Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [14:17:56] (ordfører for saken): Når det gjelder Dokument nr. 8:133 for 2007–2008, om nettpolitikk, er jeg glad for at vi er en enstemmig komité som avgir en innstilling i dag. Vi oppfatter vel elektrisitetsnettet som en ømfintlig nerve i en sammenvevd infrastruktur. Vi er avhengige av at infrastrukturen fungerer, og at den er optimal, ikke minst med tanke på forsyningssikkerheten. Det er nettopp der elektrisitetsnettet har en uvurderlig betydning.

De fleste funksjoner i dagens samfunn er rettet inn mot at forstyrrelser i elektrisitetsforsyningen vil få store, og kanskje til dels dramatiske, konsekvenser. Dette forholdet påpekte den rød-grønne regjeringen allerede ved tiltredelsen. Jeg tror at vi uomtvistelig kan slå fast at når det gjelder forsyningssikkerhet og forholdet til elektrisitetsnettet nå i 2008, er dette vesentlig annerledes enn da dagens rammebetingelser ble utviklet tidlig på 1990-tallet. Det var et mål da rammebetingelsene ble satt, at en skulle ta ut investeringer, og kapasiteten i de investeringer som var foretatt både på 1980- og 1990-tallet, og som kanskje var i største laget.

Da forslaget i denne saken kom opp, var det stor enighet om beskrivelsene bak forslaget fra komiteen. For å komme i inngrep med problemstillingen ut fra at forslagsstillerne ønsket en stortingsmelding, har en samlet komité nå sluttet opp om at en så raskt som mulig ønsker å gå til verks med temaet.

Regjeringen har jobbet med en gjennomgang av evalueringen av energiloven i lang tid, og det nærmer seg vel en avslutning på det arbeidet. Det er helt naturlig at nettpolitikken gjennomgås i den forbindelse. Det er ingen tvil om at vi ser klare og store utfordringer i elektrisitetsnettet vårt, selv om det er variabelt ettersom i hvilken landsdel eller hvilket område en er.

Investeringsincentivene er annerledes enn de burde være. Vi ser at vedlikeholdet blir utsatt nettopp for å tiltrekke seg penger, og vi ser en fornyelsestakt enkelte steder som tilsier over 100 år. En sårbar infrastruktur som elektrisitetsnettet er, vil møte problemer når det er situasjonen. Likeledes ser vi at forholdet til nett og produksjon er variert, og at det ikke alltid er godt nok ivaretatt. Hvis en går på det overordnede perspektivet på sentralnettet, ser en at Midt-Norge har slitt med å være utestengt fra viktige kraftområder. I sommer da kraftutvekslingslinjer til omverdenen var ute av drift en periode, så vi at Sørøst-Norge hadde innestengt kraft med dertil lave priser. Så det er helt vesentlig både for prissetting og for forsyningssikkerhet at nettet fungerer optimalt.

Vi ser også nå, i forbindelse med de diskusjonene som har vært i forkant av denne saken her i salen, at det å lage en ordning for grønne sertifikater ikke automatisk vil føre til at en får mer kraftproduksjon i Norge, spesielt med tanke på at det mange steder er vanskelig å tilknytte seg nettet, og at det er kraftutbygger som i mange tilfeller må bære kostnadene alene. Det er mange sammensatte problemstillinger som en er godt kjent med over tid, og det har vært jobbet med temaet.

Vi er en enstemmig komité som ønsker å ha en gjennomgang av dette i forbindelse med evalueringen av energiloven, og det arbeidet er jo allerede godt i gang. Når jeg anbefaler innstillingen fra komitélederen, har jeg lyst til å understreke at jeg tror det er viktig å få en så bred gjennomgang av nettpolitikken som overhodet mulig innenfor de tidsrammene som er tilgjengelige, og likeledes at tiltak for å løse de problemstillingene som en nå ser, ligger klart i dagen, blir løst så raskt som mulig.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:22:59]: Nettpolitikk er viktig, men blir ofte glemt som en del av den store energipolitiske helheten – uten nett, ingen strøm. Slik sett gav saksordføreren en god redegjørelse.

Det ble vi òg påminnet om på Scan-REF-konferansen på Lillestrøm – om den fornybare energi-satsingen – der flere politikere burde ha vært til stede og hørt analytikeren fra England, som viste til de store satsingene en har hatt der borte når det gjelder fornybar energi, men at de i den sammenheng glemte å ta med nettpolitikken. Dermed ble stort sett alt fem år forsinket før man fikk kraften på nettet. Det samme har det vært fare for skulle skje her. Nettpolitikk har ikke vært noe som har opptatt storting og regjering i så stor grad som den burde. Stort sett har en kun fått politisk debatt i media om dette når en har protestert på kraftlinjer som Statnett har ønsket å bygge rundt i landet, og som i tillegg har vært svært nødvendige kraftlinjer.

Energi- og miljøkomiteen har gjennom et seminar med nettbransjen fått merke at incentivsystemet ikke har vært bra. Når det gjelder vedlikehold, tilsier systemet at en tyner nettet til det uforsvarlige ved at en nærmest helst skal oppgradere nettet dagen før det krasjer. Utfordringen er at en ikke vet hvilken dag det kan skje. En har òg et incentivsystem som ikke gir gode nok signal med hensyn til å utløse nye traseer for å få på plass mer fornybar kraft.

I Hordaland ser BKK-Nett et enormt potensial ved å kunne fordele kostnader og ikke minst inntekter annerledes, som vil gjøre at de kan få på plass minst 1 TWh ny fornybar småkraft – gjerne 3,5 TWh – hvis alle får ja. Det som er poenget her, er at denne småkraften i utgangspunktet er lønnsom, uten støtte. Med en kraftpris på 40 øre er det en verdiskaping på over 400 mill. kr, som en her går glipp av ved at politikken svikter. I Hordaland går en altså glipp av over 1,4 milliarder kr i verdiskaping i året, hvis en regner med 3,5 TWh, som følge av at politikken svikter ved at nettselskapene ikke har de nødvendige incentivene.

Jeg synes ikke det er noen vits med en stor retorikk i denne saken. Jeg vil gi enorm honnør til regjeringspartiene, som i denne saken har gitt regjeringen sin en arbeidsordre. Den arbeidsordren, som en har etterlyst i alle de andre sakene som vi har behandlet, og i de neste to sakene som vi skal behandle, har kommet her. Det er første gang, så langt som jeg kan huske, at de rød-grønne partiene har mannet seg opp til å gjøre det, og det synes jeg det står respekt av. Da håper jeg òg at Regjeringen leverer en runde på dette i energimeldingen, som faktisk ikke bare blir en omtale av temaet, men at en kommer med konkrete forslag til endringer i og med at det er energiloven en behandler, og ikke en melding.

Igjen vil jeg gi honnør til saksordfører og til de rød-grønne, som sørger for at det er en samlet komité som står bak forslaget.

Ivar Kristiansen (H) [14:26:28]: Jeg må bare si at fra Høyre leverte dette forslaget og til i dag, har også forventningene blitt skrudd betraktelig opp. Det er all grunn til å gi saksordfører honnør for hans håndtering av denne særdeles viktige saken som sådan. Jeg tror derfor at denne måten å håndtere forslag fra opposisjonen på kan være et eksempel til etterfølgelse, uten at noen behøver å misforstå intensjonen bak det jeg sier nå, fordi dagens nettpolitikk har jo sin historie tilbake til gjennomgangen av energiloven i 1990. Det har rent mye vann i havet og gjennom nettet siden den tid. I dag er vi i en helt annen situasjon og har en helt annen utfordring.

Jeg tror at den massive tilbakemeldingen fra nettbransjen har bidratt til at vi i dag får dette anmodningsvedtaket enstemmig på plass, et utredningsarbeid som jeg tror er jobb stor nok for departementet å ta fatt på. Jeg håper at departementet faktisk tar dette inn over seg, og at man gjør det som et enstemmig storting i dag ber om, for det er et sterkt behov for en gjennomgang.

Hvordan skal vi klare å utvikle nettet i Norge i takt med utbygging av ny energi, herunder også ny fornybar energi? Dette har jo flere tiårs perspektiv over seg. Når jeg i dag ser på eksempelvis en av kommunene i min valgkrets, Beiarn, som har et potensial på 600 GWh ny fornybar energi, er det altså ingen der som føler seg forpliktet eller økonomisk i stand til å ta hånd om denne særdeles verdifulle ressurs, fordi vi i dag ikke har et system som tar høyde for å utvikle nettet i takt med utbyggingen.

Vi må foreta en ny gjennomgang når det gjelder fordeling av kostnader. Vi må ha nye incentiver på plass som kan stimulere til utvikling og utbygging, og vi må ha klarere definerte ansvar på plass. Har det vært slik at ressurs- og kundegrunnlaget ligger i forskjellige deler av landet, vil det kanskje bli tilfellet i enda større grad i tiden fremover.

Det er bare å slå fast, uavhengig av hvem som skal føle ansvaret, at man politisk på mange måter har feilet med hensyn til å levere nettbransjen lukrative rammevilkår. Vi har gjennom klimaforliket bl.a. en ambisjon og en målsetting om å få på plass 30 TWh ny fornybar energi i Norge innen 2016. Uten en vellykket nettpolitikk vil vi aldri klare denne målsettingen.

Vi har også registrert i den høringsprosessen vi har hatt, at skal vi komme noen raske steg videre, må vi bort med NVEs detaljregulering av bransjen. Den medfører tap av tid, tap av tempo, den skaper flere hinder enn det som godt er, og den har fremfor alt avstedkommet at det er for dårlig dialog mellom reguleringsmyndighetene og dem som sitter med ansvaret i de 140 nettselskapene vi har rundt omkring i landet.

Jeg tror det er all grunn til å stille spørsmål ved om vi skal ha dagens nettstruktur når vi ser 20–30–40 år fremover. Vi har 140 forskjellige operatører. Nær halvparten av dem har mindre enn 5 000 forbrukskunder, mens det på den andre siden kun er fem nettselskaper som har mer enn 100 000 forbrukskunder. Hvem er det som har økonomisk ryggrad til å bære de byrder som skal til på dette området? Slike spørsmål er det all grunn til å stille.

Derfor må investeringsincentivordningene styrkes, og nettselskapene må ikke tape på tilknytning av gode fornybar-prosjekter. Dagens politikk må stimuleres på en helt annen måte enn før, og jeg er veldig glad for at det er et enstemmig storting som står bak denne tilnærmingen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:31:35]: Endelig har vi en sak hvor Regjeringen kommer opposisjonen i møte og vedtar god politikk, selv om den ikke er foreslått av den selv. Det er et faktum at vi har behov for en bredere analyse av de virkninger som har vært av nettutviklingen siden innføringen av energiloven i 1990.

Klimaforliket har også satt en ny standard for norsk energipolitikk, med store krav til å endre rammebetingelsene for nettvirksomhetene. I framtiden vil vi øke produksjonen av fornybar energi betydelig, samtidig som vi skal redusere bruken av fossilt brensel og bruke energien mer effektivt. Olje- og gassvirksomheten vil kreve mer energi i framtiden etter som flere installasjoner vil måtte elektrifiseres med strøm fra land.

Den nye energipolitiske dagsordenen krever en ny nettpolitikk. Når Regjeringen nå går med på å foreta en gjennomgang av nettpolitikken i forbindelse med evalueringen av energiloven, forventer Kristelig Folkeparti at en foretar tilstrekkelige grep for å møte framtidens utfordringer.

Et veldig viktig overordnet område er forutsigbarhet – at det er forutsigbarhet i forhold til investeringer, at de som skal investere, vet hva de kan forvente seg. Investeringsincentivene må styrkes. Nettselskapene må ikke tape på tilknytning av gode fornybar-prosjekter eller utbygging av fjernvarme. Vi må kunne få til en sanering av gammelt nett der dette er fornuftig. Konsesjonsbehandlingen bør forenkles og effektiviseres, og kostnadsfordelingen ved utbygging av nett i regioner med mye fornybar energi bør gjennomgås med tanke på å lette nettkostnadene for forbrukerne lokalt.

Kristelig Folkeparti har store forventninger til evalueringen av energiloven på dette punktet, men også på punkt som man i denne sal tidligere har vært enig om skal legges inn i energiloven. Vi ser fram til å få denne til behandling i god tid før sesjonen er ferdig, slik at vi kan få en god behandling av en så stor og viktig sak.

Gunnar Kvassheim (V) [14:34:13] (komiteens leder): Komiteen har vært opptatt av å få fram at dette er en viktig sak. Vi har hatt en konstruktiv prosess hvor vi har belyst problemstillingene og fått innspill fra ulike aktører, selskaper i ulike deler av landet, av ulik størrelse.

Det er positivt at komiteen har samlet seg om en felles konklusjon, en klar henstilling til Regjeringen om å komme raskt tilbake med en sak om nettpolitikken. Her er det store utfordringer knyttet både til vedlikehold og utbygging. Det framstår som åpenbart at incentivstrukturen ikke er godt nok tilpasset behovene, og det er mange eksempler på at det ikke er lønnsomt å få til investeringer på det tidspunktet som ville vært det mest gunstige av hensyn til nettet.

Det er også behov for justeringer for å sikre nettutbygging som kan betjene den utbyggingen av fornybar energi-produksjon som vi har hatt og skal ha i de kommende årene. Det er veldig viktig at vi ikke får en ny kjelke i veien for en fornybar energi-produksjon gjennom en nettpolitikk og en nettstruktur som ikke er tilpasset behovene. Her er fordelingen av kostnadene et sentralt stikkord.

Venstre er veldig opptatt av at vi skal ha trykk i arbeidet med å få fram rammevilkårene for en storstilt satsing på marin energi-produksjon. Her vil også nettilknytning og nettutbygging være en sentral del av den strategien som skal legges fram for Stortinget. Jeg er opptatt av at man holder trykket oppe på det elementet av satsingen.

Det vil i forbindelse med marin energi-produksjon bli økt oppmerksomhet rundt vannkraftressursene våre og muligheten for å bygge opp mer effekt knyttet til dem. Det vil også by på utfordringer knyttet til nettutbygging, men det er viktig, fordi et samspill mellom marin energi-produksjon og våre vannkraftressurser kan øke verdien på begge delene.

Framføring av kraftlinjer er ofte kontroversielt. Selv om det vanlige i framtiden vil være at høyspentlinjer går i luftspenn, mener Venstre det er behov for et regelverk som gir åpning for at en i større grad bruker jord- og sjøkabel på enkelte sårbare strekninger. Tidligere olje- og energiminister Haga lovte at det skulle komme nye retningslinjer som klargjorde at det var mulighet for slik alternativ framføring på en del strekninger. Jeg har fått et annet svar fra dagens energiminister, som mener at det allerede er gitt signaler om en slik økt åpning for jord- og sjøkabel. Jeg er veldig opptatt av at en i den videre nettpolitikken også har en justering på dette området som gjør at en ikke er låst i de gamle forskriftene og i de gamle formuleringene som Stortinget hadde for snart ti år siden.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:37:42]: Jeg synes det har vært holdt mange gode innlegg i denne saken. Jeg kan godt starte med å vise til Ketil Solvik-Olsen, som var opptatt av at dette var et område som ofte ble glemt. Det er i grunnen det som også er min tenkning rundt dette. Når jeg har sagt ganske mye om dette i ulike innlegg jeg har holdt de siste månedene, har det nettopp vært inngangen: Det som går på beredskap, det som går på å være føre var, og det som går på å gjøre de litt trauste og langsiktige investeringene, forsvinner i debatten.

Så kunne jeg legge til at i tillegg til at det blir diskusjon når en eventuelt skal strekke nye linjer, blir selvsagt diskusjonen og fokuseringen stor når strømutfallet er der. Det har vi jo sett i noen tilfeller, og det understreker bare viktigheten av dette området. Jeg synes det er bra at det er et samlet storting – slik jeg oppfatter det – som ønsker å løfte fokuset på nett og nettpolitikk. Jeg skal da gjøre mitt til at vi også kan bruke tid både på å få nytt lovverk på plass i løpet av denne perioden, og på diskusjoner rundt disse spørsmålene mer generelt. Jeg hører jo temaer som blir tatt opp eksplisitt i debatten her nå, og jeg ser at de også er sammenfallende med de spørsmålene som jeg nå sitter og vurderer i forhold til innhold i evalueringa av energiloven. Så det er helt åpenbart at mye av dette vil vi komme tilbake til.

La meg bare kort gi noen kommentarer rundt dette. Et stabilt, sikkert og effektivt kraftsystem er en forutsetning for samfunnsutviklinga. Overføringsnettet for strøm er kanskje, når det kommer til stykket, den viktigste infrastrukturen vi har av alt rundt det. Grunntenkinga i mitt arbeid som olje- og energiminister er – og vil alltid være – at god forsyningssikkerhet til alle strømkunder i hjem og næringsliv er en prioritert oppgave. Det betyr at jeg er opptatt av hva som skal til for å sikre det. Jeg har initiert en dialog med nettselskapene om beredskap og nettselskapenes rammevilkår, som blir tatt opp i diskusjonen her nå. Denne saken fortjener da oppmerksomhet som står i forhold til viktigheten av det også i det politiske ordskiftet.

Jeg nevnte en annen sak. Senest i går var Energi-Norge samlet gjennom det forumet som heter Energirådet. Temaet i går var internasjonalisering av norsk energikompetanse og energieffektivisering. Det siste har vi vært innom. Drøftingene av disse temaene understreket betydningen av en god nettpolitikk. Det er viktig for meg å ha en god dialog med energinæringa, ikke minst fordi vi står overfor så store utfordringer på dette området framover. Jeg kommer derfor til å foreslå konkrete grep i den varslede proposisjonen til Stortinget om endringer i energipolitikken til våren. Jeg vil bare skissere helt kort noen av de overordnede problemstillingene rundt det:

For det første er linjenettet i ferd med å nå sin tekniske levealder. Derfor står nettselskapene overfor store investeringer til vedlikehold og oppgradering. Det er også et faktum at utstyret til dels går for full kapasitet, og det betyr selvfølgelig også at slitasjen blir deretter.

For det andre står vi antakelig overfor merkbare endringer i klima- og værforhold. Det kan innebære større belastninger på linjenettet, for det blir mer storm, det blir våtere og mildere værforhold. Vi vet at ising, altså rundt null grader, er vel så tøft for nettet som f.eks. ekstrem kulde.

For det tredje er vi i ferd med å dreie vår politikk i retning av mer fornybare energikilder. Det stiller nettet overfor store utfordringer. Det har også vært kommentert i debatten her i dag. Det vil bli flere inntak til nettet, og den geografiske spredninga vil med det kunne bli større. Behovet for å løse problemet med flaskehalser i distribusjonen blir derved enda større.

For det fjerde vil jeg også peke på utfordringa med tilgang til relevant kompetanse. I norsk vannkraftnæring går gjennomsnittsalderen for de ansatte opp med nesten ett år pr. år som går. Det forteller at vi ikke i tilstrekkelig grad har lyktes med å rekruttere nye talenter inn i en næring som er så viktig for Norge. Men også andre virksomheter innenfor energisektoren har behov for å fornye kompetansen, og jeg ønsker et samarbeid med næringa om disse spørsmålene.

Distribusjonskapasiteten har stor betydning for produksjonen. Nettselskapet står i den sammenheng overfor følgende utfordring: Skal nettet bygges ut i forventningen om ny fornybar energi, som f.eks. vind, eller skal produksjonen realiseres før nettet bygges ut? Svaret er ikke noe enten–eller – vår utfordring på det er å finne en god balanse. Nettpolitikken må også reflektere vår klimapolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:42:55]: I Norge har vi mellom 130 og 140 nettselskaper. I Frankrike har de ett, og i Storbritannia har de seks selskaper. Storbritannia har jo vært nevnt i andre debatter i dag.

Nettleie er et av de områdene jeg tror både statsråden og undertegnede får mange henvendelser om. Forbruket kan vi gjøre noe med som forbrukere, men nettleien bare er der, og mange opplever den som ikke helt rettferdig. Det er blitt hevdet at gjennom en effektivisering og en strukturendring av nettselskapene kan nettleien gå ned til under 20 øre pr. kilowattime.

Er det et ønske som statsråden har å klare å få til en lavere nettleie gjennom en effektivisering og en strukturendring?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:43:48]: Lav nettleie er et mål. Nettleien skal ikke være høyere enn det som er forsvarlig og riktig i forhold til forventede investeringskostnader i nettet og de vedlikeholdskostnadene som ligger i det daglige. Så har vi jo et omfattende system hvor NVE går inn og ser på hva som ligger rundt det. Men det skal ikke være mulig å sko seg utover det som er de reelle kostnadene i forhold til avkastning.

Så mener jeg ikke på noe vis at vi er ferdige og har et system i dag som er hogget i stein og som må være akkurat slik for all framtid. Men samtidig vil jeg nok si at det norske nettsystemet med et delt ansvar mellom produsent og netteier er et forbilde for resten av Europa. Det norske og det nordiske systemet blir sett på av andre land, og uansett endringer eller behov for det mener jeg at det vi har oppnådd gjennom den norske og den nordiske modellen, er det vi skal bygge videre på. Men det er definitivt hele tida behov for å se etter bedre løsninger innenfor det regimet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:45:11]: En viktig del av nettselskapenes drift blir nå behandlet gjennom en forskrift om bemanning som NVE har ute til høring. En samlet bransje og veldig mange i fagbevegelsen har protestert på dette fordi de mener det blir en unødvendig bemanningsøkning som ødelegger økonomien, og at en ikke har behov for så mange folk. En tar vekk mye av fleksibiliteten som selskapene har, og påfører dermed nettbrukerne store ekstrakostnader. De viser til at det viktigste her er at myndighetene kommer med klare krav og gir en fleksibilitet til de ulike selskapene med hensyn til hvordan de skal møte kravene.

Vil statsråden kommentere dette og gjerne sikre at dette som er en såpass kontroversiell politisk sak, kommer til Stortinget hvis han faktisk planlegger å gjennomføre forskriftsendringen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:46:09]: Jeg har en mistanke om at representanten Solvik-Olsen er klar over at hva jeg kommer til å svare på dette. Som det helt korrekt ble gjengitt, er dette en sak som er ute på høring. Jeg konstaterer det samme som representanten Solvik-Olsen, at engasjementet rundt saken er stort. Det betyr også at de innspillene som kommer, må behandles deretter – de må behandles med alvor og få en seriøs vurdering. Dette er en sak som jeg selvsagt må forholde meg til, og jeg har tenkt å gjøre det. Så får vi se på innholdet og den videre prosess i etterkant av mine vurderinger.

Gunnar Kvassheim (V) [14:47:01]: Den delen av nettpolitikken som det har vært mest offentlig debatt om de senere årene, er knyttet til framføringen av luftspennet i kontroversielle områder. Jeg er kjent med at statsråden har hatt og vil få på besøk delegasjoner knyttet til dette temaet.

Det har også vært en interpellasjonsdebatt om dette i Stortinget. En av de avklaringene som da kom, var at statsråd Haga sa at hun ville legge fram nye retningslinjer for Stortinget som åpner for større grad av bruk av sjøkabel og jordkabel som alternativ til luftspenn. Det ble også gitt forsikringer om at det ikke på noen av de kontroversielle prosjektene skulle tas avgjørelser før disse nye retningslinjene var lagt fram og forelagt Stortinget. Kan den nye statsråden på dette ansvarsområdet bekrefte at det er Regjeringens politikk, at det vil komme en sak med nye retningslinjer, og at den vil bli lagt fram for Stortinget før det tas avgjørelser i disse kontroversielle sakene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:48:01]: Det er et arbeid som har vært igangsatt rundt dette, som har favnet ganske bredt om ulike konsekvenser av nettframføring, og som handler om alt fra det som representanten Kvassheim tar opp til maskering, utforming av linjenett m.m. En del av dette er også nå implementert i det daglige arbeidet knyttet til nettpolitikken. Vi ser nå heldigvis et betydelig økt fokus på estetikken rundt linjeframføringa. Dette ser jeg som en kontinuerlig prosess, hvor vi forsøker å forbedre dette. Så skal jeg vurdere litt nærmere hvordan vi tar avslutninga.

Når det gjelder de konkrete avveiningene, mener jeg at de til tider er ganske kompliserte. Jeg synes jeg fikk eksemplifisert det godt under min siste reise i Sogn og Fjordane, hvor man har områder som blir ganske sterkt berørt i forhold til den store linja vi snakker om i Midt-Norge og det å ta kraft sørfra.

Nå ser jeg at tida mi er ute, så da får jeg komme sterkere tilbake til dette i svar på neste replikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.