50 pst. av kommunenes inntekter.

Venstre mener kommuneoverføringer fortsatt skal brukes som et regional- og distriktspolitisk virkemiddel, og at det i dagens situasjon er rett å gi slik støtte til flere enn i dag for å opprettholde bosettingsmønsteret og det mangfoldet som kjennertegner lokalsamfunnene våre. Vi følger derfor Regjeringens forslag om å legge 380 mill. kr mer i potten.

Venstre er kritisk til at Nord-Norge-tilskuddet videreføres i sin nåværende form, bare beregnet ut fra folketallet. Når en skal opprettholde det, hadde det vært bedre at Nord-Norge-tilskuddet tok hensyn både til kommune og til innbyggertall, slik som det sørnorske distriktstilskuddet. Så fikk en heller ha justert satsene. Da ville en ha fått et mer oversiktlig og likt system. Det ville blitt mer robust også for kommuner som har befolkningsnedgang.

Venstre mener videre at avstands- og smådriftsulemper bør kompenseres i justerte kostnadsnøkler og høyere basistilskudd til de minste kommunene. Vi ber derfor, sammen med Høyre, om at Regjeringen innfører et nytt distriktstilskudd sammen med gjennomgangen av kostnadsnøklene for 2011.

Til slutt ønsker jeg å ta opp forslaget fra Venstre i innstillingen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Inger Løite (A) [11:32:50]: Flere av Venstres forslag til endringer i inntektssystemet ville ha ført til at kommunene i Nord-Norge ville ha sittet igjen med mindre penger. Særlig det at Venstre går imot avvikling av kommunal selskapsskatt, og at Venstre ønsker at skattens andel av de totale inntektene skal være 50 pst. og ikke 45 pst., som regjeringspartiene går inn for, ville ha ført til betydelig mindre beløp til de fleste kommunene i Nord-Norge. Grunnen til dette er at kommunene nordpå i all hovedsak tjener på lavere skatteandel og avvikling av kommunal selskapsskatt.

Hvordan kan Venstre, som er opptatt av at folk skal kunne bo og leve i Distrikts-Norge, gå inn for en slik politikk?

Leif Helge Kongshaug (V) [11:33:40]: I Venstre er det en iboende tro på at de personene som bor i de ulike kommunene, også spiller en avgjørende rolle for sitt eget velferdssamfunn. Jeg har lyst til å vise til et eksempel, nemlig møbelindustrien på Sunnmøre. Det var helt naturstridig at det der skulle bli Norges største møbelmiljø - de hadde ikke trær, det var langt fra markedene - men det var noen folk der som hadde energi og vilje til å få til ting, og vi ser resultatet av det.

Venstre er veldig opptatt av at det må stimuleres til egen utvikling og eget velferdssamfunn gjennom det. Hvis den stimulansen forsvinner, kan kommunene lett blir statsfilialer, og det er Venstre imot. Vi har stor tro på de innbyggerne som bor i de enkelte kommuner, og det er viktig at det stimuleres til egen aktivitet.

Rolf Reikvam (SV) [11:34:48]: Svaret for kommunesektoren er effektivisering, sa representanten Kongshaug; kommunene må bli bedre. Det er ganske typisk, for det er jo sånn vi er alle sammen: Det er de andre som må bli mer effektive. Vi selv er jo ganske greie og fungerer bra. Men det fins åpenbart et stort effektiviseringspotensial hos andre. Og det er godt mulig at det finnes. Det er godt mulig at skolene kan bli mer effektive, at de som jobber innenfor eldreomsorgen, kan løpe kjappere, osv. Det er godt mulig. Jeg utelukker det ikke, men det er litt for enkelt å si at effektivisering er svaret.

Det som gjorde at jeg bad om ordet, var at Kongshaug samtidig brukte enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal som eksempel på hvorledes denne regjeringen har stoppet effektiviseringstiltak. Jeg har ikke oppfattet det som et effektiviseringsforsøk. Jeg har oppfattet det som et demokratiforsøk. Det er litt viktig at Venstre blir enig med seg selv. Er enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal primært et effektiviseringsforsøk, eller er det et demokratiforsøk, der en prøver å demokratisere og bli bedre på det som har med folkestyre, demokrati osv. å gjøre? Det er litt viktig at Venstre blir enig med seg selv om det.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:35:58]: Jeg er ikke enig når det gjelder inngangen til spørsmålet. Det er ikke et enten-eller. Når det gjelder enhetsfylket Møre og Romsdal, er det et viktig demokratiforsøk. Det er helt klart. Vi ønsker at flest mulig avgjørelser der det blir utøvd skjønn, skal tas av folkevalgte organer. Der tror jeg SV og Venstre er enige. Men vi må ikke underslå at det ligger en effektiviseringsgevinst i å slå sammen ulike etater i fylkeskommunen og hos fylkesmannen, som ofte driver med parallelle oppgaver, og som folk flest ikke ser forskjellen på. Dermed undergraver det legitimiteten til både fylkeskommunen og fylkesmannen. Så det er et både-og.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:36:52]: Flertallet signaliserer også en positiv holdning til enhetsfylker i innstillingen, men det var ikke det jeg skulle ta replikk om.

Det som det har vært vanskelig å få tak i i innstillingen, er hva Venstre egentlig mener i distriktspolitikken. Én ting er at en på en måte er enig med Sørheim-utvalget, men nå har jo Regjeringen lagt fram et forslag. Vi har skrevet flertallsmerknader som har støttet opp under det forslaget, for vi mener bl.a. at det er riktig at de 71 kommunene i Sør-Norge får et nytt distriktspolitisk tilskudd, og at det ikke skal være en nedtrapping for de andre kommunene som har hatt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge fra før. Når en leser innstillingen og har fulgt debatten, er det vanskelig å vite hvor Venstre egentlig ligger i dette landskapet. Tradisjonelt vil jeg tro at Venstre når det kommer til stykket, vil støtte det i statsbudsjettet til høsten, men jeg ønsker å utfordre representanten Kongshaug på dette. Hvor ligger Venstre? Vil Venstre stemme for de forslagene Regjeringen har skissert, når det kommer til stykket til høsten? Og: Når man vil videreføre den kommunale selskapsskatten, hva synes Venstre om at fordelingsprofilen på den er så dårlig som den faktisk er?

Leif Helge Kongshaug (V) [11:37:57]: Jeg ønsker å gjenta det som jeg sa i mitt innlegg. Venstre mener at kommuneoverføringer fortsatt skal brukes som et regional- og distriktspolitisk virkemiddel. Det er viktig, fordi kommunen ofte er den største og viktigste arbeidsplassen - også kompetansearbeidsplassen - i mange distriktskommuner. Så en sterk kommuneøkonomi og målrettede distriktspolitiske virkemidler gjennom kommunene er god distriktspolitikk.

Så igjen til selskapsskatten. Jeg kan ikke forstå at Senterpartiet ikke vil være med på å gi stimulans til kommuner til å utvikle eget arbeidsliv og egne arbeidsplasser. Jeg ser at det kan ha en sentraliserende effekt når det gjelder midlene, men det går det an å gjøre noe med gjennom systemet og tilbakefordeling. Men vi må aldri ta fra kommunene den stimulansen og den gleden det er å skape egne arbeidsplasser og skaffe egne inntekter, som selskapsskatten gir.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:39:26]: Regjeringa har tilført betydelege midlar til kommunane. Kommunane har svart med å gjennomføra eit historisk lyft. Eg er imponert over alt det kommunane har fått til på to år: 24 000 nye årsverk, 26 000 fleire barn går i barnehage.

Det vert nye moglegheiter i 2009, med 7-7,5 milliardar kr i auka rammer, av dei 3,5-4 milliardar kr i frie inntekter.

Nye tal for fyrste kvartal 2008 viser at veksten held fram òg dette året. Det er svært bra. Samtidig er det slik at 2008 er eit krevjande år. Det er viktig at kommunane ikkje satsar over evne. Det er viktig at kommunane tek det ansvaret som dei sjølve har for å bruka midlane mest mogleg effektivt.

Kvalitetskommuneprogrammet er ein reiskap både til kvalitet og til effektivitet. Eg er glad for å kunna fortelja Stortinget at i går vart 34 nye kommunar tekne opp i det programmet. Det er eit opplegg der tilsette, folkevalde og lokale leiarar arbeider i lag, både for å redusera sjukefråvær, for å ta vare på dei tilsette og for å sikra betre kvalitet på tenestene.

Så har Regjeringa føreslått endringar i inntektssystemet. Vi legg til grunn at vi skal ha eit likeverdig velferdstilbod landet over. Vi vil ikkje akseptera for store forskjellar mellom kommunane og for store svingingar i tilbodet over tid. Dagens inntektssystem inviterer til det. Vi har sett behov for ei jamnare fordeling og for større stabilitet og føreseielegheit i kommunane sine inntekter, i tillegg til behov for å vareta ulike regionale utfordringar på ein betre måte enn i dag - både for distriktskommunar, for vekstkommunar og for Oslo som hovudstad. Ei jamnare fordeling av inntektene oppnår ein gjennom lågare skattedel, avvikling av kommunal selskapsskatt og ei sterkare inntektsutjamning. Større stabilitet og føreseielegheit oppnår ein gjennom avvikling av kommunal selskapsskatt, redusert skattedel, avvikling av dagens ordning med oppdatering av befolkningstal midt i budsjettåret og innføring av ei ny overgangsordning - inntektsgarantitilskotet. Regionale utfordringar vert varetekne gjennom eit nytt distriktstilskot til kommunar i Sør-Noreg. Kommunar i Namdalen får tilskot som kommunane i Nord-Noreg, kommunar med særleg sterk befolkningsvekst får veksttilskot, og Oslo får hovudstadstilskot. Høg vekst i dei frie inntektene i 2009 betyr ein auke i rammene for dei aller fleste kommunane òg etter omlegging av inntektssystemet.

Eg registrerer ei skiljelinje gjennom denne salen når det gjeld lokale velferdstilbod. Høgre og Framstegspartiet snakkar ikkje lenger så høgt om effektivisering og modernisering, i motsetning, faktisk, til Regjeringa, som har eit sterkt engasjement for akkurat det. Dei skriv - ein må nesten kalla det ein liten, bleik merknad - at dei er bekymra for at Regjeringa ikkje gjer nok på det feltet. Og så ber dei Regjeringa setja i gang ein informasjonskampanje for utfordringsrett i kommunane. Det er eit opplegg som eg forstår at tidlegare kommunalminister Erna Solberg la vekk i 2004. Eg skjønar ikkje kvifor det skal fram igjen no.

Så er Regjeringa oppteken av at det skal bu folk i heile landet. Dei skal òg ha moglegheit til å velja kor dei vil bu, og dei skal sikrast likeverdige velferdstilbod. Eg registrerer med undring at Høgre har eit engasjement for dei same rammene som Regjeringa, men dei vil fyrst og fremst ta vare på dei største byane. Ein slik politikk håpar eg - av omsyn til folk og land - ikkje får oppslutning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte. Første replikant er Per Willy Guttormsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:44:50]: Jeg tror ikke presidenten mente skøyteløperen!

Det er selvfølgelig feil det statsråden hevder i sitt innlegg, at Fremskrittspartiet og Høyre ikke er opptatt av modernisering og effektivisering av kommunene. Det fremgår veldig klart av våre merknader - ikke minst i forbindelse med en sterkt tiltrengt endring av kommunestrukturen i Norge, der kanskje det fremste behovet på det området er.

Jeg registrerer at statsråden igjen velger å skryte av inntektsøkningen for norske kommuner. Det gjør hun samtidig som hun lar være å nevne at utgiftene faktisk har økt mer enn inntektene. KS har sagt at inntektsbehovet er større til neste år, de ser i 2007 et vesentlig redusert driftsresultat i norske kommuner. Det er ikke slik som statsråden forsøker å fremstille det.

Hvordan kan statsråden mene at Regjeringen står tilbake med noen som helst slags tillit, når den sier at den satser på kommunene, mens det stikk motsatte oppleves ute i det ganske land?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:46:07]: Eg trur faktisk folk ser både dei 24 000 nye årsverka så langt og dei 26 000 ungane som no får plass i barnehage. I vårt opplegg er det rom for det som ein kallar demografikostnader, altså at det vert fleire ungar, det vert fleire eldre i dette landet. Det er rom for fleire årsverk i pleie og omsorg, for dagaktivitetstilbod for demente, for auka ressursinnsats på lågare trinn i grunnskulen og for å følgja opp NAV-reforma.

Eg må ha lov å seia at eg registrerer ikkje noko folkekrav i retning av ein ny kommunestruktur. Regjeringa er open for dei frivillige initiativa som vert tekne nedanfrå på det feltet. Det står i forunderleg motstrid til Framstegspartiet sin bodskap no. Tidlegare i dag var dei for større lokalt sjølvstyre.

Kari Lise Holmberg (H) [11:47:26]: Regjeringsmedlemmene har siden tiltredelsen reist land og strand rundt med løfter som den overlater til kommunene selv å innfri. Jeg kan nevne noen eksempler: Trond Giske har lovet mer penger til idretten, flere anlegg, mindre dugnadsinnsats, lavere hall-leie, osv., osv. Jens Stoltenberg sa vi skulle få verdens beste skole gjennom økt kommuneøkonomi. Daværende kommunalminister Åslaug Haga sa at boligløse skal få bedre oppfølging fordi bedre kommuneøkonomi nå gir økt handlingsrom for å jobbe systematisk med problemet. Eldreomsorgen skulle bygges ut, skoler og andre offentlige bygg skulle vedlikeholdes. Det har egentlig ikke vært måte på løfter.

I dag hørte jeg i radioen at kommunalministeren nå ber kommunene om ikke å love mer enn de kan innfri selv, samt å dempe innbyggernes forventninger. Har kommunalministeren gitt den samme beskjed til sine regjeringskolleger? Kan hun garantere at vi nå ikke får høre flere slike løfter uten at det medfører friske penger til kommunene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:48:40]: Min bodskap på radioen i dag er at 2008 vert eit krevjande år, det er viktig at kommunane hushalderer med dei midlane dei har, slik at underskotet på slutten av året ikkje vert større enn dei har rekna med. Samtidig er det nye moglegheiter i 2009 i dei 3,5-4 nye milliardar kr som kjem.

Eg er veldig nøgd med ei offensiv regjering på alt det som gjeld fellesskapet. Kulturlyftet har medført hundrevis av millionar inn i kommunane kvart år, skulen er styrkt, både med timar og med kvalitet. Vi har teke viktige grep for bustadlause, og vi står framfor nye. I sum: Regjeringa har levert, vi skal halde fram med det òg i året som kjem.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:49:54]: Det er to spørsmål til statsråden. Det ene er om det vi hørte på Dagsnytt i dag morges, der jeg oppfattet at statsråden bad ordførere rundt i landet om å dempe forventningene og avlyse litt av Soria Moria-løftene og forventningene som var skapt. Var budskapet at en har innsett at kostnadene har steget så mye at det ikke er noe handlingsrom for ytterligere ambisjoner? Det er det ene spørsmålet. Jeg var overrasket over budskapet. Men var det fordi en har innsett at forventningspresset skapt av Regjeringen var for høyt?

Det andre spørsmålet er om noe statsråden ikke nevnte i sitt innlegg: Kommer rentekompensasjonsordningen, som vi har etterlyst gjentatte ganger, og som representanten Slagsvold Vedum svarte «kanskje» på? Kan statsråden svare ja?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:50:46]: Først til NRK i dag tidleg: Eg trur eg har gjort det klart òg i innlegget mitt at eg deler kommunane si uro for 2008. Eg oppfordra dei difor til å vere nøye med korleis dei bruker midlane - sjølvsagt både i 2008 og 2009 - men fyrst og fremst no i 2008. Kvalitetskommuneprogrammet er eitt tilbod for både betre kvalitet og sterkare effektivitet. Så kjem det nye moglegheiter og meir midlar til å styrkja med ytterlegare årsverk i 2009.

Så til rentekompensasjonen: Inngangen min til det har vore: Det er betre med ein fugl i handa enn med ti på taket. Det er betre med auke i dei frie inntektene enn med rentekompensasjon. Men som det òg går fram av innstillinga, dette er noko vi kjem til å sjå på i samband med budsjettet for 2009.

Vera Lysklætt (V) [11:52:02]: Det viser seg at vi er opptatt av mange av de samme tingene her. Rentekompensasjonsordningen for skolebygg har vist seg å være en svært populær ordning. Dessverre har Regjeringen nå avviklet den. Vi har svært mange skolebygg landet rundt som skriker etter oppussing og vedlikehold. Jeg kan bare henvise til alle de nedslitte skoleanleggene vi har i mitt hjemfylke, Finnmark. Vedlikehold har ikke blitt prioritert i årenes løp, i et fylke hvor så å si samtlige kommuner i manns minne har vært arbeiderpartistyrt.

Hvordan mener statsråden med ansvar for kommunal sektor at elevenes arbeidsmiljølov skal bli tatt på alvor i kommunene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:52:43]: Representanten har heilt rett i at det er eit stort etterslep når det gjeld vedlikehald. Det er sikkert ikkje kjekt å bli mint på det, men det er klart at det var nyleg ein periode på fleire år då kommunane vart sveltefôra, og då det i alle fall ikkje var vedlikehald ein fyrst og fremst såg på.

Frå Regjeringa si side har vi etablert eit samarbeidsprosjekt som vi er veldig godt fornøgde med, KoBE-prosjektet - Ko står for kompetanse, BE for betre eigedomsforvaltning. Det skal bidra til at kommunane varetek etterslepet på ein betre måte.

Så må eg seia: Grunnlaget for eit betre arbeidsmiljø i skulane er sjølvsagt ein betre kommuneøkonomi, og der har Regjeringa levert.

Åge Starheim (FrP) [11:54:09]: Representanten Hagebakken trekte fram alle dei nye hendene innanfor pleie- og omsorgssektoren. Det har vi også høyrt andre frå regjeringspartia har skrytt av.

Eg har fått oversendt talmateriale frå fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som eg så har sjekka blant kommunane. Eid kommune i Sogn og Fjordane står oppført i KOSTRA-rapporteringa med 153 stillingar i pleie- og omsorgssektoren. I årsrapporten frå Eid kommune står kommunen oppført med 96. Det er ein differanse på 57 årsverk berre i Eid kommune. Fylkesmannen har tidlegare erkjent at det er like store feil for mange andre kommunar i Sogn og Fjordane. Dette har eg peika på også tidlegare i denne salen.

Er statsråden villig til å gå inn og sjekke dei riktige tala, som kjem fram i årsrapportane frå kommunane, opp mot KOSTRA?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:55:19]: Eg held meg til den oversikta som vi har fått innrapportert på landsplan. Eg har ikkje grunn til å tvila på den, så langt som den rekk. Dersom det her enno er spørsmål som gjeld enkeltkommunar som ikkje er svara på, er det sikkert grunnar for det. Det skal eg sjølvsagt vera villig til å gå nærare inn på.

Så må eg seia at dette er litt forunderleg. Eg skal ikkje ta Framstegspartiet for det som no er Høgre sitt engasjement på kommunesektoren, men når det gjeld Framstegspartiet, stod altså både Siv Jensen og Per Sandberg i 2004 og 2005 her og var veldig fornøgde med dei rammene som den dåverande regjeringa la fram.

No viser altså dagens regjering allereie til 24 000 årsverk meir, og vi varslar nye moglegheiter til neste år. Vi er ikkje i mål, men til Framstegspartiet: Gle dykk over dei forbetringane som no er!

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:56:51]: Kommuneproposisjonen for 2009 er et godt dokument som peker framover for kommunene som utførere av svært mange av våre velferdstjenester. Siden høsten 2005 har det vært en god utvikling i kommuneøkonomien, og mange statistikker viser at vi er på riktig vei. Målet om 10 000 nye årsverk innenfor helse- og omsorgssektoren er mer enn oppfylt. Siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte høsten 2005, har det blitt over 11 000 nye årsverk der.

Vi har også en rekordstor utbygging av barnehageplasser og er snart i mål med tanke på at alle barn skal ha rett til en barnehageplass.

Alt dette er svært bra, og jeg er stolt over de resultatene vi oppnår når det gjelder den kommunale velferden.

Et område som opptar meg, er utviklingen av fellesskolen. Vi har sett at det har vært varierende satsing på skolen i ulike kommuner. Selv om nedbyggingen av skolen har stanset opp under den rød-grønne regjeringen, og vi ser en svak vekst i lærertettheten, har vi utfordringer i skolen. Fellesskolen har mange kvaliteter, ikke minst ved at barn fra alle sosiale lag og uavhengig av tykkelsen på foreldrenes lommebok går i samme skole. Det gir oss et samfunn med mange fortrinn og kvaliteter. Norske barn har god demokratiforståelse, og de trives i skolen. Det er lite mobbing i skolen sammenlignet med andre land, og norske elever har et godt forhold til sine lærere. Men vi har utfordringer når det gjelder kunnskapsnivået i basisfag som norsk og matematikk, der internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver viser at vi har en vei å gå. Den største bekymringen er knyttet til leseferdighetene. Svært mange går ut av grunnskolen uten å ha tilstrekkelige leseferdigheter til å greie seg i den videregående skolen, og slutter der.

Nå til høsten innfører vi derfor fem nye timer i småskolen, nettopp for å styrke de viktige fagene norsk og matte. Jeg er svært glad for at det i kommuneproposisjonen for neste år er avsatt 430 mill. kr for å følge opp den kommunale plikten som vil komme til å styrke norsk- og matteundervisning i de fire første skoleårene. Det er også varslet at helårsvirkningen på 1 milliard kr fra 2010 vil bli fulgt opp. Det betyr 2 000 nye årsverk i skolen. Dette er bra, og jeg har tillit til at kommunal- og regionalministeren, som jeg vet er opptatt av skolen, følger opp de forventningene vi har til kommunene om at kvaliteten i skolen må styrkes. Jeg går ut fra at alle kommunene vil slutte opp om målsettingene i den nye kvalitetsmeldingen for skolen, der det bl.a. står:

«Alle barn som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.»

Også andre områder er viktige med tanke på utvikling av kvalitet i tjenesten. Det var derfor gledelig at det i forrige uke ble lansert fire nye sentre som skal drive praksisnær forskning og utvikling innenfor omsorgssektoren. I 2006 ble det første senteret etablert ved Høgskolen i Gjøvik. Nå kommer det fire til - ett ved Universitetet i Agder, i samarbeid med Høgskolen i Telemark, ett ved Høgskolen i Bergen, ett ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og ett ved Høgskolen i Tromsø. Det er bra! Kommunene har forpliktet seg til å samarbeide aktivt med disse sentrene for å bedre omsorgstjenestene i kommunene og for å kunne rekruttere, og ikke minst for å beholde kvalifisert personell. Det viser en offensiv holdning fra Kommune-Norge, som jeg setter pris på.

Til slutt noen ord om endringene i inntektssystemet, som både komitelederen og andre har gjort godt rede for. Jeg tror det er et stort skritt i riktig retning for å utjevne forskjellene i Kommune-Norge. Vi skal ha stor respekt for de utfordringene byene og pressområdene har, men vi har også sett hvordan forskjellene har økt med tanke på kommunenes evne til å gi innbyggerne de tjenestene de har rett til. Spesielt er jeg glad for at Namdalskommunene nå får Nord-Norge-tilskudd, og at kommuner med spesielle utfordringer får et distriktstilskudd. Dette vil gjøre kommunene bedre i stand både til å utføre velferdstjenester og til å være den samfunnsutvikleren en kommune forventes å være. Slik sørger vi for at alle innbyggere og næringslivet får de tjenestene de har krav på, uansett hvor de bor eller er etablert i landet.

Det er viktig at vi opprettholder bosettingsmønsteret i landet vårt, at vi legger til rette for et aktivt landbruk og skogbruk, og at vi kan drive fiskeoppdrett der forholdene er gode for denne viktige næringen. Videre må det være mulig for norsk industri å produsere papir og avanserte installasjoner for oljeindustrien samt ny teknologi med tanke på vindkraftproduksjon til lands og til havs. Da må kommunene være rustet ved å ha en god skole, et godt omsorgstilbud og gode barnehager, uansett geografisk plassering. Det tror jeg endringene i inntektssystemet bidrar til.

Ib Thomsen (FrP) [12:02:26]: Saksordføreren fra Senterpartiet sier i sitt innlegg at man opplever og føler at kommunesektoren har kunnet bygge ut de kommunale tjenestene i stort tempo, og at bemanningen i kommunene og fylkeskommunene har økt kraftig.

Men i Hordaland - i fylkesrådmannens forslag - legges det opp til kutt som vil ramme den videregående skole, veivedlikehold, tannhelse og kultur. Også fylkesadministrasjonen vil få sine rammer kraftig redusert. I videregående skole i Hordaland vil de foreslåtte kuttene føre til redusert inntak, samtidig som hver enkelt skole kan komme til å få budsjettene sine redusert.

Det er noe som ikke stemmer med opplevelsen, følelsene og virkelighetsforståelsen til regjeringspartiene.

Jeg - og ikke minst KS - er uenig i at Regjeringen har bedret kommunenes økonomiske situasjon. Jeg vil vise til at kommunene fikk et betydelig løft i 2006, men siden den gangen har det gått kraftig nedover. Det viser seg at det bl.a. skyldes at Regjeringen ved hvert eneste statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett har bommet i sine anslag over kostnadsvekst og demografi.

Fremskrittspartiet gikk i sine alternative statsbudsjett i 2007 og 2008 inn for en økning på henholdsvis 1,4 milliarder kr og 0,6 milliarder kr til kommunesektoren i forhold til hva Regjeringen gjorde i det tidsrommet. Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet i revidert nasjonalbudsjett for 2008 og 2007 gikk inn for henholdsvis 2,2 milliarder kr og 1 milliard kr mer enn Regjeringen gjorde.

Det ble også lovet full barnehagedekning fra Regjeringens side, men kun 80 pst. av barna har fått tilbud om barnehageplass. Jeg har merket meg at Regjeringen med sitt anslag over nye barnehageplasser nok en gang bommer kraftig. Det er ganske tydelig at Regjeringen ikke har noen god plan, og absolutt ingen gode tiltak, for å øke utbyggingen av nye plasser. Utbyggingstakten har i flere år stagnert. Hovedårsaken til den lave utbyggingen er uforutsigbarhet om rammevilkårene, og man bør vel kanskje ta med at det kan være treg saksbehandling i kommunene, særlig i forhold til private utbyggere.

Fremskrittspartiet har stor tro på Kommune-Norge, og det å kunne utvikle demokratiet er viktig. Derfor ønsker vi å se mot Danmark, som nylig har gjennomført en omfattende reform. Tallet på kommuner der ble på kort tid redusert fra 271 til 98. Fremskrittspartiet ønsker nå å vurdere å gjennomføre en tilsvarende reform i Norge. Det bør være mulig å mer enn halvere tallet på kommuner, samtidig som fylkeskommunene legges ned.

Mange av dagens kommuner er dessverre for små til økt, godt lokalt selvstyre og til å gi gode tjenester til innbyggerne. Vi vil derfor bruke gulrøtter for å få kommunene med på denne reformen. Jeg vil presisere: Fremskrittspartiet er ikke tilhenger av å slå sammen kommuner med tvang. Sammenslåingen skal være frivillig. Mange steder vil sammenslåing ikke være mulig på grunn av topografien, og derfor vil det fortsatt være mange små kommuner i Norge etter denne reformen.

Jeg vil framheve at kommunenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkeltmenneskets valgfrihet og mulighet til i størst mulig grad å påvirke beslutninger som angår dem selv. Samtidig ser jeg at det på grunn av bl.a. stordriftsfordeler er hensiktsmessig at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og finansieres av staten.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke kommunenes økonomi og mener at det særlig er behov for økt innsats innen eldreomsorgen. Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt fram til en eldreomsorg som skinner.

Før lønnsoppgjøret mente KS at kommunesektoren trenger 5,7 milliarder kr i økte, frie inntekter i 2009 for å finansiere tjenester til en økende befolkning, for å møte behovene innen skole og eldreomsorg og for å satse på vedlikehold. Jeg vil påpeke at den høye lønnsveksten tilsier økte ressurser til kommunene.

Tom Strømstad Olsen (A) [12:07:48]: Vi har i dag til behandling kommuneproposisjonen for 2009. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7-7,5 milliarder kr. Dette vil gi kommunene mer handlingsrom, og vi kan med stolthet konstatere at vi hittil i denne stortingsperioden har styrket Kommune-Norge med om lag 28 milliarder kr. Dette har vært helt nødvendig etter flere års sultefôring av norske kommuner. Vi hører fremdeles røster i Kommune-Norge om at man trenger mer penger. Det forstår jeg, og det tar vi på alvor, men som en ansvarlig regjering kan man ikke bare bruke ubegrenset med penger. Renteøkninger er en fare for kommunene, og vi må føre en stram finanspolitikk som gjør at rentenivået ikke går ytterligere opp. Økte byggekostnader er også et problem som mange kommuner sliter med. Dette er det også viktig å ha med seg i det store bildet. Men som sagt har denne regjeringen satset sterkt på kommunene, og vi vil fortsette å gjøre det.

Det blir sagt om kommuneproposisjonen at den er kjedelig og tungt lesestoff, som svært få egentlig bryr seg om. Til en viss grad er det på mange måter sant, men den betyr utrolig mye for faktisk alle innbyggerne i Norge. Kommuneproposisjonen betyr mye for Norges kommuner, og kommunene er de største velferdsprodusentene vi har. Kommunene satser på viktige områder som griper direkte inn i alles liv, det være seg barnehage, skole, offentlige kontorer, helsetjenester, omsorgsboliger eller sykehjem.

Fremskrittspartiet kommer også med spark til Regjeringen om at en ikke har en plan for utbygging av barnehager, og påstår at Regjeringen driver med løftebrudd. Mer feil går det med respekt å melde ikke an å ta. Under den rød-grønne regjeringen har kommunene satt verdensrekord i bygging av barnehager. Det har blitt satset stort på utbygging, og målet om full barnehagedekning er ikke langt unna. I 2006 og 2007 har vi hatt en vekst i antall heltidsplasser på snaut 34 000. Dette er et formidabelt tall, og jeg er sikker på at de som har fått glede av disse plassene, har tatt dem vel imot. Vi hadde ved utgangen av 2007 en dekning på 84,2 pst., så vi er ennå ikke i mål. Regjeringen kommer til å satse videre på dette feltet, og målet er absolutt innen rekkevidde. Det er jeg veldig godt fornøyd med, og jeg er stolt av den innsatsen Regjeringen har gjort på dette området. Det betyr mye for de familier som sliter med å få hverdagen til å gå i hop, og som trenger en trygg plass for sine kjære.

Vi er av den oppfatning at det ikke skal være lommeboka som skal bestemme hva slags tjenester man skal få gjennom livets vandring. Vi er tilhengere av et sterkt og solid utbygd offentlig velferdssamfunn hvor menneskelig varme kommer foran kapitalistisk kulde.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet også denne gangen ønsker å bevilge mer penger til kommunene - mer penger enn det Regjeringen legger opp til. Fremskrittspartiets storstilte bruk av penger vet vi konsekvensene av, det være seg fullfinansiering av veiutbygginger, eller, som vi i dag hørte i debatten, kompensasjon til de kommuner som har eiendomsskatt, som Fremskrittspartiet ønsker å fjerne. Jeg registrerer at den økonomiske ballen til Fremskrittspartiet blir stadig større.

Sentralbanksjefen har sagt at oljepengebruk i den størrelsesorden Fremskrittspartiet legger opp til, vil føre til enda høyere renter. Konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk vil merkes både av folk flest og norske kommuner. Men én ting Fremskrittspartiet unngår å fortelle, er hvordan Kommune-Norge skal se ut i fremskrittspartiland. I avisen Kommunal Rapport 12. juni ser man hva man har i vente. 270 kommuner skal bort, og det med tvang. Det er målet til Fremskrittspartiet. Nå synes jeg dette partiet skal være ærlig og fortelle det norske folk hvilke kommuner de ønsker å fjerne. Jeg forventer at Fremskrittspartiet fram mot valget i 2009 reiser på en omfattende norgesturné og informerer om hvor de nye kommunegrensene skal gå.

Åge Starheim (FrP) [12:13:16]: Vi høyrer ofte at statsrådar og medlemmer frå regjeringspartia står fram i media og fortel folket kva som er deira satsingsområde, og kor mange millionar og milliardar som skal nyttast på dei forskjellige statsrådane sine område.

Komiteen har vore på fleire reiser rundt om i landet og hatt kontakt med mange lokalpolitikarar, også lokalpolitikarar frå regjeringspartia. Dei signala ein har fått om tilstanden i Kommune-Noreg, står i sterk kontrast til det sjølvskrytet ein har høyrt frå dei raud-grøne i denne salen. Det er enkelt å stå her og fortelje Soria Moria-eventyr og halde festtalar, og slå rundt seg med milliardar, utan å lyfte blikket og sjå verkelegheita og behovet ute i kommunane.

Kostnadsauken og auka behov innanfor kjerneoppgåvene i kommunane veks sterkare enn det regjeringspartia vil ta inn over seg.

Vi i Framstegspartiet har på desse komitereisene både sett og høyrt om behovet og teke inn over oss at det må løyvast meir pengar til kommunesektoren. Difor har vi i våre merknader teke høgd for kva som må tilførast kommunane for at lokalpolitikarane rundt om i landet skal kunne gje eit tenestetilbod til sine innbyggjarar som står i stil med det som vi på sentralt hald har gjeve uttrykk for skal skje. Det same gjorde vi for eit år sidan. Då resulterte det i denne salven frå representanten Tore Hagebakken:

«Så må jeg si noe om det som jeg velger å kalle for «populismemilliarden» fra Fremskrittspartiet. Etter at den rød-grønne regjeringen har styrket kommuneøkonomien og vil fortsette med det, slik at vi i 2008 ligger nesten 20 milliarder kr over det som var nivået i 2005, kommer altså Fremskrittspartiet og sier at de går inn for en milliard kroner mer. Og når man da kjenner Fremskrittspartiets fortid når det gjelder kommuneøkonomi, framstår det som en renspikket taktisk manøver noen måneder før kommunevalget.»

Kva var det så som så skjedde? Jau, då lokalpolitikarane frå regjeringspartia skulle handsame sine kommunebudsjett for 2008, og nedskjeringsframlegg med trussel om innskjerping innan eldreomsorga og skulenedlegging kom på bordet, innsåg regjeringspartia, inklusiv Tore Hagebakken, at Framstegspartiet hadde rett, og at meir pengar måtte løyvast til kommunesektoren.

Årsskiftet var ikkje før over før statsråden signaliserte at kommunesektoren måtte få meir pengar.

Då representantane Hagebakken og Slagsvold Vedum stod i denne salen for eit år sidan med skrytelistene sine, skulle ein nesten tru at dei hadde reist rundt om i dette landet med skylappar og proppar i øyro.

Når det gjeld omstilling og effektivisering av offentleg sektor, har ikkje Framstegspartiet registrert nokon innsats frå Regjeringa si side som vi synest det er nokon grunn til å skryte av.

Sjølv om heile komiteen i ein merknad understrekar at dei samla utfordringane for kommunal sektor framover er store, og der det også vert vist til at det trengst eit kontinuerleg arbeid med fornying i alle delar av kommunal sektor, så meiner Framstegspartiet at Regjeringa viser liten vilje til omstilling og effektivisering i offentleg sektor.

Regjeringspartia skrytte hemningslaust av det som skulle verte det store lyftet for dei eldre og pleietrengande, nemleg forliket om eldregarantien. Ut frå dei store orda som vart nytta av regjeringspartia om korleis dette forliket ville sikre dei eldre og pleietrengande ei fullverdig offentleg teneste, skulle ein tru at regjeringspartia sine lokalpolitikarar ville springe livet av seg for å setje denne garantiordninga ut i livet i sine respektive kommunar.

Sanninga er at det ikkje har skjedd nokon ting ute i kommunane når det gjeld eldregarantien. Framstegspartiet sine lokalpolitikarar har no begynt å etterlyse handling.

Ein ting er sikkert, og det er at det er tverrpolitisk semje om at ei styrking av eldeomsorga må til, men det må følgje midlar med frå staten, noko som ikkje var tilfellet. Manglande finansiering frå staten til denne garantien er også forklaringa på kvifor regjeringspartia sine lokalpolitikarar ikkje nemner denne garantien med eit einaste ord.

Eg torer å påstå at det må vere svært vanskeleg for Regjeringa å kunne påvise ein einaste kommune som har gjennomført denne garantien. Denne garantien er like hypotetisk som talet på hender innan pleie og omsorg som statsministeren skryter så mykje av.

Marit Nybakk (A) [12:18:13]: I tråd med proposisjonen har komiteen lagt Sørheim-utvalgets forslag til nytt inntektssystem til grunn. Det betyr at den symmetriske skatteinntektsutjevningen økes fra 55 til 60 pst. i løpet av tre år. I tillegg gjøres hele selskapsskatten statlig.

For Oslo utgjør dette et inntektstap på rundt 500 mill. kr. Oslo skal faktisk bidra med over halvparten av omfordelingen - eller det komiteen omtaler som å «jevne ut uønskede forskjeller i tjenestetilbudet». Allerede før forslaget fra Sørheim-utvalget kom, har Oslo bidratt med over halvparten av skatteutjevningen.

Hvis det ikke var blitt tatt grep for å justere dette, ville det rammet Oslos innbyggere svært hardt: eldreomsorg, barnehager, skoletilbud, ungdomstiltak, tilbud til folk med minoritetsbakgrunn og helt nødvendige tiltak overfor utsatte grupper, som har en tendens til å trekke til hovedstaden fra andre deler av landet. De blir dermed et ansvar for Oslos bydeler og Oslo kommune.

Oslo har spesielle oppgaver som ikke kan ivaretas i dagens inntektssystem. Det er derfor veldig positivt at det legges inn 300 mill. kr til et hovedstadstilskudd. Jeg vil gi ros til statsråden og i særdeleshet til komitelederen for både å ha lyttet til oss fra Oslo og tatt hensyn til de realiteter vi presenterte for dem.

Grovt sett kan man si at Oslo har tre roller:

• Oslos funksjon som hovedstad med ansvar for alt fra tomter til ambassader, til ivaretakelse av nasjonale kulturverdier

• Oslo som regionalt senter for mer enn én million mennesker

• Oslo som bysamfunn og kommune som skal gi tjenester og sikre arbeid og bolig til hovedstadens - jeg tror det nå er - 560 000 innbyggere.

Oslos befolkning er en veldig sammensatt gruppe, men det gjør også byen til et spennende sted å bo. Å vokse opp og leve i en storby gir et vell av muligheter, men det krever samtidig at stat og kommune erkjenner at bysamfunnet er en kollektiv institusjon med store behov for offentlige tjenester.

Oslo har innbyggere fra hele landet og en svært høy andel med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Et økende antall av landets barn vokser faktisk opp i Oslo-regionen, totalt sett. Jeg viser til dokumentasjon i hovedstadsmeldingen som ble behandlet tidligere i år.

Arbeiderpartiets Oslo-representanter har bedt Stortingets utredningsseksjon om en statistisk oversikt over andelen i Oslo av enkelte kostnadskrevende eller det vi kan kalle utsatte grupper. Jeg skal gi noen eksempler: Oslo har 12 pst. av landets innbyggere, men vi har altså 35 pst. av alle ikke-vestlige innvandrere, dvs. 107 800. Tenk litt på det tallet. Jeg mener at vi alle - ikke bare Oslo kommune - har et ansvar for at disse blir funksjonsdyktige i det norske samfunn, at de lærer norsk, får skolegang og kommer seg i jobb.

Så til en helt annen gruppe: Oslo har 33 pst. av landets sprøytenarkomane, totalt 3 000. De kommer ikke alle sammen fra Oslo. Mange av dem har opprinnelig tilhørighet i andre kommuner. Vi har 23 pst. av bostedsløse, og vi har 15 pst. av alle psykiatriske pasienter, som behandles i Oslo. Det er faktisk 25 000 barn og voksne. Og 16 pst. av alle som er straffet for forbrytelser, er bosatt i Oslo.

Oslo hadde i 2007 84 pst. av alle gateprostituerte i Norge. I ettermiddag behandler Oslo bystyre detaljerte planer og tiltak for å få prostituerte ut av prostitusjon og inn i utdanning, rehabilitering, arbeid - og i boliger, og her er det bred enighet i Oslo bystyre i dag. Vi vet at her må det et aktivt samspill til med statlige myndigheter. Men likevel, det er altså Oslo kommune som setter i gang dette i dag.

Hvis Stortinget kun hadde forholdt seg til Sørheim-utvalgets anbefalinger, ville det gjort det svært vanskelig å gi et tjenestetilbud bl.a. til de gruppene som jeg har nevnt, og da har jeg ikke nevnt verken eldre eller barnehager, de vanlige tjenestetilbudene. Derfor er hovedstadstilskuddet en måte å løse dette på, og da - til slutt - er det viktig at det ikke er en engangs- eller overgangsordning. Det må være et fast tilskudd i inntektssystemet.

Sverre Myrli (A) [12:23:38]: Landets kommuner er svært forskjellige. Noen er store, noen er små. Noen er kyst-, noen er innlands-. Noen har befolkningsnedgang, noen har befolkningsøkning. Noen er næringssterke, noen er næringssvake. Slik kunne jeg ha fortsatt. Derfor er det krevende å føre en kommunalpolitikk som fanger opp alle de forskjellige utfordringene.

Tradisjonelt har det i Norge vært sterk fokusering på distriktsproblematikk og kommuner som sliter med fraflytting. Det har vært helt nødvendig. Men jeg vil også understreke at kommuner med vekst i innbyggertallet har utfordringer. Nye veger skal anlegges, vann- og kloakknett skal utbygges, og barnehager, skoler og omsorgstjenester skal utbygges i takt med tilflyttingen til kommunen. La meg nevne min egen hjemkommune, Skedsmo, som eksempel. Fra 2007 til 2008 har innbyggertallet i Skedsmo kommune økt med mellom 1 500 og 1 600 innbyggere, dvs. 200 flere elever i grunnskolen på et eneste år, og bortimot samme økningen i etterspørsel etter barnehageplasser. Det er klart dette er krevende for kommunepolitikerne i Skedsmo.

Det har ikke vært like enkelt å sette vekstkommunenes utfordringer på dagsordenen. Det har på en måte vært en sannhet at landets vekstområder lever på sin grønne gren, og der har de tydeligvis levd godt, slik mange har oppfattet det. Det refereres ofte til Bærum som et eksempel. Eksempler kan brukes, og eksempler kan misbrukes. Dette er også en kameratslig henstilling til saksordføreren om å vurdere hensiktsmessigheten av å bruke Bærum som eksempel. Bærum er i en svært spesiell situasjon, kanskje delvis sammenlignbar med Asker og Oppegård. Men det er ingen andre kommuner verken i Akershus, i nedre del av Buskerud, i Østfold eller i Vestfold eller av kommunene rundt Stavanger, Bergen og Trondheim som er i den samme situasjonen, og dette er kommuner med til dels mange innbyggere. Rælingen kommune i Akershus f.eks. er så å si på hver eneste oversikt vi får, helt nederst av samtlige kommuner når det gjelder størrelsen på de frie inntektene. Av og til spretter kommunen opp til den nest siste plassen, men som regel er den helt på bånn. En del kommuner har vekst i innbyggertallet samtidig som de er skattesvake kommuner. Det er klart at dette er utfordrende når en skal levere et godt tjenestetilbud til befolkningen.

Jeg er derfor veldig glad for at Regjeringa, som den første i historien, nå lanserer et eget tilskudd for kommuner med stor vekst i befolkningstallet, det såkalte veksttilskuddet. Jeg er også glad for at en lemper litt på kravet til å utløse slikt veksttilskudd i forhold til det Sørheim-utvalget la opp til. Med det nye opplegget vil en altså få slikt tilskudd dersom befolkningsveksten er mer enn en og trekvart gang landsgjennomsnittet de tre siste åra, og en ikke har skatteinntekt på over 140 pst. av landsgjennomsnittet.

Vi er oss sjøl nærmest, og for igjen å referere til eget fylke: Om vi legger befolkningsveksten fra 2002 til 2005 til grunn, vil 10 av Akershus sine 22 kommuner få slikt veksttilskudd - ikke noen veldig store summer, det er langt fra nok, men det er et lite skritt i riktig retning.

Jeg er også glad for at flertallet i innstillinga sier at en skal følge ekstra nøye med på situasjonen i skattesvake kommuner i Sør-Norge som ikke får distriktstilskudd. Det ser jeg fram til.

Noen sier at inntektssystemet for kommunesektoren er svært komplisert. Såvanskelig er det ikke. Etter å ha jobbet med pensjon og spørsmål knyttet til folketrygden har jeg lært meg at det ligger mye politikk i detaljene. En må skjønne detaljene for å skjønne helheten. Sånn er det også med inntektssystemet for kommunesektoren.

Nå diskuterer vi den ene pilaren i inntektssystemet, inntektsutjamninga. Det er like viktig å se på utgiftsutjamninga. Gjennom utgiftsutjamninga utjamnes forskjellen i kommunenes utgiftsbehov ved hjelp av de såkalte kostnadsnøklene, et sett med objektive kriterier. Her ligger det mye politikk. Jeg ser fram til at vi nå skal gå løs på kostnadsnøklene og utgiftsutjamninga. Her trengs det nemlig også endringer.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [12:28:54]: Jeg er glad for at Regjeringen så klart fokuserer på å styrke velferdstjenestene i hele landet. Det er ingen tvil om at dette bare kan løses gjennom en sterk offentlig sektor og felles velferdsordninger. Uten en sterk offentlig sektor har vi ingen mulighet til å ha likeverdige levekår over hele landet.

Jeg merker meg at noen synes det er langt viktigere å telle antall hoder og da se helt bort fra antall kilometer. Fremskrittspartiet vil ha en stykkprisfinansiering, og da vet vi hvordan det går med distriktene. De blir den store taperen.

Jeg ser fra tid til annen i pressen at det lages oppsett som viser hva den enkelte kommune bruker f.eks. pr. elev i skolen, og at man ut fra det forsøker å vise forskjeller. Alle må forstå at det er dyrere pr. innbygger å drive kommunale tjenester i områder med store avstander og spredt bosetting.

En kommune som på grunn av store geografiske avstander må ha flere grendeskoler, må nødvendigvis bruke mer pr. elev enn en kommune som kan samle alle i store sentralskoler. Slik er det også med flere andre kommunale tjenester, og slik er det med fylkeskommuner som har store geografiske arealer, som skal betjenes med samferdsel og utdanning mv. Derfor blir stykkprisfinansiering så forferdelig feil.

Jeg er godt tilfreds med at Nord-Norge-tilskuddet videreføres. Dette er et viktig tilskudd for å kunne gi innbyggerne i denne landsdelen likeverdige kommunale tjenester med innbyggerne i resten av landet. Jeg ser imidlertid at mange små kommuner i Sør-Norge har noen av de samme utfordringene som kommuner i Nord-Norge. Derfor vil jeg gi sterk støtte til forslaget om et nytt distriktstilskudd. Dette er en viktig utjevning og ikke mer komplisert enn som så. Som tidligere ordfører i en distriktskommune, vet jeg hva dette dreier seg om.

Når det gjelder kommunene i Nord Troms, er det sterke grunner for at alle disse kommunene bør inn under tiltakssonen. Dette kravet har ligget på flere regjeringers bord. Jeg er derfor glad for at det nå er full enighet i komiteen om at dette må det ses nærmere på. Jeg mener at dette må komme på plass i budsjettet for 2009, fordi også dette dreier seg om å kunne gi likeverdige tjenester over hele landet.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:32:03]: Det har vært interessant å følge debatten om kommuneøkonomi og fordeling.

Når det gjelder omsorgstjenestene, vil verken jeg eller andre i Senterpartiets stortingsgruppe mene at kommunesektoren fungerer optimalt over alt, i den forstand at det ikke er noe forbedringspotensial kvantitativt og kvalitativt på tjenestene i mange kommuner.

I aviser og gjennom radio og tv blir vi minnet om manglende oppfølging og ansvarsfraskrivelse fra kommunenes side overfor omsorgstrengende og deres pårørende. Mange melder om manglende kvalitetssystemer, som skal sikre god omsorg, og om kapasitetsproblemer for å gi brukerne av omsorgstjenester et tilstrekkelig godt tilbud.

Slik vil ikke Senterpartiet at det skal være. Derfor har Senterpartiet fulgt opp løftet om en kraftig vekst i kommuneøkonomien, slik at omsorgssektoren faktisk har kunnet øke antall årsverk med 11 100 i 2006 og 2007, og de aller fleste ansatte har helse- og sosialfaglig bakgrunn. Dette er en bra start, og viser at Regjeringen faktisk leverer på dette området. Det er videre anslått at det i perioden 2008-2015 er behov for ytterligere 12 000 årsverk i sykehjem, til aktivitetstilbud og hjemmetjenester. Så en fortsatt styrking av kommunenes økonomi er en forutsetning for at mennesker med omsorgsbehov skal kunne leve gode liv. Dette ansvaret vil Senterpartiet ta.

Videre mener Senterpartiet at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bli bedre. Vi mener ansvaret for denne samhandlingen bør lovfestes, og at kommunene skal ha et større ansvar for gråsonen mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Nærhetsprinsippet er viktig når kvaliteten er god.

Omsorg for alvorlig syke og døende, enten de er hjemme eller i sykehjem, krever tilrettelegging og styrking av personalressursene både kvantitativt og kvalitativt. Avtaler mellom staten og Kommunenes Sentralforbund for å styrke kvaliteten i omsorgssektoren er viktige bidrag på dette området.

Videre vil jeg peke på at Stortinget for noen uker siden fattet lovvedtak om å utvide pasientombudsordningen til også å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette mener vi er et viktig bidrag, slik at en kan få økt fokuseringen på kvalitet i omsorgstjenestene rundt omkring i landet vårt.

Marianne Marthinsen (A) [12:35:29]: Saksordføreren var inne på at Norge er et variert land, og det er en helt grunnleggende erkjennelse man må ta inn over seg når man diskuterer kommuneøkonomi. Visjonen og tanken om et likeverdig tjenestetilbud i alle landets kommuner gjør at det er utfordrende å lage et system som fanger opp absolutt alt. Vekstkommuner, fraflyttingskommuner, kommuner med store avstander, kommuner med store sosiale forskjeller - alle har de forskjellige utfordringer. Alle kommuner har jo noe som kjennetegner akkurat dem. Så likeverdige tjenestetilbud betyr ikke at man kan sette en stykkpris pr. hode og tro at man er i mål.

Utjevning er viktig og riktig. La det ikke være noen tvil om det. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at jeg som Oslo-representant har vært bekymret for at Oslos bidrag til omfordeling skal bli enda større enn det det er i dag.

Det er ikke alltid lett å få forståelse for at storbyutfordringene er spesielle. Jeg tror f.eks. det er vanskelig å forstå uten å ha sett det, hva det betyr for skolehverdagen når elevene på en grunnskole har flere titalls forskjellige nasjonaliteter. Det finnes ingen annen kommune hvor de sosiale forskjellene er større. Det er verdt å ta med seg når man diskuterer forskjeller mellom kommuner. Kriminalitet, prostitusjon, narkotika er også problemer vi må hanskes med i en helt annen skala enn samtlige andre kommuner i dette landet. Kriminalitet, prostitusjon og narkotikatrafikken søker seg mot storbyen. Det er et ansvar vi tar, men vi trenger en forståelse for hva det krever av ressurser. Samtidig har Oslo spesielle oppgaver som hovedstad, som motor og som vertskap for store statlige virksomheter. Hovedstadstillegget på 300 mil. kr er en anerkjennelse av akkurat det. Både statsråden og regjeringsfraksjonen fortjener ros for å ha sett dette. Vi er fra Oslos side glade for å ha fått et slikt tillegg, som til en viss grad kompenserer for Oslos økte bidrag til inntektsutjevningen.

Så klarer jeg ikke å la være å kommentere Fremskrittspartiets omsorg for lokaldemokratiet, samtidig som partiet skal tappe kommunen for oppgaver. Hver enkelt av oss skal finne fram til noen som tilbyr de tjenestene vi trenger, og så skal regningen gå til staten. At det må bli et vanvittig byråkrati ut av et slikt system, er nå en ting. Det som er langt mer alvorlig, er at dette i bunn og grunn betyr at man kan legge ned kommunen. Private skal tilby tjenestene. Staten skal betale. Kommunens rolle, folkestyret, kommunens egne muligheter til å foreta prioriteringer, lokale politikere som faktisk har et ansvar overfor innbyggerne sine i egne kommuner, vil fullstendig forvitre, men et gigantisk NAV-kontor vil jo de fleste kommuner få med en slik modell. Det forundrer meg at denne tanken skaper slik begeistring i Fremskrittspartiets rekker.

Vera Lysklætt (V) [12:39:00]: Kommunesektoren utgjør en betydelig andel og er en viktig del av offentlig virksomhet. På mange områder utgjør den en svært effektiv forvaltning av fellesskapets midler og leverer god kvalitet på tjenester til innbyggerne. Kommunesektoren står også overfor store utfordringer. Stigende levealder, stor fraflytting i deler av landet og stor befolkningsvekst i andre deler, kamp om arbeidskraft og økte krav om nye tjenester er blant noen av dem.

En annen og svært viktig utfordring i kommunal sektor er kvaliteten på innholdet i skolen og på skolebygg og innemiljø. Nasjonale føringer gir rammer for skolen, men den utførende delen er i stor grad opp til den enkelte kommune og kommunepolitikerne. Venstre ønsker å prioritere de nasjonale ressursene annerledes enn Regjeringen. Vi ønsker ikke å utvide timetallet i småskolen med fem uketimer. Vi mener dette er feil prioritering nå. Vi vil heller bruke ressursene på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring. Venstre vil derfor bruke mer ressurser på et lærerløft og på å innføre et kompetanseår for lærerne. Flere fylker har på initiativ fra Venstre utredet hva det vil koste å innføre et kompetanseår, som viser at dette er fullt mulig å få til. Vi merker oss at Regjeringen nå later til å komme gradvis etter.

Rekruttering av lærere er en annen utfordring som dels krever en nasjonal prioritering, og en femårig lærerutdanning er et av virkemidlene. I tillegg til dette er Venstre opptatt av lærerutdanningen som skjer ved universitetene, og som i større grad rekrutterer til den videregående skolen. Søkningen til de klassiske undervisningsfagene for videregående ved universitetene er sterkt synkende, ikke minst gjelder dette for realfag og språkfag. Det er en nasjonal oppgave å se på incentiver for å styrke søkningen til og kvaliteten på utdanning av lærere til den videregående skolen. Det er en kjensgjerning at gjennomsnittalderen blant lærerne i videregående er høy. Mange lærere skal erstattes i løpet av få år. En annen utfordring i videregående skole er det store bortfallet av elever. Her er det påkrevd å fokusere på gjennomføring på et lavere nivå enn studie- og yrkeskompetanse. Vi må legge bedre til rette for dem som ikke kan følge det normerte skoleløpet. Dette innebærer bl.a. å bringe mer praksis inn i utdanningsløpet og å styrke rådgivningstjenesten både i ungdomsskolen og i videregående skole.

En samlet komite står for øvrig bak oppfatningen av at mange skolebygg ikke oppfyller kravene i elevenes arbeidsmiljølov, og at dette går ut over læringsutbytte og trivsel for svært mange elever. Hele komiteen understreker at denne delen av læringsmiljøet må prioriteres. I lys av dette blir det merkelig når Regjeringen avvikler den vellykkede ordningen med rentekompensasjon for skolebygg to år før tiden. Venstre har i sitt alternative statsbudsjett for 2008 prioritert 2 milliarder kr til denne ordningen.

Til slutt vil jeg ta opp det faktum at samiskspråklige elever ennå ikke har fått en eneste lærebok tilpasset Kunnskapsløftet. Her har vi et felles ansvar for å rydde opp. Venstre har nå i sitt alternative budsjett prioritert 2 mill. kr til en slik læremiddelkoordinator.

Steinar Gullvåg (A) [12:42:58]: Jeg har lyst til å begynne med en aldri så liten historie fra dagliglivet i en herværende kommune styrt av Fremskrittspartiet og Høyre.

Det har seg nemlig slik at datteren til en eldre, hjelpetrengende dame syntes moren så tufs ut på håret etter at hun hadde fått hjelp til å dusje. Så spurte hun hjemmetjenesten om de ikke kunne rulle opp morens hår etter dusjen. Svaret hun fikk, var som følger: Det lot seg dessverre ikke gjøre, for de hadde ikke vedtak på det.

Slik fungerer det i Oslo. Svaret er selvfølgelig et produkt av det såkalte bestiller/utfører-systemet som idealiseres av høyrepartiene, og som nå har ridd norske kommuner som en farsott de siste årene. I mange kommuner har sykepleierne flyttet inn på kontorene, der de nå sitter og gjør vedtak etter nærmere bestemte retningslinjer. Det blir med andre ord flere til å administrere og færre til å pleie. På samme måte skilles viktige virksomhetsområder ut som egne kommunale foretak, som i neste omgang konkurranseutsettes. Høyrepartiene kaller det for effektivisering. Resultatet blir byråkratisering. Samtidig registrerer vi at område etter område på denne måten flyttes ut av folkevalgt kontroll, altså flyttes styringen av viktige kommunale tjenester til administrasjon - og til markedet, selvfølgelig.

Jeg synes vi bør interessere oss langt mer for hvordan kommunene organiserer og utfører sin virksomhet. I det borgerlig styrte Larvik skal eiendomsdriften nå skilles ut som et eget foretak, ikke fordi eiendomsdriften da blir så mye bedre, men fordi selve driften flyttes ut av de kommunale budsjettene. Slike konstruksjoner er oftest en refleks av høyrepartienes holdninger til kommunal virksomhet i sin alminnelighet. Dersom de mot formodning skulle gjenerobre stortingsflertallet neste år, må vi vente oss nye omganger med konkurranseutsetting og privatisering og sultefôring av kommunene for å tvinge dem til kommunesammenslåinger, altså den kjente Erna-metoden. Her er Fremskrittspartiet og Høyre enige.

Det er nå på tide at Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg snart forteller oss hvilke 270 kommuner han skal fjerne fra det norske kommunekartet. Sandberg har som kjent vært i Danmark og latt seg inspirere. Han uttaler til Kommunal Rapport at mange av dagens kommuner er for små til lokalt selvstyre. Han legger til at han nå skal bruke både gulrot og pisk for å få dette til. Jeg synes vi nå fortjener en nærmere forklaring på både gulrøtter og pisk.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [12:46:18]: Jeg har i Senterpartiet gjort meg til talsmann for den omlegging av selskapsskatten som nå gjennomføres ifølge Regjeringens forslag og etter tilslutning fra Stortingets flertall, slik det i hvert fall ligger an til i innstillingen.

Mitt standpunkt er tatt ut fra lokale forhold i en pressregion. I hovedstadsregionen har vi et felles bolig- og arbeidsmarked. Det er 23 kommuner i Oslo og Akershus som sliter med å samarbeide om areal- og transportplanleggingen. Nå er hver kommune sin egen lykkes smed i kampen om de «feteste» bedriftsetableringene. Når det er slik, blir resultatet altfor ofte dårlige løsninger miljømessig, fordi vi bruker arealer feil og genererer pendling vi kunne unngått ved en bedre lokalisering av ny aktivitet.

De 13 romerikskommunene utviklet i samarbeid med Akershus fylkeskommune for noen år siden en felles fylkesdelplan, hvor de kom svært langt i å samordne sine løsninger om bolig- og næringsutvikling. Fordeling av vekst og næringsetableringer ut fra hva som gagnet helheten og ikke den enkelte kommune alene, ble lagt til grunn. Dette sprakk selvsagt når selskapsskatten igjen ble gjort kommunal. Kampen om de gode inntektene fra de rikeste bedriftene ble naturlig nok viktigere for den enkelte kommune enn en samordnet bolig- og næringsutviklingspolitikk og en miljøvennlig transport- og arealplanlegging.

Jeg opplever det derfor som en klok beslutning, sett fra et pressområdes side, som hovedstadsregionen, å gå tilbake på den for så vidt gode tanken om at kommunene skal stimuleres til å tenke dynamisk næringspolitikk gjennom å få gevinster gjennom næringsbeskatningen. Men den gode tanke fungerer ikke når miljø- og transporthensyn tas med, slik noen later til å tro, ifølge deres merknader i denne innstillingen.

Så til et helt annet forhold: NAV-reformen. Kommunene er sentrale i gjennomføringen av den største velferdsreformen på tiår, som vi nå er midt oppe i gjennomføringen av. I Senterpartiet mener vi at kommunenes plass i NAV-reformen er svært viktig. Det er og blir utfordrende å finne balansen mellom kommune og stat i styringen av de aktivitetene som skal ivaretas av de kommunale NAV-kontorene. Det må vi lykkes med. Det er kommunene som står innbyggerne nærmest, og som har tradisjon for å utvikle løsninger som er tilpasset lokale forhold og den enkeltes situasjon.

Innføringen av kvalifiseringsprogrammet med kvalifiseringsstønad for langtids sosialhjelpsmottakere er en av de viktigste reformene denne regjeringen har gjennomført i sitt arbeid med å bekjempe fattigdom. Men siden dette tiltaket innføres parallelt med innføring av NAV-kontorene, vil vi måtte vente til utgangen av 2009 før hele landet er omfattet av ordningen. Det er altså ikke slik som opposisjonen gir inntrykk av i sin merknad, at kvalifiseringsprogrammet er innført over hele landet. Det blir det først om halvannet år. Det er heller ikke slik som de samme partiene antar, at kommunenes sosialhjelputgifter som følge av dette programmet vil bli sterkt redusert. Kommunene bidrar fortsatt med sin del i finansieringen av kvalifiseringsprogrammet, ut fra det som har vært nivået på sosialhjelp. Så kommer i tillegg staten med det som skal til for å få kvalifiseringsstønaden opp på 2 G.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:49:55]: Man kan ikke bli annet enn forundret av å høre representanten Gullvåg og måten han svartmaler på. Han trekker fram enkeltkommuner som skal ha vært styrt av Høyre og Fremskrittspartiet, og umiddelbart i samme slengen trekker han inn diskusjonen om både bestillerfunksjonen og en underliggende stoppeklokkementalitet.

Representanten Gullvåg tar grunnleggende feil. Det Høyre og Fremskrittspartiet gjør, er å sette den enkelte i sentrum. Ved å ha fritt brukervalg får den enkelte pasient mulighet til å velge ikke bare hvem som kommer hjem til dem, men også hva vedkommende skal gjøre. Spørsmålet her handler i realiteten om hvordan vi ser det enkelte menneske, om det skal være vi som politikere som skal sitte i en kommunestyresal eller her på Stortinget og bestemme at alle skal få det samme tilbudet, eller om den enkelte pasient eller bruker har behov for annen type hjelp, og kan bestemme bruken av tiden selv.

La meg så gå tilbake igjen til kommuneøkonomien. Scenen er den samme i år som den har vært tidligere, men retorikken er vesentlig forandret. Nå har de rød-grønne gått over til å snakke om likeverdig tjenestetilbud og alle mulige slags fine retoriske ønsker, i stedet for - som man var vitne til i forrige stortingsperiode, i begynnelsen av denne perioden - revolusjonen: mer til kommunene. Man har nå gått bort fra det, nettopp fordi man innser at man har skapt en forventningskrise. Hva kommunene lider av for øyeblikket, er nettopp rød-grønn retorikk, hvor man på den ene siden sier at man har bevilget 21 milliarder kr mer til alle gode formål i kommunene, mens KS og kommunene selv på den andre siden opplever noe stikk i strid med det. KS mener at det i perioden 2007-2008 faktisk har vært en realnedgang i de frie inntektene. Spørsmålet er, når man trekker fram rød-grønn retorikk fra 2004-2006: Hva har skjedd? - Åpenbart nok et løftebrudd.

La meg så bare legge til at det må jo være et paradoks, ikke minst for dagens regjering, at så langt har Bondevik II-regjeringen prioritert kommunene høyere enn Stoltenberg II-regjeringen, målt i prosent av våre samlede utgifter.

La meg aller sist komme inn på selskapsskatten og det lokale selvstyret, og også lokal skattøre. Man har fra KS’ side, på samme måte som fra Høyres side, et ønske om at den lokale skattøren skal være om lag 50 pst. Regjeringen har nå nedjustert det. Det betyr at kommunene settes i mye dårligere stand til å løse egne oppgaver. Det blir vanskelig å se at det finnes variasjoner mellom kommunene, og at kommunene kan velge ulike løsninger.

Mangfold er ikke en trussel. Det skaper faktisk utvikling og framgang.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Svein Roald Hansen (A) [12:52:59]: Vi får i denne debatten og i innstillingen presentert Fremskrittspartiets teorier om hvordan vi burde gjøre dette, nemlig ved stykkprisfinansiering. Da ville alle problemer være løst.

Det er flott å ha visjoner, men av og til er det fornuftig å se på hva som skjer i virkeligheten der Fremskrittspartiet får makten. De har nå fått makten i Norges sjette største by, Fredrikstad. Der har de lovet å fjerne eiendomsskatten. De sa før valget at de visste hvordan de skulle gjøre det, men de ville ikke fortelle det før etter valget. Nå er den fortellingen forsvunnet i det blå. Derimot har vi fått en innstramming i skjenketidene, og fra høsten av blir det forbudt i Fredrikstad å selge mat mellom klokken 2 om natten og klokken 6 om morgenen. Så i FrP-styrte Fredrikstad kan du gå inn på 7-Eleven og kjøpe et helt brød og en pakke med grillpølser, men ikke et påsmurt rundstykke og varm pølse i lompe.

Her i salen i forrige periode, hvor Fremskrittspartiet gjorde opp budsjettet med regjeringen Bondevik, var det ikke noen prioritering av mer til kommunene. Det var noen få hundre millioner kr et par ganger, men det store løftet i regjeringen Bondeviks opplegg i forrige periode var da Arbeiderpartiet lagde budsjettforlik med regjeringen. Da ble det 2 milliarder mer til kommunene.

Så er vi inne i kampen om virkeligheten. Vi hører nå at et løft i kommunenes inntekter på nær 21 milliarder i realvekst, noe som aldri har skjedd tidligere, det skal nå bortforklares. Ja, jeg møter også ordførere som sier at pengene er blitt borte. Hvis det er tilfellet, er det i grunnen viktig å kalle på en revisor. Det som har skjedd, er at vi har fått 25 000-26 000 flere årsverk, 11 000 av dem i pleie- og omsorgssektoren, og 26 000 flere barnehageplasser. Det er klart at da øker utgiftene.

Det er helt riktig, som det er sagt i debatten, at vi også har hatt en kostnadsvekst som har vært sterkere enn det man har forventet. Men vi må ikke glemme at hvis lønnsoppgjøret blir dyrere enn lagt til grunn, er det kommunenes eget ansvar. Man kan ikke frata kommunene ansvaret for at de også må holde orden på utgiftssiden. Med den situasjonen vi er i, er det riktig at det fortsatt er trangt. Når vi legger på oss og spenner ut livreima et par hakk og så fortsetter å legge på oss, er det trangt. Men det er - nær sagt - blitt mer av oss!

Så tyr man til dette knepet om at andelen av bruttonasjonalproduktet har gått ned. Nå er liksom det blitt målet på hvor romslig eller hvor trangt det er i kommunesektoren. Bent Høie sa at andelen av BNP er omtrent den samme nå som den var under Bondevik-regjeringen. Ja, men BNP er atskillig høyere. Og det kommer til å svinge i takt med oljeprisen.

Det er stramt i kommunesektoren fortsatt. Det kommer til å være stramt, fordi utfordringene vokser. Det er en felles utfordring, men svaret ligger ikke i noe hokuspokus-opplegg med stykkprisfinansiering.

Lena Jensen (SV) [12:56:45]: Da jeg ble født, i 1973, gikk om lag 3 pst. av norske barn i barnehager. I dag er 96 pst. av barna innom en barnehage før skolestart. Dette er en revolusjon - både i synet på barnehager og i muligheten til å få en barnehageplass. Denne revolusjonen ville ikke vært mulig uten SV. Det er innført en makspris i barnehagene på 2 300 kr pr. måned. Prisen på en kommunal plass er redusert med 34 pst. siden 2002. For bare noen dager siden vedtok Stortinget retten til barnehageplass. Den er nå lovfestet. Dette er utrolig viktig for foreldrene og for ungene våre. Barnehage er bra for ungene. Dette året vil vi bruke 21 milliarder kr på barnehage. Det gjør vi fordi vi ikke bare bygger ut, men fordi vi også satser på kvalitet og innhold i barnehagene.

Kommunene er selve hjertet, selve navet, i velferdsstaten Norge. Og det er viktig at vi styrker kommuneøkonomien. Jeg er veldig stolt over å være en del av en flertallsregjering som prioriterer kommunene, og som gir kommunene handlingsrom og muligheten til å drive gode skoler og gode helse- og omsorgstilbud.

Det er sant at landet er langt, og det meste er mot nord. Det er noen utfordringer som man har i nord som man ikke opplever så veldig mange andre plasser. Jeg er glad for at kommunalkomiteen sier i sin innstilling at kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms behandles ulikt med Finnmark-kommunene, og at man ber Regjeringen om å se nærmere på dette. Dette mener jeg er en meget viktig merknad, for disse Nord-Troms-kommunene står overfor de samme utfordringene og har den samme næringsstrukturen, de samme avstandene og også det samme været som Finnmark-kommunene har. Det er riktig av kommunalkomiteen at man ber Regjeringen se nærmere på dette opp mot budsjettet 2009. Gjør man noe med dette, vil det ha betydelige virkninger og ringvirkninger for en rekke kommuner i Nord-Troms.

Noen kommuner er omsorgskommuner i større grad enn andre, og jeg er utrolig glad for at Regjeringen sier at man i budsjettet for 2009 vil komme tilbake til en rekke av de kommunene som er såkalte vertskommuner, og at man igjen skal øremerke vertskommunetilskuddet. Jeg er glad for at man kommer tilbake til dette i budsjettet for 2009. Dette er viktig, for dette er rettferdighet i praksis.

Johannes Rindal (Sp) [12:59:52]: Stortinget behandler i dag kommuneproposisjonen for 2009, inkludert et nytt inntektssystem for kommunene. Fortsatt viser Regjeringen en sterk vilje til å satse på kommunene, og jeg, som senterpartist og opplending, er fornøyd med de grepene som er gjort i det nye inntektssystemet. Prinsippet om en sterkere utjevning er nødvendig for å gi distriktskommunene mulighet til å utvikle sitt tjenestetilbud framover.

For Oppland innebærer forslaget at alle de 26 kommunene i fylket kommer positivt ut. Faktisk får Oppland-kommunene en samlet vekst på 169 mill. kr neste år. Ni kommuner kommer inn under det nye distriktstilskuddet, og sju kommuner får fortsatt regionaltilskudd. Samlet sett tjener også kommunene i Oppland på utjevningsmekanismen for selskapsskatt, som ligger i forslaget. Det er derfor grunn til å gi honnør til Regjeringen for å ha tatt modige grep for å sikre levedyktige lokalsamfunn i hele landet.

Det er likevel ikke slik at vi med dette kan si at vi nå har løst kommunesektorens utfordringer: Kostnadsveksten er sterk, det er økende rekrutteringsproblemer innen omsorg og skole, i for mange kommuner går næringsutviklingen på tomgang, områder som ungdom, fritid og kultur er fortsatt salderingsposter når budsjettene skal spikres, og befolkningsnedgangen er fortsatt reell i kommuner som har hatt befolkningsvekst som øverste mål i flere år.

I Senterpartiet er vi opptatt av å gi kommunene stor frihet til å løse sine velferdsoppgaver. Det er forutsatt at kommunene viser vilje til å tenke nytt, til å samarbeide på tvers av kommunegrensene, til å ta i bruk ny teknologi og ikke gjøre ting slik det alltid har vært gjort. Kommunesektorens utfordringer blir ikke løst gjennom økonomi alene, men gjennom innovasjon, samarbeid og pragmatisme. Samfunnet utvikler seg raskt, og jeg blir mer og mer usikker på om kommunestrukturen i mitt hjemfylke er optimal når det gjelder å løse framtidens utfordringer. Jeg tror dette blir en stor og nødvendig debatt framover - en debatt som må gå lokalt, og ikke minst avgjøres lokalt.

Uavhengig av dette er jeg overbevist om at det løftet som Regjeringen har gjennomført for kommunene de tre siste årene, har gjort at kommunene har overskudd til å drive utviklingsarbeid i større grad enn tidligere. Det er det som må være statens fremste rolle i kommunepolitikken, nemlig å lage et rammeverk som sikrer at alle kommuner blir motivert til å utvikle seg til beste for sine innbyggere, og slik at vi samlet bygger et godt og moderne velferdssamfunn. Her har Regjeringen lagt til rette for nettopp det. Nå er det opp til kommunene å følge opp.

Kari Lise Holmberg (H) [13:02:59]: Jeg har fulgt debatten med interesse. Jeg har registrert at tonen blant representantene fra regjeringspartiene i denne debatten er mer dempet enn den har vært før. Jeg synes det er bra at bråkjekkheten, med enkelte unntak, er borte.

Jeg er imidlertid skuffet over statsråden, som i sin svarreplikk til en av representantene ikke klarte å unngå - og det er mot bedre vitende - å snakke om den forrige regjeringens sultefôring av kommunene. Jeg hadde håpet, siden Regjeringen nå har sittet i snart tre år, at den - og ikke minst statsråden - hadde skjønt mer, kommet på bedre tanker og sluttet med å gi et sånt falskt bilde av den forrige regjeringen.

Det er nemlig en realitet at både statsråden og saksordføreren i dag har valgt bort noen kjensgjerninger. For det første velger man bort å snakke om tiden før Bondevik-regjeringen, f.eks. da Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var finansminister - renten var skyhøy, i hvert fall opp i 8 pst., og situasjonen i kommunene meget vanskelig. Jeg var selv kommunestyrepolitiker i Skien på hele 1990-tallet. Vi skar bort 100 lærerstillinger i en mellomstor kommune. Det er ganske dramatisk. Det var under skiftende regjeringer, men det sier litt om at ting må ses i et tidsperspektiv.

Så velger både Trygve Slagsvold Vedum og Magnhild Meltveit Kleppa bort å si noe om 2005, det siste året til Bondevik-regjeringen. Da hadde Bondevik-regjeringen, med Erna Solberg som kommunalminister, gjennom fire år systematisk bygd opp kommuneøkonomien. Økonomien i landet var på topp, og renten var rekordlav. Under disse gunstige forholdene kom denne regjeringen på plass - etter gedigne valgløfter, som skapte skyhøye forventninger ute i kommunesektoren. Da Regjeringen overtok, kom den til dekket bord, og den gav kommunene et godt løft det første året. Men hva så? Hva nå? Hva er status? Det synes jeg at jeg har hørt i debatten i dag: Kommunene har mange utfordringer - utgiftene er større enn inntektene, veien framover er langt fra så enkel som det regjeringspartiene gikk til valg på.

Arne Sortevik (FrP) [13:06:30]: I dag møter erklæringen fra Soria Moria virkeligheten i stortingssalen. I likhet med meg våknet mange av landets innbyggere til en veldig klar melding fra landets kommunalminister på NRK i morges: Avlys alle tanker om utvikling av bedre og nye tjenester - en klar melding til innbyggerne i landets kommuner om den økonomiske rammen for 2009. Samtidig som millioner og milliarder renner inn i statskassen, er budskapet til kommunenes innbyggere at det blir «trangt», for å si det som representanten Hansen. Jeg er redd for at det blir både trangt og vondt i kommunesektoren i 2009. En av mange grunner til at det økonomiske handlingsrommet reduseres, er at vi har en regjering med regjeringsrekord i renteøkning.

Sørheim-utvalgets forslag til nytt inntektssystem er behandlet i proposisjonen. Det forslaget rammer Norges nest største by, Bergen, hardt. Det oppleves som straff for å være motor i verdiskapningen på Vestlandet. Det er uakseptabelt, og det skaper motsetninger mellom landsdeler. Dette må endres.

Flere talere har pekt på at kommunene er ganske ulike, men like fullt er det slik at de står overfor ganske like utfordringer på en del viktige områder. Et av hovedsvarene fra Fremskrittspartiet, i tillegg til å bruke en statlig stykkprisfinansiering, er at vi også må se på anleggssiden, på byggsiden, og vi må finne mekanismer og virkemidler som gjør at vi bruker pengene på en smart måte.

Det har vi jo delvis gjort. Det har vært samstemthet i Stortinget om opprustningspakken til skolebygg. Den er beklagelig nok stoppet etter at vi har nådd 15 milliarder. Det er slik at rentene betjenes over statsbudsjettet, men det er fortsatt et stort behov for opprustning av skolebygg. Så det er uforståelig at ikke den videreføres. Men det som er mitt poeng i denne sammenhengen, er at det er bred enighet om mekanismen - om virkemidlet. Fremskrittspartiet har foreslått - og foreslår igjen - at vi får tilsvarende ordninger for både det fylkeskommunale veinettet og det kommunale veinettet. Der er etterslepet stort. Behovet er enormt. Fylkesveinettet er sekundærveinettet, men det er der verdiskapningen starter og slutter - i transportkjeden. Vi foreslo i statsbudsjettet for inneværende år at vi skulle få en slik tiltakspakke for kommunale og fylkeskommunale veier. Vi var alene om det. Alle partiene avviste det. Vi foreslår det igjen nå i revidert, som vi skal behandle på fredag - 1 milliard til fylkesveier - men står også nå dessverre alene om det.

Vigdis Giltun (FrP) [13:09:50]: Når det vedtas et nytt inntektssystem, burde man kanskje forvente at systemet ville sørge for en såkalt rettferdig fordeling, en fordeling av midler som setter alle kommuner i stand til å utføre gode tjenester innenfor helse og omsorg, sosiale tjenester, skole og oppvekst - på samme måte. Slik er det dessverre ikke i dag, og slik vil det heller ikke bli med det nye inntektssystemet.

Jeg kan vise til Østfold, som er - og som fortsatt vil bli - et fylke der kommunene får lite frie midler til disposisjon, og hvor eiendomsskatt blir brukt for å kunne ivareta helt grunnleggende velferdsgoder. Det er også det fylket som sammen med Vestfold har lavest sykehjemsdekning - ikke fordi de eldre i disse fylkene ikke har behov for sykehjemsplass på lik linje med andre, men rett og slett fordi det er en skjevfordeling av midler som gjør at disse kommunene ikke kan ivareta innbyggerne på samme måte som andre kommuner.

Det er ikke slik at alle syke i dette landet får en likeverdig behandling. Det har vært sterk fokus på skjevfordeling av midler i helseforetakene, men når det gjelder å sørge for likeverdige helsetjenester som utføres i kommunene, er det altså ikke samme interesse og engasjement.

Nå er det slik at 90 pst. av helsetjenestene utføres i kommunene, og kommunene får stadig overført flere tunge pleietrengende. Uten et inntektssystem som sørger for at pengene følger pasienten, vil skjevheter i helsetilbudet forsterkes i årene som kommer.

Det er også slik at psykiatrimidlene nå skal innlemmes i rammetilskuddet. Det var en glede å høre at Kristelig Folkeparti går sammen med Fremskrittspartiet om å foreslå at disse midlene fortsatt skal være øremerket. Det viser seg - og har vist seg mange ganger tidligere - at i det øyeblikk penger innlemmes i rammetilskuddet, svekkes tilbudet. Spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren er dette alvorlig. Vi får store oppgaver i årene som kommer - det blir stadig flere eldre, stadig flere pleietrengende som kommunen får ansvar for, og sykehusene planlegger også kortere liggetider. Det er derfor rett og slett merkelig at ikke flere partier nå begynner å tenke på at pengene må følge pasienten for at vi skal få et sammenhengende og godt tilbud.

Stadig flere kommuner ser seg nødt til å innføre eiendomsskatt - ikke fordi de vil ha mer penger å rutte med til alt som er hyggelig og greit, men rett og slett på grunn av at de har så dårlig med inntekter at de ikke klarer å opprettholde et skoletilbud eller et helse- og pleietilbud på en forsvarlig måte. Det kan da ikke være slik at de fattigste kommunene, de som kanskje har innbyggere med lavest inntekt, skal se seg nødt til å innføre eiendomsskatt for å kunne opprettholde helt elementære goder til sine innbyggere?

Jeg hørte Arbeiderpartiets representant Svein Roald Hansen snakke om skjenketidene i Fredrikstad. Jeg kan fortelle at innbyggerne i Fredrikstad var langt mer bekymret for den lave sykehjemsdekningen og arven etter en arbeiderpartistyrt kommune gjennom mange år - en kommune med landets høyeste eiendomsskatt og landets laveste sykehjemsdekning. Jeg håper at flere etter hvert vil se på inntektsfordelingen på en helt annen måte enn det som blir vedtatt i dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:13:14]: Jeg må først kommentere representanten Giltuns innlegg. Østfold er et av de fylkene som tjener på den omleggingen vi gjør i forhold til selskapsskatt og sterkere inntektsutjevning. Alle kommuner i Østfold tjener på det. Derfor er det rart å lese i innstillingen at Fremskrittspartiet mener at en større andel av selskapsskatten skal gå til kommunene, ikke en mindre andel. Det vil alle kommuner i Østfold tape på. Så det er direkte inkonsekvens mellom det som står i innstillingen, og det representanten Giltun sier. Det Regjeringen nå gjør, er å forbedre inntektsmulighetene til kommunene i Østfold, ikke det motsatte. Hvis Fremskrittspartiet får gjennomslag for å øke selskapsskattens andel, vil kommunene i Østfold komme dårligere ut. Så ordene fra talerstolen og ordene i innstillingen står i direkte motstrid.

Det er jo det som har vært litt paradoksalt i hele debatten i dag. Representanten Thomsen, også fra Fremskrittspartiet, viste til at fylkesrådmannen i Hordaland var så bekymret fordi han måtte kutte. Det skjønner jeg godt. Men hva hadde blitt konsekvensen hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for sitt forslag i fjor, der man la inn et kutt på over 1 milliard kr til fylkeskommunene? Ville kuttet blitt større eller mindre da? Det ville selvfølgelig blitt mye større. Det som er litt forunderlig når man sitter og følger med i debatten og kjenner historien til flere partier, og vet hva Fremskrittspartiet foreslo i fjorårets budsjett, er at de klager over at det er kutt i år, når vi foreslo 1 milliard mer - for en gang skyld foreslo vi mer - til fylkeskommunene. Likevel kommer Fremskrittspartiets representant i salen og sutrer over opplegget, et opplegg som med deres forslag ville ha vært enda dårligere.

Så er representanten Holmberg ute og sier at Kleppa og Vedum ikke tør snakke om år 2005. Jeg kan gjerne snakke om år 2005 hvis det er ønskelig. Men jeg tror ikke det er så veldig ønskelig sett fra et Høyre-ståsted, for hvis man ser på antall ansatte i helse- og omsorgssektoren i 2005, var det en reell nedgang. Det er litt uenighet i innstillingen om hvor mange det var, men i proposisjonen er det anslått en reell nedgang på 1 600. Så ble det regjeringsskifte, og nå har vi hatt en reell oppgang i 2006 og 2007 på 11 000 årsverk.

Når en har hatt en reell nedgang i antall årsverk innenfor pleie og omsorg i kommunal sektor i 2005, kan en ikke skryte av at en har hatt et netto driftsresultat på 3,6 pst. - det er bare en teknisk måte å beregne kommunenes overskudd på. Det viktigste er hvilke oppgaver kommunene løser. Og i 2005 var det altså en reell nedgang innenfor helse og omsorg, en av de viktigste sektorene. Denne regjeringen har fått til et velferdsløft - det er 11 000 flere årsverk innen pleie og omsorg, det er 26 000 flere barn som har barnehageplass, det er flere timer i grunnskolen, og kommunene har et bedre fundament, selv om det fortsatt er store utfordringer.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:16:23]: Kristelig Folkeparti er glad for de endringer som vedtas i dag. På nesten alle punkter er vi enige med Regjeringen i at det skal foretas en større omfordeling.

For oss handler det ikke om hva min kommune eller mitt fylke tjener på den ene eller andre ordningen, men det handler om hva som er rettferdig. Og det som iallfall er rettferdig, er at en har lik kvalitet på velferdstjenestene i alle kommuner i hele Norge. Så kan vi gjøre det på forskjellige måter. De fleste omleggingene som skjer i dag, støtter Kristelig Folkeparti, fordi det jevner ut inntekter - fra dem som har mye, til dem som har mindre. Fremdeles har de skatterike kommunene mye penger igjen og over gjennomsnittet.

Men allikevel - selv om vi er fornøyd med det meste, er det et par ting jeg vil peke spesielt på, som jeg håper statsråden tar med seg. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det: Dersom en ikke øker de frie inntektene utover det Regjeringen har foreslått, med ca. 1,5-2 milliarder kr, vil en ikke få noen opptrapping - en vil ikke få noe økt økonomisk handlingsrom, en vil kun dekke de økte utgiftene som foreligger. En vil altså gå rett fram: Den samme moderasjonen som en maner til for 2008, vil også gjelde for 2009. Jeg oppfordrer statsråden til å se på muligheten for å øke de frie inntektene noe, for å gi handlingsrom, for å gi muligheter til økt kvalitet i skole og eldreomsorg.

Og så vil jeg be statsråden tenke seg om når det gjelder psykisk helse. Både Mental Helse Norge og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri har sagt at vi må se på evalueringen av opptrappingsplanen for psykisk helse før vi avslutter det viktige arbeidet det er å avklare og lage en forutsigbar politikk på dette området. Tenk dere om: Det går an å utsette, sånn som en har gjort for barnehager.

Og når det gjelder barnehager: Jeg vil be Regjeringen arbeide for en finansieringsordning som vil sikre at vi fortsatt har både private barnehager med god kvalitet og kommunale barnehager - og full barnehagedekning. At SVs representant Rolf Reikvam sier at han mer tillit til lokalpolitikere enn til undertegnede, er greit nok, men de private barnehagene er usikre på hvilken finansiering de kan regne med i framtiden. De trenger forutsigbarhet, slik at de kan bidra til full barnehagedekning - ikke bare for ett år eller to år, men på sikt.

Hvis en tar med seg de punktene som Kristelig Folkeparti tar opp nå, tror jeg opplegget for 2009 kan bli enda bedre.

Bård Hoksrud (FrP) [13:19:26]: Det er ikke tvil om at vi i dag opplever regjeringspartier som er på vikende front i forhold til fjorårets debatt og debatten før det. Det er helt klart at her er det en regjering og regjeringspartier som er på en helt annen plass enn det de var i de to foregående årene under den tilsvarende debatten.

Jeg synes det er interessant å starte med Svein Roald Hansens innspill om lønnsoppgjøret: Hvis kommunene går utover lønnsrammene som blir vedtatt i Stortinget, er det kommunenes eget problem. Da kan jeg jo spørre tilbake - og det skal jo bli spennende å se: Når man får streik, er det sånn at da skal staten sørge for at det blir tvungen lønnsnemnd fordi man har et helt annet lønnsnivå i kommunal sektor enn det man har i andre sektorer? Jeg gleder meg litt til å se at denne regjeringen skal ta for seg streiker og sette inn tvungen lønnsnemnd innenfor pleie- og omsorgssektoren, innenfor skolesektoren og andre steder hvor det er massiv streik, fordi kommunesektoren får et langt dårligere lønnsoppgjør enn det man får både i statlig sektor og ikke minst i privat sektor. Det kan jo bli spennende når denne regjeringen skal ta for seg alle streikene i forbindelse med lønnsoppgjøret kanskje til neste vår.

Men så: Det dette faktisk handler om, er at denne regjeringen og flere representanter som har vært på talerstolen, slår seg på brystet og sier at vi er så flinke og gjør så mye bra. Men det hjelper ikke for kommunesektoren når renteøkningene renner inn i bøtter og spann. For det er det som er resultatet for kommunesektoren. Jeg tror vi har hatt 16 eller 17 renteøkninger siden denne regjeringen overtok, en regjering som skulle sørge for at det ikke ble noen renteøkninger for folk flest og for kommunesektoren, ikke minst, som sliter med mye gjeld. I tillegg har vi hatt en lønns- og prisvekst som ikke er kompensert ut i forhold til de utgifter man har hatt. Da hjelper det ikke å slå seg på brystet og si at vi er flinke, og at vi aldri har bevilget mer penger til kommunesektoren. Det hjelper ikke kommunesektoren. Når nettoen blir mindre enn det man hadde før man fikk de såkalt nye, friske pengene, hjelper det fint lite. For det er sånn i kommunesektoren som det er i privatøkonomien, at det er nettoen, det man sitter igjen med, som faktisk betyr noe for hvor mye man kan bruke.

Så har jeg også lyst til å komme inn på virkningene av det nye inntektssystemet for tre kommuner i Telemark - Nome kommune, Bø kommune og Sauherad kommune. Bø kommune ligger midt imellom Sauherad kommune og Nome kommune. Forskjellen er bare at med det nye inntektssystemet taper Bø kommune, som er en kommune som har positiv utvikling, som er en regional motor, og som virkelig trykker på, 1,5 mill. kr, mens de to andre kommunene, som ligger rett ved siden av, tjener på det nye inntektssystemet, og de har en negativ utvikling i befolkningsveksten. Den kommunen som gjør det man sier, og det man er opptatt av - at distriktene skal komme på banen, at vi skal hindre fraflytting fra kommunene i distriktene - blir altså straffet med inntektssystemet fra denne regjeringen. Jeg synes det er interessant at ordføreren i Bø kommune har bedt også de andre partiene om å ta kontakt for å få vite hvordan ting faktisk er i den virkelige verden der ute.

Tore Hagebakken (A) [13:22:56]: Når en prøver å måke seg veg gjennom alle ordene fra opposisjonen og ser på realiteten etter at en har hørt all denne kritikken av kommuneøkonomien, ser en jo at saken er den at det er ganske bred enighet i komiteen om rammen som Regjeringa legger fram, og det har det også faktisk vært tidligere i denne perioden. Kristelig Folkeparti kunne ønske seg litt mer penger, men det aller mest interessante synes jeg er å kunne konstatere at Høyre nå har gått fra de fleste av sine skatteløfter. Det er helt greit for meg. Jeg synes det er et sympatisk trekk! Det er lurt, fordi velferd er viktigere, og dermed har også Høyre penger til å kunne bli med på våre rammer. Det er bra, for kommuneøkonomien og for velferden.

Det er mange som kunne ønske seg mer penger. Vi kunne ønske det, vi som er særlig opptatt av det kommunale velferdstilbudet, og innbyggere og kommunepolitikere kunne ønske seg det. Men vi er også alle opptatt av veg og bane, at sykehusene skal få de pengene de trenger, og vi er opptatt av mange sektorer som er viktige. Derfor må vi ha et opplegg som balanserer.

Så er det fortsatt mange kommuner som har utfordringer. Men en viktig grunn til at mange kommuner har utfordringer, er inntektsforskjellene mellom kommunene, og det er nettopp det vi tar tak i. Så de vedtak som gjøres i dag, bidrar i høy grad til at mange kommuner vil få en bedre hverdag.

Fremskrittspartiet lever litt i sin egen verden, eller i sin egen finanspolitiske binge - en binge Høyre for øvrig har garantert at de ikke skal opp i. Det blir også tydelig demonstrert i dag at pengene sitter løst i Fremskrittspartiet, for i svaret på mitt spørsmål i replikkordskiftet i dag, så vips, drog Per-Willy Amundsen opp mange milliarder til en ny kompensasjonsordning, for bortfall av eiendomsskatt. Det synes jeg er interessant, at Fremskrittspartiet vil premiere norske kommuner med eiendomsskatt. Eller jeg vil si det slik: Hvis det finnes noen ute i Kommune-Norge som ikke har eiendomsskatt, og som håper eller tror at Siv Jensen skal bli den nye statsministeren, så skynd dere å få på plass eiendomsskatt, så dere er sikret andel i denne gullkantede kompensasjonsordningen som ble lansert med brask og bram her i dag. Det er en oppfordring, for en vet jo aldri her i verden, sjøl om jeg håper at det ikke skal gå Norge så galt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:26:06]: Jeg skal la Hagebakkens innlegg passere i stillhet.

Jeg har en kommentar til representanten Gullvåg, som stod her oppe og rakket ned på Oslo og de kommunale tjenestene som Oslo tilbyr sine innbyggere. Det er jo merkelig da, at stadig flere mennesker ønsker å flytte til denne byen, og så er det jo litt interessant å se at Fremskrittspartiet og Høyre vinner valg etter valg. Da kan man lure på om velgerne har sett noe annet enn det representanten Gullvåg har observert fra sin høye hest her inne i stortingssalen.

Men jeg skulle snakke litt om Sørheim-utvalget. Ingen i denne sal diskuterer nemlig premissene for eller mandatet til Sørheim-utvalget, at økte kommunale tjenester vil stanse flyttestrømmen til sentrale strøk og større befolkningssentra. Dette midlet har altså ikke virket til nå. Man har prøvd det samme år etter år etter år, og flyttestrømmen har fortsatt faktisk økt i omfang. Så det er da ikke helt sikkert at folk flytter fra de små og mindre kommunene fordi det ikke er tilstrekkelig med bøker i biblioteket, eller fordi det ikke er tilstrekkelig med vann i bassenget, eller fordi man ønsker et bedre eller større konserthus eller kulturhus. Det er kanskje ikke dette som er hovedårsakene til at folk flytter fra de små kommunene - det er kanskje helt andre grunner. Kanskje de flytter fordi de ønsker å studere, kanskje de flytter fordi de forelsker seg og gifter seg, kanskje de flytter til større befolkningssentre fordi de der kan få en jobb, ikke bare én jobb, men med mulighet for å bytte og etter noen år kunne gå til en annen jobb. Et slikt mangfold av muligheter finnes ikke, og vil aldri finnes, i små kommuner. Men den problemstillingen har Sørheim-utvalget glemt å diskutere. Man tror altså at ved å ta fra de stedene hvor folk ønsker å bo, og gi til de stedene hvor folk ikke ønsker å bo, blir det mer mangfold og flere folk i grisgrendte strøk. Fremskrittspartiet tror ikke noe på den medisinen. Det har vært prøvd år etter år, men fungerer ikke, og det kommer heller ikke til å fungere denne gangen, uansett hvor mye de ønsker å ta fra de store befolkningssentra.

Man tar fra Oslo, som etter hvert har fått store utfordringer - utfordringer som regjering etter regjering har pålagt Oslo, med hensyn til 107 000 ikke-vestlige innvandrere, som utgjør en stor, stor kostnad i nesten alle våre sosiale institusjoner. Oslo klarer seg foreløpig, men man ønsker altså å ta enda mer fra Oslo. Man stikker hodet i sanden og later som om disse utfordringene ikke eksisterer, og ber Oslos politikere rydde opp. Det er uverdig. Fremskrittspartiet har en annen løsning, med stykkprisfinansiering, som Per-Willy Amundsen har vært innom. Det vil løse de grunnleggende velferdsbehovene i kommunene. Så får kommunene ha det skattenivået de ønsker å ha selv, og man får gi kommunene de tilbudene som trengs så den skatten strekker til.

Carl I. Hagen (FrP) [13:29:32]: Flere talere har i debatten snakket om Fremskrittspartiets synspunkter når det gjelder stykkprisfinansiering og statsfinansiering av en del oppgaver som nå tilligger kommunene både å organisere og finansiere. I den anledning vil jeg gjerne sitere fra en artikkel i Senior, et magasin for seniorsaken, den 3. juni. Der står det følgende i en artikkel som heter «Finansieringen av eldreomsorgen må legges om»:

«Ordfører Kjell B. Hansen (Ap) og leder for helse- og omsorgskomiteen Dag Haakon Henriksen (H) i Ringerike kommune er enige med Seniorsaken, finansieringen av landets sykehjem må bli en sak for Regjering og Storting. En lang rekke norske kommuner er ikke i stand til å finansiere et fornuftig tilbud til de eldre på egen hånd. Seniorsaken oppfordrer andre kommuner til å tone flagg. Norge trenger et kommuneopprør på vegne av de eldre!»

Jeg slutter meg til det. Det er kun direkte statsfinansiering basert på behovene for eldreomsorg og ikke på den økonomiske evne som vil sikre nødvendig finansiering.

Når det gjelder skoler, står det i boken som professor Stein Ringen nettopp har utgitt, «Hvorfor demokrati?», følgende på s. 82 - og det er ikke en professor som har vært nær tilknyttet Fremskrittspartiet:

«Skolebudsjettene inneholder økonomisk makt. En demokratisering av denne makten kan skje ved å flytte penger fra institusjonenes budsjetter til foreldrene. Ikke for at foreldrene kunne bruke pengene etter eget forgodtbefinnende, naturligvis. Pengene måtte være øremerket for skolegang, men fordelt på en slik måte at alle foreldre har myndighet til å styre sin del av skolebudsjettet.

Et eksempel på praktisk gjennomføring kan være som følger: La alle skoler være betalingsskoler og la alle foreldre betale for barnas skolegang. Alle foreldre, både rike og fattige, får tildelt sin andel av skolebudsjettet som de skal bruke til å betale for barnas skolegang. La dette skje i form av øremerkede skolekuponger. Gi foreldrene frihet til å kjøpe skolegang for barna sine på den skolen de selv velger.»

Det er altså stadig flere enn Fremskrittspartiet som mener at man bør flytte makten fra politikere og byråkrater over til de reelle brukere av offentlig betalte og fellesskapsfinansierte tjenester som sykehjem og skoler. Da vil det være brukerne alle de som driver sykehjem, og som arbeider på sykehjem og skoler, må ta hensyn til, og det må da være langt bedre.

Fremskrittspartiet har sagt dette i 20 år. Vi er veldig glad for at det nå begynner å bli flere politikere i andre partier på det lokale nivå som skjønner fortreffeligheten av Fremskrittspartiets synspunkter, og jeg er veldig glad for at professor Stein Ringen i sin nye bok også har skjønt fortreffeligheten av Fremskrittspartiets stykkprisfinansiering, fellesskapsfinansierte tjenester ute i distriktene.

Ivar Skulstad (A) [13:32:59]: Representanten Hoksrud nevnte at regjeringspartiene var «på vikende front» i denne debatten. Det kan jo skyldes at man hvis man ligger for lenge i skyttergravene, ikke helt ser hva som skjer rundt seg.

Regjeringens opplegg i kommuneproposisjonen er et godt stykke arbeid og et viktig bidrag for å sikre velferden for folk flest. Første punkt i mandatet til Sørheim-utvalget, som har foretatt en egen gjennomgang av inntektssystemet, tar for seg at en skal gjennomgå inntektsutjevningen, både ut fra målsettingen om et likeverdig tjenestetilbud, sikkerhetsnett for skatteinntektssvikt lokalt og nasjonalt, motivasjon for å øke skatteinntektene og et enkelt system for utjevning av skatteinntektene.

Det er godt dokumentert at det er forskjeller i inntekt som er viktigste årsak til ulikheter i tjenestene som kommunene tilbyr. Jeg er tilfreds med at det er bred enighet i komiteen om at forskjellene i inntekt har vært for store.

Kongsvinger er en by- og landkommune og et regionsenter. De får ikke regiontilskudd. For øvrig er det en flott by. Byen har like stor befolkning i sine bygder som en av nabokommunene har totalt. Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag er også en flott by, men den får distriktstilskudd, og har fått det i flere år. En slik forskjell bør undersøkes nærmere. Det kan også være god grunn til å se på om kriteriene for distriktstilskudd er definert forskjellig, slik at det gir utilsiktede virkninger. Kan det være grunn til å se på om et regionsenter i et område av distriktskommuner bør få et eget regionsutviklingstilskudd? Det er anerkjent kunnskap at uten vekst i regionsentrene blir det heller ikke vekst i omlandet.

Regionsenteret Kongsvinger har store utviklingsoppgaver i en region som sliter med reduksjon i folketall og sysselsetting. Tall fra 2007 viser at denne byen har vel 2 300 kr mindre til disposisjon pr. innbygger i frie inntekter enn gjennomsnittet for Kommune-Norge. Nord-Odal og Sør-Odal har også en krevende situasjon sammenliknet med landssnittet.

Jeg er glad for statsrådens engasjement og innlevelse i hvordan inntektssystemet kan skape utfordringer for enkelte kommuner, slik hun var inne på i sitt innlegg tidligere i debatten. Statsrådens ekte engasjement, sammen med merknaden fra regjeringspartiene og opposisjonen, unntatt Fremskrittspartiet, som ber Regjeringen følge ekstra nøye med på situasjonen i skattesvake kommuner i Sør-Norge som ikke får del i distriktstilskuddet, gjør meg sikker på at dette vil kunne komme disse kommunene til gode.

Kari Lise Holmberg (H) [13:36:25]: Det er riktig som Tore Hagebakken sier, at Høyre har de samme rammene for kommuneøkonomien som regjeringspartiene. Vi viderefører den satsingen på kommunene som vi hadde de fire årene vi var i regjering. Det kommer vi til å fortsette å gjøre. Men det er én ting som da må sies, og det er at innretningen er svært forskjellig, og det skal jeg komme tilbake til.

Jeg må imidlertid fortsette der jeg slapp i forrige runde, nemlig med statusen i dag. Det store problemet er jo at Regjeringens inntreden etter valgkampen skapte skyhøye forventninger i Kommune-Norge. Det første året trodde politikerne at landet fløt av melk og honning. Det gjorde det for så vidt også, men man regnet med, etter alle de store valgløftene, at dette skulle fortsette. Derfor var det ikke mange restriksjoner. Det var ikke mye nøktern økonomidebatt ute i kommunene det første og andre året av denne regjeringens periode. Nå har pipen fått en helt annen lyd, også ute i kommunene.

Jeg skal nevne fire punkter hvor vi ser på statusen. Det ene er at kommunesektorens andel av hele samfunnskaken nå i gjennomsnitt er mindre enn den var under Bondevik II-regjeringen. I 2005 - det var da en rekke kommuner slapp å stå på ROBEK-listen og var svartelistet. Nå, i 2008, er antall ROBEK-kommuner igjen stigende, og driftsresultatene til kommunene i 2007 ligger under det som har vært målsettingen. Det fjerde punktet er at kommunene nå har store utgifter knyttet til kostnadsveksten.

Da må jeg jo også knytte en kommentar til Svein Roald Hansen. Jeg håper ikke han mener det han sier, at dette med lønnsutgiftene er kommunenes ansvar, for jeg regner med at enhver representant i denne sal vet at lønnsutgiftene henger sammen med den økonomiske tilstanden i landet for øvrig, ikke minst rentenivået og andre kostnader. Så her må en se på den store sammenhengen. Jeg tar det som en ubetenksom uttalelse.

Så hvordan er da forholdene ute i kommunene nå egentlig? Vi kan ta Skien, min hjemkommune, en vanlig mellomstor industrikommune. I fjor stod politikerne fram og snakket som om økonomien ville vare godt inn i evigheten. I dag - nå - står politikerne på bystyrets talerstol og skal skjære ned 58 mill. kr. Det er en kommune som ikke har fått noe særlig mer med det nye inntektssystemet, pluss/minus bitte lite grann. Så vi må se på innretningen (presidenten klubber) av den politikken som føres.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:39:48]: Det har jo blitt en artig debatt, og det er litt morsomt å høre på Arbeiderpartiets representanter, som forsøker å legge skylden på alle andre for en eldreomsorg som aldri har fungert godt nok - når man beviselig selv har sittet med makten etter 2. verdenskrig mesteparten av tiden.

Det er også artig å høre en annen arbeiderpartirepresentant vise til budsjettforliket de gjorde med Bondevik II-regjeringen, hvor man fikk til en avtale som gjorde at kommunene fikk 2 milliarder kr mer. Den samme personen unnlot å nevne at Fremskrittspartiet året etter faktisk fikk til en avtale som tilførte kommunene mer enn det dobbelte. Da som nå: Vi ønsker å bevilge mer til kommunene, og i revidert nasjonalbudsjett nå ønsker vi også å bevilge 2 milliarder kr mer enn dagens regjering.

Det er driften i kommunene som tar mesteparten av overføringene. Dess mer en kommune bruker på drift, dess mindre frie midler. De kommunene som har overinvestert, har med andre ord mindre frie midler enn andre. Da er faren at det ikke er midler igjen til de gruppene som kanskje trenger det mest, som de eldre, skolen, rusomsorgen og psykiatrien. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å prioritere at disse gruppene blir sikret nok midler, slik at vi får en god skole, en god eldreomsorg og nok tilbud innen rusomsorgen og psykiatrien.

Det er ikke bare barnehager som er viktig i samfunnet vårt. Det blir også vist til Larvik, Fredrikstad, man kunne ha vist til Tromsø, Kongsvinger eller Oslo. Oslo er f.eks. delt opp omtrent på samme måte som resten av landet - i noen blå bydeler og noen røde bydeler, som igjen har ansvaret for sine respektive bydeler. Er det de røde eller de blå bydelene som har størst problemer i Oslo?

Når det gjelder fremskrittspartistyrte kommuner, bruker de mer på eldreomsorg enn snittet i Norge. Det er ikke alltid like enkelt når vi vet at der Fremskrittspartiet har overtatt makten, er det som regel konkursbo med store underskudd som man har arvet fra tidligere arbeiderpartistyrte kommuner.

Steinar Gullvåg (A) [13:42:56]: Jeg er umiddelbart enig med representanten Tybring-Gjedde i at det ikke er eldreomsorgen i Oslo som gjør at folk flytter til kommunen. Det har sine helt naturlige årsaker. Til- og fraflyttingen i de aldersgruppene vi her snakker om, er relativt beskjeden.

Representanten Skovholt Gitmark var også åpenbart truffet av den lille historien som jeg berettet fra eldreomsorgen i Oslo, og begynte straks å snakke om valgfrihet. Da er mitt spørsmål: Er det valgfrihet eller mangel på valgfrihet som gjør at eldre pleietrengende damer ikke får rullet opp håret sitt etter en dusj? Er det valgfriheten som gjør at det sitter en masse mennesker i kommunale administrative stillinger og avgjør ned til den minste detalj hvilke tjenester som skal tilkomme den enkelte?

På Nøtterøy, der jeg sitter som medlem av kommunestyret, har Høyre styrt siden formannskapslovene så dagens lys i 1837, og der har man også opprettet dette bestiller/utfører-systemet i omsorgstjenestene. Der driver man også på den samme måten. Der har man også flyttet sykepleierne inn på kontorene, hvor de sitter og administrerer vedtak. Jeg skal til nød være enig i at dette også er en form for valgfrihet, men dette er politisk valgfrihet - som Høyre og Fremskrittspartiet benytter seg av.

Sluttelig er jeg forbauset over at ingen av Fremskrittspartiets talere i denne debatten gjør forsøk på å forklare sin nestleders ønske om å redusere tallet på norske kommuner med 270. Alternativt kan man jo forklare hvilke 160 kommuner som Fremskrittspartiet ønsker å bevare, og hvilke som er for små til å ha kommunalt selvstyre.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Inge Ryan (SV) [13:45:50]: Jeg har lyst til å kommentere det nye inntektssystemet. Jeg registrerer at det er et stort engasjement i denne saken, også fra medlemmer av Stortinget som ikke er i kommunalkomiteen. Det er naturlig, for det er en utrolig viktig sak. Det er nok den saken som betyr mest for hvordan vi skal utvikle fellesskapssamfunnet, fordi det er kommunene som er de viktigste når det gjelder å skape velferd i Norge. Derfor er det bra at Stortinget har et stort engasjement i denne saken.

Men det er også en veldig vanskelig sak, fordi Norge er så uensartet. Jeg tror nesten hver eneste kommune har sine særpreg som en på en måte kan legge på bordet: Det er spesielt for oss, og det er spesielt for oss. Enten er det mye snø, eller så flytter for mye folk inn eller ut, eller hva det måtte være. Derfor er det å få et inntektssystem som er 100 pst. perfekt, umulig. Det er umulig å få til, men målet må være å få det så perfekt som mulig og streve mot det, for en klarer aldri å få dette helt rett.

Jeg syns Regjeringa har lagt fram et veldig godt forslag for Stortinget i dag, der den har tatt så mange hensyn som det er mulig å ta. Jeg syns også nivået er veldig bra. Det kan alltids være mer penger i kommunesektoren. Vi som er i regjering i dag, jobber for at kommunene skal ha gode rammevilkår hele tida, slik at man kan gi alle innbyggerne i Norge et godt tilbud. Samtidig vet vi at det fins andre partier her i salen som syns skattelette er mye viktigere enn å bruke penger f.eks. på kommunene.

Til slutt vil jeg kommentere en sak til: Helt siden jeg begynte med politikk, har det vært en kamp i det området jeg kommer fra, Namdalen, fordi man ønsket samme vilkår som man har i områdene i Nordland like ved. Det er fordi både eksperter som har kikket på det, og vi som bor der, ser at man har omtrent de samme rammevilkårene, og da er det rimelig at man også får de samme vilkårene når det gjelder inntektssystemet. Derfor vil jeg gi ros til kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa for at hun har lagt fram et forslag om at Namdalen skal få samme vilkår som Nordland. Det blir hilst veldig velkommen i det området. Samtidig vil jeg gi ros til Stortinget for at de har sluttet seg til det. Dette er en stor dag for Namdalen. Det er en kamp som har pågått i alle år, og endelig er man i mål.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:48:42]: Eg skal fyrst takka for både støtte og gode råd frå Kristeleg Folkeparti og Venstre.

Eit gjennomgåande spørsmål her har vore: Korleis er eigentleg situasjonen i Kommune-Noreg? Då vil eg at Stortinget skal vita at det er eit arbeid som er veldig godt for departementet å ha i sine vurderingar til kvar tid, og det er det som vert gjort i TBU, Teknisk beregningsutvalg. Det er eit partssamansett utval som er leia av professor Lars-Erik Borge, der både KS, to kommunar og ein fylkeskommune, dei fire mest aktuelle departementa og Statistisk sentralbyrå er representerte. Utvalet greier ut situasjonen i kommuneøkonomien og gjer ei vurdering av korleis tilstanden er. Dei legg fram ein rapport to gonger i året, dei kjem òg med fråsegner til konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren. Utvalet står samla om hovudforståinga av situasjonen i kommuneøkonomien. Det har riktig nok vore usemje om spørsmål knytte til kostnadsveksten, men det rokkar ikkje ved at det er semje om situasjonsforståinga.

Så finn eg det oppsiktsvekkjande at Høgre og Framstegspartiet i dag fremjar eit forslag om ein informasjonskampanje for utfordringsretten. I kommuneproposisjonen for 2004 skriv den dåverande regjeringa og kommunalminister Erna Solberg:

«Gitt at det for mange små og mellomstore kommuner av ulike grunner ikke vil være aktuelt å benytte konkurranseutsetting, er det tvilsomt om en generell utfordringsrett vil føre til vesentlig økt bruk av konkurranseutsetting. Det er derfor rimelig å anta at gevinsten ved å innføre en reell utfordringsrett kan bli motsvart av administrativt merarbeid i et flertall av norske kommuner.»

Det vert ikkje nokon informasjonskampanje frå vår side. Eg registrerer at Framstegspartiet i dag gjentek sitt forslag om stykkprisfinansiering, altså færre hender i omsorg og skule, fleire i administrasjon.

Så til slutt: Når eg høyrer korleis Høgre argumenterer, finn eg grunn til å minna om at Noreg ikkje akkurat var eit fattig land i førre fireårsperiode. Det var faktisk nokre ledige hender som kunne utført viktige velferdsoppgåver òg då. No har vi altså fått fleire hender i omsorg. Skulen er styrkt. Der det før vart drøfta nye kutt, har kommunestyra etter regjeringsskiftet i 2005 fått armslag til å satsa. Dette held fram. Det krev ein ansvarleg økonomisk politikk. Det krev fortsett prioritering av fellesskapstilbod.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:52:02]: De lokale folkevalgte er, som noen har sagt i løpet av debatten, grunnsteinen i vårt demokrati. Noe av fordelen ved at vi også har lokale folkevalgte, er at de er flinkere til å prioritere lokalt enn hva man er nasjonalt. De ser bedre hva utfordringene i deres kommune og på deres hjemsted er, altså en kostnadseffektiv måte å bruke pengene på.

Debatten i dag viser jo at vi nå har en konkurranse om hvem som gir mest penger til kommunene. Det viser at de fleste av oss har tillit til kommunepolitikerne, til at de har evne til å prioritere, og det gleder meg. Alle utenom Fremskrittspartiet har i løpet av denne debatten vist et slags håp om og har en tanke om at man ønsker å prioritere kommunene høyt, og at man skal få tillit lokalt. Det er bra.

Så må jeg komme med et par kommentarer på slutten av debatten til noe representanten Holmberg fra Høyre sa som ikke kan stå uimotsagt. Hun løftet fram dette med ROBEK-lista. Jeg synes det er ganske frekt å dra fram at nå er det så forferdelig med ROBEK-lista, og at nå er det så mange som er på vei inn igjen. Vi ser at ved inngangen til 2005 var det 118 kommuner på ROBEK-lista. Så gjennomførte man en hestekur i kommunesektoren og kuttet mange årsverk, bl.a. på helse- og omsorgssektoren, som gjorde at man fikk et litt bedre netto driftsresultat i 2005 enn man hadde året før. Så man klarte å få noen ut. Men i vår regjeringsperiode, ved inngangen til dette året, var det 42 kommuner på ROBEK-lista. Så det har vært en enorm reduksjon i antall kommuner som trenger statlig overstyring under denne regjeringen, mens det under den forrige regjeringen var en økning. ROBEK-lista ble innført i 2001. Så det har skjedd et helt reelt taktskifte takket være vilje til å prioritere kommunesektoren.

Så synes jeg det er interessant å høre på representanten Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet, som sier at vi må satse på de stedene der folk ønsker å bo, implisitt at det er en del steder der folk ikke ønsker å bo. Da er det bare tull å bruke penger på de kommunene som folk ikke ønsker å bo i. Fordi vi ønsker at flere skal satse og bo i Eidskog kommune - i mitt hjemfylke - har de fått 3,6 mill. kr i økte distriktsmidler. Grue har fått 5,3 mill. kr, Åsnes 6,7 mill. kr og Våler 4,6 mill. kr i økte distriktsmidler. De har fått disse midlene, slik at de kan drive en aktiv politikk for å få flere folk til sitt område. Da er mitt spørsmål: Synes representanten Tybring-Gjedde at det er helt bortkastede penger, og vil han erklære de stedene som uønskede steder for folk å bo? I så fall ville det være interessant å få høre det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:09:52]: Bare for å forlenge debatten: Jeg vil si til representanten Gullvåg: Han kommer opp med én enkelt historie fra Oslo, generaliserer og baserer hele sitt innlegg, hele tilstanden til Oslo by, på den ene situasjonen, som selvfølgelig er uholdbar - det er ingen som kan forsvare den type prioriteringer. Selvfølgelig gjør man ikke det. Poenget med Oslos struktur når det gjelder eldreomsorgen, er at flertallet er mer fornøyd med private løsninger enn med de offentlige løsningene. Konkurranse er sunt for å stimulere til bedre innsats og bedre service. Det er ikke for å spare penger, men for å gi de eldre bedre service, og det har Oslos eldre fått, og det skal bli enda bedre i årene som kommer.

Representanten Gullvåg sier at det er ingen i Fremskrittspartiet som tør å snakke om kommunesammenslåinger. Selvfølgelig gjør vi det. Vi kan godt snakke om kommunesammenslåinger. Det er i dag 430 kommuner i et land som har 4,7 millioner mennesker. Alle representanter i denne salen forstår at det ikke er en bærekraftig struktur i Kommune-Norge. Alle vet at kommunesammenslåing vil finne sted. Men ingen tør ta debatten, for de er livredde av populistiske grunner for å miste stemmer i den kommunen som eventuelt vil måtte slås sammen med nabokommunen. Det er årsaken til at debatten ikke tas. Fremskrittspartiet tar denne debatten. Vi skal ha en bred debatt i partiet, ved debatten om partiprogrammet for neste periode, og vi vil bruke landsmøtet til neste år til å se på hvordan dette eventuelt skal gjøres, om man skal lokkes, fristes eller gis andre tilbud, slik at kommuner ønsker å gjøre det hvis de er enige om å bli slått sammen med nabokommunen. Det er mange måter å gjøre dette på. Denne regjeringen har resignert og synes 430 kommuner på 4,7 millioner mennesker er helt utmerket.

Til representanten Slagsvold Vedum: Det er slik at til tross for Senterpartiets gode intensjoner om at folk skal bo i grisgrendte strøk i dette landet, flytter folk til sentrale strøk. Så har man en politikk som sier at det skal man unngå, vi skal ikke ha det slik. Derfor skal man gi enda mer midler, enda flere tjenester i de grisgrendte strøkene, slik at man har alle mulige tilbud der. Så flytter folk likevel. Da har man kanskje ikke funnet årsakene til hvorfor folk flytter. De flytter kanskje av helt andre grunner - f.eks. fordi de ønsker å studere. Man kan ikke flytte universitetet til en liten grisgrendt kommune et eller annet sted i Norge. Det er ikke mulig. Så da flytter folk til f.eks. Oslo. Så forelsker de seg der. Så flytter de til sentrale strøk, som Bergen, Stavanger eller Oslo, og så ønsker de å bo der. Der har de et mangfold av tilbud av forretninger osv. som ikke kan finnes i grisgrendte strøk. Så får de seg jobb - ikke bare én jobb skapt av Innovasjon Norge, som kan være i en grisgrendt kommune, men de får en jobb i det private næringsliv og ønsker å være der i tre-fire år. Så får de jobb i en annen privat bedrift i samme kommune. De har det mangfoldet de trenger. Derfor flytter folk - ikke på grunn av flere bøker på biblioteket.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:58:09]: Angrepene mot Fremskrittspartiet i løpet av denne debatten har i hovedsak gått langs to linjer. Det ene gjelder kommunesammenslåing, og det andre gjelder stykkprisfinansiering. Men det er ikke slik som representantene Strømstad Olsen, Gullvåg og andre har prøvd å fremstille det som, at Fremskrittspartiet har til hensikt å tvinge frem kommunesammenslåing. Snarere tvert imot. Vi ønsker å få i gang en prosess, mye etter dansk modell, slik at vi kan komme videre i forhold til kommunestrukturen i Norge. Det er altså 430 kommuner i dette landet. Vi har kommuner i Norge som ikke er i stand til å levere egne regnskap, fordi de ikke har kompetanse internt i kommunene. Det sier noe om at vi har for mange kommuner i dette landet. Det å levere kommunale tjenester har etter hvert blitt såpass komplisert og omfangsrikt at vi må ha større enheter for å gå fremtiden i møte.

Så har vi angrepet om stykkprisfinansiering. Representanten Tørresdal lurer på om vi skal ha 430 ulike typer stykkpriser for de ulike kommunene. Representanten Arnesen har tatt det stikk motsatte utgangspunktet og sier at distriktskommunene kommer til å tape når alle skal få et standardstykkprissystem. Det er ingen av disse representantene som har rett. Vi snakker om en differensiert stykkpris som skal ta opp i seg de ulike kostnadsforskjellene vi har i dette mangfoldige landet. Men det er ikke én stykkpris for hver enkelt kommune, det er et system som ivaretar kostnadsbildet på en god måte.

Så prøvde representanten Hagebakken å lage et morsomt poeng av mitt svar på hans spørsmål i forbindelse med eiendomsskatt. Ja, Fremskrittspartiet er imot eiendomsskatt, men vi har selvfølgelig ikke til hensikt å innføre noen egen type kompensasjonsordning når vi fjerner eiendomsskatten, men vi vil fange det opp gjennom det generelle stykkprisfinansieringssystemet. For problemet i dag er at en rekke kommuner føler seg tvunget til å innføre eiendomsbeskatning bare for å kunne levere de helt fundamentale kommunale tjenestene.

Så registrerer jeg at det har vært rimelig lavmælte representanter fra regjeringspartiene i dag. De har ikke vært så bråkjekke som de har vært ved tidligere anledninger når vi har diskutert kommuneøkonomien. Og jeg skjønner hvorfor: Regjeringens såkalte satsing på kommunene har fått en brå slutt - som et økonomisk mageplask i et tørrlagt kommunalt svømmebasseng.

Presidenten: Representanten Holmberg har hatt ordet to gonger tidlegare, og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kari Lise Holmberg (H) [14:01:26]: Jeg registrerer at representanten Trygve Slagsvold Vedum fortsatt ikke ser sammenhenger og utvikling i kommuneøkonomien når han snakker om ROBEK-kommuner.

Så er jeg enig med Inge Ryan i at det er nok umulig eller i hvert fall veldig vanskelig å få et hundre prosent rettferdig inntektssystem. Vi ville med enkelte justeringer beholdt dagens system, som vi mener er bedre.

Jeg vil avslutningsvis bare peke på to svakheter i det som nå blir vedtatt. Det ene er at staten nå gir mindre skatteoverføringer til kommunene. Vi ville hatt 50 pst., nå går det ned til 45 pst. Så ville det vært veldig bra om selskapsskatten ble beholdt i kommunene. Det ville ført til bedre jobbing i forhold til næringsutvikling. Det ville skapt mer inntekter som kommunene kunne brukt til velferd. Så jeg registrerer dessverre at Regjeringen gjør kommunene passive i stedet for aktive.

Presidenten: Representanten Tørresdal har òg hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:02:35]: Når vi stiller spørsmål ved Fremskrittspartiets system med stykkprisfinansiering, ser de på det som angrep. Det var et spørsmål jeg stilte, om de ønsket et system der det var 430 forskjellige stykkpriser i det ganske land. Spørsmålet er ikke blitt besvart. Nå håper jeg at Fremskrittspartiet vil bruke tiden framover til å forklare hva de mener med det differensierte systemet. De mener altså ikke samme stykkpris, de mener tydeligvis heller ikke 430 forskjellige priser. Det jeg trenger å se, er dette systemet forklart, der det framgår om man er villig til å betale det det koster å ha skole på Utsira, slik at folk kan bo der, om man er villig til å betale for legevakt i Lierne, og for tjenester med høy kvalitet. I dag har vi et system som gjør at det er mulig å bo i hele landet.

Vil Fremskrittspartiet betale det det koster å opprettholde det bosettingsmønsteret vi har i dag? Hvem skal betale stykkprisen? Og hvem skal bestemme stykkprisen?

Presidenten: Representanten Amundsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:03:42]: Det er mulig jeg uttykker meg veldig uklart. Men svaret på spørsmålet fra representanten Tørresdal var altså: Nei, Fremskrittspartiet skal ikke ha 430 ulike stykkprisfinansieringssatser i vårt system, selvfølgelig ikke. Men vi må ivareta på en god måte de ulike kostnadskomponentene som varierer over det ganske land, både med hensyn til geografi, med hensyn til hva det koster å føre opp bygningsmasse, og ikke minst å leie bygningsmasse - her er eiendomsprisene varierende - osv., osv. Det vi er opptatt av, er et likt og godt tilbud over hele landet, like kommunale tjenester over det ganske land. Det burde egentlig være en selvfølge, men jeg registrerer at det er kun Fremskrittspartiet som i realiteten står for det i denne sal.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 1.

(Votering, sjå side 3846)