Berit Brørby (A) [10:23:12] (ordfører for saken): En sterk offentlig sektor er nøkkelen til en god velferdsstat. En riktig bruk av datateknologi vil være et viktig redskap for offentlige tjenester som er smidigere, bedre tilpasset brukerne og mer attraktiv for de ansatte.

Datateknologien kan bare i en viss grad erstatte menneskene, men den kan brukes på andre måter som gjør hverdagen enklere både for brukere og ansatte. Et eksempel er utveksling av informasjon mellom departementer og andre statlige virksomheter som gir grunnlag for bedre samordning av tjenester. Etablering av tjenestetilbud til privatpersoner og næringsliv på Internett kan bidra til å dekke brukernes behov på en bedre og enklere måte.

Riksrevisjonens undersøkelse tar mål av seg til å belyse i hvilken grad forvaltningen utnytter mulighetene for å benytte elektronisk informasjonsutveksling. Hvilke hindre møter man, og hvilke tiltak er satt i verk? Undersøkelsen er basert på to spørreundersøkelser til 17 departementer i november 2006 og 144 statlige virksomheter i mars 2007, og med en svarprosent på hele 84. Det er gjennomført dataanalyser bl.a. med utgangspunkt i eNorge 2005, Strategi for IKT i offentlig sektor 2003–2005, eNorge 2009 – det digitale spranget, og i tillegg en rekke intervjuer.

Jeg registrerer at undersøkelsen viser at mange virksomheter er kommet langt i å etablere egne løsninger, men at mulighetene for utveksling av informasjon mellom virksomhetene kan utnyttes i enda sterkere grad. Nesten hver tredje virksomhet sitter på informasjon som kan være av vesentlig betydning for andre virksomheter, og enda flere mener at andre har informasjon som ville være nyttig i deres arbeid. Utfordringene er derfor: Hvordan bli bedre til å utveksle informasjon og å utnytte den?

Riksrevisjonen har også foretatt en dybdeundersøkelse av tre tjenester, nemlig søknad om stipend og lån i Statens lånekasse for utdanning, søknad om byggetillatelse og søknad om registrering av kjøretøy. Det framgår klart av undersøkelsen at det er mye å hente på videreutvikling av IKT-bruken i disse tjenestene.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet utøver sin koordinering gjennom planer, strategier, veiledning og rådende fora av ulike slag. Ingen av foraene har beslutningsmyndighet og har følgelig derfor heller ingen mulighet til å pålegge forvaltningen å gjennomføre tiltak. Dette vanskeliggjør gjennomføringen.

Riksrevisjonens funn viser at to tredjedeler av 37 tiltak med frist til 2006 fortsatt var under arbeid eller ikke gjennomført ved utgangen av året. Det demonstrerer med all tydelighet at det er vanskelig å få tilstrekkelig gjennomslag for tiltak som man ikke direkte er pålagt å sette ut i livet. Det er særlig bekymringsfullt når mål knyttet til sikkerhetsløsninger ikke er nådd.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har naturlig nok igangsatt en rekke tiltak for å legge til rette for tverrgående utveksling av informasjon, men det er, slik Riksrevisjonen påpeker, grunn til å stille spørsmål ved om departementet har en helt klar formening om rekkefølge og prioritering av tiltakene, og om forholdet mellom målene og de økonomiske ressursene som stilles til disposisjon bl.a. til finansiering av tverrsektorielle tiltak. Det bør være mulig å få Finansdepartementet med på å bevilge de nødvendige midler.

Jeg har merket meg at virksomhetene mener Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke er tøffe nok i pådriverarbeidet for økt elektronisk informasjonsutveksling. Heller ikke fagdepartementene viser stort nok engasjement for å styrke slik virksomhet i forhold til sine underliggende etater. Dette gir grunn til å be om at statsråden treffer tiltak for å bedre denne situasjonen.

Riktig kompetanse er et annet ankepunkt i Riksrevisjonens rapport. Undersøkelsen avdekker at en tredjedel av virksomhetene ikke mener å være i besittelse av den rette kompetansen. Her har departementet en viktig utfordring som jeg regner med følges opp. Departementet må være tøff pådriver, stille krav og følge opp virksomhetene for å sikre videreutvikling av offentlige tjenester gjennom økt elektronisk informasjonsutveksling. Personvernhensyn må også vektlegges sterkt i det videre arbeidet.

For øvrig er innstillingen enstemmig, men Fremskrittspartiet har en tilleggsmerknad, som jeg forutsetter at de selv vil gjøre rede for.

Trine Skei Grande (V) [10:29:19]: Venstre har lyst til å komme med noen bemerkninger i denne saken, for det er en veldig viktig sak. Fornying av offentlig sektor og bruk av teknologi i denne fornyingen er veldig viktig. Som vi har sagt tidligere fra denne talerstolen, er det klart at Norge har to fortrinn som gjør at vi overlever i den internasjonale konkurransen. Det ene er at vi har et godt utdannet folk, og det andre er at vi alltid er kjappe til å ta i bruk ny teknologi. Det området der vi ikke er like kjappe til å ta i bruk ny teknologi, er i offentlig sektor.

Fra Venstres side må vi nok si at vi følte at Bondevik-regjeringen hadde et mye større trykk på dette, både når det gjelder å utvikle strategier, og det å utveksle informasjon og lage nye systemer mellom etatene. Dette krever en offentlig strategi, som ikke bare går på én statsråd, men som går på alle statsråders ønsker, og da må den statsråden som har det overordnede ansvaret, pushe på.

Det var spesielt viktig for oss å tegne oss i denne debatten. Venstre er glad for at merknaden om personvern er enstemmig fra komiteens side. Men vi må si at vi hadde ventet litt mer kritikk, spesielt i den saken som gjelder at man har sendt ut likningsopplysninger og personnummer til ni redaksjoner, det som også er kommentert i innstillingen. Det er en meget grov sak. Det sier noe om den grunnleggende holdningen til personvern i en etat, når man klarer å gjøre noe slikt. Det er ikke bare snakk om en uheldig glipp. Det er snakk om en grunnleggende holdning i et system, når det er mulig at slike ting skjer.

Det som kalles framtredende brudd på dette området, er påpekt fra Datatilsynets side. Dette er mange statsråders ansvar, men det er ekstremt viktig at alvoret begynner å gå opp for Regjeringen når det gjelder bruddene på personvernet. Hvis man ikke bygger opp en grunnleggende holdning til dette i det offentlige systemet, tror jeg vi står overfor en hverdag med nye utfordringer, bl.a. i form av ny teknologi, når man ikke engang klarer å forholde seg til lover og bestemmelser når det gjelder personvern.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:32:03]: Det er grunn for meg til å kommentere ein del av merknadene og saksordføraren og representanten Skei Grande sine kommentarer til saka.

Slik eg ser det, dokumenterer Riksrevisjonen på ein god måte fleire av dei utfordringane vi står overfor i offentleg sektor knytte til IKT-området. Men eg vil minne om at revisjonsperioden i stor grad er 2003–2006, som altså i hovudsak gjeld den førre regjeringa sine plandokument. Revisjonsperioden var òg avslutta før denne regjeringa fremma St.meld. nr. 17 for 2006–2007 i Stortinget i desember 2006 – Eit informasjonssamfunn for alle. Ho vart behandla i transport- og kommunikasjonskomiteen. Den gongen var alle påpeikingane frå Riksrevisjonen adressert av Regjeringa, og meldinga fekk svært god behandling i Stortinget. Det var stor grad av einigheit om at utfordringane var der, og – ikkje minst – at Regjeringa hadde ei utpeiking av vegen vidare.

Eg deler Riksrevisjonen sitt syn om at samordninga ikkje har kome så langt som ein har ynskt. Men som eg sa: Ein har gjort vesentlege steg sidan revisjonsperioden gjekk ut, og dei er i stor grad behandla og adresserte i St.meld. nr. 17.

Lat meg berre nemne noko av det vi har gjort. Vi har nettopp hatt meir fokus på sterkare styring og samordning av IKT-utviklinga, og vi har intensivert arbeidet med å finne felles løysingar. Det er dei to overordna utfordringane vi i stor grad har.

I offentleg sektor har vi altså i underkant av 430 kommunar. Så har vi fleire hundre statsetatar. Vi har nærare 800 ulike einingar som har eit sjølvstendig avgjerdsgrunnlag innanfor IKT. Det seier seg sjølv at det er ei stor samordnings- og koordineringsutfordring. Då må ein ta grep. Då handlar det om å ta tilbake makt og myndigheit som er delegert ut. Eg skal nemne tre av dei tinga vi har gjort kva gjeld styring og samordning.

Det fyrste er at vi har begynt å standardisere heile IKT-området. Det har ført til at vi har fått verdas første demonstrasjonstog på gata utanfor her – for våre forslag. Fordi nokon var imot, var det nokon som demonstrerte for Regjeringa sine forslag. Det er fyrste runde. Vi er i gang no, og Regjeringa får i desse dagane andre runde med standardiseringsforslag frå vårt standardiseringsråd, som ytterlegare vil auke samordninga i staten og ikkje minst i kommunane. Vi er òg i gang med ein forskrift som skal påleggje kommunane det same som staten har blitt pålagt, og det er stor einigheit ute i Kommune-Noreg om at ein treng standardar. Om ein berre tek for seg helseområdet, skjønar alle at det er store effektiviseringsvinstar å hente viss ein får ein meir standardisert informasjonsutveksling.

Det andre er at vi måtte setje i gong ein del utgreiingsarbeid på dette. Det er gjort, og vi har no fått ein rapport som går på styring og samordning av statlege IKT-investeringar. Vi veit at dei er store. Riksrevisjonen har tidlegare sett på IKT-investeringar, og det er sjeldan dei har fått ros, for å seie det akkurat slik det er. Difor er det all grunn til å gripe fatt i det.

Det tredje vi har hatt på høyring no, er forslaget til eit felles rammeverk, altså eit prinsipp for korleis IKT skal byggjast opp innanfor sektorane og mellom sektorane. På fagspråket kallar ein det IKT-arkitektur. Det behandlar vi òg. Det handlar om å standardisere og gi pålegg om korleis ting skal sjå ut, nettopp for at dette skal kunne hengje i hop.

Når det gjeld fellesløysingar, skal eg nemne to prosjekt. Det er prosjekt som Stortinget sjølv er med på å løyve pengar til. Det eine er Altinn-prosjektet, som har vore kva ein kan kalle eit tverrpolitisk prosjekt – for fleire regjeringar – og som vert vidareutvikla no, med nye 208 mill. kr. Det er allereie ein suksess, og vi ser i næringslivet at dei sparar ressursar, og vi ser at det offentlege sparar ressursar, fordi kommunikasjonen går elektronisk.

Overfor innbyggjarane er det elektronisk ID som vil løyse ut same effektivitet og flyt. Eg må berre seie til representanten Trine Skei Grande, som står her oppe og etterlyser tiltak for å effektivisere og fornye offentleg sektor: Venstre kuttar med 20 mill. kr i det største tiltaket vi har på mitt budsjett til neste år, knytt til elektronisk ID, som jo er basisen for å få til utveksling, ikkje minst av personsensitiv informasjon, det å ta vare på personvernet. Så det er litt skilnad på liv og lære når det gjeld akkurat det.

Så har vi oppretta Direktoratet for forvaltning og IKT, nettopp for å jobbe med dei praktiske løysingane, få på plass verktya og få sett dette ut i livet. Det vart oppretta 1. januar i år, for å jobbe med dei store IKT-prosjekta.

Når det gjeld personvern, har vi auka løyvingane med over 10 mill. kr. Vi har sett ned Personvernkommisjonen i godt samarbeid med Stortinget, og med brei representasjon. Den rapporten er i trykken no og vert sendt til meg rett etter jul. Då får Stortinget og vi rikeleg anledning til å diskutere nye forslag som vil styrkje folks personvern.

Etter at revisjonsperioden var avslutta, er det altså gjort veldig mykje nettopp med dei utfordringane som Riksrevisjonen peikte på, men som òg vi peikte på i St.meld. nr. 17.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.