Presidenten: Unnskyld stemmen, men midt i helsedebatten ble presidenten forkjølet.
Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Laila Dåvøy (KrF) [14:38:20] (ordfører for saken): Jeg håper forkjølelsen går fort over. Det er litt kjølig her
inne, men vi må ta vår del av ansvaret for miljøet, vi også. Det handler om å tåle
litt.
Forutsigbarhet for drift, vedlikehold og investeringer er av stor betydning også
for norske sykehus. Derfor er intensjonene med forslaget fra Fremskrittspartiet
bra, siden det er et ønske om nettopp å øke forutsigbarheten.
Likevel er det innenfor dagens system mulig å gi en slik forutsigbarhet. Endringer
kan varsles i god tid på forhånd, før sykehusenes budsjetter legges. Dersom
Stortinget hadde behandlet sykehusene gjennom en egen sykehusproposisjon, etter
modell fra kommuneproposisjonen, som behandles før sommeren, er det klart at noen
flere føringer nok kunne vært lagt tidligere enn hva tilfellet er i dag. Men
likevel: Alle partiene, utenom Fremskrittspartiet, mener at dersom
spesialisthelsetjenesten ble tatt ut og behandlet for seg, ville dette kunne
svekke målet om helhetlige helsetjenester ytterligere, siden
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ikke ville blitt sett nok i
sammenheng. Dette ville være uheldig, og det er hovedgrunnen til at ingen andre
partier slutter seg til Fremskrittspartiets forslag. Derfor går alle partier
utenom Fremskrittspartiet inn for at representantforslaget vedlegges protokollen.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:40:02]: (komiteens leder) Spesialisthelsetjenesten er et av de største kapittelområdene i
de årlige statsbudsjettene. For 2009 vil bevilgningene til de regionale
helseforetakene utgjøre mer enn 102,5 milliarder kr. Endrede rammebetingelser som
vil kunne bli foretatt i slutten av desember og gjøres gjeldende fra 1. januar,
vil føre til at sykehusene ikke gis mulighet for langsiktig økonomistyring.
Denne sektoren har vært og er fortsatt under store omstillinger og endringer. Det
vil også i framtiden være store endringer på dette feltet, spesielt sett i lys av
de tekniske og medisinske framskrittene som gjøres, samt endringer i den
geografiske og aldersmessige sammensetningen av befolkningen. Politiske
beslutninger fra år til år vil også i stor grad påvirke hva et sykehus har av
investeringer, enten det er beslutninger av finansiell art eller strukturelle
endringer. Dette har medført at langsiktig planlegging og omstilling har vært
vanskelig å gjennomføre i praksis, all den tid sektoren med dagens system kan
risikere at det gis 14 dagers frist til å forberede seg på de endringene som
vedtas i Stortinget – dette i ytterste konsekvens.
Det er behov for en egen sykehusproposisjon som hvert år legges fram før sommeren,
da dette vil kunne bedre muligheten for og evnen til å planlegge de nødvendige og
ønskelige endringene for påfølgende år. Ett element er ISF-andelen, som de siste
årene faktisk har variert fra år til år i en periode. En sykehusproposisjon vil
kunne bidra til at rekruttering til ledige stillinger, eventuelt opphør av
unødvendige stillinger, for det kommende år gjøres enklere. Dagens situasjon med
rekrutteringsproblemer i sektoren samt en oppsigelsestid på seks måneder ville
vært mindre problematisk dersom man på forsommeren året før budsjettperioden hadde
fått de nødvendige signalene til å fatte de grep som kreves for å imøtekomme det
bemanningsbehovet en ser seg tjent med i det kommende år.
Når det gjelder behovet for vedlikehold, nyinvesteringer og strukturendringer på
eksisterende bygningsmasse og utstyr, vil dette også være enklere å gjennomføre
dersom man får på plass en egen proposisjon som avspeiler de politiske
forventningene til oppnådd resultat.
Det har vært framhevet her at dersom man får på plass en egen sykehusproposisjon,
vil det bl.a. være problematisk å kunne se kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten i sammenheng. Videre har det tidligere i dag blitt påpekt
at det blir vanskelig å styre ressursene inn mot kommunehelsetjenesten med en
årlig sykehusproposisjon. Nei, det er akkurat motsatt! La oss gå noen få år
tilbake i tid, til da vi hadde mindretallsregjering. Da kunne man oppleve at man i
desember måned endret f.eks. ISF-andelen eller andre ting i budsjettet som fikk
konsekvenser allerede fra 1. januar. Da er det vanskelig å kunne planlegge disse
endringene. Derfor fikk vi også store etterslep ved å fange opp de vedtakene som
ble fattet.
Saksordføreren var også inne på problemene mellom kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten. Ja, det er underlig, for kommunen har jo sin årlige
proposisjon, som blir fremmet før sommeren. Da ville det vært naturlig at også
sykehusene hadde hatt det planleggingsverktøyet som kommunene har. Vi snakker om
en svært stor virksomhet. Vi snakker om svært mange ansatte, som nærmest til
enhver tid i de senere årene har vært utsatt for omstillinger. Det har også vært
et ønske fra sykehusdirektører og andre i helsevesenet å få på plass et bedre
økonomisk styringsverktøy. Det er manglende pr. i dag, og det hadde vært ønskelig
om man hadde fått det på plass.
Jeg ser imidlertid at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som i dag ønsker å
få på plass et slikt økonomisk styringsverktøy for å kunne planlegge virksomhet og
investering for framtiden. Jeg aksepterer selvfølgelig at det pr. dags dato ikke
er flertall for det, men fremmer forslaget og håper at en i hvert fall på et
senere tidspunkt vil kunne slutte seg til det. Jeg tror faktisk at sykehusene og
helsetjenestene generelt sett har behov for flere verktøy å styre etter.
Inge Lønning (H) [14:45:34]: La meg aller først på vegne av helse- og omsorgskomiteen få ønske presidenten god
bedring! De helseplagene som har rammet presidenten, bekrefter vel den sannhet at
det forholder seg med helsen som med været: Jo mer man snakker om det, desto verre
blir det.
Jeg antydet allerede i budsjettdebatten tidligere i dag Høyres syn på forslaget om
en egen sykehusproposisjon, men vil gjerne utdype det litt. Saken er jo den at
svært store deler av den norske befolkning lever i den villfarelse at helsevesenet
og spesialisthelsetjenesten er to navn på samme sak. Det henger sammen med at
sykehustjenesten er den del av helsevesenet som er gjenstand for kontinuerlig
mediebevåkning, og som hele tiden får kriseoppslag i mediene, særlig rundt
årsskiftet. Det skaper lett den feilaktige oppfatning at det er utelukkende i
spesialisthelsetjenesten det finnes problemer, og at det er utelukkende
spesialisthelsetjenesten som vet hvor skoen trykker. Jeg tror at vi er kommet så
langt i felles erkjennelse i denne sal at vi ser nødvendigheten av å korrigere det
bildet, og at vi ser nødvendigheten av å få folk til å forstå det som man har satt
på den enkle formel at «sykehuskrisen» må løses utenfor sykehusene. I den
sammenheng vil det å skille ut spesialisthelsetjenesten, gjøre den til gjenstand
for en egen årlig proposisjon til Stortinget, være å gå i stikk motsatt retning av
det det er grunn til å gjøre i dagens situasjon.
Så vil jeg understreke at grunnen til at vi bruker en hel dag på å drøfte den
årlige budsjettproposisjonen, er jo nettopp at det er den som skal være
styringsverktøyet, det er der Regjeringen skal trekke opp linjene både for
kommende år og videre fremover, og begrunne hvorfor man ønsker å disponere midlene
slik man foreslår. Det er da Stortinget har anledning til å være enig eller uenig,
det er da vi har anledning til i budsjettinnstillingen å skrive inn våre egne
synspunkter på den overordnede styring, derunder styringen av
spesialisthelsetjenesten. Jeg tror ikke at det vil gi oss noe bedre styring eller
bedre styringsverktøy hvis man så å si svekker konsentrasjonen om arbeidet med den
årlige budsjettproposisjon for Helse- og omsorgsdepartementet og isteden begynner
å lage særproposisjoner.
Jan Bøhler (A) [14:48:53]: Jeg skal være kort. Regjeringspartiene er enig i saksordførerens begrunnelse for
innstillingen, og også i det representanten Lønning var inne på. Jeg vil gjerne
legge til at selve formålet med representanten Nesviks forslag og innlegg i
forhold til å skape forutsigbarhet osv., tror jeg hele komiteen er enig om at vi
bør ivareta bedre. Men den langsiktigheten og forutsigbarheten har vi jo lagt opp
til at vi først og fremst skal skape gjennom Nasjonal helseplan, som også ligger
ved budsjettet denne gangen. Jeg er klar over at representanten Nesvik vil
innvende at den ikke er et slikt styringsredskap slik den er utformet nå, men
komiteen bør i sitt budsjettarbeid bestrebe seg på å gå nærmere inn i hvordan vi
vil utvikle helseplanen som det redskapet den bør være for å skape langsiktighet i
forhold til sykehusene, men også i forhold til det samlede helsevesenet, som
representanten Lønning var inne på.
Når det gjelder andre store omlegginger som helsevesenet bør vite om før
budsjettet kommer, og at det er for sent senhøstes, må jo det ivaretas ved at
enhver regjering, når det kreves mer omfattende drøftinger og forberedelser, må ta
ansvar for å legge fram stortingsmeldinger og satsinger på en annen måte enn å
komme med det i budsjettet. Der har vi jo på alle sektorer stortingsmeldinger som
redskap.
Det er heller ikke slik, som det var nevnt i begrunnelsen fra representanten
Nesvik, at ISF-satsene har hoppet opp og ned. De har vi holdt på stabilt 40-60 i
denne stortingsperioden, og det har regjeringspartiene stått for.
Så tankegangen om å skape langsiktighet er det enighet om, men jeg tror vi nå skal
konsentrere oss om de redskapene vi har, og at komiteen også kan bidra mer der i
neste omgang, særlig i forhold til Nasjonal helseplan.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:50:59]: Jeg føler behov for å komme med noen synspunkter på det Stortinget nå diskuterer,
for jeg skjønner intensjonene bak forslaget fra representanten Nesvik m.fl. fra
Fremskrittspartiet. Representanten Nesvik har i sitt innlegg et poeng når han sier
at det er viktig at Stortinget får anledning til å drøfte helheten i Helse-Norges
utfordringer, og jeg er enig i at det viktigste dokumentet i så måte er St.prp.
nr. 1, altså budsjettet. Men vi må samtidig ta inn over oss at store deler av
Helse-Norges budsjett behandles i forbindelse med kommunalkomiteens innstilling.
Derfor kan man si at den debatten vi har i dag, ja den handler om Helse-Norges
utfordringer, men det budsjettet vi behandler, tar ikke opp i seg Helse-Norges
helhetlige utfordringer. Derfor tror jeg det er behov for at vi drøfter videre
hvordan Regjeringen skal kunne invitere Stortinget til en mer helhetlig,
overordnet debatt om hvilken vei Helse-Norge nå skal gå, at en f.eks. får
anledning til å drøfte om de største utfordringene nå ligger i å styrke
primærhelsetjenesten, hvilke deler av primærhelsetjenesten, om det skal gå på
bekostning av noe annet – altså i det hele tatt å ha en litt mer overordnet,
helhetlig prioriteringsdebatt. Derfor er det min intensjon å videreutvikle
Nasjonal helseplan på en sånn måte at jeg i hvert fall ikke nå vil utelukke at
Nasjonal helseplan neste gang f.eks. kan komme som en egen melding eller en egen
proposisjon til Stortinget – ikke nødvendigvis på høsten sammen med
statsbudsjettet, men i forkant av at vi tar de endelige rundene knyttet til
budsjettet. Det vil da ikke være på samme måte som kommuneproposisjonen, men det
vil i hvert fall være en anledning for Stortinget til å kunne delta i en
overordnet helsepolitisk debatt på et noe tidligere tidspunkt enn under
sluttbehandlingen av budsjettet.
Uten at jeg nå kan love noe, jobber jeg med å se på muligheten for å kunne legge
fram en slik stortingsmelding eller stortingsproposisjon våren 2010, slik at vi
kan få en litt mer omfattende debatt etter at samhandlingsreformen er lagt fram,
så tidlig som mulig i neste stortingsperiode, slik at det kan danne grunnlaget for
det vi skal gjøre med Helse-Norge i de fire årene som da kommer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1238)
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Dokument nr. 8:124 (2007–2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Per Egil Evensen og Jan-Henrik Fredriksen om innføring av en
årlig sykehusproposisjon – vedlegges protokollen.