Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:19:39] (komiteens leder): Målet med justispolitikken er å skape et tryggere samfunn. For å måle om vi er på riktig vei i kriminalitetsbekjempelsen, benytter vi statistikker over anmeldelser, oppklaring og saksbehandlingstid. Men statistikkene sier ingenting om hvor godt politiet eller andre aktører forebygger kriminalitet, eller om hvordan det er å være offer for en kriminell handling.

Et møte som har gjort et sterkt inntrykk på meg, var møtet med en ung jente som hadde blitt utsatt for en overfallsvoldtekt i Oslo. Hennes beskrivelse av forholdene under det første politiavhøret, der politifolk kom og gikk, og hun derfor gang på gang måtte gjengi detaljene fra det grufulle overgrepet hun nettopp hadde blitt utsatt for, var sterkt og deprimerende.

Det har vært en utvikling i politi og hjelpeapparat siden dette skjedde, men både det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget og andre undersøkelser viser at denne jenta dessverre ikke er alene. Ofrene opplever ofte kontakten med politi og rettsvesen som en ny belastning.

Andre tall kan fortelle oss at risikoen for å bli offer for en kriminell handling er 2 pst. i Sogn og Fjordane og 6 pst. i Oslo. Men tallene sier ingenting om alle de gamle damene som er redde for å forlate huset i frykt for at en kriminell handling skal ramme dem. Min bestemor er en av dem. Hun som er en handlekraftig og sterk dame, er nå blitt engstelig for lyder, for fremmede fotspor over plenen og for utviklingen hun leser om i avisen. Slik passiviseres mange eldre i sine frivillige fengsler.

Disse historiene er også viktige når vi skal utforme justispolitikken. Ser vi bare på tallene og forholder oss kun til det som står i avisen, går vi oss blind. Det er få hendelser som rammer et menneske mer enn å bli utsatt for en kriminell handling. Derfor er jeg glad for at Regjeringen fokuserer sterkt på å styrke ofrenes stilling. Men det er også viktig å forebygge ny kriminalitet. Derfor blir kriminalomsorgsmeldingen, som skal behandles til våren, viktig. Samtidig er det behov for å øke straffen på noen områder, og den nye straffeloven som snart skal legges fram, blir en viktig milepæl. Dette krever en helhetlig tilnærming til justispolitikken, men også at vi som er politikere, er etterrettelige i vår argumentasjon. Vi har et ansvar for å forhindre at folk føler mer utrygghet enn det det faktisk er grunnlag for.

Jeg må få lov til å berømme komiteen for et ryddig og konstruktivt budsjettarbeid. I sine generelle merknader sier komiteen at å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et offentlig ansvar. Vi understreker at det forebyggende arbeidet må prioriteres, både målrettet av aktørene innen justissektoren og i samfunnet for øvrig. Det er derfor veldig gledelig at mer enn 260 politiråd er etablert over hele landet etter at Stortinget vedtok politirollemeldingen for to og et halvt år siden.

Vi er tilfreds med at soningskøen fjernes, og en enstemmig komité mener det er positivt at Regjeringen vil innføre en tilbakeføringsgaranti for å hjelpe den innsatte ved løslatelse. Videre er komiteen tilfreds med at voldsoffererstatningen utvides og styrkes, og vi sier videre:

«Det har blitt tatt viktige og riktige grep i forhold til Vold i nære relasjoner både med en egen handlingsplan, organisatoriske grep som blant annet har gitt oss egne familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og en egen plan mot menneskehandel.»

Justisbudsjettet er en videreføring av den kursendringen det rød-grønne flertallet startet på dette feltet da vi tok over høsten 2005. Bevilgningene til justisfeltet økes til neste år med om lag 1,7 milliarder kr, og vi ser flere positive utviklingstrekk i forhold til kriminalitetsbekjempelse, der antall anmeldelser er gått ned og oppklaringsprosenten har økt. Men vi står også overfor store utfordringer, særlig knyttet til bemanningsbehovet i politiet, noe også «Politiet mot 2020» dokumenterer.

Mye er gjort i løpet av denne perioden. Politiet har fått et løft på over 800 mill. kr, eksklusiv kompensasjon for lønns- og prisstigning. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet støtter de rød-grønne partiene ved å vise til at veksten i antall årsverk i politiet er betydelig under nåværende regjering.

Den viktigste kursendringen som er foretatt, er at vi har doblet antallet studenter på Politihøgskolen i løpet av få år. Det tas nå opp det rekordhøye antallet 552 studenter, og økningen i opptaket vil vi merke allerede til neste år.

Gjennom salderingen tilføres politidistriktene om lag 52 mill. kr til drift nå på tampen av året, og vi øker driftsbudsjettet til politiet neste år med 216 mill. kr. Denne styrkingen gir rom til over 300 nye stillinger i politiet.

Men når bevilgningene til politiet er økt så kraftig i løpet av de siste årene, når antall ansatte i politiet er økt med 25 pst. i løpet av de ti siste år, og tilbakemeldingene likevel går på at det nå er færre i aktiv tjeneste enn før, tilsier det at vi må ha en gjennomgang av drift og struktur. Det viser at alle utfordringene ikke lar seg løse av mer penger alene. Jeg er derfor glad for at justisministeren har satt i gang et arbeid med å se på dette i nær dialog med politiorganisasjonen.

Et annet svært viktig resultat for denne regjeringen er arbeidet med å fjerne soningskøen og styrke innholdet i soningen. Vi har redusert køen for ubetinget fengselsstraff og er faktisk godt i rute med å fjerne hele køen i løpet av 2009. For meg er det fortsatt en gåte at Bondevik II-regjeringen kunne sitte stille og se på at køen bare vokste. Vi har også redusert bruken av framskutt løslatelse, som nettopp ble innført av Bondevik II-regjeringen.

I tillegg har vi innført et landsomfattende prøveprosjekt med elektronisk soning, og de første rapportene er svært positive. Jens Egil Holand, leder for Friomsorgen i Troms, uttalte f.eks. til Troms Folkeblad i går at han var svært fornøyd med forsøksprosjektet så langt, der strenge soningsbestemmelser kombineres med muligheten for de domfelte til å kombinere soning med arbeid eller utdanning. Dette er straff som virker, og jeg undrer meg over at både Høyre og Fremskrittspartiet foreslår å kutte i dette tiltaket – Fremskrittspartiet riktignok ikke i budsjettet, men i merknadene – til tross for at forskning fra Sverige dokumenterer at elektronisk soning reduserer tilbakefallsprosenten, og til tross for de første positive rapportene fra Friomsorgen.

Jeg må også nevne at denne regjeringen endelig igangsetter byggingen av nye Gulating lagmannsrett, slik at vi får verdige rettslokaler og gode og sikre arbeidsforhold.

Høyres kritikk av vår justispolitikk finner jeg ofte underlig tafatt. Det er sjelden de presenterer nye tanker. Det er Regjeringens forslag de resirkulerer, bare med den lille forskjellen at de alltid bevilger litt mer, og med den store forskjellen at dette er saker som ikke ble foreslått og ikke ble prioritert av Høyre da de satt i regjering. Vi etablerer de aller første rusmestringsenhetene i år i norske fengsler og styrker innsatsen til neste år. Høyre plusser på i sitt alternative budsjett. Vi realiserer byggingen av barnehus. Høyre er misfornøyd med at det bygges for få. Høyre understreker betydningen av at opptaket på Politihøgskolen må videreføres på et høyt nivå, når det er denne regjeringen som nesten har fordoblet opptaket. Mitt spørsmål til Høyre er: Når Høyre er så opptatt av disse sakene, som ganske riktig er viktige, hvorfor prioriterte ikke partiet å gjennomføre dem i forrige periode?

Fremskrittspartiet demonstrerer etter min mening en manglende helhetstenkning når man ser på resultatene av deres alkoholpolitikk. Partiet vil kutte alkoholavgiften med 6 pst. Dette vil øke volden i samfunnet betydelig, og også trolig øke den seksualiserte volden. Da Finland reduserte sine alkoholavgifter, økte voldskriminaliteten med 29 pst. Finland har nå reversert denne politikken. Fremskrittspartiets forslag vil i sin tur kreve mer politi, flere fengselsplasser og flere tilbud innenfor helsevesenet, og det vil koste langt mer enn det selv Fremskrittspartiet har til disposisjon.

Med det framlagte budsjettet makter Regjeringen å sette justispolitikken i et helhetlig perspektiv. Gjennom å jobbe langs flere fronter samtidig forebygger vi kriminalitet og trygger samfunnet. Jeg håper at flere bestemødre skal tørre å gå ut på gaten. Da trenger vi en aktiv kriminalitetsbekjempelse og et sterkt fellesskap. Det er vår politikk.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:28:50]: Jeg har et enkelt spørsmål til representanten Bjørnflaten.

For kort tid siden bestemte flertallet at man skulle forby kjøp av sex her i landet. Samtidig forbyr man ikke salg av sex. Og da blir mitt spørsmål ganske enkelt: Hvem er det man har tenkt at disse jentene skal selge sex til i framtiden?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:29:09]: Det norske sexmarkedet har endret seg betydelig i løpet av de siste årene, og vi ser et stadig større innslag av utenlandske prostituerte i gatebildet. Det er den viktigste grunnen til at vi nå mente at det var viktig å innføre et forbud mot kjøp av sex. Det er grunn til å tro at mange av disse jentene er ofre for tvangsprostitusjon, ofre for menneskehandel. Erfaringen viser oss at det er veldig vanskelig å foreta noen grensedragning når det gjelder dette, derfor mente vi at det var viktig å innføre forbud nå.

Det er mange som har spurt hvorfor vi da ikke også kriminaliserer det å selge sex. Grunnen til det er nettopp det jeg pekte på, at mange av disse allerede er ofre, de er ofre for tvangsprostitusjon, de er ofre for menneskehandel, de er ofre for fattigdom, de er ofre for rus, og derfor mener vi at det ikke er riktig å pålegge disse en enda større byrde.

Elisabeth Aspaker (H) [11:30:18]: Representanten Bjørnflaten var innom politiet flere ganger i sitt innlegg. Men jeg har lyst til å utfordre henne på følgende: Sommeren 2007 forsvant det 120 årsverk fra politiet som følge av nye arbeidstidsbestemmelser, uten at det ble tatt noen grep eller at det foreligger noen strategi for å kompensere for disse. Fra nyttår 2009 kommer det nye arbeidstidsbestemmelser for politijuristene, og det er antydet at mange titalls årsverk kommer til å forsvinne som følge av det.

På hvilken måte tar 2009-budsjettet høyde for denne tappingen av påtalekapasitet i politiet?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:31:00]: Da arbeidstidsbestemmelsene ble innført, hadde det også bakgrunn i at bl.a. Politiets Fellesforbund var av de som ivret mest for å få arbeidstidsbestemmelsene på plass, fordi man mente at det var behov for at politiet fikk en mer regulert arbeidstid. Jeg ser også at arbeidstidsbestemmelsene har gitt gode resultater mange steder hvor man før hadde reservevakt, og hvor man nå har en aktiv heldøgns tjeneste.

Jeg er ikke enig med representanten når hun sier at vi ikke har tatt høyde for dette. Som jeg var inne på i mitt innlegg, har vi nå på tampen av året styrket driftsbudsjettet, og vi styrker driftsbudsjettet til politiet ytterligere, noe som betyr at det er mulig å ansette 300 flere.

Jeg viser til at politijuristenes fagforening, PEL, også har gått langt i å støtte den sittende regjeringen når det gjelder vår virkelighetsbeskrivelse, og støtter den sittende regjeringen i det arbeidet den gjør for å styrke politiet. Jeg er veldig glad for at det nå er en dialog mellom ministeren og organisasjonene om bl.a. arbeidstidsbestemmelsene.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:32:18]: Komiteens leder var innom prøveordningen med elektronisk soning, og lovpriste den ut fra de få resultatene man allerede ser. Så jeg ville i grunnen spørre: Kan man i en videreutvikling av dette forvente at det som ble presentert i det foreløpige høringsutkastet til dette, nemlig at også elektronisk soning kunne bli benyttet i varetektsfengslingssaker, er noe regjeringspartiene nå ønsker å se nærmere på?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:32:53]: Som representanten Syversen var inne på, er det jo foreløpig en prøveordning. Og selv om de første resultatene så langt er positive, er det også viktig at vi evaluerer ordningen før vi kommer tilbake til hvordan den eventuelt skal utvides og hvordan den skal benyttes. Men jeg forutsetter jo at dersom resultatene blir så positive som de har vært fram til nå, at vi også vil vurdere det i forhold til varetektsfengsling.

Så vil jeg også si at vi til våren skal ha en debatt om kriminalomsorgsmeldingen, hvor nettopp alternativ til soning blir viktig, og hvor dette er et av de viktige virkemidlene for å hindre tilbakefall og medvirke til en god tilbakeføring til samfunnet for den tiltalte og den domfelte.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:33:59]: For fire år siden var det den første budsjettdebatten for denne justiskomiteen. Husker jeg ikke feil, var det en litt smånervøs – kan man bruke begrepet – «gjeng» her som lurte på hvordan gjør man dette, og hvordan fikser man det – akkurat på samme måte som undertegnede stod her for åtte år siden sammen med daværende opposisjonspolitiker Storberget. Så for noen av oss har læringskurven vært lenger enn for andre.

Det som i alle fall er et faktum, er at justiskomiteen har jobbet godt sammen, slik som komitélederen også påpekte, og i all hovedsak er vi vel enig om det aller, aller meste i det store bildet. Men så tenkte jeg også, siden jeg har hatt gleden av å sitte i justiskomiteen i åtte år, at jeg måtte se på hvordan det var før. Så jeg har gått tilbake og lest debattene for høsten 2001, 2002, 2003 og 2004. Hvis det er noen som lurer på hva vi snakket om da, skal jeg gi dere en kort tilbakemelding om det. Vi snakket om mangel på politi. Er det overraskende? Er det nytt i dag? Nei. Vi snakket om en økning i kriminaliteten. Er det nytt i dag? Nei. Vi snakket om soning, innholdet i soningen og soningskø. Snakker vi om det i dag? Ja, det gjør vi. Vi snakket om rask reaksjon i 2001. Det gjør vi fortsatt. Vi snakket om mangel på driftsmidler hos norsk politi. Gjør vi det fortsatt? Er det noen som kjenner det igjen? Ja, sannsynligvis de aller fleste. Og vi snakket om bl.a. vold i nære relasjoner, som vi også gjør i dag.

Da kunne jeg muligens ha konkludert allerede nå med å si at vi ikke har kommet noe særlig videre, men jeg går ut fra at enkelte vil si at det er direkte feil. Faktum er likevel at vi diskuterer de samme tingene, og spørsmålet er: Har vi løst noen av de store problemene og utfordringene vi har innen justissektoren? Jeg tror ikke det. Det er mulig vi har gjort noe med dem. Det er mulig vi har kommet lenger i forhold til DNA. Det er mulig vi har kommet lenger i forhold til vold i nære relasjoner. Det er mulig vi har kommet lenger i å se på utfordringene som norsk politi har samlet sett. Det er mulig vi har kommet lenger i forhold til å se på samhandling mellom de ulike leddene innen justissektoren. Men med respekt å melde: Vi har ikke løst problemene.

Jeg går derfor ut fra at de som står her om fire år, muligens diskuterer akkurat de samme tingene. Og det er ikke nødvendigvis feil, men det viser vel kanskje tvert imot at det ikke finnes noen enkle løsninger. Det finnes ingen «shortcuts» her. Det finnes bare én måte å løse dette på, og det er gjennom et langt og målrettet arbeid hvor man greier å fokusere på det som bør være – og er – det viktigste. Det vil selvfølgelig være avhengig av hvor man står politisk. Men for min del var det ganske interessant og også litt fornøyelig å se tilbake på dette, for det var en liten vekker i forhold til: Hva skal vi gjøre i dag? Hva diskuterer vi i dag? Jo, vi diskuterer det samme som vi gjorde her høsten 2001, 2002, 2003 og 2004.

Så hvis jeg skulle bevege meg litt videre, har jeg også tatt meg den frihet å se på hva Høyres representanter gjorde i forrige periode. Når jeg ser på hva Høyres representanter gjorde i forrige periode sammenlignet med i dag, er jeg nødt til å stille meg selv et spørsmål: Hvis dagens justisprofil for Høyre er korrekt, da vil jeg hevde at de som satt her for Høyre i forrige periode, gjorde en dårlig jobb. Det som iallfall er helt klart, er at dagens Høyre-representanter har et vesentlig høyere fokus på justissektoren, på kriminalitetsbekjempelse, enn det man hadde i forrige periode.

Det er mulig at det har en naturlig forklaring. Det er mulig at det er så enkelt som at man da satt i regjering, og derfor hadde noen føringer/begrensninger for hva man kunne, og hva man ikke kunne. Men det får jeg kanskje la Høyre svare på selv. Men med respekt å melde synes jeg at Høyre i dag gjør en god jobb, utfordrer på ting som er viktig. Jeg hadde, med respekt å melde, gjerne sett et like aktivt Høyre i forrige periode, og det burde vært mulig. Høyre hadde sågar – hvis jeg ikke husker helt feil – finansministeren. De hadde en partileder som satt i regjering. Så når historien skal skrives, var mulighetene til stede, men av ulike årsaker skjedde ikke det man kunne ha gjort. Men det skal jeg la ligge, da jeg er ferdig med den delen av historiebeskrivelsen.

En annen ting som jeg synes det er verdt å ta med seg, er et intervju på Nyhetskanalen med daværende justisminister Odd Einar Dørum under PFs landsmøte på Røros. Med tanke på den politikrisen som har vært diskutert nå, sa han: Jeg opplevde noe lignende da jeg var justisminister. Jeg prøvde å løse det, men det var veldig vanskelig. Mitt forslag til det jeg måtte gjøre for å greie å finansiere en del utfordringer, var å gjøre to upopulære ting. Jeg la på egenandelen for fri rettshjelp, og jeg doblet bøtesatsene. Det var det verktøyet jeg hadde, og den muligheten jeg hadde for å løse de tingene jeg var satt til å løse.

På nytt igjen oppfatter jeg at den daværende justisministeren – og han er her fortsatt – er en oppegående og ærlig person som ikke er redd for å si fra om hvordan han ser ting, og det skal han ha respekt og honnør for. Men jeg opplevde også at han var veldig åpen og direkte i forhold til at han havnet i en situasjon hvor han måtte velge en dårlig løsning for å komme videre. Men han valgte å gjøre det fordi det ene var viktigere enn det andre. Både jeg og daværende stortingsrepresentant Knut Storberget tror jeg kritiserte han en smule for begge deler, men han gjorde det fordi han mente det var den løsningen han hadde der og da. Det skal han ha respekt og honnør for.

Hvis vi så går litt videre og ser på hva som er situasjonen i dag, har jeg tatt meg den frihet og kikket litt i diverse aviser. Nettavisen har en artikkel den 11. november i år hvor Erling Grimstad blir intervjuet. Han sier at politiet helt har mistet kontrollen innenfor økonomisk kriminalitet. Han sier at vi har mafialiknende tilstander her i landet. Han sier:

«– Politiet har helt mistet kontrollen innenfor økonomisk kriminalitet. Dette faktumet har en svært negativ effekt på samfunnet. Jeg ser ikke lyst på dette i det hele tatt.»

Så kan man selvfølgelig si at Grimstad tar feil.

Så kan man se på Aftenposten 29. oktober i år, som har en forside hvor det står at 410 stillinger i politiet står ubesatt. Man refererer videre til at «i helgen passet fire betjenter på 250 000 mennesker». Det er mulig at dette er en større utfordring enn daværende justisminister Dørum hadde. Men det er i hvert fall en utfordring som jeg ikke kan se at den rød-grønne regjeringen har kommet med en løsning på – så langt.

En annen sak – Sunnmørsposten 21. oktober: «Fritt fram for narkosalg». Leder for narkoseksjonen ved Sunnmøre politidistrikt, Sindre Ryssevik, er oppgitt:

«De beslagene vi gjør, er nærmest tilfeldige. Per i dag er det dessverre fritt fram for tyngre stoffer på Sunnmøre, sier Ryssevik. Årsaken er rett og slett at politiet på Sunnmøre står helt uten mulighet til å snakke med informanter.»

Så det man altså gjør nå, er å gi tapt for kriminaliteten.

Videre står det i Drammens Tidende 23. oktober:

«Politimannen skulle egentlig oppklart narkotikakriminalitet. I stedet må han kjøre politipatrulje på torget.»

Prioritering? Ja, mulig. Det er mulig at det er rød-grønn prioritering. Men om det er en god prioritering, forbeholder jeg meg retten til å være sterkt tvilende til.

I Romerikes Blad 26. oktober står det:

«Hadde ikke tid til 29 utrykninger.»

Og videre:

«To politipatruljer og totalt fire politibetjenter. Det var politibemanningen på Romerike natt til lørdag.»

Så har man tatt ut en utskrift fra politiloggen, hvor man kort refererte virkeligheten på Romerike den kvelden. Det var to tilfeller av promillekjøring som ble innrapportert, som man ikke gjorde noe med. Det var tre slåsskamper som det ikke ble gjort noe med, og det var også tyveri som det ikke ble gjort noe med.

Hvis det er slik som man snakker om i budsjettinnstillingen, at nærpolitiet er viktig, og at folk føler at man kan få støtte og respons når man har bruk for det, ja, da har vi en utfordring, og den er dessverre ikke liten.

Fredag 28. november hadde Dagbladet en sak der politiet advarer mot å oppholde seg på Karl Johan og Grünerløkka for å unngå ran. Er det slik å forstå at deler av hovedstaden nå er i ferd med å bli en unntakssone fordi vanlige borgere ikke kan gå dit med fare for å bli utsatt for kriminalitet? I så fall har kriminaliteten vunnet, og de lovlydige borgerne har tapt. Det er en situasjon som vi ikke kan ha.

La meg avslutte denne delen med å påpeke en pressemelding fra Riksrevisjonen i forhold til økonomisk kriminalitet. De kjørte ut en pressemelding den 6. november, der de bl.a. sier:

«Ettersom bokettersyn og virksomhetskontroller er sentrale virkemidler i disse etatenes arbeid mot økonomisk kriminalitet, er nedgangen i ettersyn og kontroller ikke i tråd med forutsetningene om økt innsats på området, sier Jørgen Kosmo.»

Med andre ord: Det er ikke slik at det bare er i forhold til den synlige kriminaliteten at den rød-grønne regjeringen svikter – men det er også slik at innenfor sentrale felt, som jeg oppfatter at både statsråden og partiene tilsynelatende er opptatt av å bekjempe, nemlig økonomisk kriminalitet, leverer man altså ikke.

Helt til slutt: I debatten høsten 2004 sier daværende medlem av justiskomiteen, Gunn Karin Gjul, følgende om budsjettet:

«Arbeiderpartiet tar situasjonen i politiet på alvor (…) Dette problemet er en kombinasjon av struktur og trange budsjetter. For å kunne opprettholde et godt nærpoliti og sikre god bemanning både på kveldstid og i helgen trenger det enkelte lensmannskontor og den enkelte politistasjon mer penger til drift og ubesatte stillinger… Det er vår plikt å si fra og sørge for at vanlige folks trygghet ikke blir svekket.»

Nå har jeg altså kort redegjort for en del av de tingene som diverse medier har vist til. Jeg tror faktisk representanten Gunn Karin Gjuls beskrivelse fra høsten 2004 faktisk kan brukes like godt i dag. Jeg vil altså påstå at selv om den rød-grønne regjeringen har økt budsjettene – det har de selvfølgelig gjort, noe annet ville vært oppsiktsvekkende, ikke minst med tanke på lønns- og prisstigning og andre utfordringer, og den profilen man har hatt – tror jeg rett og slett det er på tide å fremme et nytt slagord, i hvert fall på vegne av oss. Det bør kanskje være: Ut med Knut. Det er mulig det er utilbørlig, men jeg tror at vi har et behov for, gjennom valget til neste år, å få en ny kurs.

Så litt om hva Fremskrittspartiet selv gjør. Det er kanskje noen som har ventet på det også, men jeg regner med at det er ganske kjent.

For vår del håper jeg, og vi har en ambisjon om, at vi skal holde på den profilen vi har hatt i alle fall gjennom de siste åtte årene, med en større satsing på norsk politi. Vi mener at politiet er av de beste når det gjelder forebyggende arbeid, og er et av de beste verktøyene i kriminalitetsbekjempelsen. Vi trenger altså mer driftsmidler til norsk politi. Vi trenger i dag, siden det hevdes og det er et faktum at vi mangler politiutdannede folk, å ansette flere sivile. Regjeringen gjør det, men vi mener fortsatt man har mer å gå på.

Så vil vi hevde at vi trenger et investeringsbudsjett. Når tidene er trange og man sliter med budsjettene sine, må man legge noen ting til side fordi man ikke har råd til alt. Da synes vi man skulle vurdere å lage en ordning, à la det man hadde før, med at man fikk en sentral finansiering av en del av investeringene for å ta inn over seg utfordringene man faktisk har, og erkjenne at det er slik.

Så er det også slik at et budsjett består av store poster og mindre poster. For Fremskrittspartiet har det vært viktig å fokusere på den jobben de frivillige gjør. Vi har registrert at dette har Regjeringen også sagt noe om, og at det er viktig å ha dem med i alle deler av samfunnet. Det støtter vi selvfølgelig opp om.

En annen sak som er kommet på kartet nå, og som Regjeringen har gjort en jobb med, gjelder jordskiftedommerne. Justiskomiteen har møtt dem. Vi har tatt inn over oss en del av de utfordringene de har, men vi mener fremdeles at vi har en jobb å gjøre og et stykke å gå for å komme fram til et forsvarlig nivå. Det samme gjelder situasjonen med hensyn til rekruttering av dommerfullmektiger, som vi fra vår side ser på som bekymringsfull.

Videre er det slik at jeg, før jeg går ned, skal ta opp forslagene våre i innstillingen. Vi har også denne gangen valgt å fremme en del forslag som vi selvfølgelig hadde håpet at Regjeringen skulle være med på. Et av dem gjelder samhandlingen mellom strafferettspleien og psykiatrien, barnevernet og utdanningssektoren. Det er slik at når barn blir berørt av dette, er man nødt til å jobbe på tvers. På samme måte som jeg oppfattet at statsråden kommenterte det på i forrige sak, er det slik at en etat alene løser ikke et problem, spesielt siden man ikke har en enerett på det. Da er man nødt til å løse det i fellesskap.

Forskning er også en nøkkel til kunnskap. Høyre og Fremskrittspartiet har et forslag som vi gjerne hadde sett at flertallet ble med på, men det har det valgt å ikke gjøre. Og ikke minst: Vi mener helt klart at det nå er på tide å se på justissektoren samlet sett og få en analyse av hva som trengs innenfor de forskjellige delene av den, en samlet plan. Det vil også gi bedre forutsetninger for å kunne ha en korrekt budsjettering, vil vi påstå. For ikke å glemme å nevne en av de tingene vi ofte blir beskyldt for å snakke om, nemlig straff, vil jeg si at vi ønsker at Regjeringen legger fram en sak som omhandler straffenivået her i landet, slik at vi kan sammenligne det litt med straffenivået i andre nordiske land. Nå skal statsråden snart legge fram straffeloven for oss, og da vil vi jo få se hva slags referanser han har.

Så det siste punktet: Det er fortsatt slik at en del saker med kjent gjerningsmann henlegges. Det synes vi er leit. Jeg oppfatter at Riksadvokaten er kritisk til det. Jeg oppfatter at statsråden har klare meninger om hvordan det skal være, men der har vi fortsatt en jobb å gjøre.

Helt til slutt vil jeg ta opp forslagene våre og samtidig si at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 22, fra Venstre.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:48:58]: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i komitémerknadene både understreker betydningen av å bekjempe økonomisk kriminalitet og ikke minst erkjenner hvor viktig skatteetatens rolle i dette arbeidet er. Jeg viser til en felles komitémerknad, der det heter:

«Komiteen viser videre til at etater som skattetaten, tolletaten og Kredittilsynet gjør et svært viktig arbeid i forhold til å avdekke kriminalitet. Komiteen er tilfreds med at skattetatens arbeid mot økonomisk kriminalitet har blitt styrket de siste årene. Komiteen vil understreke betydningen av at disse etatene fortsatt får tilstrekkelige ressurser, slik at dette viktige arbeidet kan fortsette.»

Da finner jeg det underlig at Fremskrittspartiet i finanskomiteen derimot gjør det motsatte av det Fremskrittspartiet i justiskomiteen ønsker, nemlig å kutte i toll- og skatteetaten og Kredittilsynet.

Så mitt spørsmål til representanten er derfor: Hvem skal vi tro på, representanten Ellingsen som vil bekjempe økonomisk kriminalitet, eller representanten Leirstein i finanskomiteen, som vil kutte i disse etatene?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:50:04]: Dette minner meg faktisk om et spørsmål jeg fikk i fjor, men jeg skal selvfølgelig svare på samme måte som jeg gjorde i fjor.

Vi har selvfølgelig tro på at det går an å effektivisere også offentlige etater. Jeg synes spørsmålet er betimelig, ikke minst når jeg registrerer at også regjeringspartiene nå mener at vi skal effektivisere norsk politi ved å slå sammen operasjonssentraler bl.a. At de er bekymret over at vi går inn for en mulig effektivisering av tolletaten, skatteetaten osv., det må de gjerne være, men samtidig ønsker de selv å gå inn for det når det gjelder norsk politi. Hva som er mest bekymringsfullt, går jeg ut fra er avhengig av hvor man står politisk.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:50:52]: Det er ingen skjult politikk at Fremskrittspartiet vil ha en liberal alkoholpolitikk. Skjenking og salg av alkoholholdige varer skal være lov nær sagt 24 timer i døgnet. En byråd i Oslo fra Fremskrittspartiet har sagt at skjenkebevilling skal være lett å få. Han har også sagt at den skal være lett å miste. Den siste delen betviler vi, men uansett, den skal være lett å få.

Så ser vi at politiet sier:

«Ting tyder på at nordmenn og stor tilgjengelighet på alkohol er en dårlig kombinasjon. I forhold til skjenketider bør man snarere gå bakover i tid enn fremover i tid.»

Da viser man til en skjenkeplan i Oslo, som bl.a. Fremskrittspartiet la fram. Den ble slaktet av Oslo-politiet bl.a. ut fra det de selv sier.

Da er mitt spørsmål til Fremskrittspartiet: Hvordan går det an å kombinere det å styrke politiet og samtidig kutte 670 mill. kr i alkoholavgiftene og å ha en liberal politikk?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:52:07]: Dette tror jeg også jeg svarte på i fjor, men jeg skal selvfølgelig gjøre det igjen.

Jeg oppfatter at spørsmålet representanten Chaudhry stiller, er direkte umoralsk, siden det kommer fra en person som tilhører et av partiene som utgjør flertallsregjeringen. Kan representanten Chaudhry i sitt innlegg senere i dag referere til én innskjerpelse i alkohollovgivningen som denne regjeringen har foreslått? Ikke et eneste forslag har dere kommet med. Så kommer man og retter pekefingeren mot oss! Vi har i hvert fall vært konsekvente i forhold til politikken vår, i motsetning til bl.a. SV.

En annen ting: Jeg leste nylig at oljefondet har investert 10,5 milliarder kr i ulike foretak, som bl.a. framstiller alkohol. Det er mulig at det er mer moralsk korrekt enn å ha en politikk som har en substans, og hvor man er konsekvent, noe som jeg oppfattet at representanten Chaudhry til de grader ikke er.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:53:13]: Det er to kutt i Fremskrittspartiets budsjettforslag som jeg gjerne vil stille spørsmål om. Det ene går på litt av det siste svaret, nemlig et kutt i alkoholavgiften på 670 mill. kr. Det er sterke indikasjoner på at et slikt kutt fører til en økning i voldssituasjonen i store og små byer. Hvilken beredskap har Fremskrittspartiet i fall de indikasjonene slår til?

Det neste spørsmålet går på integrering, med et kutt på 971 mill. kr. Vi vet at det er en ekstrem situasjon i en rekke land i Afrika, hvor det plutselig kan bli et voldsomt trøkk i flyktningtilstrømningen til Norge – sterkere enn den vi har i dag.

Ser Fremskrittspartiet for seg en mulig rask nedgang i antall flyktninger i framtiden?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:54:22]: La meg ta det første først, som gjelder alkoholavgiften. Da utfordrer jeg faktisk representanten Samuelsen til å se litt bredere på dette.

Det er helt korrekt at da man i Finland senket alkoholavgiften, fikk man utfordringer i forhold til økt vold. Hvis man så går til Danmark, som har et større alkoholforbruk enn vi har og større enn i Finland, har de der et vesentlig mindre voldsproblem enn vi har. Så jeg tror man skal være særdeles forsiktig med å trekke konklusjoner. Det beror kanskje på om det norske lynnet er mer likt det finske enn det danske, men det får andre svare på.

Når det gjelder folkevandring, integrering og utfordringene i så måte, er det vel ingen overraskelse for representanten Samuelsen at Fremskrittspartiet vil søke å hjelpe folk nærmest mulig der de bor. Vi har aldri vært tilhengere av å ta folk hit først, delvis integrere dem, og så sende dem tilbake. Det tror vi er verre for alle berørte parter, og vi mener det er en dårligere og mer kostbar løsning enn å hjelpe folk lokalt.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Elisabeth Aspaker (H) [11:55:37]: Dette ser ut til å bli en slags historietime, hvor alle skal bekjenne hva man har gjort tidligere, og, nå til slutt, hva man har tenkt å gjøre framover.

Men det er også slik at det kan være greit å si til komitélederen at heller ikke denne regjeringen kom til helt tomme skuffer og skap i departementet. Også den regjeringen som sitter i dag, hadde med seg føringer og saker som hadde en fortid her i Stortinget før man tok over. Både barnehus, politiråd osv. er eksempler på saker hvor det var lagt et grunnlag, og hvor man så har bidratt til å oppfylle både initiativ og føringer som lå fra Stortinget.

Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved Regjeringens forståelse av hvordan hverdagen arter seg for norsk politi. Statsråden og rød-grønne representanter slår rundt seg med mange tall og statistikk, men som ser ut til å imponere få andre enn dem selv. Og det er verdt å minne om at politiorganisasjonene faktisk sa at forslaget til politibudsjett for 2009 er katastrofalt.

Folk opplever i dag for ofte at politiet ikke strekker til. Uansett hvor nært man bor en politistasjon eller et lensmannskontor, er det ingen garanti for at politiet kan komme. Og er det lensmannen i nabokommunen mange mil unna som har vakt, blir det spørsmål om hendelsen er så alvorlig at det kan forsvares å rykke ut.

Få mannskaper og store vaktdistrikter betyr i praksis at terskelen for hva man rykker ut for, blir høyere. Vi hører om lokalsamfunn som plages av fyllekjørere som ikke blir tatt, og innbrudd som må vente til over helgen. Folks frykt teller ikke så mye.

En sammenligning av vaktlister i 2008 og 1998, utført av Politiets Fellesforbund, tyder på en markant reduksjon i operativt personell, i Øst-Finnmark faktisk over en halvering. Politidirektøren ville ikke kommentere saken. Mer interessant er det jo da hvilke tanker justisministeren gjør seg om de tallene som er kommet fram.

Og enda mer interessant er det om statsråden mener Bemanningsutvalget har fanget opp de reelle utfordringene i Politi-Norge, eller om han vil følge sin partikollega Thomas Breen, og vurdere forslaget om en politistudie som pløyer dypere i de samfunnsmessige behov og utfordringer som må danne grunnlaget for dimensjonering av framtidens politistyrke og avgjøre framtidige kompetansekrav.

Statistikk kan brukes til så mangt, men det opplevde fraværet av synlig politi i det offentlige rom kan ikke bortforklares. Med det siste budsjettforslaget i perioden er det klart at justisministerens varslede «politiets år» aldri kom. Et slikt løftebrudd kan ikke veies opp, selv av rekordhøye opptakstall på Politihøgskolen. Problemet er at dagens krise i politiet ikke løses av politifolk som er ferdig utdannet om tre år. Da må det annen lut til og mer penger til drift, slik at politimestrene i 2009 kan ansette sivile og holde på alle seniorer som er motivert til å fortsette, om forholdene legges til rette.

Høyre mener det foreslåtte politibudsjettet for 2009 ikke vil løse politikrisen. Politimesteren i Bergen er helt klar på at driftsrammene i 2009 vil bety færre ansatte. Å framstille en tilleggsbevilgning i høst for å kompensere for høyere kostnader til voldsalarmer og nye biometriske pass, som et bidrag til styrking av politioperativ tjeneste i 2009, er for meg ganske drøy kost.

Ansvaret for at politiet ikke fungerer som det skal, kan ikke plasseres hos opposisjonen. Det må Regjeringen ta selv etter tre år med makten. Sammenlignet med sine regjeringskolleger har muligens Knut Storberget vunnet mediekampen. Verre for politiet er det at han har tapt budsjettkampen. Verken i budsjettet eller nysalderingen er det mulig å få øye på noen entydig strategi for å komme ut av dagens politikrise.

Konfrontert med dårlige driftsbudsjetter for politiet har justisministeren vist til statistikk, der kriminaliteten går ned. Men statistikk er historie, og de dårlige budsjettidene for politiet er nå. Bildet i 2008 er et noe annet enn det statsrådens statistikk kan gi inntrykk av: Fra Hordaland meldes det om færre tatt og færre fengslet. Påtalelederen legger ikke skjul på at dette skyldes kapasitetsmangel. Narkotikasaker og ordensforstyrrelser anmeldes sjelden og er avhengig av at politiet er aktivt ute.

Det er ikke å undres over at oppklaringsprosenten går ned når politiet presses på tid og folk. Det er heller ikke til å undres over at henvendelsene til politiet blir færre når de som anmelder, erfarer at politiet ikke har ressurser til å etterforske. Og når ikke kjente gjerningsmenn tas, selv når anmelderne legger bevisene på bordet, brytes respekten for loven ned når kriminalitet ikke får konsekvenser.

I sommer kom rapporten fra bemanningsprosjektet med klare anbefalinger om å forsterke politiinnsatsen for å holde tritt med alvorlig organisert kriminalitet, samtidig som nærpolitirollen og det forebyggende arbeidet skal ivaretas.

Innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser for politiet i 2007 tappet etaten for 120 årsverk over natten. Til nyttår innføres nye arbeidstidsbestemmelser for påtalejuristene, og nye titalls årsverk tappes ut – uten at dette er nevnt overhodet i budsjettet.

Ett av statsrådens standardsvar når han utfordres om politiets ressurser, er DNA-reformen. Det statsråden overser, er at DNA-reformens suksess står og faller med at politiet faktisk har ressurser til å rykke ut og sikre spor, til å etterforske og ha politijurister som sørger for at sakene sluttføres. Med et godt bemannet politi kan DNA-reformen bli et effektivt våpen i kampen mot kriminalitet. Med et underbemannet politi kan reformen bli en stor belastning, fordi det er skapt forventninger om en revolusjon i oppklaringsprosent.

Budsjettforslaget følger opp bemanningsrapporten på ett punkt: økt opptak til Politihøgskolen, med full uttelling fra 2012. For øvrig står Regjeringen uten kraftfulle grep, og seniorpolitikken er overlatt til politidistriktene. Når det gjelder sivile stillinger, er det nesten en vits at 20 stillinger i 2009 skal fordeles på 27 politidistrikter. Regjeringen burde ha grepet fatt i rapportens anbefaling om 1 000 nye sivile årsverk med langt større besluttsomhet. Det er en kjensgjerning at det ligger en betydelig bemanningsgevinst i å frigjøre politifolk fra f.eks. vakt og transportoppdrag. Vi vet at Oslo tingrett alene kan legge beslag på flere titalls politifolk.

Høyre har i sitt alternative budsjett styrket politiet med 220 mill. kr for å gi etaten driftsbudsjetter som både ivaretar seniorer og sikrer 160 nye sivile stillinger til neste år.

I en presset bemannings- og ressurssituasjon tvinges politiet til tøffe prioriteringer. Forståelig nok må den mest alvorlige kriminaliteten gå foran den mindre alvorlige, og sist kommer forebygging. Politiet beklager, men sier de ikke har noe valg. Høyre frykter de langsiktige konsekvensene av et politi som fjerner seg fra de forebyggende oppgavene. Regjeringspartiene peker på et stort antall politiråd som sannhetsbevis på at det forebyggende arbeidet går sin gang. Men vi er altså redd for at politirådene skal bli en sovepute.

Møter mellom politi og kommune kan aldri erstatte politiets oppsøkende virksomhet på skoler, i ungdomsmiljøer, tilstedeværelse i trafikken og synlighet på steder – til alle tider av døgnet – der mange folk ferdes. Politiråd i seg selv er ingen garanti for at forebygging skjer i praksis. Erfaringene med SLT har vist oss at mange kommuner sier at de holder på med det, men det er langt mellom de kommunene som virkelig driver et godt SLT-arbeid.

Virkningene av finanskrisen ser nå ut til å ramme Norge med stor kraft. Mange rammes av konkurser, permitteringer og oppsigelser, og risikoen øker for at grensene for det lovlige utfordres. Nettopp i slike tider er det så viktig at politiet har evne til å håndheve loven. Samfunnet kan ikke leve med at økonomisk kriminalitet ikke forfølges. I budsjettet foreslås økte bevilgninger til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, men ikke nok, etter Høyres mening.

Erling Grimstad, tidligere førstestatsadvokat og nestleder i Økokrim, advarer nå mot det han opplever som en nedprioritering av saker med økonomisk kriminalitet. Han frykter at Norge taper kampen mot mafiavirksomhet fordi politiet ikke evner, vil eller har ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Det burde bekymre en samlet regjering når politiet bare har kapasitet til å etterforske en brøkdel av skatte- og trygdesakene. Det rammer fellesskapet om betydelige midler unndras beskatning og velferdsordninger utnyttes på det groveste.

Høyre er opptatt av å dyrke det fruktbare samspillet mellom det offentlige og private og ideelle organisasjoner som gir verdifulle bidrag til rehabilitering og reetablering av innsatte etter soning. Andre stiller opp med aktivitetstilbud til innsattes familie og barn, og andre igjen stiller opp som samtalepartnere og støtte for fornærmede i straffesaker. Dette er en ordning Høyre vil gjøre landsomfattende fra 2009.

Å forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre er de rød-grønnes mantra. I realiteten er vi i dag vitne til en utvikling der vi ser at forebyggingen er truet, responstiden i politiet er økende, oppklaringsprosenten kan diskuteres, men den er i hvert fall på tur ned i noen politidistrikt, og innsatsen for rehabilitering i forhold til de målene man har satt seg, er ikke der den burde være. Justisbudsjettet er i ubalanse, og det rammer både politiet og innbyggerne.

I Norge har vi tradisjon for dugnad, og en samlet opposisjon har utfordret Regjeringen til dugnad for å sikre et nært og synlig politi og skape trygge lokalsamfunn, enten det er i nedre del av Grünerløkka eller på Skjervøy, som i disse dager rystes av narkotikaproblemer med 13-åringer involvert. Høyre vil understreke betydningen av politiets forebyggende innsats for å kunne stoppe bruk og omsetning av narkotika. Høyre ønsker ikke en utvikling der kommunene føler seg tvunget til å engasjere vektere for at innbyggerne skal kunne ferdes trygt ute. Høyre har i sitt alternative budsjett lagt et grunnlag for å løse politikrisen.

Til slutt vil jeg henvise til innstillingen og ta opp de forslagene som Høyre har der. Jeg vil også signalisere at vi vil støtte forslag nr. 22, fra Venstre.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Thomas Breen (A) [12:05:54]: Fra representanten Aspaker har vi igjen fått en virkelighetsbeskrivelse av norsk politi som jeg synes er kullsvart. Jeg må si meg litt enig i undringen til Fremskrittspartiets Ellingsen over Høyres plutselige snuoperasjon – fra posisjon til opposisjon – i forhold til fokus på politisaker. Det har sågar gått så langt at det er utydelig hva man mener om fredspliktens viktighet for å løse krisen. Jeg synes dette står i ganske skarp kontrast til det lederen for Politiets Landsforbund sa på landsmøtet for noen uker siden: Alt er ikke svart. Det er tross alt bedre nå enn før.

Mener Høyre at virkelighetsbeskrivelsen til lederen for denne arbeidstakerorganisasjonen, som har 95 pst. av politijuristene og de fleste politilederne i sin fold, er feil, og at Høyres er riktig, siden det er så stor kontrast mellom deres virkelighetsbeskrivelse og virkelighetsbeskrivelsen til PEL, Politiembetsmennenes landsforening?

Elisabeth Aspaker (H) [12:06:51]: Dette er et interessant spørsmål. Jeg vet ikke hvem som skal ha monopol på sannheten, for jeg tror sannheten vel er mer nyansert enn den regjeringspartiene bekjenner.

Jeg hører at man skyver foran seg de som passer inn i det bildet av virkeligheten i Politi-Norge som er skapt av regjeringspartiene. Politimesteren i Bergen sier at han får et driftsbudsjett i 2009 som gjør at han ikke kan ansette i alle stillinger. Når politiet rundt omkring sier at de ikke får vaktlistene til å gå opp, at de ikke greier å yte den service til publikum som de ønsker, tar Høyre dette på alvor. Vi ser en polititjeneste som er i ferd med å rakne. Vi ønsker større politibudsjetter, og vi har over år vist at vi ønsker å følge opp politiet.

Høyre har vært klinkende klare på at det ikke er fredsplikten vi utfordrer, men vi utfordrer regjeringspartiene i denne sal til å gi politiet de driftsbudsjettene de trenger for å kunne oppfylle nærpolitirollen og også ta hånd om den organiserte alvorlige kriminaliteten.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:07:59]: Det var veldig interessant at representanten Aspaker hoppet pent og elegant over den revyen som representanten Ellingsen framførte her angående de fire årene Høyre hadde makt. Det andre bildet, den andre komponenten, som Høyre hopper veldig pent over, er forebygging. Denne regjeringen har bevilget 28 milliarder kr i frie midler til kommunene. Likevel er det slik at de forebyggende, ikke lovpålagte tilbudene kuttes i Høyre-styrte kommuner. På den andre siden ønsker Høyre mer penger til politiet for å bekjempe kriminalitet som nettopp er et resultat av fravær av forebyggende tiltak. Ser representanten Aspaker en sammenheng her?

Elisabeth Aspaker (H) [12:09:02]: Det var egentlig bra at jeg fikk denne utfordringen, for det gir meg en mulighet til å si at det ikke finnes belegg for at Høyre-kommuner kutter når det gjelder forebygging. Jeg har bred dialog med Høyres kommunepolitikere, og jeg vet at de satser på forebygging. Jeg vet at de er opptatt av SLT, jeg vet at de er opptatt av politiråd. Jeg vet at Høyres budsjettopplegg er et budsjett for trygghet for hus, hjem og jobb, og det er også et budsjett som bygger opp under at kommunesektoren i Norge skal kunne utføre sin del av jobben.

Så har jeg lyst til å si at man i regjeringspartiene kanskje burde merke seg at det faktisk nå i en god del Høyre-styrte kommuner settes i verk tiltak når det gjelder skjenketider osv. nettopp for å se om dette kan bidra til å dempe gemyttene, og som et innspill til å drive bedre forebyggende arbeid.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:10:03]: Høyre foreslår prisverdig nok å øke bevilgningene til politiet med 220 mill. kr. Jeg går ut ifra at det finansieres ved bl.a. kutt i asylmottak med 700 mill. kr. Samtidig foreslår Høyre å øke antallet kvoteflyktninger med 500 og øke bevilgningene til FNs høykommissær for flyktninger for bosetting i flyktningenes nærområde.

Når vi vet at vi har problemer, alvorlige utfordringer, i Tsjad, Darfur og i det hele tatt i Sudan, i Somalia, i Kongo – er de bevilgningene som Høyre foreslår for å møte flyktningene i deres nærområder, tilstrekkelige i forhold til de store bevegelsene i folkemassene som vi har der?

Elisabeth Aspaker (H) [12:11:07]: Vi bygger vårt budsjettforslag på de diskusjonene som har vært her i Stortinget om hva man forventer når det gjelder asylsøkere og tilstrømning til Norge til neste år. Jeg mener at vi har et godt og solid opplegg for bistand til de områdene som representanten Samuelsen var inne på. Det må overhodet ikke konstrueres en konflikt mellom det å satse på politiet og trygghet for hus, hjem og jobb i Norge og det faktum at vi både skal integrere, bosette og påta oss forpliktelser overfor mennesker i nød i andre land. Jeg synes det blir en ganske søkt oppkonstruering av en konflikt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:11:59]: Trygghet er et velferdsgode. Trygghet er en forutsetning for et fungerende demokrati. Det er også basis for den personlige og menneskelige utviklingen. Det er en prioritert oppgave for SV og Regjeringen å gjøre samfunnet trygt. Trygghet skapes både med forebyggende arbeid og med nær og sterk politikraft.

For å skape trygghet i samfunnet må vi begynne tidlig – ja, allerede i barnehager og på skoler. SV og den rød-grønne regjeringen har jobbet knallhardt for å få full barnehagedekning i landet. Vi er nesten i mål. Kun noen få – og de aller fleste av dem borgerligstyrte – kommuner er igjen.

Full barnehagedekning betyr at sosialiseringsprosessen starter tidlig og i pedagogiske og trygge rammer. Også barn med minoritetsbakgrunn får anledning til å lære norsk i tidlig alder. De slipper å slite med språket når de begynner på skolen. Mestring preger hverdagen til barna. Det gir ro i skolehverdagen, noe som igjen gjør skolen interessant og givende for barn. En slik skole skaper gode og trygge borgere.

Denne regjeringen har gjort læremidler i videregående skole gratis. Det gir ungdommer større muligheter for å fullføre videregående skole. Vi vet at over 40 pst. av de innsatte i norske fengsler har grunnskolen som høyeste fullførte utdanning, nesten ingen har høyere utdanning. Gratis skole og økt satsing på såkalte drop-outs øker videre sjansene for at ungdom satser på høyere utdanning og blir en ressurs for familien og samfunnet.

Engasjerte ungdommer er trygge ungdommer. Fra 2005 til 2009 har vi økt kommunenes budsjettramme med over 28 milliarder kr. Disse pengene har bl.a. gått til gode forebyggingsformål rettet mot barn og ungdom, som fritidsklubber og uorganisert idrett. Dette mener jeg er den beste politikken for å holde ungdommen unna rus, kriminalitet og annen negativ, uønsket atferd – med andre ord forebygging! Her strander opposisjonen. Til tross for gode rammer kutter borgerligstyrte kommuner, som Oslo, i ikke lovpålagte gode fritidstilbud til barn og unge og i lavterskeltilbud til utsatte grupper.

Forebygging er også å ikke gjøre de gale tingene. Da gjelder det å ha en restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk. Her er Fremskrittspartiets alkoholpolitikk et godt eksempel på å gjøre de gale tingene. Også i 2009 vil Fremskrittspartiet redusere alkoholavgiftene med 670 millioner kr. Økt adgang til alkohol betyr økt inntak. Og vi vet hva økt inntak av alkohol betyr. Det betyr større belastninger for den enkelte, for vedkommendes omgangskrets, for vårt helseapparat og i denne sammenheng med tanke på den alminnelige ro og orden og behov for ordenspoliti i våre gater. I Oslo foreslo byrådet, utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, før sommeren en skjenkeplan som ble regelrett slaktet av Oslo-politiet. Visepolitimesteren i Oslo sa:

«Ting tyder på at nordmenn og stor tilgjengelighet på alkohol er en dårlig kombinasjon. I forhold til skjenketider bør man snarere gå bakover i tid.»

Han sa videre:

«Vi har mange ganger sagt at vi bruker en uforholdsmessig stor andel av de uniformerte ressurser natt til lørdag og søndag. Våre folk redder liv hver helg. Skulle vi ha enda flere steder med de samme utfordringene som i sentrum, går det imot hva vi ønsker å bruke ressursene på. I tillegg vil dette skape negative konsekvenser for bomiljøene.»

Det er et tankekors at de samme partiene som roper om bemanningskrise i politiet, fører en politikk som gjør at behovet for politiet øker, og som politiet selv mener ikke er bra.

Et annet eksempel er at Fremskrittspartiet reduserer bevilgningene til Kredittilsynet med 12,3 mill. kr. Toll- og avgiftsetaten blir kuttet med 150 mill. kr. Vil ikke dette bety mindre kontroll med kriminalitet? Betyr ikke dette økte utgifter for det samme politiet som de ønsker å styrke?

For å skape trygghet trenger en effektivt nærpoliti. Regjeringen har økt politiets budsjett hvert år, med til sammen 2 milliarder kr fra 2006 til 2009. Politiet har fått en reell økning på 365 mill. kr i 2008. Denne økningen fortsetter i 2009.

Vi har tatt situasjonen i politiet, som også beskrives i bemanningsrapporten «Politiet mot 2020», på alvor. Derfor har vi hvert år siden vi overtok regjeringsansvar, økt tallet på politistudenter kraftig. Neste år skal vi ta opp 552 studenter. Dette er rekordhøyt. Justisministeren har fortalt at 150 erfarne politifolk har utsatt sin pensjonsavgang. Dette er en viktig gruppe mennesker, som har unik kompetanse som politiet trenger.

Oslo-politiet gjør en meget god jobb og får en økning i sitt budsjett. Jeg er fornøyd med at det skal komme to nye politiposter i Oslo neste år. Jeg håper at en av dem kommer på Furuset. Nærmiljøene har lenge ønsket det. Et av våre største bidrag til Oslo-politiet er at vi har redusert soningskøene, fra om lag 3 000 dommer i 2005 til 460 dommer nå. Dette betyr at politiet slipper å bruke store ressurser på bl.a. å hente og bringe varetektsfanger til og fra rettslokalene. Alle politidistrikter skal nyte godt av det, men Oslo vil komme best ut av det.

DNA-registeret vil bli styrket neste år. Det er en sentralfinansiert reform som vil avlaste politidistriktenes budsjett. I tillegg viser erfaringene fra utlandet at flere forbrytere blir tatt ved hjelp av DNA-teknologien. Dette vil igjen avlaste politiets budsjetter.

Oslos gater skal være trygge for alle som ferdes i Oslo. Jeg setter stor pris på at politiet gir gode råd til alle som oppholder seg i Oslo, som å vise varsomhet, være forsiktige, gå sammen med venner, ikke ta piratdrosjer osv. Men jeg liker ikke at politiet fraråder folk å ferdes visse steder i Oslo. Siste råd var ikke å gå i nedre del av Karl Johans gate – riktig nok i beruset tilstand. Men jeg mener at hver eneste millimeter av Oslos offentlige rom skal være tilgjengelig for alle som oppholder seg i Oslo, og har rent mel i posen. Det vil bli et demokratisk problem dersom politiet ber oss om ikke å ferdes på visse steder. Oslo-folk har krav på trygghet, og det skal bli levert.

For SV og Regjeringen er det viktig å ha en fungerende og målrettet kriminalomsorg. Regjeringen har framlagt en kriminalomsorgsmelding med hovedfokus på straff som virker. Vi vil at de innsatte skal bruke soningstiden på å forberede seg til å komme tilbake til samfunnet som gode mennesker. Vi vil derfor ha utdanningstilbud i alle landets fengsler. I tillegg skal de innsatte ha tilgang til bibliotekene. Et av virkemidlene Regjeringen foreslår, er å innføre en tilbakeføringsgaranti. Sentrale momenter i en tilbakeføringsgaranti vil være å sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for opplæring/utdanning, økonomisk rådgivning og bistand med hensyn til gjeldsproblematikk og arbeid.

På vegne av Oslos befolkning, særlig barn og unge, er jeg veldig glad for at det kommer et barnehus i Oslo neste år. Dette vil gi et mer helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep. I 2007 ble det opprettet barnehus i Bergen og Hamar. I 2008 blir det opprettet barnehus i Kristiansand og Trondheim.

I den korte taletiden jeg har igjen, vil jeg snakke om et meget viktig tema, nemlig trygghet for kvinner. Jeg er svært glad for at forslag om lovfesting av krisesentertilbudet – både for kvinner og menn – nå er sendt ut på høring. Det gjenstår mye for å gi kvinner den hjelpen de trenger, men vi er på god vei. I tillegg er jeg fornøyd med at Alternativ til Vold er styrket i budsjettet, for å kunne være landsdekkende. Igjen er forebygging av vold den beste hjelpen våre kvinner kan få. Jeg vil videre legge til at vi nå har fått familievoldskoordinatorer i alle landets politidistrikter. Fra SVs side er dette viktige tiltak for å sikre tryggheten til kvinner. Vi er stolte av det, men vi vil fortsette kampen for å trygge kvinners og alles hverdag i landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:21:54]: Det er fristende å starte med å si: Halleluja – alle kriser er løst, representanten Chaudhry har talt! Men det skal ikke jeg ta opp – jeg skal tvert imot utfordre Chaudhry på noe helt annet. For kort tid siden deltok representanten Chaudhry og jeg i en debatt i Ila fengsel, og diskuterte forvaring. Det var i en setting hvor jeg oppfattet at representanten Chaudhry var svært kritisk til bruken av forvaring. I budsjettinnstillingen har Fremskrittspartiet og Høyre påpekt at det finnes en del utfordringer rundt det, ikke minst utfasing etter gjennomført soning, når man skal tilbake til samfunnet. Jeg kan ikke se at representanten Chaudhry på noe som helst slags vis i innstillingen har signalisert hvor han står i forhold til disse utfordringene. Og da blir mitt spørsmål: Er det sånn at representanten Chaudhry bruker sin rolle som politiker og framfører et budskap avhengig av hvor han er? Er han en rendyrket SV-er når det er kun SV som er til stede, eller tar han inn over seg at han også er en del av en flertallskoalisjon?

Akhtar Chaudhry (SV) [12:23:01]: Jeg husker også noe fra den debatten: En innsatt spurte representanten Ellingsen hva folk kunne frykte dersom Fremskrittspartiet kom til makten etter valget, og svaret fra representanten Ellingsen, hvis jeg husker det riktig, var at alle partier er enige om hovedlinjene i norsk kriminalpolitikk. Min replikk var da at da er det ingenting å frykte, da er det ikke noe behov for å skifte regjering, for vi leverer jo det Fremskrittspartiet er enig i.

Så er det sånn at vårt budskap er det samme uansett hvor vi er. Vi har alltid vært kritiske til forvaring. Vi mener at det er å straffe noen for det man ikke har gjort. Det synes vi er feil. Det viktigste nå er likevel å gi alle de menneskene som sitter inne, de tilbudene som kommer i kriminalomsorgsmeldingen, slik at de kommer ut som bedre mennesker. Det er det som er vårt svar til dem som sitter inne, og til Fremskrittspartiet.

André Oktay Dahl (H) [12:24:23]: Representanten Chaudhry er opptatt av forebygging, og det er bra, men da vil jeg gjerne at representanten forklarer hvordan det kan ha seg at man i løpet av tre år med mer penger til fordeling enn noen annen regjering har hatt, faktisk har manko på plasser i barnevernet, manko på plasser i ungdomspsykiatrien – hvordan det kan ha seg at omfanget av mobbing øker, og at politiet må kutte i det forebyggende arbeidet. Og jeg vil gjerne ha et svar som angår litt mer enn Oslo, men han kan for øvrig ta litt om Oslo også, med tanke på at Oslo er den kommunen som taper mest på den omleggingen av kommuneøkonomien som denne regjeringen har foretatt.

Og når vi først er inne på det, vil jeg også ha et svar når det gjelder krisesentre, som han var opptatt av: Dette skal da innlemmes i rammetilskuddet, noe SV var imot i forrige periode, fordi man fryktet at en rekke tilbud da ville bli lagt ned på grunn av kommuneøkonomien.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:25:09]: Det var så mange spørsmål at jeg nok hadde trengt en halvtime på å besvare dem alle. Jeg velger bare et par.

Først til russektoren. Regjeringen har i budsjettet lagt inn 3 milliarder kr til rusopptrappingsplanen. Det vil bety mye for russektoren og alle dem som trenger hjelp i det kommende året.

Jeg sa i mitt hovedinnlegg at vi har levert bortimot 28 milliarder kr i frie midler til kommunene. Da er det kommunenes ansvar å levere lavterskeltilbud til bl.a. rusavhengige. Og der er det jo faktisk slik at representantens egne kollegaer i Oslo kutter i alt av lavterskeltilbud, bl.a. til Blå Kors, bl.a. til Jobben-prosjektet. Mitt råd til ham er da at han går tilbake og minner sine egne kollegaer om at det har kommet 28 milliarder kr, og at de må øke lavterskeltilbudet til folk som trenger det.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:26:26]: Jeg merket meg at representanten Chaudhry hadde noen råd til Oslo-politiet, bl.a. at man på politifaglig bakgrunn ikke burde advare mennesker mot å oppholde seg på visse steder i Oslo sentrum på visse tider av døgnet.

Nå er det vel en grunn til at disse stedene er så pass utrygge at politiet finner det nødvendig å advare folk mot å være der på visse tidspunkt av døgnet, f.eks. at man ikke har ressurser til å ha patruljerende politi i de aktuelle områder. Så jeg vil gjerne få bekreftet at det faktisk er slik at representanten Chaudhry advarer politiet mot å gi de råd på politifaglig bakgrunn som politiet selv mener er nødvendige for å hindre kriminalitet.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:27:19]: Vi er begge representanter fra Oslo. Det er vår by. Trygghet i vår by er også vårt ansvar. Jeg sa i mitt innlegg at politiet skal gi politifaglige råd, f.eks. om å gå sammen, om å være varsomme, om ikke å ta piratdrosje osv. Men jeg mener at der går grensen. Vi kan ikke godta i vår by at politiet sier at man ikke må oppholde seg der og der. Det vil bli et demokratisk problem i vårt samfunn.

Jeg mener at alle som har rent mel i posen, har krav på å ferdes i Oslo by til alle døgnets tider, der de måtte ønske, og da er det vårt ansvar, både politikernes og politiets, å sørge for at byen er trygg.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:28:22]: Her ligger manuset til Chaudhry. Jeg tror jeg får legge det til side. Det er jo mulig det iallfall blir visse nyanseforskjeller mellom et innlegg fra SV og et innlegg fra Kristelig Folkeparti, selv om jeg må si, da jeg leste innstillingen fra justiskomiteen – og vi er jo dessverre ikke til stede i den komiteen, i hvert fall ikke på et års tid – at man i fellesmerknadene faktisk er enige om veldig mye grunnleggende i norsk justispolitikk. Og det kan det jo være grunn til å ta med i en debatt hvor det gjerne er ulikhetene som dyrkes.

Vi snakker her faktisk om statens kjerneområde: borgernes trygghet og rettssikkerhet, som justiskomiteens budsjett skal bidra til å sørge godt for. Og det har jo vært en kamp om virkelighetsbeskrivelsen denne høsten – om det er et trygt samfunn vi har, eller om man nesten er på randen av et slags sammenbrudd. Man må være forsiktig i disse arbeidsrettstider, og være nøye med hva man sier, men det er klart at de former for aksjoner som man synes å se blant politiet, har satt fokus på både hva man får til, og, kanskje enda mer, hva man ikke får til. Så har det vært ytterligere fokus på hvilke midler man skal bruke for å sørge for at man har tilstrekkelig med midler, slik at politiet kan fungere etter hensikten. Når denne høsten evalueres, er jeg ikke så helt sikker på om fagforeningen vil være overmåte fornøyd med resultatet, men det får jo heller bli en oppgave for dem selv.

Uansett synes jeg det ofte – i den justisdebatten som vi har her nå, og i andre – fort blir en talldebatt. Det er helt riktig som flertallet også skriver i innstillingen, at det bevilges mer enn noen gang. Samtidig er det jo like mye riktig at kostnadene er høyere enn noen gang, og utfordringene er større enn noen gang.

Jeg har bare lyst til å ta et eksempel fra Bergen. Jeg fikk en mail for et par dager siden fra en som har søkt seg til Bergen. Alt var i grunnen klappet og klart for at vedkommende kunne gå fra Politihøgskolen og til ansettelsen som ventet i Bergen politidistrikt. Men svaret er jo at det er ingen som blir ansatt lenger i det distriktet p.t. og antakelig heller ikke i overskuelig framtid, fordi det ikke er lønnsmidler til det. Da kan man jo gjerne si at de har mer penger enn noen gang, men resultatet for Bergens befolkning er at det er mindre operativt politi enn på mange, mange år. Det må også gjøre et visst inntrykk på de rød-grønne og statsråden, skulle jeg tro.

Så er det jo ikke bare spørsmålet om pengebevilgninger. Det har også vært ganske store strukturelle endringer innenfor politiet, f.eks. når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene. Jeg tror ikke det er noen tvil om at det også bidrar til – selv om det er riktig, sett fra politiets side – at politiet får mindre og blir mindre operative som følge av disse bestemmelsene, som nå etter hvert, så vidt jeg skjønner, skal utvides til andre grupper.

Når det er sagt, blir det ekstra viktig at man innenfor øvrige politikkområder legger opp til en politikk som bidrar til at det blir minst mulig behov for politi. Det gjelder jo stort sett gjennomgående på de fleste områder. Representanten Chaudhry var innom rusomsorgen og skrøt av opptrappingsplanen til Regjeringen. Ja, la oss ta rusomsorgen, for den er faktisk et sorgens kapittel og bidrar etter min mening til at det er mer kriminalitet enn nødvendig. Hvis vi tar den helseregionen som både Chaudhry og jeg hører til, nemlig Helse Sør-Øst, er ventetiden for akutt behandling økt til nå å være kanskje opptil 6–7 uker. Om man setter ordet «akuttbehandling» opp mot 6–7 uker, skjønner alle at det ikke er særlig samsvar. Det er akuttbehandlingen. Når det gjelder langvarig rehabilitering, er ventetiden både tre og fire måneder. Det som er det mest oppsiktsvekkende – jeg håper i grunnen representantene fra de rød-grønne tar med seg det – er at denne regjeringen har igangsatt et så hardhendt anbudsregime overfor rusinstitusjonene at flere enn én må sette kroken på døra. Det er resultatet av den satsingen på rusomsorgen som vi hittil har sett, og som etter min mening gjør at de fine ord, som flertallet skriver i sin innstilling, kommer til kort når man møter virkeligheten.

Det er betegnende at f.eks. Frelsesarmeen ikke lenger har avtale med Helse Sør-Øst når det gjelder rehabiliteringsplasser innenfor rusomsorgen. Det sier i grunnen sitt om hvordan man nå skviser et velfungerende tilbud som altså ikke lenger passer inn i det anbudsregimet som denne regjeringen aksepterer skjer innenfor helseregionene. Det som er enda mer beklagelig, er at et anbudsregime heller ikke sørger for at vi får en differensiert rusomsorg som tar hensyn til enkeltmennesker, og ikke først og fremst pleier systemet.

Så skal vi jo diskutere kriminalomsorgen senere. Men jeg vil si at jeg synes det er veldig mange gode anslag i den meldingen som Regjeringen har framlagt, og jeg tror den vil få stor og bred oppslutning når den kommer til behandling. Men gjennomgående også i kriminalomsorgen er det, som jeg prøvde å få fram når det gjelder rusomsorgen, at vi har mange tilbud, ulike tilbud, som tar det enkelte menneskets behov på alvor. Derfor skulle jeg også gjerne sett – og håper at det er noe vi kan arbeide sammen om – at man styrker de frivillige organisasjonene ytterligere i det arbeidet som de driver, ikke minst innen ettervernet, og håper at det er noe vi kan se på når meldingen kommer til Stortinget for endelig behandling.

Så vil jeg gi representanten Chaudhry rett i at det også er en sammenheng mellom alkoholpolitikk og kriminalitetsbekjempelse. Vi har jo nå sett en rekke endringer av skjenkesteder i flere kommuner landet rundt, ikke minst som følge av at politiet selv har pekt på at det er en klar sammenheng. Det visste man jo fra før, men det kan jo være greit å få det ytterligere bekreftet. Dessverre er det noen kommuner som synes politiets påpekning er totalt irrelevant. Dessverre gjelder det den kommunen vi nå er i, Oslo kommune, hvor Høyre og Fremskrittspartiet – og jeg frykter med Venstre på slep – fortsatt vil stå for en så liberal alkoholpolitikk og skjenkepolitikk at man får behov for mer politi enn det som hadde vært nødvendig med en mer edruelig tilnærming til det.

Jeg vil virkelig anbefale alle å lese Oslo-politiets høringsuttalelse til den alkoholpolitiske handlingsplanen som byrådet har lagt fram. Det er rett og slett strykkarakter til de politiske myndigheter i Oslo kommune på dette punktet. Det burde gi partier som jo pleier å høre på politiet, en grunn til å se en gang til på dette.

Vi får aldri nok politi, tror jeg. Derfor er det tilsvarende viktig å bidra til at man fører en politikk som underbygger politiets arbeid, ikke motarbeider det.

Så til voteringen. Der støtter vi forslagene nr. 1–13 og nr. 17–22. I vårt alternative budsjett har vi styrket politiet på ulike områder, både i Oslo og generelt, og Økokrim. Vi øker satsene for Fri rettshjelp og styrker også de frivillige organisasjonene innenfor kriminalomsorgen. Med det har jeg gitt en stemmeanvisning. Vi har ikke egne forslag, de fremmet vi i finansinnstillingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [12:38:28]: I kriminalomsorga er Arbeidarpartiet oppteke av rehabilitering og behandling av dei dømde – dette for å leggja til rette for eit kriminalitetsfritt tilvære.

Det er stor skilnad på partia i tanke, ord og handling når det gjeld om straffa òg skal vera ei eller anna form for hemn. Ho skal i alle fall opplevast som ei hard straff, og ho skal vare lenge.

Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har tidlegare stått saman om ein human justispolitikk der straffa er tap av fridom. Korleis ser Kristeleg Folkeparti på eventuelt å skulla samarbeida med eit parti som seier dei er for attendeføringsgarantiar, men som er konsekvent imot progresjon i soninga, som vil at så å seia all fengselsstraff skal sonast i lukka fengsel, som er lite fornøgde med permisjonsreglar og høve til permisjon? Eg har ikkje eingong nemnt alkoholpolitikken, der det kan vera stor skilnad, for der har enkelte parti som motto å redusera alkoholavgifta mest mogleg.

Vil Kristeleg Folkeparti godta slike tilbakesteg?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:39:47]: Det kunne jo være veldig interessant å ta en lengre debatt om straffens begrunnelse og hva man skal tenke seg videre framover i den retning. Jeg tror vel mye av det representanten Heggø sa, samsvarer med mitt syn. Straffen skal selvfølgelig være en reaksjon. Så skal den også ha en rehabiliterende side ved seg. Det får vi betydelig tid til å diskutere i forbindelse med den meldingen som Regjeringen har lagt fram.

Når det gjelder muligheten for samarbeid med andre partier – jeg regner med at det var Høyre og Fremskrittspartiet det ble henvist til – vil jeg si at da vi hadde forrige behandling av den kriminalomsorgsmeldingen som fortsatt er styrende, lot det seg absolutt gjøre å finne gode forslag og felles politikk også med Høyre og Fremskrittspartiet på det området, så jeg er ikke så veldig bekymret for det. Visse uenigheter kan det være, men de er også eventuelt til å overvinne.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:41:05]: Kristelig Folkeparti har et syn på innvandring og asylpolitikk som er veldig sammenfallende med SVs. Det er vi fornøyd med.

Kristelig Folkeparti søker samarbeid mot høyre mot valget og i neste periode. Samtidig kutter Høyre veldig mange penger, 700 mill. kr, i asylpolitikken. Fremskrittspartiet kutter 971 mill. kr i integreringstiltak.

Da er mitt spørsmål: Blir det ikke ubehagelig for Kristelig Folkeparti å søke samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet, som er så strenge i asylpolitikken og integrasjonspolitikken, ettersom Kristelig Folkeparti har en human asylpolitikk?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:42:16]: Når det gjelder ubehag ved å være uenige i asylpolitikken, må jeg vel nesten si at da kan jeg sikkert få betydelig rådgivning fra representanten Akhtar Chaudhry, som altså representerer et parti som har tatt dissens på asylpolitikkens område for kun kort tid siden. Så det ubehaget som eventuelt måtte føles ved det, kan jeg sikkert stifte nærmere bekjentskap med da. Det er i hvert fall ganske oppsiktsvekkende at den rød-grønne regjeringen makter å få fram dissenser på det området.

Hvis og om det blir samarbeid med Høyre i en gitt situasjon, er jeg helt sikker på at vi skal finne fram til omforente løsninger, uten dissenser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:43:36]: La meg innledningsvis få lov til å gi en liten kommentar til svaret på de to spørsmålene som jeg stilte til henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg fikk beskjed om at det var en søkt problemstilling å sette politiressurser opp mot det som skjer i utviklingsland, og den asylpolitikk som vi skal drive med. Det er mulig det, men dette er prioritering. Vi kan bruke det som et alternativt ord. Når Fremskrittspartiet snakker om at det er viktig å hjelpe folk nær hjemstedet deres, er det ingen som er uenig i det. Men da må man prioritere det. Hvis jeg ikke tar feil, har nettopp Fremskrittspartiet kuttet i bistandsbevilgningene, og da synes jeg ikke det henger i hop. Men la det være nok med det. Vi skal tilbake til det vi skal diskutere i dag.

Jeg konstaterer at i det budsjettet som vi har til debatt, har så godt som all oppmerksomhet fram til i dag dreid seg om de delene som handler om politiet.

Jeg vil innledningsvis bemerke at budsjettet inneholder mye viktig politikk også på andre områder. Ikke minst vil jeg trekke fram det forebyggende perspektivet. I forhold til forebygging har denne regjeringen gjort mye bra. Utfordringene er uten tvil likevel store. Etter mitt syn er det viktig at vi er oppmerksom på de store gevinstene av å satse på forebygging kontra det å komme med reparasjonstiltak i etterkant. Forebygging bør være en prioritert oppgave innen alle politikkområder.

Så tilbake til politiet. Fokuset på politiet har selvsagt mye å gjøre med den uroen vi har sett i og rundt politiet de siste månedene. Politifolks vern av egen fritid har satt fingeren på en stor utfordring, nemlig ressurs- og bemanningssituasjonen. Dette er ikke en utfordring som oppstod nå i høst. La oss derfor være edruelige nok til å erkjenne at årsakene ligger tilbake i tid, sågar flere år tilbake. Uavhengig av hvem som har ansvaret for den situasjonen vi har i dag, påhviler det politiet og politikerne i fellesskap å ta ansvar og finne løsninger som kan bidra til å bedre situasjonen. På flere områder viser budsjettet riktig retning i forhold til dette: Blant annet legges det opp til et historisk høyt antall politistudenter. Det er helt nødvendig dersom vi på sikt skal få en politidekning på linje med våre naboland, noe Senterpartiet mener vi bør ha, ikke minst med tanke på det store geografiske området det norske politiet skal dekke.

I tillegg til å utdanne mer politi mener jeg at det framover vil være helt nødvendig å fokusere mer på om det er tilstrekkelig samsvar mellom oppgaver vi ønsker politiet skal utføre, og de ressursene politiet har til rådighet. Myndigheter og politi må i fellesskap legge enda mer trykk på arbeidet med å finne løsninger som bidrar til mer politikraft på kort og lang sikt.

Senterpartiet er spesielt opptatt av at vi har nok ressurser og tilstrekkelig bemanning til å opprettholde et nært politi med et bredt spekter av oppgaver. Forebygging bør, som jeg har nevnt tidligere, være en prioritert oppgave, og da er – etter Senterpartiets mening – lokal forankring av politiressursene en viktig forutsetning. Dersom politiet effektivt skal kunne forebygge kriminalitet, er det viktig å ha god lokalkunnskap og et tett lokalt samarbeid.

Jeg kunne ha sagt mye om politiet, men jeg har også lyst til å nevne et par andre ting fra budsjettet. Jeg vil spesielt trekke fram styrkingen av redningshelikoptertjenesten som gjør at vi ikke bare kan videreføre dagens beredskap, men også etablere en ny base i Florø i 2009.

Gledelig er det også at soningskøene fjernes, og at det legges opp til mer innhold i soningen.

Jeg vil trekke fram forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester som nylig er vedtatt. Senterpartiet mener dette er et viktig ledd i kampen mot prostitusjon og menneskehandel. Vi erkjenner samtidig at et forbud alene ikke løser problemene. Vi er derfor glade for at Regjeringen følger opp forbudet med bevilgninger til prosjekter og tiltak som kan bedre situasjonen for prostituerte og hjelpe dem ut av prostitusjon.

Til slutt vil jeg bemerke at Senterpartiet er glad for at jordskiftedomstolene får et helt nødvendig løft neste år. Bevilgningen økes med 20 mill. kr, bl.a. til investering i nytt teknisk utstyr og til økt lønn for å avhjelpe utfordringene knyttet til rekruttering av kvalifiserte dommere.

Jordskiftedomstolene er ikke minst viktige i disse dager når det legges opp til en betydelig økning i utbygging av veger og jernbane. Senterpartiet vil understreke at en velfungerende jordskiftedomstol er en forutsetning for hurtig igangsetting og gjennomføring av samfunnsmessig viktige utbyggingsprosjekter. I tillegg til samferdselsprosjekter gjelder dette også utbygging av vind- og småkraft.

Stortinget vedtok som kjent en reform av jordskiftevirksomheten tilbake i 2003. Reformen innebar bl.a. at jordskiftedommere fra april 2004 ble embetsdommere. Selv om jordskiftedommerne nå har de samme plikter, krav og begrensninger som andre dommere, er det et faktum at det fortsatt er store lønnsforskjeller. Selv om jordskiftedomstolens tjenester er høyt etterspurt, har domstolen slitt med store rekrutteringsproblemer som på sikt kan få alvorlige konsekvenser bl.a. for viktige utbyggingsprosjekter. Senterpartiet er derfor glad for at den økte bevilgningen i 2009 bl.a. skal gå til økt lønn. Det er viktig å følge opp jordskiftedomstolen også i årene etter 2009, slik at man sikrer den nødvendige rekrutteringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:51:14]: Det er bestandig interessant å høre på representanten Samuelsen – noe jeg har hatt gleden av å gjøre i mange år, og jeg har tenkt å fortsette med det, i hvert fall en stund til.

Representanten var inne på et vesentlig område, nemlig at politikk handler om prioriteringer. Representanten kommer fra et område som sliter med politidekning, store avstander, og han var inne på lokalkunnskap og viktigheten av det. Da synes jeg det er overraskende at man ikke er enda mer offensiv i forhold til de utfordringene distriktet har. Det som kanskje overrasker meg aller mest i den sammenheng, er at den regionen representanten Alf Ivar Samuelsen kommer fra, har store avstander i forhold til varetektstransport, der man bruker store politimessige ressurser.

Fremskrittspartiet har tatt inn over seg de utfordringene som ligger i det, og har skrevet en merknad hvor vi påpeker at Midtre Hålogaland har en spesielt stor utfordring, og at man her må se på økt sonings- og varetektskapasitet. Det har altså Regjeringen valgt å la være å gjøre. Er det en god og bevisst prioritering fra Regjeringens side?

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:52:25]: Jeg takker for spørsmålet.

Igjen skal jeg være ærlig og si at på en del områder har vi ikke nådd fram med de midlene som er nødvendige. Derfor poengterte jeg såpass tydelig i mitt innlegg at det er uhyre viktig å få samsvar mellom de pålegg vi gir politiet, de forutsetninger vi gir for arbeidsoppgavene som de skal gjennomføre, og den økonomiske rammen som er. Der er det ikke samsvar, men jeg konstaterer: Vi er på riktig vei, som en viss mann sa.

André Oktay Dahl (H) [12:53:17]: Representanten Samuelsen og regjeringspartiene bruker begrepet «vern om egen fritid» når det gjelder politimenns situasjon, med en undertone. Spesielt i Distrikts-Norge ser vi at nærpolitiet er i ferd med å forvitre. På hvilken måte er politiets vern om egen fritid eventuelt annerledes enn andre arbeidstakeres vern om egen fritid, når de har en utfordrende arbeidssituasjon? Senterpartiet har alltid stått i første rekke når det gjelder å ta de ansattes parti.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:53:50]: Jeg ser ikke at det er noen spesiell forskjell mellom politiets vern av egen fritid og andre arbeidstakeres vern av egen fritid.

Vi vet at historisk sett har politiet ikke hatt streikerett. De er i en annen situasjon og føler vel ut fra den arbeidsmengde som de er pålagt, at det er grunn til å aksjonere. Jeg har stor forståelse for det, og jeg håper at Regjeringen gjennom sitt videre arbeid er i stand til å stille tilstrekkelige midler til disposisjon for å unngå eskalering av den situasjonen vi er oppe i.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

André N. Skjelstad (V) [12:54:40]: Justispolitikkens grunnleggende oppgave er å sikre borgeres trygghet basert på rettsstaten. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt. Venstre mener det er et kjernepunkt i en rettsstat at det som hovedregel kun er de som representerer myndighetene, som skal kunne utøve makt overfor borgerne.

Ellers kunne det være fristende som vikar for den som «skygger» dette, å si noe om hva man mener om historiebeskrivelse. For er det noe jeg har opplevd de gangene jeg har vært innom komiteens debatter her i salen, er det at det har vært mye historiebeskrivelse også de siste tre årene, som representanten Ellingsen påpekte. Min horisont er ikke så lang på dette området, som det Ellingsens er, men jeg tror at jeg avstår fra å komme med mer historiebeskrivelse. Det er tross alt ingen som har monopol på den.

Med bakgrunn i årets budsjett velger vi å prioritere mer penger til politiet. Det er dessverre en vanskelig ressurssituasjon for politiet flere steder i landet. Eksempler på det har vi mange av. Vi ønsker også å øke bemanningen i politiet, for vi ønsker ikke en vekterstat, men et tydelig, aktivt og synlig politi.

Venstre mener at det er behov for økt satsing på politiet, og spesielt på å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert kriminalitet, herunder økonomisk kriminalitet. Vi er glad for at Regjeringen øker opptaket på Politihøgskolen. Vi foreslo det tidligere i år, og vi mener at det er et viktig og riktig tiltak. Det som vi også har påpekt i flere runder med spørsmålsstilling til justisministeren, er at kapasiteten på det som er bestående, på mange måter er overoppfylt, og at man må se på alternative løsninger for hvor dette eventuelt kan lokaliseres. Jeg skal selvfølgelig ikke legge skjul på at jeg har pekt på området i mitt eget fylke – ut fra flere begrunnelser. Vårt fylke har bestandig rekruttert sterkt til stillinger av såkalt autoritær karakter, både i Forsvaret og i politiet, og det eksisterer lokaliteter, bl.a. den tidligere leiren på Værnes.

Mens vi utdanner politifolk, mener vi at det er riktig å bruke sivile stillinger, for det vil kunne avlaste utdannede politifolk. Sivile kan overta flere av oppgavene, som mange har vært innom tidligere i debatten, som f.eks. transport av fanger, arrestforvaring og å forsterke kontortjenester. Det er samtidig nødvendig å øke antallet politijurister. På den bakgrunn har Venstre også foreslått å bevilge 66 mill. kr til politiet utover det som ligger i Regjeringens budsjett. Av dette har vi foreslått at Oslo-politiet får 22 mill. kr utover det Regjeringen legger opp til. Den økningen vil gi Oslo politidistrikt 44 nye sivile stillinger, som kan frigjøre politiutdannet personell til operativ tjeneste.

Vi har også sett at det er en utfordring at asylsøkere som har fått endelig avslag på sin søknad, blir i Norge. En del av løsningen bør være å satse på returarbeid. Rask retur er viktig for enkeltmennesker som har fått avslag og for å bevare asylinstituttets legitimitet. Venstre har derfor foreslått å bevilge noe mer til det, utover det som er Regjeringens forslag.

Venstre tar i dag opp et forslag om juridisk grunnforskning. Venstre har også lagt vekt på juridisk grunnforskning i årets budsjett. Venstre ønsker å videreføre et krafttak for juridisk forskning i samarbeid med Forskningsrådet. Vi har derfor fremmet forslag i dag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om en forsterket satsing på juridisk grunnforskning.

Ellers tror jeg de fleste av oss er enig i det som representanten Anne Marit Bjørnflaten sa, at vi ønsker at bestemor skal ferdes fritt og trygt på gaten, som flere har vært innom i debatten.

Jeg vil knytte noen kommentarer til jordskifte. Venstre sitter som kjent ikke i komiteen. Vi slutter oss helt og fullt til det Høyre og Fremskrittspartiet har skrevet i merknaden sin om dette. Vi mener at jordskiftedomstolen er en særs viktig domstol, med mye sakskompetanse, bl.a. om tvistebehandling. Vi mener at dette er såpass vesentlig at det ikke burde være stemoderlig behandlet. Vi vil på det sterkeste støtte den merknaden som er skrevet av Høyre og Fremskrittspartiet.

Ellers vil jeg ta opp Venstres forslag samt gi en stemmeforklaring om hvilke forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet vi vil støtte, ettersom vi ikke sitter i komiteen.

Venstre kommer til å støtte forslagene nr. 1–7 og forslagene nr. 9–12, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Vi støtter forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, og forslagene nr. 17, 18, 19 og 21, fra Høyre.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:00:52]: Regjeringen har lagt til rette for en DNA-reform i Norge, og det er vedtatt at DNA-analyser skal finansieres sentralt. Dette medfører at vi får frigjort driftsmidler til politidistriktene som vi kan bruke til annet politiarbeid. Å innføre DNA-reformen er noe av det viktigste vi gjør for å bedre mulighetene for en raskere oppklaring av kriminalitet, f.eks. vinningsforbrytelser og – kanskje enda viktigere – voldssaker og voldtektssaker. Ut fra budsjettforslaget til Venstre vil jeg spørre representanten Skjelstad om Venstre ikke ønsker å følge opp DNA-reformen, siden de omprioriterer 30 mill. kr fra DNA-reformen til stillinger i politiet.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) [13:01:40]: Venstre er enig i at DNA er et effektivt redskap for oppklaring av forbrytelser. Vi mener imidlertid at registeret har blitt mer vidtgående, og vi er bekymret for at borgerne stadig blir registrert og overvåket. Vi ønsker derfor et noe mer begrenset register enn det flertallet ønsker.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Statsråd Knut Storberget [13:02:18]: Jeg tror, med all respekt, at det i hvert fall er sjuende gang jeg er med i denne type debatt om justispolitikk, først i opposisjon, så noen gode år i posisjon. Og jeg må jo si at jeg deler mange av synspunktene til representanten Ellingsen på hvordan disse debattene kommer av sted.

Grunnen til at jeg også hefter meg ved dette, er at jeg ved denne budsjettbehandling syns det er grunn til å påpeke for det første den store enighet det er om veldig viktige deler av justissektoren. Det er en glede for Regjeringa, og ikke minst for meg som fagstatsråd, at mange partier slutter opp om mye av politikken.

For det andre syns jeg vi skal være varsomme med å ta i bruk så sterke karakteristikker som representanten Aspaker gjorde i sitt innlegg. Det syns jeg ikke gagner det politiske arbeidet, og det bidrar jo heller ikke til å skape trygghet ute hos folk å bruke den type karakteristikker. Paradokset er jo slik: Hvis man går inn på politiets situasjon, ser vi i mange distrikter en gledelig tilbakegang på vesentlige deler av kriminalitetsområdet, og vi er i en situasjon hvor norsk politi er mer bemannet enn noen gang – tatt i betraktning at man også øker opptaket på Politihøgskolen til rekordhøye 552, i motsetning til det lave 240 da Aspakers partifeller satt i regjering – og da har jeg problemer med å se at det gagner den politiske debatten å bruke benevnelsen katastrofebudsjett.

Det er også viktig innledningsvis i denne debatten, med litt tilbakeskuende refleksjon, å se på hva denne regjeringa har sagt i den politiske erklæringen som den sitter på, Soria Moria-erklæringen, at den skal levere, og hva man gjør – også for bredden i debatten:

• Vi har valgt å etablere tilstedevakt i samtlige redningsbaser i Norge. Å bygge en ny base i Florø ligger inne i budsjettet. Høyre og de andre opposisjonspartiene valgte å ikke gjøre det da man satt i posisjon i forrige periode.

• Vi har valgt å øke inntektsgrensene for fri rettshjelp, noe som betyr mye for mange tusen husstander. Det ligger i årets budsjett. Opposisjonspartiene valgte å ikke gjøre det.

• Vi har valgt å bruke over 100 mill. kr ekstra på norsk politi knyttet opp mot DNA-reformen. Opposisjonspartiene valgte å ikke gjøre det.

• Vi har i disse fire årene valgt å følge opp det som står i Soria Moria-erklæringa, at soningskøen må nedbygges. Da vi overtok, var køen på 2 500–3 000 dommer. Nå er den nede på under 500 dommer. Det er ambisjon om og gode utsikter til at vi skal komme i null. Høyre i posisjon valgte å ikke ta den jobben.

• Vi har lovt i Soria Moria-erklæringa å vurdere å bygge ett barnehus. Vi har valgt å bygge seks.

• Vi har valgt, slik det står i Soria Moria-erklæringa, å bygge Alternativ til Vold over hele landet, i motsetning til den forrige regjering.

• Vi har valgt å gjøre det høyeste politihøyskoleopptaket gjennom tidene, i motsetning til den forrige regjering.

• Vi har valgt å sette spørsmålet om vold mot barn og kvinner på dagsordenen, med både penger, lovmessige saker og andre operative grep. Vi ser at anmeldelseshyppigheten øker, og at flere og flere barn får hjelp. Den forrige regjering valgte å ikke gjøre det.

• Vi har valgt å sette i gang å bygge Gulating lagmannsrett, som koster oss mye penger, og som forhåpentligvis også vil bidra til å sørge for en ytterligere effektivisering av domstolene, slik vi har sett gjennom disse årene.

• Vi har valgt å etablere et helt nytt nødsamband for politiet, som koster i investeringer 3 milliarder kr– 4 milliarder kr, og som har stor betydning for politifolks trygghet og politiets operative evne til å avdekke kriminalitet.

• Vi har valgt å løfte situasjonen for voldsofre, som det også står i Soria Moria-erklæringen, bl.a. ved det grepet som gjøres ved at man utvider erstatningsordningen for voldsofre.

Dette er noen av de punktene vi har valgt å innfri, som gjør sitt til at vi med dagens budsjett, når vi går inn i det fjerde året, kan si at det vi har lovt når det gjelder justispolitiske tiltak, innfrir vi. Det betyr ikke at vi er i mål, og at vi er fornøyd. Snarere tvert imot ser vi at vi har betydelige utfordringer. For desto flere barnehus vi bygger, desto mer får vi øye på behovet for å gjøre mer overfor ofrene, men også for å gjøre reaksjonene overfor dem som domfelles, bedre. Derfor er det helt avgjørende at vi nå også får tatt tak i det som ikke benevnes spesielt i Soria Moria-erklæringen, men som handler om innholdet i soningen.

Jeg er veldig glad for dem fra opposisjonen, bl.a. representanten Syversen, som går opp på denne talerstolen og sier at det innholdet som ligger i kriminalomsorgsmeldingen, og som ble presentert her i Stortinget i september, har mye for seg. Jeg mener at det er avgjørende viktig at vi klarer å samle et bredt flertall rundt de tiltakene for å sikre legitimitet til reaksjonen, men det er også avgjørende fordi det er et betydelig arbeid som må til hvis vi skal klare å få innhold i tilbakeføringsgarantien, og hvis vi skal klare å få flere på rett kjøl igjen etter soning.

Noe av det viktigste for oss i posisjon og i Regjeringa i det budsjettforslaget som nå skal vedtas, er det første steget for å kunne gi dem som er inne og soner, et helt annet innhold i straffen. Det blir for framtida kanskje en mye viktigere debatt enn den debatten vi har rundt politiets faktiske situasjon, og i hvilken grad man har mulighet til å bekjempe kriminalitet. I hvert fall blir det avgjørende viktig at vi får opp oppklaringsprosenten. Får vi tatt flere, må vi også sørge for at den reaksjonen som kommer, bidrar til at flere snur. Derfor er de viktige for oss de avtalene som vi inngår med kommunene om bolig. Det representanten Akhtar Chaudhry var inne på i sitt innlegg, om at vi nå bygger ut utdanningstilbud i alle fengsler, er på plass. Derfor er viktig for oss at det nå kommer midler til flere rusmestringsenheter. Det er åpnet tre, men det kommer altså flere til neste år. Derfor er det viktig for oss også å ta tak i det som er pekt på bl.a. fra Kristelig Folkeparti, at vi må styrke den frivillige delen inn i kriminalomsorgen for å kunne bygge bedre sosiale nettverk. Der er vi bare i starten, men jeg håper at Stortinget også legger merke til at man er i gang med å sette i verk mange av de tiltakene som man faktisk har varslet i stortingsmeldingen, og som vi er åpne for å ta en diskusjon rundt. Men vi har det på mange måter travelt. For kanskje den største utfordringen når det gjelder det å få ned kriminaliteten, er hvordan vi fyller innholdet i reaksjonene. Ved siden av at man nå så å si har fjernet soningskøen, gir det oss en stor mulighet til å vri noe av ressursutnyttelsen til nettopp det å håndtere dem som er inne og soner, på en bedre måte enn det vi har gjort før.

Så vil jeg si at på den andre siden av strafferettsarbeidet ligger det betydelige utfordringer med tanke på forebygging. Jeg er overrasket over at representanten Aspaker i sitt innlegg nærmest fnyser av politirådene og gjør dem til en negativ sak. Hvorfor er det blitt slik? Er det fordi alt skal være negativt, eller er det fordi ideen eller gjennomføringen kommer fra et annet hold? Over 200 politiråd fungerer nå rundt omkring i det ganske land, og vi ser at det har betydning når det gjelder politikraft og politiressurser.

I Arendal rapporteres det om at etter at man stengte kranene tidligere, har man opplevd 20–30 pst. nedgang i voldskriminaliteten – det står i Aftenposten i dag. Hva betyr det for politiressursene? Det at man får spart inn noen timer på natta, gjør at man får en betydelig reduksjon i den kriminaliteten som det går usedvanlig mye politikraft til. Her mener jeg at særlig Høyre har en betydelig utfordring hvis man nå ønsker å diskvalifisere den innsatsen som skjer i politirådene.

Det er grunn til å være særlig årvåken overfor politisituasjonen til tross for dette. Derfor har Regjeringa tatt initiativ til en tett dialog med bl.a. Politiets Fellesforbund. Det er derfor vi øker opptaket på Politihøgskolen så kraftig som vi gjør. Vi sliter med at vi ikke har nok politifolk. Det er også bakgrunnen for vårt forslag til bevilgninger, som er en kraftig styrking, etter min oppfatning, av politiets budsjetter, og som vil gjøre sitt til at vi for framtida vil få flere politifolk ut i arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [13:12:29]: Jeg stilte i høst et spørsmål til justisministeren om at mannskapsmangelen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er så prekær at ledelsen har vedtatt å nedlegge «Etterretningsseksjonen» og overflytte spanerne til tjeneste som operatører ved operasjonssentralen. Statsrådens svar var et standardsvar, slik han har svart på veldig mange av spørsmålene i høst, nemlig at alt skal bli så veldig mye bedre neste år, at det var større opptak av studenter. Han viste også til at Stavanger har gode resultater når det gjelder dette. Men de som er kjent i området, vet at Stavanger er langt fra Haugesund og et annet politidistrikt.

På Politiets Fellesforbunds landsmøte ble Thomas Breen konfrontert med dette, og Thomas Breen svarte på dette at han syntes at svaret til justisministeren var usedvanlig tåpelig. Mitt spørsmål til statsråden er om han deler den vurderingen som Thomas Breen kom med på Politiets Fellesforbunds landsmøte.

Statsråd Knut Storberget [13:13:32]: Jeg gir ikke tåpelige svar.

Når det gjelder spørsmål om politibemanningen, er det helt riktig at jeg nærmest har gitt et standardsvar. Det ville jo være merkelig hvis jeg skulle begynne å forandre svaret på det samme spørsmålet, for det er altså det samme spørsmålet som nå blir stilt av Fremskrittspartiet og Høyre særlig, når det gjelder politibemanningen ute. Det viser på mange måter hvor trang justisdebatten har blitt – jeg holdt på å si bornert, for å bruke et aktuelt uttrykk.

Jeg mener at det er viktig at vi kommer oss ut av denne spørsmålsstillingen, for den gir de samme svarene: Man styrker budsjettene, man bidrar til økte opptak på Politihøyskolen. Men hvis vi bare skal fokusere på dette ute i det offentlige rom, her i Stortinget og i den alminnelige politiske debatt, glipper det både når det gjelder forebygging, og, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, når det gjelder å reagere bedre. Jeg ønsker meg ikke en justispolitikk som er så trang at vi bare har blikket på det. Vi må ha blikket på det hele. Det gagner også politiet.

Elisabeth Aspaker (H) [13:14:41]: Hvis statsråden hadde lyttet, hadde han hørt at det ikke var jeg som karakteriserte budsjettet som katastrofalt. Det var det politiorganisasjonene som gjorde på høring i justiskomiteen, både Politiembetsmennenes landsforening og Politiets Fellesforbund.

Det er snart nyttår, og da kommer ny ATB for politijurister, og det er anslått at flere titalls årsverk kommer til å forsvinne fra påtaleleddet. Da har jeg to spørsmål til statsråden. For det første: Mener ikke statsråden at dette er informasjon som Stortinget bør ha? Og: Hva er grunnen til at denne saken verken er nevnt i budsjettet eller i nysalderingen?

Men enda viktigere er det kanskje å spørre statsråden om han nå har en plan for hvordan han vil erstatte de titalls årsverkene som forsvinner ut, samtidig som vi har en DNA-reform og vi har forventninger om at det skal komme flere saker, og det vil være behov for minst den kapasiteten vi har på påtalesiden i politiet, framover?

Statsråd Knut Storberget [13:15:39]: Vår plan ligger i budsjettet, og det har vært kjent lenge hva vi mener om dette.

La meg bare ta Oslo som eksempel, hvor Høyre nå foreslår at man skal tilleggsbevilge 30 mill. kr, og katastrofen skal være avlyst. Hvis man ser hva det vil innebære for Oslo, er det min påstand at man ville tjene mer i Oslo på politikraft ved å få Høyre i Oslo bystyre til å stenge kranene kl. 02. Det ville innebære en reduksjon av kriminaliteten, men den tida politifolk er ute, ville antakelig være verdt mer enn de 30 mill. kr man klarer i forhold til sivile stillinger. Det ligger jo heller ikke noe i Høyres budsjettopplegg som skulle tilsi at man hadde grepet fatt i spørsmålet verken om påtalemyndighetens situasjon eller om politiets situasjon.

Jeg mener at det budsjettet som nå ligger der for Oslos del – og også for landet for øvrig – har godt rom i seg til å videreutvikle politiet slik vi ønsker det, og nettopp nå også til å begynne å ta imot de økte ressurser som kommer.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:16:51]: Det var en skikkelig egenvurdering som statsråden begynte sitt innlegg med. I gamle dager fikk vi med oss skussmål hjem fra skolen, og her var det i hvert fall avkrysset for alle gode ting – det er helt sikkert. Det var nesten så jeg begynte å lure på om rettsstaten Norge oppstod ca. oktober 2005. Men det kan vel hende det har skjedd noe positivt før også, under andre regjeringer.

Jeg har imidlertid lyst til å komme tilbake til et spørsmål jeg tok opp med justiskomiteens leder, nemlig spørsmålet knyttet til såkalt elektronisk hjemmesoning, hvor komiteens leder faktisk åpnet for – i tråd med et første høringsutkast – at også innenfor området varetektsfengsling kan denne formen for soning vurderes benyttet. Er det også et prinsipielt ståsted fra justisministerens side?

Statsråd Knut Storberget [13:17:54]: Aller først må jeg si når det gjelder egenmeldinger, at – jeg holdt på å si – når ingen andre gjør det, får jeg gjøre det! Det gjør jeg ikke bare for å fortelle at det ligger mye i budsjettet som er bra. Dette har vi samlet et tverrpolitisk flertall om også – når det gjelder redningstjenesten, når det gjelder DNA, som det er mange som er med og støtter, osv. Det er jo en jobb som gjøres. Jeg har faktisk det på hjertet og mener det er avgjørende viktig nå også overfor befolkningen at man ikke svartmaler situasjonen, slik vi har sett i løpet av de siste månedene og ukene.

Når det gjelder spørsmålet om hjemmesoning, er det slik at det i dag er adgang til å bruke fengslingssurrogater i stor stil som et alternativ til fengsling. Og jeg er på linje med justiskomiteens leder: Når man har adgang til å be et menneske om f.eks. å ta opphold hjemme eller innenfor et geografisk område, kan man også utvide ordningen i forhold til det. Det er jeg åpen for, men det er en vurdering som man får ta.

André N. Skjelstad (V) [13:19:06]: Mye går i riktig retning med hensyn til dette. Det er ikke de store uenighetene – slik jeg klarer å se det.

Men vi var så vidt innom i debatten det litt problematiske med hensyn til å ha nok politifolk, samt at kapasiteten på utdanningsinstitusjonene på mange måter er sprengt. Jeg er klar over at det er en midlertidighet med avlastningen på Kongsvinger. Jeg har stilt dette spørsmålet ved noen runder tidligere, uten nå å komme tilbake til det normale.

Jeg kunne tenke meg å utfordre justisministeren – på det ene minuttet han har – på dette: Hva tenker statsråden framover når det gjelder dette med opptak, og de mulighetene som nå ligger framme i horisonten?

Statsråd Knut Storberget [13:20:00]: Vi kjører nå et veldig høyt opptak på Politihøgskolen – det blir altså 552 studenter til neste år, og det er 432 som er blitt tatt opp i år. Jeg minner om at under den forrige regjering var det 240 på det laveste, så det er over 600 flere politifolk som utdannes i denne fireårsperioden. Det er en viktig historisk opplysning, for det sier noe om bakgrunnen for hvorfor det er så få politifolk som blir uteksaminert i dag.

Vi har sprengt taket på Politihøgskolen, som ikke kan ta mer enn 432. Det er derfor vi nå ønsker å bruke Kongsvinger, øvelsessenteret på Sæter gård, slik at man skal kunne klare et så stort opptak som vi gjør til neste år.

Så har vi et arbeid på gang i departementet for å se på hvordan vi utvikler framtidens politihøgskoleordning. Jeg er kjent med at replikanten er opptatt av Værnes. Jeg har sjøl vært på Værnes og fått framlagt planene der. Vi har så langt sagt at det ikke vil være aktuelt for oss å vurdere noen utflytting av Politihøgskolen i Oslo, men vi er avhengig av å få flere bein å stå på, og der har vi ennå ikke konkludert.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:21:12]: Jeg registrerer faktisk med glede at Regjeringen har tatt inn over seg noe som Fremskrittspartiet har vært meget positive til i mange år, nemlig å ansette sivile innen politiet for å kunne frigjøre ressurser til politioperativt arbeid. Det ser jeg på som positivt.

Regjeringen har bevilget den «svimlende» sum av 10 mill. kr til dette arbeidet. Spørsmålet mitt til statsråden er da som følger: Blir ikke dette et lite musepiss i havet, når vi vet at vi har 27 politidistrikter, og det da vil utgjøre ca. 370 000 kr i gjennomsnitt pr. politidistrikt og en stilling utgjør ca. 600 000?

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om ordet «musepiss» er parlamentarisk språkbruk.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:22:03]: Beklager, president!

Statsråd Knut Storberget [13:22:09]: Vi mener det nå er helt avgjørende at vi får inn flere sivile i politiet. Jeg er helt enig med replikanten i at hvis det bare hadde vært de 10 mill. kr som nå ligger som et tillegg i budsjettet, man kunne bruke til det, hadde det vært det som jeg ikke tør si, men som replikanten var inne på. Det hadde vært for lite.

Jeg må egentlig si at av den store delen av budsjettet til politiet, som er på flere milliarder kroner, brukes det betydelige beløp på sivile – bl.a. på politiarresten, på transport, men også på andre oppgaver. Det ønsker vi å videreutvikle, men vi har satt en klar grense – vi ønsker ikke å få private inn i politiet i den forstand at man har privat virksomhet. Man skal ansette folk i politiet som skal håndtere dette. Jeg tror også det vil være en utfordring framover og en mulighet for oss å bruke det i større grad, inntil de store opptakene kommer ut fra Politihøgskolen.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Thomas Breen (A) [13:23:30]: Velferd er viktig for tryggheten i samfunnet vårt. Sammenhengen mellom reell og følt trygghet, velferd og kriminalitet er kompleks. Men det er på det rene at Regjeringens styrking av felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling er et av mange viktige bidrag til å redusere kriminalitet og øke tryggheten for våre innbyggere. Det er en overordnet målsetting for de rød-grønne partiene at politiet i samvirke med andre offentlige og private aktører skal forebygge kriminalitet. Dette gjør vi bl.a. gjennom opprettelsen av godt over 200 politiråd over det ganske land.

Det er ingen tvil om at vi gjennom å ha langt større fokus på det forebyggende arbeidet kan spare både samfunnet og enkeltindivider for mye smerte og tap. Jeg er derfor meget glad for det fokus justisministeren har hatt på dette, og vi ser alle at resultatene kommer i de kommunene hvor man har klart å få på plass konkrete og forpliktende avtaler for hvordan dette samarbeidet skal gjennomføres og utvikles. Jeg kan f.eks. nevne resultatene de siste to år til Hedmarks største kommune målt i innbyggertall, Ringsaker. Der er ungdomskriminaliteten halvert. I Kristiansund er voldskriminaliteten redusert med over 30 pst., og det med enkle tiltak. Det samme kan en også nevne fra da den ikke ukjente fagforeningsmannen Arne Johannessen var lensmann i Sogndal. Der hadde de et relativt stort voldsproblem som de ikke klarte å løse med tradisjonelle politimetoder. Løsningen der var bedre belysning av et bestemt offentlig uteareal og innskrenkning av åpningstider for servering. Poenget med å nevne dette er veldig viktig, at vi ikke mister av syne de enkle løsningene for å forebygge kriminalitet, samt at vi påpeker at politiet alene ikke kan ha eierskap til den kriminaliteten som foregår i samfunnet.

Når det gjelder politiets situasjon har vi gjentatte ganger diskutert den i denne sal siste år. Vi har i løpet av siste månedene sett at Politiets Fellesforbund har benyttet millioner av kroner på å gjennomføre en massiv påvirkningskampanje som har til hensikt å gi en elendighetsbeskrivelse av norsk politi. Det er legitimt for en fagforening å jobbe for bedre lønn, men jeg må si jeg er meget betenkt over formen denne kampanjen har. Det er ingen tvil om at Politiets Fellesforbunds påvirkningskampanje også skaper en del unødvendig frykt blant mange mennesker, spesielt eldre i befolkningen. Jeg synes det er uheldig at noen av politiets ansatte bidrar til det, når vi alle mener at hovedjobben deres er det motsatte. Det var derfor befriende at fagforeningslederen for den andre store arbeidstakerorganisasjonen i politiet, Politiembetsmennenes Landsforening, var mye mer nyansert om situasjonen i norsk politi på deres landsmøte et par uker tilbake. Det var ikke slik at man på noen måte mente at alt var bra, men man mente at vi er på rett vei, og at det er bedre nå enn før.

Jeg har ved flere anledninger i løpet av høsten sagt meg enig med Politiets Fellesforbunds leder om at den bemanningssituasjonen vi nå har i politiet, må vi politikere ta selvkritikk for. Hovedårsaken til at vi nå har et underbemannet politi, er at vi over en periode på 2000-tallet hadde alt for få studenter ved Politihøgskolen. Hovedansvaret mener jeg Stoltenberg I-regjeringen og ikke minst Bondevik II-regjeringen må ta. Hadde Bondevik II-regjeringen hatt samme resultat på utdanning av politifolk etter fire år som det den sittende regjering kommer til å ha, hadde vi altså hatt nesten 700 flere politifolk ute i gata nå. Dette er et betydelig tall. Det er f.eks. det dobbelte antall årsverk av all overtid som er brukt i 2006 i etaten. Vi hadde ikke hatt et politi som systematisk måtte bruke overtid for å fylle opp vaktlistene sine.

I dette perspektivet mener jeg Høyres måte å agere på i politidebatten gjennom høsten vitner om stor politisk feighet og uansvarlighet. At de så langt ikke en eneste gang har erkjent at de selv må være med på å bære ansvaret for dagens bemanningssituasjon, gjør at den kritikken de kommer med mot den sittende regjeringen, blir som å sparke inn åpne dører. Vi har tross alt fått på plass en analyse for hvor mange politifolk vi trenger, og vi følger opp denne analysen ved første mulighet. Det er jeg veldig glad for, og på lang sikt er det dette grepet som kommer til å være det viktigste for at vi fortsatt skal ha et kvalitativt godt politi som klarer å følge opp de målsettingene Stortinget forventer at vi skal ha.

De rød-grønne partiene øker neste års politibudsjett med 216 mill. kr. Det vil si at vi i løpet av denne perioden har styrket politiet med om lag 800 mill. kr reelt. Vi har også bygd ned soningskøen i løpet av kort tid. Det er ingen tvil om at soningskøene som Bondevik II-regjeringen satt rolig og så på at økte, har generert mer kriminalitet. At domfelte kunne risikere å vente i flere år på å få gjort opp for sine gjerninger, har ført til at mange i fortvilelse fortsatte sine kriminelle handlinger. At soningskøen blir borte, betyr også at vi nå etter hvert kan senke beleggsprosenten i fengslene, slik at vi får frigjort flere varetektsplasser. Dette vil igjen, som flere har påpekt, føre til at politiet slipper å bruke så mye ressurser på transporter av varetektsfanger rundt omkring på leting etter ledig plass.

Vi vil også bruke om lag 10 mill. kr neste år på den sentralfinansierte DNA-reformen. Våre forventninger til reformen er at den skal bidra til høyere oppklaringsprosent. At den er sentralfinansiert, vil føre til at det er etterforskningsvurderinger og ikke økonomiske vurderinger som vil avgjøre om politidistriktene bruker den utvidede muligheten.

Jeg vil også påpeke at Regjeringens fokus på bedre samarbeid i etaten er viktig. At vi nå får bedre rutiner på samarbeid på tvers av politidistriktene, vil bidra til et mer effektivt politi. At man også utvikler bedre samarbeid utover landets grenser, vil bidra til det samme. Vi ser at kriminaliteten blir mer grenseoverskridende, og da er det viktig at vi også følger opp med forpliktende avtaler og samarbeid med andre lands myndigheter. Regjeringens arbeid med Prüm-avtalen blir et sentralt moment for å få til dette, i tillegg til bl.a. Schengensamarbeidet og de andre samarbeidsforaene som Europol og Interpol.

Jeg har opplevd å bli sitert to ganger i dag fra denne talerstolen. Det skal jeg kanskje ta som en ære. Men jeg hadde satt pris på om sitatene var satt i riktig kontekst. Først ble jeg sitert fra Høyres Aspaker om at jeg var positiv til en politistudie. Ja, det er riktig, men det var noen forutsetninger i forkant av det, representanten Aspaker. Det gikk på at det først var viktig å få på plass bemanningsstudiet, altså den bemanningsrapporten som ble lagt fram i sommer, fordi vi i Soria Moria-erklæringen hadde pekt på at vi har et underbemannet politi. Dernest sa jeg også at det var viktig at vi nå fikk gjennomført en driftsanalyse av norsk politi, for å se om den økningen på 25 pst. i ressursene som vi har hatt de siste ti årene, faktisk blir brukt riktig. Da det var gjort, sa jeg at jeg var positiv – eller i hvert fall ikke helt avvisende – til å se om det var behov for en politistudie.

Så opplevde jeg også at representanten Solveig Horne siterte meg. Det har jeg litt større problemer med, for det hun siterte, er for det første ikke korrekt, og for det andre er det en rekke forutsetninger ved det spørsmålet som kom i debatten, som du ikke refererte til, og som gjør at mitt svar blir helt feil i den konteksten. Det hadde vært fint, når man først skulle bli sitert, at det i hvert fall ikke ble tatt helt ut av sammenhengen.

Jeg vil til slutt få peke på at jeg tror det er rom for et mer effektivt politi. Evaluering av politireformen peker på noen av de mulighetene, og det samme gjør tilsynsrapporten fra Politidirektoratet ved Oslo politidistrikt i 2007. I denne sammenhengen vil jeg også påpeke at svaret fra Ellingsen i replikkvekslingen for en tid tilbake, var noe pussig. Vi vil effektivisere for å frigjøre mer, men vi gjør det samtidig som vi tilfører langt mer ressurser, og ikke det Fremskrittspartiet gjør i forhold til skatteetaten, hvor de kutter i ressursene og fortsatt skal ha mer effektivitet.

Jeg mener at det er viktig at vi nå i den viktige dialogen justisministeren har med de forskjellige aktørene i politietaten, ser på alle de muligheter som finnes, som er påpekt i evalueringen av politireformen, som er påpekt gjennom tilsynsrapporten ved Oslo politidistrikt, og som har kommet som gode forslag fra en rekke av de organisasjonene som er tilsluttet politietaten. Jeg håper at partiene på Stortinget bidrar konstruktivt for å løse den anstrengte situasjonen vi faktisk står oppe i, og at vi ikke bidrar til å skape mer utrygghet i befolkningen enn det som strengt tatt er nødvendig.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå gjennom presidenten.

Solveig Horne (FrP) [13:32:17]: Først vil jeg bare beklage hvis Thomas Breen føler seg feilsitert, men det er jo slikt som kan skje av og til.

Det har vært mye snakk om krise denne høsten – finanskrise og politikrise. Jeg har lyst å sette fokus på en litt annen krise, som det ikke har vært så stort fokus på, og det er kriminalomsorgen. Så kan en sikkert spørre: Er det krise i kriminalomsorgen? Er ikke soningskøene på vei ned og alt i sin skjønneste orden? Regjeringen skryter av nesten hver eneste dag at det er en historisk satsing på kriminalomsorg. Ministeren blir også kalt for en kriminalomsorgsminister av politiet.

Hvis man går inn i tallene i kriminalomsorgen, ser man at økningen kun er et utslag av at bygningsmassen overføres til Statsbygg. Budsjettet har ingen økning til drift. Kriminalomsorgen har behov for et løft til drift for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå, men ikke minst for å kunne tilby et faglig innhold til soningen for de innsatte.

Kriminalomsorgsmeldingen har flere vært inne på i dag. Den blir vedtatt neste år, og den har store ambisjoner til innhold og høy kvalitet i det faglige arbeidet. Men dette er ikke gratis. Det trengs penger til drift for virkelig å få til kriminalomsorgsmeldingen. Alle de gode programmene og prosjektene som ligger der, og ikke minst kontaktbetjenter, koster penger.

Det blir heller ikke bevilget nok penger til forsvarlig drift av tiltak som allerede er opprettet. Kriminalomsorgen sier selv, idet de viser til et prosjekt som nå er åpnet på Evje, at det blir ren oppbevaring. 8 mill. kr blir bevilget til 20 plasser, og det blir ikke mye innhold i soningen av de pengene.

Det er også beklagelig at Regjeringen ikke opprettholder opptaket på KRUS. Det er nå viktig å holde det trykket oppe i flere år til. Vi vet at det snart er veldig mange som går av med alderspensjon, det er mangel på faglærte, og det er viktig med fagutdannet kompetanse både for sikkerheten og også hvis vi skal få til et skikkelig innhold i soningen. Fremskrittspartiet mener det er helt feil signal å gi, og innholdet i soningen blir bare fine ord i festtaler hvis vi ikke får flere utdannet på KRUS.

Vi konstaterer at Regjeringens satsing på driften i 2008 bare var et vagt blaff, og at neste år blir like svakt som de siste årene.

Justisministerens hjertebarn disse tre årene har vært å få bort soningskøene. Det har han snart klart, det skal han ha. Men Fremskrittspartiet er bekymret over Regjeringens virkemidler for å redusere køene. Slik vi ser det, flytter man bare problemene fra innsiden til utsiden av fengslene, og det er helt feil vei å gå. For å sitere fra den folkelige utgaven av kriminalomsorgsmeldingen, står det at straff har flere mål. Den skal virke avskrekkende for andre, den skal gjøre det umulig å gjøre nye forbrytelser mens man soner straffen og den skal virke rehabiliterende. Da er det feil å flytte soningen ut i det fri. Da må man heller satse mer på innhold, og det trengs det driftsmidler til, hvis vi skal klare å få dette til.

For et par uker siden kunne vi lese et lite stykke i Aftenposten, der det stod:

«Slipper fangene fri til jul.»

Ikke før ordningen med hjemmesoning er innført, begynner en å lempe på soningen. Fremskrittspartiet er helt imot den alternative soningen. Det er utstrakt omgjøring av norske hjem til fengsel.

Storberget skryter også av at han har redusert fremskutt prøveløslatelse. Han burde faktisk være så tøff at han avskaffet den helt, for 61 000 fengselsdøgn er mye. Det er ikke rart at soningskøene forsvinner da. Det er noe som strider med folks rettsoppfatning.

Vi er også skuffet over at Regjeringen ikke etablerer overgangsboliger, også for forvaringsdømte ved Ila. Det er stor risiko forbundet med å slippe forvaringsdømte direkte ut i samfunnet. Det er viktig å få på plass slike boliger, der kriminalomsorgen kan ha kontroll med denne gruppen innsatte.

Det var flott å høre komitélederens engasjement for offeret, og hun viser til at det kommer til å stå mye om offeret i den nye meldingen. Jeg vil bare si at det er flere henvisninger til litteraturlisten enn det er sider hvor det står om offeret i den kriminalomsorgsmeldingen som kommer.

Til slutt må jeg bare få si et par ord om DNA-satsingen. I fjor hadde vi store debatter om dette og analysekapasitet. Det er spesielt nå å sitte og høre Bjørnflaten snakke både om kapasitet, «second opinion» og konkurranse i forhold til det som nå blir utviklet i Tromsø. Vi har allerede den kapasiteten ved GENA i Stavanger, og det er umulig å forstå logikken med at man ikke kan bruke det private, men må bygge opp noe helt nytt i Tromsø.

André Oktay Dahl (H) [13:37:36]: Statsråden understreket betydningen av enighet i justispolitikken, at det er en verdi. Det er jeg enig i. Men samtidig brukte statsråden veldig mye tid på å polemisere og betegne representanten Aspakers innlegg som preget av uheldige «karakteristikker». Det har denne statsråden gjort lenge. Alt som ikke passer inn i det virkelighetsbildet som han søker å skape gjennom det vellet av pressemeldinger som x antall informasjonsarbeidere har lagt ut, blir betegnet enten som usaklig, eller at man skal gjøre hjemmeleksen sin.

Den selektive måten å se verden på var også bakgrunnen for at statsråden hadde store problemer før PFs landsmøte på Røros, der han nærmest måtte løpe ut av salen etter at talen var holdt. Med et flertall bak seg og med mer penger enn noen gang ble ikke 2008 politiets år, på tross av denne justisministerens løfte. 2009 skal bli det, men blir det ikke nå heller – eventuelt da med motsatt fortegn. Man har mer penger til fordeling, men har ikke brukt det handlingsrommet til å styrke politiet. Det er ikke en karakteristikk, det er et faktum.

Og så: Representanten Aspaker stilte et spørsmål to ganger, først til komitélederen, så til statsråden, og spørsmålet var veldig klart. Det lød: Hvilken betydning får ny ATB for politijurister? Komitélederen svarte ikke på det, og statsråden svarte ikke på det. Det står ingenting i budsjettet. Det det spørsmålet handler om, er at Stortinget som organ skal ha alle de opplysningene som Stortinget trenger for å fatte budsjettvedtaket sitt. Det er faktisk komplett uinteressant for Stortinget som organ å bli vist til samtaler som skal skje på bakrommet med den ene eller den andre organisasjonen. Ikke på ett punkt har denne regjeringen opplyst hele Stortinget om hva effekten av ny ATB for politijurister skal bli. For å si det slik: Det er sikkert greit at opposisjonen ikke alltid har fått med seg alt, men en forutsetning for at opposisjonen og Stortinget skal få gjort hele hjemmeleksen sin og vedta et budsjett basert på korrekte og riktige opplysninger, er at vi har hele bildet og får en beskrivelse av situasjonen.

Bakgrunnen for at vi gjentar det spørsmålet en gang til, er at vi fikk nyss om dette nærmest ved en tilfeldighet da vi reiste rundt i landet. Det er for øvrig ganske påfallende hvordan veldig mye informasjon holdes unna Stortinget, informasjon man kan finne ut nærmest ved en tilfeldighet ved å besøke alle de stedene som skal virke så fantastisk, enten det er barnehus eller politi. Jeg synes ikke det passer seg at en statsråd svarer ved å feie bort et spørsmål som faktisk er et grunnleggende premiss for at vi skal fatte et budsjettvedtak. At veien blir til mens man går, er kanskje et greit prinsipp å ha på andre ting, men ikke når det gjelder grunnleggende opplysninger som en regjering skal sørge for at Stortinget som organ får, slik at man kan fatte vedtak og bruke budsjettet som et styringsverktøy hele året.

Jeg gjentar spørsmålet: Hvilken betydning får ny ATB for politijurister for politiets årsverk, den totale ressursinnsatsen i politiet? Og hva har man tenkt å gjøre for å bøte på de manglende stillinger som det vil bli på grunn av det? Og hvordan har man omsider tenkt å informere Stortinget om det arbeidet som gjøres med dette, og som vi altså ikke har fått opplysninger om?

Så til slutt litt om at noen svartmaler. Høyre og politifolk land og strand rundt er blitt beskyldt for å svartmale. Men hva er det vi har tatt opp? Det vi har tatt opp, er at mange ansatte i politiet risikerer ikke å få hjelp av andre enn vektere. For eksempel: To politimenn mot 20 stykker i mitt politidistrikt har vært helt avhengige av hjelp av vektere for i det hele tatt å kunne utføre tjenesten. Det er ikke til å undres over at familiefedre og -mødre i politiet, som alle andre, synes det er greit å være noenlunde trygge når de går på jobb, vite at det er mannskaper der som kan hjelpe dem hvis de kommer i en skarp situasjon. Det har vært situasjoner hvor politimenn er blitt beordret på vakt, på tross av at nære familiemedlemmer har ligget for døden. Jeg synes ikke det er et spørsmål om å verne om fritid. Jeg synes det er spørsmål om å kunne ha en arbeidsplass, der man føler at man har en arbeidsgiver som opererer på en måte som andre arbeidstakere med selvfølgelighet kan forvente.

Omfanget av alvorlige trusler mot polititjenestemenn og deres familier øker hvert eneste år, og man må bryte arbeidsmiljøloven mest mulig for å få det hele til å henge i hop. Det er ikke tilfeldig, antakeligvis, at Oslo politidistrikt er satt under tilsyn og har fått bøter av Arbeidstilsynet.

Jeg skal ikke late som om Høyre kan trylle bort alt dette på 1, 2, 3, men en forutsetning for at vi skal gjøre hjemmeleksen vår, er i alle fall at vi får svar på de spørsmål som er stilt, og ikke får polemikk tilbake.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:42:56]: Når man jobber med justispolitikk, er det viktig å se hele straffesakskjeden under ett hvis man skal få et godt resultat som sikrer rettssikkerhet for borgerne og et trygt samfunn å leve i.

Det er viktig at den som blir utsatt for en kriminell handling, blir tatt på alvor og fulgt opp av politiet, etterforskerne og domstolen. Men det er også viktig at den som skal dømmes for en straffbar handling, føler at han får en rettferdig rettergang.

Det har vært mye snakk om politiet i dag, men en annen viktig aktør i straffesakskjeden er påtalejuristene i politiet, som har en viktig jobb med å drive fram etterforskningen og føre sakene for retten.

Høyres representanter har nevnt ATB for politijuristene. De har stilt spørsmålet flere ganger, og jeg regner med at statsråden vil kommentere det senere.

En annen viktig aktør er de ti statsadvokatembetene vi har i Norge. Det er de som prosederer de alvorlige sakene. Det er i budsjettet for 2009 lagt inn en økning for dette leddet i straffesakskjeden på 2 mill. kr. Meningen er at denne økningen i hovedsak skal gå til Oslo statsadvokatembete. De betjener det tettest befolkede området i landet i tillegg til flere store byer som fører med seg alvorlig kriminalitet i denne regionen. Videre er det viktig at domstolene har mulighet til å følge opp de sakene som kommer for retten, på en forsvarlig måte. Det betyr bl.a. at saksbehandlingstiden skal være rimelig, og at lokalitetene skal være egnet til å sette rett og til den daglige drift av en domstol. Det er derfor med glede jeg konstaterer at det i budsjettet for 2009 blir lagt inn en startbevilgning på 20 mill. kr til nybygg for Gulating lagmannsrett i Bergen. Bygget vil etter planen stå klart i 2011, og det vil da bli slutt på at brudepar som sitter på gangen og venter på å bli viet, sitter side om side med personer som venter på å bli varetektsfengslet. Lagmannsretten skal ha en ramme som gjenspeiler det alvoret det er når en straffesak kommer opp for lagmannsretten.

Videre er det viktig at domstolene klarer å holde nede restansene på sakene sine. Det er det blitt jobbet godt med fra Domstoladministrasjonen og de ulike domstolene de siste årene.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt opp til mer bruk av konfliktråd som løsning for straffesaker, og det har i denne stortingsperioden ved flere saker som er blitt behandlet, blitt trukket fram at vi ønsker mer bruk av konfliktråd. I budsjettet for 2009 er det lagt inn en økning for konfliktrådene på 6 mill. kr, noe som gjør det mulig å bruke mer av bl.a. de såkalte stormøtene, som har vist seg å være effektive på flere saksfelt, bl.a. i mobbesaker. Vi så også at det utvalget som Regjeringen satte ned i etterkant av behandlingen av St.meld. nr. 20 for 2005–2006, om alternative straffereaksjoner for dem mellom 15 og 18 år, framhevet konfliktråd som et alternativ for de unge lovbryterne.

Det hjelper ikke å ha rett om man ikke får rett. Derfor ser jeg fram til at Regjeringen om ikke lenge legger fram en stortingsmelding om rettshjelpsordningen i Norge. Vi bruker store summer på rettshjelp i året, men det er usikkert om vi bruker dem på den rette måten. I budsjettet for 2009 øker vi inntektsgrensene for dem som får rettshjelp, til 246 000 kr for enslige og til 369 000 kr for par. Det gjør at flere kan bli omfattet av ordningen.

Men det er viktig at vi også støtter de særskilte rettshjelpstiltakene, som Gatejuristen og studentrettshjelpstiltakene. Gatejuristen jobber mot rusmisbrukere og får klienter som sjelden oppsøker advokat for å få sine rettigheter, om de i det hele tatt kjenner til at de har rettigheter. Det er viktig at de får mulighet til oppsøkende arbeid, slik at de når ut til denne gruppen.

Avslutningsvis vil jeg bare konstatere at Regjeringen mer enn oppfyller det de sier om barnehus i Soria Moria-erklæringen. Der sier Regjeringen at den vil vurdere å etablere et barnehus i stortingsperioden, men det blir faktisk alt i alt seks stykker i løpet av 2009. Bra jobbet!

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:47:25]: Jeg blir litt forundret når jeg hører representanten Akhtar Chaudhry, som er så veldig opptatt av alkoholpolitikk og den kriminaliteten den medfører. Men Akhtar Chaudhry er, slik jeg ser det, faktisk en støttespiller for dem som tjener på kriminalitet i forbindelse med alkohol. Ved hjelp av høye avgifter oppfordrer vi faktisk til kriminalitet gjennom smugling. Kriminalitet gjennom smugling skaper vold, det skaper elendighet og det skaper ukontrollerte produkter i omløp. Og dette er faktisk mye verre enn å ha tilgjengelighet, lovlig kontroll og lovlig salg ved skjenkestedene. Høye avgifter, slik representanten Akhtar Chaudhry er opptatt av, skaper ingenting annet enn elendighet. De fører til at smuglersprit flommer innover dette landet, og det er med på å skape den elendigheten vi ser gjennom den volden vi bl.a. har i Oslo. Smuglersprit og narkotika – for å ta med det også – er roten til alt ondt. Hvis representanten Chaudhry er så opptatt av å få god kontroll på alkoholpolitikken, burde han være en støttespiller for at vi skal senke avgiften, for at vi skal ha kontrollerte former på skjenking av alkohol i dette landet.

Regjeringen har vært og er opptatt av voldsofre, og det er bra. Når Regjeringen har lagt inn midler i sine budsjettillegg med tanke på voldsofre, er vi fornøyde med det. Men jeg er litt skeptisk. Voldsofrene går gjennom en tung periode når de går gjennom avhør og rettssaker for å få en eventuell erstatningsordning som gjør at de skal bli noenlunde kompensert for det de har vært utsatt for. Da hadde det vært veldig godt å ha noen å støtte seg til, et ombud som kunne hjelpe dem gjennom denne tunge tiden, slik at de kunne klare å finne fram gjennom den jungelen som er av lovverk og regler, at de kunne få den hjelpen de trenger, og ikke måtte bruke sine ressurser på å skaffe seg den erstatningen som de regelrett har krav på. Et offerombud ville vært med på å bidra slik at disse voldsofrene ikke fikk en tyngre hverdag enn de har etter å ha vært gjennom noe så forferdelig som det er å være et voldsoffer.

Jeg blir også litt forundret når jeg ser på Regjeringens kutt i godtgjørelse til meddommere. Jeg synes det er smålig å kutte den vesle godtgjørelsen til meddommere som deltar i rettssaker. Å delta i en rettssak er faktisk en utfordring. Det er ikke enkelt å sitte der gang etter gang og høre på hva de forskjellige forteller om i retten, hvilke handlinger de har vært utsatt for. Og de skal altså sitte gratis og gjøre dette. Det er smålig at de ikke kan få denne vesle godtgjørelsen. Om ikke den gjør at det blir enklere, er den i hvert fall en påskjønnelse for at de tar på seg den oppgaven. Det kan godt unnskyldes med at det er en borgerplikt å være meddommer. Ja, det er det. Men det er faktisk en borgerplikt å være politiker også, både kommunepolitiker, fylkespolitiker og stortingspolitiker.

Thomas Breen nevnte grenseoverskridende kriminalitet. Den er et faktum, og det blir mer og mer av det. Det hadde vært interessant å høre med representanten Breen om han ikke da kunne være litt mer opptatt av hvor mange og hvem som kommer inn i dette landet, og av om vi kunne få en bedre kontroll med det enn vi har i dag.

Helt til slutt om bemanningskrisen i politiet: Det ble spådd både av Fremskrittspartiet og andre at vi ville få en krise i 2008. Politiforbundet påstod det samme, og den krisen kom faktisk. Det som har gjort at vi ikke har fått den før, er at politiet gjennom sin dugnadsinnsats har bidratt til å klare å opprettholde noenlunde lov og orden i dette landet. Men nå er det altså slutt, og det som blir gjort, er fint lite. Vi har høye opptak på Politihøgskolen, og det er bra, men det hjelper ikke før om mange, mange år.

Ingrid Heggø (A) [13:52:41]: Tryggleik i kvardagen er målet for Regjeringa sin justispolitikk, ein aktiv, heilskapleg og kunnskapsbasert justispolitikk som aukar tryggleiken i samfunnet. Det framlagde budsjettet bidreg på ein god måte til å oppfylla Soria Moria-erklæringa når det gjeld kriminalitetsnedkjemping. Det er viktig å sjå justispolitikken i eit breitt velferdspolitisk perspektiv, der gode velferdstilbod bidreg til utjamning av skilnader og førebyggjer kriminalitet.

Regjeringa har nyleg lagt fram St.meld. nr. 37 for 2007–2008, Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Arbeidarpartiet meiner at straff som verkar, er avgjerande for å hindra gjengangarkriminalitet og for å tryggja samfunnet. Meldinga fokuserer på at soningsforma ikkje skal vera strengare enn naudsynt, og at straffegjennomføringa skal setja den innsette i stand til å velja eit liv utan kriminalitet når han/ho har sona ferdig. Sidan Noreg ikke har livstidsstraff, skal alle tilbake til samfunnet ein dag, kanskje som din nabo.

Arbeidarpartiet er glad for at meldinga fokuserer på auka bruk av alternative soningsformer til fengselsstraff. Det er inga meining i å bruka lukka fengselsplassar for dei med korte dommar, og då spesielt førstegongsdømde og unge. Forbrytarskulen er inga god opplæring, der unge førstegongsdømde må sona saman med eldre barka kriminelle, knyter nettverk og får feil førebilete og heltar. Samfunnsstraff og elektronisk soning er derimot gode alternativ her, og attendefallsprosenten ved samfunnsstraff er ca. 20 pst. mot at ein av to er attende i fengsel i løpet av fem år ved vanleg fengselsstraff.

Rask straffereaksjon er viktig, både av omsyn til befolkninga sin tillit til straffesystemet, og ved at ein rask reaksjon gjev lovforbrytaren moglegheit til å gjera opp for seg, gjera opp med samfunnet og gå vidare med livet sitt.

For å få ei meir effektiv kriminalitetsnedkjemping er dei raud-grøne sitt arbeid for å fjerna soningskøen og for å gje soninga nytt innhald, svært viktig. Det gjer noko med folk sin rettsoppfatning når dømde som går ute i det fri og ventar på å komma inn til soning, gjer nye lovbrot. Vi har redusert soningskøen frå nærmare 3 000 i 2006 til under 500 no i haust. Fjerning av soningskøen gjev òg auka kvalitet, då beleggsprosenten kan verta lægre. I tillegg vert det frigitt varetektsplassar.

Den mellombelse ordninga som Bondevik II-regjeringa inførte i 2004 vedrørande framskutt lauslating for å frigjera fengselsplassar, er endra frå maksimum 20 dagar til maksimum 10 dagar, og ordninga skal verta heilt avvikla når køen er borte. Arbeidarpartiet er òg nøgd med at vi har klart å avvikla dubleringa. Dette kjem bl.a. av ei stor satsing på nye fengselsplassar, nesten 400 nye plassar er etablerte i perioden 2006–2008, og Halden fengsel kjem med 251 nye plassar i 2010. KRUS har også fått auka opptak i perioden. Per i dag er nok dessverre kapasiteten sprengd. Og vi ser på eit etterutdanningstilbod for fengselsbetjentane.

Løyvinga til kriminalomsorga er auka med i overkant av 1,2 milliardar kr nominelt i perioden 2006–2009, inkludert 80 mill. kr i år på andre departement sine budsjett, til Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartement. Dette er særleg for å styrkja utdanningstilbodet for dei innsette, og for å ivareta helse- og kulturtilbodet ved oppretting av nye fengselsplassar.

Det er heilt avgjerande at i tillegg til oppfølging under soning, må det sikrast eit heilskapleg tilbod ved lauslatinga – tilbakeføringsgarantien er nøkkelordet her.

Det er ikkje snakk om særrettar for dei innsette, men at også dei innsette skal vita om og kunna nytta seg av dei tilboda og dei rettane som dei har alt i dag. Det er timane og dagane etter lauslating som er mest kritiske for korleis det går vidare med den lauslatne, og sentrale moment er å sikra busetjing, behandling for eventuell rusavhengigheit, moglegheit for opplæring/utdanning eller arbeid.

Å sikra dei lauslatne ein bustad er heilt naudsynt for å hindra gjengangarar. Mange mister både arbeidet og eventuelt skuleplassen samt bustaden når dei må inn i fengsel. Då vert det eit paradoks at Høgre og Framstegspartiet er imot elektronisk soning. Ved elektronisk soning må ein gå på arbeid og ein må vera innanfor husets fire vegger heile døgnet, med unnatak av når ein er på jobb/skule, og vil dermed ha oppfylt to av dei viktigaste parametrane for å lykkast med å komma ut av ei kriminell løpebane: jobb og bustad. Dette er dei imot. Grunngjevinga er bl.a. at alle ikkje har eigen bustad. Så i staden for å setja innsatsen inn på å skaffa alle bustad, så er ein imot eit godt tiltak. Mange land har ei eller anna form for elektronisk soning. Vi har lagt oss på ei ordning tilnærma lik den svenske. Tilbakefallsprosenten er svært låg, så det har vore ei suksesshistorie der, og det håpar eg det vert her.

Eg vil òg trekkja fram det viktige arbeidet som dei frivillige gjer overfor straffedømde både innanfor fengselsmurane og når dei er ferdige med å sone. Når vi ønskjer ein gjennomgang av tilskota til frivillige organisasjonar som får tilskot via post 70, er dette for å kunna spissa tilbodet opp imot tilbakeføringsgarantien. Det er også slik at enkelte fengsel har flust med tilbod, mens andre manglar tilbod. Ein gjennomgang vil gje endå betre og treffsikre tilbod, og fordelinga mellom fengsla kan verta betra.

Regjeringa vil utvida rammene for bruk av alternativ til fengselsstraff, spesielt for unge lovbrytarar, men også for andre. Vi vil utvida rammene for bruk av samfunnsstraff og deldom, utvida ordninga med narkotikaprogram med domstolkontroll, endra avgjerdene om minstestraff for fengsel, og erstatta fengsel med samfunnsstraff når bota ikkje kan betalast.

Når vi veit at om lag 60 pst. av dei innsette har rusproblem, er det viktig å styrkja behandlings- og rehabiliteringstiltaka for dei innsette.

Det er flott at vi får på plass tre nye rusmeistringseiningar i tillegg til dei tre vi alt har etablert, men dette er ikkje nok. Eg er derfor svært glad for tilleggsløyvinga på 5 mill. kr, som gjer at vi kan få på plass ytterlegare fleire rusmeistringseiningar.

Det er òg viktig å setja søkjelyset på kvinner sine soningsforhold. Her har vi eit stykkje veg å gå før det er likehandsaming mellom tilbodet til menn og kvinner. At Bredtvedt kvinnefengsel no har fått tilbod om Stifinner'n, er eit stort steg i riktig retning. I tillegg må vi gjera noko med arbeidstilbodet til kvinnene. Arbeidet må vera av ein slik art at ein kvalifiserar seg til ein jobb utanfor fengselet.

Eg vil fokusera på eit anna viktig tema som gjeld tryggleik i kvardagen: Redningstenesta. Den norsk redningstenesta er organisert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege etatar, private og frivillige organisasjonar. Dermed mangedoblar vi innsatsen når det først skjer ei ulykke, når ein krisesituasjon oppstår. Det er viktig og avgjerande for ei god redningsteneste å oppretthalda dei frivillige sin innsats. Gjennom å dobla tilskottet frå seks til tolv mill. kr, auka refusjonssatsane og teikna yrkesskadeforsikring har Regjeringa gjeve et klart signal om at arbeidet i den frivillige redningstenesta er svært verdfullt. I tillegg får vi no på plass redningsfaglege råd, noko som har vore etterspurt i mange år frå dei frivillige organisasjonane.

Det er eit godt stykke arbeid dei raud-grøne har gjennomført når det gjeld redningshelikoptertenesta. Her fortener Regjeringa mykje ros.

Vedtaket om døgnkontinuerleg tilsteadesvakt vart faktisk gjort så langt tilbake som i 2002. Då den raud-grøne regjeringa overtok i 2005, var det berre Sola som hadde tilstadesvakt. I dag er i tillegg alle basane, Banak, Bodø, Ørlandet og Rygge, på plass.

For å styrkja beredskapen også på Nordvestlandet er bygging av ny base i Florø sett i gang. Denne basen vil vera på plass i 2009 med tilsteadesvakt og lege frå oppstart. For å oppretthalda det høge nivået er det til handsaming i Stortinget eit framlegg om ytterlegare styrking med 33,75 mill. kr til redningshelikoptertenesta.

Det vert jobba med å få erstatta dagens Sea King-helikopter. I dag har vedlikehaldskostnadene vorte forholdsvis høge, og helikoptera må dessverre stå ein del på bakken på grunn av vedlikehald. Målet er framleis at nye helikopter skal fasast inn i perioden 2011–2014.

Tidsfaktoren er avgjerande for å redda liv, og med desse grepa har Regjeringa sikra døgnkontinuerleg tilsteadesvakt ved alle basane på fastlandet, heva kvaliteten på tenesta og redusert responstida betydeleg over heile landet. Denne regjeringa reddar faktisk liv.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Akhtar Chaudhry (SV) [14:02:09]: Jeg har lyst til å ta opp en sak som er veldig viktig for dagens Norge, nemlig hvordan man skal få rekruttert flere personer med minoritetsbakgrunn til politiet. Når hver tiende norske borger og hver fjerde Oslo-borger har minoritetsbakgrunn, er det viktig at vårt politi gjenspeiler dette samfunnet. Et politi der alle Norges farger er representert, vil være en berikelse både for samfunnet og for politiet. Jeg er klar over at Politi-Norge gjør en innsats for å rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn. Denne innsatsen må imidlertid forsterkes. Det er dessverre altfor få politifolk med minoritetsbakgrunn.

Politiet er etter min mening nødt til å bruke flere kanaler for å nå ungdom med minoritetsbakgrunn. Det beste midlet ville faktisk være politifolk som selv har minoritetsbakgrunn. Her viser jeg til Iman Lotfi, en politistudent i sitt tredje år på Politihøgskolen. Hun ble kontaktet opptil flere ganger av unge jenter med minoritetsbakgrunn under sin praksisperiode når hun var ute på gaten og patruljerte, skriver Dagsavisen i dag.

Rådgivningsinnsatsen må forsterkes, og det må brukes flere krefter på å nå unge med minoritetsbakgrunn. Et godt tiltak vil være å flytte Politihøgskolen til Groruddalen hvor veldig mange mennesker med minoritetsbakgrunn bor og jobber. Det å se politiet i en ikke-dramatisk situasjon, møte politistudenter på kafeen, i butikken, på Posten, gå forbi Politihøgskolen hver dag osv, vil øke interessen for å bli politi.

Jeg mener politiet må være forsiktig med å svartmale sitt yrke for mye. Det kan gi dårligere rekruttering både blant majoritets- og minoritetsbefolkningen. Politiet gjør en flott jobb. De har en meget viktig funksjon i vårt samfunn, og de har grunn til å være stolt av sitt yrke.

Så vil jeg bruke de siste 45 sekundene på å svare på Ørsal Johansens alkoholpolitiske salve. Han og hans parti er for fri flyt av alkohol. Det ser vi i budsjettet – de kutter 670 mill. kr i alkoholavgiftene. Men før han kom med denne salven mot meg, burde han snakket med noen som har fått ødelagt sitt liv fordi de ikke har full kontroll på sitt alkoholkonsum. Alle eksperter mener også at tilgang er relatert til bruk og inntak. Han burde snakke med barn som har foreldre som misbruker alkohol, for å se hvilke konsekvenser det har for dem. Han burde snakke med dem som blir utsatt for blind vold, som veldig mange berusede mennesker utøver mot uskyldige mennesker rundt seg.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:05:26]: Innledningsvis vil også jeg si at jeg synes det er veldig positivt at det er såpass stor enighet om de lange linjene i justispolitikken som det som har kommet fram her, og jeg ser fram til at vi skal ha diskusjoner om viktige prinsipielle saker til våren, som kriminalomsorgsmeldingen og straffeloven.

Det er noen innlegg jeg må kommentere. Først til Høyres Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl. De beskriver utsagnene fra politiorganisasjoner som at det er en katastrofe i politiet. Samtidig registrerer jeg at lederen av PEL, Curt A. Lier, nylig har sagt at det var verre før. Og det er helt riktig. Vi har ikke bare videreført politibudsjettet som den forrige regjeringen gjennomførte, vi har også styrket det. Høyre foreslo til og med et kutt, som vi snudde da vi tok over. Vi har altså mer enn fordoblet antall studenter på Politihøgskolen, vi har innført DNA-reformen, vi har gjort en rekke grep for å styrke politiets situasjon. Jeg har lyst til å utfordre Høyre på hvilke reaksjoner de opplevde på sin politisatsing på Politiets Fellesforbunds årsmøte nå nettopp. Opplevde Høyre at de hadde troverdighet i sin politisatsing i forhold til den politikken de selv var med på å føre da de satt i regjering?

Så vil jeg kommentere Jan Arild Ellingsens innlegg i forhold til effektivisering. Han hevdet at vi ønsker å effektivisere, og at det ikke er noen forskjell på vårt ønske om effektivisering av politietaten og Fremskrittspartiets ønske om å effektivisere skatteetaten. Men det er en ganske formidabel forskjell. Vi har i løpet av de årene vi har styrt, økt bevilgningene til politiet med over 800 mill. kr, mens Fremskrittspartiet derimot ønsker å kutte i skatteetaten med over 200 mill. kr bare for inneværende år. Det er to vidt forskjellige utgangspunkt med hensyn til effektivisering. Det vil ha dramatiske konsekvenser ikke bare for bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, men også for muligheten til å foreta narkotikabeslag på grensen. Det vil sette oss langt tilbake.

Når det gjelder Solveig Hornes innlegg, vil jeg påpeke at det løftet vi har tatt på kriminalomsorgen, fører nå til at belegget i fengslene går ned. Det fører til en mye bedre hverdag både for de innsatte og de ansatte i fengslene.

Så skulle jeg gjerne likt å bruke litt tid på Ørsal Johansens pinlige bortforklaringer av Fremskrittspartiets alkoholpolitikk. Jeg må se om jeg kan komme tilbake til det etterpå.

Til slutt vil jeg bare rette en henstilling til justisministeren, og det gjelder varetektskapasiteten i Midtre Hålogaland. Jeg håper at justisministeren kan vurdere det i løpet av den tiden som er igjen av denne perioden.

Elisabeth Aspaker (H) [14:08:55]: Jeg tror vi har truffet en øm tå i dag hos de rød-grønne partiene.

Når man bruker mange innlegg her nå for å kritisere at Høyre er for opptatt av politiets situasjon, tar jeg det med den største ro. Det skulle bare mangle at ikke Stortinget skulle være opptatt av hvordan situasjonen er i politiet, av de problemer folk opplever at man har, og at vi ikke skulle være opptatt av at vi skal ha en polititjeneste i hele landet som faktisk oppfyller de forutsetninger og forventninger vi har nedfelt gjennom politirollemeldingen og gjennom politireformen, og som det faktisk er tverrpolitisk enighet om i denne salen.

Så spurte representanten Anne Marit Bjørnflaten om hvordan Høyre ble møtt på Politiets Fellesforbunds landsmøte. Jeg vil si vi ble møtt veldig positivt. Det er klart at det skal vel noe til før politiet vil si at det blir nok penger, men jeg opplever at de grepene som Høyre hadde tatt i sitt alternative budsjett, faktisk blir hilst velkommen. Flere sivile stillinger og en sentral seniorpolitikk var faktisk blant de ting som ble framhevet, som det ble vist til. Vi er faktisk også helt enig med Politiets Fellesforbund på et annet viktig punkt, og det er at vi trenger en større og grundigere politistudie for å få et beslutningsgrunnlag som er sikrere og bedre enn det Bemanningsutvalget så langt har kunnet gi oss.

Jeg må igjen be statsråden kommentere disse nye arbeidstidsbestemmelsene. Det er ikke mulig at han kan forlate Stortinget i dag når vi skal vedta justisbudsjettet, uten at Stortinget blir informert om hva som er resultatet av de forhandlingene som er avsluttet, og eventuelt om han kan si noe mer om de restforhandlingene som jeg forstår gjenstår når det gjelder bl.a. Oslo.

Jeg er overbevist om at det går an å effektivisere innenfor politiet, og jeg tror særlig det er mye å hente på bedre teknologisk utstyr. Høyre vil advare mot at politiet fysisk skal lokaliseres til stadig færre steder, med kun ett resultat, og det er at responstiden øker. Når man snakker med folk ute, sies det at ja, vi omorganiserer av nød, men ikke av lyst. Man lokaliserer ikke politiet til færre steder fordi man synes det er gunstig, man gjør det altså fordi budsjettene er så trange.

Så må jeg til slutt få lov til å oppklare en misforståelse når det gjelder politirådene. Jeg har aldri fnyst av politirådene. Jeg synes politirådene er viktige. Det jeg advarte mot, er at politirådene skal bli en sovepute, at bare vi møtes i politirådene, kan vi senke skuldrene og ikke være så opptatt av om politiet greier å drive sitt forebyggende arbeid. Det må være et supplement. Den koordineringen som skjer i politirådet når det gjelder forebygging på mange plan i lokalsamfunnet, er viktig, men det er svært viktig at politiet er i stand til å fylle sin forebyggende rolle også etter at politirådene er kommet.

Thomas Breen (A) [14:12:04]: Aller først vil jeg bare si til representanten Aspaker at jeg ikke har oppfattet at noen har kritisert Høyre for at de er for opptatt av politiet. Derimot har bl.a. jeg kritisert Høyre i dag nok en gang for ikke å ha politisk mot nok til å erkjenne at de faktisk også har noe av skylden for den situasjonen vi står i når det gjelder bemanning.

Grunnen til at jeg tok ordet, var salven fra representanten Ørsal Johansen. Jeg fikk også en direkte utfordring av ham. Jeg synes det er noe underlig å høre resonnementet til Ørsal Johansen om smuglersprit og økt kriminalitet og den manglende forståelsen av avgift og sammenhengen med kriminalitet. Det er veldokumentert i forskning og gjennom erfaring fra andre land at det er en klar sammenheng mellom kriminalitetsbildet og reduksjon av alkoholavgifter. Den sammenhengen tror jeg faktisk det er nesten umulig å motbevise. I dette bildet går Fremskrittspartiet med åpne øyne inn og skaper en enda vanskeligere situasjon for politiet. Det er et valg, og det respekterer jeg.

Så fikk jeg en utfordring om asylinstituttet, man mente vi skulle være mer opptatt av det. Jeg mener Regjeringen har tatt et godt oppgjør med det og forbedret det på ganske mange punkter. Når det er sagt, mener jeg likevel – og det mener vel også Regjeringen – at det viktigste når det gjelder integreringsarbeidet og kriminalitetsbildet er at vi fortsatt har en god integrering, og den kan bli enda bedre. Der ligger vi jo et helt atlanterhav foran Fremskrittspartiet, både med hensyn til tiltak og i budsjett.

Ingrid Heggø (A) [14:14:04]: Auka avgifter skapar kriminalitet og gjer at smuglarspriten og narkotikaen flaumar inn over landet, sa representanten Morten Ørsal Johansen i sitt innlegg nett i stad. No visste ikkje eg at det var avgift på narkotika, og at det var det som var forklaringa. Men det er no forbode. Er det forbodet Framstegspartiet vil oppheva? Det kan vi gjerne spørja oss om.

Det som skjedde i Finland da avgiftene vart vesentleg senka, lukkar representanten Ørsal Johansen auga fullstendig for. At Finland har snudd, har òg tydelegvis gått han hus forbi. Dei snudde nettopp fordi alkoholkonsumet auka vesentleg, og valdskriminaliteten gjekk rett til himmels. Vi veit at det er samanheng mellom konsum og pris. Og til opplysing: Låg pris gjev auka konsum.

60 pst. av dei som utfører kriminalitet, er ruspåverka i gjerningsaugeblinken. 60 pst. av dei som utfører valdtekt i Oslo, er rusa. Dette er faktisk klare signal om at vi framleis må ha ei restriktiv alkoholpolitikk, og ikkje eit frislepp, slik som Framstegspartiet her tok til orde for.

André Oktay Dahl (H) [14:15:37]: Jeg synes det er viktig at vi også har en alkoholdebatt. Det er også derfor Høyre har et helsepolitisk utvalg som har kommet med noen konklusjoner som vi skal se nøye på i programprosessen, slik at vi får et realistisk forhold til alkoholpolitikken. Men jeg synes det er rart med denne overfokuseringen på en lovlig vare som alkohol er, mens det er underfokusering på narkotika, noe f.eks. Fremskrittspartiet har tatt opp. Jeg synes det er veldig spesielt at man bruker all sin energi på å kritisere Fremskrittspartiet, og indirekte delvis også Høyre for vår alkoholpolitikk. For det vi ser, er at flere og flere mennesker ikke får hjelp. Rusomsorgen har ikke akkurat blitt bedre under denne regjeringen som har allergi mot «privat», og der en hel rekke tilbud står i fare for å bli nedlagt eller allerede er blitt det, fordi man har ideologisk gangsperre.

Og så kommer forslaget om utdeling av heroin. Jeg synes det er fantastisk med en statsråd som tenker høyt, men jeg ser jo at justisfraksjonen til Arbeiderpartiet allerede har slått ned det forslaget, det kommer ikke til å bli aktuell politikk. Men det sier meg at man har tenkt å fortsette med akkurat den samme narkotikapolitikken man har hatt i alle år. Man tar ikke en diskusjon om det mest grunnleggende problemet i justispolitikken i Norge, narkotika, men bruker all sin tid på den lovlige varen alkohol. Det synes jeg er spesielt.

Så har det vært historieskriving her. Arbeiderpartiet har alltid vært gode til å skrive historie. Man sier at det er vinnerne som skriver historien. Det er ikke alltid helt lett når man taper og vinner valg annen hver gang. Men i alle fall, i syv av åtte budsjetter har Høyre bevilget mer penger til politiet enn Arbeiderpartiet noen gang har gjort. I tillegg er det – jeg vet at folk er lei av dette – foreslått en opptrapping av antall plasser, 125 på to år, på Politihøgskolen. Daværende opposisjonspolitiker Knut Storberget, som tydeligvis visste veldig mye mer enn han gav uttrykk for, foreslo ikke noe mer den gangen.

Når det gjelder å utlegge PEL som et sannhetsvitne for Regjeringens egen politikk: Det var altså to polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere i 2002, nå er det 1,8. For å si det slik: Jeg betviler sannhetsgehalten i komitélederens utsagn. I tillegg sa PEL ganske klart fra under budsjetthøringen i komiteen at de støttet seg til PFs virkelighetsbeskrivelse. I tillegg er det altså PEL som har tatt opp overfor oss bl.a. at man ikke har beredskap for ny ATB for politijurister. Så jeg tror kanskje man skal være litt forsiktig når det gjelder å bruke enkeltutsagn i en landsmøtetale som full støtte til egne reelle driftskutt, som antakeligvis vil komme etter hvert utover i politiet, og kanskje effekten blir enda verre når man får ny ATB for politijurister.

Jeg har lyst til å avslutte innlegget med å rose – ikke altfor mye, men til dels – regjeringspartienes medlemmer i komiteen for en konstruktiv innfallsvinkel til våre forslag, selv om de ikke stemmer for noen av dem i dag. Men det er i hvert fall mye enighet om justispolitikken, så det er lov å håpe på at vi på kammerset kunne bli enige om støtte til noen av de gode anmodningsforslagene som kunne fått statsråden til å jobbe enda litt hardere og bedre enn han har gjort til nå.

Statsråd Knut Storberget [14:18:51]: La det være sagt med én gang at jeg har stor sans for helsepolitisk utvalg i Høyre, som har fokusert veldig tydelig på norsk kriminalitetsbekjempelse. Jeg håper det får gjennomslag. Det ville være veldig viktig.

Hvis man ser på alkohol opp mot narkotikaens rolle i forhold til kriminalitet, er det ikke narkotika som er det store og dominerende, slik representanten André Oktay Dahl nå gav uttrykk for. 60–70 pst. av den voldskriminaliteten som skjer, skjer i alkoholrus. Så vi må tørre å ta et oppgjør med det rusmiddelet som mange av oss også pleier lovlig omgang med, og forstå at det bidrar til mye av kriminaliteten. En av grunnene til at vi har forholdsvis lite kriminalitet i Norge, er at vi har hatt en aktiv avgiftspolitikk og har et vinmonopol, og vi har også andre regler som virker godt.

Jeg vil også ta sterk avstand fra det som representanten Ørsal Johansen tok opp, og heller be ham lese innstillingen fra Høyres helsepolitiske utvalg, som har mye godt i seg.

Når det gjelder spørsmålet om varetekt i Midtre Hålogaland, som er tatt opp spesielt, er det også en sak som jeg har bedt departementet se på. Vi trenger varetektsplasser der. Vi har nok soningsplasser i nord, men vi trenger spesielt varetektsplasser der. Og det er derfor jeg håper at vi skal kunne sørge for det i framtida.

Så ble det sagt at omorganisering på færre steder gir lavere responstid. Jeg har bare lyst til å kommentere det. I Follo, hvor man har dette prøveprosjektet, prøver man nå å omorganisere for å få færre steder. Det gir bedre responstid, fordi man får en Follo-patrulje til, slik at man faktisk har folk som er på jobb, og biler som er ute for å rykke ut, istedenfor å ha mange lukkede kontorer. Så vi må være nyanserte med hensyn til hvordan vi måler politiets effekt, særlig opp mot responstid.

Jeg ville nok foretrekke en modell som gir rimelig tilgang til et lensmannskontor, samtidig som vi har lav responstid. I Follo vet vi jo at avstandene ikke er så lange, slik at den modellen som avtegner seg i Follo, må jo være interessant også for et parti som Høyre, som er opptatt av at man får mest mulig ut av kronene.

Så til spørsmålet om arbeidstidsbestemmelse for påtalejurister. Det er riktig som det ble sagt fra representanten Aspaker, at man hadde restforhandling igjen, slik at man er ikke i havn når det gjelder det spørsmålet. Det ville jo være rart om jeg nå her fra Stortingets talerstol sa at så mye vil den reformen koste når den ikke er ferdig implementert. Men jeg vil love Stortinget og også representanten Aspaker at med én gang vi har oversikt over eventuelle tilleggskostnader – for det stiller seg noe annerledes enn det gjør for vanlige politifolk, det er nok noe enklere faktisk, og kanskje også noe rimeligere – og dette faktisk er i havn, skal jeg ikke nøle med å orientere Stortinget i egnet form.

Solveig Horne (FrP) [14:22:00]: Først vil jeg si at jeg har registrert at representanten Chaudhry har startet valgkampen for sitt kandidatur her i forhold til mer politi med ikke-vestlig bakgrunn.

Hvis man leser Dagsavisen i dag, står det faktisk at det ikke er status internt blant ikke-vestlige å jobbe i politiet. Det er jo en utfordring i seg selv, som Akhtar Chaudhry bør ta med seg til sine miljøer.

Så har det vært fokusert på krisen i politiet i flere innlegg her i dag. Jeg må si at jeg er overgitt over statsrådens svar, for han gir de samme svarene. Det virker som om vi er på helt forskjellige planeter. For virkeligheten der ute – det leser vi om i avisene hver eneste dag – er at det er folk flest som blir berørt av krisen. Politiet rykker ikke ut, sakene blir henlagt fordi det ikke er kapasitet osv. Det er virkeligheten. PF advarte mot det i fjor, og Fremskrittspartiet advarte mot det i fjor. Det som er advarselen for neste år, er at det kommer til å bli enda verre. Det nytter ikke med standardsvaret at det utdannes flere studenter neste år, hvis ikke politiet har ressurser og driftsmidler til å kunne ansette mer politi.

Jeg ble litt overrasket over at representanten Bjørnflaten ikke kommenterte i forhold til DNA. Jeg hadde også litt liten tid i mitt innlegg til det. Vi hadde en stor debatt knyttet til prinsippene om analysekapasiteten skulle være statlig eller om den skulle være privat. Om analysesenteret for DNA i Tromsø sa representanten Bjørnflaten til Nordlys i desember at det dessuten handler om å ha en plass der man kan få en «second opinion», og det har vi ikke i dag.

Når vi leser merknadene til regjeringspartiene om DNA, er argumentene at vi må ha større kapasitet når politiet nå skal ta flere prøver, og det har vi ikke i dag. Vi har faktisk den kapasiteten i Stavanger, men det virker som det bare er lokaliseringen som betyr noe, og bare fordi man har fått den i Tromsø, er det helt ok å bruke kapasiteten der.

Heldigvis er det bare under et år igjen til valget. Da er det på tide at vi får på plass den ekstrakapasiteten som vi allerede har i dag, for Tromsø kommer til å bruke mange år på å bygge opp den samme kapasiteten som vi har der borte.

Presidenten: Representanten Akhtar Chaudhry har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Akhtar Chaudhry (SV) [14:24:44]: Jeg hadde ikke hatt behov for å si noe hvis ikke representanten Horne hadde tatt opp denne siste saken.

Det er merkelig at hun prøver å redusere et viktig samfunnstema, nemlig integrasjon av mennesker, og mener at våre institusjoner, bl.a. politiet, skal være representative i en kandidaturdebatt. Jeg hadde forventet en større og bedre refleksjon og støtte fra stortingsrepresentant Horne på dette feltet. Vi har tross alt et felles samfunn, der man har et felles ansvar for at mennesker, også med minoritetsbakgrunn, skal komme inn i bl.a. politietaten. Jeg mener at politiet er mye mer tjent med at mennesker med minoritetsbakgrunn er i politiet, enn det minoritetene er. De er også det, men jeg tror at politiet er mye mer tjent med at vi har et fargerikt politi.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [14:25:59]: Dette er ikke tiden for å hausse seg opp, men jeg konstaterer at statsråden på spørsmål om ATB for politijurister ikke synes det er bryderiet verdt å informere om den prosessen, ikke engang verbalt, når man legger fram et budsjett, som altså er styringsverktøyet. Det synes jeg er litt betenkelig. Dette er ikke måten å håndtere Stortinget på. Opplysningsplikten, informasjonsplikten overfor Stortinget gjelder ikke enkeltfraksjoner eller regjeringspartier, det gjelder opposisjonen like mye som det gjelder de andre partiene.

Hvis dette er måten man har tenkt å innrette informasjonsflyten til opposisjonspartiene på, har vi i hvert fall fått en bekreftelse på at flertallsparlamentarismen, slik den har vært praktisert de siste tre årene, ikke nødvendigvis medfører bare positive ting, heller ikke når det gjelder styringsforholdet mellom regjeringen og Stortinget.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:27:10]: Jeg registrerer at det har vært en viss interesse for Fremskrittspartiets alkoholpolitikk. Jeg har tidligere i dag snakket om konsistensen i ting. Det er klart at vi har sagt ja til lavere alkoholavgifter, bl.a. fordi vi synes dagens avgiftsnivå er altfor høyt. Vi tar derfor konsekvensen av det. Det er en av grunnene til at vi styrker politiet. Men her er det en nyanse som de som har angrepet oss, ikke tar med seg. Vi er tilhengere av ordinært bruk av alkohol som et nytelsesmiddel. Vi er til de grader imot misbruk. Siden det virker som bruk er synonymt med at det automatisk skaper samfunnsmessige problemer, er det fristende å si at vi er tilhengere av lavere bilavgifter. Betyr det at vi automatisk åpner for at folk skal bryte fartsgrenser? Det er etter mitt skjønn en fantastisk logikk hos flertallet som er helt uten substans.

Så oppfatter jeg at statsråden snakker om at han har innfridd løftene i Soria Moria-erklæringen. Da har man to muligheter: Enten har ambisjonsnivået til Regjeringen vært utrolig defensivt, eller så har man satt det så lavt for å sjekke hvor langt man nådde. For virkeligheten ute blant publikum og de som berøres i dag, er milevis fra det glansbildet statsråden beskriver. Les aviser! Se nyheter! Følg med! Jeg har nær sagt til gode å se en særlig positiv beskrivelse f.eks. av Politi-Norge. Man kan gjerne skryte av opptak av flere studenter. Skal de som trenger hjelp i dag, vente til 2011? Er det løsningen til den rød-grønne regjeringen? Det tar tre år å utdanne flere politifolk. I så fall lever man i en illusjon, med respekt å melde. Jeg mener at mye kunne ha vært gjort. Jeg ser at statsråden var på landsmøtet til PF og slo om seg med 52 mill. kr. Det er vel i underkant av 2 mill. kr pr. politidistrikt. Det er mye mulig at det kommer politikraft ut av det, men det er, med respekt å melde, ikke spesielt imponerende. Det er mulig statsråden blir imponert over seg selv i speilet, men det kan ikke være mange andre som blir spesielt imponert over det.

Ellers skal jeg slutte meg til dem som sier at det i all hovedsak er stor grad av enighet i justisdebatten i Norge. Hvis vi tar 5–10 pst. på begge yttersidene, er det nyanser vi er uenige om. Det synes jeg er bra, for det er på en måte et kvalitetstegn. Hvis det ikke var uenighet, hadde debattene blitt desto kjedeligere. I så måte er jeg glad for at vi har politisk uenighet, for det er det som skaper dynamikken, det skaper politikken, og det er det som er grunnlaget for valg – og snart er det valg.

Presidenten: Representanten Anne Marit Bjørnflaten har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Anne Marit Bjørnflaten(A) [14:30:09]: Jeg opplever at opposisjonen prøver å skape et bilde av at det er først nå vi har tatt fatt i bemanningsutfordringene i politiet. Det er helt feil. Hvis ikke representanten Ellingsen har fått med seg at det f.eks. har vært en opptrapping av antall politistudenter over år, som fører til at det til neste år vil komme ut over 100 flere politistudenter, synes jeg det er trist.

Til representanten Horne: Det kan jo være at virkelighetsbildet til Horne ikke stemmer overens med virkeligheten.

Jeg har også lyst til å kommentere representanten Hornes uttalelser om DNA-satsingen. Jeg ble veldig overrasket da jeg hørte den, for så vidt jeg kan erindre, var det en enstemmig komité som pekte på behovet for å bygge opp et miljø i Tromsø. En av grunnene til det var at vi også ønsket å bygge opp et tilbud der man kunne ha et utdanningsløp parallelt med at en bygde opp analysekapasiteten. Jeg lurer på om dette er helt nye signaler fra Fremskrittspartiet når det gjelder DNA-satsingen, som vi tidligere har vært enige om.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, sjå side 971)