Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:39:30]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:
«I en rapport Statens strålevern har utført for Miljøverndepartementet, advares mot alvorlige konsekvenser ved et utslipp fra det britiske atomanlegget Sellafield. I verste tilfelle kan et utslipp fra en av lagertankene ved Sellafield gi et radioaktivt nedfall over Norge som er 50 ganger større enn de var i de hardest rammede områdene etter Tsjernobyl-ulykken. Dette vil særlig ramme Vestlandet.
Hva vil statsråden foreta seg i forhold til britiske myndigheter for at dette avfallet kan lagres på en sikker måte?»
Statsråd Erik Solheim [11:40:17]: Jeg vil takke spørreren for et veldig viktig spørsmål. Dette er en veldig viktig rapport, som det er viktig at det blir oppmerksomhet om. Det er også riktig, som det sies, at den peker på at Vestlandet er den delen av Norge som vil bli hardest rammet av et utslipp fra Sellafield.
Det har lenge vært kjent at det er lagret store mengder flytende høyradioaktivt avfall i Sellafield, og at konsekvensene vil kunne bli alvorlige både for Storbritannia og for naboland dersom en større andel av dette avfallet slippes ut som følge av en ulykke eller en terrorhandling.
Samtidig som utslippsrisikoen er stor, har det vært flere hendelser ved anlegget som indikerer at sikkerheten ved anlegget ikke er god nok. En rapport britiske sikkerhetsmyndigheter utarbeidet etter en større lekkasje internt ved Thorp-anlegget i 2005, rettet omfattende kritikk mot sikkerhetskulturen ved anlegget.
Det Statens strålevern nå har gjort, er å beregne hvor stort nedfallet av radioaktive stoffer over Norge kan bli dersom det skjer et slikt utslipp. Det er tatt utgangspunkt i en antagelse om at 0,1–10 pst. av mengden avfall i tankene frigjøres til luft. I dette intervallet vil nedfallet over Norge bli 0,1 – 50 ganger det nivået som de verst rammede stedene i Norge fikk etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. La meg legge til at det er jo vindretningen på det tidspunktet ulykken skjer som vil være avgjørende for hvor nedfallet kommer, og det er hvor mye nedbør det er på det tidspunktet, som vil avgjøre hvor mye som faller ned. Men det er riktig at det er Vestlandet som vil bli rammet fra Sellafield, på samme måte som det i hovedsak var Østlandet som ble rammet fra Tsjernobyl, på grunn av at nedfallet skjer på hver sin side av fjellene.
Dette bekrefter at den norske bekymringen har vært og er berettiget, og at det er svært viktig at britene iverksetter tiltak for å redusere risikoen. Dette innebærer både at mengdene flytende radioaktivt avfall må reduseres så raskt som mulig, og at sikkerheten må være på topp.
Bekymringen for utslippsrisikoen og sikkerheten ved Sellafield er noe Regjeringen har tatt opp med britiske kolleger ved en rekke anledninger. Både statsministeren, utenriksministeren og jeg har tatt det opp med våre kolleger på ulike møter og i ulike sammenhenger. Det er også en nær dialog mellom Statens strålevern og britiske sikkerhets- og miljøvernmyndigheter. De nye eierne av Sellafield kom til Norge for et par måneder siden for å diskutere sikkerhet med norske myndigheter.
Rapporten fra Strålevernet vurderer ikke sannsynligheten for hendelser som kan føre til utslipp, og vi har heller ikke fått opplysninger fra britene som gjør det mulig å foreta noen statistisk beregning av risikoen for en ulykke. Gitt at det er britene selv som vil bli verst rammet hvis det skjer et større utslipp, er britiske myndigheter selvsagt de som er mest opptatt av at sannsynligheten for større utslipp skal være så lav som mulig.
En alvorlig ulykke ved denne type lagringstanker har ikke skjedd i vestlige land. I tidligere Sovjetunionen skjedde en alvorlig ulykke ved en lagringstank for flytende høyaktivt avfall i 1957 på et sted som het Majak. Jeg har selv vært der og sett de ufattelige konsekvensene av den ulykken.
At vi fra norsk side har utarbeidet en slik rapport, er i seg selv et kraftig signal overfor britene. Rapporten vil bli fulgt opp gjennom nye henvendelser til den britiske regjering og britiske myndigheter for å få redusert risikoen så raskt som mulig. Vi vil også gjenta vårt krav om at Thorp-anlegget i Sellafield, som er kilden til det høyaktive flytende avfallet, må stenges. Vi vil likeledes ta opp behovet for å videreutvikle varslingsrutinene mellom våre to land.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:43:54]: Jeg takker statsråden for svaret.
Vi vet imidlertid at en ulykke ved Sellafield vil få dramatiske konsekvenser også for Norge. Det var én av grunnene til at Børge Brende hadde Sellafield som én av sine viktigste saker, og viktige framskritt ble den gangen gjort.
Jeg registrerer med skuffelse at den rød-grønne regjeringen ikke har maktet å prioritere oppfølgingen av det viktige sikkerhetsarbeidet og målet om nedleggelse av Sellafield. Jeg mener derfor at det haster. Jeg registrerer også at statsråden viser til sin britiske kollega og en god dialog, men det haster å få på plass allianser med andre land rundt Nordsjøen, i første rekke for å redusere utslippsrisikoen og på sikt få stengt hele anlegget.
Hva vil statsråden foreta seg for å komme videre i den saken?
Statsråd Erik Solheim [11:44:50]: La meg først si at det er aldeles meningsløst å prøve å gjøre partipolitikk ut av noe som er en viktig nasjonal interesse. Hvis vi skal holde på i så måte, vil jeg henvise til at den svenske regjeringen, ledet av søsterpartiet til Høyre, nettopp har brukt Sellafield-anlegget og på den måten ikke har vært en automatisk alliansepartner for oss og for vår regjering i arbeidet for å få det nedlagt. Men dette er en altfor viktig sak til å drive på den måten. Børge Brende gjorde en fantastisk innsats for å få det nedlagt. Vi har fulgt opp dette ved alle de anledninger som har budt seg.
Det er ikke noen tvil om det norske budskapet: Thorp-anlegget bør stenges, og framfor alt ikke forlenges og tas i bruk som innsamlingsarena for avfall fra andre deler av Europa. Dette er et meget alvorlig norsk anliggende, og jeg må si det største gnagsåret i forholdet mellom Norge og Storbritannia, som ellers er godt på alle områder. I sum: Faren for utslipp er heldigvis trolig liten, men et eventuelt utslipp vil ha så drastiske konsekvenser for Norge at vi plikter å bygge beredskap, og framfor alt å bidra til at anlegget blir stengt.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:46:00]: Jeg er veldig glad for at statsråden sier at Sellafield-anlegget må stenges. For å avverge lekkasjer fra anlegget som vil få dramatiske følger for Norge, må det flytende avfallet omdannes til fast form og lagres i trygge deponier langt under jordas overflate. Britene hevder at de har som mål å foreta en slik omdanning, men at det vil ta tid. Samtidig vet vi at sjølve prosessen innbærer en viss risiko for lekkasje.
Vil statsråden sørge for at Norge allierer seg med andre land rundt Nordsjøen for å få fortgang i prosessen? Vil statsråden samtidig sørge for at Norge kan få ha en sakkyndig observatør ved anlegget som følger prosessen, og samtidig bidrar til at en unngår mulige brudd på sikkerhetsforskriftene?
Statsråd Erik Solheim [11:46:51]: La meg forsikre om at vi selvsagt bygger sterke allianser med andre land. Helen Bjørnøy hadde f.eks. et tett samarbeid med Irland på dette området. Vi tilskynder også et sterkt samarbeid med den svenske borgerlige regjeringen, og de har forsikret oss om at de ikke skal gjenta at Sverige sender avfall til Sellafield.
Ja, vi ønsker å alliere oss med andre land når det gjelder dette spørsmålet. Men vi må også erkjenne at Storbritannia er et selvstendig land. De tar sine egne beslutninger. Vi kan påvirke dem et stykke på vei, og denne rapporten er selvsagt også med på den påvirkningen.
Det var et veldig positivt signal at det amerikanske firmaet som nå har vunnet anbudskonkurransen om å drive Sellafield-anlegget, kom til Norge sammen med britiske sikkerhetsmyndigheter for å se på et samarbeid mellom oss. Vi var ikke fornøyd med den varslingstiden som ble gitt. For kort tid siden var det riktignok en mindre hendelse ved Sellafield, og jeg mener at Norge burde vært varslet umiddelbart om det.
Vi vil altså ja, bidra til å få nedlagt anlegget, og ja, bygge en internasjonal allianse med nærliggende land for å få det til. Men vi vil også innby til samarbeid med britiske myndigheter om rask varsling i tilfelle hendelser.