Presidenten: Etter ønske fra arbeids‑ og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Andersen (SV) [11:40:17] (komiteens leder og ordfører for saken): Dette er en sak jeg er veldig glad for å kunne legge fram for Stortinget. Årets trygdeoppgjør ble, takket være pensjonistorganisasjonene og funksjonshemmedes organisasjoners vilje til å omfordele, et lavtlønnsoppgjør for dem som er trygdet som vi ikke har sett maken til før. Organisasjonenes vilje til å omfordele, kombinert med statens vilje til å øke ytelsen til unge uføre og løftet om å trappe opp minsteytelsene i folketrygden til 2 G i 2010 gjorde det altså mulig å få til et løft for dem med laveste ytelser, noe som var veldig nødvendig og riktig.

Dette er et krav som pensjonistorganisasjonene har fremmet i mange år, og som SV har vært enig i. Totalt sett er det 1,9 milliarder kr som omfordeles i år fra det som var overhenget fra 2007. Minstepensjonistene har fått et løft på ca. 16 000 kr. Unge uføre fikk et løft på ca. 13 000 kr, og nå løftes altså minsteytelsene for rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og stønad til enslige forsørgere og supplerende stønad til 1,97 G, altså 138 404 kr, og det ligger i innstillingen et løfte om at opptrappingen til 2 G skal skje i 2010. Pengene er altså benyttet til dem med minsteytelsene, og det er en fordeling som SV og Regjeringen er veldig glad for.

I budsjettforslaget for 2009 som nå ligger til behandling, er det en økning for å følge opp disse løftene som ble gitt i trygdeoppgjøret i år, på 2,1 milliarder kr for en videre opptrapping av ytelsene, slik at de når målet om 2 G i 2010. Det var veldig viktig, og det var riktig å få dette på plass. For mennesker som av ulike grunner ikke er i arbeid, må ytelsene sikre en verdig levestandard. Når vi vet at mellom 30 pst. og 40 pst. av dem som må supplere jevnlig med sosial hjelp, er mottakere av trygd, viser det at det er viktig å løfte dem med de laveste ytelsene. Sammen med økningen i bostøtten som også er lagt inn i budsjettet for 2009, som i volum vil ha en årsvirkning på ca. 1 milliard kr, og som vil gi 50 000 flere husstander rett til bostøtte, er dette et nødvendig og riktig løft for noen av dem med dårligst råd. Det er en viktig del av Regjeringens satsing mot fattigdom.

Jeg vil allikevel understreke spesielt at jeg er særlig glad for at denne økningen også gjelder de enslige forsørgerne. Det gjelder noen av de barnefamiliene i Norge som er mest vanskeligstilt, og som det er særdeles viktig at vi som bevilgende myndighet sikrer har en økonomi som gjør at disse barna får muligheter til å delta i dagligliv, hverdagsliv, skole og fritidsliv på linje med andre barn, slik at de ikke av økonomiske årsaker blir stilt i en annen situasjon enn vanlige barn og opplever å bli ekskludert. Det vet vi kan sette varige spor.

Så har det vært en diskusjon knyttet til den supplerende stønaden. Det er en diskusjon som nok fører tilbake til da stønaden ble innført, og da som nå er Fremskrittspartiet opprørt over at mennesker som har lovlig opphold, bosettingstillatelse – mange er statsborgere – skal få en ytelse når de blir gamle og ikke har rett på minstepensjon, fordi de ikke har bodd her lenge nok. Alternativet til denne ytelsen er jo at kommunene får hele det økonomiske ansvaret og må drive med sosialhjelp hver måned, med masse saksbehandling og stor utrygghet. Derfor har det vært veldig viktig for oss, og det var det for den forrige regjeringen også, å sikre at staten tok på seg dette ansvaret for folk som man hadde gitt tillatelse til å bo i Norge, og at det ansvaret ikke skulle skyves over på kommunene. Det følger vi opp nå. Det er ingen rimelig grunn til at denne gruppen skulle stilles i en annen situasjon enn andre borgere i Norge når det gjelder minsteytelsene. De har like store behov som andre, og det er like riktig nå som før at staten bærer utgiftene til den supplerende stønaden og sikrer at den ikke blir en fattigdomsfelle for mennesker som er over 67 år. Det er ikke rimelig at samfunnet krever av dem at de skal gå ut i inntektsgivende arbeid for å ha noe å leve av.

Jeg vil også understreke at denne supplerende ytelsen har gitt et livsopphold til mange nordmenn som har bodd utenfor landet i lang tid og ikke gjennom botid har hatt rett til minstepensjon. Blant annet kan jeg nevne de såkalte Kola‑nordmennene som bodde i Russland i mange år, og som kom tilbake og endte opp med nesten null å leve av.

Det er mange som har trengt denne ytelsen. Jeg er veldig glad for at denne minsteytelsen også nå økes, slik at vi kan tette igjen noen av de fattigdomsfellene som kan gjøre at man har altfor dårlig råd.

Robert Eriksson (FrP) [11:46:55]: Man kunne i denne saken vært fristet til å si at sagt er hørt, for det blir jo mye det samme som vi egentlig diskuterte under trygdeoppgjøret, og som var gjenstand for en bred debatt da. Jeg velger likevel å si litt om hvordan Fremskrittspartiet tenker, og hvordan vi ser på dette.

La meg gjøre det klinkende klart: Fremskrittspartiet er glad for at man nå øker minsteytelsene til helserelaterte områder. Vi er glad for at man får en bedre minsteytelse for attføringspenger. Vi er glad for at man får en bedre ytelse for rehabiliteringspenger, og vi er glad for at man gjør noe for unge uføre. Men det vi ikke er glad for, og det som er vår store kritikk, er at man ved å øke disse ytelsene tar fra pensjonister ved ikke å gjennomføre de retningslinjene som Stortinget vedtok i 2003, for hvordan trygdeoppgjørene skulle foretas. At man ikke har fulgt disse retningslinjene, og at man har sett bort fra dem, innrømmer jo Regjeringen også i stortingsproposisjonen som behandles nå. La meg sitere fra proposisjonen:

«Etter gjeldende retningslinjer skulle G ha vært økt til 70 934 kroner fra 1. mai. Det nye grunnbeløpet anslås å medføre en innsparing i utgiftene på 1 948 mill. kr i forhold til om G hadde blitt regulert etter retningslinjene.»

Dette er altså en klar bekreftelse på at retningslinjene ikke er fulgt. Det betyr at man har tatt nesten 2 milliarder kr som skulle ha gått til norske alderspensjonister med tilleggspensjon, uførepensjonister og etterlattepensjonister, og styrket enslige minstepensjonister. 1 340 mill. kr går til styrking av trygdeoppgjøret for enslige minstepensjonister. – Jeg regner med at presidenten setter i gang klokka, ellers så får jeg veldig lang taletid. Jeg ser at jeg ikke har brukt noe ennå, men jeg skal prøve ikke å holde på lenger enn 5 minutter likevel. – Det er jo en del av det som ble gjort i trygdeoppgjøret.

Så tar man 608 mill. kr som også skulle ha gått til pensjonistene, og bruker til å øke minsteytelsen. Med andre ord: Regjeringen bruker ikke én frisk krone til å styrke minsteytelsen. De bruker ikke én frisk krone til å gjøre noe for de enslige minstepensjonistene, men de sender hele regningen til alderspensjonister med tilleggspensjon, etterlattepensjonister og uførepensjonister. Det er faktisk sakens kjerne, og det er realitetene. Derfor er ikke Fremskrittspartiet med på flertallsinnstillingen. Derfor fremmer Fremskrittspartiet et eget forslag der man bevilger friske midler i denne saken. Vi ønsker faktisk at pensjonistene skulle ha fått beholde sin rettmessige del i henhold til retningslinjene, og at man i tillegg skulle ha kommet med friske midler for å styrke minsteytelsen. Det kaller Fremskrittspartiet en god velferdspolitikk. Det kaller Fremskrittspartiet en rettferdig velferdspolitikk. Det er noe annet enn å ta fra noen og gi til andre.

Jeg har lyst til å si noen ord om supplerende stønad. Supplerende stønad, som ble innført i 2006, er for det første ikke en folketrygdytelse. Derfor reagerer jeg også på at man tar penger fra trygdeoppgjøret, altså en folketrygdytelse, til å øke en ytelse som ikke er en folketrygdytelse. Det er etter mitt skjønn prinsipielt feil. Jeg mener – uten at jeg er noen jurist – at det strider mot § 14 i lov om supplerende stønad. Der står det ganske klart og tydelig at det er staten som skal ta regningen. Her har ikke staten tatt regningen. Her er det norske pensjonister som har tatt regningen. Det mener jeg er feil i forhold til § 14 i lov om supplerende stønad.

Hvis vi ser på vårt naboland Danmark, er det ikke en slik ordning der. Der er det kontanthjelpen som sikrer denne gruppen. Jeg synes rent prinsipielt at det skulle være like naturlig med det samme systemet i Norge som man hadde før 2006, nettopp fordi det ikke er en folketrygdytelse, og fordi det er en vanlig stønadsytelse på dette området.

Hvis man tenker seg at man kommer til Norge som 67‑åring og har en ektefelle under 67 år, er det slik at man vil få 2,44 G. Det er til sammen i overkant av 171 000 kr, kjapt regnet i mitt hode. Det betyr at man må jobbe i 40 år med lønn på 320 000 kr for å få tilnærmet i folketrygdpensjon. Jeg ser heller ikke rettferdigheten i det. Så er mitt spørsmål til statsråden:

Hvordan skal man regulere denne supplerende stønaden i framtiden, når man går over til modernisert folketrygd? Her har man bundet denne ytelsen opp mot minstepensjonsytelsen. Så vet vi at i framtiden skal minstepensjonsytelsen levealderjusteres. Det betyr at minstepensjonen i forhold til dagens kroneverdi vil bli lavere for hvert år som går fram mot 2050. Det er en kjensgjerning.

Betyr det at man skal foreta en endring av lov om supplerende stønad hvert bidige år for å beholde det samme nivået som for minstepensjonen, eller betyr det at man har fastsatt nivået på denne ytelsen, som ikke er en trygdeytelse? Hvis man velger å gjøre det på den sistnevnte måten, vil gapet mellom supplerende stønad og pensjon selvfølgelig bli økt for hvert år som går, noe som jeg også synes vil være en meget uheldig og lite logisk utvikling. Derfor har Fremskrittspartiet valgt å fremme det forslaget vi har i denne innstillingen.

Jeg tar dermed opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Martin Engeset (H) [11:54:03]: Høyre støttet det fremforhandlede trygdeoppgjøret da vi behandlet det, og vi er med på innstillingen også i dag. Det er rimelig logisk. Det bør jo være sammenheng mellom det man gjør, i hvert fall når avstanden i tid mellom behandlingene er så kort som den er i dette tilfellet.

Det er ikke noen stor bombe at vi står inne på denne innstillingen. Når vi gjør det, er det ikke minst fordi vi fra Høyres side har et prinsipielt utgangspunkt når det gjelder arbeidsdelingen mellom regjering og storting. Når Regjeringen fremforhandler et trygdeoppgjør og kommer til enighet med partene om det, har vi fra Høyres side respekt for det. Det skal svært mye til for at vi skal bryte med det som det er blitt enighet om i forhandlinger. Det ville forstyrre forholdet mellom regjering og storting. Jeg hadde bare lyst til å si det som en litt prinsipiell begrunnelse for hvor vi står i forhold til denne arbeidsdelingen.

Når det er sagt, er det ett poeng vi har fremført som bekymringsfullt i innstillingen, og det er knyttet til dette med minstepensjonsfella. I innstillingen refererer vi de svarene vi har fått fra statsråden – den forrige, men det forandrer ikke mye på saken hva gjelder dette spørsmålet. Der skriver Regjeringen:

«Regjeringens forslag til nytt grunnbeløp fra 1. mai 2008 og de foreslåtte særtilleggsøkninger er anslått å gi 44 435 flere minstepensjonister i 2008 og ytterligere 7 620 i 2009 og 7 575 i 2010.»

Det er bekymringsfullt. Vi har nettopp vært igjennom en interpellasjonsdebatt her i salen tidligere i dag, hvor statsministeren som en del av sitt ferdigskrevne timinutters innlegg fremholdt som et skrytepunkt, slik jeg oppfattet det, at den nye pensjonsreformen innebar at man greide å fjerne minstepensjonsfella. Det er ikke helt korrekt, for selv om dette er det nåværende pensjonssystemet, vil det også med det nye pensjonssystemet være noen som vil oppleve at små tilleggspensjoner blir spist opp av minstepensjonen noen år ut i pensjonisttilværelsen. Det har vi selv fått opplyst fra statsråden, som også den gang var Bjarne Håkon Hanssen, som svar på direkte spørsmål da vi behandlet det nye pensjonssystemet.

Jeg er litt opptatt av at vi holder et høyt presisjonsnivå. Det burde kanskje også statsministeren ha merket seg, for man har ikke løst problemet med minstepensjonsfella.

Så til slutt et par ord om dette med supplerende ytelse. Det var Bondevik II‑regjeringen som foreslo og fikk vedtatt dette i forrige stortingsperiode. Jeg opplever det som et fremskritt i den forstand at jeg mener det ville være både uverdig og uanstendig å tvinge mennesker som har fast opphold i Norge, som har lov til å bo her, men som ikke har opptjent noen som helst rettigheter, til hver fjortende dag å måtte gå på sosialkontoret med lua i hånda og tigge om penger.

Jeg oppfatter Fremskrittspartiets forslag dit hen at de ikke er imot at de skal få penger, men at de er veldig opptatt av hvilken konto utbetalingen skal belastes over. Det er vel ikke det helt store prinsipielle spørsmålet. Jeg synes det er viktig å sikre at man har et verdig og anstendig system også for denne gruppen. Derfor støtter vi også det som skjer her.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:58:20]: Vi har to ulike saker oppe til behandling i dag – oppfølgingen av trygdeoppgjøret med heving av enkelte minsteytelser og stønad til personer med kort botid i Norge. Det er for så vidt to atskilte saker, men felles for dem begge er at de omhandler viktige sider ved vårt sosiale sikkerhetsnett. Pensjonsytelsene er selve grunnsteinen i folketrygden – en grunnstein som det har vært bred politisk enighet om helt siden sosialminister Egil Aarvik fra Kristelig Folkeparti la fram Borten‑regjeringens forslag til lov om folketrygd i 1967.

Det er allerede brukt mange store ord i denne debatten om årets trygdeoppgjør og hvor viktig bidrag det var i Regjeringens fattigdomsbekjempelse. Jeg er rimelig sikker på at regjeringspartiene vil markedsføre dette fram mot neste valg som et av de store grepene Regjeringen har tatt for å bekjempe fattigdom. La oss derfor slå fast at det alltid er enklere å være stor kar med andres penger. Regjeringen har, så vidt jeg kan se, ikke lagt en eneste krone på bordet i 2008 utover hva retningslinjene for trygdeoppgjøret uansett sier at den skal gjøre.

Omfordelingen mellom økning av grunnbeløpet og heving av minsteytelsene ville ikke vært mulig uten Pensjonistforbundets initiativ og medvirkning. Det som kommer av ekstra midler som følge av dette, kommer i 2010, og da regner nok de rød‑grønne med at det vil være en annen regjering som vil betale regningen for dette løftet. Det regner for så vidt jeg også med, og at dette faktisk vil bli gjort.

Som vist i innstillingen er det et bredt flertall som støtter både den provenynøytrale omfordelingen i 2008 og intensjonen om å nå 2 G som minsteytelse i 2010. Kristelig Folkeparti støtter dette, ikke minst fordi de funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner anbefalte dette.

Når det gjelder personer med kort botid i Norge, ble stønaden innført 1. januar 2006 for å sikre at personer over 67 år med liten eller ingen pensjon fra folketrygden skulle kunne leve et anstendig liv uten å være helt avhengig av sosialhjelp. Stønaden ble knyttet opp mot minstepensjon, og det er derfor helt i tråd med dette at de tre satsene for supplerende stønad blir hevet i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2008.

Det er en belastning for mange av våre eldre nye landsmenn å måtte gå jevnlig til Nav for å få økonomisk sosialhjelp. Så langt jeg har erfart, fungerer ordningen bra. De fleste ber ikke om økonomisk hjelp, og Nav slipper å bruke tid på personer som nå klarer seg selv.

Når vi vet hvor presset førstelinjetjenesten i Nav er, og hvor lite fornøyd mange av brukerne er, er det verdt å merke seg at denne ordningen med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge er en vinn‑vinn‑situasjon både for brukerne og for Nav. Brukerne er fornøyd, og Nav kan bruke tid på å bistå og oppmuntre så mange som mulig til å finne sin plass i arbeidslivet. Et velfungerende arbeidsliv er jo det økonomiske fundamentet for hele pensjonssystemet. Det er en forutsetning for at vi også til neste år får et godt trygdeoppgjør for alle de gruppene vi har debattert i dag.

Jon Øyvind Odland (Sp) [12:02:32]: Vi har to viktige saker fra arbeids‑ og sosialkomiteen i dag. Først: Senterpartiet er veldig forundret over at representanten Eriksson fra Fremskrittspartiet knyttet til den første saken kjører opp en svær debatt som går langt inn i pensjonsreformen. Det vi gjør nå, er en ren oppfølging av trygdeoppgjøret og en styrking av enkelte deler av det.

Senterpartiets bidrag i den rød‑grønne alliansen er kommet fordi vi ønsker en utjamning, vi ønsker en styrking av svake grupper og også fattigdomsbekjempelse, som er en veldig vesentlig del av grunnlaget for alliansen vår. Vi opplever trygdeoppgjøret i år som et svært positivt bidrag, og partene i oppgjøret skal ha veldig stor takk for at vi har fått til den gode fordelingsprofilen vi har. Vi må faktisk ti år tilbake, til en annen regjering, som faktisk var borgerlig – men da må jeg få lov til å si at det var Senterpartiet som hadde sosialministeren, nemlig Magnhild Meltveit Kleppa – for å finne et tilsvarende fokus på de svakest stilte i trygdeoppgjøret.

Minstepensjonen til enslige pensjonister er altså økt med 16 000 kr, og så bør vi ta en liten prat på kammerset med komitelederen om det er 13 000 kr eller 14 000 kr som er lagt inn som tilleggspensjon for unge uføre. For staten betyr det vel i praksis ingenting, men for den unge uføre betyr en tusenlapp ekstra ganske mye, så den får vi sjekke ut, komiteleder. At løftet er historisk, kan vi ikke skrive oss bort fra med noen merknader her. Men vi ser fortsatt klare svakheter som vi må arbeide videre med. Det er tilbakemeldinger på at ikke alle føler seg ivaretatt så godt som mulig. Det skal vi lytte til og ta på alvor, men vi kan allerede se at utgangspunktet er kraftig forbedret etter årets oppgjør.

Nå følger vi opp trygdeoppgjøret med å heve generelle minsteytelser på rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønaden til enslige forsørgere, og vi følger opp arbeidet med å styrke de svakest stilte økonomisk, i og med at minsteytelsen til unge uføre nå heves til 2,44 G, og det supplerende tillegget til personer med kort botid i Norge økes.

I Senterpartiet er vi glade for at trygdeoppgjøret gir grunnlag for å heve ytelsene til de som har minst i samfunnet. Samtidig er vi inne i en tid der den generelle samfunnsutviklingen kan føre til en utgiftsvekst som gjør at påslaget spises opp veldig fort hvis det ikke suppleres med ytterligere tiltak, tiltak med andre virkemidler mot fattigdom og ikke minst tiltak for å stimulere næringslivet til aktivitet. Det er store nedgangstider i bygg‑ og anleggsbransjen knyttet til en krise som er mer global enn nasjonal. Her må vi føle en forpliktelse til å følge opp med sysselsettingstiltak. Kvalifiseringsprogrammet kan bli et veldig viktig bidrag til å bedre den økonomiske situasjonen og levekårene for dem som også er avhengige av økonomisk sosialhjelp.

Avslutningsvis: Den omfattende omlegging av bostøtteordningen er helt sentral for at vi skal kunne møte de utfordringene vi har foran oss.

André N. Skjelstad (V) [12:06:33]: Venstre støttet og støtter det framforhandlede trygdeoppgjøret i vår, og vi er også glade for og fornøyde med at ytelsene til disse gruppene øker. Ellers er jeg fornøyd med at ytelsene også er justert for dem med kort botid i Norge.

Dette kan lett bli en teknisk debatt, som det også innimellom har blitt når vi har behandlet trygdeoppgjøret. Men for oss handler det ikke først og fremst om det tekniske, det handler om raushet og verdighet, og som representanten Engeset sa knyttet til supplerende stønad, handler det også om den verdigheten vi må vise folk som er i en slik situasjon. Det vil være direkte uverdig hvis vi ikke i det norske samfunn kan vise den type raushet overfor dem det gjelder. Derfor er ikke jeg enig i det representanten Eriksson sa i sitt innlegg. Men det var for så vidt ikke noe spesielt nytt det som kom fra den fronten. Dette har vi hørt en del ganger tidligere.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:08:05]: Regjeringen har i denne proposisjonen lagt fram forslag om endringer i bevilgninger under Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet som følge av trygdeoppgjøret for 2008 på 608 mill. kr. Bevilgningen gjør det mulig å heve minsteytelsene på rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra 1,8 ganger folketrygdens grunnbeløp til 1,97 G, å heve minsteytelsene for unge uføre som mottar disse ytelsene, fra 2,4 G til 2,44 G, å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere fra 1,85 G til 1,97 G og å øke den supplerende stønaden til personer med kort botid i Norge i tråd med økningen av satsene for minstepensjon i folketrygden fra 1. mai i år.

Bakgrunnen for forslagene er at Regjeringen har foreslått at grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 økes fra 66 812 kr til 70 256 kr. Etter gjeldende retningslinjer skulle G fra det tidspunktet vært økt til 70 934 kr. Regjeringen foreslår at innsparingen som følger av det, brukes til å heve nivået på de nevnte ytelsene.

Å heve minsteytelsene i de midlertidige helserelaterte ytelsene og nivået på overgangsstønaden til enslige forsørgere vil være et viktig bidrag i Regjeringens fattigdomsbekjempelse. En del av dem som i dag mottar minsteytelser eller ytelser rett over minstenivået, får tillegg i form av økonomisk sosialhjelp. Heving av minsteytelsene vil derfor kunne bidra til mindre kostbar dobbeltbehandling, og en del vil da ikke lenger trenge slike tillegg. Økningen i ytelsesnivået samt økningen i minsteytelsene vil gi et økonomisk løft for stønadsmottakere som befinner seg i den gruppen. I tillegg vil hevingen kunne bidra til å redusere kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp.

Regjeringen ser det som vesentlig at minsteytelsene i de midlertidige helserelaterte ytelsene og overgangsstønaden til enslige forsørgere er på samme nivå. Regjeringen foreslår derfor at de nå heves til 1,97 G, men har som siktemål at disse ytelsene skal økes til 2 G. Ytelsen til unge uføre som mottar uførepensjon, ble økt i forbindelse med trygdeoppgjøret. Regjeringen anser det derfor som rimelig at også minsteytelsen til unge uføre på midlertidige helserelaterte ytelser økes, og foreslår at minsteytelsen til unge uføre skal være 2,44 G.

Loven om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge gir i dag tre ulike minsteytelser som svarer til minsteytelsene i folketrygdloven, og avhenger av sivil status og ektefelles alder. Det har vært forutsatt at garantinivået for supplerende stønad skal svare til minstepensjonen i folketrygden. Økningen i særtilleggssatsene fra 1. mai 2008 gjør det etter Regjeringens syn naturlig å øke satsene også for supplerende stønad.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [12:11:23]: I denne saken er det jo slik, som også statsråden var inne på, at man tar sikte på å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister opp til 2 G innen 1. mai 2010. I den forbindelse ser vi jo, slik det ble gjort i årets trygdeoppgjør, og slik det også kommer fram i denne saken, at det er etterslepet som er brukt for å finansiere dette. Kan statsråden garantere at man i framtiden vil forholde seg til og følge de retningslinjene som Stortinget har vedtatt, og at den økningen som skal skje i 2009 og 2010, blir med friske midler og ikke en regning som blir sendt til norske pensjonister?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:12:08]: Da kan jeg heldigvis bare vise til det framlagte statsbudsjettet, der det går fram at det ligger 2,1 milliarder kr inne nettopp til å finansiere oppfølgingen av de sakene vi nå behandler den siste etappen av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [12:12:36]: Jeg føler behov for å kommentere et par ting som ble sagt.

Fra Kristelig Folkeparti ble det sagt at Regjeringen ikke hadde lagt inn en krone i forbindelse med vårens trygdeoppgjør. Det er uriktig. Økningen i ytelsen til unge uføre, som jeg mener har et proveny – men jeg får ta det på ca.‑en nå! – på ca. 230 mill. kr på årsbasis, er tilleggsbevilgninger fra Regjeringen inn i trygdeoppgjøret. I tillegg til det var det jo, som statsråden nå sier, lagt inn penger i neste års budsjett. Forutsetningen er at økningen fra årets trygdeoppgjør og opp til 2 G er en forpliktelse som Regjeringen gjennom trygdeoppgjøret tok på seg å få til. Det er hele «dealen». Det er den avtalen pensjonistorganisasjonene og de funksjonshemmedes organisasjoner fikk til for å nå sitt hovedmål, som de har hatt øverst på dagsordenen i mange år. De gikk med på å omfordele noen penger i år, men de får store økninger framover.

Det er altså ikke noen penger som har blitt borte her – det er noen som snakker som om noen penger har blitt borte, men det har det altså ikke. Pensjonistorganisasjonene har vært villige til å omfordele overhenget fra 2007, som har gått til en økning av pensjonen for dem som hadde minst.

Så var representanten Engeset inne på at denne type oppgjør medfører at flere blir minstepensjonister teknisk sett, og det er riktig. Dagens pensjonssystem er slik at svært mange, og særlig kvinner, som har hatt en lav inntekt, er minstepensjonister også uten en slik endring som det vi nå har fått til i pensjonssystemet. Men alternativet til ikke å gjøre det slik som vi ble enige med organisasjonene om i vår, er jo at de som har de minste pensjonene, skulle få enda mindre enn det de endte opp med nå. Det mener SV, det mente Regjeringen, og det mente tydeligvis også pensjonistorganisasjonene ikke var noen god idé. At man da følger opp, slik man gjør i dagens sak, med alle de andre ytelsene, er en logisk konsekvens av den enigheten man oppnådde med pensjonistorganisasjonene om minstepensjonen og ordningen for unge uføre.

Jeg mener at det er et prinsipielt viktig steg som denne regjeringen har tatt, når man nå har etablert et nytt minstenivå i folketrygden som er vesentlig høyere enn det var før. Det vil være et vesentlig tiltak for å redusere fattigdom i Norge.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:15:33]: Først vil jeg bare si til Senterpartiets representant at jeg synes det var fint at han minnet om at Bondevik I‑regjeringen var den som økte særtillegget første gangen. Men det var nok ikke bare fordi det var en sosialminister fra Senterpartiet; det var en samlet regjering som ønsket det.

Jeg har bare lyst til å minne forsamlingen om at den gang var det enkelte partier som sa at det var kvalmende; det var ikke den måten en skulle gjøre det på. Jeg synes jo det er litt merkelig at i dag er det godtatt; i dag er det «historisk» bra, det er fantastisk. Den gangen ble det ikke godt mottatt. En av grunnene var jo nettopp det som representanten Engeset var inne på, at når en øker særtillegget, vil det for noen som bare har en liten tilleggspensjon, slå uheldig ut.

Så til Karin Andersen og at penger er blitt borte. Jeg har ikke sagt det. Men når det skapes et inntrykk av at dette er «historisk», vil jeg si at det aller viktigste kom inn fordi en fulgte opp retningslinjer som vi er enige om på Stortinget. Det var slik de store summene kom inn, og jeg synes jo Regjeringen selv har sagt veldig tydelig hva de er gått til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.