Stortinget - Møte mandag den 23. mars 2009 kl. 12

Dato: 23.03.2009

Dokumenter: (Innst. S. nr. 127 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:7 (2008–2009))

Sak nr. 4 [13:39:59]

Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader

Talere

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Fostervold (FrP) [13:41:05] (ordfører for saken): Representantforslaget vi nå skal behandle, tar opp viktige spørsmål rundt rammevilkårene for norske bedrifter, og kanskje spesielt for små og mellomstore bedrifter.

Konkurransevilkårene for norske bedrifter er sammensatt av mange komponenter og er i mange tilfeller påvirket av internasjonale faktorer, som Stortinget i mindre grad kan gjøre noe med. Det er derfor viktig at Stortinget gjør en god jobb nasjonalt for å tilrettelegge for et konkurransedyktig næringsliv. Av de tingene vi enkelt kan forbedre, er de administrative byrdene som selskapene må forholde seg til.

Norsk næringsliv hadde i 2006 57 milliarder kr i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk. Det er en betydelig utgift, som på ingen måte er med på å øke produktiviteten eller lønnsomheten i den enkelte bedrift. Mange land har anerkjent denne utfordringen for næringslivet sitt og har satt konkrete mål for å redusere skjemaveldet. Samtidig har de satt strenge krav for å innføre nye rapporteringskrav, for ikke å svekke konkurranseevnen.

Regjeringen la i august 2008 frem sitt svar når det gjaldt en norsk løsning for å redusere skjemaveldet, nemlig handlingsplanen «Tid for nyskaping og produksjon». Denne inneholdt en rekke tiltak, men ingen konkrete mål for hvilken kostnadsreduksjon man ønsket å oppnå. Regjeringen valgte heller ikke å forankre sitt arbeid på dette området i Stortinget, noe som forslagsstillerne etterlyser.

I tillegg viser forslagsstillerne til en rekke tiltak som kan gjennomføres for å redusere den administrative byrden for næringslivet. Regjeringspartiene er enige om at det er viktig med gjentatte debatter om dette temaet, og ønsker derfor forslaget velkommen. Allikevel forholder de seg til Regjeringens handlingsplan, som de mener sørger for det nødvendige forenklingsarbeidet. Jeg regner med at de enkelte partier redegjør nærmere for sitt syn under sine egne innlegg.

Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes bekymring over Regjeringens sendrektighet på dette området. Vi har i inneværende regjeringsperiode fremmet en rekke forslag om å forenkle hverdagen for norsk næringsliv samt å gjøre virkemiddelapparatet så formålstjenlig som mulig. Disse forslagene har regjeringspartiene konsekvent stemt imot, og de har vist til den planen som Regjeringen arbeidet med. Da den først kom, kom den altså som en handlingsplan og ikke som en egen stortingsmelding. Det viser at Regjeringen ikke tør å ta en reell diskusjon om hvilke målsettinger som bør legges til grunn i forenklingsarbeidet. En plan om å forenkle hverdagen for næringslivet bør være så omfattende og målrettet at det er behov for en forankring i Stortinget. Når Regjeringen nå velger å kjøre sololøp utenfor nasjonalforsamlingen, viser det tydelig at ambisjonsnivået er for lavt. Fremskrittspartiet mener at dette er en viktig samfunnsdebatt som bør foregå i denne sal, og som et samlet storting bør få anledning til å behandle.

Vi bør, som mange andre land, sette et mål for forenklingsarbeidet. Nå som det er gjort en grunnleggende kartlegging, bør det ikke være vanskelig å sette opp gode måleparametre for arbeidet. Samtidig kan en slik målsetting gjøre terskelen for å innføre nye administrative krav høyere.

Utredningsinstruksen slik den praktiseres av Regjeringen i dag, har ikke den nødvendige kraften til å evaluere viktigheten av informasjonskravet. Man kan også vurdere om Regjeringens målsetting for forenklingsarbeidet, som på ingen måte er ambisiøs, blir fulgt godt nok opp.

Av de 25 tiltakene som skulle vært gjennomført innen utgangen av 2008, er det kun sju av tiltakene som er gjennomført i henhold til planen. Det betyr at selv om Regjeringen i planen la inn tiltak som allerede var gjennomført, var man langt unna å innfri sine egne forpliktelser. Det viser at det er viktig med en årlig oppfølging av planen, noe som sikkert ville vært vedtatt hvis planen ble forelagt for Stortinget. På den måten ville man i større grad sikret en fremdrift i prosjektet, som er nødvendig.

Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i de påpekninger om forenklinger som ligger i saken, og som ikke er tatt med i Regjeringens handlingsplan. Blant disse forslagene ligger det enkle løsninger som raskt og effektivt vil redusere bedriftenes kostnader. Fremskrittspartiet mener at disse og flere andre forslag bør utredes og om nødvendig komme inn i en plan for å redusere bedriftenes administrative kostnader.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget som er fremmet av mindretallet.

Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunvor Eldegard (A) [13:46:19]: I dette representantforslaget vert Regjeringa beden om å fremja ei stortingsmelding om korleis næringslivet sine administrative kostnader kan reduserast – dette trass i at Regjeringa så seint som i fjor haust la fram ein handlingsplan for å redusera bedriftene sine administrative kostnader. «Tid til nyskaping og produksjon» er namnet på handlingsplanen som inneheldt over 120 forenklingstiltak.

Utgangspunktet for handlingsplanen var ei kartlegging Regjeringa fekk gjort i 2007, som synte at dei offentlege pålegga kostar bedriftene rundt 57 milliardar kr i året, og 70 pst. er knytte til Finansdepartementet sitt regelverk.

Næringsministeren sitt kontaktforum for forenkling for næringslivet kom òg med ei rekkje nyttige innspel til handlingsplanen som etter vårt syn er eit kraftfullt uttrykk for vilje til å betra rammevilkåra for bedriftene. Det største enkelttiltaket er vidareutviklinga av Altinn. For næringslivet er god tilgang til informasjon om offentlege ordningar, regelverk og informasjonskrav viktig for å sikra god og effektiv drift. Næringslivet skal på sikt kunna halda seg til berre éin nettportal for all innrapportering og kommunikasjon med forvaltninga. Det vil gjera rapporteringsarbeidet mindre arbeidskrevjande, noko som frigjer tid til produksjon og verdiskaping. Eg er òg glad for at det vert sett fokus på nye krav som næringslivet vert pålagt, og at det skal gjerast ei særskilt vurdering av nytte og kostnader ved utgreiing av nye reglar og informasjonskrav. Det er òg svært viktig at det vert vurdert i kvart tilfelle om det er naudsynt å stilla same krav til små og mellomstore bedrifter som til større selskap.

Det arbeidet Regjeringa gjer med forenkling, betyr aller mest for små og mellomstore bedrifter som merkar slike administrative byrder meir enn store. Mykje innovasjon og nyskaping skjer nettopp i mindre bedrifter. Difor er Regjeringa sitt arbeid med å skapa gode rammevilkår for desse verksemdene så viktig for verdiskapinga.

Det er mange regjeringar som har sett seg som mål å koma dette skjemaveldet til livs. Da Sponheim var næringsminister, gjekk han høgt på banen på dette området, men da han gjekk av som statsråd, hadde det kome fleire skjema enn da han tok til.

Næringsministeren sitt brev til komiteen, som gjer opp status i det arbeidet som no går føre seg, viser at det no er eit omfattande arbeid på gang med å følgja opp denne handlingsplanen. Det lovar godt for alle bedriftene rundt om i landet.

Eg ser det som positivt at fleire parti er opptekne av å redusera kostnadene for bedrifter. Forslagsstillarane ønskjer òg å avvikla den nye omstillingslova. Eg vil minna om at formålet med den lova er å redusera negative konsekvensar for lokalsamfunnet og for dei tilsette når det er snakk om å leggja ned ei bedrift samstundes som ein held ved like bedrifta si moglegheit til å omstilla seg. Med finanskrisa og den usikkerheita som mange føler no, trur eg det er veldig bra å ha eit lovverk rundt nedleggingar. Eg trur det vil gjera det tryggare og betre både for bedriftene og for dei tilsette.

Me er på mange måtar einige i formålet, nemleg å sørgja for meir tid til nyskaping og produksjon. Det me er ueinige om, er at det skal lagast ei stortingsmelding om saka. Fleirtalet meiner at her er det praktisk arbeid og ei raud-grøn regjering som har vilje til å gjennomføra handlingsplanen, som skal til.

Eg anbefaler tilrådinga frå komiteen om at forslaget ikkje vert vedteke.

Torbjørn Hansen (H) [13:50:32]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for godt utført arbeid og en god framstilling av saken.

Næringslivet har hvert år store utgifter med å etterleve informasjonskravene i det offentlige regelverket. Daværende nærings- og handelsminister Børge Brende iverksatte derfor i 2005 et kartleggingsprosjekt for å finne ut hvor store disse kostnadene er totalt sett, og få disse brutt ned på departementsnivå.

Stoltenberg-regjeringen har så fulgt opp dette arbeidet, engasjert eksterne konsulenter, og i fjor kom det på bordet en rapport som viste at ufattelige 57 milliarder kr hvert år brukes av næringslivet til dette formålet, tilsvarende i overkant av 2,6 pst. av bruttonasjonalprodukt.

Det er ingen tvil om at rapporteringsutgifter på dette nivået er en betydelig kostnad i forhold til konkurranseevne, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Når skjemaveldet koster 57 milliarder kr, skal det ikke store prosentvise reduksjonen til for at det faktisk virkelig monner for norske bedrifter og for norske næringsdrivende.

Vi politikere bruker ofte store og små tall om hverandre i debattene, og det er vanskelig å se for seg relative størrelser i næringspolitikken. Jeg vil i den sammenhengen peke på en annen viktig næringspolitisk sak, i alle fall for ikke-sosialistisk side, nemlig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital i bedriftene. Provenykostnaden i statsbudsjettet ved å fjerne hele denne skatten på arbeidende kapital i bedriftene er bare 10 pst. av kostnaden ved statens skjemavelde. Så klarer vi å kutte skjemaveldet med bare 10 pst. i løpet av fire år, er det en forbedring av konkurranseevnen for bedriftene tilsvarende hele denne skatten på arbeidende kapital. En del land rundt oss har langt større målsettinger enn dette. Der skal utgiftene kuttes med 25 pst. Men Stoltenberg-regjeringen har dessverre ingen slike ambisjoner for forenklingsarbeidet. Da næringsministeren la fram sin handlingsplan «Tid til nyskaping og produksjon», inneholdt planen verken lange eller kortsiktige målsettinger. Den inneholdt ikke engang et forsøk på å anslå effekten av de tiltakene som lå i planen. Jeg synes derfor det er litt pussig at representanten Gunvor Eldegard skryter av denne handlingsplanen. Handlingsplanen er som å stille til VM i høydehopp, men insistere på at listen legges på laveste merke. Regjeringen skryter av at planen inneholder 126 tiltak. Men det er ikke antall tiltak dette handler om, det handler om summen av effekt som disse tiltakene faktisk har for næringslivet.

Jeg mener det vil være en logisk oppfølging av det kartleggingsarbeidet som er gjort, at man bruker informasjonen – som er brutt ned på departementsnivå og på hver enkel lov og forskrift – til å lage konkrete mål på område etter område og så jobbe for å få til forenklinger på disse områdene. Så bør Regjeringen med jevne mellomrom, f.eks. i forbindelse med statsbudsjettet, rapportere om hvor man står i forhold til disse målsettingene. Er ambisjonen tryggere arbeidsplasser og økt verdiskaping, er dette åpenbart veien å gå.

Jeg vil særlig peke på at forenkling er viktig for små og mellomstore bedrifter, og at det er svært viktig for virksomheter som er i oppstartsfasen. Det bør være unødvendig å nevne det, men vi står midt oppe i en finanskrise der mange mister jobben. Da må det være et minimum at Regjeringen og myndighetene stiller opp med et ubyråkratisk opplegg for å etablere ny virksomhet.

I næringslivet er det nå blitt en veldig tydelig trend at små og mellomstore bedrifter organiserer seg i såkalte NUF-er, norskregistrert utenlandsk foretak. Denne selskapsformen byr på klare fordeler når det gjelder krav til innskutt egenkapital og revisjonsplikt. Jeg synes det er prinsipielt viktig at aksjeselskapsformen er tilgjengelig for gründere, og særlig for gründere som starter ut fra et tøft utgangspunkt, som arbeidsledighet faktisk er.

Det er opplagt at dagens aksjelov er krevende. Samtidig er det uheldig dersom mange får eksponert hele sin privatøkonomi inn mot en risikabel næringsvirksomhet. NUF-ene er derfor et kjærkomment alternativ for mange. Men det er også åpenbart at NUF gir mulighet for skatteunndragelse, hvitvasking, trygdesvindel og annen økonomisk kriminalitet. Jeg synes det er svært viktig at Regjeringen i dagens situasjon ikke faller for det første og beste forslaget fra forvaltningen om å stramme inn regelverket for NUF og dermed øke skjemaveldet, men tvert imot velge en annen strategi og lage en norsk aksjelov som er konkurransedyktig med NUF. Man bør prioritere forenklingshensyn når man konkluderer i spørsmålet om revisjonsplikt. Man bør også prioritere forenklingsperspektivet og lette på kravene til oppbevaringsplikt for bokføringsbilag.

Svenskene har en klart mer offensiv holdning til forenkling enn Norge. Dette er kanskje en naturlig konsekvens av at man har en borgerlig regjering i Sverige som er mer opptatt av arbeidsplasser og verdiskaping, mens vi har en sosialdemokratisk regjering som setter reguleringer og kampen mot økonomisk kriminalitet høyere. Jeg synes vi bør lære av svenskene når det gjelder forenkling. De har klare ambisjoner. De har et eget regelråd. De letter på revisjonsplikten, og de jobber med mange andre tiltak. I EU jobber man nå med en ny aksjelov for småbedrifter, uten krav til store beløp i egenkapital.

Det sier dessverre en del om Regjeringens engasjement for bedrifter og arbeidsplasser at forenklingsarbeidet er fritt for målsettinger. Det er fritt for større og effektive tiltak, og det er fritt for saker til Stortinget. Derfor er det positivt, nå seks måneder før valget, at en samlet opposisjon støtter Høyres forslag om en stortingsmelding om forenkling.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:56:04]: 99 pst. av bedriftene er små og mellomstore. Småbedriftene utgjer ein stor del, og dei er kjempeviktige.

I dei små bedriftene er eigarane aktive. Dei deltek i dagleg drift, i produksjon osv., og det vert lita tid og liten kapasitet til å setja seg inn i eit til tider komplisert regelverk. Dette er for det aller meste heiderlege menneske som ønskjer å etterleva lovar, reglar, forskrifter, krav osv., men tida strekk rett og slett ikkje til.

Dette er bakgrunnen for at Kristeleg Folkeparti er med på forslaget om at me må få ei stortingsmelding om korleis ein kan få ei fornuftig forenkling av krav til små bedrifter, slik at dei har moglegheit til å leva med og til å etterleva regelverket. Det er mange forhold som burde ha vore sedde på i ei slik stortingsmelding. Eg kan nemna summarisk:

  • fjerning av formuesskatten for arbeidande kapital

  • eit betinga fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter

  • ein aksjelov som er tilpassa små bedrifter

  • oppheving av revisjonsplikta for små aksjeselskap

  • ulike forenklingstiltak i meirverdiavgiftsloven

  • fritak frå plikt til å levera næringsoppgåve for bedrifter med avgrensa omsetning, osv.

Heile hensikta er jo nettopp å betra leve- og overlevingsvilkåra for små bedrifter – for me treng desse bedriftene.

Leif Helge Kongshaug (V) [13:58:11]: Uavhengig av politisk ståsted – enten vi er lokalpolitikere, regionalpolitikere eller sentrale politikere – har vi et ansvar for å ha fokus på at samfunnet ikke blir så komplisert og vanskelig at noen gir opp å starte egen bedrift nettopp på grunn av problematikken rundt byråkrati og skjemavelde.

Vi lever i et komplisert samfunn, og det er mange hensyn å ta. Likevel må vi ikke være så ivrige etter rapporteringer eller utfylling av skjemaer at dette føles uoverkommelig for folk som vil starte en bedrift eller egen arbeidsplass.

Småbedrifter og gründere rammes ofte ekstra hardt av skjemaveldet. Derfor må vi ha fokus på, som flere har vært inne på, at vi må gjøre hverdagen enklere for nettopp disse bedriftene ved å fjerne unødvendige lover og forskrifter samt å forenkle innrapporteringer gjennom f.eks. bruk av internettbaserte løsninger.

Venstre ønsker i tillegg å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med og i samme omfang som vanlige arbeidstakeres rett til bunnfradrag. Venstre mener også at antall fradrag generelt bør begrenses. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed ikke skattlegges. Selvstendig næringsdrivende må dokumentere alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært mange dreier det seg om mange småutgifter. De samler lapper og leverer ofte inn til regnskapskontor som tar timebetalt for å summere alle disse små utgiftene. Vi må gjøre det enklere gjennom et bunnfradrag – der man kan slå sammen – og selv om vi vet at det ikke blir millimeterrettferdighet, tror jeg samfunnet totalt sett likevel sparer penger.

Småbedriftene må vises respekt og ære og ikke gis flere skjema og administrative kostnader.

Som flere fra enkelte partier har vært inne på, er det mange gode forslag for å forenkle situasjonen for små bedrifter. Det gjelder forenklet aksjelov for småbedrifter, med bl.a. fjerning av revisjonsplikten. Det er å redusere størrelsen på aksjekapital, redusere gebyrer og rapporteringen til Brønnøysundregistrene og redusere antallet avgiftsterminer.

Dessuten bør det også gjøres enklere å ansette nummer to i et enpersonsforetak. Det er ofte greit å styre sin egen bedrift når du er alene, men det er en terskel å gå til det skritt å ansette andre og få arbeidsgiveransvar. Dette må gjøres så enkelt og smidig som mulig.

Jeg skal ikke komme inn på forskjellen på arbeidstakere og næringsdrivende når det gjelder sosiale rettigheter, men her må vi kontinuerlig jobbe for å rette opp skjevhetene. Det må ikke bli slik at det er så store forskjeller i lønn, arbeid og fritid mellom en arbeidstaker og en arbeidsskaper at det ikke er aktuelt for mange å starte egen bedrift. Det vil vi totalt sett tape på som velferdssamfunn.

Så registrerte jeg at representanten Torbjørn Hansen var inne på det med formuesskatt, og Venstre er helt enig i at det er en særnorsk skatt som det må arbeides kontinuerlig for å få redusert.

Jeg husker med glede tilbake på da det var en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet og vi forhandlet om budsjett for ca. ti år siden. Da fikk vi fjernet investeringsavgiften i løpet av noen nattetimer nede på Hotel Plaza. Det synes jeg var godt jobbet. Jeg har ikke registrert i ettertid at det er noen som vil ha innført investeringsavgiften på nytt igjen. Så det skjer gode ting også i mindretallsregjeringer. Ikke minst er slike regjeringer påvirkelige for gode forslag nettopp fra dette huset, der demokratiet skal ha sitt høysete.

Til slutt ønsker jeg å fokusere på at de etatene som skal drive service overfor bedrifter, er lett tilgjengelige, er serviceorienterte og oppretter kommunikasjoner som gjør at folk som henvender seg, lett kommer til. Forslaget om en stortingsmelding synes Venstre er bra. På det viset holder vi trykket på at det er om å gjøre å gjøre det enklest mulig når det gjelder skjemaveldet, og enklest mulig i hverdagen for norsk bedrifter.

Statsråd Sylvia Brustad [14:03:27]: Da jeg i august i fjor la fram handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», var det resultatet av et omfattende arbeid i 14 departementer.

Jeg hører representanter både fra Høyre og Fremskrittspartiet si fra denne talerstolen at denne regjeringa ikke har noen ambisjoner og er sendrektig. Jeg hørte til og med representanten Hansen antyde noe i retning av at denne regjeringa ikke gjorde så mye for å bekjempe arbeidsledigheten, og viste til Sverige. Nå er det vel sånn at det høyrestyrte Sverige har større utfordringer på det området – mildt sagt – enn oss. Det kan skyldes flere ting, men det er i hvert fall ikke riktig at denne regjeringa ikke gjør absolutt det den kan for å håndtere finanskrisa og holde flest mulig mennesker i arbeid, og ikke minst for å skape nye bedrifter. Jeg er helt enig i at i det arbeidet er det sjølsagt kjempeviktig at bedrifter bruker tid på det bedrifter bør bruke tid på: drive med verdiskaping, produsere, selge sine varer – og minst mulig tid på unødige skjemaer. Det opplever jeg at vi alle er enige om.

Den jobben Regjeringa gjør på dette området, nytter. Regjeringas arbeid for forenkling sparte næringslivet for over 230 årsverk i 2008. Det er den nest største nedgangen siden målinga startet i 1998. Dette er tall fra Brønnøysundregistrene som viser at tida næringslivet brukte på å rapportere til det offentlige, ble redusert med om lag 230 årsverk i fjor. Mye av denne nedgangen henger sammen med at store deler av selvangivelsen for næringsdrivende var forhåndsutfylt for første gang. Det er sjølsagt bra. Det viser at det redskapet som Stortinget har bevilget bra med penger til, nemlig Altinn, fungerer, og vi skal sørge for at det blir enda bedre.

Vi er fra Regjeringas side sjølsagt opptatt av å vise framdriften i det arbeidet vi gjør. Derfor vil vi før sommeren legge fram en status for forenklingsarbeidet. Vi vil rapportere om framdriften i alle de tiltak som er foreslått i handlingsplanen. Vi vil i tillegg legge fram en rapport som viser hvordan næringslivets administrative kostnader har utviklet seg mellom målepunktene 1. september 2006 og 1. september 2009.

Jeg varslet som kjent i stortingsmeldinga om innovasjon, som jeg la fram i desember, at vi skal lage en næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter. Det er en strategi som skal fremme innovasjon og forskning, bl.a. med sikte på å styrke små og mellomstore bedrifters posisjon i utlandet. Det er ingen tvil om at forenkling og reduksjon i administrative kostnader vil bli et sentralt tema og element i denne strategien, fordi administrative krav er krevende, det koster mer, og det er sjølsagt mer krevende for små bedrifter enn for større. Derfor mener jeg også at vi i større grad må vurdere differensiering mellom små og mellomstore bedrifter og de store bedriftene.

Den internasjonale utviklinga innenfor næringsrettet forenkling viser at elektroniske, offentlige tjenester er en viktig del av løsninga for reduksjon av administrative kostnader. Det vi allerede har fått til med nettportalen Altinn, vekker interesse langt utover Norges grenser.

Men vi skal bli enda bedre. Vi satser derfor nå både langsiktig og tungt på at Norge skal bli verdensledende innen elektronisk forvaltning. Svært viktig i dette arbeidet var bevilgninga på vel 200 mill. kr fra Stortinget til å videreutvikle denne nettportalen nå i høst.

Målet for forenklingsarbeidet er at kostnadene skal reduseres betydelig. Det er, slik jeg ser det, et ambisiøst mål.

Når vi måler belastninga for næringslivet på nytt, skal vi se på hvilke regelverk og tiltak som har redusert kostnadene, og hvilke faktorer og regelområder som eventuelt har økt kostnadene. Så må vi sette inn støtet der det betyr mest i dette arbeidet.

Vi ser fram til å få resultatene av denne oppdaterte målinga, og vi tror og håper at det samlede resultatet vil vise en reduksjon av de administrative kostnadene for næringslivet utover det jeg har redegjort for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Fostervold (FrP) [14:08:17]: Jeg vil henvise til brevet statsråden sendte til komiteen 21. november 2008, der hun kommenterer forslagsstillernes krav om 10 pst. reduksjon i administrative kostnader. Der svarer statsråden:

«Om det skal settes et måltall har regjeringen ikke tatt stilling til ennå. Før vi eventuelt setter et måltall, vil vi analysere hvilke muligheter som faktisk foreligger for å redusere kostnader knyttet til administrative ordninger i regelverk.»

Det er litt overraskende, for jeg trodde at det var det som lå til grunn for handlingsplanen – altså hvilke muligheter man hadde for å redusere kostnadene.

Men jeg skal gi statsråden en sjanse til, for dette brevet er jo fire måneder gammelt. Har Regjeringen nå kommet frem til et konkret måltall når det gjelder forenkling, og når vil de eventuelt komme med det?

Statsråd Sylvia Brustad [14:09:12]: Vi vil vite mye mer om hvor vi står, når vi får den oppdaterte rapporten før sommeren i år. Jeg mener at en betydelig reduksjon i de administrative kostnadene er et ambisiøst mål. Jeg mener også at de siste tallene vi har fra Brønnøysundregistrene, viser at det nytter.

Så er det ikke slik at vi har lukket døra for på et tidspunkt også å kunne sette mer konkrete mål knyttet til tall, men jeg mener det er viktig at vi har bak oss den rapporten vi får før sommeren, før vi vurderer det videre.

Torbjørn Hansen (H) [14:09:53]: Jeg vil først gi Regjeringen honnør for å følge opp det kartleggingsarbeidet som tidligere næringsminister Børge Brende varslet i 2005. Jeg mener at det kartleggingsarbeidet har gitt et godt grunnlag for videre arbeid.

Men det som er det store spørsmålet, som jeg tror opposisjonen er samlet om, er hva Regjeringen mener med betydelige ambisjoner for forenkling. Statsråden var jo nettopp fornøyd med 230 årsverk mindre i skjemaoppfølging i næringslivet. Jeg har gjort et lite regnestykke: 230 årsverk ganger 600 000 utgjør 138 mill. kr, som er 0,24 pst. av de 57 milliardene som skjemaveldet koster næringslivet. Det er med andre ord en helt marginal forenkling i forhold til de totale skjemautgiftene som næringslivet har.

Regjeringen har lagt fram en handlingsplan med 126 tiltak. Hva er egentlig målet for forenkling med disse 126 tiltakene? Hvor bør Norge være om ti år med hensyn til en prosentvis reduksjon av skjemautgiftene i næringslivet?

Statsråd Sylvia Brustad [14:10:54]: For det første er jeg ikke enig med representanten Hansen i at det er marginalt, det vi allerede har oppgitt. Vi er ikke i mål, det kan vi fort enes om, men allikevel er en nedgang på 230 årsverk på ett år en betydelig framgang. Jeg tror også at representanten Hansen og jeg fort kan enes om at det å drive med forenkling ikke er det enkleste man kan holde på med, for det vedtas regler hele tida, og man må passe på at man tar unna andre ting for å komme i mål.

Jeg mener vi har mange interessante forslag som kan bidra til at vi får forenklet ytterligere. Mye av det handler om å videreutvikle Altinn, som næringslivet sjøl sier er et av de viktigste redskapene. I tillegg er det mange andre gode forslag som jeg vet at både partiet til Hansen og andre har på bordet, så det får vi rikelig anledning til å komme tilbake til.

Vi mener det er viktig at vi greier å sørge for at bedriftene bruker tida på det de skal gjøre. Vi mener vi har laget en handlingsplan som peker framover når det gjelder det, og vi kommer til å komme med ytterligere forslag når vi har fått rapporten på bordet før sommeren.

Torbjørn Hansen (H) [14:12:06]: Som en oppfølging av det: Nå sa nettopp næringsministeren at en reduksjon på 230 årsverk var betydelig. Det utgjør 0,2 pst. av skjemaveldet i næringslivet. Betyr det at denne regjeringen er fornøyd dersom man til neste år har en reduksjon i skjemaveldet på 0,2 pst. som følge av handlingsplanen som Regjeringen har lagt fram?

Statsråd Sylvia Brustad [14:12:32]: Det er mange måter å regne på. Jeg hører representanten Hansen regner på én måte. Jeg kan bare konstatere at det som skjedde i fjor når det gjelder nedgang i årsverk, er den største nedgangen siden 1998. Meg bekjent har også partiet Høyre hatt regjeringsansvar i mellomtida.

Jeg mener vi skal gå betydelig lenger enn de resultater vi allerede kan vise til, og det mener jeg vi skal få til. Jeg mener at vi greier å få det til med det løpet som nå ligger på bordet, og med de forslag vi kommer til å komme med videre i forbindelse med både budsjetter og andre ting, som gjør at Stortinget skal få rikelig anledning til både å diskutere og forhåpentligvis vedta forenklinger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, se side 2410)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Kåre Fostervold satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:7 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader – bifalles ikke.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 61 mot 42 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.47.52)