Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir-Ketil Hansen (SV) [11:26:55] (ordfører for saken): Stortinget skal i denne saken behandle et forslag fra Kristelig Folkeparti om et styrket og mer likeverdig kulturskoletilbud. Forslaget er i to punkter:

• om å be Regjeringen utarbeide forskrifter for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet

• om å be Regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til kulturskolene

Under behandlingen i komiteen fikk forslaget kun støtte fra Kristelig Folkeparti, som også selv vil begrunne forslaget. Det er altså bred enighet om loven slik den er i dag, og slik den praktiseres. Jeg vil sitere den kort:

«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.»

Det betyr altså at alle kommuner har en plikt til å ha et musikk- og kulturskoletilbud, men at kommunene selv har frihet til å organisere virksomheten og gi den et innhold som er tilpasset lokale forhold. Det opprinnelige, øremerkede tilskuddet ble fra og med budsjettåret 2005 innlemmet i rammetilskuddet, noe det var bred politisk enighet om.

Det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen at «alle barn skal ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris».

Utviklingen de siste årene – da snakker jeg om et 10–15-årsperspektiv – har også vært positiv, med økning i antall elevplasser. Jeg kan sitere fra en statistikk som forteller oss at i dag bruker det samlede Kommune-Norge drøye 1,3 milliarder kr på musikk- og kulturskolevirksomheten. Vi har 430 musikkskoler i Norge, og vi har 107 238 elever i kulturskolen. Kulturskolen, slik som den har utviklet seg i et tredveårsperspektiv, fra de første musikkskolene til kulturskolen slik som den framstår i dag, er kanskje en av de aller største suksesshistoriene vi har innenfor norsk kulturpolitikk. Den når ut til alle, vi har den i alle kommuner. I tillegg til å gi et opplæringstilbud i kunst- og kulturfag til barn og ungdom representerer den og de ansatte en svært viktig ressurs, et kompetansesenter i det lokale kulturlivet.

Det er grunn til å gi Kommune-Norge honnør for at de har satset slik som de har gjort på kulturskolen. De har satset mye, og de har fått mye igjen.

Forslaget vi behandler i dag, er et uttrykk for en bekymring, en bekymring fordi noen kommuner har økt foreldrebetalingen betydelig. Norsk kulturskoleråd har også gjennomført en undersøkelse som forteller oss at en fjerdedel av kulturskolerektorene vurderer budsjettsituasjonen som dårlig eller svært dårlig.

Denne utviklingen er det all grunn til å ta på alvor. Det er bekymringsfullt at en del kommuner øker foreldrebetalingen slik som de gjør, og at noen kommuner kutter i tilbudet. Derfor understreker flertallet i komiteen at Regjeringen må følge nøye med utviklingen og forsikre seg om at målsettingen om at alle barn skal ha et kulturskoletilbud til en rimelig pris, blir nådd.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:30:30]: Kulturskolene er en viktig kulturformidler for barn og unge. De gir læring for livet. Mange kommuner satser mye for å gi barn og unge et godt tilbud gjennom kulturskolene. Det er jeg glad for. Kristelig Folkeparti mener at kulturell kompetanse har stor betydning for økt livskvalitet.

Den kommunale musikk- og kulturskolen har en vel 30-årig historie i Norge. Det er ikke få som har fått sin interesse for musikk og kultur gjennom dette viktige tilbudet. Kulturskolene er av uvurderlig betydning som arena for barn og unges allsidige livsutfoldelse. Kulturytringer og kunstneriske ferdigheter er en kilde til viktig identitetsutvikling og livsutfoldelse både for enkeltmennesker og samfunn.

Men selv om mange skoler har utviklet seg godt, sliter mange kommuner med å gi skolene gode og helt nødvendige rammevilkår. Det er avgjørende at vi tar grep for å få til et styrket og mer likeverdig kulturskoletilbudet over hele landet.

Dramatiske budsjettkutt som følge av dårlig kommuneøkonomi rammer mange kulturskoler svært hardt. Ulikhetene i kulturskoletilbudet er også økende. Det dreier seg om alt fra skolens faglige innhold til styringsstruktur og praktisering av regelverk. Det er avgjørende at det tas grep, slik at denne negative utviklingen ikke får fortsette.

Jeg mener derfor det er et klart behov for å sikre den faglige kvaliteten på tilbudet for elevene gjennom å innføre en klarere instruks på enkelte områder. Det er problematisk at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det, og at et offentlig, åpent tilbud dermed virker diskriminerende, slik som ventelistene gjør det i dag.

For at loven skal ha noen funksjon rettet mot brukerne, må det utarbeides en forskrift som slår fast minimumskrav for hvor lenge søkere kan stå på venteliste. Videre må forskriften tydeliggjøre kulturskolens formål, innhold og utforming. Det viktigste må være å sikre at kulturskolene gir et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi.

Vi foreslår derfor at Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profilen på tilbudet.

Kristelig Folkeparti mener også det er nødvendig å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet er fjernet. Resultatene fra en spørreundersøkelse Norsk kulturskoleråd har gjennomført blant norske kulturskoleledere i etterkant av den kommunale budsjettbehandlingen for 2009, er alarmerende. Hver fjerde kulturskoleleder karakteriserer budsjettsituasjonen i egen skole som dårlig eller svært dårlig.

Undersøkelsen viser at antallet kommuner med over 3 000 kr som høyeste skolepengesats for en elevplass pr. år forventes å bli mer enn doblet fra 2008 til 2010. Nesten 30 pst. av kulturskolelederne som har svart i Norsk kulturskoleråds undersøkelse, opplever kulturskolens budsjettsituasjon som dårligere enn for noen år tilbake. Dette viser at mange opplever en vesentlig forverring av kulturskolens budsjett i de senere år.

I lys av den utviklingen en har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt bør derfor ordningen med øremerkede tilskudd gjeninnføres. Vi foreslår derfor at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med øremerkede tilskudd til kulturskolene.

For Kristelig Folkeparti har opplæringen i denne kulturelle kapitalen alltid vært viktig. Den hører hjemme i et helhetlig læringssyn og i den helhetlige kompetansen vi ønsker å utruste unge med. Jeg tror at målet om et styrket og mer likeverdig kulturskoletilbud over hele landet kan realiseres gjennom de grep vi nå foreslår.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp de forslagene som ligger i saken?

Dagrun Eriksen (KrF) (fra salen): Jeg gjorde det implisitt i innlegget mitt.

Presidenten: Da har representanten Dagrun Eriksen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:35:04]: Det er tverrpolitisk enighet om at kulturskolene er viktige. I Soria Moria-erklæringa understreker Regjeringa kulturens betydning for det enkelte mennesket og for samfunnet og peker spesielt på kulturskolenes plass. I kulturkapitlet står det bl.a. at «alle barn skal ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris».

Kommunal musikkskolevirksomhet, etter hvert kulturskolevirksomhet, har vært i sterk utvikling de siste 30 årene. Ved årtusenskiftet hadde ca. 60 pst. av landets kommuner tilbud i flere fag enn musikk. Nesten alle kommuner har en eller annen for musikkopplæring.

Det er stor variasjon i musikk- og kulturskoletilbudet landet rundt. Enkelte har inngått samarbeid med skoler om prosjekter, andre steder er kulturskolene utviklet i retning av kulturpedagogiske ressurssentre. Tilbudet omfatter opplæring i mange ulike kunstneriske disipliner. Skolene er eid og drevet av kommunene, og det er tenkt at kulturskolene skal kunne fungere som et bindeledd mellom grunnskolen og det øvrige kulturlivet.

Norge er det eneste land i verden som har lovfestet de kommunale musikk- og kulturskolene. Den 5. juni 1997 ble lovfestinga vedtatt i Stortinget. I lov om grunnskolen og den videregående opplæringa lyder det slik for kulturskolenes del:

«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.»

Det er kommunene sjøl som bestemmer innhold og omfang i sine kulturskoler, uten noen overordnede føringer. Dette er et veldig viktig prinsipp fordi det bidrar til et stort mangfold og en aktivitet som kan bygge på lokale forutsetninger. Derfor er det ikke ønskelig at det kommer statlige forskrifter eller direktiver som gjør at kulturskolevirksomheten blir mer ensrettet og mindre mangfoldig. Men det er viktig, som mange her har påpekt, at man følger utviklinga i kulturskolene med tanke på å sikre god kvalitet i undervisninga, med utgangspunkt i de kulturelle veivalgene som den enkelte skole har tatt.

En utredning om kulturskolene som kom ved årtusenskiftet, holdt fram noen viktige prinsipper for virksomheten. Her sier man følgende:

«Det ideologiske grunnlaget for en levende musikk- og kulturskole bygger på prinsippet om at alle mennesker bør gis mulighet til å oppleve og utøve kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i møte med andre mennesker.»

Videre sies det:

«Ved etablering av musikk- og kulturskoler bør kommunene ha det klare målet at musikk- og kulturskolen skal medvirke til at elevene gis de beste muligheter til å utvikle sine musiske og kreative anlegg.»

Det er mange som har påpekt at det i noen kommuner er ventelister til kulturskolene, ventelister som ikke samsvarer med prinsippet om at skolen skal kunne gi et tilbud til alle. Det er derfor viktig at man følger denne utviklinga, både med tanke på at alle som ønsker det, skal ha et tilbud, og at kulturskolen holder en rimelig elevpris.

Men det er etter min mening slik at målsettinga om lav elevkontingent og en kulturskole som har plass til alle, ikke er tjent med øremerking av statlige tilskudd eller en statlig norm for makspris. Det er kommunene og lokalsamfunnene som må være eiere av kulturskolene, og det er de demokratisk valgte lokale politikerne som må forvalte dette eierskapet, og også prioritere kulturskolene i de kommunale budsjettene. Da er det selvfølgelig bra at dette landet har ei regjering som den rød-grønne, som har løfta kommuneøkonomien gjennom en økning på over 30 milliarder kr i løpet av fire år.

Kulturskolen har godt renommé blant lokale så vel som sentrale politikere. Stadig flere ser hva kultur genererer av skapende kraft blant barn og unge. Stadig flere ser også sammenhengen mellom dette og et godt læringsmiljø i skolen generelt. Derfor vil denne regjeringa fortsette satsinga på kultur for barn og unge gjennom de kommunale musikkskolene, Den kulturelle skolesekken og det frivillige kulturlivet. Her henger alt sammen med alt.

Odd Einar Dørum (V) [11:40:06]: Det er slik, som forrige taler var inne på, at Norge har lovfestet at vi skal ha kulturskoler og musikkskoletilbud lokalt. Det er den grunnholdningen som Venstre står på.

Vi deler intensjonen om at dette er et viktig skoletilbud, men vi mener at det er kommunene som skal kunne vurdere hva som er innholdet, og at den kommunale handlefriheten nettopp gir rom for lokale løsninger. Det er også viktig at kulturskolen kan utvikle seg i sammenheng med det lokale kulturliv. Det gir kommunene en bedre mulighet til å utvikle det lokale kulturskoletilbudet.

Det er bakgrunnen for at Venstre ikke vil støtte forslaget om en forskrift, men vi fremmer et eget forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at den enkelte kommune utarbeider rammeplan for kulturskoletilbudet med krav om innhold og kvalitet.»

Jeg tar på vegne av Venstre opp dette forslaget.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har tatt opp det forslaget han refererte.

Lena Jensen (SV) [11:41:23]: Jeg er stolt av at Norge er ett av de få land i verden som har lovfestet at vi skal ha et kulturskoletilbud, at kommunen skal tilby det enten alene eller i samarbeid med andre.

Det at barn og unge kan få opplæring av kompetente folk i kultur og i ulike kulturuttrykk, er ekstremt viktig både for identitet, tro på seg selv og for utvikling. Det at unger kan få lov til å være med på å utøve og skape kunst – å lage og å skape ting – er ekstremt viktig for å kunne få tro på seg selv.

Jeg vil berømme de kommunene som har satset på kulturskole. Det har gitt resultater, og det vil gi resultater i framtiden. Det å satse på kulturskole er å satse på framtiden.

I Kulturløftet står det at Regjeringen har som mål at alle barn skal få et kulturskoletilbud til en rimelig pris. Nivået, både i forhold til hvor mange som får plass, og hvor mye man satser på kulturskole, og også prismessig, varierer veldig fra kommune til kommune. Jeg må si at jeg er enig med dem som sier at de er bekymret for utviklingen i enkelte kommuner som har valgt både å øke prisen og å redusere omfanget på kulturskoletilbudet.

Det skal være en reforhandling av Kulturløftet denne våren mellom de tre regjeringspartiene. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Dette kommer til å bli nådd, og vi er nødt til å reforhandle dette og satse ytterligere på kultur. I forbindelse med denne reforhandlingen er det ekstremt viktig å satse på kultur for barn og unge og å gjøre ytterligere tiltak for å sikre at vi når det målet som denne regjeringen har satt seg, om at alle barn skal få et kulturskoletilbud til en rimelig pris.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.