Rolf Terje Klungland (A) [14:14:07] (ordfører for saken): Den økonomiske situasjonen er i dag uvanlig og usikker, både internasjonalt og i Norge. I situasjoner med uro og problemer er det viktig å vise politisk handlekraft. Regjeringen har vist handlekraft gjennom budsjettet som er framlagt, men ikke minst har den vist handlekraft gjennom den økonomiske krisepakken og gjennom saken om Garanti‑instituttet for eksportkreditt, som vi behandler i dag.

Stortinget og opposisjonen har også vist en vilje til å finne løsninger, som etter min mening bør berømmes. Stortinget har handlet raskt og uten de store politiske markeringene, og det viser at det politiske Norge er seg sitt ansvar bevisst. Men det innebærer ikke at vi handler så raskt og så kraftig som mulig. Da kan ting fort gå av hengslene. Det handler om å sette inn de rette tiltakene til rett tid.

Under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 ble det klart at konjunkturene var i ferd med å snu, og at finanskrisen ville få realøkonomiske konsekvenser. Forslaget til statsbudsjett ble derfor ekspansivt.

Regjeringen har foreslått å utvide rammene for GIEK med 10 milliarder kr i 2009. Finansuroen, svekket krone i forhold til dollar og stor aktivitet i næringslivet har imidlertid vist at GIEKs rammer er brukt opp allerede. Derfor har Regjeringen bedt Stortinget om å framskynde vedtaket om å øke rammene allerede nå.

Det er viktig å understreke betydningen av at disse tiltakene får tid til å virke, før eventuelt nye tiltak blir satt i verk. Sentrale aktører innen samfunns‑ og næringsliv har gitt uttrykk for at det viktigste i første omgang er å få renten ned og pengemarkedet til å fungere. Det eneste som er sikkert, er at utviklingen framover er usikker, også på kort sikt. Regjeringen må derfor følge svært godt med på hvordan økonomien generelt, og situasjonen på arbeidsmarkedet spesielt, utvikler seg.

Det er grunn til å understreke betydningen av at det allerede nå blir arbeidet med eventuelle nye tiltak, slik at disse kan bli satt i verk raskt om det skulle bli nødvendig. Vi forutsetter også at Regjeringen holder tett kontakt med Stortinget om disse spørsmålene.

Tilgang til garantier er avgjørende når bedrifter skal skaffe finansiering fra banker og finansieringsinstitusjoner. Statlige virkemidler innen eksportfinansiering er spesielt viktig i perioder med finansiell ustabilitet.

Uroen har gjort det vanskeligere å få lån og garantier i det private markedet. Da er det viktig at GIEK har tilstrekkelig rom innenfor sine rammer til å møte etterspørselen etter garantier. Men GIEK er også viktig for å opprettholde lokale og regionale sparebanker og banker. I samarbeid mellom GIEK og egne lånerammer får bankmangfoldet i Norge mulighet til å utvikle seg videre.

Jeg vil anbefale innstillingens forslag til vedtak.

Svein Flåtten (H) [14:18:30]: Det har ikke vært noen uenighet i komiteen om å utvide disse garantirammene, som saksordføreren helt riktig har pekt på.

Jeg tar ordet fordi jeg hørte saksordføreren si at Regjeringen nå må følge svært godt med, og at de må holde tett kontakt med Stortinget. Av det oppfatter jeg at saksordføreren kanskje ikke er helt tilfreds med den måten Regjeringen håndterer situasjonen på. Kanskje har det litt sammenheng med det saksordføreren sa innledningsvis om at det er vist politisk handlekraft, og så henvises det bare til budsjettet, som ble satt opp lenge før denne situasjonen oppstod.

Saksordføreren sa også at det er vanskelig å få lån og garantier i det private markedet. Det er helt riktig. Der har opposisjonen en merknad om hva man kan gjøre for å endre på det, og det har regjeringspartiene fortsatt anledning til, fordi denne merknaden henviser til merknader som ligger i det budsjettet som finanskomiteen skal behandle, nemlig når det gjelder å se nærmere på forslaget om å oppheve låne‑ og garantiforbudet for skipsaksjeselskaper. Der foreslår Regjeringen å oppheve noe, men ikke for de selskapene som kommer inn i den nye overgangsordningen, altså i forhold til dem som har latente skattekreditter liggende. Så kan man gjerne argumentere rundt dette og si at her ligger det store beløp, det vil være usikret, osv. Men hvis man går inn i det helt ordinære næringslivet og ser på hvordan dette håndteres, vil en se at enhver bedrift, stor eller liten, alltid vil stille sine garantier i forhold til den egenkapital de til enhver tid har, i forhold til den balanse de til enhver tid har, og det finnes ikke noe forbud for eller imot det. Jeg syntes det var nødvendig i denne forbindelse å gi saksordføreren og hans kollegaer hos de rød‑grønne akkurat disse ordene med på veien.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:21:16]: Rammen for Alminnelig garantiordning under GIEK, som vi nå behandler, økes fra 50 milliarder kr til 60 milliarder kr. Det er GIEKs hovedordning, og den blir benyttet til å dekke ulike typer kommersiell og politisk risiko ved eksport og politisk risiko ved investeringer. Det er altså en svært tung og svært viktig ordning. Den har vært brukt over lang tid og har vært helt sentral for svært mange næringer i Norge.

Som det står i dokumentet fra Regjeringa, er denne ordningen ikke minst viktig i tider med finansiell ustabilitet. Regjeringa sier at den ikke vil medføre noen betydelig økning i risikoeksponeringen. Dog har jeg lyst til å si herfra at i den situasjonen vi nå er inne i, med de nåværende økonomiske forhold, er det vel ganske klart at risikoeksponeringen for hele GIEK‑ordningen er betydelig større enn den har vært i den tida vi har hatt GIEK‑ordningen.

Det har knapt vært debatt i offentligheten omkring denne økningen. Det burde det ha vært. Det er en økning som er svært viktig for veldig mange eksportbedrifter, og som er helt avgjørende for at kontrakter kan gjennomføres. Tidligere har det vært svært små tap på ordningen.

Mitt hovedpoeng er at de som administrerer GIEK‑ordningen, har et betydelig økt ansvar i tida som kommer. Etter min vurdering er det en betydelig økt risiko i hele det internasjonale finansieringssystemet. Her snakker vi om statlige garantier som trer inn dersom mottaker, enten ved eksport eller investering, ikke greier å betale for seg overfor norske selskaper. Det vil stille økte krav til administrasjonen i GIEK om å avveie risiko i forhold til den nødvendige stimulans for norsk næringsliv. Det blir en krevende avveining.

Jeg håper at statsråden kan gå noe nærmere inn på dette, for det er ganske sentralt for å videreføre GIEK‑ordningen slik at den loses trygt gjennom det farvann vi nå er i, og at vi ikke får betydelige tap i ordningen, noe som kan være problematisk ved seinere høve.

Statsråd Sylvia Brustad [14:24:17]: La meg aller først takke Stortinget for veldig hurtig saksbehandling. Det viser at storting og regjering i høyeste grad kan samarbeide når situasjonen krever det, slik vi alle sammen er enige om er nødvendig nå.

Jeg er veldig glad for at finanskomiteen går inn for Regjeringas forslag om å utvide denne ordninga med 10 milliarder kr umiddelbart. Når det er viktig, er det, som flere talere allerede har sagt, fordi ramma for Alminnelig garantiordning er fullt utnyttet. Det er i dag ikke mulig, slik situasjonen er nå, for GIEK å gi nye tilsagn under ordninga. Finanskomiteens og Stortingets hurtige behandling av denne saka betyr at GIEK raskt vil kunne fortsette sin virksomhet, gitt at Stortinget fatter vedtak om rammeutvidelse. Det er, som representantene Lundteigen, Klungland og Flåtten sa, veldig viktig for mange eksportbedrifter, særlig offshore, som nå har store utfordringer.

Det er to grunner til at det er nødvendig å gjøre dette fort. Det er sjølsagt det flere har vært inne på, at man opplever økt etterspørsel etter disse garantiene. Summen av utestående ansvar og tilsagn har nærmet seg ramma, altså taket, i denne ordninga. For det andre vet vi at verdien av norske kroner har svekket seg, slik at man også har den situasjonen, og økt dollarkurs har ført til at ramma har blitt overskredet.

Så er det også slik at uroa i finansmarkedene i tillegg har gjort det både dyrere og vanskeligere å få lån og garantier i det private markedet. Da er det klart at det blir større etterspørsel etter denne type ordninger. Regjeringas nylig vedtatte bankpakke, som vi mener var avgjørende for å få finansmarkedene til å kunne fungere igjen, og derigjennom for næringslivet, for arbeidsplasser og låntakere generelt, må også ses i sammenheng med utvidelsen av ramma i forhold til GIEK. Ikke minst er det offshore og de maritime næringene som vil nyte godt av det vedtaket som det ser ut til at Stortinget gjør seinere i dag. Denne rammeutvidelsen vil også sikre at norske eksportører har et stabilt og konkurransedyktig tilbud av statlige garantier som vil kunne gi dem mer stabile rammevilkår, slik det er brei enighet om.

Så har jeg for øvrig merket meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har tatt opp enkelte spørsmål i tilknytning til rederibeskatninga. Nå er det kjent for alle i denne salen at Stortinget har vedtatt en konkurransedyktig rederiskatteordning. Det gjelder både nivået på tonnasjeskatten og regelverket i modellen. Den blir stabil. Den blir forutsigbar og konkurransedyktig. ESA vil forhåpentligvis i løpet av kort tid kunne godkjenne den nye rederiskatteordninga.

På generelt grunnlag kan jeg imidlertid si at Regjeringa følger situasjonen nøye i alle deler av norsk næringsliv. Det omfatter sjølsagt også skipsfartssektoren. Vi har beredskap som gjør at vi er satt i stand til å kunne gjennomføre nye tiltak dersom vi mener det skulle være nødvendig. Men jeg vil slutte meg til det representanten Klungland sa, at riktige tiltak i så fall må settes i verk til riktig tid. Det mener jeg at Regjeringa nå har gjort. Jeg hører det representanten Flåtten sier, men jeg mener at vi har lagt fram et budsjett som er tilpasset den situasjonen vi er i. Sammen med bankpakka, som Stortinget har vedtatt, og det at Norges Bank nå har satt ned styringsrenta to ganger er dette ei bra pakke for å møte den situasjonen vi er i, i tillegg til at vi sjølsagt har beredskap for å følge dette videre. Det vedtaket Stortinget sannsynligvis vil komme til å fatte i dag, vil også bidra positivt i den situasjonen vi nå er i.

Torbjørn Hansen (H) [14:28:40]: Først vil jeg bare si at det er positivt at man utvider rammen til GIEK, slik finanskomiteen nå har debattert.

Grunnen til at jeg tok ordet, er at jeg vil stille næringsministeren et spørsmål knyttet til situasjonen i Eksportfinans. I Dagens Næringsliv på lørdag kunne man lese: «Det er tilnærmet full stopp i utlånsvirksomheten til Eksportfinans.» Bakgrunnen er at Eksportfinans i dagens finansmarked har store problemer med å hente inn sin egen langsiktige finansiering i de internasjonale finansmarkedene.

Det Eksportfinans beretter, er at den bankpakken som Stortinget har vedtatt, ikke gir støtte til innlån til Eksportfinans. Jeg registrerte i svar fra statsråden på et spørsmål fra meg om situasjonen i Eksportfinans at hun viste til den bankpakken som ble vedtatt for finansnæringen. Når den ikke virker, melder Eksportfinans at de ikke får langsiktig finansiering i markedet internasjonalt. Det vil skape store problemer for dem i forhold til utlån til norske eksportprosjekter. Mitt spørsmål til næringsministeren, som jeg vil be henne kommentere, er om Regjeringen ser behov for ytterligere grep i forhold til Eksportfinans. Vi registrerer at Eksportfinans selv viser til at mange banker i dag har en statsgaranti internasjonalt, og at de bruker den for å sikre seg en langsiktig finansiering på akseptable vilkår.

Det er også mitt inntrykk etter møter med større bedrifter i Norge at dette er et alvorlig problem, at det er en ganske akutt situasjon, og at man avventer at Regjeringen skal gripe fatt i akkurat den situasjonen som har oppstått på grunn av finanskrisen. Mitt spørsmål er om Regjeringen ikke bare har beredskap, men også handlingsevne i den situasjonen som er oppstått, som ligger litt ved siden av GIEK‑rammen. Men dette kan fort bli en veldig integrert sak av samme problematikk for norsk eksportindustri.

Statsråd Sylvia Brustad [14:30:38]: Jeg syns saken som er til behandling, nemlig utvidelse av ramma i GIEK, viser at Regjeringa handler når vi mener det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om Eksportfinans, er jeg kjent med at det er en krevende situasjon. Vi har en dialog med Eksportfinans, og vi går nå nøye igjennom situasjonen. Så er det også viktig å si – noe som sjølsagt er kjent for Stortinget – at staten eier 15 pst. av Eksportfinans, og det resterende eies av diverse banker. Det er en eierstruktur som er utfordrende i den sammenheng. Men vi er kjent med situasjonen, vi har en dialog, og vi går igjennom situasjonen akkurat nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, se side 464)