Hill-Marta Solberg (A) [14:54:50] (ordfører for saken): Målene for norsk Svalbard-politikk ligger fast. Dette
innebærer bl.a. en konsekvent og fast håndheving av suvereniteten, basert på
Svalbardtraktaten, det innebærer ro og stabilitet i området samt bevaring av den
særegne villmarksnaturen på Svalbard. Det er også et mål å opprettholde norsk
bosetting, norske samfunn og norsk tilstedeværelse på øygruppen.
Målene for Svalbard-politikken inngår i den helhet som Regjeringens samlede
nordområdepolitikk utgjør. En vedvarende satsing på Svalbard er i tråd med denne
politikken.
Som det framgår av budsjettinnstillingen, er det bred enighet i utenrikskomiteen
om det foreslåtte Svalbardbudsjettet for 2009. Det er positivt. Rammene for
Svalbardbudsjettet for neste år er på om lag 230 mill. kr, en økning på 4,7 pst.
fra i år. I tillegg kommer bevilgninger på om lag 307 mill. kr på andre
departementers budsjetter. Av de viktigste satsingene for neste år vil jeg
framheve nytt kraftverk i Ny-Ålesund, styrket miljøovervåking på Svalbard, økt
bevilgning til Norsk Polarinstitutt, flere rekrutteringsstillinger, styrket
koordinering av forskningen på Svalbard og økt bevilgning til Universitetssenteret
på Svalbard, UNIS, neste år.
Så noen kommentarer om viktige sider ved Svalbard-samfunnet. Utdannings- og
forskningssektoren er en av pilarene som bærer den norske tilstedeværelsen på
Svalbard. Svalbard er en unik arena for internasjonalt forskningssamarbeid i
nordområdene. Sammen med forskningsmiljøet i Ny-Ålesund vil UNIS være kjernen i et
sterkt kunnskaps- og forskningsmiljø innen polare spørsmål.
Det internasjonale polaråret 2007–2008 har gitt et stort løft for
polarforskningen. Mange av prosjektene foregår på eller ved Svalbard. I alt deltar
ca. 50 000 forskere fra 63 land i ulike forskningsprogrammer. Det internasjonale
polaråret har mobilisert svært stor interesse i de norske fagmiljøene.
Bevilgningene til Polaråret på til sammen 320 mill. kr over fire år har gjort
Norge til en sentral aktør i det internasjonale forskningsprogrammet.
Selv om utdanning og forskning er i vekst på Svalbard, er det fortsatt slik at
andre næringer er avgjørende for den norske tilstedeværelsen. Reiseliv er blitt
viktig på Svalbard, og reiselivsnæringen bidrar til viktig verdiskaping der oppe.
Men det er utfordrende å drive reiselivsvirksomhet på Svalbard. Det sårbare
miljøet må sikres, og reiselivsvirksomhet på øygruppen må derfor være
miljøtilpasset.
Sammen med kunnskap og reiseliv er fortsatt virksomheten til Store Norske
Spitsbergen Kulkompani AS avgjørende for å opprettholde det norske samfunnet på
Svalbard. Ved utgangen av 2007 hadde Store Norske-konsernet 396 ansatte, og disse
utgjør en betydelig andel av de fastboende på Svalbard. Spørsmålet om videre
utvikling av kullvirksomhet på Svalbard vil måtte bli ett av flere sentrale
spørsmål når en ny stortingsmelding om Svalbard skal legges fram for Stortinget
våren 2009.
Klimaendringene med nedsmelting av isen i Arktis vil også komme til å få betydning
for Svalbard. Mer åpent farvann gjør områder som før var utilgjengelige, mer
attraktive, både for transport og for mulig uttak av ressurser. Denne utviklingen
vil for framtiden stille enda større krav til en tydelig norsk tilstedeværelse på
og rundt Svalbard.
Med dette anbefaler jeg innstillingen fra en samlet komité.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 1238)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
I
På svalbardbudsjettet for 2009 bevilges under:
| Utgifter | | | | | | |
| 1 | | Svalbard kyrkje | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 650 000 | | |
| | | | | | |
| 2 | | Tilskot til kulturelle formål m.m. | | | | |
| 70 | Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard | | 960 000 | | |
| | | | | | |
| 3 | | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | | | | |
| 70 | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | | 92 822 000 | | |
| | | | | | |
| 5 | | Sysselmannen (jf. kap. 3005) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 27 050 000 | | |
| | | | | | |
| 6 | | Sysselmannens transportteneste (jf. kap.
3006) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 73 000 000 | | |
| | | | | | |
| 7 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 950 000 | | |
| | | | | | |
| 9 | | Kulturminnetiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 100 000 | | |
| | | | | | |
| 11 | | Bergmeisteren (jf. kap. 3011) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 380 000 | | |
| | | | | | |
| 17 | | Refusjon til Norsk Polarinstitutt | | | | |
| 50 | Refusjon | | 2 800 000 | | |
| | | | | | |
| 18 | | Fyr og radiofyr | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 500 000 | | |
| | | | | | |
| 19 | | Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 950 000 | | |
| | | | | | |
| 20 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf.
kap. 3020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 11 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald,
kan overførast | | 600 000 | | |
| | | | | | |
| 22 | | Likningsforvaltninga for Svalbard | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 700 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 231 662 000 |
| Inntekter | | | | | | |
| 3005 | | Sysselmannen (jf. kap. 5) | | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 250 000 | | |
| | | | | | |
| 3006 | | Sysselmannens transportteneste (jf. kap.
6) | | | | |
| 1 | Leigeinntekter | | 1 200 000 | | |
| | | | | | |
| 3020 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf.
kap. 20) | | | | |
| 1 | Inntekter | | 3 250 000 | | |
| | | | | | |
| 3030 | | Skattar og avgifter | | | | |
| 70 | Skattar m.m. | | 91 000 000 | | |
| 71 | Utførselsavgift | | 5 000 000 | | |
| 72 | Utmålsgebyr, årsavgift | | 1 110 000 | | |
| | | | | | |
| 3035 | | Tilskot frå statsbudsjettet | | | | |
| 70 | Tilskot | | 129 852 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 231 662 000 |
| | | | | | |
II
Formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret
2009
§ 1 Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue
og inntekt for inntektsåret 2009 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2, og
svalbardskattelova § 5-1 første ledd, skal betale forskot på formues- og
inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2009. Ved utrekninga og innbetalinga
gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde
på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats).
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde
på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:
Låg sats: 8 pst.
Høg sats: 22 pst.
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som omfattast av
b) på 20 000 kroner.
§ 4 Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til
næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100
kroner.
Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste
heile krone.
§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf.
svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke
skal gjelde på det norske fastlandet.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2009 kan bestille varer for
inntil 3 mill. kroner ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1
på svalbardbudsjettet.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2009 kan overskride løyvinga
under
1. kap. 5 post 1, tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post
2
2. kap. 6 post 1, tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post
2.
V
Avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjettterminen
2009
For budsjetterminen 2009 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir
utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:
1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,
0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,
0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,
0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,
0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,
0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,
0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,
0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,
0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna.
0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.