Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

May Hansen (SV) [11:04:19] (ordfører for saken): Jeg vil berømme forslagsstillerne, for dette er en sak og en problemstilling som både posisjon og opposisjon er opptatt av og har stort fokus på, nemlig å få på plass et godt skoletilbud over hele landet til mindreårige asylsøkere.

En samlet komité viser i innstillingen til brev av 10. oktober 2008, hvor Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet sier at det vil kunne være grunn til at det blir foretatt en nærmere vurdering av både lovverket, praktiseringen av dette og andre utfordringer når det gjelder opplæringen til mindreårige asylsøkere bosatt i barnevernets omsorgssentre og til mindreårige som bor sammen med sine omsorgspersoner i asylmottak. En samlet komité understreker at den er glad for dette, da det er spesielt viktig ettersom de barn og unge som det her er snakk om, har mange og sammensatte utfordringer når de kommer til Norge. Det er også viktig for integrering og norskopplæring at en får et godt skoletilbud på plass så raskt som mulig. Men så slutter enigheten i komiteen. Jeg vil nå vise til hva flertallet sier, og så får opposisjonen argumentere for sine merknader.

Flertallet viser til at det er satt ned en interdepartemental gruppe ledet av Kunnskapsdepartementet, bestående av representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, som i 2008 har arbeidet med spørsmål knyttet til minoritetsspråklige elever som kommer til Norge sent i skoleløpet.

Deler av det arbeidet den interdepartementale gruppen har behandlet, er nå nedfelt i mandatet til utvalget for likeverdig opplæring for minoritetsspråklige i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, utnevnt i statsråd 24. oktober 2008. Denne gruppen vil fortsette sitt arbeid hvor den drøfter spørsmål knyttet til minoritetsspråklige elever. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige barn, unge og voksne i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. På bakgrunn av denne gjennomgangen skal utvalget foreslå endringer og tiltak som kan bedre læringsutbyttet og læringsmiljøet. Det er spesielt framhevet at utvalget skal vurdere og foreslå tiltak knyttet til hvordan den ordinære opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring fungerer i praksis for minoritetsspråklige, inkludert asylsøkere. Utvalget skal også foreslå eventuelle endringer i innhold, strukturer og rammer.

Utvalget skal avgi en delinnstilling om barnehage og grunnskole mot slutten av 2009, og endelig innstilling innen 1. juni 2010.

Vi er fra flertallets side fornøyd med den jobben som nå gjøres, men jeg vil også påpeke at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2009 vedtok en styrking av satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år med 15 mill. kr. Det er med dette lagt til rette for en kvalitativ styrking av opplæringstilbudet til denne aldersgruppen. Det er viktig at vi nå får på plass et omsorgs- og undervisningsopplegg for dem mellom 15 og 18 år, og jeg vil presisere at det jobbes med dette, og at det skal på plass så raskt som det er praktisk mulig. Dette er presisert av flertallet i budsjettinnstillingen for 2008–2009.

Flertallet i komiteen vil på bakgrunn av det arbeidet som nå gjøres, foreslå at forslaget vedlegges protokollen.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:08:29]: Jeg måtte kravle meg ut av sykesenga i dag, så jeg håper at man bærer over med stemmen min.

Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de setter fingeren på et viktig problem i forhold til de enslige mindreårige asylsøkerbarna. Det er klart at det er viktig at disse blir fulgt opp. Barn har en fantastisk evne til å tilpasse seg, og det må være viktig at disse barna får et tilbud straks de har blitt plassert i et mottak som barnevernet har ansvaret for.

Disse barna er en svært utsatt gruppe som har med seg langt tyngre bagasje enn de fleste. Noen har sett foreldrene bli drept, andre har selv vært barnesoldater, og andre igjen har vært utsatt for vold og misbruk. Det sier seg selv at dette er barn som Norge må ta vare på og gi et skikkelig tilbud til.

Det som bekymrer oss i opposisjonen, er selvsagt at Regjeringen ikke har noen straksplan for disse barna og ungdommene. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på skolesituasjonen for barn og ungdommer med minoritetsbakgrunn, og det er vel og bra. Men disse barna er spesielle, og de trenger et spesialtilbud – og de trenger det nå.

I Norden for øvrig har man ikke kommet like langt som i Norge når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere. «Look to Norway» er blitt et begrep, også når det gjelder disse barna. Når nå Norden for øvrig, gjennom det arbeidet vi har gjort i Nordisk Råd, faktisk ser på hva Norge har gjort, og forsøker å få til lignende ting i sine land, skal vi være stolte av det, men ikke så stolte at vi velger å gjøre jobben bare halvveis. Nå har vi mottakssentre hvor barnevernet har ansvaret. Selv om det kanskje ikke virker helt optimalt ennå, har vi i hvert fall gitt barna et langt tryggere tilholdssted enn det de hadde tidligere.

Barn trenger trygghet, de trenger omsorg, de trenger kjærlighet, og de trenger opplæring, både i norsk språk for å kommunisere og i andre fag for å holde dem stimulert. Barn trenger oppfølging gjennom psykologer som kan hjelpe dem med deres traumer og fysiske helse, som ikke alltid er særlig god den heller. Da er det viktig at vi har et støtteapparat som kan samarbeide, og som har klare retningslinjer. Jeg håper at statsråden vil prioritere disse barna høyt, slik at vi som også møter andre lands problemstillinger, kan fortsette med å si «Look to Norway».

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:11:29]: Asylsøkerbarn er først og fremst barn, dernest asylsøkerbarn. Alle barn i Norge skal uansett bakgrunn og uansett om de er her legalt eller illegalt, uansett om de er asylsøkerbarn eller norske barn, ha opplæring. Det er hjemlet i opplæringsloven tydelig og klart. Så egentlig har vi et lovverk godt nok for å sikre dem en tilpasset opplæring. Mener vi alvor med tilpasset opplæring, må vi ta disse barna, med deres bakgrunn, på alvor. Så lovverket i Norge er flott; det er innrettet for alle barn. Det er praktiseringen av lovverket som gir oss noen utfordringer.

Det ble avdekket før jul at det var barn i Østfold som ikke fikk opplæring i det hele tatt, og kommunen skyldte på at de var der midlertidig. Det er klart at en av de tabbene vi kan gjøre for asylsøkerbarn, er at vi setter dem på vent. Det må ikke skje. Heldigvis avklarte kunnskapsministeren på spørsmål fra meg at opplæringsloven gjelder, og at alle barn skal ha opplæring. Hvis en vet at de skal ut av landet innen tre måneder, trenger en unntaksvis ikke sette i gang slik opplæring, men ellers – det gjelder alle de barn vi snakker om i dag – skal de ha opplæring med én gang. En skal ikke nøle før en setter i gang. Tilpasset opplæring er en utfordring for elevene fordi en mangler kompetanse rundt om i de kommunene det angår, men det er ingen unnskyldning for ikke å komme i gang.

Jeg er veldig glad for det forslaget som ligger til behandling her i dag, for det er konkret. Det setter fingeren på akkurat det som er utfordringen, nemlig: Hvordan skal vi rent praktisk gi disse elevene et godt tilbud? Og hvordan skal vi få til et samarbeid mellom mottakssenter, barnevern og skole? Jeg synes at flertallet nøler litt. Det er helt flott at en har satt ned et utvalg, det er helt flott at en skal ha en gjennomgang og at en skal bygge kompetanse på dette området. Det skal en gjøre, men samtidig må en komme i gang.

Forslagene fra opposisjonen er konkrete forslag til hvordan en med øyeblikkelig virkning kan gi bedre skoletilbud til asylsøkerbarn. Det er veldig viktig at de kommer raskt i gang, nettopp fordi de har en vanskelig bakgrunn. Uavhengig av hvor de skal bo, trenger de opplæring i både språk og kultur. Veien til god integrering og til en god oppvekst går gjennom språk og opplæring.

Jeg håper at Regjeringen tar med seg disse gode forslagene fra opposisjonen, og at en parallelt med at en utreder og bygger kompetanse på området, setter i gang med konkrete tiltak for gruppen.

Men jeg har lyst til å oppsummere med å si: I dag sier loven at alle barn skal ha opplæring, og alle skal ha tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring for denne gruppen betyr at en ser både på lengden på skoledagen, på egne ordninger, tolketjeneste og alt det som er gode forslag fra opposisjonen.

Jeg tar hermed opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Olemic Thommessen (H) [11:14:58]: Siden vi i fjor fremmet det forslaget som vi behandler her i dag, har skolesituasjonen for de mindreårige asylsøkerne i mottakssentrene ikke blitt særlig bedre. Det varsles om uklare signaler om hva opplæringstilbudet for denne gruppen skal være, hvordan finansieringen skal fungere, om det gis opplæring på bostedet, i barnevernet eller i skolen. Vergene gir oss tilbakemeldinger om at det er vanskelig å kjempe for det enkelte barns rettigheter hva angår opplæring, og skoleeier varsler om et sviktende tilpasset opplegg fordi man ikke vet om det er barnevern eller opplæring man er satt til å drive med overfor disse barna. Vi har urovekkende mange henvendelser om dette fra veldig forskjellige kanter.

Mye tyder på at Regjeringens svar på vanskelige utfordringer er å opprette utvalg og grupper. I denne saken har statsråden valgt å utvide mandatet for et allerede eksisterende utvalg, et utvalg som i utgangspunktet skulle arbeide med litt andre spørsmål enn opplæringstilbudet for mindreårige asylsøkere, som vi nå snakker om. Dette utvalget var således sammensatt med et noe annet mandat.

På flere punkter har reformen med barnevernets overtakelse av ansvaret for mindreårige asylsøkere vært lite forberedt og et dårlig gjennomtenkt prosjekt. Det har sviktet på mange områder. For det første er antallet barn langt overskredet kapasiteten i de opprettede statlige mottakene. Dette har selvsagt den konsekvens at man opererer med overbelegg flere steder. Samtidig avviklet man private løsninger og avslo tilbud om rammeavtaler med private aktører som hadde ledig kapasitet, og som var ønsket som mottak internt i barnevernet. For det andre har skoletilbudet og regelverket rundt hva slags opplæringstilbud disse barna nå har rett til, ikke vært gjennomgått tilfredsstillende i forkant av reformen. Dette har resultert i en uavklart finansieringssituasjon mellom stat, fylke og kommune og en uklar ansvarsfordeling mellom skoleeier og barnevern. Det har vært en meget mangelfull tolketjeneste og en uholdbar situasjon for vergene som er satt til å ivareta disse barnas rettigheter.

Det er kritikkverdig at man ikke foretok en grundigere planlegging og gjorde de nødvendige avklaringer før reformen ble iverksatt. Og det er enda mer underlig at man ikke umiddelbart iverksatte et arbeid for å få på plass løsninger på disse problemene da de ble brakt frem i lyset gjennom en rekke avisartikler og den politiske debatt.

Nå er situasjonen at alle de som skal håndtere disse utfordringene daglig, må vente på et utvalg som altså ble nedsatt i oktober 2008, som i utgangspunktet ikke hadde mandat til å se på disse spørsmålene, og som ventelig, så vidt jeg har forstått, skal levere sin innstilling 1. juni 2010. Deretter vil det antakelig gå ytterligere noe tid før det kan bli iverksatt konkrete endringer. Det tar altså denne regjeringen nesten tre år å komme med forslag til løsninger på utfordringer som barnevern, mottakssentre, skoler, skoleeiere, verger, tolker og andre tydelig har konkretisert for Regjeringen, utfordringer som statsråden erkjenner at det må gripes tak i for å finne frem til løsninger.

Vi synes kort og godt at dette går for smått. Vi synes kort og godt at Regjeringen ikke tar tak i et alvorlig problemområde som angår kanskje noen av de svakeste i vårt samfunn. Vi synes det er dumt og leit at posisjonen ikke tar problemene inn over seg på en måte som gjør at de kunne gått for de – synes vi – nokså opplagte kravene vi har stilt i det foreliggende forslaget. Vi opprettholder vårt forslag, og så får vi håpe at Regjeringen greier å få en fremdrift i dette som gjør at vi kan få anstendige forhold rundt opplæringssituasjonen for de barna vi her snakker om.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:19:56]: Jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet i denne sal om at vi skal ha et bedre tilbud for enslige mindreårige asylsøkere. Men som alle her vet, har dette ansvaret blitt tyngre å bære, for den gangen vi tok denne beslutningen, var det 30 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Nå er de siste prognosene 250. Det er klart at for kommuner som har tatt imot enslige mindreårige asylsøkere, har denne oppgaven blitt mer utfordrende enn det som opprinnelig var planen. Derfor vil jeg si at de som har arbeidet med disse barna, har gjort en veldig god jobb. Det gjelder bl.a. i Skiptvet og på Eidsvoll. Jeg har besøkt begge steder. Det er et godt arbeid som gjøres der, men vi må også være åpne for å forbedre dette tilbudet. Derfor har jeg i samarbeid med kunnskapsministeren sagt at vi vil se nærmere på både lovverket og praktiseringen av det. Kunnskapsministeren og jeg ønsker også å se på andre utfordringer når det gjelder opplæringen til mindreårige asylsøkere bosatt i barnevernets omsorgssentre og i asylmottak samt barn som bor sammen med omsorgspersoner i asylmottak.

Det er et arbeid Regjeringen allerede er i gang med. I 2008 opprettet Kunnskapsdepartementet en gruppe fra flere departementer som skulle kartlegge problemstillingene rundt elever som kommer sent i gang i skolen. Arbeidet i gruppen tok utgangspunkt i en kartlegging av strukturelle rammebetingelser for opplæring av minoritetsspråklig ungdom med kort botid i Norge. Denne kartleggingen ble utført at konsulentselskapet Rambøll og levert i februar 2008 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Arbeidet rundt den formelle opplæringen vil bli fulgt opp av utvalget for likeverdig opplæring for minoritetsspråklige, det såkalte Østberg-utvalget. Mange av de spørsmålene som her har blitt diskutert, vil bli behandlet i dette utvalget.

Det er visse deler av dette representantforslaget som jeg nå vil komme nærmere inn på. Når det gjelder skoletidens lengde og omfanget av opplæring, står det i opplæringsloven. Lovens paragraf regulerer de ytre rammene for grunnskoleopplæring. Det er ikke fastsatt et bestemt antall uketimer, slik representantene later til å tro, jf. strekpunkt én i Dokument nr. 8:130 for 2007–2008.

Det følger av fag- og timefordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet at elevene normalt skal ha 7 496 undervisningstimer à 60 minutter i løpet av den tiårige grunnskolen. Tallet på undervisningstimer har ingen sammenheng med hvordan undervisningstiden faktisk skal organiseres.

Innenfor hovedtrinnet, altså barnetrinnet 1.–7. trinn og ungdomstrinnet 8.–10. trinn, fastsetter kommunen fag- og timefordeling på det enkelte årstrinn. Hver enkelt kommune har frihet til å tilrettelegge undervisningsenhetene innenfor det fastsatte timetallet.

Når det gjelder fritak fra opplæringsplikten, heter det i opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd at kommunen helt eller delvis kan frita en elev fra opplæringsplikten når hensynet til eleven tilsier det. Det skal foreligge en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste før et slikt vedtak kan fattes. Fritak vil først og fremst være aktuelt når gjennomføring av opplæringsplikten vil virke urimelig overfor eleven. Fritak etter bestemmelsen innebærer ingen avkorting av elevens rettigheter. Eleven har rett til å fullføre opplæringen på et senere tidspunkt.

Svært få, om noen, av de barna og ungdommene det gjelder, har norskkunnskaper, slik representantene påpeker. Det fordrer, som det også står i forslaget, utstrakt bruk av tolk. Og det er igangsatt tiltak for å utdanne tolker. Høgskolen i Oslo startet høsten 2007 opp en permanent tolkeutdanning. Søkningen til denne utdanningen er god, og fullføringsraten ligger nå på ca. 90 pst. Det er bra. Høgskolen vil fra januar 2009 sette i gang den første påbyggingsmodulen. Målet er å kunne tilby en bachelorutdanning innen tolking.

Jeg er glad for at vi har fått denne diskusjonen. I det videre arbeidet er noe delegert til det såkalte Østberg-utvalget, men mange av disse forslagene vil vi også skotte til når vi arbeider med dette hver eneste dag. Jeg er opptatt av, som representantene har vært inne på, å løse de utfordringene man møter for det enkelte skolebarn, og vi har en kontinuerlig dialog med de kommunene som er berørt. Vi har tatt et stort ansvar i forhold til bygging av omsorgssentre, men antallet har blitt mye høyere enn det vi først forutså.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [11:24:38]: Jeg er glad for statsrådens positive signaler – jeg opplever dem i hvert fall som positive – og også oppklarende innspill under innlegget, til det hun mener må være at vi har misforstått situasjonen når det gjelder opplæringstid, fritaksordninger og organiseringen av undervisningen. Hvis det er slik at vi har misforstått dette, kan jeg forsikre statsråden om at vi er i godt selskap. Dette oppleves som et ganske stort problem på Eidsvoll – fra skolen, fra kommunen, fra vergene og fra forskjellige som er inne i dette. I så fall håper jeg at departementet vil ta initiativ til oppklaring her, ikke bare for opposisjonen, men også for dem som jobber med dette.

Så ble det referert til en rekke forskjellige utvalg og instanser som departementet jobber med, og mitt spørsmål er kort og greit: Hva slags fremdrift ser statsråden for seg i forhold til dette? Hvordan tenker departementet nå fremover for å bedre den konkrete situasjonen disse barna er i? For jeg regner da virkelig ikke med at statsråden vil vente til 1. juni 2010.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:25:51]: Det er helt riktig at vi vil jobbe kontinuerlig sammen med de kommunene som er berørt – og som har gjort en veldig stor innsats. Det er også grunnlaget for at vi har bevilget ekstra midler, for vi ser at det å ta seg av opplæringen til en del av disse elevene, har vært mye mer ansvarsfullt enn det man opprinnelig hadde regnet med. I begynnelsen tenkte man at disse barna skulle gå på forskjellige skoler og integreres, men man så etter hvert at behovet for kompetanse var så stort at man samlet de aller fleste i en spesiell klasse på ungdomsskolen. Så dette har vært utfordrende for kommunene. Det er også ansatt en egen person på omsorgssenteret for å ta seg av opplæringen og å bistå. Og omsorgssenteret har hatt et arbeid som i et vanlig hjem – å bistå med bl.a. lekselesing. Så det har vært en stor dugnad, og for mange har dette vært utfordrende, men vi har en kontinuerlig dialog med kommunene om dette.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:26:50]: Statsråden sa i sitt innlegg at det i dag er mulig innenfor opplæringsloven å avvike fra timetallet, og det er prosedyrer for det. Det er jeg enig med statsråden i. Men problemet med dagens ordning er at man må gå veien via PPT, og pedagogisk-psykologisk tjeneste tar tid. Og den tiden har ikke asylsøkerbarna. Så det som forslagsstillerne og opposisjonen her ber om, er at man kan bruke oppfølgingspapirene man har med seg fra mottakssentrene, altså at man kan få en raskere saksgang – og å kunne avvike fra opplæringsloven – for å få tilgang på tilpasset opplæring i større omfang enn det det er hjemmel for i dag. Altså: Disse elevene mangler en forhistorie i norsk skole. Mitt spørsmål til statsråden blir: Kan statsråden ta initiativ til at det kan bli enklere prosedyrer for å få en tilrettelagt undervisning for asylsøkerbarn?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:27:41]: Når det gjelder lover, regler og prosedyrer, må det håndteres på ordinær måte gjennom utvalg, gjennom høringer – og på alle måter. Men jeg mener at dette først og fremst handler om at det er folk som kan ta seg av disse barna. Det er ofte uavhengig av lover, regler og prosedyrer. Mange steder er det et økonomispørsmål. Det har vi også sett, og derfor har vi bevilget noen ekstra penger. Så jeg tror det handler om at det er mange voksne rundt dem som kan gi påfyll i forhold til den opplæringen som de ikke har med seg fra sitt hjemland.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.