Vera Lysklætt (V) [11:48:11]: Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Ifølge Statistisk sentralbyrå oppstår det om lag 940 000 tonn avfall i forbindelse med riving, rehabilitering og bygging av bygninger i Norge. I en del byggeprodukter er det brukt kjemikalier som er skadelige for helse og miljø, og som gjør at produktene må behandles som farlig avfall når de kastes.
Kan statsråden redegjøre for hvor dette avfallet havner?»
Statsråd Erik Solheim [11:48:48]: Jeg takker for dette spørsmålet også.
Avfall fra bygge- og rivearbeider utgjør betydelige mengder. Det er spesielt viktig å sikre innsamling og forsvarlig behandling av de delene av avfallet som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, som spørreren henviser til. En rekke helse- og miljøfarlige stoffer har blitt benyttet eller blir benyttet i bygningsmaterialer og i løsøre i bygninger. De vanligst forekommende stoffene som gjør dette til farlig avfall ved riving eller rehabilitering, er PCB, polyklorerte bifenyler – uten at jeg skal gjøre meg til en kjemisk ekspert her – bromerte flammehemmere, tungmetaller, PAH, polyaromatiske hydrokarboner, og asbest.
Som ledd i miljøvernmyndighetens strategi for økt innsamling av farlig avfall, fastsatte Miljøverndepartementet i 2007 en forskrift om byggeavfall. Forskriften gjelder i bygge-, rehabiliterings- og rivesaker over en viss størrelse, og stiller bl.a. krav om at kommunen på forhånd skal godkjenne en oversikt over avfall som ventes å oppstå, og planlagt disponering av dette. Det stilles også krav om minst 60 pst. sortering av avfallet på byggeplassen.
I rehabiliterings- og rivesaker skal det i tillegg foretas en kartlegging av alle bygningsdeler og installasjoner som kan inneholde farlig avfall, og det skal utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse som beskriver funnene, planlagt håndtering og levering til behandling. Miljøkartlegging og miljøsanering skal utføres av personell med relevant utdanning og praksis. Miljøsaneringsbeskrivelsen må godkjennes av kommunen før det kan gis tillatelse til igangsetting av arbeidet etter plan- og bygningsloven. Det er videre krav om å levere sluttrapport med dokumentasjon på levering av avfallet.
Farlig avfall skal leveres til mottak som har tillatelse til å håndtere dette, og det skal samtidig deklareres til Statens forurensningstilsyn. Videre behandling avhenger av type farlig avfall. Noen typer farlig avfall eksporteres for sluttbehandling, f.eks. trevirke impregnert med kobber, krom og arsen – såkalt CCA-impregnert trevirke – som i dag sendes til forbrenningsanlegg i de andre nordiske landene. Andre fraksjoner behandles ved anlegg i Norge, enten ved forbrenningsanlegg eller ved NOAHs anlegg for farlig avfall på Langøya.
Den nye forskriften om byggeavfall er et viktig virkemiddel for å sikre at farlig avfall fra riving og rehabilitering kommer til forsvarlig behandling. Vi har også høyt fokus på bygg- og anleggsavfall i arbeidet med økt innsamling av farlig avfall generelt. Isolasjon fra bygg og anlegg, materialer med miljøgiften PCB og trevirke impregnert med kreosot eller kobber, krom og arsen er høyt prioritert i Statens forurensningstilsyns strategi for farlig avfall for perioden 2008–2010. Viktige tiltak er bl.a. kunnskapsheving, informasjon, veiledning og tilsyn.
Vera Lysklætt (V) [11:51:40]: Jeg takker for dette svaret og har et oppfølgingsspørsmål.
Det antas at mye spesialavfall, særlig fra byggenæringen, havner på avveie. Mange kommunale bygg, heriblant skoler, renoveres hvert år. Fortsatt er det store mengder asbest og annet spesialavfall i mange offentlige bygg. Har statsråden inntrykk av at bygningsavfall blir tatt alvorlig i kommunenes anbudsprosesser og renoveringsvirksomhet?
Statsråd Erik Solheim [11:52:16]: Jeg tror at et kort svar på det er ja, alvorlig, men ikke alvorlig nok. Vi ser heldigvis en nedgang når det gjelder farlig avfall i Norge, og vi ser særlig en nedgang når det gjelder farlig avfall som man ikke vet hvor blir av. Det er en positiv utvikling på dette området. Jeg er helt sikker på at spørreren og jeg har en felles interesse av å få den utviklingen til å gå vesentlig mye raskere.
I tillegg vil jeg si at det også er et mål å redusere bruken av farlige gifter i utgangspunktet. Hvis man ikke tar i bruk farlige gifter i nytt byggemateriale, vil jo det redusere avfallsmengden senere. Vi har nedsatt et utvalg med den ambisjon at alle miljøgifter skal være faset ut i Norge i 2020. Det er et høyt ambisjonsnivå. Men hvis vi både kan redusere at nye brukes, og få et enda bedre system for mottak og destruering av det farlige avfallet som allerede er ute i bransjen, vil vi lykkes over litt tid.
Vera Lysklætt (V) [11:53:20]: Jeg takker også for dette svaret, og har et siste spørsmål.
I dag er det gratis for privatpersoner å levere inn spesialavfall, men det er relativt dyrt for bedrifter. Hvilke tiltak vurderer statsråden for å sørge for økt innlevering av spesialavfall fra byggenæringen, og for å redusere spesialavfall på avveie?
Statsråd Erik Solheim [11:53:43]: Når det gjelder å unngå at spesialavfall kommer på avveie, er det klart at et veldig viktig tema er å hindre at det oppstår i utgangspunktet, dvs. at man ikke tar i bruk skadelige stoffer i produkter – i dette tilfellet i byggebransjen – slik at man ikke skaper problemet.
Når det gjelder produkter som allerede er i bruk, ønsker vi i prinsippet å følge forurenser betaler-prinsippet: Den som har skapt en forurensning, skal også være ansvarlig for å rydde opp etter seg. Dette er også det såkalte vugge til grav-prinsippet hvor man prøver å følge en vare, se på problemene når den lages, når den er i bruk, og også når den til slutt destrueres, ødelegges, kastes på fylling, forbrennes eller hva det måtte være. Man ser på alle sider ved produktet. Vi må redusere omfanget av problemet, og så må vi få en stadig forbedring av innsamlingsordningene og sorteringene, slik at farlig avfall håndteres på forskjellig måte avhengig av hva som er riktig destrueringsform.