Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa, innanfor den fordelte taletida.

Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, har ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Laila Dåvøy (KrF) [12:35:51] (ordfører for saken): Det er tverrpolitisk enighet om å satse på kvalitet og sikkerhet i våre helsetjenester. Pasienter må oppleve det trygt og sikkert å bli behandlet på norske sykehus. Det er dessverre ikke alltid tilfellet. Det viser klager til Norsk Pasientskadeerstatning, og, enda mer alvorlig, det er store mørketall. En rekke uheldige hendelser blir aldri rapportert. De fleste mennesker som har vært på sykehus, kan fortelle om erfaringer som de ikke burde hatt, f.eks. pasienter som får infeksjon i såret etter operasjon, røntgenbilder som blir forvekslet, det gis feil medisin, osv.

Sannsynligvis rammer uheldige hendelser så mange som 10 pst. av pasientene på norske sykehus. Det vil sannsynligvis ikke bli færre i framtiden.

Nye medisinske framskritt gjør at man kan forbedre behandling og behandle stadig mer. Samtidig krever dette at helsetjenestene er faglig oppdatert, og at det utvikles rutiner og retningslinjer, slik at beste behandling gis til alle. Kvinner med eggstokkreft hadde fram til 2005 dobbelt så stor risiko for å dø dersom de f.eks. ble operert ved det dårligste lokalsykehuset og ikke ved Radiumhospitalet.

Representantforslaget fra Høyre er derfor et viktig forslag, og jeg er glad for at Høyre har satt dette på dagsordenen. En samlet komité ser behovet for å styrke arbeidet med kvalitet og sikkerhet i og utenfor sykehus.

Komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om at Regjeringen skal utarbeide en ny, helhetlig kvalitetsstrategi for sykehusene. Mindretallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen, med den begrunnelse at det allerede pågår et kvalitets- og sikkerhetsarbeid fra Regjeringen, og at det er behov for et kontinuerlig arbeid med de tiltak som er satt i gang.

Jeg vil gå nærmere inn på enkelte av de konkrete forslagene i saken.

Det fremmes forslag om å innføre en ordning med kvalitetssertifisering av alle norske sykehus og helseforetak. Dette er systemer som er innført på enkelte sykehus i Norge. Flere land har innført det i sine helsetjenester. Ifølge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten mangler vi et kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere effekten av ISO-sertifisering og akkreditering.

Det foreslås også utarbeidelse og publisering av flere kvalitetsindikatorer, herunder indikatorer for dødelighet og pasientens funksjon før, under og etter behandling. Det foreslås å utarbeide og offentliggjøre rapporter som sammenlikner kvalitet mellom ulike sykehus, helseforetak og regioner, at informasjon om kvalitet må danne grunnlag for oppgavefordeling mellom sykehus for å gi pasientene trygghet for at de får best mulig behandling, og til slutt at det utarbeides flere faglige retningslinjer for å sikre behandling av best mulig kvalitet.

Statsråden understreker i sitt brev til komiteen i sakens anledning at utvikling av helseregistre og nasjonale kvalitetsregistre er avgjørende for utvikling av kvalitetsindikatorer.

Fra min side vil jeg presisere at utvikling og bruk av kvalitetsregistre for å utvikle kvalitetsindikatorer må skje uten at personvernet settes til side. Målet helliger ikke middelet, uansett hvor edelt målet er.

Med dette anbefaler jeg flertallets innstilling.

Jorodd Asphjell (A) [12:40:13]: Bedre kvalitet i sykehusene og i helsevesenet generelt er meget viktig med tanke på den behandlingen som daglig gis i de ulike sykehusene og institusjoner i hele landet vårt. Forslaget som reises av representantene, er viktig med tanke på hvordan en skal finne ulike tiltak for å heve kvaliteten ytterligere på de ulike områdene. I dag foregår det et betydelig arbeid for å bedre kvaliteten i landets sykehus, også innenfor de fem innsatsområdene som forslagsstillerne nevner i sitt forslag, og som ikke minst saksordføreren nevnte her.

Helseforetakene utfører i dag mye godt arbeid når det gjelder å få på plass nye systemer for kvalitetssikring og -sertifisering. Det er viktig at en skaffer seg både kunnskap og erfaring med det som i dag utprøves, før en eventuelt etablerer et nasjonalt system for sertifisering.

Det er viktig at en tar utgangspunkt i en kvalitetsstrategi for hele helsetjenesten, at en ikke stykker dette opp. Helseregistre er nødvendig som grunnlag for indikatorer og retningslinjer og funksjonsfordeling.

Regjeringen besluttet allerede våren 2008 å opprette et forprosjekt for et nasjonalt helseregisterprosjekt. Prosjektets mål er å legge til rette for en bedre utnyttelse og en mer sikker håndtering av data til de ulike registrenes formål. Kvalitetsbedring av helsetjenester og pasientbehandling, forskning, helseovervåking, forebygging, administrasjon og styring av helsetjenestene er noen av disse områdene som skal belyses.

Jeg mener at brevet fra helse- og omsorgsministeren gir et meget godt og utfyllende svar på de spørsmål som reises. I tillegg vil den meldte stortingsmeldingen om samhandling i helsetjenesten bidra til en forbedring av kvaliteten mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Vi har i dag gode erfaringer bl.a. med Kreftregisteret. Kvaliteten på det registeret er meget godt og bidrar til god behandling gjennom erfaringsdata knyttet til sykdomsforløp og behandling. Registeret er personidentifiserbart, uten samtykke. Datakvaliteten er god og omfatter alle sammen. For å bedre kvaliteten ytterligere i helsevesenet er det viktig at vi får på plass enda flere register med samme kvalitet, som vil bedre behandlingen vesentlig innenfor ulike områder og sykdomsgrupper. Det er viktig at andre sykdomsgrupper får den samme oppfølgingen, for dette registeret har vist at den forskningen som foregår, og den behandlingen som blir utført, har blitt bedre og mer treffsikker gjennom et slikt register. Samtidig er det viktig at registeret har kvalitet med tanke på at det er personidentifiserbart, slik at den som ikke har noe i registeret å gjøre, ikke får innsyn.

Jeg er glad for at Regjeringen og statsråden har tatt initiativ til å etablere nye register, som vil gi enda bedre kvalitet i helsevesenet, og som kan komme alle pasienter til gode. Jeg tar derfor opp forslaget fra mindretallet i komiteen om at Dokument nr. 8:29 om bedre kvalitet i sykehus vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har teke opp det forslaget han refererte til.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:44:24] (komiteens leder): Representantene fra Høyre tar i sitt forslag opp svært viktige problemstillinger. Jeg tror at alle politiske partier i denne salen ønsker en helsetjeneste og en sykehustjeneste av høyest mulig kvalitet. Det er viktig. Det man kanskje er litt uenig om, er hvilke virkemidler en skal bruke for å nå det målet som vi alle har satt oss.

Fremskrittspartiet er enig i det som står i dokumentet fra representantene. Det har også sin bakgrunn i at Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:103 for 2006–2007 fremmet forslag om offentlige kvalitetsindikatorer for norske sykehus. Bakgrunnen for det forslaget var at dersom en pasient bl.a. skulle kunne gjøre seg nytte av fritt sykehusvalg, er det svært viktig at en både får vite hva en velger seg bort fra, og hva en velger seg til. Informasjon er viktig. Etter at dette forslaget var behandlet, er det faktisk kommet på plass noen kvalitetsindikatorer, men man har dessverre ikke gått langt nok. Man trenger flere kvalitetsindikatorer, og jeg håper at statsråden vil la Kunnskapssenteret fortsette arbeidet med nettopp å utvikle indikatorer som gjør at den enkelte i helsetjenesten får mest mulig kunnskap.

Det er ikke til å komme bort fra at det er nettopp innenfor sykehus og helsevesen vi er mest sårbare. Det er også der vi er utrolig avhengige av kvaliteten på den tjenesten som ytes. Det går på medisinhåndtering, det går på renhold, på noe så enkelt som det å vaske hendene på en skikkelig måte, det går på pasientsikkerhet i sykehusene – det er en rekke forskjellige ting som er svært viktig.

Jeg synes representanten Jorodd Asphjells innlegg var veldig bra. Det eneste som ikke var like bra, var konklusjonen – ja, vi er enig i det som står i forslaget, ja, vi mener dette er viktig, men nei, vi vil ikke stemme for det; vi vil vedlegge det protokollen. Det er litt trist, for det å kunne ha et enstemmig storting bak nettopp det med kvalitetssystemer, det som har med det å kunne følge opp disse tingene å gjøre, ville vært svært viktig og ville også gitt statsråden all den backing som statsråden faktisk kunne be om. Jeg håper likevel at dette arbeidet går videre, for det er det helt nødt til. Vi er helt nødt til å bli flinkere på kvalitet. Det viser faktisk tallene fra Norsk pasientskadeerstatning, som saksordføreren var inne på. Det vises også stadig i rapporter om nesten-uhell og uønskede hendelser i sykehusene. Dette er en organisasjon som er under stadig press. Det går på at man skal få pasientene raskt igjennom et pasientforløp, fordi det er kostbart å ha pasienten på sykehus.

Det er også viktig å ha gode helseregistre på plass, men jeg er nok ikke enig med representanten Jorodd Asphjell i at det er viktig å få på plass flest mulige registre som ikke er samtykkebasert. Personvernet er viktig, og personvernet er kommet under press på stadig flere områder. Det er det svært viktig at vi tenker på også i helsevesenet. Jeg tror nok at hvis vi spør befolkningen om hvilke opplysninger en er mest redd for at andre skal få kjennskap til, ville de aller fleste sagt at helseopplysningene mine er for meg det aller, aller viktigste. Og det skal vi ta inn over oss.

Så har selvfølgelig Kreftregisteret vært en ubetinget suksess. Derfor er det kanskje viktig at man også jobber videre med akkurat den biten, for man har jo nettopp bedt om at det blir opprettet underregistre, slik at man kan få enda mer kunnskap om de enkelte krefttypene. Det håper jeg statsråden griper fatt i, slik at vi kan få det på plass. Da trengs det også noen midler og en permanent organisering av dette registeret.

Fremskrittspartiet ønsker også at det skal innføres en ordning med kvalitetssertifisering av alle norske sykehus og helseforetak. Det er viktig at vi har dette tiltaket i fokus. Det er viktig å tenke kvalitetssikring, for dette er så uendelig viktig for borgerne våre. Det er viktig at du har den sikkerheten når du kommer på sykehus, at du får den hjelpen du skal ha, at du vet hva som skal skje rundt deg, at du vet at håndhygienen er ivaretatt, og at du vet at du blir fulgt gjennom hele pasientforløpet.

På denne bakgrunn tar jeg opp forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, som er inntatt i innstillingen, og ser fram til debatten videre og håper at vi alle kan enes om én ting, og det er at uansett hva vi gjør, skal kvaliteten ytterligere opp.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har teke opp det forslaget han refererte til.

Inge Lønning (H) [12:49:40]: En samlet komité skriver i innstillingen at det er et klart behov for å styrke arbeidet med kvalitet og sikkerhet. Det burde etter mitt skjønn også ha ledet til at det var full samstemmighet og oppslutning om alle deler av det representantforslaget vi har fremmet.

Jeg er glad for at det er bred tilslutning fra et flertall i komiteen til alle deler, minus det ene, som ligger i det nettopp refererte forslag fra Harald T. Nesvik som bare har Fremskrittspartiet og Høyre som forslagsstillere, og som går direkte på innføring av et akkrediterings- og sertifiseringssystem.

Når det er full enighet om at det er et klart behov for å styrke arbeidet med kvalitet og sikkerhet, og Helsetilsynet gang på gang på gang i sine rapporterer konstaterer at det mangler oppfølging når det gjelder å rette de feil som Helsetilsynet påpeker, er det vanskelig for meg å forstå at man er så kjølig og reservert til forslag som går ut på nettopp å lage systemer, for vi er enige om at det foregår massevis av godt arbeid, utvilsomt, i norske sykehus med å bedre kvaliteten, men det som mangler, er systemer som sikrer at dette blir prioritert på topp.

Vi er også enige om, som de øvrige partier i komiteen skriver i innstillingen, at når det kommer til stykket, er dette et ledelsesansvar – ja selvsagt – og det er et lederansvar på alle nivå i spesialisthelsetjenesten. Men problemet er jo at ledere kommer og går – i helsevesenet som i alle andre virksomheter. Hvis man ikke skal gjøre dette personavhengig, må man nødvendigvis ha sikkerhetssystemer som, uavhengig av hvem som i øyeblikket sitter som leder på det ene eller det annet nivå, sikrer at kvalitetsarbeidet blir prioritert på topp.

Grunnen til at vi i vårt forslag legger betydelig vekt på akkurat dette med sertifisering, er at vi mener erfaringen fra andre samfunnssektorer og erfaringen innenfor privat virksomhet av mange slag viser at slike systemer som er basert på standardiserte kvalitetskrav, og som måler virksomheten permanent opp mot disse definerte kvalitetsstandarder, er det sikreste virkemiddelet over tid for å trygge at systemet ikke sovner av når det gjelder årvåkenheten på akkurat sikkerhet og kvalitet i behandlingen av pasientene.

La meg også føye til at en viktig side ved dette er at sykehusene også er de som har ansvaret for opplæringen av alt fremtidig helsepersonell. Det gjelder turnusordningene og praksisordningene for legestudenter og for sykepleierstudenter. Vi vet at i dag er ikke kvalitetsoppfølgingen god nok der heller. Det burde helt opplagt være slik at også den delen av sykehusenes virksomhet virkelig er kvalitetssikret.

La meg til sist også uttrykke min undring over statsrådens svarbrev til komitéen. Den undringen går på to ting. For det første sies det at statsråden ikke ser noen grunn til foreløpig å lage en enhetlig nasjonal strategi. Dette «foreløpig» stusser jeg over – hva i all verden betyr det? Hvor lenge mener statsråden at man kan vente med å igangsette det arbeidet? Det andre er den overmåte store vekt det i statsrådens brev legges på helseregistre. Det fremsettes bombastiske påstander om at det er en absolutt forutsetning at det eksisterer heldekkende helseregistre – det nevnes også rusbehandling og psykiatri – som skal være personidentifiserbare, og som for enhver pris ikke må være samtykkebaserte. Det vil si, pasienten skal ikke ha et ord med i laget. Det er mulig å drive kvalitetssikringsarbeid hvis man har det. Jeg håper, nær sagt, at statsråden ikke har lest gjennom det brevet noen har skrevet før han satte navnet sitt under.

Gunvald Ludvigsen (V) [12:55:00]: Kvalitet på sjukehustenestene er sjølvsagt veldig viktig. Derfor er det viktig at ein kontinuerleg har fokus på kvalitet, noko som dette representantforslaget bidreg til. Eg veit at sjukehusa er opptekne av kvalitet, men eg trur innsatsen og arbeidet er for lite systematisk. Som nokre veit, har eg litt erfaring frå det. Det må lagast betre system, men ikkje minst må det lagast betre kulturar. Eg trur at systema er viktige, men også kulturen blant dei tilsette er utruleg viktig. Vi har sett at Legeforeininga har nettopp etterlyst system for å skildre kva slags kvalitet sjukehusa skal levere. Foreininga peikar på at kvalitetsdata ikkje blir førte tilbake til organisasjonen, slik at dei kan lære av suksess, eventuelt av uønskte hendingar.

Ein samla komité har peika på at sjukehusa må bli lærande organisasjonar, og at det er viktig at sjukehusa lærer av kvarandre. Men slik eg og Venstre ser det, er det aller viktigaste at leiarnivået tek tak i arbeidet med kvalitet, og at det – som sagt – må skapast ein sterk kultur hos alt personell på alle nivå som set kvalitet i høgsetet. Sjukehuset er kanskje ein av dei mest kompliserte og mangslungne organisasjonar, der alle – og samspelet mellom alle – er viktige. Det er også kritisk for god kvalitet.

Eg må seie eg er skuffa over at statsråden så sterkt koplar kvalitet i sjukehus til trongen til personidentifiserbare helseregister, som han gjer i dette brevet, som andre har nemnt. Dette brevet er lagt ved innstillinga. Omsynet til personvern blir ikkje nemnt med eitt einaste ord. I staden hyllar statsråden Sverige og Danmark, som har pasientregister som ikkje er baserte på samtykke. Venstre er både overraska og skuffa over statsrådens appetitt på nye personidentifiserbare helseregister. Men som vi høyrde frå representanten Jorodd Asphjell – det er i alle fall ein eigen registerfanklubb i Arbeidarpartiet. Det må eg seie eg også er veldig bekymra over.

Derfor vil eg heilt til slutt spørje statsråden: Er ikkje vern av sensitive personopplysningar og personvern viktig for helsestatsråden?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:58:27]: For meg er det viktig å starte med å si at vi jo har to nasjonale kvalitetsstrategier som skal bidra til at pasienter og brukere får tjenester av god kvalitet, uansett på hvilket nivå de søker hjelp for sine helseplager. Den første er Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten for 2005–2015, som kom i 2005. Også Nasjonal helseplan har en egen strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering.

God kvalitet handler i høy grad om å gjøre de riktige tiltakene på riktig nivå til riktig tid. I dag er det et altfor stort press på spesialisthelsetjenesten. For å møte framtidens behov for helsetjenester må vi satse langt sterkere på kommunehelsetjenesten og sørge for at flere får tilbud utenfor sykehus. Jeg mener derfor fortsatt at det foreløpig ikke er behov for en ny kvalitetsstrategi for sykehusene. Det er viktig å styrke arbeidet med kvalitet og sikkerhet både i og utenfor sykehus, med utgangspunkt i de tiltakene som allerede er i gang.

Komiteen trekker fram fire elementer som den mener må være med i en kvalitetsstrategi. Jeg vil kommentere status for disse. Først noen ord om kvalitetsindikatorer. Sverige og Danmark har, som flere har sagt, lenge hatt personidentifiserbare pasientregistre og kvalitetsregistre. Det betyr etter min mening at våre to naboland har et kunnskapsgrunnlag for forskning og kvalitetsutvikling som Norge ikke har. Vi har bare to personidentifiserbare registre. Det er Norsk pasientregister og Kreftregisteret. Nettopp det at vi har Kreftregisteret, har til de grader styrket kvaliteten i kreftarbeidet i Norge. Jeg mener at jo, jeg tar personvernutfordringene på største alvor, og så langt finnes det – så vidt jeg vet – ikke ett eksempel på at personvernet har blitt rammet av det faktum at vi har Kreftregisteret. Det er ingen motsetningsforhold mellom godt personvern og gode kvalitetsregistre, som Kreftregisteret.

Vi arbeider også med ulike endringer i helsepersonellloven – som vi vil komme til Stortinget med, selvfølgelig – med sikte på at helseopplysninger kan brukes til kvalitetssikring og styring av helsetjenesten, og ikke bare til forskning, som i dag. For kvalitetsindikatorer, som dødelighet, må en ha tilgang til nok opplysninger om pasientene til f.eks. å kunne justere for pasientsammensetningen. Kvalitetssikring er ett av formålene i Norsk pasientregister, men vi tror ikke at man pr. i dag har et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å få fram nødvendige data for å få et riktig bilde av behandlingskvaliteten. Derfor må vi jobbe videre med det.

Helsedirektoratet vil i løpet av sommeren 2009 presentere alle de nasjonale kvalitetsindikatorene på et eget nettsted, der man kan sammenlikne sykehus og helseforetak, og vise utviklingen over tid. Den nye nettsiden vil nok først og fremst være vinklet mot fagfolk, men den vil være åpen for alle. Vi tar sikte på at de mer pasientrettede kvalitetsindikatorene fortsatt skal publiseres gjennom nettstedet for fritt sykehusvalg.

Vi har gitt de regionale helseforetakene et eksplisitt oppdrag om å legge god kvalitet til grunn når det gjelder fordeling av oppgaver.

Vi jobber intenst med å få utarbeidet flere faglige retningslinjer. I 2008 ble det publisert fire nasjonale retningslinjer og over 20 nasjonale veiledere. Nå arbeider vi med over 40 nye retningslinjer og veiledere på et bredt utvalgt område. Jeg er enig med komiteen og forslagsstillerne i at dette er viktige bidrag.

Så jeg mener at det er bra og fint å oppleve at vi er enige om at vi har en jobb å gjøre med hensyn til kvalitet. Norske sykehus er bra, men kan bli bedre. Vi står midt oppe i arbeidet med å gjennomføre viktige strategier. Vi tror at vi mangler noe faktagrunnlag for å gjøre den jobben godt nok, men det skal ikke være noen hvilepute, og derfor skal vi jobbe intenst med det hver eneste dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:03:46]: Jeg ønsker egentlig å stille statsråden to spørsmål.

Spørsmål 1 går på den gledelige informasjonen statsråden gir om at det fra sommeren av vil komme et nettsted knyttet til kvalitet ved sykehusene og med kvalitetsindikatorer. Da er det viktig at innholdet i indikatorene også er slik at folk faktisk forstår hva som står der, i og med at dette i første rekke er ment for fagfolk. Det må bli enkle og greie løsninger, og – ikke minst – en direkte link til siden knyttet til fritt sykehusvalg. Jeg håper statsråden kan bekrefte at det vil bli en direkte link, slik at disse tingene henger i hop.

Spørsmål 2 dreier seg om register. Undertegnede mener Kreftregisteret er et svært godt register. Det har medført svært mye positivt, og har blitt håndtert på en god måte, selv om enkelte unntak har skjedd der også. Mitt spørsmål til statsråden er: Statsråden har varslet at det skal komme en sak om et hjerte- og karregister til Stortinget i vår. Når kommer den?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:04:54]: Når det gjelder det første spørsmålet, å få en link mellom det nye nettstedet i Helsedirektoratet og fritt sykehusvalg-nettstedet, vil jeg tro at det er uproblematisk. Jeg tar det i hvert fall med meg som et ønske fra representanten Nesvik, og synes personlig at det høres ut som en god idé.

Til det andre spørsmålet, om når det kommer en sak om et hjerte- og karregister: Selv om ryktet sikkert er at vi i Regjeringen er fullstendig lydhør overfor den arbeidsbelastningen som Stortinget nå står overfor, stemmer ikke det. Derfor har jeg og Regjeringen samlet sett at vi nå har levert mange saker til Stortinget, til dels krevende saker. Jeg har vurdert det slik at saken om hjerte- og karregister kan vi vente med til høsten. Derfor vil vi ikke fremme den saken i løpet av våren.

Inge Lønning (H) [13:05:57]: Jeg har også to spørsmål til statsråden. Det første: Det vises til Nasjonal helseplan 2007–2010, og der står det – det er også sitert i statsrådens brev til komiteen – at man skal «vurdere akkreditering/sertifisering som nasjonalt virkemiddel for kvalitet». Når vil denne vurderingen være ferdig, og når vil Stortinget få meddelt resultatet av vurderingen?

Det andre er registerspørsmålet. Jeg nevnte i mitt innlegg at det i statsrådens brev legges stor vekt på at registre må være personidentifiserbare, og de må for all del ikke være samtykkebasert, heller ikke når det gjelder så følsomme områder som psykiatri og rusproblematikk. Hvorfor er det livsviktig at pasientene selv ikke skal ha et ord med i laget når det gjelder spørsmålet om hvilke personopplysninger som skal lagres om pasientene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:07:02]: Til det første spørsmålet: Jeg må si at jeg har en grunnholdning til det spørsmålet, som jeg tror er veldig lik den holdningen som representanten Lønning har. Hvis jeg blir overbevist om at sertifisering er en vei å gå for å få bedre kvalitet på sykehus, vil jeg være veldig positiv til det. Derfor har vi spurt Helsedirektoratet, som igjen har spurt Kunnskapssenteret om det finnes noe dokumentert kunnskap om at sertifiserte sykehus har en bedre kvalitet enn usertifiserte. Så langt viser de svarene vi får, at det ikke kan dokumenteres en slik sammenheng. Da er det fare for at sertifisering betyr mye permer og papir og ikke bedre kvalitet, og det vil jeg helst ikke at vi skal bruke tiden til i norske sykehus. Vi skal bruke tiden til å få bedre kvalitet, ikke flere permer og papir. Den dagen vi ser en tydeligere sammenheng mellom sertifisering og bedre kvalitet, vil jeg også være for det.

Det andre spørsmålet fikk jeg dessverre ikke tid til å svare på.

Laila Dåvøy (KrF) [13:08:15]: Jeg vil gjerne få stille statsråden to spørsmål. Det ene går nesten på det samme som det representanten foran meg tok opp. Hvorfor mener statsråden at helseregistre med personidentifiserbare ikke-samtykkebaserte opplysninger er «en forutsetning for kvalitetsindikatorarbeidet», slik han skriver i brevet?

Mitt andre spørsmål er: Når så mange som 10 pst. av pasientene på norske sykehus pr. i dag opplever å bli rammet av uheldige hendelser, hvor lenge vil statsråden vente når han sier at det foreløpig ikke er aktuelt med en ny helhetlig kvalitetsstrategi i sykehusene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:08:55]: Svaret på det siste spørsmålet må jo være den dagen jeg føler at de strategiene vi har, ikke er fruktbare i forhold til å jobbe med de utfordringene vi har. Men fortsatt mener jeg at de strategiene vi har, er relevante for de utfordringene vi har. Da trenger vi å bruke tiden på å løse utfordringene, ikke lage nye planer, så lenge de planene vi har, er relevante.

Til det andre spørsmålet vil jeg si: Kreftregisteret er et personidentifiserbart register. Alle havner der – vi får kunnskap om alle pasienters forløp. Så vidt jeg vet, kan det ikke vises til ett eksempel der personverninteresser knyttet til Kreftregisteret er misbrukt.

Nå er selvfølgelig jeg klar over at det er jeg som får spørsmålene, men retorisk sett kunne jeg ha tenkt meg å stille et spørsmål tilbake: Har vi ikke hatt stor glede av Kreftregisteret, nettopp på den måten det har fungert? Jo, det mener alle. Skal vi ikke da bygge på de erfaringene når det gjelder andre alvorlige utfordringer dette helsevesenet står overfor?

Gunvald Ludvigsen (V) [13:10:06]: Eg vil også snakke litt om registeret. Eg veit i alle fall at dersom vi skal få nytte av registeret, er det jo slik at det som kjem ut av registeret, er avhengig av det ein får inn. Dersom ein skal ha tillit mellom pasient og fastlege, er det viktig at pasientane veit at dei kan vere fortrulege med fastlegen sin og ikkje risikere at heilt sensitive opplysingar kjem på avvege. At det kjem på avvege, trur eg absolutt vi må erkjenne, det er ikkje noko system som er perfekt.

Vi har jo hatt ei rekkje lovendringar i dei seinare åra, og vi held for så vidt på med nokre forslag i komiteen vår. Det er utvatning av teieplikta, og det er utvatning av personvernomsynet. Personvernomsynet må stadig vike. Mitt spørsmål er enkelt: Er ikkje statsråden bekymra for denne utvatninga av teieplikta og personvernomsynet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:11:10]: Jeg er veldig uenig i at vi utvanner taushetsplikt og personverninteresser. Jeg mener at det er en feil virkelighetsbeskrivelse. Jeg mener at vi skal kombinere to ambisjoner, både gode kvalitetsregistre som forbedrer helsevesenet, slik som vi har gjort i forbindelse med Kreftregisteret, og en streng ivaretakelse av personverninteressene.

Som sagt: Jeg mener at jeg har god dokumentasjon gjennom de personidentifiserbare kvalitetsregistre vi har i Norge, på at det er mulig å nå begge mål. Kreftregisteret har ikke svekket personvernet i Norge, men det har forbedret kreftbehandlingen i Norge. Den erfaringen vil jeg nå ta med meg videre, først og fremst til et hjerte- og karregister, da jeg mener svært mange norske pasienter får en for dårlig behandling, særlig i forbindelse med hjerneblødning. Jeg ønsker å bruke samme metodikk som vi har i forbindelse med Kreftregisteret, for å få det samme kvalitetsløftet på hjerte/kar-området som vi har fått på kreftområdet, gjennom samme gode type personvernivaretakelse.

Inge Lønning (H) [13:12:25]: Jeg vil gjerne benytte anledningen til å videreføre den samtalen vi begynte på i sted, men som ble avbrutt av klokken.

Det ene spørsmålet mitt er: Skal jeg forstå statsrådens svar slik at han mener at den vurderingen som er lovet i Nasjonal helseplan 2007–2010, er fullført, og at konklusjonen – den negative konklusjonen – er statsrådens endelige konklusjon? Eller gjenstår det en vurdering av de erfaringene som vinnes i Norge av de sykehus som på eget initiativ har innført dette?

Det andre er det springende punkt når det gjelder diskusjonen om registre, som jeg har følelsen av at statsråden går utenom, nemlig spørsmålet: Hvorfor er det livsviktig at pasienten ikke skal ha noe ord med i laget, men at det er systemet som på paternalistisk vis skal overstyre pasientens rett til så å si å eie sine egne helseopplysninger?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:13:31]: Svaret på det første spørsmålet er: Nei, den konklusjonen som er trukket, at jeg nå ikke vil anbefale sertifisering av alle norske sykehus, er ikke et endelig, evigvarende standpunkt. Det er ikke et ideologisk standpunkt, det er et praktisk standpunkt. Hvis norske sykehus som har prøvd sertifisering, gjennom sine erfaringer kan vise til at dette vil føre til bedre kvalitet, bedre rutiner på kvalitetsarbeid, mener jeg vi absolutt må lytte til det. Da kan det godt være at Regjeringen på egen hånd kan komme tilbake til Stortinget med noen forslag om det. Og neste gang Høyre fremmer et slikt forslag, mener jeg vi bør være for det.

Til det andre spørsmålet: Det viktige med denne type registre er at nettopp alle pasienthistoriene er med. Jeg opplever at Kreftregisteret understreker veldig sterkt at det er viktig at vi har helheten i alle pasienthistoriene med i registeret for å lære av det.

Og som sagt: Så langt har ingen kunnet vise til personvernkonflikter knyttet til Kreftregisteret.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 3038)