Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

– Bjarne Håkon Hanssen

– Heidi Grande Røys

– Terje Riis-Johansen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [10:03:42]: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.

Denne regjeringen har satt norgesrekord når det gjelder å bruke penger på de fleste områder, også på helseområdet, og særlig på sykehusområdet. Samtidig hadde Arbeiderpartiet for en del år tilbake et slagord som het: «Det er resultatene som teller.» Det er et veldig godt slagord – det er resultatene som teller. Resultatene så langt etter fire år er at helsekøen har økt bare fra første kvartal 2006 slik at vi i dag har 265 000 som står i kø – de 65 000 er i de to siste årene. Ventetiden for behandling øker, og for flere pasientgrupper øker den betydelig. Bergens Tidende har så sent som i dag et stort oppslag om en ganske dramatisk økning i Helse Vest. Underskuddene i helseforetakene har økt. De er nå til sammen på svimlende 24 milliarder kr.

Samtidig får vi stadig meldinger fra pasienter som opplever at den eneste muligheten de har for i det hele tatt å få helsehjelp, er å betale selv, for da kommer man utenfor køene. Rogalands Avis fortalte 28. mars om en kvinne som måtte ta opp lån på 138 000 kr for å betale for operasjon ved et privat sykehus for å få lov til å bli arbeidsfør igjen og kunne gjøre den innsatsen hun ønsker i samfunnet. I Hurdal er det en kvinne, Liv Marit Tangen, som fikk beskjed, etter at hun hadde slitt med hjerteflimmerproblemer i nesten ti år, om at det ikke hadde noen hensikt å stille seg opp på venteliste fordi ventetiden ville være mer enn tre år ved Rikshospitalet.

Ut fra prinsippet at det er resultatene som teller, er helseministeren fornøyd med det hans regjering har klart å få til i løpet av fire år på helseområdet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:05:55]: Fornøyd nei, men det er et faktum at aldri før har så mange norske pasienter fått så god hjelp fra helsevesenet som i år. Hvis man måler det i forhold til hvor mange pasienter det er som får hjelp, om de er fornøyd med hjelpen, og om uttalelsene etter at de har fått behandling, er preget av tilfredshet, er jeg fornøyd – i den forstand at vi hjelper stadig flere til å få god hjelp. Men jeg er ikke fornøyd i den forstand at det fortsatt er en vei å gå. Derfor jobber vi med store helsereformer. Derfor går vi hele tiden i retning av å videreutvikle helsetilbudet.

Jeg har lagt merke til at Høyres svar på alle disse spørsmålene er private løsninger. Sist da jeg møtte Lønning i salen, var det atrieflimmer, altså hjerteflimmer, som var den store saken og spørsmålet om å bruke f.eks. Feiringklinikken til å løse det problemet. Jeg har gått positivt inn i dette og sett på den muligheten. Da er situasjonen den at i Norge er fagmiljøet knyttet til atrieflimmer veldig lite. Her i Oslo er det f.eks. to leger som kan behandle atrieflimmer. Da blir ikke løsningen på det problemet å flytte en av de legene ut til Feiringklinikken. Det eneste man da løser, er at vedkommende sannsynligvis får en million kroner mer i lønn.

Problemet med ventetider, ventekøer, når det gjelder atrieflimmer, er ikke mangel på private tilbud, men at vi ikke greier å ta i bruk nye behandlingsmåter i offentlig helsestell, slik at vi greier å bygge opp kapasitet. Det løser ingen problemer å flytte legene fra offentlig helsevesen til privat helsevesen. Det fører bare til større kostnader. Derfor er samhandlingsreformen svaret på mange av de utfordringene som Lønning er opptatt av, ikke privatisering.

Inge Lønning (H) [10:07:58]: Jeg er glad for at statsråden har rettet opp den tabben han gjorde under interpellasjonsdebatten om Feiringklinikken, hvor han kom i skade for å feilinformere Stortinget. At han har rettet opp det, er veldig bra.

Ut fra prinsippet at det er resultatene som teller, må det være et tankekors for statsråden at under denne regjering har kjøp av private helseforsikringer økt med 130 pst., og at den eneste måten folk kan komme ut av de håpløst lange ventetidene på, er å ta opp lån, hvis de ikke er så godt stilt at de har en solid privatøkonomi. Vi har historisk aldri vært nærmere et klassedelt helsevesen enn vi er etter fire år med en rød-grønn regjering. Er det et resultat som statsråden er fornøyd med?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:08:57]: Jeg mener at det er en veldig feil framstilling Lønning gir av norsk helsevesen. Jeg tror at enhver internasjonal ekspert som hadde sett på det norske helsevesenet, ville ha sagt at det er én ting som ikke kjennetegner det, og det er at det er klassedelt. Så Høyre får nå leve i sin egen virkelighet.

Men nok en gang: Jeg tar Høyres forslag på alvor og ser om løsningsmodellen er den rette. Sist Lønning stod i Stortinget og fortalte hvordan krisene i helsevesenet skulle løses, dreide det seg altså om å privatisere behandling av atrieflimmer. Det løser ingenting. Problemet er ikke mangel på ressurser eller mangel på private tilbud. Problemet er mangel på fagfolk. Det blir ikke flere som får behandling for atrieflimmer om en av de to legene på Rikshospitalet flytter over i et privat sykehus. Det blir like mange pasienter behandlet. Det eneste man har gjort, er at man har fordoblet investeringskostnadene til et avansert medisinsk utstyr. Det illustrerer at Høyres medisin er feil.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:10:18]: Høyre har foreslått bedre kvalitetssikring av norsk helsevesen. Vi har foreslått en betydelig satsing på rehabilitering for å stoppe med svingdørspasienter. Vi har foreslått bedre nasjonal styring gjennom nye styringsmetoder. Vi har foreslått at vi skal ha mer helsehjelp der folk bor.

Statsråden har satt ned et utvalg. Det er så langt hans bidrag til videreutviklingen av det norske helsevesenet. Samtidig har det vært en økning fra 40 000 til nesten 100 000 mennesker som har tegnet privat helseforsikring. Alle de private institusjonene på helseområdet forteller om flere og flere mennesker som betaler fullt ut av egen lomme. Sist uke fortalte Rogalands Avis om en dame som hadde brukt 138 000 kr etter fire års sykmelding. Hun ville tilbake på jobb, og helsevesenet kunne ikke hjelpe henne. Da forventer jeg mer saklighet fra statsråden når det gjelder å svare på hvorfor han ikke bruker den ledige kapasiteten til å kutte køene.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:11:24]: Det er en feil analyse av helsevesenets utfordring. Det er ikke sånn at helsevesenets utfordringer løses ved at de legene som i dag jobber i offentlige sykehus, begynner å jobbe i private sykehus. Det store problemet for norsk helsevesen er at vi f.eks. i 2007 brukte 550 000 liggedøgn i norske sykehus til å behandle pasienter som kunne ha fått behandling i kommunehelsetjenesten. Det er å bygge opp kommunehelsetjenesten, forholde seg til samhandlingsreformen, som vil bli lagt fram som et forslag i juni, og gjennomføre det, som er løsningen på utfordringene i Helse-Norge. Det er ikke sånn at når nyrene har sviktet hos en diabetiker, ligger løsningen på den utfordringen i at han skal få velge hvilket sykehus han skal få dialyse på; det er å sørge for et helsevesen som fører til at det å få diabetes ikke fører til nyresvikt.

Det er en feil analyse som ligger til grunn for Høyres helsepolitikk, og den blir ikke rettere av at partilederen prøver å framstille det på denne måten.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:12:36]: Jeg tror ikke vi skal kaste de forskjellige analysene fram og tilbake i denne salen og si at der er den eksakte vitenskap og den eksakte sannhet. Det som er et faktum, er at det står mange mennesker i kø og venter på å få behandling. Da er det vår oppgave, og også statsrådens oppgave, å sørge for at så mange som mulig får behandling i det norske helsevesenet. Det vil si at vi må ha en kapasitet som står i stil med behovet der ute, ikke ut fra at vi skryter av at aldri før har så og så mange fått behandling. Det skal stå i stil med det behovet som er der ute.

Det er et faktum at over 265 000 mennesker står i kø. Det er et faktum at når det f.eks. innenfor Helse Øst-området går ut brev i forbindelse med radiologiske undersøkelser, står det gjerne i brevet at det, nærmest som følge av rasjoneringer, på grunn av at avtaleinngåelsene er så få, tar tre måneder før man får time, men hvis man betaler det selv, kan man få time i morgen. Det er et klassedelt helsevesen, der de som har penger, får hjelp. Hva vil statsråden gjøre i den forbindelse?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:13:36]: Jeg er veldig enig med Harald Tom Nesvik i at vi må ha en kapasitet i forhold til behovet. Hva er behovet? I 2007 hadde vi 550 000 liggedøgn i norske sykehus. Hvert sjuende liggedøgn gikk med til å behandle pasienter som strengt tatt ikke trengte sykehusbehandling. De var på sykehus fordi kommunehelsetjenesten ikke var til stede. Da er svaret på Helse-Norges utfordringer å bygge opp kommunehelsetjenesten. Behovet vil bli enda større i framtiden fordi alderssammensetningen vil bli sånn at de typer pasienter som ligger unødvendig på sykehus, vil det bli flere av.

Med det psykiske helsevernet er det akkurat det samme. Det er ikke rart at det er et skrik etter behandlingsplasser, sengeplasser, i psykisk helsevern, så lenge vi har et ikke-eksisterende kommunalt helsevern. Svaret på utfordringene i det psykiske helsevernet er å bygge opp det kommunale helsevernet. Det er det denne regjeringen nå satser på, og det vil vises allerede i budsjettet for neste år en vei i retning av å bygge opp kommunehelsetjenesten.

Krisen i sykehusene må løses utenfor sykehusene.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:14:53]: Vi våknet i går til nyhetene om at eldre legges kl. 14 i sykehjem, og andre steder hører vi om pasienter som nærmest ligger i kø for å komme seg opp av dynen om morgenen. Ferdigbehandlede eldre ligger på sykehus fordi det er køer for å få plass på sykehjem. Men ikke bare køene vokser, også behovet for flere ansatte i sykehjem er påtakelig. I går sa helseministeren til TV 2 at de har skaffet 12 000 nye ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Det er sikkert rett – det diskuteres litt hvor mange man egentlig har fått – men disse er ikke kommet til sykehjemmene våre. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil helseministeren sikre at vi får flere ansatte i sykehjemmene, slik at pasientene kommer seg opp om morgenen og slipper å ligge i kø, og ikke blir liggende fra kl. 14 til neste morgen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:16:00]: La meg ta det siste først: Det at noen, som det påstås, nå begynner å legge eldre kl. 14 om ettermiddagen, og at de må ligge til dagen etter, mener jeg har ingenting med bevilgninger til kommunesektoren å gjøre. Enhver kommune har råd til å ha et bedre tilbud til de eldre enn det. Det er et spørsmål om prioritering, og det er uakseptabelt dersom det finnes kommuner som gjør det. Det er et brudd på kvalitetsforskriften, og Helsetilsynet bør absolutt gå inn i denne type saker og gi påtale til de kommunene som gjør slike ting. Det er uakseptabelt, og det har ingenting med antall ansatte i pleie- og omsorgssektoren å gjøre. Jeg mener at enhver kommune må se: Hva er viktigst først? Det å utføre kommunale prioriteringer på en slik måte at man begynner å legge de eldre kl. 14 om ettermiddagen, finner vi oss ikke i. Det er ikke riktig, det er et brudd på kvalitetsforskriften, og det bør absolutt påtales fra Helsetilsynet dersom det stemmer.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:17:14]: Helsekøane består ikkje minst av ei svak pasientgruppe som ruspasientar, og her er det vel ikkje nokon tvil om tala: 4 000 rusmisbrukarar står i kø for behandling i dag, og dei rusavhengige er ikkje den gruppa som ropar høgast. Sjølv om helseministeren har sagt at rus er eit satsingsområde, har han akseptert at ein ny ruspost med ti plassar for unge vaksne som er under bygging i Helse Førde, og som er ferdig i september i år, ikkje skal takast i bruk i år. Rekruttering av personell til den nye rusposten tek minst eit halvt år. Dersom det ikkje blir gitt klarsignal ganske snart for ein oppstartingsdato, vil rusposten som står ferdig i september, ikkje kome i gang før langt, langt ut i 2010. Så mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden garantere at den nye rusposten som er under bygging på Nordfjordeid i Helse Førde, blir starta opp tidleg i 2010?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:18:15]: Jeg er jo enig i at rusfeltet er et av de områdene der vi har kommet kortest, og jeg vil tro at vi fort kan bli enige om at ingen av oss kan slå oss på brystet og si at vi virkelig har ryddet opp i russektoren. Der har vi store utfordringer fortsatt, det er jo nettopp derfor vi satser systematisk på russektoren, og det tror jeg det er stor grad av politisk enighet om.

Vi har en rusplan. Vi bruker stadig mer ressurser på å få god kapasitet i russektoren i Norge, og derfor har jo Regjeringen også hvert år trappet opp innsatsen på rusfeltet. Nå ligger vi 685 mill. kr over det nivået vi lå på da vi startet rusplanen. I sommer får vi Rusakutten i Oslo, vi har nå satt inn 30 mill. kr i Oslo gjennom Kirkens Bymisjon for å forbedre tilbudet til de aller svakeste. Så er det mer igjen, og derfor vil det bli ytterligere opptrapping i rusplanen i 2010, og så er vi enige om at vi i fellesskap skal lage en ny rusplan for de kommende årene. Så rusfeltet satses det på, og det er det behov for, fordi manglene er store.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:19:34]: Jeg ser at statsråden blir stående, og det gjør han nok rett i!

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:19:39]: Jeg tok sjansen på å stå her.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:19:42]: I det siste halve året på Stortinget, i en rekke forskjellige spørretimer og forskjellige saker, har jeg hatt inntrykk av at svaret fra statsråden har vært: Svaret er samhandling, hva var spørsmålet? Jeg tror nok også at innenfor en rekke felt er statsråden inne på noe, og at det er en vei å gå, og vi har mye å hente. Men så begynner man å se litt på det arbeidet som pågår, og vi begynner å lure, ganske mange av oss: Hva er det som vil komme? Og ikke minst: Når vil det komme?

Forrige uke kunne man lese i Kommunal Rapport at man vil ta fra sykehusene og gi til kommunene, man snakker om opptil 20 milliarder kr, man snakker om interkommunale selskap, og man viser til Danmark. Danmark har en kommunestruktur med 55 000 innbyggere pr. kommune, og jeg ser jo fram til at Magnhild Meltveit Kleppa som kommunalminister skal begynne å tvangssammenslå norske kommuner – det skal bli interessant. Men det som blir hovedutfordringen her, er jo nettopp: Når skal man få vite hva som blir innholdet i reformen? I disse dager reiser statssekretærapparatet rundt og forteller til de regionale helseforetakene hva som skal komme, vi leser at Kommunal Rapport er invitert inn på kontoret til helseministeren sammen med kommunalministeren. De eneste som ser ut til ikke å få noen informasjon, er vi i dette hus. Det er jo dette hus som i sin tid faktisk skal fatte beslutninger, og statsråden har selv sagt at kanskje allerede i budsjettet til neste år skal man se en del virkninger av dette.

Jeg har følgende to spørsmål til statsråden: Er det korrekt at statsråden planlegger at denne saken skal legges fram som en melding den 26. juni, som det har blitt hevdet? Er det korrekt? Spørsmål 2: Vil statsråden ta et initiativ til å komme til Stortinget og gi en midlertidig redegjørelse om hva dette arbeidet faktisk inneholder? For dette er en svær reform, som man trenger lang tid til å forberede seg på.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:21:46]: Det som er korrekt, er at det kommer en stortingsmelding i juni om samhandlingsreformen. Og det Harald Tom Nesvik også har rett i, er at vi i arbeidet med denne meldingen har ført en veldig åpen prosess. Vi har synliggjort hele tiden hva det er vi tenker, og vi har diskutert med Helse-Norge, alt fra brukerorganisasjoner til ansattes organisasjoner, hva som er deres innspill til en fornuftig samhandlingsreform. Vi lytter og lærer, og vi diskuterer med hele Helse-Norge. Og så skal vi oppsummere det. Vi er nå i en fase der vi holder på å avslutte denne runden. Vi driver og oppsummerer, og vi driver og konkluderer. Konklusjonene vil langt på vei være trukket i løpet av april, og så vil vi legge det fram for Stortinget i juni.

Så ser jeg at det selvfølgelig er utfordrende i den forstand at Stortinget ikke greier å få behandlet dette før sommeren. Nei – men Stortinget lever vel etter sommeren også, sånn at når Stortinget samles til høsten, vil man kunne gå løs på behandling av denne meldingen. Dersom valget fører til at det blir et regjeringsskifte, må jo den nye regjeringen ta stilling til hvorvidt man ønsker å la meldingen ligge i Stortinget.

Så Regjeringen vil klargjøre sin politikk i form av en stortingsmelding, som vil være forholdsvis konkret på en rekke områder på hva Regjeringen ønsker å gjøre av endringer i Helse-Norge i kommende fireårsperiode. Jeg mener at det må være en fordel at Regjeringen klargjør sin politikk før valget. Det kunne vært interessant om opposisjonen gjorde det samme – hva er alternativet til den politikken som Regjeringen står for? Men det er det ikke min jobb å få gjort, det er det vel mer Nesviks jobb å få gjort.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:23:48]: Det er jo det man gjerne vil. Det er jo derfor man ber om at saken skal komme tidligere, slik at Stortinget faktisk vet hva det dreier seg om. Det er også derfor jeg ber statsråden om å komme til Stortinget og i hvert fall gi en redegjørelse om hva vi kan forvente oss i måten man skal gjøre denne strukturendringen på. For dette er en stor endring. Den er dyptgående, når det gjelder sykehusenes mulighet til å planlegge, kommunene som skal bygge opp et apparat opp mot dette, interkommunale selskap – en rekke forskjellige ting. Derfor utfordrer jeg statsråden nok en gang på mine to spørsmål – for framleggelsestidspunktet er også veldig viktig, siden Stortinget går fra hverandre 19. juni: Er planen til statsråden å legge fram meldingen 26. juni? Og vil statsråden komme til Stortinget og gi en foreløpig redegjørelse om hva vi kan forvente oss? For ekspertutvalget til helseministeren skulle jo nå være ferdige med sitt arbeid – i hvert fall etter det som tidligere har vært annonsert.

Og: Statsråden har selv i perioden 2005–2008 vært ansvarlig for innføring av Nav-reformen. Den har vi jo sett har havarert på svært mange områder. Hva vil statsråden gjøre annerledes for å lykkes bedre i denne saken?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:24:58]: Vi jobber så hardt vi bare kan med å skrive denne meldingen. Og vi skal legge den fram så fort den er ferdig. Vi har ikke noe behov for å bli ferdig med den og så ikke legge den fram. Poenget er jo at vi tror på det vi presenterer, og vi ønsker å få det fram så fort så mulig.

Jeg er veldig glad for at Nesvik har tatt inn over seg at det vi holder på med, er store endringer i Helse-Norge. Og det er nettopp det Helse-Norge trenger: ikke flere private alternativer, men store strukturelle reformendringer. Hvis vi greier å bli ferdige før 26. juni, legger vi det fram før 26. juni.

Når jeg nå sier at vi vil komme til Stortinget med en melding i juni, virker det for meg rart at vi skal komme og redegjøre før den tid. For vi ønsker jo å legge fram helhetlig politikk i stortingsmeldingen. Og da vil hele det politiske Norge få tilgang til meldingen og Regjeringens standpunkt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Vigdis Giltun.

Vigdis Giltun (FrP) [10:26:19]: Ja, det er mange som venter på samhandlingsreformen, og mens man venter på den, skjer det en del ting ute i Helse-Norge.

Det sies at intermediære avdelinger er noe man skal satse på i framtiden. Palliativ pleie i kommunene er noe man skal satse på i framtiden. Det samme gjelder diabetesteam, som skal serve kommunene, og dialysebehandling lokalt. Alle disse tingene har i løpet av det siste året blitt kuttet i Østfold. Den intermediære avdelingen som hadde vært oppe i tre år, ble dessverre nedlagt. Diabetesteamet måtte kutte betydelig, og de skulle serve kommunene i løpet av det siste året. Når det gjelder palliativ avdeling i Askim, vurderer man nå å kutte i plassene. Dialysebehandlingen skal etter hva som står i pressen, nå vurderes lagt tilbake til sykehuset.

Det gis noen signaler som er stikk i strid med den planleggingen som foreligger. Er statsråden nå blitt så opptatt av papirutgaven at han ikke klarer å styre Helse-Norge i riktig retning samtidig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:27:22]: Dette illustrerer jo behovet for samhandlingsreformen. Vi ser at det er en masse fornuftige tiltak som burde ha vært gjennomført, og som prøves i Helse-Norge, men så får man det ikke til fordi det er i strid med systemet. Disse avdelingene, som kommer imellom nivåene, forsøker man å få etablert gjennom gode lokale dugnader, der det lokale helseforetaket og kommunene prøver å stille opp. Men så er det hele tiden en diskusjon om hvem som skal ta regningen, hvem som skal ha ansvaret for å ansette personale, og hvordan det hele skal organiseres. Det er det vi må rydde opp i.

I dag har vi et Helse-Norge der det kloke er i strid med systemet. Vi må få systemet i takt med det kloke. Derfor trenger vi en reform. Jeg synes eksemplene til representanten Giltun er en illustrasjon på hvorfor vi må gjøre store strukturelle endringer, for at god pasientbehandling skal bli økonomisk lønnsomt og fornuftig å gjennomføre.

Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:28:32]: Det er jo for så vidt raust av statsråden at han lover at også Stortinget – til sist – skal få kjennskap til det resten av landet har fått kjennskap til gjennom aktiv markedsføring. Men det er jo et litt påfallende tidspunkt. Jeg tolker statsrådens svar slik at 26. juni er en velbegrunnet antakelse, altså akkurat én uke etter at Stortinget har gått fra hverandre.

Denne regjering har sittet i fire år. Samhandling var utredet da Regjeringen tiltrådte. Man har altså brukt fire år på å komme dit hen, og så vil man ikke legge noe frem for dette storting i det hele tatt.

Bjarne Håkon Hanssen er en meget allsidig politiker. Han har hatt veldig mange kjælenavn i tidens løp – velfortjent – men jeg frykter jo for at det navnet som kan bli klebende ved ham, er «Utvalgs-Hanssen». Og det er vel kanskje ikke det han vil være aller mest glad i. For poenget hittil med det han har gjort, er jo å oppholde både Stortinget og brukerne med snakk.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:29:38]: Hvis det er sannhet i ordtaket «kjært barn har mange navn», må man vel leve med at man har mange navn! Så det tror jeg går bra.

Nei, samhandlingsutfordringer i helsevesenet er ikke noe nytt. Derfor er jeg veldig glad for og stolt av å være med i en regjering og være statsråd i et departement der vi nå virkelig kommer med en stortingsmelding som strukturelt tar tak i det. Samhandlingsproblemer i helsevesenet hadde vi i forrige fireårsperiode også, men da satt stort sett Høyres representanter i regjeringen og tvinnet tommeltotter og gjorde i hvert fall ikke noe strukturelt med det. Det har tatt tid før vi kommer med denne meldingen. Men vi kommer med den – i motsetning til det man greide i forrige fireårsperiode.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:30:33]: Statsråden har skapt høye forventninger til en helsereform som skal gi en styrket kommunehelsetjeneste, som skal gi et mer helhetlig tilbud, og som skal være mer fornuftig i samhandling mellom sykehusene, fastlegene og kommunehelsetjenesten for øvrig.

Kristelig Folkeparti vil ha en slik reform og stiller høye krav til en slik reform, for nå er tiden for å utrede forbi, og tiden for å handle er kommet. Vi vil gjerne gå litt på innholdet i reformen, for det har vært sendt ut signaler om at det vil bli overført ressurser til kommunene – det er nødvendig, for det er stort behov for kompetanse i kommunene. Men så er det også behov for interkommunalt samarbeid. Det er uklart for oss hvordan Regjeringen har tenkt dette, og mitt konkrete spørsmål til statsråden blir: Mener statsråden at det går an å gjennomføre den samhandlingsreformen som kommer nå snart, med den kommunestrukturen man har i dag?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:31:30]: Svaret på det spørsmålet er ja, det mener jeg. Men det er helt åpenbart at vi skal bygge opp en kommunehelsetjeneste som ikke kan finnes i alle landets kommuner. Til det blir den for omfattende. Derfor vil det være slik at de minste kommunene blir nødt til å samarbeide med nabokommuner om hvordan de nye tjenestene skal leveres. I en del store kommuner i Norge vil man fint kunne iverksette den nye kommunehelsetjenesten på egen kjøl. Men det er helt åpenbart at f.eks. i mitt eget hjemdistrikt, som jeg tror representanten Tørresdal kjenner – Indre Namdal – der det er mange små kommuner, er man nødt til å få til et kommunesamarbeid for å få til å bygge opp den kommunehelsetjenesten som blir beskrevet i samhandlingsreformen når den kommer. Men det har man lange tradisjoner på. Jeg tror at det er mulig, og derfor tror jeg det er mulig å gjennomføre reformen med dagens kommunestruktur.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:32:38]: Når det gjeld samhandlingsreforma, kan eg i iallfall seie til statsråden at Venstre støttar den. Det har vi gjort.

Men det vi veit, er at dersom vi skal få til å flytte meir behandling mot primærsida, treng vi ei endra finansiering. Vi treng også ein endra kommunestruktur – det trur eg. Eg veit at statsråden har vore i Danmark og skjegla til danske løysingar og samhandling der mellom primær- og spesialisthelsetenesta. Der har dei ført over 10 pst. av spesialisthelsekostnadene til kommunane. I Noreg snakkar vel statsråden om 20 pst. Men dersom ein ikkje skal ha ein endra kommunestruktur og tenkjer på interkommunale selskap, blir det nokre kvasimodellar, trur eg. Så eg vil spørje statsråden: Kva trur statsråden samhandlingsreforma vil og bør føre til for kommunestrukturen i Noreg?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:33:44]: Jeg føler vel at jeg svarte på det spørsmålet da jeg svarte på spørsmålet fra representanten Tørresdal, at – og det vil være, slik som ting ser ut nå, Regjeringens politikk – vi tar sikte på å legge fram en samhandlingsreform som vi mener det vil være mulig å gjennomføre gjennom at de minste kommunene samarbeider om de oppgavene de hver for seg er for små til å løse. Det betyr at veldig mye at helsetjenestene fortsatt vil ligge i kommunene – altså sykehjemmet, pleie- og omsorgstjenester osv. Men så, hvis man ser på desentraliserte team innenfor psykiatri, desentraliserte team innenfor rus, oppbygging av lokalmedisinske sentre, distriktsmedisinske sentre, er det klart at de minste kommunene i Norge hver for seg vil være for små. Da må man samarbeide.

Vi ser at Kommune-Norge griper de mulighetene nå. Det er masse søknader inne i Helse- og omsorgsdepartementet om å få gjennomføre forsøk – Midt-Telemark, Dalane osv. Så Kommune-Norge er godt i gang med å etablere samarbeidsmønster, og det har jeg tro på som en god modell.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:35:00]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Olje- og energiministeren har gjentatte ganger på denne talerstol sagt at Enova er Regjeringens viktigste redskap i fornybarsatsingen. Det er godt å ha et slikt redskap når man har hatt tre olje- og energiministre og tre ulike støttesystemer for fornybar energi på de tre årene som Regjeringen har sittet.

Desto verre blir det da når det viktigste redskapet, Enova, ikke fungerer i forhold til vindkraftutbygging.

La meg sitere uttalelsene til administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, på TV 2 sist mandag:

«Vi opplever at bransjen har vært gjenstand for litt uforutsigbare rammebetingelser (…) Etter 2010 ligger det ikke inne noe penger på vindkraft i Norge. Det er en uforutsigbarhet for bransjen, og vi synes det må være naturlig å komme med ganske snarlig avklaring på det.»

Statsråden kjenner sitt svar til TV 2 om årlige budsjetteringer og at Regjeringen har startet en opptrapping innenfor fornybarsatsingen. Men det er altså en sammenheng mellom støttesystem og utbygging. Og når vi ikke har klart å få bygd én eneste vindmølle under denne regjeringen med dagens støttesystem, forteller det meg at vi har et system som ikke fungerer. Jeg tror man må ha sete i den rød-grønne regjeringen for ikke å skjønne det.

Så mitt spørsmål blir: Når vil Regjeringen begynne å lytte – lytte til vindkraftutbyggerne, som er misfornøyde, lytte til opposisjonen, som er utålmodig, og lytte til Enova, Regjeringens viktigste redskap i forbindelse med fornybarsatsingen, som trenger forutsigbarhet? Når starter dere med lytteprosessen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:37:13]: Jeg ser nok ikke noe stort behov for å lytte til en opposisjon som sjøl leverte lite på fornybar energi da den satt i regjering. Jeg synes det er et poeng å lytte til vindkraftbransjen, som har nevnt nettopp forutsigbarhet som et viktig område. Der er det lett å se at vi har hatt ambisjoner om ulike regimer i denne perioden som det har blitt endringer på, noe som har gjort at bransjen nettopp etterlyser det. Nå bruker vi mye mer penger innenfor fornybarsatsinga, og vi vet at det skal utlyses nye runder i år i når det gjelder vindkraft. Det betyr at vi nå legger et løp for vindbransjen som er bedre og mer forutsigbart enn hva det har vært tidligere.

Når det gjelder spørsmålet om nye målsettinger, må jeg nok si at hvis det er ett tidspunkt det ville være ganske spesielt å sette nye målsettinger for vind på, er det akkurat nå. Vi har nå det største prosjektet noensinne knyttet til fornybar energi i Europa oppe til debatt. Vi er midt oppe i en diskusjon om hvordan norske tilpasninger til EUs fornybardirektiv skal gjennomføres. Vi skal lage en handlingsplan for oppfyllelsen av de forpliktelsene som vi kommer til å inngå avtaler om med EU-kommisjonen og EU-landene. Å gå ut nå og på en måte kortslutte den prosessen vil være helt meningsløst.

Jeg er opptatt av at vi skal ha forutsigbarhet, vi skal ha en offensiv politikk når det gjelder vind, men nå er det en jobb som må gjøres først. Det er å definere tilpasninga, gjennomføringa og praktiseringa av EUs fornybardirektiv, og så får vi etter det gå inn og diskutere gjennomføringa på de enkelte områdene.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:38:54]: Statsråden sier at han skal ha forutsigbarhet, at han tar kritikken fra vindkraftutbyggerne for at det ikke har vært forutsigbarhet på dette området. Men da må jeg spørre statsråden: Hvilken forutsigbarhet lover du nå vindkraftutbyggerne? Du peker på EUs fornybardirektiv, et viktig direktiv, som jeg håper vi snarest mulig får innført i Norge. Men det blir for lettvint å gjemme seg bak dette når Enova nå sier at de trenger forutsigbarhet for 2010. De trenger å vite hva de skal styre etter, hvilke rammevilkår og støttesystemer de skal gi vindkraftutbyggerne i de dialogene de har. Hva er svaret til statsråden når det gjelder rammebetingelser og støttesystem?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:39:51]: Jeg mener at det som er lettvint, er det representanten Holten Hjemdal nå presenterer her i Stortinget, når hun mener at vi skal gå inn og sette konkrete målsettinger på et område før vi har kjørt prosessen om hvordan EUs fornybardirektiv skal gjennomføres. Det er en svær sak. Den kommer til å ha stor betydning for hvordan vi konkret gjennomfører fornybarsatsinga i Norge de neste 10, 12, 15 åra. Å gå inn nå og ta ut deler av det fordi det eventuelt skulle være opportunt, mener jeg er helt feil. Jeg synes rett og slett det er en lettvint inngang.

Når det gjelder forutsigbarheten i forhold til det som nå skjer innenfor vindkraftsatsinga, har vi økt rammene til Enova jamt og trutt, fra det altfor lave nivået det lå på da de borgerlige partiene styrte i dette landet. Det betyr at det er mer penger tilgjengelig. Vi har sagt at vindbransjen får en ny mulighet til å komme med gode prosjekter i mai. Det ligger mer penger i potten når de skal gjennomføres. Det er en forutsigbarhet som gjennom det også meldes til bransjen nå.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Dagfinn Høybråten.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:40:58]: De rød-grønne tok makten med slagordet: Vi har flertall, vi trenger ikke å forhandle, vi kan bare handle. Nå har vi hatt to statsråder i denne spørretimen hvis parti har sittet i de departementene de bestyrer, i snart fire år. Det har skjedd svært lite, men på tampen av perioden går begge statsråder ut med store vyer, som riktignok skal gjennomføres i neste periode, når man – forhåpentligvis – ikke har flertall. Forstå det den som vil!

Det som er situasjonen, er at Senterpartiet nå går ut med stor vind i seilene; jeg vil si det må være flau vind, for det er ikke sammenheng mellom det de nå lover, og det de faktisk har gjort. Så sent som i februar spurte jeg statsråden om han hadde tenkt å satse på et statlig selskap for vindkraft. Til det svarte han at det hadde han for tiden ikke planer om. Men nå leser jeg i avisen at på Senterpartiets landsmøte er dette blitt et nav – og det kan vel kanskje Senterpartiet også trenge – i vindkraftsatsingen, det statsråden i februar ikke så noen grunn til å utrede.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:42:10]: Jeg mener at representanten Høybråten her tar helt feil. Mens representanten Høybråtens regjering leverte 1,2 TWh pr. år i fornybar energi og energieffektivisering, leverer denne regjeringa over 2 TWh. Denne regjeringa leverer altså dobbelt så mye når det gjelder klimautfordringene, fornybar energi og energieffektivisering som den regjeringa som Høybråten sjøl var en del av, gjorde. Da synes jeg det er relativt spesielt å komme i denne salen og si at det som denne regjeringa gjør, ikke er noe, når en har et helt konkret referansepunkt å forholde seg til, som altså er halvparten av det som nå blir levert.

Jeg mener at vi nå er på rett vei når det gjelder å få den fornybare energien fram. Jeg mener vi er på rett vei når det gjelder energieffektivisering. Jeg mener vi er på rett vei når det gjelder å håndtere de klimautfordringene som vi nå ser rundt oss.

Så er det helt korrekt at Senterpartiets landsmøte har gjort et vedtak om å etablere et selskap, Statvind. Nå skal vi sjølsagt ta utgangspunkt i det landsmøtevedtaket i prosessen inn mot Soria Moria II.

Torbjørn Andersen (FrP) [10:43:15]: Det er liten grunn til å la seg imponere over den rød-grønne regjeringens påståtte satsing på fornybar energi så langt. Det er blitt mye snakk, men veldig lite handling fra de rød-grønnes side på fornybarområdet. Dette er ikke bra. Vi har i Norge de største vindkraftressursene i hele Europa, Norge har Vest-Europas største vannkraftreserver, og landet vårt har et enormt uutnyttet potensial når det gjelder bioenergi.

Likevel har så langt veldig lite skjedd de siste årene innenfor fornybarområdet i landet hvis vi sammenligner oss med f.eks. Sverige eller Finland, og det er slett ikke bra. Det er heller ikke bare vindkraftutbygging som mangler gode nok rammevilkår her i landet. Nylig så vi tall fra NVE som viste at også utbygging av småkraftverk nesten er stanset helt opp i Norge. Da blir mitt spørsmål: Kan statsråden være klar på at han nå vil arbeide for å inkludere også småkraftverk i et eventuelt framtidig grønt sertifikat-marked sammen med Sverige for å bedre rammevilkårene for denne delen av fornybarområdet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:44:26]: Når det gjelder forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikat-marked, hvor jeg mener det er veldig viktig å lykkes med å få på plass en løsning, er jeg også opptatt av småkraftverkenes plass i det. Så tror jeg at representanten har forståelse for at når det gjelder de mer konkrete forhandlingene som pågår, er det ikke naturlig å ha en offentlig debatt rundt det. Men at et grønt sertifikatmarked vil være et viktig bidrag til fornybar energi i Norge og det å få opp og fram en ny produksjon, er jeg helt enig i. Derfor er også det en av de sakene som jeg nå bruker mye tid på. Vi har hatt møter om det – det er kort tid siden siste møte – og jeg kommer til å ha stort trykk på den saka utover våren.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:45:30]: Det som kjennetegner Olje- og energidepartementet, er at det har vært flere statsrådsskifter enn det har vært vindmøller bygd.

Vi har Europas aller beste muligheter for å bygge ut, med de betydelige vindkraftressurser som finnes. Det blir ikke gjort. Det skyldes bl.a. at Jens Stoltenberg og denne regjeringen har torpedert grønne sertifikater. Det skyldes at klimaforliket ikke er fulgt opp for å få på plass et nytt og bedre støttesystem. Det skyldes bl.a. at saksbehandlingstiden øker, for det aller meste innenfor hele Olje- og energidepartementet og NVE mfl., i forhold til fornybar energi.

Nå er det på tide med handling. Vi har hatt nok prat. Selv Enova vet ikke hvordan støttesystemet blir, og hvor mye penger de har å forholde seg til til neste år. Bransjen skriker etter forutsigbarhet, etter et langsiktig, godt støttesystem. Når har statsråden tenkt å levere?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:46:32]: Som jeg har svart på et annet spørsmål tidligere her i spørretimen, mener jeg at det viktigste som skjer i forhold til den langsiktige diskusjonen om det store rammeverket rundt fornybarsatsinga i Norge og Europa, kommer til å skje rundt diskusjonen om fornybardirektivet og implementeringa av det. Det er en krevende prosess, også faglig. Men i forhold til det som skjer i Norge nå, mener jeg at bruk av investeringsstøtte, som vi har gjort – og vi bruker nå mye mer penger på det, også inn mot mulige prosjekter på vindkraftsida – nettopp gir muligheter for vindkraftprodusentene til å få realisert prosjekter. Når vi nå i år har gått inn med ekstra penger, en ekstra utlysningsrunde, er det nettopp fordi min og Regjeringas ambisjon er at vi skal få de gode vindkraftprosjektene opp å gå. Så ser vi at det har vært en stor kostnadsvekst innenfor prosjektene de siste åra. Så ser vi også at det har vært utfordringer knyttet til kapital som følge av det som skjer rundt oss nå. Men når vi nå bruker så mye mer penger inn i Enovas budsjetter og inn i forbybarsatsinga, betyr også det en forutsigbarhet og en satsing i forhold til vindkraftbransjen.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:47:48]: Det er interessant å høre at når statsråden får berettiget kritikk for manglende satsing på fornybar energi-produksjon, vises det til ting han og Regjeringen egentlig var imot. Det vises til forventningene knyttet til et grønt sertifikat-marked sammen med Sverige, som Regjeringen ikke vil ha, men som kom på plass i klimaforliket. En viser til at det skal lages en marin strategi for energiproduksjon til havs – et opplegg man opprinnelig stemte ned i Stortinget, men fikk inn i klimaforliket. Og så vises det til fornybardirektivet til EU. Det hører med til den historien at olje- og energiministeren var den siste energipolitikeren i Norge som sa at en ønsker å slutte seg til dette. Det har vært press både fra opposisjonen og fra egne rekker.

Mitt spørsmål er: Når vil statsråden levere det som står i klimaforliket, et like godt opplegg for fornybar energi-produksjon som grønne sertifikater ville ha vært?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:48:52]: Vi har valgt å bruke investeringsstøtte som alternativ til det som representanten tar opp. Jeg mener at med den økninga vi nå ser innenfor bruken av investeringsstøtte på Enovas rammer, er det et godt alternativ til det, som vi jobber med videre.

Hvis representanten Kvassheim er opptatt av at jeg skal fortelle mer om det vi har gjort, er dette en veldig god anledning for meg til å gjøre det, for jeg er stolt av at vi nå klarer – i løpet av tre år – å levere 6 TWh innenfor fornybarområdet og energieffektivisering. Jeg er usikker på om representanten Kvassheim er like stolt av et snitt på 1,2 TWh pr. år, som representanten Kvassheim var ansvarlig for da han var en del av den borgerlige regjeringa i forrige periode. Jeg synes det er rart at representanten Kvassheim er så offensiv i Stortinget og kritiserer en regjering som leverer dobbelt så mye fornybar energi, energieffektivisering og klimatiltak som det han sjøl var med på å levere da han var en del av den borgerlige regjeringa.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål. Gunnar Kvassheim kan bli stående…

Gunnar Kvassheim (V) [10:49:55]: …og det kan statsråden også.

Det var en interessant forestilling å følge landsmøtet i Senterpartiet. I perioder framstod det som et norgesmesterskap i dobbeltkommunikasjon. Landsmøtet gjorde vedtak på områder som partiet har stemt imot i Stortinget, og det var enkeltutspill som ble nøytralisert og nullet ut av partiledelsen.

Et av de områdene som en merker seg med undring, er den nyfrelste holdningen til forbybar energi-politikk – nå skulle det satses, nå skulle en utnytte mulighetene. Dette er altså på et område hvor det i tre og et halvt år har vært stillstand og har vært etterlyst en offentlig offensiv. Her ligger det store og unike muligheter som er møtt med et dårlig tilpasset støttesystem. Det er rett at det er satt av mer penger, men det er satt av til systemer som ikke utløser ny forbybar energi-produksjon. Og der leverer denne regjeringen dårlig. I de tallene som det vises til her, tar en med varme og energieffektivisering. Faktum er at når det gjelder vindkraft og småkraft, går utviklingen i feil retning. Det er en samstemt bransje opptatt av, og er sterkt kritisk til Regjeringens opplegg.

Det som skjedde på Senterpartiets landsmøte, var i realiteten en ramsalt kritikk av Regjeringens manglende resultater når det gjelder fornybar energi-politikk. Og verre enn det: Det var en ramsalt kritikk av tre ledende senterpartifolk som har sittet og styrt Olje- og energidepartementet i den perioden det her er tale om. Men det vi forstår, etter å ha hørt også på runden som har vært i dag, er at de visjonene og de løftene som ble gitt på Senterpartiets landsmøte, har ingenting med Regjeringens energipolitikk og Regjeringens energiambisjoner å gjøre, det er et opplegg for hva Senterpartiet ønsker å slåss for i opposisjon etter valget.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:52:00]: Jeg er helt uenig i analysen, påstandene og uttalelsen fra representanten Kvassheim. For det første, som jeg sa i mitt forrige svar, er det å bruke begrepet «stillstand» innenfor dette området feil. Og representanten Kvassheim vil se at det blir ekstra feil hvis han tar seg tid til å sammenligne med hva han sjøl har vært ansvarlig for som en del av den forrige regjeringa. Jeg synes det er svært oppsiktsvekkende at man bruker denne type uttalelse om en satsing som representerer det dobbelte av det representanten Kvassheim sjøl har vært med på.

Når det gjelder engasjementet på Senterpartiets landsmøte, mener jeg at det var en veldig god linje i det i forhold til den opptrappinga innenfor fornybarområdet som Regjeringa nå står for. Vi har år for år i vår regjeringsperiode trappet opp. Senterpartiets landsmøte ønsker å trappe mer opp i perioden som kommer, og landsmøtets melding til partiledelsen er at det er et viktig område for partiledelsen å ta med seg inn i regjeringsarbeidet i neste periode.

For øvrig når det gjelder dobbeltkommunikasjon og landsmøter, tror jeg kanskje representanten Kvassheim har noe mer erfaring med det i forhold til ulike typer landsmøter enn det jeg har. Men jeg mener konkret at det landsmøtet vi var en del av, var et ekstremt framtidsrettet landsmøte, fordi det var opptatt av å legge om til den grønne økonomien, skape grønne arbeidsplasser og bygge videre på det arbeidet som Regjeringa nå har begynt på.

Gunnar Kvassheim (V) [10:53:19]: Problemet med dette landsmøtet er at det kom fire år for sent. Det var jo dette Regjeringen burde ha arbeidet med fra dag én. De har fått mange innspill i Stortinget som kunne bidratt til å få bred oppslutning om en slik offensiv.

Det er rett at det er satt av mer penger, men alternativet til den forrige regjeringen med støtte til Enova og grønne sertifikater ville gitt mer penger, og det som er enda viktigere: bedre resultater. Vindbransjen og småkraftbransjen dømmer denne regjeringens innsats nord og ned, og viser til at den forrige regjering leverte bedre tilpassede løsninger.

Når har altså Senterpartiet kommet opp med en ny interessant idé. Det en synes mangler innenfor fornybar energi-politikk, er flere statlige selskaper. Det er altså i en situasjon hvor Statkraft sier at de satser på fornybar energi-prosjekter i utlandet, fordi støttesystemet i Norge er for dårlig. Er statsråden enig i at det vi mangler er bedre rammevilkår, ikke flere statlige aktører?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:54:22]: Representanten Inge Lønning sa tidligere i dag at det er resultatene som teller. Det synes jeg også. Nettopp derfor er jeg fortsatt like overrasket over det høye lydnivået og det store engasjementet til representanten Kvassheim med tanke på hvilke resultater han sjøl kan vise til. Jeg synes det fortsatt er like spesielt bare å hoppe bukk over det man sjøl har bidratt til, og være overdommer overfor det en annen regjering har gjort, som helt åpenbart har levert på et helt annet nivå enn det som representanten sjøl har vært med på. Det tjener ikke norsk politisk debatt å ha en så tilfeldig omgang med fakta på et viktig område som fornybar energi i forhold til klimajobbinga framover. Når representanten mener at Senterpartiets landsmøte var fire år for seint, hvilket jeg sjølsagt er helt uenig i, må jeg nok si at engasjementet til Venstre iallfall åpenbart er fire år for seint, i forhold til da de sjøl satt i regjering.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Lars Sponheim.

Lars Sponheim (V) [10:55:27]: Dette blir ynkelig, frekt. Statsråden har ett eneste svar: Vi bruker mer penger, og vi gjør mer enn den forrige regjering. Ja, siden den forrige regjeringen har skatteinntektene økt med 250 milliarder kr. Det skulle bare mangle at man ikke bruker mer penger! Siden 2005 har teknologisk utvikling på fornybar energi og oljeprisutviklingen skapt helt andre rammebetingelser. Man må ikke sammenlikne seg med historiebøkene. Man kan sammenlikne seg med nåtid, og se hva man får til i andre land. Dessverre er det slik at investorer i grønn kraft satser for lite i Norge, fordi de ikke har i utsikt markedsinntekter som er gode nok. Det er markedsinntekter, f.eks. gjennom et nytt sertifikatregime, som disse investorene ønsker. Jeg husker godt at sjefen til Riis-Johansen, statsminister Stoltenberg, stod her og parkerte grønt skatteregime fordi det ble for dyrt på ordinær kraft. Problemet var at han hadde regnet feil. Han hadde brukt ti ganger for mye på virkningene. Angrer statsråden? Eller skulle statsråden ønske at Regjeringen hadde tatt tak i det som hadde vært den bærekraftige, forløsende løsningen allerede for tre år siden? Da var ikke han statsråd for dette, så han må kunne ha lov til å utøve noe selv ... (presidenten avbryter)

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:56:37]: I forhold til den prosessen som gikk rundt grønne sertifikater sist, var det en naturlig ende på prosessen som følge av hvor saka da stod. Så har vi tatt initiativ til å ta opp igjen forhandlingene. Jeg synes vi har gode prosesser med Sverige nå. Men som jeg har sagt tidligere i denne salen, tror jeg man skal være ærlig på at det er krevende å skulle forene to ulike energimarkeder med ulike energibærere inn i markedet. Det er også en del av den jobben som vi nå er oppe i. Min ambisjon er å få denne forhandlingsrunden på plass. Det ville være veldig bra.

For øvrig er jeg helt uenig med representanten Sponheim når han mener at det å se hva den forrige regjeringa gjorde, er «ynkelig». Jeg mener det er helt relevant å sammenlikne prioriteringene i budsjettene. Representanten Sponheim har i andre sammenhenger skrytt veldig av de skattelettelsene som den forrige regjeringa gjennomførte. Det er åpenbart at det er en prioritering som ble gjort av den forrige regjeringa – at det var viktigere enn å satse på fornybar energi.

Lars Sponheim (V) [10:57:38]: Ta ansvar sjøl, du!

Presidenten: Torbjørn Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Torbjørn Andersen (FrP) [10:57:48]: Representanten Gunnar Kvassheim viste til hva statsråden hadde uttalt på Senterpartiets landsmøte i Ålesund nylig. Jeg merket meg en del av de uttalelsene med den største interesse. Der sa bl.a. statsråden at det kan være interessant å overføre konsesjonsmyndighet til regionale myndigheter fra NVE i dag. Det er for så vidt noe Fremskrittspartiet har foreslått i mange år å desentralisere konsesjonsmyndighetene for mikro-, mini- og småkraftverk inntil en viss størrelse. Vi vet jo at tiden for konsesjonsbehandling ofte er fire til fem år når det gjelder denne type kraftverk. For å skape kanskje en ny giv og avbyråkratisere dette med å få tillatelse til å bygge mikro-, mini- og småkraftverk, tror jeg det er viktig å få til en desentralisering. Akkurat det merket jeg meg at statsråden var inne på på landsmøtet. Kan vi nå forvente et snarlig initiativ fra statsråden for å skape en desentralisert konsesjonsbehandling for mikro-, mini- og småkraftverk her i landet? Jeg venter med spenning på svar.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:58:54]: Det svaret kan jeg gi, og det kan være kort. Jeg kan svare hyggelig på det, for det er allerede gjort. Det er fra min side meddelt Stortinget tidligere at konsesjonsbehandling av de minste søknadene er overført til fylkeskommunene, med NVE som saksbehandler på de regionale kontorene. Det er altså et positivt svar, og det er allerede utført.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:59:28]: Jeg hadde trodd at statsråden skulle hatt en større grad av anstendighet. Her er det et enstemmig storting som har slått fast at grønne sertifikater er den beste løsningen for å få mer fornybar energi. Det er denne regjeringen som trenerer det arbeidet, og som tidligere har skutt ned det samme forslaget. Denne regjeringen har ansvaret. Det er denne rød-grønne regjeringens politikk som ikke virker. Det er problemer som tårner seg opp i sektor etter sektor, som statsråden har ansvaret for. Og det er helt riktig som det ble påpekt: Småkraftutbyggere får nå beskjed om at de ikke får sine søknader behandlet før tidligst i 2011. Problemet er at Regjeringen ser bakover, kontinuerlig. Man skjuler seg bak at man bevilger mer penger, men man endrer ikke politikken i riktig retning. Norske selskaper investerer utenlands og ikke i Norge. Vi har en enorm vekst i fornybar energi i Storbritannia, i Portugal og i Sverige. Angrer statsråden på at han er medlem av en regjering som ikke evner å levere ny fornybar energi i Norge når dette feltet vokser voldsomt i resten av Europa?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:00:41]: Jeg skjønner at representanter for de borgerlige partier som hadde regjeringsmakt sist, blir frustrert over å bli mint på hva som da skjedde. Men det er klart at med de uttalelser som kommer i Stortinget i dag, om hva som gjøres og ikke gjøres, er det ikke til å unngå at det må trekkes noen sammenlikninger. Og da er det saksbehandlingskapasitet og NVE som nå blir trukket fram fra representanten Skovholt Gitmark.

Nå har vi doblet ressursbruken til NVE. NVE ansetter saksbehandlere, som de ikke hadde mulighet til å ansette i forrige stortingsperiode. Vi har delegert beslutningsmyndigheten for de minste sakene til fylkeskommunen med regionalt NVE-system som saksbehandler, som den forrige regjeringen ikke gjorde. Vi gjør noe i forhold til saksbehandlingskapasitet som ikke ble gjort. Det bør representanten Skovholt Gitmark forholde seg til, på samme måten som når det gjelder det representanten sier om at politikken ikke virker: Ja vel, den virker faktisk så bra at vi leverer dobbelt så mye på dette området som det representanten Skovholt Gitmarks regjeringspartier klarte å levere i forrige periode.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:01:46]: Statsråden slår seg på brystet og sier at vi er på rett vei. Vi er på rett vei i dag når vi får melding om at StatoilHydro og Statkraft går sammen om en havvindpark utenfor Storbritannia – med en produksjon på 1,1 TWh som skal forsyne 220 000 husstander. Hvorfor gjør de det? Jo, fordi rammebetingelsene er for dårlige i Norge.

Foran seg har statsråden en liste, sikkert over 2008 også. Der vil det stå at i fjor hadde vi en produksjon på 1,1 TWh vindkraft i Norge. Det er resultatene som teller. Statsråden står ansvarlig for det resultatet. Er statsråden i dette bildet fornøyd med at våre næringsfolk satser i utlandet, og at vi bare klarer å produsere 1,1 TWh i Norge. Er det et resultat statsråden er fornøyd med for 2008?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:02:37]: Når vi nå bruker mer penger i 2009 enn i 2008, er det selvsagt fordi vi ønsker å oppnå mer enn det vi oppnådde forrige år og i årene før det. Så jeg ønsker mer til vindkraftsatsing.

For øvrig har jeg ventet med interesse på hvor lang tid det kom til å gå før spørsmålet om StatoilHydro og Statskrafts engasjement i England kom opp, for det synes jeg er en interessant test på engasjementet når det gjelder fornybar energi. Jeg oppfatter at Holten Hjemdal definerer som negativt det som Statkraft og StatoilHydro gjør i dag. Jeg er helt uenig. Jeg mener det er strålende at Norges største selskap, et olje- og gasselskap, i dag tar skrittet ut i fornybar energi-verdenen og bruker 5 milliarder kr sammen med Europas største selskap når det gjelder fornybar energi, for å bygge ut for fornybar energi-produksjon i Europa, og også for å øke kompetansenivået, som igjen vil gjøre dem kapable til å bli store på norsk sokkel når vi også skal ta del i offshoreeventyret når det gjelder vind.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.