Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:08:44] (ordfører for saken): Den internasjonale finanskrisen og nedgangstidene – med arbeidsløsheten på vei oppover – viser hvor viktig Innovasjon Norge er for landet. Det handler om evne til å hjelpe fram omstilling og til å skape nye, framtidsrettede arbeidsplasser. Derfor bør vi lese og lytte til Riksrevisjonens undersøkelse av Innovasjon Norge om lag fem år etter etableringen – eller rettere sagt fem år etter fusjoneringen av de næringsrettede virkemidlene i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Statens veiledningskontor for oppfinnere, Norges Turistråd og Norges Eksportråd.

I forbindelse med etableringen av Innovasjon Norge la Stortinget til grunn at sammenslåingen av fire virksomheter til én skulle sikre en mer målrettet innsats av de næringsrettede virkemidlene og en mer brukervennlig organisering. Vi må lære av de svakhetene som er avdekket i undersøkelsen og sørge for at Innovasjon Norge rustes enda bedre for å bidra til ny virksomhet over det ganske land – og til å holde ledigheten nede.

Komiteen står samlet om vesentlige deler av innstillingen, og jeg vil derfor gjøre greie for de viktigste punktene her. Jeg regner med at Høyre og Fremskrittspartiet vil gjøre greie for sine egne merknader.

Men jeg vil gjerne få komme med en liten kommentar til Fremskrittspartiet, som åpenbart mener at Innovasjon Norge i større grad skulle bidratt til sentralisering: Næringsutvikling i distriktene er utvilsomt et av hovedmålene som Stortinget har gitt Innovasjon Norge.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om Innovasjon Norge fungerer effektivt som statlig næringsutviklingsaktør ut fra de målene som er satt. Innovasjon Norges hovedmål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og å utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Riksrevisjonens undersøkelse får fram nyttig kunnskap om hvordan målsettingene er fulgt opp. Og det skjer mye bra i virksomheten. Samtidig avdekkes betydelige svakheter, som bør vies oppmerksomhet framover.

Riksrevisjonen påviser at bare om lag halvparten av Innovasjon Norges støtte går til prosjekter som er registrert som innovative. Innovasjon Norges virkemidler skal også ivareta andre mål enn innovasjon. Men komiteen er enig i at innovasjonsgraden er for lav ut fra de målene som Stortinget har satt. Komiteen mener derfor at det er nødvendig med bedre politisk oppfølging av målene om nyskaping framover, slik at Innovasjon Norge i større grad makter å finne og utvikle flere innovative prosjekter. Det er tydelige mål.

Selv om Innovasjon Norge også har andre mål, er arbeidet med nyskaping på ulike områder sentralt i framtiden. Her kan vi bli bedre. Dette området må derfor Innovasjon Norges oppdragsgivere og eierdepartement følge opp framover. Det er knyttet risiko til å satse på nye teknologier og produkter. Komiteen mener derfor at Riksrevisjonen stiller et betimelig spørsmål, om Innovasjon Norge i større grad burde støtte risikoutsatte prosjekter. Det er nødvendig at Nærings- og handelsdepartementet foretar en gjennomgang av dette, slik departementet har varslet.

Riksrevisjonen er også tydelig på at samhandlingen mellom Innovasjon Norges virksomhet i utlandet og den norske virksomheten er for svak.

Innovasjon Norges viktigste partnere, som fylkeskommunene og NHOs regionkontorer, framhever at Innovasjon Norge fremdeles i stor grad opererer som en bank, og at de i for liten grad arbeider utadrettet, bl.a. for å utvikle gode prosjekter og skape nettverk for næringsutvikling i regionene. Komiteen mener det er viktig at Innovasjon Norge er i stand til å prioritere den utadrettede virksomheten knyttet til rådgiving, kompetanseoverføring og nettverksbygging for bedrifter og etablerere.

En kritikk jeg mener bør framheves, er det store antallet oppdragsgivere og vanskene med koordinering og tydelig eierstyring. 40 oppdragsbrev fra fem departementer og fra fylkesmenn og fylkeskommuner samt en omfattende virkemiddelportefølje er en invitasjon til målkonflikter og mindre kraft i arbeidet med næringsutvikling. Nærings- og handelsdepartementet uttaler at sektordepartementene har ansvaret for egne virkemidler, og at det er krevende å få en sammenslutning som Innovasjon Norge til å fungere optimalt. Jeg vil understreke komiteens syn, at Nærings- og handelsdepartementet som eierdepartement har ansvaret for koordineringen mellom de ulike departementene og oppdragsgiverne, og at muligheten for å utøve denne funksjonen må styrkes. Dette må også omfatte en sterkere faglig styring og samordning.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at det er behov for ytterligere samordning og styring også av faglig karakter. Det må ikke minst gjelde når nye programmer settes i gang, og når nye virkemidler tas i bruk. Komiteen anser at det bare er Nærings- og handelsdepartementet som kan inneha rollen som et aktivt eierdepartement.

Nærings- og handelsdepartementet varsler at de i 2009 vil starte arbeidet med en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge, som da har vært i virksomhet i om lag fem år. Jeg vil understreke – og det tror jeg er på vegne av hele komiteen – at Innovasjon Norge er liv laga. De gjør en krevende og god innsats for å bidra til utvikling av framtidens arbeidsplasser. Derfor er det Stortingets og Regjeringens ansvar på best mulig måte å støtte opp om dette viktige arbeidet som angår folk i hele landet.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:15:02]: Riksrevisjonen skriv i sitt dokument at Innovasjon Norge har ein kompleks organisasjon og forvaltar eit breitt spekter av ordningar som skal møte mange behov, og vidare at dei ulike departementa sine krav og føringar til løyvingar føreset god koordinering.

Ja, det har Riksrevisjonen heilt rett i. Det er viktig at departementa følgjer opp samordninga seg i mellom når det gjeld styringa av Innovasjon Norge. I 2010, når fylka kjem inn på eigarsida i organisasjonen, vil det bli stilt ytterlegare krav til samhandling og samarbeid mellom eigarane og oppdragsgjevarane, slik at Innovasjon Norge kan tilby eit heilskapleg tilbod til bedrifter og gründerar i Noreg.

Som politikarar må me alle vere opptekne av at verkemiddelaktørar samarbeider nært og har god oversikt over dei samla verkemidla. Innovasjon Norge har eit omfattande kontornettverk både nasjonalt og internasjonalt.

Innovasjon Norge skal med sin kompetanse og sitt nærvær regionalt, nasjonalt og internasjonalt leggje til rette for god koordinering av innovasjonspolitikken og næringspolitikken. Regjeringa varslar i St.meld. nr. 7 for 2008–2008, populært kalla innovasjonsmeldinga, at dei vil setje i verk evaluering av Innovasjon Norge for m.a. å få svar på om Innovasjon Norge sine verkemiddel er tilpassa kundane sine behov. Dette er viktig for å setje verkemiddelapparatet betre i stand til å møte framtidige behov i næringslivet.

Internasjonalt nærvær, kontakt og samarbeid er viktig for eit innovativt norsk næringsliv. Derfor må internasjonalisering vere ein vesentleg del av Innovasjon Norge sitt arbeid. Det offentlege verkemiddelapparatet og utanrikstenesta representerer ein ressurs for bedrifter som har eller ønskjer å ha eit internasjonalt engasjement. Regjeringa er tydeleg på at Innovasjon Norge skal bidra til auka internasjonalisering av norske bedrifter. Da er det sjølvsagt ein tankekross at Riksrevisjonen sine undersøkingar peikar på at distriktskontora kan ha manglande kompetanse knytt til eksport og internasjonalisering, og at Innovasjon Norge sitt internasjonale arbeid i liten grad er integrert i selskapet si verksemd. Men da er det også grunn til å leggje til at det har skjedd mykje positivt i Innovasjon Norge sitt arbeid med internasjonalisering sidan oppstarten for fem år sidan. Likevel er det vesentleg at organisasjonen styrkjer sitt arbeid på dette området og sikrar endå betre samarbeid mellom kontora heime og ute.

Innovasjon Norge sitt hovudmål er å fremje bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling i heile landet og å utløyse dei næringsmessige moglegheitene til ulike distrikt og regionar gjennom innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I 2007 utgjorde Innovasjon Norge sine løyvingar i form av tilskot, lån eller garantiar til saman 4,7 milliardar kr. Innovasjon Norge sitt arbeid blir systematisk evaluert gjennom selskapet sine mål- og resultatstyringssystem, dei årlege kundeeffektundersøkingane og jamlege evalueringar. Mitt håp og mi tru er at dette evalueringsarbeidet har gjort at Innovasjon Norge allereie er i ferd med å bli meir effektiv, meir kundevenleg og meir målretta enn det som Riksrevisjonen sin rapport avdekkjer.

Det er viktig ikkje å bruke innovasjonsomgrepet for snevert. For å utløyse innovasjon og nyskaping krevst det eit breitt spekter av verkemiddel. Støtte til omstillingsprosjekt, effektiviseringsarbeid, kompetansebygging og nettverksaktivitetar kan vere grunnleggjande for å oppnå innovasjon. Det er slik at Innovasjon Norge har ei viktig rolle å spele på alle desse områda.

Eg vil òg nemne at Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd har hatt ei samarbeidsavtale for perioden 2005–2008, og partane vil inngå ei ny slik avtale for perioden 2009–2013. Føremålet med avtalene er å skape eit meir heilskapleg verkemiddelapparat på innovasjonsområdet. Det at mange framleis opplever Innovasjon Norge som ein bank, og at enkelte distriktskontor meiner at dei har fått for lite opplæring og oppdatering av sin kompetanse, er bekymringsfullt. Det er òg grunn til å merke seg at undersøkinga òg tek opp spørsmålet om ikkje Innovasjon Norge i større grad burde gje støtte til meir risikoutsette prosjekt.

Regjeringas politikk er at fleire oppgåver og meir ansvar skal delegerast til lokale og regionale nivå. Føremålet med fleire regionale oppgåver og større regionalt ansvar i innovasjons- og næringspolitikken er å utnytte regionale moglegheiter, fortrinn og satsingar på ein betre måte. For Innovasjon Norge inneber regionaliseringa som tidlegare nemnt at fylkeskommunane kjem inn på eigarsida av selskapet – med 49 pst.– med verknad frå og med 1. januar 2010. Den nye eigarkonstellasjonen skal leggje til rette for betre samordning av innovasjons- og næringspolitikken på regionalt og nasjonalt nivå. Felles mål er ein føresetnad for at dette skal lukkast.

Den varsla evalueringa som Regjeringa vil setje i verk i løpet av året, skal gje svar på om dei måla som er sette for selskapet, blir oppnådde på ein god og effektiv måte. Eit naturleg utgangspunkt er ei vurdering av Innovasjon Norge sine tenester som har som siktemål å fremje innovasjon, internasjonalisering, regional næringsutvikling og profilering av Noreg og norsk næringsliv internasjonalt. Det må også vurderast om Innovasjon Norge sin tenesteportefølje er effektiv, oversiktleg og tilgjengeleg for brukarane. Vidare må forholdet mellom dei ulike sektorpolitiske ordningane vurderast. Riksrevisjonen sin rapport peikar på at det er behov for betre samordning og styring, også av fagleg karakter, for å sikre måloppnåing for selskapet.

Regjeringa vil òg vurdere korleis dagens organisering av verkemidla varetek behovet for medfinansiering av større regionale og nasjonale prosjekt. Evalueringa vil danne grunnlaget for eventuelle endringar i prioritering og innretning av selskapets verkemiddel. Dette kan vere nødvendig for å setje Innovasjon Norge i stand til å møte behovet i morgondagens næringsliv. Da vil sjølvsagt dei problemstillingane som Riksrevisjonen tek opp i sin rapport, vere viktige element.

Kåre Fostervold (FrP) [13:23:28]: Riksrevisjonen har gjort en grundig jobb i sin evaluering av Innovasjon Norge og kommet frem til det som Fremskrittspartiet har fryktet i mange år, nemlig at Innovasjon Norge bærer preg av å være et politisk verktøy for å innfri enkelte partiers politiske målsettinger, fremfor å være et virkemiddelapparat som støtter bedriftsetablering og innovasjonsprosjekter i næringslivet.

Undersøkelsen som Riksrevisjonen har gjennomført, viser at kun halvparten av de prosjektene som har fått støtte gjennom Innovasjon Norge, har et element av innovasjon i seg. Og av den halvparten som er registrert som innovative prosjekter, er det kun halvparten av den igjen som har en innovasjonsgrad som bidrar til nye produkter eller nye tjenester, dvs. at av hele den porteføljen som Innovasjon Norge har, er det kun 25 pst. av midlene som går til det som bedrifter og folk flest mener Innovasjon Norge skal drive med.

Da har vi et problem, og det kan kanskje forklare alle de henvendelsene vi får fra skuffede gründere og fra næringslivsfolk som har vært i kontakt med Innovasjon Norge. Det er tydelig at det er stor forskjell mellom forventninger og realiteter når det gjelder hva Innovasjon Norge skal drive med. I utgangspunktet tror jeg de fleste har en formening om at Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping og være en samarbeidspartner i et marked der private investorer ikke tør ta risiko. De skal bidra med kompetanse og erfaring, og være en kanal for å få realisert prosjekter med et fremtidspotensial. Det er i den konteksten vi politikere fremhever Innovasjon Norge – som et statlig virkemiddel.

Dessverre er det ikke den erfaringen mange har etter å ha vært i kontakt med Innovasjon Norge. Når søkerne vet at det for 2007 ble gitt tilsagn om 4,7 milliarder kr i lån, tilskudd og garantier til selskapet, og politikerne hele tiden viser til selskapet når de får henvendelser fra næringslivet og gründere, så er det en kollisjon mellom virkelighetsoppfatninger som er vanskelig å forholde seg til for dem som oppfatter det som vanskelig å komme gjennom nåløyet.

Det betyr ikke at Fremskrittspartiet mener at alle prosjekter skal få støtte – det er nok en mikset blanding av søkere til virkemidlene – men vi opplever at det er en gryende mistillit til virkemiddelapparatet, og det kan føre til at mange gode prosjekter aldri søker og blir realisert fordi man opplever at den type risikokapital som Innovasjon Norge skulle bidra med, er utilgjengelig.

Innovasjon Norges rammer preges også av mange politiske føringer som ikke ivaretar intensjonen om innovasjon. Blant mange av de hensyn Innovasjon Norge må ta, er bl.a. hensynet til distrikt, kjønn og næringsområde. Det medfører at potten som er tilgjengelig for f.eks. en mannlig gründer fra Oslo, er svært begrenset uansett hvor godt prosjekt vedkommende skulle ha. Er man derimot en kvinnelig gründer fra en fjellgrend, har man en mye større sjanse til å få realisert prosjektet sitt med bidrag fra Innovasjon Norge. Etter Fremskrittspartiets syn hemmer disse politiske intensjonene graden av innovasjon og nyskaping i prosjektene, noe som kan føre til at vi går glipp av mange potensielle arbeidsplasser.

Et annet problem som Innovasjon Norge står overfor, er at det er mange ulike departementer som gir bevilgninger, med ulike styringssignaler og føringer for bruken av midlene. Dette er ikke noe som søkere nødvendigvis er klar over, og det skapes urealistiske forventninger om hvor mye av midlene som er tilgjengelig for den enkelte søker.

Det bør kanskje vurderes om midlene som er fremforhandlet gjennom jordbruksoppgjøret, bør forvaltes av andre enn Innovasjon Norge. Disse midlene er i liten grad rettet inn mot innovasjon, men fungerer mer som støtte til landbrukets omstillingsarbeid. Allikevel er de en del av den store potten som mange tror de kan søke om midler fra. Når de da får beskjed om at dette er midler som er bundet opp til en spesiell næring, er det med på å svekke inntrykket av den rollen som folk flest tror Innovasjon Norge skal inneha i næringslivet. Fremskrittspartiet har ikke konkludert i dette spørsmålet, men vi håper at dette er noe som blir vurdert i den evalueringen av Innovasjon Norge som nå skal finne sted.

Riksrevisjonens rapport er viktig i arbeidet med å gjøre virkemiddelapparatet vårt så godt som mulig og et godt bidrag i den evalueringen. Men vel så viktig er det at de politiske partiene selv evaluerer sin holdning til virkemiddelapparatet og kanskje spesielt sin holdning til hva Innovasjon Norge skal være: Skal det være et organ for å fremme innovasjon, nyskaping og nye fremtidige arbeidsplasser, eller kun et apparat for å kanalisere penger til enkelte velgergrupper?

Skal vårt statlige virkemiddelapparat nyte den respekten vi forventer, bør det kanskje i større grad gjenspeile de forventninger vi har til det.

Torbjørn Hansen (H) [13:29:05]: Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om Innovasjon Norge fungerer effektivt som statlig næringsutviklingsaktør. Målsettingene for Innovasjon Norge er å fremme bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Høyre mener det er alvorlig at Riksrevisjonen påviser at bare om lag halvparten av Innovasjon Norges støtte går til prosjekter som er registrert som innovative. Riktignok har andelen gått noe opp fra 2005 til 2007, men innovasjonsgraden er for lav ut fra de mål som er satt for selskapet.

Det er klart at noe bør gjøres når Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Innovasjon Norge i større grad burde støttet mer risikoutsatte prosjekter, og når både kundeansvarlige og Innovasjon Norges kunder mener at det er vanskelig å få oversikt over virkemiddelporteføljen og at det er rom for forbedringer.

40 oppdragsbrev samt en omfattende virkemiddelportefølje kan skape krevende styringsutfordringer. En samlet komité merker seg at Nærings- og handelsdepartementet uttaler at sektordepartementene har ansvaret for egne virkemidler, og at det er krevende å få en sammenslutning som Innovasjon Norge til å fungere optimalt. Men det er Nærings- og handelsdepartementet som eierdepartement som har ansvaret for koordinering mellom de ulike departementer og oppdragsgivere, og muligheten til å utøve denne funksjonen må styrkes. Jeg vil påstå at behovet for en evaluering av systemet ligger åpent i dagen.

Et virkemiddelapparat som ikke når sine mål, er i gode dager en kostbar affære. I dårlige dager er konsekvensene større. Landet er nå inne i en alvorlig finanskrise, der vi daglig hører om konkursras og nye arbeidsledige. Ledigheten har steget med 25 000 personer siden september i fjor, og den har ikke steget så raskt siden krisen på 1980-tallet. I en slik situasjon er det ekstra viktig at det virkemiddelapparatet som er bygd opp for å støtte norsk næringsliv, verdiskaping og innovasjon i særdeleshet, fungerer på en god måte. Målsettingen må være at norsk økonomi skal komme styrket ut av krisen. Da vil evne til nyskaping og innovasjon være et viktig konkurransefortrinn for både bestående og nye bedrifter.

Nærings- og handelsdepartementet vil i 2009 starte arbeidet med en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge som da har vært i virksomhet med dagens portefølje av aktiviteter i ca. fem år.

Høyre har ved flere anledninger foreslått en slik evaluering. Blant annet gjorde vi dette i fjor i forbindelse med behandlingen av representantforslag fra Fremskrittspartiet om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere. Høyre foreslo da, sammen med Kristelig Folkeparti, at det skulle foretas en helhetlig evaluering av det offentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte, og at det spesielt skulle legges vekt på resultatoppnåelse, kriteriene for tildeling og om systemene er tilpasset brukerne samt at det i evalueringen foretas en vurdering av både fylkeskommunen og Innovasjon Norge som aktører i dagens virkemiddelapparat. Høyre er derfor glad for at en slik evaluering nå iverksettes.

Høyre er ikke uenig i at det også framover bør være rom for å ta distriktspolitiske hensyn i det offentlige virkemiddelapparatet, fordi det er ønskelig å sikre bosetting over hele landet og øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger. Men jeg tror likevel at Innovasjon Norges virkemidler i dag styres for mye av politiske særhensyn som gjør at innovasjonen og prosjektenes nytteverdi kommer litt i bakgrunnen. Innovasjonsordningene bør i noe større grad gjøres generelle og landsdekkende, slik at nye bedrifter, uavhengig av geografisk plassering, omfattes av virkeområde.

Høyre håper Regjeringens evaluering ser på Innovasjon Norge med åpne øyne, og at det blir lagt vekt på bedre måloppnåelse. Målsettingen må være ambisiøs fordi næringslivets behov i kjølvannet av finanskrisen har endret seg betraktelig.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sylvia Brustad [13:33:15]: Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel, særlig nå, slik flere talere har vært inne på. Så er det sjølsagt viktig, og det oppfatter jeg at vi alle er enige om, at den offentlige innsatsen både er målrettet og effektiv, og derfor er det også viktig at de institusjoner som forvalter offentlige virkemidler, med jevne mellomrom blir kontrollert, slik Riksrevisjonen nå gjør.

Etter å ha hørt innlegget fra representanten Fostervold, vil jeg likevel ta sjansen på å si – jeg kan jo ikke tale på vegne av Riksrevisjonen – at vi leser ikke Riksrevisjonens påpekninger eller meninger i denne saken slik at Innovasjon Norge har blitt et politisk verktøy, som representanten Fostervold her tok til orde for og derved prøvde å ta til inntekt for sin politikk.

Etter min vurdering peker Riksrevisjonen på en rekke utfordringer som det er viktig at vi tar med oss inn i den løpende styringsdialogen vi sjølsagt har med Innovasjon Norge, og også i det mer langsiktige arbeidet med å utvikle selskapet. Det skal vi ikke minst gå igjennom i den evalueringa som vi nå skal i gang med i løpet av dette året.

Innovasjon Norge var jo flere selskaper, som representanten Vaggen Malvik orienterte om her, da de ble slått sammen for ca. fem år siden. Vi mener tida er inne for å igangsette den helhetlige evalueringa og har startet arbeidet med det. Vi ønsker, som jeg skjønner at også Stortinget gjør, å få svar på om de målene som er satt for selskapet, oppnås på en god nok og effektiv nok måte. Vi holder akkurat nå på med å utarbeide en nærmere beskrivelse av evalueringsoppdraget. Det gjør vi sammen med de andre oppdragsgiverne til Innovasjon Norge. Det er en stor evaluering som nå skal lyses ut på offentlig anbud. Jeg er sjølsagt, når vi nå er i gang med dette, opptatt av både å ta med meg det Riksrevisjonen påpeker, og komiteens merknader og innspill i denne debatten i Stortinget.

Denne evalueringa skal vurdere om Innovasjon Norge når sine mål. Vi vil bl.a. se nærmere på om de tjenestene som Innovasjon Norge tilbyr, er effektive, oversiktelige og tilgjengelige nok for brukerne, slik flere talere har vært inne på. Jeg mener også at denne evalueringa må gi oss økt innsikt i resultatene av Innovasjon Norges virksomhet. Den vil dermed danne grunnlaget for eventuelle endringer i prioriteringa også av selskapets virkemidler. Vi må sikre at Innovasjon Norge til enhver tid er i stand til å møte behovene som er i næringslivet.

Jeg har merket meg at komiteen deler Riksrevisjonens vurdering, at innovasjonsgraden i Innovasjon Norges virkemidler er for lav. Det tar jeg også sjølsagt med meg.

Hovedmålet med Innovasjon Norge er som kjent å fremme bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Men det er også slik at en del aktivitet kan være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom uten at graden av innovasjon alltid er like høy. Men i denne evalueringa vil vi se på om Innovasjon Norge oppfyller sitt hovedmål og sjølsagt også alle sine delmål.

Jeg er enig med komiteen i at utfordringene knyttet til internasjonalisering bør vies større oppmerksomhet i tida framover. Det ligger også i sakens natur – vi har et næringsliv som i større grad må konkurrere med bedrifter også i andre land, i og med at vi er et land med en svært åpen økonomi. Det merker vi også nå, i den finanskrisa vi er inne i. I mitt svar til Riksrevisjonen har jeg beskrevet noen av de utforingene vi har hatt, knyttet til å integrere relevante deler av Innovasjon Norge i utenrikstjenesten. Jeg skal ikke gjenta de poengene her, men bare vise til at jeg erkjenner at det gjenstår mye arbeid. Dette vil vi fortsette å ha stor oppmerksomhet på, og selvsagt også se nærmere på i evalueringa.

Så merker jeg meg at komiteen mener at det bør stilles spørsmål ved om Innovasjon Norge burde støtte mer risikoutsatte prosjekter. Nå er det som kjent slik at den ordninga som heter høyrisikoordninga under Innovasjon Norge, nettopp nå har fått betydelig mer penger. Det komiteen her sier, tar jeg likevel med stort alvor. Det er også naturlig å foreta en gjennomgang av det i den evalueringa som vi snart er i gang med.

Jeg er enig med komiteen i at det er positivt at Innovasjon Norge har igangsatt tiltak for å forenkle porteføljen av virkemidler i selskapet. Det er noe vi hele tida arbeider med. Jeg har også merket meg at komiteen mener det er viktig at Innovasjon Norge driver mer utadrettet virksomhet. Det tar jeg sjølsagt også med meg.

Komiteen bemerker at 40 oppdragsbrev og en omfattende tjenesteportefølje kan skape krevende styringsutfordringer. Det er jeg enig i. Her trengs det forenkling, og det trengs mer samordning. Vi har fra Nærings- og handelsdepartementets side tatt initiativet til flere ulike samhandlingsprosesser. Vi har nå bl.a. faste rutiner for samordning departementene imellom når det gjelder Innovasjon Norges ordninger, men her kan vi fortsatt bli bedre. Jeg registrerer imidlertid at selskapet synes å håndtere sine mange oppdragsgivere på en god måte.

Ved implementeringa av forvaltningsreformen 1. januar 2010 vil som kjent til sammen 49 pst. av eierskapet i Innovasjon Norge overføres til fylkeskommunene. Det vil innebære en økt utfordring knyttet til koordinering også på eiersida.

Jeg er glad for at Stortinget er enig i at det er nyttig og riktig å evaluere Innovasjon Norge, og sammen med Riksrevisjonens rapport vil evalueringa gi oss et godt grunnlag for å gjøre Innovasjon Norge til et enda bedre virkemiddel enn det som er tilfellet i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.