Ola T. Lånke (KrF) [12:41:42] (ordfører for saken): Det har fra flere regjeringer blitt gitt klare signaler om viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er antatt at de beløp i form av skatter og avgifter som unndras beskatning, og som dermed ikke kommer fellesskapet til gode, antakelig dreier seg om tosifrede milliardbeløp hvert eneste år.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å kartlegge og vurdere myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet. Riksrevisjonen har gjennomgått innsatsen på dette feltet i skatteetaten, toll- og avgiftsetaten, arbeids- og velferdsetaten og hos politi- og påtalemyndigheten.

Avdekking av økonomisk kriminalitet er avhengig både av politiets egeninnsats og av innsatsen i kontrolletatene. Det er også viktig med godt samarbeid mellom kontrolletatene og politiet. Samtidig er det av stor betydning at det er kompetanse og materielle og økonomiske ressurser som gjør det mulig å utføre en kvalitativ tilsyns- og kontrollvirksomhet.

Riksrevisjonens rapport viser en del urovekkende tegn i undersøkelsesperioden. For å nevne noe:

• Antall og andel bokettersyn fra skatte- og avgiftsetaten er gått ned.

• Det er nedgang i antall anmeldelser, og en tredjedel av fylkesskattekontorene har ikke fulgt anbefalingene i anmeldelsesinstruksen.

• Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder kravene til og den faktiske andelen av næringsdrivende og selskaper som kontrolleres.

• Omorganiseringen av toll- og avgiftsetaten skulle bl.a. bidra til å frigjøre ressurser til prioriterte kontrolloppgaver, men det viser seg at ressursene som brukes på dette, likevel ikke har økt. Også i denne etaten er det variasjoner mellom regionene.

• Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører ikke systematiske risiko- og vesentlighetsvurderinger av trygde- og stønadsmisbruk. Flere fylker har til dels betydelige restanser av feilutbetalinger på områdene dagpenger og attføring, og etaten har ikke oversikt over hvor mange av sakene som er foreldet.

Dette er ikke tilfredsstillende.

Når det gjelder straffeforfølging av økonomisk kriminalitet, har dette vært relativt stabilt i perioden 2004–2007. Oppklaringsprosenten varierer mellom politidistriktene. 17 pst. av de sakene som ikke ble oppklart, ble henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, og dette gjaldt 30 pst. av sakene i 2007. Dette tyder på at økonomisk kriminalitet er blitt lavere prioritert i perioden enn forutsatt i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, og at ressursene til politi- og påtalemyndighetene må styrkes på dette området.

Undersøkelsen viser at samhandlingen mellom etatene som er med i undersøkelsen, ikke er god nok. I kampen mot økonomisk kriminalitet er utveksling av informasjon etatene imellom helt avgjørende. Samtidig må dette gjøres på en måte som ivaretar personvernhensyn.

Mulighetene for administrative sanksjoner varierer mellom etatene. Det kan være en årsak til de store beløpsmessige variasjonene mellom etatene når det gjelder saker som anmeldes. Dette er noe som må tas opp i tilknytning til behandlingen av Sanksjonsutvalgets innstilling, med sikte på en mer ensartet praksis.

Riksrevisjonen konkluderer med at det er et forbedringspotensial både når det gjelder kontrollomfang, og når det gjelder samordning av kontrollaktiviteter. Politi- og påtalemyndigheten utgjør en flaskehals i oppfølgingen av anmeldte saker.

Store omlegginger og omstillinger i skatteetaten og i arbeids- og velferdsetaten kan ha bidratt til at aktiviteten for å bekjempe økonomisk kriminalitet ikke har vært på topp disse årene. En samlet komité gir derfor uttrykk for at det kan være aktuelt med en ny undersøkelse om noen år, når omstillingene bl.a. i tilknytning til Nav-reformen har virket noe tid.

Det er et viktig politisk mål å få redusert den økonomiske kriminaliteten. Det må satses både på kontrollsiden og med forebyggende og holdningsskapende tiltak, samtidig som det skjer en oppfølging fra politimyndighetene. Økonomisk kriminalitet har stadig blitt mer internasjonalisert og organisert, noe som gir ekstra utfordringer, med samarbeid over landegrensene. Jeg regner med at Regjeringen tar fatt i de forhold Riksrevisjonen har tatt opp i undersøkelsen, og forsterker innsatsen på dette området både innenlands og i samarbeid med andre land.

Til slutt vil jeg bare opplyse at innstillingen så å si er enstemmig hele veien i komiteen, med ett unntak – Fremskrittspartiet og Høyre har lagt inn en merknad hvor de påpeker at Oslos politietat er den etaten som har den laveste oppklaringsprosenten, og ber om mer penger til Oslo-politiet.

Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:47:10]: Riksrevisjonen har sett på myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet, de såkalte hvitsnippforbryterne. Av og til har vi diskusjonen om straffenivået mellom økonomisk kriminalitet og voldsforbrytelser, og noen ganger har vi diskusjonen om hvorvidt det kan være et misforhold mellom dommene i den økonomiske kriminaliteten som er utøvd, og dommene i en voldssak. Men det som det ikke skal være tvil om, er at økonomisk kriminalitet skal være prioritert i Norge, for vi skal ha tillit til vårt økonomiske system, til skattevesenet, til toll- og avgiftsmyndighetene og ikke minst med hensyn til trygderettighetene og de sidene av det offentlige velferdstilbudet.

Saksordføreren var inne på at det kunne være opptil tosifrede milliardbeløp som fellesskapet ble tappet for på grunn av økonomisk kriminalitet i Norge pr. år.

Justiskomiteen var i fjor i Kambodsja, som er det landet som er på femteplass på korrupsjonslista, og hvor demokratiet er i underskudd. Dette er et ytterpunkt, men Norge skal heller ikke være naive og ikke ta på alvor å følge opp at vi også har utfordringer på dette feltet i Norge.

Jeg tror at arbeid med forebygging på dette feltet er viktig. Hvordan vi etterforsker økonomisk kriminalitet vil ha en allmennpreventiv effekt – det blir en avveining om man skal levere de falske opplysningene til trygdekontoret, om man skal unngå å gi opplysninger om selskapets inntekter, vurdert opp mot muligheten til å bli oppdaget og eventuelt hvilken straff man skal få. Dette må vi ha med oss når vi utformer reglene for økonomisk kriminalitet.

Dette er veldig kompliserte saker, som krever kompetanse og ressurser til dem som skal etterforske dem. Det gjelder de som skal kontrollere, og det gjelder samhandlingen mellom etatene som etterforsker disse sakene, både i forhold til politi og i forhold til domstolene.

I Riksrevisjonens rapport ser vi at det er utfordringer på dette området, som også saksordføreren var inne på. Når det gjelder budsjettet for 2009, har Fremskrittspartiet lagt inn et kutt på 85 mill. kr til tolletaten og 248 mill. kr til skatteetaten. Dette er ikke med på å styrke muligheten til å få en bedre etterforskning av disse sakene.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at vi vil intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Hva har så Regjeringen gjort på dette området? Jo, vi har styrket Økokrims enhet for finansiell etterretning, som har fått elleve personer ekstra. Vi har også bevilget midler til et meget avansert spesialutviklet system for analyse av mistenkelige transaksjoner og annen finansiell etterretning. Så har vi satset på politiet generelt, hvor bevilgningene til politi- og påtalemyndigheten er økt med over 1 milliard kr i 2009.

En del av ekstrabevilgningene til politiet kom i den tiltakspakken som kom i forbindelse med St.prp. nr. 37 for 2008–2009, hvor vi fikk 460 nye sivile stillinger i politiet. Dette vil være med på å frigjøre personale som kan jobbe nettopp med økonomisk kriminalitet, hvor vi kan ha revisorer og personer med samfunnsfaglig og økonomisk bakgrunn, som vil være sentrale i arbeidet med økonomisk kriminalitet. Det er viktig med kompetanseheving på dette feltet, slik at det blir prioritert og lagt arbeid i det. Det har vi gjort ved at det på Politihøgskolen har blitt etablert et eget årlig etterutdanningskurs, og ved at det også er lagt inn i utdanningen på Politihøgskolen.

Av de 460 sivile stillingene som kom rett før jul, har tolv nye stillinger av de 460 sivile stillingene kommet til Økokrim. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan på dette feltet, og dette med samordningen og samhandlingen mellom de ulike etatene er nettopp noe av det Riksrevisjonen har påpekt. Det er jo så viktig for at vi skal nå fram mellom kontrollmyndigheten – mellom politi- og påtalemyndighet og til slutt domstolene – at vi har den rekken med oss når vi skal bekjempe dette.

En annen ting som er viktig, er at vi også fokuserer på at dette har internasjonale forgreninger, og at vi har dette med oss i arbeidet.

En ting jeg har tenkt på med hensyn til økonomisk kriminalitet, er at det ikke skal lønne seg, og at vi har mulighet for inndragning av eiendom, dyre biler og andre ting man har tilegnet seg gjennom økonomisk kriminalitet. Her skal Politidirektoratet om kort tid legge fram en rapport, og det er viktig at Regjeringen også tar dette med i handlingsplanen om økonomisk kriminalitet som kommer mot slutten av sommeren.

Det var også påpekt at Oslo-politiet har utfordringer på dette området. I budsjettet for 2009 har vi også lagt inn 12 mill. kr til tre nye team for økonomisk kriminalitet, noe som tilsvarer 18 årsverk. Av den tiltakspakken på 460 sivile stillinger var det 100 som gikk til Oslo politidistrikt.

Jeg vil til slutt påpeke at jeg og komiteen mener at det er viktig at vi ser på en ny evaluering av arbeidet med økonomisk kriminalitet i lys av endringene i Nav-reformen og at det nå skal foreligge en handlingsplan, og på hvilke nye tiltak vi kan sette i gang i dette viktige arbeidet.

Odd Einar Dørum (V) [12:52:58]: Jeg tok ordet i ettertenksomhet over komitéinnstillingen og bakgrunnsrapporten som begge er solide. Jeg tror vi må være så åpne og ærlige å si at dette er et felt hvor samfunnet springer langt etter den kriminaliteten som foregår. Det bekymrer selvfølgelig alle, og det bør det jo gjøre, for man stjeler jo fra felleskassen på ulike måter så det suser etter. Så jeg tok ordet for å si dét, og for å si to ting til.

Av og til skal man hylle noen ukjente helter. Noen av de heltene som bekjemper denne kriminaliteten, som jeg har oppdaget i ulike deler av mitt liv, er skatterevisorer – folk som virkelig står på og gjør en helteinnsats. Jeg har behov for å si det fra Stortingets talerstol. Det er ikke alltid de får den anerkjennelsen, men det synes jeg de fortjener.

Så må jeg si at på ett område, som jeg også har jobbet noe med de siste årene, og som ikke berøres av denne rapporten, f.eks. forsikringssvindel, er vi jo omtrent så nær vi kan komme et lovtomt rom som overhodet mulig. Det vet vi jo fra forsikringsbransjens statistikk over alle dem som krever et eller annet tilbakebetalt fra et selskap, og så får avslag, og så kan vi måle det mot de avslagene som aldri påklages. Det er klart at det er en dyp bekymring med hensyn til det. Hvis vi bare ser på de tallene alene, som veltes utover norske forsikringstakere i form av økte premier hvert eneste år, er vi borti et meget alvorlig forhold.

Bak dette igjen ligger det mange forhold. Noen av forholdene er de som knytter seg til den internasjonale kriminaliteten med biltyverier, og hvor svarte og hvite penger veksler om hverandre som det passer, på tvers av verden rundt oss.

Jeg tok ordet nærmest for å si at dette er et felt som vi må ha et betydelig trykk på. Og jeg tror ikke det er noen som skal gå inn i dette på noen annen måte enn å si ydmykt at her er det utrolig mye ugjort. Men én ting vil iallfall Venstre signalisere særdeles kraftig: Det er kortsiktig politikk – ja, det er bortimot strutsepolitikk – å redusere toll- og avgiftsetaten og alle de etater som er satt til å sørge for at lov og orden blir håndhevet på en skikkelig måte i vårt samfunn.

Statsråd Trond Giske [12:55:20]: Det er, som saksordføreren sa, en enstemmig innstilling som foreligger fra komiteen, og det er bare å si at Regjeringen også slutter seg fullt ut til det komiteen sier om at

«en effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet er viktig både av allmennpreventive hensyn og for tilliten til politiet, påtalemyndigheten og domstolene».

Dette er helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, der Regjeringen sier at vi vil «intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet». Viktige sider av Regjeringens innsats på dette området vil framgå av kommentarene i mitt innlegg, og sikkert også i finansministerens, og av mer konkrete merknader fra min side på Justisdepartementets område.

Det er helt riktig, som komiteen sier, at det er viktig å forebygge økonomisk kriminalitet. Det er antatt at den allmennpreventive effekt av reaksjoner er spesielt stor innenfor økonomisk kriminalitet, der kriminaliteten ofte beror på en veloverveid kalkulasjon av gevinstpotensialet opp mot risiko for oppdagelse og eventuell reaksjon. I tråd med dette har også Regjeringen de siste årene økt innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Et mål har bl.a. vært å øke allmennprevensjonen innenfor økonomisk kriminalitet.

I forhold til tilliten til politiet gjorde Politidirektoratet en nasjonal innbyggerundersøkelse om politiet 2008, hvor publikum i undersøkelsen fikk direkte spørsmål om tilliten til politiet. Der svarer 83 pst. at de har tillit til politiet. Det er et høyt tall, men det kan selvsagt alltid jobbes for en forbedring. Det er meningen at man regelmessig gjør slike undersøkelser, så vi får et godt verktøy. Resultatene skal legges inn i Politimesterens styringsverktøy, og bl.a. brukes aktivt i styringsdialogen mellom Politidirektoratet og det enkelte politidistrikt.

I innstillingen peker komiteen også på at

«avdekking av økonomisk kriminalitet både er avhengig av politiets egeninnsats og innsatsen til kontrolletatene».

Jeg overlater til andre å svare for kontrolletatene, men for Justisdepartementets vedkommende er det viktig å nevne Økokrims Enheten for finansiell etterretning, som er styrket med elleve personer og har fått betydelige midler til et meget avansert og spesialutviklet system for analyse av mistenkelige transaksjoner og annen finansiell etterretning. Systemet ble satt i produksjon våren 2008 og genererer analyserapporter som vil være utgangspunktet for å initiere etterforskning av personer i politidistriktene. Sett i lys av de øvrige tiltak for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet har vi stor tro på at dette vil generere en økt egenproduksjon av økonomiske straffesaker i politiet, herunder også økt allmennprevensjon.

Jeg deler komiteens bekymring når den skriver at det er svært uheldig dersom kontrolletater unnlater å anmelde saker på grunn av «manglende ressurser/prioriteringer» i politiet. Det er nettopp en av grunnene til at Regjeringen satser mye på dette området.

Jeg er ikke sikker på at det er riktig å snakke om en manglende prioritering innenfor politiet når det gjelder innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Riksadvokaten sier for sin del at det er «intet holdepunkt for at politiet har brukt en for stor andel av sine ressurser på bekjempelse av andre kriminalitetsformer». Jeg er enig med Riksadvokaten i den vurderingen. Det er vanskelig å se for seg at politiet skulle redusere innsatsen på andre områder.

Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å styrke politiet generelt. Denne styrkingen av politiet øker også politiets evne til å satse på de enkelte sakstyper, herunder økonomisk kriminalitet. Det vil til enhver tid være den samlede ressursmengde til politiet og hvordan man utnytter de ressursene politiet har tilgjengelig, som avgjør hvor mye man kan gjøre, hvilken satsing man kan ha, herunder selvsagt også satsingen på økonomisk kriminalitet.

Det er alltid nyttig å få slike gjennomganger som Riksrevisjonen har hatt. Vi noterer oss selvsagt det komiteen sier, og det vil også være viktige innspill i utarbeidelsen av en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:00:00]: Det er en viktig rapport som Riksrevisjonen har kommet med, om noe av det som er avgjørende for at folk skal ha trygghet for at vi alle er med på å bidra til spleiselaget, og at ingen skal lure seg unna. Det er nettopp det man driver med i skatteetaten og i toll- og avgiftsetaten.

Jeg mener selv at dette er et veldig viktig område å prioritere, og vi har fokusert veldig sterkt på skatte- og avgiftsunndragelser i denne perioden. Også internasjonalt er det nå et helt annet fokus på å bekjempe skatteparadiser. Det har kommet i kjølvannet av finanskrisen. Temaer som det tidligere ikke var mulig å få noe gehør for, f.eks. samordning av sanksjoner mot land som ikke åpner for informasjon, har man nå en helt annen forståelse for.

Jeg tror at Odd Einar Dørum var inne på noe som er veldig viktig. Jeg vil gjerne si noe om det først, for når man går gjennom eventuelle svakheter, er det utrolig viktig at det ikke tegner det generelle bildet av det arbeidet som gjøres. Vi har en effektiv skatteetat og en effektiv toll- og avgiftsetat, først og fremst fordi de etatene består av kompetente mennesker som vet hva de holder på med – for dette er et krevende område, der det man har av erfaring og innsikt, kommer veldig godt med. Det gjøres et utrolig viktig arbeid på dette området.

Vi har styrket innsatsen betydelig når det gjelder disse etatene, i løpet av denne perioden – 140 mill. kr som et engangsbeløp og 240 mill. kr totalt som en opptrapping når det gjelder ressurser. Riksrevisjonen peker på svakheter – under to overskrifter. For det første påpeker de at skatteetatens og toll- og avgiftsetatens bokettersyn og virksomhetskontroller har gått ned i den perioden de har vurdert, fra 2004 til 2007. Riksrevisjonen har konkludert med at dette ikke er i tråd med forutsetningene, nemlig økt innsats i den perioden. For det andre viser undersøkelsen at det er for store regionale variasjoner i det arbeidet som gjøres.

La meg så gå igjennom ankepunktene og fortelle Stortinget hva vi har tenkt å gjøre med det. Vi har en veldig klar oppfatning av at nedgangen i kontroller i den perioden som Riksrevisjonen påpeker, er av midlertidig karakter. Det er en følge av krevende omstillinger i forbindelse med reorganisering av skatteetaten og av mange utskiftninger i stillingene knyttet til kontrollarbeid. Da er vi tilbake til det at det er viktig med kompetanse. Derfor har vi nå, etter hvert som den store omorganiseringen begynner å nærme seg slutten, og etter hvert som vi satte i gang tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2008 og styrket etaten, tatt tak i det problemet som Riksrevisjonen påpeker. Jeg vil selvfølgelig her følge nøye med på at vi har gode resultater videre.

Så til det som Riksrevisjonen påpeker, at det er en uakseptabelt stor variasjon fylkene imellom med hensyn til hvem som kontrolleres. Vi har allerede tatt opp dette med de etatene dette gjelder. Vi har tatt opp dette i styringsdialogen med Skattedirektoratet, og det er fulgt opp helt konkret i styringsbrevet til Skattedirektoratet for 2009 på bakgrunn av den kritikken som kommer fra Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har også påpekt at antall anmeldelser fra skatteetaten til politi- og påtalemyndigheten har gått ned i perioden, og at om lag en tredjedel av fylkesskattekontorene ikke har fulgt anbefalingene i anmeldelsesinstruksen. Vi har allerede bedt Skattedirektoratet om å presisere overfor skattekontorene at denne gjeldende anmeldelsesinstruksen skal etterleves. Det ble gjort i brev den 21. november 2008. Vi har sett det som nødvendig at Skattedirektoratet går igjennom denne anmeldelsesinstruksen – og det arbeidet har Skattedirektoratet gått i gang med.

Så over til toll- og avgiftsetaten: Der har vi det samme bildet, ikke at det er nedgang, men at antall kontroller ikke har økt. Det påpekes av Riksrevisjonen. Vi er enig med komiteen i at dette ikke er en heldig utvikling. Men vi vil gjerne understreke veldig klart at toll- og avgiftsvirksomheten har fått mye bedre resultater, og at de har avdekket mange alvorlige overtredelser. Dette er noe som har økt betydelig i perioden. Når det gjelder Toll- og avgiftsdirektoratets område, viser Riksrevisjonen til at det anmeldes forholdsvis få saker til politiet, og at det her er en betydelig variasjon regionalt. Toll- og avgiftsetaten har utarbeidet veiledende retningslinjer til bruk i denne type saker. Vi har også tatt opp med Toll- og avgiftsdirektoratet at vi ønsker at det presiseres overfor tollregionene at hensynet til likebehandling av de toll- og avgiftspliktige skal ivaretas når det gjelder anmeldelser. Og vi har i samme brev uttalt at retningslinjene for anmeldelser bør ha samme formelle status i toll- og avgiftsetaten som i skatteetaten. Det lave antallet formelle anmeldelser til politi- og påtalemyndighet må selvfølgelig ses i sammenheng med tollmyndighetenes praksis med forenklet forelegg i de mindre smuglersakene. Men arbeidet med en formell instruks rundt dette er nå satt i gang i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Det siste punktet jeg har tenkt å kommentere, dreier seg om behovet for større grad av samordning mellom etatene i dette veldig viktige kontrollarbeidet. Fra Finansdepartementets side har vi i Ot.prp. nr. 31 for 2007–2008 – som vi la fram for et års tid siden – lempet på adgangen til å gi opplysninger til politi- og påtalemyndighet om antatte lovbrudd som går ut over de områdene vi har ansvaret for. Det er et bidrag til bedre samordning og bedre kontroll på dette området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.