Marianne Aasen (A) [12:45:46] (ordfører for saken): Jeg tror jeg kan love en litt kortere debatt i denne saken enn i den forrige.

I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det vedtatt endringer i rederiskatteordningen med overgangsregler om at to tredjedeler av beregnet gevinst skal tas til inntekt over ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den resterende tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak. Det ble gitt vide rammer for hva slags tiltak som kvalifiserer til fradrag i fondene, og frist for å gjennomføre miljøtiltak er satt til utløpet av 2021. Rederier som har planer om miljøsatsing, har altså gode muligheter til å få brukt hele fondet til miljøformål innen denne fristen.

For regjeringspartiene har det vært viktig å lage regler som legger til rette for at en del av disse forpliktelsene skal kunne føres som egenkapital. I Ot.prp. nr. 31 for 2007–2008 ble det derfor lagt til grunn at dette normalt kan skje for avsetning på fond for miljøtiltak. Det har imidlertid blitt framført fra bl.a. Rederiforbundet og Revisorforeningen at de latente skatteforpliktelsene som knytter seg til fond for miljøtiltak, etter gjeldende regnskapsprinsipper ikke kan klassifiseres som egenkapital i rederienes regnskaper, selv om rederiene kan sannsynliggjøre at midlene brukes til miljøtiltak. For å imøtekomme disse innsigelsene har vi allerede vedtatt enkelte justeringer som skulle sikre at ordlyden i overgangsreglene ikke hindrer at miljøfondene kan føres som regnskapsmessig egenkapital. I tillegg har professorene Frøystein Gjesdal og Atle Johnsen ved Handelshøyskolen på oppdrag fra Finansdepartementet gjennomført en grundig utredning av spørsmålet om regnskapsmessige konsekvenser av dette og kommet fram til at det kan knytte seg en skatteforpliktelse til miljøfondet. Om denne skal regnskapsføres og hvordan den eventuelt skal måles, vil imidlertid avhenge av hvordan regelverket oppfattes og virker for det enkelte selskap. Ut fra utredningen framkommer det at verdien av forpliktelsen kan være null, dvs. at hele miljøfondet kan inngå i regnskapsmessig egenkapital. Gjesdal og Johnsen påpeker også at såkalte grønne målsettinger i seg selv kan gi grunnlag for egenkapitalklassifisering. Utformingen av bestemmelsene om fond for miljøtiltak mv. medfører etter vår oppfatning at fondet kan klassifiseres som egenkapital i den grad rederiet har planer om miljøtiltak.

Det har likevel vist seg at revisjonsselskapene i praksis ikke har godtatt at avsetningen på fond for miljøtiltak klassifiseres som egenkapital. De viser til at fondet må føres som skattegjeld inntil miljøtiltak faktisk er gjennomført og aktivert. For å sikre egenkapitalklassifiseringen har de argumentert for at det ikke kan settes noen tidsfrist for å bruke denne miljøavsetningen, dvs. at tidsfristen på 15 år må oppheves. Selskapene kan ikke pålegges en annen regnskapsføring enn den revisjonsselskapene velger å gå inn for. Vi kan altså ikke vedta noe annet i forhold til dette.

Regjeringspartiene er imidlertid opptatt av at alle elementer i omleggingen av rederiskatteordningen gjennomføres i tråd med de forutsetninger som Regjeringen og Stortinget har lagt til grunn. For å sikre at avsetningen på fond for miljøtiltak skal kunne føres som egenkapital og avskjære videre diskusjon om dette temaet har finansministeren derfor som kjent besluttet å oppheve tidsfristen på 15 år for når selskapene må ha foretatt investeringer i kvalifiserende miljøtiltak. Endringen vil medføre at det ikke gjelder noen tidsbegrensning med hensyn til når avsetningen på fond for miljøtiltak må være anvendt til kvalifiserende miljøtiltak. Hele miljøfondsdelen av skattekreditten kan dermed klassifiseres regnskapsmessig som egenkapital, også med det synet på regnskapsmessig klassifisering som revisjonsselskapene legger til grunn.

Jeg viser i den forbindelse til brev fra Finansdepartementet av 20. januar 2009 til Stortingets presidentskap, som følger som vedlegg til denne innstillingen. Der redegjør finansministeren for forslaget om opphevelse av tidsfristen og forslag om en lemping i forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse for selskap med skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen.

På denne bakgrunn anser jeg som saksordfører at intensjonen med forslaget framlagt i Dokument nr. 8:20 for 2008–2009 er oppfylt, og tilrår at forslaget vedlegges protokollen.

Svein Flåtten (H) [12:50:21]: Det er riktig at man til slutt har blitt enige om dette, men når jeg lytter til saksordføreren, høres det nærmest ut som om dette hele tiden, fra overgangsreglene ble vedtatt, bare har vært en prosess som har ledet frem til finansministerens brev til Stortingets presidentskap om at man ville ta vekk tidsfristen. Jeg synes det er fornuftig at finansministeren til slutt gjorde det. Det var kanskje det eneste mulige å gjøre.

Opposisjonen har samlet tatt opp dette flere ganger etter at det nye rederiskattesystemet ble vedtatt. Med spørretimespørsmål og interpellasjoner, i budsjettforslag o.l. har vi hatt et betydelig trykk på dette. Det er greit at vi nå har kommet frem til en avgjørelse her, selv om jeg må si at jeg finner det ikke eksotisk, men kanskje litt kuriøst at statsråden den 7. januar i sitt svarbrev til komiteen fortsatt mente at tidsfristen for miljøinvestering var helt nødvendig for å ivareta intensjonen med den nye rederiskatteordningen, men at hun to uker senere mente det motsatte. Av og til er det klokt å mene det motsatte.

Dette er svært viktig for en viktig del av norsk næringsliv. Jeg er glad for at vi kan føre denne lille debatten – får jeg si – nå som man er enig om dette, uten å diskutere skattelettelser for de rike, for redere osv. Det var helt fraværende i saksordførerens innstilling. Det er bra. Men jeg kan ikke la være å si at forutsigbarheten for denne bransjen, for næringen, har vært fraværende i den tiden dette har tatt. Mange selskaper ville kunne ha innrettet seg på en annen måte, særlig inn mot den krisen vi nå får i forbindelse med kontraheringer osv. Hadde man fått innfrielser av løfter som var gitt tidligere, hadde man sluppet denne nærmest prokuratordebatten om hvem som skulle tolke regnskapsbestemmelsene på hvilken måte. Det vil jo alltid være revisorer. Det vil aldri være professorale utredninger fra en eller annen handelshøyskole. Jeg synes det ble et uverdig spill for å opprettholde politiske standpunkter som man ikke ville forlate.

Jeg er glad for at vi har kommet dit som vi skulle ha vært for ganske lang tid siden.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:53:33]: Jeg har bare en kort, liten merknad til denne saken. I spørsmålet om rederibeskatning har Regjeringen hele veien lagt til grunn at den andelen av skattekredittene som skulle gå til miljøinvesteringer, skulle kunne kjøres som egenkapital. Det mener vi at vi har hatt rett til. Vi har hatt faglige vurderinger som har støttet vårt syn på det, men revisorene har ikke gjort det – heller ikke internasjonale revisorer har gjort det. Og da kommer man til et punkt hvor spørsmålet blir: Skal man holde ord i forhold til Rederiforbundet? Kostnaden ved det er at incentivet til miljøinvesteringer blir noe redusert. Det er helt åpenbart. Men her er det avveininger av ulike hensyn, og jeg synes det er riktig å holde ord overfor Rederiforbundet, og det er det vi har gjort i denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [12:54:42]: Jeg skal ikke forlenge debatten unødvendig, bare stille et spørsmål som jeg har vært litt nysgjerrig på, for vi er jo nå enige om at det er bra at man har snudd, og at man har landet der man har landet. Hva var det som skjedde mellom den 7. januar og den 20. januar som gjorde at man skiftet helt oppfatning om tidsfristen, at man ikke lenger forholdt seg til professorutredningen, men mente noe annet?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:55:16]: Det var at det ble klart at internasjonale revisorbyråer ikke kom til å godkjenne dette som egenkapital. Da så ikke jeg på hvilken måte vi skulle klare å overbevise revisorer om at dette var å regne som egenkapital. Selv om vi mente det, selv om det var faglig gode grunner til å mene det, virket det ikke som om vi kom til å få gjennomslag blant dem som da er inne og vurderer – det har Flåtten rett i – hva bedriften kan regne som egenkapital.

Svein Flåtten (H) [12:55:49]: Bare kort: Finansministeren mener da at internasjonale revisjonsselskaper ikke tidligere hadde ment det?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:56:04]: Jeg husker ikke nå i farten hvilke revisorfirmaer det er vi snakker om. Men jeg kan gjerne komme tilbake til representanten Flåtten med det. Det som ble veldig klart, var at ledende internasjonale revisorer ikke kom til å godkjenne at dette ble ført som egenkapital. Jeg kan gjerne på en egnet måte komme tilbake til Flåtten med dette.

Jeg står ved mine ord til Rederiforbundet i denne saken. Kostnadene ved det er at miljøincentivene ved denne ordningen er dårligere. Det er kostnader som vi får ta, for jeg tror at Rederiforbundet faktisk er – hva skal man si – opptatt av at næringen skal være en miljøvennlig næring. Og så har vi denne saken ute av verden.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, sjå side 2202)