Presidenten: Etter ønske frå transport‑ og kommunikasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Borghild Tenden (V) [15:19:41] (ordfører for sak nr. 10): Jeg vil innledningsvis berømme Fremskrittspartiet og Høyre for viktige representantforslag om strakstiltak for å forebygge alvorlige trafikkulykker. Vi kan ikke gå inn i det nye året uten å ta noen store grep. Så langt i år har 226 mistet livet, mot 196 samme periode i fjor. Det går i feil retning. Det er på tide at vi får en debatt her i Stortinget om det kanskje viktigste temaet og den største utfordringen vi har innenfor samferdselssektoren, nemlig trafikksikkerhet.

Jeg tok selv opp dette temaet på vegne av Venstre i en interpellasjon i mai 2007. Interpellasjonen dreide seg om mer statlig medvirkning for å sikre skoleveiene, slik at flere fylker og kommuner kan komme raskere i gang med prosjekter. Siden den gang har debatt om dette temaet vært helt fraværende i denne sal, og det i en tid da vi opplever en sterk økning i antall trafikkulykker. Tre års skryt fra samferdselsministeren om økt pengebruk på samferdselsområdet vises dessverre ikke på ulykkesstatistikkene på veiene våre.

Etter mange år med en positiv utvikling opplever vi nå en økning av antall ulykker med alvorlige konsekvenser.

Den forrige samferdselsministeren, Torild Skogsholm i Bondevik II‑regjeringen, hadde sterkt fokus på trafikksikkerhet. Hun hadde jevnlige møter med politiet og andre fagpersoner, og hun var i forkant med holdningskampanjer og bevisstgjøring ved skolestart, ferietid og russetid. Hun innførte prikkbelastning, startet prøveordning med fysiske midtdelere og innførte begrepet «nullvisjon». Hun innså at for å redusere antall ulykker må det satses systematisk over tid.

I løpet av denne ulykkessommeren har jeg selv hatt en rekke møter med fagfolk og organisasjoner. Det har resultert i en tipunktsplan for økt sikkerhet i trafikken. Tiltakene lyder som følger:

• Det må settes i verk mer offensive holdningskampanjer med sterkere virkemidler.

• Det må bli mer synlig politi på veiene.

• Det må bli redusert fartsgrense på ulykkespunkter.

• Det må bli økt satsing på fysiske midtdelere.

• Det må bli bedre kvalitet på kjøreopplæringen. Kjøreskolene bør oppgi strykprosent og ha større fokus på risikosjåførene.

• Ungdom må trekkes mer aktivt med i holdningsarbeidet.

• Det må etableres et frittstående vegtilsyn for å kvalitetssikre veiene.

• Det må bli større fokus på trafikksikkerhet fra politikere i regjering og storting. «Nullvisjonen» må være styringsverktøy.

• Vegvedlikehold må få like stort fokus og like mange ressurser som nye store prosjekter.

• En må få mer gods over på jernbane og færre trailere på veiene våre.

I tillegg til de store menneskelige lidelsene som trafikkofre og pårørende utsettes for, er samfunnets kostnader knyttet til trafikkulykker også svært høye. Ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2006–2015 sluttet Stortinget seg til nullvisjonen om antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Visjonen innebærer at transportsystemet må innrettes slik at det fremmer trafikksikker adferd, beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser og begrenser skadene når uhellet først er ute. Nullvisjonen må veie tungt i prioriteringen av tiltak på vegnettet, og visjonen skal være en rettesnor i trafikksikkerhetsarbeidet.

Økt trafikksikkerhet krever målrettet innsats innen opprusting og utbedring av infrastrukturen, påvirkning av trafikantene gjennom holdningskampanjer og økt kunnskap om konsekvensene ved risikofylt adferd og økt innsats innen håndheving av trafikkreglene. I dagens situasjon er det behov for både strakstiltak som har kortsiktig, avbøtende effekt, og strakstiltak som kan gi positiv effekt på lang sikt.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i innstillingen en rekke forslag til tiltak som bør settes i gang straks.

Jeg tar med dette opp de forslagene der Venstre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Jan Sahl (KrF) [15:24:15] (ordfører for sak nr. 11): Stortinget behandler i dag tre Dokument nr. 8‑forslag som alle omhandler sikkerhet i samferdselssektoren. Når det gjelder Dokument nr. 8:144 for 2007–2008, foreslår komiteens flertall at forslaget vedlegges protokollen, da dette forslaget omfatter ideer og tiltak som vil være sentrale i den kommende behandlingen av Nasjonal transportplan.

Det er også slik at Nasjonal handlingsplan for sikkerhet på vei skal revideres på bakgrunn av ny NTP. Flertallet mener derfor at det ikke er behov for en egen stortingsmelding om trafikksikkerhet. Mindretallet, som utgjøres av Fremskrittspartiet, vil selv gi uttrykk for sitt standpunkt i saken.

Det er vel ingen tvil om at trafikksikkerhet er noe som opptar hele komiteen sterkt, på tvers av partigrenser. Og det er ingen partier i denne sal som kan si seg fornøyd med tingenes tilstand. Vi trenger tiltak for å bedre sikkerheten, særlig på norske veier. I Kristelig Folkepartis samferdselspolitikk har trafikksikkerhet hatt høyeste prioritet. Vi kan ikke godta at folk får sin livskvalitet redusert som følge av rasfare. Vi kan ikke godta at folk dør i trafikken på grunn av dårlige veier eller mangel på sikringstiltak.

Det er mange grunner til at vi trenger en offensiv satsing på samferdsel i landet vårt, og den viktigste grunnen er etter Kristelig Folkepartis mening nettopp trafikksikkerhet. Derfor har Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått å styrke samferdselsetatens investerings‑ og vedlikeholdsbudsjetter med 1 milliard kr. Det er helt nødvendig med et raskere tempo. Det gjelder på flere områder. La meg nevne noen:

Det er nødvendig med et raskere tempo i rassikringen og ikke minst ny kartlegging av rasutsatte områder.

Vi trenger flere kilometer med midtrekkverk, som er et godt virkemiddel for å forebygge møteulykker.

Vi trenger en sterkere satsing på gang‑ og sykkelvei. Det er svært viktig å legge til rette for egne adskilte traseer for gående og syklende. Disse må planlegges og bygges parallelt med nye veiprosjekter.

Vi må avlaste veinettet ved å satse på jernbanen, ikke minst ved å bygge flere krysningsspor på 600 meter for å få mer gods over fra vei til bane.

Vi trenger å sikre ulykkespunkter på veinettet, særlig på stamveinettet vårt.

Langt flere tiltak kunne vært nevnt – behovet er stort. Men når den sittende regjering konfronteres med de store transportutfordringene som folk opplever i hverdagen, får vi ofte høre skryt om hvor mye denne regjeringen har gjort, og hvor lite som ble gjort i forrige periode. Det blir ikke mer trafikksikkerhet ut av en krangel om hvem som er best i klassen. Sannheten er vel at regjeringen Stoltenberg viderefører en satsing på samferdsel som den forrige regjeringen startet.

Men la oss ikke dvele ved retorikken. Til det er trafikksikkerhet et altfor viktig tema. Det er ingen grunn til å gjøre dette til et norgesmesterskap i argumentasjonsteknikk. Det er resultatene som teller. Forslagene der Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller, er viktige tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Dessverre tyder vel alt på at disse ikke får flertall, og at de rød‑grønne nok en gang avfeier gode forslag som de selv ikke har kommet med.

Til slutt vil jeg understreke at vi alltid må framholde nullvisjonen for antall skadde og drepte i trafikken. Det krever ekstraordinære tiltak og en intensivering av trafikksikkerhetsarbeidet.

Karita Bekkemellem (A) [15:28:36]: De sakene vi behandler i dag, som omhandler behov for ulike sikkerhetstiltak i trafikken, er svært, svært viktige. Et altfor stort antall liv – og spesielt unge liv – går tapt på en meningsløs måte på norske veier hvert eneste år.

Opposisjonens engasjement og utålmodighet på dette feltet er bra. Samtidig er Regjeringen i gang med et arbeid for å styrke trafikksikkerheten. Statsråden har gitt trafikksikkerhetstiltak særlig høy prioritet i forslaget til statsbudsjett for neste år.

Det er behov for å snu den alvorlige ulykkesutviklingen som vi ser så langt i 2008, og legge til rette for at vi får en nedgang i antallet drepte og hardt skadde. Dette er i tråd med nullvisjonen. Jeg er glad for at investeringsrammene for slike målrettede tiltak blir nær fordoblet sammenlignet med det som ble brukt i 2008.

I 2009 vil det brukes over 1 milliard kr til trafikksikkerhetstiltak langs eksisterende veier ifølge forslaget til statsbudsjett for neste år. Det er behov for å snu den alvorlige ulykkesutviklingen vi dessverre ser, og legge til rette for at vi får en nedgang i tallet på drepte og hardt skadde – i tråd med nullvisjonen.

Det er svært bra at departementet vil følge dette opp målrettet. Det er viktig med trafikksikkerhetsinspeksjoner for å kunne foreta en systematisk gjennomgang av de mest alvorlige ulykkene. Det bør også være helt i tråd med de forslagene som opposisjonen har lagt fram her i dag.

Så har jeg lyst til å si til representanten Sahl at vi avfeier ikke gode forslag, men jeg har lyst til å vise til det statsråden skriver i sitt svar til komiteen:

«Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om Nasjonal transportplan, hvor spørsmål knyttet til sikkerhet, sårbarhet og beredskap i transportsektoren vil være sentrale elementer.»

På den måten følger Regjeringen opp, og Stortinget vil også få mulighet til å komme tilbake igjen til konkrete tiltak.

Bård Hoksrud (FrP) [15:31:04]: I 2007 opplevde vi for første gang på flere år at antall drepte i trafikken gikk opp. Dessverre ser det ut til at 2008 blir et år hvor den negative utviklingen forsterker seg ytterligere. Første halvår 2008 viste en økning på 40 pst. flere drepte i forhold til samme periode året før. Utviklingen er svært skremmende, og det var derfor svært overraskende og ikke minst skuffende at Regjeringen på tross av denne svært negative utviklingen valgte å legge fram et revidert statsbudsjett som ikke inneholdt en eneste krone ekstra verken til drift, vedlikehold, investering eller strakstiltak for å motvirke den kraftige økningen i antall drepte i trafikken.

Jeg stiller meg også undrende til at Regjeringen tydeligvis mente at denne utviklingen ikke var nok til å justere budsjettet for å møte den akutte situasjonen som hadde oppstått fra budsjettet ble lagt fram og til revidert budsjett ble lagt fram våren 2008.

For Fremskrittspartiet var det helt åpenbart at det måtte skje noe, og vi foreslår derfor å bevilge 400 mill. kr mer til strakstiltak for å motvirke den svært negative utviklingen.

I denne debatten skal vi også behandle et forslag fra Fremskrittspartiet om å få en egen stortingsmelding for å se transportsikkerheten i alle transportsektorene i sammenheng. En slik helhetlig gjennomgang vil sikre at man får en grundig og skikkelig debatt rundt sikkerheten. Regjeringen peker på at dette vil man komme tilbake til i Nasjonal transportplan, men jeg må si at jeg er redd for at i en så stor og omfattende sak som Nasjonal transportplan er, kan transportsikkerheten blir borte, eller kanskje bare bli en bitte liten del av den store debatten. Det vil sannsynligvis innebære at dette området vil få en altfor liten plass i Nasjonal transportplan i forhold til hvor viktig det er at transportsikkerheten i alle transportformene er best mulig. Skal man få til det, er det viktig at man kan sette transportsikkerheten inn i et helhetsperspektiv – dette for at sikkerheten skal bli enda bedre i alle transportsektorene.

Trafikksikkerhet er på alle politikeres lepper for tiden. Alle sier at det er viktig å sørge for et skikkelig løft. Som en av de representantene som kanskje kjører mest bil, ser jeg ofte mye av det som skjer, og ikke minst mye av det som kunne ha skjedd. Heldigvis går det som oftest godt.

I forrige uke hørte jeg statsministeren uttale etter et møte med flere organisasjoner som jobber aktivt med trafikksikkerhet, at nå skal Regjeringen satse kraftig på trafikksikkerhet, og at det er uholdbart at så mange mennesker dør i trafikken. Dette er veldig bra, men det store spørsmålet blir: Når har statsministeren tenkt å sette i gang med denne kraftige satsingen?

Jeg må tillate meg å stille dette spørsmålet, for ifølge statsbudsjettet for 2008 kom det fram følgende i forhold til måloppnåelse på trafikksikkerhetsområdet etter at Regjeringen hadde lagt fram tre budsjettforslag, at for å oppfylle Nasjonal transportplan skulle oppfyllingsgraden vært på 75 pst., men på mange områder som er viktige for trafikksikkerheten, ligger man langt unna måloppnåelsen. Her vil jeg peke på:

• antall km ulykkesbelastede riksveger med ulykkesreduserende tiltak: 61 pst.

• antall km midtrekkverk/midtdeler på eksisterende to‑ og trefeltsvei: 58 pst.

• antall km firefelts vei: 63 pst.

• antall km vei tilrettelagt for gående og syklende: 48 pst.

• antall rasutsatte strekninger som skal utbedres: 20 pst.

• antall rasutsatte punkt som skal utbedres: 32 pst.

Målene i Nasjonal transportplan er jo himmelvidt unna de enorme behovene vi står overfor. Så når noen velger å kalle dette for å oppfylle løfter, kan jeg ikke kalle det for noe annet enn grove løftebrudd, for tallenes tale er helt klare og tydelige.

Jeg vil heller ikke kalle Regjeringens innsats for å satse. Det er ikke annet enn å sakke akterut i forhold til de mål man hadde da man vedtok Nasjonal transportplan for 2006–2014.

I budsjettet for 2009 legger Regjeringen opp til at det skal bygges 30 km nye midtdelere, mens behovet er 520 km. Det skal bygges 69 km motorvei med fysisk skille – behovet er foreløpig ikke beregnet, men det er himmelvidt fra det Regjeringen legger opp til å putte inn.

Til slutt: Jeg mener at vi nå ikke har tid til å vente lenger. Krafttaket må starte umiddelbart. Det er helt avgjørende å få på plass midler til en kraftig utbedring av landets trafikkfarlige strekninger umiddelbart. Jeg vil derfor utfordre Stortinget til å støtte Fremskrittspartiets forslag om 400 mill. kr til strakstiltak for å redusere antallet ulykker, for tydelig å vise at vi har gått fra festtaler til handling.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har teke opp dei forslaga han refererte til.

Trond Helleland (H) [15:35:45]: 2008 har ikke brakt oss nærmere nullvisjonen. Fortsatt dør og lemlestes hundrevis på våre veier. Bilførerne har et stort ansvar for sikkerheten på veiene. Samtidig vet man at menneskelige feil forekommer også i trafikken. Derfor er det myndighetenes og politikernes ansvar å gjøre veiene tryggere, slik at færre menneskelige feil begås og konsekvensene av menneskelige feil blir minst mulig alvorlige.

Det var en ganske tragisk sommer med mange ulykker som gjorde at vi tok initiativ til vårt representantforslag. Nå nærmer vi oss jul, og vi ser jo at Regjeringen i hvert fall til en viss grad har respondert gjennom forslag til statsbudsjett som ligger på bordet nå. Men de tiltakene som foreslås, er altfor små og altfor utilstrekkelige.

Det er en rekke mulige hastetiltak som kan iverksettes i påvente av en ny transportplan. Fart dreper, og det er et lite mindretall av sjåførene som utgjør det største problemet. Statens vegvesen påpeker at økt kontrollvirksomhet fra politiet er et viktig tiltak for trafikksikkerheten. Derfor kreves det økte ressurser til nettopp dette. Respekt for fartsgrenser og trafikkregler er viktige, men likevel utilstrekkelige bidrag for å hindre at flere dør på veiene. Norges veinett i dag er ikke bygd for dagens trafikkmengde. Den norske veistandarden er i seg selv farlig. Derfor er det i tillegg til økt kontrollvirksomhet nødvendig å gjøre mer for å forhindre ulykker, særlig møteulykker.

De siste fem somrene har 80 personer blitt drept eller skadd på E18 mellom Larvik og Bamble. Sørover mellom Bamble og Arendal er antallet 115, en strekning der Statens vegvesen sier de kan sette opp midtdelere på de mest ulykkesbelastede strekningene for 30–40 mill. kr. Dette er en strekning som ikke engang ligger inne i forslaget til NTP fram til 2019.

Høyre etterlyser handling fra Regjeringens side når en ser at billige og enkle tiltak med dokumentert effekt mot møteulykker ikke blir prioritert. Rv. 7 mellom Hønefoss og Geilo er en av landets farligste veistrekninger, som heller ikke er omtalt i forslaget til ny NTP. I budsjettet ligger det inne bevilgninger til tre midtdelere i stygge svinger på rv. 7. Det er bra, men langt fra nok. E6 gjennom Gudbrandsdalen har vi alle hørt om, og deler av E6 gjennom Nordland er sterkt ulykkesbelastet. Det samme gjelder strekninger på E16, E39, rv. 3 i Østerdalen og mange andre.

Det er mulig å foreta enkle og rimelige utbedringer som redder liv på de aller mest ulykkesutsatte strekningene i Norge. Med tanke på den dramatiske utviklingen i antall trafikkulykker må det bygges helt nye og trafikksikre veier i et langt høyere tempo enn i dag, parallelt med at en raskt får på plass fysiske tiltak som kan bidra til å få ulykkestallene ned. Det kan f.eks. være permanente eller midlertidige midtdelere, utbedring av kryss, lysregulering, rundkjøringer, bedring av siktforhold, utbedring av sideterreng osv.

Høyre mener også at vi må tenke nytt når det gjelder ungdom i trafikken. Det bør utarbeides en egen ungdomsstrategi for å redusere antall ulykker som involverer ungdom. Jeg ser at statsråden i sitt svar til komiteen sier at dette er noe hun skal komme tilbake til i NTP, og jeg ser fram til at vi nå får en nytenking når det gjelder ungdom i trafikken. Hvordan kan vi gjøre dem til gode bilister? Hvordan kan vi hindre tragiske helgeulykker der det er mange ungdommer i bilen osv.? Det er mulig å tenke nytt på dette området, og det er mulig å hente erfaring også fra land der det er gjort forsøk med bl.a. førerkort for ungdom tidligere, mot at de kun kjører alene i bilen, eller kjører sammen med voksne. Det er et forslag en kan vurdere.

Jeg er glad for at en samlet opposisjon har samlet seg om ni forslag for å bedre trafikksikkerheten. Vi får håpe at dette følges opp av Regjeringen ved framleggelsen av Nasjonal transportplan. Vi kan ikke sitte rolig og se på at tusenvis av liv blir ødelagt eller går tapt på våre veier i årene som kommer.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:40:06]: SV er som alle andre parti sjølvsagt oppteke av dei mange tragiske ulykkene på norske vegar og av alle dei som blir ramma av dei. Derfor er det sjølvsagt heilt nødvendig med ulike tiltak for å gjera noko med dette, og her har Regjeringa starta eit arbeid. No har denne regjeringa jobba i tre år og har allereie overoppfylt den nasjonale transportplanen som blei vedteken i 2004.

Så har eg lyst til å knyta eit par kommentarar til enkeltparti. Viss ein meiner at talet på trafikkulykker må ned, må ein spørja seg sjølv: Viss biltrafikken aukar, blir det færre trafikkulykker eller blir det fleire? Det skal vel ikkje så mykje til for å forstå at viss biltrafikken aukar, aukar òg risikoen for fleire ulykker. Eitt parti på Stortinget, Framstegspartiet, er for å auka biltrafikken. Dei er mot alle tiltak som kan redusera biltrafikken og dermed redusera klimagassforureininga. Då vil min påstand vera at viss ein har eit parti som legg opp til å auka biltrafikken, legg ein òg opp til å auka risikoen for fleire trafikkulykker. Og det synest eg ein ikkje svarer godt nok på når ein kjeftar om manglande innsats frå Regjeringas side.

Så vil eg – som òg andre har peikt på – seia at dette med sjåføransvaret ikkje må koma heilt i bakgrunnen, at me berre seier at det er vegstandarden eller manglande midtdelarar som er problemet. Me må faktisk leggja vekt på sjåføropplæringa. Me må sjå på ungdom slik som Høgre var inne på, sjå på ulike tiltak for å få meir ansvarlege sjåførar, bl.a. gje ungdomen sjåføropplæring på lukka område, f.eks. Rudskogen og andre stader, slik at dei forstår kva dei gjev seg ut på når dei kjører for fort og bryt trafikkreglar.

Klimaforliket, som alle partia unnateke Framstegspartiet er med på, legg opp til meir satsing på kollektivtransport. Det blir lagt opp til fleire påskjøningsmiddel, og det har Regjeringa oppfylt. Me har dobla påskjøningsordninga for kollektivtransporten. Det betyr fleire på bussen og færre på vegen. Det er òg eit tiltak som reduserer talet trafikkulykker.

Frå Regjeringas side har ein òg lagt opp til ei heilt anna jernbanesatsing enn tidlegare. Det betyr at me kan flytta folk frå veg og over på tog. Ein må i det heile ikkje snevra dette inn til berre å dreia seg om veginvesteringar. Det dreier seg om å flytta trafikk frå veg og over på transportmiddel som er sikrare.

Shinkansen i Japan, som sikkert har transportert milliardar av japanarar, har kjørt i over 40 år. Det har ikkje vore ei einaste trafikkulykke. Sjå for dykk Framstegspartiets togpolitikk, med alle dei bilistane som då kjem på vegane, og som risikerer å koma i ei trafikkulykke fordi biltrafikken aukar.

Heilt til slutt: Nokon kjem med påstandar om grove lovnadsbrot. Den nasjonale transportplanen som den raud‑grøne regjeringa overoppfyller, er vedteken av Framstegspartiet, Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV. Me gjer altså det som Framstegspartiet bad oss om å gjera i 2004. Det er det me gjennomfører – alt er i samsvar med Framstegspartiets politikk. Dei som åtvara mot denne satsinga, var Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Dei ville ikkje ha ei slik satsing på trafikksikkerheit, på veg og tog. Dei sa at det var uansvarleg politikk. Og så kjem ein altså i dag og dreg den berømte sigaren opp av verktøykassa – når det einaste ein har å visa til, er alt det denne regjeringa gjer feil. Men me gjer faktisk det ein bad oss om, og som Høgre og Kristeleg Folkeparti åtvara mot: Me oppfyller Nasjonal transportplan. Det er å driva med politikk. Det er å halda lovnader. Det er ikkje lovnadsbrot. Ein må på ein måte innsjå at det faktisk er nokon som forsøker å gjennomføra det ein var med på å vedta i 2004. Og me får det faktisk til. Men det betyr ikkje at me ikkje skal gjera meir for å sikra at ikkje fleire dør på vegane. Det er hovudpoenget med denne debatten, og det blir òg hovudpoenget i Nasjonal transportplan når han blir lagd fram i januar 2009.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:45:22]: Regjeringa prioriterer trafikktryggleik svært høgt. Eg ser med stort alvor på dei mange ulukkene i 2008. Eg er difor glad for at representantforslaget og innstillinga fokuserer på dette viktige området. Eg trur me har ei tverrpolitisk semje om at dette er eit av dei viktigaste områda å gjere noko med. Ingen kan slå seg på brystet og seie at ein har lukkast. Dette er eit langsiktig arbeid, og resultata viser seg ofte fyrst over år.

Regjeringa deler forslagsstillarane si bekymring, og i forslaget til statsbudsjett for 2009 har me difor gitt trafikktryggleik særleg prioritet for å snu den alvorlege ulukkesutviklinga me har hatt i 2008, og for å leggje til rette for ein vidare nedgang i talet på drepne og hardt skadde.

Regjeringa har i forslaget til prioriteringar innanfor investeringsramma i statsbudsjettet føreslege nær ei dobling av satsinga på målretta trafikktryggleikstiltak samanlikna med 2008. Til saman er det for 2009 føreslege over 1 milliard kr til særskilde investeringstiltak for trafikktryggleik langs eksisterande vegar. Av desse er om lag 930 mill. kr statlege midlar, ein auke på om lag 450 mill. kr, altså meir enn ei dobling.

I samsvar med nullvisjonen vil tiltak mot dei mest alvorlege ulukkestypane, slik som møteulukker, utforkøyringsulukker og ulukker med påkøyrsle av gåande og syklande, verte særleg prioriterte. Regjeringa legg vekt på ei brei og heilskapleg tilnærming i trafikktryggleiksarbeidet gjennom samansette og målretta tiltak. Tiltaka må omfatte alle innsatsområda, både når det gjeld investeringar i infrastruktur, når det gjeld trafikant‑ og køyretøyområdet, og når det gjeld drift og vedlikehald.

Av konkrete førebyggjande fysiske tiltak mot trafikkulukker vil eg nemne m.a. strakstiltak etter trafikktryggleiksinspeksjonar av eksisterande vegar, bygging av midtrekkverk på to‑ og trefelts vegar, auka bruk av permanente og mellombelse midtseparerande tiltak for å skape større avstand mellom køyreretningane, oppsetting og utbetring av siderekkverk, fjerning av sidehinder, utbetring av kurver og kryss, bygging av firefelts vegar, gang‑ og sykkelvegar og sikring av kryssingspunkt. Til saman er det planlagt utført ulukkesreduserande tiltak på om lag 700 km ulukkesbelasta riksveg i 2009.

I tillegg til desse fysiske tiltaka på vegane inneheld trafikktryggleikssatsinga m.a. styrkt drift og vedlikehald som varetek trafikktryggleiken, kampanjar og haldningsskapande arbeid, styrkt tilsyn med føraropplæringa, ulike tiltak retta mot risikoframferd som m.a. ei skjerping av prikkbelastningsordninga, automatisk trafikkontroll som måler gjennomsnittsfart, tiltak mot køyring under ruspåverknad, gjennomgang av kriteria for fartsgrenser og tiltak for å sikre at tunge køyretøy er godt nok utrusta for norsk vinterføre. Eg har òg teke til orde for å auke gebyret for manglande bruk av bilbelte for å sjå om det kan medverke til at fleire sikrar seg i bilen.

Eg har òg ein jamleg debatt med dei organisasjonane som arbeider med trafikktryggleik, og me har oppretta eit forum for trafikktryggleik, som skal ha møte fleire gonger i året for å oppdatere kvarandre på kunnskap, og for at me betre enn i dag skal arbeide på tvers av ulike organisasjonar og sektorar. Det er slik me kan oppnå gode resultat på sikt.

Med desse forslaga vil Regjeringa syte for ei måloppnåing etter handlingsprogrammet for 2006–2009 på 110 pst. for bygging av firefelts veg, 108 pst. for midtrekkverk og 94 pst. for ulukkesreduserande tiltak på eksisterande veg. Sjølv om måltala på desse områda er nådde, vil me framleis arbeide for å nå hovudmålet om at ingen skal omkome eller verte hardt skadde i vegtrafikken.

Med det lyftet Regjeringa tek i budsjettforslaget for 2009, vert det lagt til rette for ei sterk satsing på trafikktryggleik i året som kjem. Men me er heilt avhengige av eit godt samarbeid i arbeidet for tryggare trafikk og at alle er medvitne sitt ansvar.

Transportpolitikken til Regjeringa byggjer på nullvisjonen om eit transportsystem utan ulukker med drepne eller livsvarig skadde. Den visjonen er styrande for heile transportsektoren og for alle transportformene, både på veg, på jernbane, på sjø og i luftfart.

Likevel er det slik at det er i vegtrafikken me har dei største utfordringane. Han skil seg òg ut ved å vere dominert av transport av og med privatpersonar. Dette tilseier at det vil verte behov for ei brei og strategisk tilnærming til vegtrafikkulukker i den komande Nasjonal transportplan. Trafikktryggleiken vil verte grundig behandla i Nasjonal transportplan, og tiltak innan alle innsatsområde, dvs. trafikantar, infrastruktur og køyretøy, vil verte vektlagde. I samsvar med nullvisjonen vil tiltak mot dei mest alvorlege ulukkestypane, som møteulukker, utforkøyringsulukker og ulukker med påkøyrsle av gåande og syklande, verte særleg prioriterte. Særskilde tiltak vil òg verte retta mot trafikantgrupper med særskilt høg ulukkesrisiko.

Eg ser fram til ein god og konstruktiv debatt kring desse viktige og alvorlege områda etter framlegginga av Nasjonal transportplan.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [15:50:40]: Det blir ofte spørsmål om penger, kostnader og besparelser.

Det jeg vil utfordre statsråden på, er: Er det ikke slik at hvis man hadde brukt 5 milliarder kr og sørget for å sette opp midtdelere på de 520 eller 530 kilometerne med vei som er mest ulykkesutsatte, kunne man ha spart 80–100 mennesker for å bli drept i trafikken? I tillegg ville man ha spart inn utgiftene i løpet av to og et halvt– tre år, og man hadde sluppet å miste familie eller venner i trafikken. Er ikke statsråden enig i at dette er småpenger? Det blir jo litt rart når vi diskuterer småmidler.

Hva er de viktigste grepene for raskt og umiddelbart å få effekt? Kunne statsråden nevne ett tiltak som man kunne satt i gang med straks – hvis statsråden vil komme med strakstiltak?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:51:35]: Eg kan ikkje gå god for dei tala som representanten Hoksrud opererer med. Dersom me skal setje opp midtdelarar på eksisterande veg, betyr det i dei aller fleste tilfella at vegen må utbetrast. Det krevst 12,5 meters breidd for midtdelar. I tillegg skal det vere forbikøyringsfelt, og det vil krevje ytterlegare 2 meters breidd. Det betyr i mange tilfelle at kostnaden nesten vert som å byggje ny veg, i andre tilfelle kan ein gjere det noko enklare.

Det er ingen tvil om at midtdelarar gir effekt, men i år er det fyrst og fremst utforkøyringsulukkene som har auka mest. Det er Møre og Romsdal som har det største talet omkomne, deretter er det Hordaland og Rogaland, og så er det Hedmark. Det er ikkje i dei fylka det ligg store planar om midtdelarar. I dei fylka handlar det veldig mykje om samansette tiltak, om utbetring av kryss, av sidefelt, om sikring av gangfelt osv. Me må fokusere på heile breidda; det er ikkje eitt tiltak åleine som vil hjelpe oss i dette arbeidet.

Jan Sahl (KrF) [15:52:48]: Det er stor tverrpolitisk enighet om at trafikksikkerhet er et prioritert emne når vi snakker om samferdsel. Da vi behandlet budsjettet for inneværende år, Budsjett‑innst. S. nr. 13 for 2007–2008, som jeg har framfor meg her, var det tverrpolitisk enighet om at alkolås kunne være et godt trafikksikkerhetstiltak i kollektivtrafikken. Komiteen sier bl.a.:

«Komiteen mener derfor det er behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede buss‑ og drosjesjåfører fra trafikken.»

Mitt spørsmål til ministeren er da: Er det arbeid på gang i departementet med å vurdere alkolås som et effektivt middel på dette området? Og vil det bli et tema i NTP?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:53:47]: Alkolås er eit tema som me drøftar i Samferdsledepartementet, og som me òg drøftar i vårt samkvem med andre organisasjonar. Spesielt MA, Motorførernes Avholdsforbund, har vore særdeles oppteken av dette. Statens vegvesen prøver ut alkolås i nokre av sine bilar. Det trur eg er positivt for å hauste erfaring. Eg har tidlegare sagt, og står framleis ved, at eg er positiv til alkolås, og spesielt i større køyretøy der ein køyrer med passasjerar, altså har ansvar for andre sine liv. Det arbeider eg med, og om det arbeidet vert ferdigstilt i Nasjonal transportplan, må eg få lov å kome tilbake til.

Borghild Tenden (V) [15:54:42]: Jeg oppfattet innlegget til samferdselsministeren slik at hun ville ta med seg innspillene fra innstillingen, og det er jeg veldig glad for. Jeg hadde håpet at regjeringspartiene hadde stemt for forslagene våre her i dag, men det vil jo gjenstå å se om de gjør det.

Jeg har et spørsmål knyttet til framdriften av veitilsyn og evaluering av førerkortopplæringen, som jeg tror pågår, men som jeg ikke vet nok om: Hvordan er framdriften, hvis det er en slik evaluering på gang?

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:55:19]: Utvalet som arbeider med ei vurdering av eit eventuelt vegtilsyn, har vore i arbeid i ganske lang tid, og forventar å avslutte arbeidet sitt ved årsskiftet. Det er i alle fall det som har lege i planane så langt. Eg har ikkje fått melding så langt om at det ikkje skjer.

Når det gjeld evalueringa av føraropplæringa, er ho òg i gang. Eg meiner – og presidenten må unnskylde at eg må tenkje meg litt om – at ho òg skulle vore avslutta i løpet av vinteren, i løpet av fyrste halvår i 2009, men eg må få kome tilbake til representanten med noko heilt nøyaktig. Men den evalueringa er i gang, og det er ei viktig evaluering fordi det kjem stadig forslag om endringar i føraropplæringa. Ei av dei endringane som me ser på uavhengig av evalueringa, er om me skal styrkje teoriopplæringa og gjere større delar av ho pliktig. For det kan sjå ut som ho er litt for dårleg i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Truls Wickholm (A) [15:56:39]: Jeg ble inspirert til å holde et innlegg her etter å ha hørt Borghild Tenden snakke. Jeg har tidligere merket meg at representanten Tenden har vært opptatt av at denne regjeringen ikke skal snakke om forrige regjering, derfor må jeg si at jeg ble litt forundret da jeg hørte en fem minutters hyllesttale til Torild Skogsholm. Så jeg gjentar at det er satt på dagsordenen igjen, og at det nå er tillatt å snakke om forrige regjering.

Borghild Tenden hadde også en tipunktsplan, og da synes jeg det er greit å kunne gå gjennom det som Regjeringen la fram i forbindelse med budsjettet, hvor Regjeringen dobler innsatsen på trafikksikkerheten og bruker over 1 milliard kr på særskilte investeringstiltak. Disse punktene er å finne på den flotte hjemmesiden til Regjeringen, under Samferdselsdepartementet. Der er det nevnt ulykkesreduserende tiltak på 740 km riksvei. Man vil prioritere vedlikehold, inkludert vinterdrift – veldig viktig – sikre krysningspunkt for gående og syklende, etablere strekningsvis automatisk trafikkontroll – et helt nytt tiltak som denne regjeringen har gjennomført – endre prikkbelastningssystemet, hyppigere kontroller på veiene – altså sammenliknbart med mer synlig politi – sikre at tunge kjøretøy er rustet for norske vinterveier, nye kriterier for fartsgrenser, kampanje for tryggere trafikk – kampanje, altså – og spesialtiltak overfor høyrisikogrupper.

Det kan for meg virke som at denne listen kommer fra en samferdselsminister som er svært engasjert i trafikksikkerhet, og fra en regjering som er opptatt av trafikksikkerhet og driver kampanjer og gjennomfører tiltak for å sikre at ting skal bli bedre. Så er jeg selvfølgelig helt enig med representanten Tenden i at vi er nødt til å gjøre noe aktivt, gjøre noe stort og gjøre noe nå. Men det er min mening at denne regjeringen gjør nettopp det, og jeg vil også oppfordre representanten Tenden til å ha mindre fokus på forrige regjering og heller se litt mer på hva denne regjeringen gjennomfører.

Presidenten: Det er visst tid for sjølvskryt.

Presidenten ser at den reglementsmessige tida for formiddagsmøtet snart er over, men gjer framlegg om at møtet held fram, slik at vi kan ferdigdebattere sakene nr. 10 og 11 før vi hevar møtet.

– Det er å sjå på som vedteke.

Arne Sortevik (FrP) [15:59:44]: To ting: Det ene var svaret fra statsråden til representanten Hoksrud, som synes å problematisere muligheten for å bruke ekstramidler for å få flere midtdelere på plass. Jeg er litt overrasket over det, fordi vi oppfatter at vi har fått svar fra statsråden som går motsatt vei, og som viser at det faktisk er rom for å gjøre mer hvis man øker bevilgningene.

Så var det representanten Langeland. Det er vanskelig å svare ham på 2 minutter og 30 sekunder, men jeg skal ta noen punkter. Når det gjelder gjeldende Nasjonal transportplan, er det helt riktig at det er et kompromiss hvor Fremskrittspartiet er med. Vi har vært med på å øke veibevilgningene. Det er vi fornøyd med. Fremskrittspartiet hadde et primærforslag som økte veibevilgningene vesentlig mer. Det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for.

Det er ikke slik at vi deler representanten Langelands og SVs bekymring for at vi vil få flere ulykker om vi bygger mer effektive, sikre og miljøvennlige veier. Det tror vi ikke! Det er heller ikke slik at vi deler SVs og representanten Langelands ønske om å flytte transportarbeidet over i et nett av japanske lyntog i Norge. Vi tror at det er langt viktigere å jobbe for å få et mer effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett i Norge.

I innstillingen er det referert en del oppfyllingsmål på transportsikkerhetsområdet etter tre år med denne regjeringen. Det er de oppfyllingsmålene som vi uttrykker en smule bekymring over. Der ligger man altså godt etter det som er målene i Nasjonal transportplan. Det skulle være unødvendig å ramse dem opp igjen, men de står å finne i innstillingen på side 3 – der bør kanskje representanten Langeland ta en ny gjennomlesning. Da vil han se at det mangler en del når det gjelder oppfølgingen på trafikksikkerhetsområdet i den nasjonale transportplanen som representanten Langelands eget parti er med på å administrere.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.

(Votering, sjå sidene 576 og 577)

Kveldsmøte vil bli sett kl. 18, og vi vil starte med sak nr. 12.