Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torbjørn Hansen (H) [14:44:05] (ordfører for saken): Stortinget skal da gå til behandling av Dokument nr. 8:13 for 2008–2009, hvor fremskrittspartirepresentantene Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold tar til orde for en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i Norge.

Dette er en helt fundamental problemstilling i norsk næringspolitikk, særlig i en tid med nedgangskonjunktur og økonomiske utfordringer for mange bedrifter. Norge har dessverre i mange år ført en politikk som svekker det private eierskapet og øker det offentlige eierskapet og det utenlandske eierskapet. Det er opplagt at fraværet av mange og sterke private eiermiljøer i Norge er en ulempe i forhold til å skape vekst, verdiskaping, nye jobber og framtidens velferd.

Derfor vil jeg gi all honnør til Fremskrittspartiet for å ta opp denne problemstillingen på nytt. Det er også svært positivt at en samlet opposisjon krever en strategi for det private aktive eierskapet og en gjennomgang og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat.

Næringsministeren inviterte for kort tid siden sentrale næringslivsaktører og ledende personer i bedrifter som staten har eierposter i, diverse rådgivere og politikere til det årlige eierskapsseminaret. Tittelen var: «Tid for et mer operativt eierskap?» Seminaret bød på foredrag av tre aktive private eiere, Kim Wahl fra Industri Kapital, Elisabeth Grieg fra Grieg International og Tor Olav Trøim, bl.a. styremedlem i Frontline. Disse foredragene beskrev hvordan aktive private eiere engasjerer seg tungt i den operative delen av virksomhetene, i strategi og i ledelse. Særlig i krisetider er dette viktig, for da er det gjerne et være eller ikke være for mange bedrifter og deres ansatte.

Jeg syntes det ble et veldig godt seminar. Men det som for meg også ble ganske opplagt etter å ha vært på dette seminaret, er at staten ikke er en slik operativ eier. Staten kan ikke bli en slik operativ eier. Det ligger i sakens natur at verken statsråden eller departementet kan være spesialister på det som foregår nede på bakken i de virksomheter som staten eier. De skal heller ikke være det. Men så er spørsmålet om de styrerepresentanter som staten utnevner, bidrar til et slikt aktivt, operativt eierskap. Jeg deler Tor Olav Trøims vurderinger, at dette sjelden blir tungt nok. Bedriftene trenger eiere som er private, som er direkte engasjert i styrearbeidet, og som bryr seg om strategi og resultat på en helt annen måte enn en offentlig eier kan gjøre. Det var den konklusjonen jeg satt igjen med etter Regjeringens utmerkede eierskapskonferanse. Konferansen bekreftet meget tydelig at norsk næringsliv trenger et mer aktivt privat eierskap.

Så sier regjeringspartiene i innstillingen at det private næringslivet er svært viktig, og det vises til at et mangfold av eierskap er nødvendig. Jeg synes likevel det er påfallende hvordan regjeringspartiene unngår å omtale den private eieren, og unngår å komme inn på det faktum at privat eierskap står for 70 pst. av verdiskapingen i Norge. Men det er kanskje ikke rart – med den politikken Regjeringen fører når det gjelder privat eierskap, som ser ut til å være at privat eierskap skal begrenses mest mulig gjennom formuesskatt. Selv midt under finanskrisen velger Regjeringen å øke skatten på arbeidende kapital i norske bedrifter. Både formuesskatten på arbeidende kapital og arveavgiften for generasjonsskifte i familiebedrifter blir økt i 2009, selv om mange av disse bedrifter faktisk slåss hver dag for å overleve og for å unngå permitteringer og oppsigelser. Dette viser at Regjeringen egentlig ikke liker private bedrifter og private eiere. Man forstår ikke, eller nekter å innrømme, at det er en klar sammenheng mellom sterke bedrifter, privat eierskap og trygge norske arbeidsplasser.

Dokument nr. 8-forslaget nevner en rekke tiltak som kan styrke det private næringslivet. Det handler om skatter og avgifter, om skjemavelde, om konkurransepolitikk, etableringsordninger og kapitaltilgang. Dette er politikk som behandles i diverse sammenhenger. Blant annet behandlet vi en sak om forenkling av skjemavelde nå i sted.

Jeg tror det er svært viktig at Stortinget og Regjeringen er tydelige når det gjelder privat eierskap i Norge. Norske næringsdrivende driver i konkurranse med mange utenlandske bedrifter fra dag til dag. Det er fri kapitalbevegelse. Det er viktig for norske bedrifter, for norske arbeidstakere og for verdiskapingen i Norge at vi legger forholdene til rette for at bedriftene skal lykkes.

Det er et paradoks at denne regjeringen har økt skattene med 11 milliarder kr i forhold til det siste budsjettforslaget fra den forrige regjeringen, og at konkurranseevnen er svekket hvert år siden Stoltenberg overtok. I en tid med økende arbeidsledighet framstår dette som en svært underlig og feilslått politikk.

Jeg er glad for at en samlet opposisjon står bak forslaget i innstillingen om en strategi for å styrke det private aktive eierskapet, fremmet av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg tar opp forslaget.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunvor Eldegard (A) [14:49:13]: For Arbeidarpartiet er arbeid og verdiskaping heilt sentralt. Me må skapa for å kunna dela. Dei grunnleggjande måla i næringspolitikken er å sikra høg sysselsetjing, låg arbeidsløyse og høg verdiskaping. Næringspolitikk er noko denne regjeringa prioriterer høgt, noko som ikkje minst er viktig i dei urolege tidene me no er inne i. Kampen for å tryggja arbeidsplassane er jobb nr. 1.

Representantane frå Framstegspartiet ber Regjeringa om å leggja fram ein strategi for å styrkja den private norske eigarskapen. Dei meiner òg at det må ei modernisering til av dagens rammevilkår og av verkemiddelapparatet.

Me er einige i at privat eigarskap er viktig. Etter mitt syn må me ha eit mangfald av eigarskap i bedriftene for framleis å kunna ha eit både konkurransedyktig og dynamisk næringsliv her i landet, noko me er heilt avhengige av for å halda oppe vår høge velferd. Me skal ha både private og statlege, nasjonale og utanlandske eigarar i bedriftene våre.

Nyskaping og entreprenørskap skjer ofte i eit samspel mellom privat og offentleg kapital og med støtte frå verkemiddelapparatet. I vår norske blandingsøkonomi eig staten ein relativt stor del av den samla aksjekapitalen. I debatten om eigarskap og om kva og kor mykje staten skal eiga, kjem dei politiske skiljelinene klart til syne.

Arbeidarpartiet vil at staten skal vera ein aktiv, langsiktig og føreseieleg eigar i viktige norske selskap. Eg registrerer at det faktisk er fleire som har tru på statleg eigarskap no enn det var før finanskrisa. Folk ser at marknaden har klare svakheiter, og at den statlege eigarskapen har sine klare fordelar. Men me er ikkje ueinige i at dei private eigarane må sikrast gode rammevilkår. Dei mange små og mellomstore bedriftene står for om lag to tredjedelar av sysselsetjinga og for over halvparten av omsetninga i næringslivet.

Private eigarar og familiebedrifter er på mange måtar berebjelken i næringslivet vårt. Difor er det så viktig at me har ei regjering som fører ein politikk som legg til rette for utvikling av eit framtidsretta og nyskapande næringsliv og gode, stabile og føreseielege rammevilkår for både bedrifter, entreprenørar og dei tilsette.

Tilgang på risikokapital, etableringsordningar og tiltak for å få bukt med skjemaveldet er element som Framstegspartiet trekkjer fram i sitt forslag. Alt dette er viktige ting som allereie inngår i Regjeringas næringspolitikk.

Så merkar eg meg at representantar frå Framstegspartiet lyftar fram skatten som eit stort problem. Eg merka meg òg at den førre talaren, frå Høgre, hadde formuesskatten som løysinga på det meste. Ei undersøking som Synovate nyleg har gjort blant over 500 bedriftsleiarar, syner at satsing på forsking, på innovasjon og på utdanning likevel er det viktigaste for næringslivet. Dei same leiarane gir klårt uttrykk for at lågare skattar og avgifter er heilt uvesentleg i høve til satsing på forsking. Det bør kanskje gi både Framstegspartiet og Høgre noko å tenkja på.

Denne regjeringa har auka løyvingane til næringsretta forsking over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett med over 40 pst. sidan regjeringsskiftet. I tillegg kjem alle dei ekstraløyvingane som er ein del av krisepakka som Stortinget nett har vedteke, og som òg har fått stor oppslutning frå næringslivet.

Kåre Fostervold (FrP) [14:53:25]: La meg starte med å berømme saksordføreren for et godt utført arbeid. Det er en samlet opposisjon som står bak forslaget i saken.

Det er viktig med et mangfold av eierskap i norsk næringsliv. Aktørene må gis rammebetingelser som gjør det attraktivt med nyinvesteringer og videreutvikling. Det er dessverre liten oppmerksomhet i Norge om tilstanden og konkurransedyktigheten for det private aktive eierskapet i norsk næringsliv. Dessverre har Regjeringens fokus de siste årene i stor grad handlet om økt statlig og aktivt eierskap.

Størstedelen av verdiskapningen skjer i privateide bedrifter. Det er derfor viktig å rette oppmerksomheten mot disse bedriftenes rammebetingelser i en globalisert økonomi. Fremskrittspartiet mener at vi har ressurser og kompetanse til å gi norske bedrifter rammebetingelser som er i verdensklasse, og som legger grunnlag for videre vekst og nye etableringer. Det betyr at det må utarbeides langsiktige og tydelige rammebetingelser som gir grunnlag for nyinvesteringer og for at nye produkter kan settes i produksjon i Norge. For å få til dette kan det være nødvendig at staten stiller sine ressurser til disposisjon på områder der markedet ikke vil ta risiko.

Fremskrittspartiet mener at det offentlige virkemiddelapparatet skal ha som oppgave å sørge for hjelp og veiledning til de beste ideene, og at utenforliggende hensyn ikke skal stå i veien for bedriftsetableringer. Dagens situasjon er preget av at politiske særhensyn dominerer i innovasjonsarbeidet, noe som blir et feil fokus når landet skriker etter nye arbeidsplasser. For Fremskrittspartiet er det ideens potensial som bør være avgjørende for å utløse økonomisk og administrativ støtte, og ikke andre særpolitiske målsettinger. I tillegg til den støtten staten kan stille opp med i oppstartsfasen, er det nødvendig med kapitaltilgang for næringslivet også i en videreutviklingsfase.

I Norge er det lite privat risikokapital grunnet et skattesystem som ikke stimulerer til investeringer i bedriftsetablering. Den internasjonale finansuroen gjør tilgangen på risikokapital svakere, og mest sårbare er bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Heldigvis er Norge i en særstilling, da vi har mye kapital på bok. Fremskrittspartiet mener at noe av denne kapitalen bør settes i arbeid i et offentlig-privat samarbeid for å styrke det norske risikokapitalmarkedet. Dette kan gjøres gjennom opprettelse av nye fond, organisert etter en fond-i-fond-løsning, som også vil utløse mer privat risikokapital.

Skjemaveldet og omfanget av regelverk er et stort problem for næringslivet. Dette gjelder spesielt for mindre bedrifter som må svare på de samme oppgavene som de store, og som med mindre ressurser bruker mer tid på skjemaer og regler. En kartlegging viser at bedriftenes kostnader med å etterleve rapporteringskravet til det offentlige er på 57 milliarder kr. Dette er tatt opp tidligere her i salen. Vi mener at Regjeringen sammen med næringslivet bør komme med forslag om forpliktende reduksjon av denne skjemabelastningen.

Norske bedrifter må i sine regnestykker ta hensyn til at norske skatter og avgifter er i verdenstoppen. Det betyr at det er svært vanskelig å konkurrere på en internasjonal arena, noe som hemmer bedriftsetableringer. Det viser seg også i finanskrisetider at antall norske selskaper som går konkurs, er urovekkende høyt.

Situasjonen er spesielt dramatisk når det gjelder særavgifter, som slår vilkårlig ut, og som har betydelige usosiale virkninger. Blant disse særavgiftene som er betydelige, er bl.a. avgifter på energi, som bensin- og dieselavgiftene.

Videre er arveavgiften en avgift som er et betydelig problem for mange familieeide bedrifter ved eierskifte. Arveavgiften fremstår som en statlig pålagt ulempe for en spesiell type eierform.

Formuesskatten har også en rekke uheldige virkninger på sparing og investering. Dette er en avgift som rammer mange familiebedrifter hardt, og påfører bedriftene unødvendige utgifter. Formuesskatten er preget av omfattende forskjellsbehandling mellom spareformer og er en tilnærmet særnorsk skatt som stimulerer til skattemotiverte disposisjoner. Fremskrittspartiet mener at formuesskatten må avvikles, og at det heller bør etableres et skattesystem som motiverer til investering og nyskapning gjennom et flatere og lavere skattenivå.

Det er viktig for næringslivet at man har et tydelig konkurranseregelverk som bidrar til et velfungerende marked. En effektiv konkurransepolitikk innebærer at Konkurransetilsynet skal ha frihet til å gjøre sin kontroll og påpeke uholdbare forhold uten direkte politisk innblanding. For små og mellomstore bedrifter er det av stor betydning at det er et effektivt konkurranseregelverk som også kan åpne sektorer preget av offentlige monopolbedrifter for konkurranse. Fremskrittspartiet mener at konkurranse og markedsbaserte løsninger også er den mest fornuftige måten å organisere produksjonen av offentlig finansierte velferdsoppgaver på.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:58:46]: Det er viktig med rammevilkår som gjer det attraktivt med nyinvesteringar og vidareutvikling av næringslivet i landet vårt. Difor er Kristeleg Folkeparti med på forslaget om å be Regjeringa leggja fram ei eiga melding innan våren 2009 om korleis den norske private eigarskapen kan styrkjast.

Me har over 40 000 bedrifter som står framfor eit generasjonsskifte i løpet av dei neste ti åra. Arveavgifta er kjempeviktig for desse bedriftene. Eg har ikkje tal på kor mange som har kome til meg og sagt at arveavgifta er eit hinder for generasjonsskiftet – dei greier ikkje generasjonsskiftet. Me veit at nokre har skrapa saman til arveavgifta, og så har dei starta under nullpunktet. Andre har mått selja familiebedrifta. Difor har me ein glitrande modell for dette med betinga arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Dersom neste generasjon tek over, vert arveavgifta berekna på vanleg måte, men ho vert ikkje kravd inn. For kvart år den neste generasjonen driv, vert arveavgifta redusert med ein tiendedel. Har så neste generasjon drive i ti år, er arveavgifta vekk. Dermed treffer ein dei som ein ønskjer å hjelpa, og ein hindrar misbruk.

Ein annan ting er formuesskatten på arbeidande kapital. Det er slik formuesskatt må betalast uansett resultat på botnlinja. Dersom ein får fritak for formuesskatt på arbeidande kapital, har ein to tiltak – betinga fritak for arveavgift og fritak for formuesskatt på arbeidande kapital – som er treffsikre verkemiddel, skreddarsydde for den vanskelege situasjonen som finanskrisa har skapt for mange bedrifter.

Det er heilt naturleg med ein gjennomgang av verkemidla for å styrkja eigarskapen i norsk næringsliv. Slik som eg les kartet, ser det dessverre ut til at forslaget vårt om å leggja fram ein strategi for å styrkja den aktive eigarskapen i norsk næringsliv gjennom ein gjennomgang av og modernisering av rammevilkåra vil verta nedstemt – såpass realistisk er eg. Likevel håpar eg at regjeringspartia tek seg bryet med på nytt igjen å sjå på desse to forslaga våre om betinga fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter og fritak for formuesskatt på arbeidande kapital. Eg veit at eg har nemnt dette tidlegare, men aldri har det vore meir aktuelt enn no, i den situasjonen næringslivet er inne i i samband med finanskrisa. Eg håpar at uansett utfallet av avstemminga vert dette sett på.

Presidenten: Det gjelder ikke å gi opp håpet!

Leif Helge Kongshaug (V) [15:02:13]: La meg først si at jeg er enig med presidenten i at det er viktig å bevare håpet helt til det motsatte er skjedd – så får vi se hvordan det går i salen senere i dag.

Jeg understreker at det er en samlet opposisjon som nå ber Regjeringen framlegge en strategi for å styrke det private aktive eierskapet i norsk næringsliv og i den forbindelse – som jeg også har vært inne på tidligere i dag – en modernisering og en forenkling av regelverket. Venstre mener at for å skape sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, som flere har vært inne på. Det er også viktig å underbygge underveksten av ufødte bedrifter og utvikle flere og bedre kunnskapsbedrifter.

Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og møte framtidens utfordringer, og det er ikke et mål i seg selv at en skal være statlig eid. Spesielt i disse finanskrisetider må vi være kreative og legge til rette for nyskaping og nye arbeidsplasser. Da er det viktig å slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering. Det er derfor viktig for Venstre å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og for småbedrifter spesielt en hovedprioritering for Venstre.

Det har tidligere i dag vært nevnt at vi har mange familiebedrifter i dette landet; to av tre norske bedrifter er familiebedrifter. Disse har nettopp en framtredende rolle som grunnlag for verdiskaping og velferd. Flere representanter har vært inne på hindringer for familiebedrifter, spesielt arveavgiften, som det må være en målsetting å få fjernet, eventuelt forbedret, på kort sikt. Generasjonsskifte er en kritisk fase for familiebedrifter, og derfor må det ses nøye på dette, for vi ønsker fortsatt familiebedrifter i dette landet.

Det er også viktig at gode ideer blir satt ut i livet og får starthjelp uavhengig av geografi og andre forhold. Dette må virkemiddelapparatet ta høyde for. Så må heller virkemiddelapparatet ha egne strategier som tar distriktshensyn, bosettingshensyn og hensyn til andre tilliggende momenter i slike sammenhenger.

Det er også viktig at virkemiddelapparatet har nok tilgjengelige midler spesielt i disse tider, men også legger til rette for at privat kapital blir tilgjengelig i næringslivet. Dette må gjøres attraktivt gjennom skatteordninger, f.eks. en KapitalFUNN-ordning på linje med den vellykkede SkatteFUNN-ordningen som vi har. Derfor håper jeg at det blir utredet alternativ der det blir fristende for bedrifter eller andre med kapital å kunne gå inn med kapital i private bedrifter, og da gjerne gjennom en skattestimulans i så henseende. Jeg håper at flere tar den ideen og vil jobbe videre med den, i en tid da vi har behov for privat kapital for å styrke nettopp det private eierskapet i Norge.

Samtidig bare gjentar jeg at det også er utrolig viktig med modernisering av regelverket, og i det ligger også modernisering av virkemiddelapparatet.

Jeg viser til slutt til det forslaget som Venstre har fremmet sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Sylvia Brustad [15:06:39]: La meg først få takke representanten Hansen for gode ord om Eierskapskonferansen. Jeg deler ikke det representanten sa om at vi ikke liker private eiere, for det gjør vi, og representanten viste jo sjøl til at vi hadde invitert nettopp representanter for tre private eiere til å innlede. Det er jo slik, som alle i denne salen veldig godt vet, at de fleste bedrifter i Norge har private eiere. De står for en stor og viktig del av vår verdiskaping og våre arbeidsplasser. Og vi er sjølsagt opptatt av å kunne gi gode og forutsigbare rammevilkår, slik at eiere, enten de er private eller offentlige, kan utøve et aktivt og godt eierskap. Jeg trur, som også var konklusjonen i den grad det var noen konklusjon fra den konferansen, at tida nå er inne for et enda mer aktivt og operativt eierskap, altså at alle er nødt til å være med. Det trur jeg denne finanskrisa har vist oss, og ikke minst hvordan den startet.

Jeg håper at tida er inne for å snakke høyere om hvordan vi sammen kan blande offentlig og privat kapital. Jeg håper også at tida er inne for å komme oss litt opp av skyttergraven – både de som er på den sida at staten bør eie minst mulig, og de som er på motsatt side – og se på hva vi i fellesskap nå kan gjøre, enten vi representerer staten, det offentlige for øvrig eller det private, for å gjøre noe som er skikkelig bra for næringslivet vårt, og som sørger for at vi kommer ut av denne krisa med et enda mer konkurransedyktig næringsliv enn det vi har. Det trur jeg er det aller viktigste nå. Og der mener jeg at en del av dem som sjøl er private eiere og eier til dels mye, har bidratt konstruktivt gjennom mange forslag. Noen av dem sa her om dagen at de nå gikk inn for skatt på aksjeutbytte, la jeg merke til. Det er nye, interessante signaler. Så jeg vil oppfordre til at vi nå også benytter denne muligheten til å tenke annerledes og forhåpentligvis kanskje på noen områder nærme oss noe i forhold til å gjøre enda mer for eierne, enten de er private eller offentlige.

I dagens situasjon, hvor mange bedrifter sliter, er det ekstra viktig at vi greier å legge til rette for enda mer omstilling og enda mer innovasjon – både for å trygge eksisterende arbeidsplasser og sjølsagt også for å skape nye for framtida. Derfor har vi trappet opp satsinga både når det gjelder entreprenørskap og innovasjon.

I den stortingsmeldinga som Stortinget har til behandling, foreslås det viktige grep innenfor entreprenørskap, medarbeiderdrevet innovasjon, forskning, innovasjon i offentlig sektor og miljøteknologi, for å nevne noe. Dette er alt sammen, og mer til som er lagt på fra komiteens side, viktige tiltak for å gjøre enda mer i denne situasjonen.

Jeg mener også at forslaget om å lage en næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter, det å sette ned strategiske råd hvor bedriftene sjøl får gi klare råd om hva som må til for at de skal kunne gjøre enda mer for å trygge arbeidsplasser og/eller skape nye, er utrulig viktig. Vi skal også se nærmere på hvordan vi kan styrke små og mellomstore bedrifters posisjon i utlandet. Der er det et potensial. Vi er nødt til å sørge for at våre små og mellomstore bedrifter står sterkere i konkurransen med bedrifter i andre land, og vi ser jo at konkurransen bare er økende.

Regjeringen arbeider for et velfungerende kapitalmarked. Tiltakene overfor bankene som Stortinget har sluttet seg til, de to nye fondene som nylig er oppe og står, og de mange bevilgningene vi nå har gitt til vårt virkemiddelapparat, er viktige bidrag i så måte.

Jeg er også helt enig med forslagsstillerne i at god tilgang på risikokapital er særlig viktig for entreprenører og bedrifter i en tidlig fase. Det er jo nettopp derfor vi har økt bevilgningene til f.eks. Innovasjon Norge, at Investinor, som – som kjent – har fått 2,2 milliarder kr til disposisjon, nå er oppe og står og er i gang, at vi har styrket egenkapitalen i Argentum med 2 milliarder kr, og at vi lar være å ta utbytte. Det er jo fond som skal investeres i nettopp små og mellomstore bedrifter. Det er Regjeringas og jeg regner med også Stortingets klare forventning at disse midlene skal komme norske arbeidsplasser og norske bedrifter til gode.

Så er vi, og jeg opplever alle i denne salen, opptatt av at vi ikke skal påføre næringslivet unødige kostnader, og derfor må vi videre på det vi har diskutert også tidligere i dag når det gjelder forenklinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:11:53]: Siden årsskiftet har 1 220 bedrifter gått konkurs. Det er ca. 23 bedrifter daglig som har forsvunnet. Det man nå ser, er at de pakkene som Regjeringen har fremmet, ikke har truffet godt nok. Det er lett å tenke på alle de forslag som Fremskrittspartiet har fremmet i forbindelse med finanskrisen, som har blitt nedstemt. Det vi ser nå, er at det er en rekke små privateide bedrifter som går over ende, mens andre selskap som staten er aksjonær i, lett kan komme til Regjeringen og få midler – SAS fikk 800 mill. kr for å komme over sin økonomiske kneik.

Da er egentlig spørsmålet: Hva vil Regjeringen konkret gjøre for å unngå at konkursraset fortsetter for næringslivet?

Statsråd Sylvia Brustad [15:12:54]: Jeg har lyst å spole filmen litt tilbake: Hvor startet denne finanskrisa, og hvorfor startet den? Det er det sikkert mange meninger om, og det er sikkert mange som kommer til å ta studier og doktorgrader på hva som egentlig skjedde. Det som jeg trur er ganske åpenbart for veldig mange, er at noe av grunnen til at dette skjedde, var mangel på styring av markedet. Derfor sier ikke alle de jeg møter om dagen som representerer næringslivet – og det er mange – det de sa for ni måneder siden: mindre stat. De vil ha mer stat.

Påstanden om at pakken ikke treffer godt nok, stemmer heller ikke overens med det som næringslivet sier til oss. Vi hadde seinest forrige uke samråd hos statsministeren hvor lederne for de største bedriftene i Norge var representert. De sier at det var helt riktig å komme med det vi gjorde da vi gjorde det.

Vi er opptatt av både å sørge for å bevare arbeidsplasser – men det har ikke vært mulig at alle kan bevares, verken før eller nå – og av å skape nye. Derfor er det lagt inn mange milliarder kroner i virkemiddelapparatet som skal komme de bedrifter som trenger det, til gode.

Torbjørn Hansen (H) [15:14:11]: Det er positivt at statsråden inviterer til en viss refleksjon rundt eierskapspolitikken i disse krisetider. Og jeg skal være den første til å se på muligheter for blanding av offentlig og privat kapital. Der har vi ordninger som fungerer, og Høyre støtter og satser på dem videre. Men det spesielle ved norske rammebetingelser er jo formuesskatten, som hvert eneste år trekker inn 5–6 milliarder kr fra privat eierskap og systematisk svekker det private eierskapet i Norge. Formuesskatten er også resultatuavhengig, slik at i en tid med finanskrise hvor bedriftene går med underskudd, blir det ekstra ille å trekke inn 5–6 milliarder kr av eiernes kapital. Regjeringen har til og med valgt å øke denne beskatningen nå i 2009.

Ser statsråden at formuesskatten hvert eneste år – og særlig når man ser dette over en 20-årsperiode – svekker eierskapet i Norge betydelig, og at det er spesielt uheldig at dette nå blir forsterket i 2009? Og kan tiltak i forhold til formuesskatt være noe som Regjeringen ser på i revidert budsjett?

Statsråd Sylvia Brustad [15:15:18]: La meg først si meg helt enig med representanten Hansen i at vi trenger mange private bedrifter også framover. Jeg er også helt enig i det som sies om viktigheten av de familieeide bedriftene. Jeg respekterer at vi er litt uenige på noen punkter med hensyn til hvilke virkemidler vi skal bruke.

Nei, vi har ingen planer om å gjøre endringer når det gjelder formuesskatten. Vi har vært opptatt av å gjøre det som fungerer best og virker raskest, med tanke på å beholde flest mulig folk i arbeid og skape arbeidsplasser framover. Jeg registrerer også at det blant de representantene fra næringslivet som jeg møter, er færre som tar opp formuesskatten nå, enn det var for noen måneder siden. Tvert imot mener de at de tiltak som er satt i gang, er bra og vil møte situasjonen på en god måte.

Jeg tror at dette er et punkt vi ikke greier å bli enige om. Men jeg er glad for at representanten Hansen sier at det er mye interessant når det gjelder å blande offentlig og privat kapital, som det går an å snakke nærmere om.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:16:31]: I innlegget mitt gjorde eg greie for denne arveavgiftsmodellen som eg nok har nemnt eit par gonger før. Men den situasjonen ein har, med både finanskrise og det faktum at over 40 000 bedrifter i neste tiårsperiode står framfor eit generasjonsskifte, er ei kjempeutfordring. Med eit betinga fritak for arveavgift kan ein ikkje berre gje eit handslag til bedriftene, men ein kan faktisk gje ein verkeleg stimulans som treffer, og som veldig mange oppfattar som eit problem.

Regjeringa er jo heilt sikkert godt i gang med budsjettet for neste år. Mitt spørsmål er: Er dette av dei tiltaka som vil verta vurderte i budsjettet for neste år?

Statsråd Sylvia Brustad [15:17:24]: Budsjettet kommer når det kommer, som representanten kjenner godt til. Men jeg kan nok svare på dette spørsmålet slik som jeg svarte representanten Hansen når det gjaldt arv og formue, at det er ikke det området vi vurderer, for å si det på den måten.

Vi mener det er andre tiltak som er viktigere nå. Der er det viktig å få innspill – også fra opposisjonen, sjølsagt – om hva som må til av andre eller eventuelt nye tiltak for å møte den svært krevende situasjon som vi nå er inne i. Der er det allerede flere forslag på bordet som vi vurderer. Men jeg må nok si til representanten Sørfonn at jeg kan ikke nå gi det svaret han ønsker på dette spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:18:33]: Jeg har ikke behov for å forlenge debatten, men i og med at statsråden ikke var i nærheten av å svare på min replikk, skal jeg gi statsråden en ny sjanse. Det jeg spurte statsråden om, var: Hva vil Regjeringen konkret gjøre for å hindre at konkursraset for bedrifter i Norge fortsetter?

Jeg merket meg også at statsråden i sitt innlegg inviterte til en bred samling for å finne løsninger for næringslivet. Det er jeg for så vidt glad for, men historikken man har med seg så langt når det gjelder finanskrisen, er at opposisjonens forslag ikke har fått tilslutning fra regjeringspartiene, mens store deler av opposisjonen har støttet store deler av de pakkene som har kommet fra Regjeringen. Så det går an å se litt på om ikke de forslagene som tidligere har vært fremmet i denne salen, og som har blitt nedstemt av regjeringspartiene, kan løftes opp igjen.

Så sier statsråden at man har merket at kravet fra næringslivet når det gjelder formuesskatt, er blitt atskillig dempet. Det er nok litt avhengig av hvem næringslivet snakker med. Når man snakker med en statsråd fra Arbeiderpartiet, skjønner man vel at man ikke skal kaste bort så mye tid på å prøve å senke skattenivået.

Så er jeg jo glad for at det har kommet en del pakker som også Fremskrittspartiet har gått i bresjen for å få til når det gjelder de store bedriftene. Men til de små privateide bedriftene har ikke Regjeringen kommet med så veldig mange pakker. Så der vil jeg igjen utfordre statsråden til å svare på spørsmålet mitt, og ikke starte med hvor finanskrisen oppstod, for det var overhodet ikke det denne representanten spurte om.

Statsråd Sylvia Brustad [15:20:44]: Nei, jeg merket meg at det ikke var det representanten spurte om, men jeg syntes allikevel det var viktig å minne om hvorledes ting faktisk henger i hop.

Så til antall konkurser: Det er klart det er krevende når det er så mange konkurser. Det har det vært tidligere år også, men det er jo et tydelig signal om at vi er inne i en meget alvorlig og krevende situasjon.

Så til spørsmålet om hvordan vi vil sørge for å møte den situasjonen. Jeg er for det første veldig glad for at opposisjonen har sluttet seg til mange av de forslagene som Regjeringa har lagt fram for å møte situasjonen. Noe av det viktigste vi gjør, er jo å bruke alle de virkemidler vi nå har fått til disposisjon. Fordi vi har sørget for at vi har orden i økonomien, kan vi nå rulle ut mange milliarder kroner som kommer ikke minst små og mellomstore bedrifter til gode – til Innovasjon Norge, til Argentum, som skal investere i nettopp små og mellomstore bedrifter, til Investinor, og jeg kunne ha nevnt mange andre som representantene her i salen sjølsagt kjenner veldig godt til. Ikke minst det å få bankene til å fungere igjen er kjempeviktig for næringslivet vårt. Vi håper jo sjølsagt at de ulike bankpakkene og ikke minst de to nye fondene som nå er i ferd med å komme opp å stå, vil bidra positivt til det.

Vi er sjølsagt åpne for alle gode forslag om ting som bør justeres, eller som bør endres, eller nye ting. Men det betyr ikke at vi kommer til å bli enige om alt. Det vet representanten Korsberg at vi sikkert ikke blir. Men det er flere av de forslagene opposisjonen har kommet med, som vi har vært enige om, og det kommer sikkert også til å bli flere i tida framover.

Jeg trur det er et veldig viktig signal å si at det er ikke slik at alle bedrifter kan bestå. Det er krevende for de bedrifter det gjelder, men jeg trur det er kjempeviktig at vi nå greier å sørge for at alle bedrifter bruker tid på både omstilling og nyskaping – noe de kanskje ikke har hatt muligheter til i tider da alt har gått så bra at de bare har produsert og produsert for å selge mest mulig. Men nå blir de tvunget over i en annen situasjon.

Jeg mener at store deler av norsk næringsliv faktisk er ganske gode til å drive med nyskaping. I den alvorlige situasjonen vi er oppe i, er det viktig ikke å glemme hvilke muligheter som ligger der. Det er innenfor det spekteret vi – sammen med dere – ønsker å bidra til å møte situasjonen for å holde flest mulig mennesker i arbeid, og samtidig skape nye arbeidsplasser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.