Presidenten: Etter ønske frå kyrkje, utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Torfinn Opheim (A) [12:29:39] (ordfører for saken): Representantforslaget er delt inn i tre enkeltforslag. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet står alene om to av forslagene, mens opposisjonspartiene er samlet om det første. Forslagene samlet sett dreier seg om tilpasset opplæring i skolen, tilpasning for elever som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, tilpasning for elever på høyt faglig nivå, og at overgangen mellom grunnskole og videregående skole skal være sømløs.

La meg først knytte noen ord til begrepet «tilpasset opplæring». Fra 1. august i fjor ble følgende ført inn i opplæringsloven som § 1-3:

«Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.»

Denne presiseringen i loven hadde bred støtte da den ble signalisert i St.meld. nr. 16 for 2006–2007.

Vi lærer hele tiden. Noen lærer fort, mens andre trenger mer tid. Alle elever er likeverdige, selv om de er forskjellige. Alle kan ikke lære like mye. Alle kan ikke nå de samme mål. Men alle kan lære, og alle kan nå sine mål. Tilpasning for den enkelte står ikke i motsetning til læring i fellesskapet. Selv om elever har ulike måter å lære på – ulike læringsstiler – er det en del av opplæringen å lære ulike læringsstrategier.

Vi må ikke miste det lærende fellesskapet av syne i vårt strev etter måter å oppnå tilpasset undervisning på. Jo bedre den generelle undervisningen er, jo mindre vil det være behov for spesielle opplegg. Lærere som behersker og bruker flere undervisningsmetoder, har som regel elever som oppnår bedre resultater. Variasjon er bra. Slik er det heldigvis i skolen i dag, nemlig et relativt bredt repertoar av undervisnings- og læringsaktiviteter.

Hele komiteen understreker at det er viktig at alle elever møter høye forventninger i skolen, og at dette selvsagt også gjelder de elevene som presterer best faglig.

Hele komiteen viser til at det er lagt til rette for at elever i ungdomsskolen skal kunne ta fag i videregående opplæring dersom skoleeier stiller seg positiv til dette. Men som kjent er det to forvaltningsnivå med forskjellige eiere, og det er viktig at disse nivåene evner å legge forholdene til rette slik at elevene får de utfordringer som er nødvendige.

En samlet komité er veldig klar på betydningen av at tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg etter, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Komiteen understreker betydningen av at elevene kan møte en variert opplæring med hensyn til arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler – variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kompetansebehovene i framtiden som vil behandle noen av de utfordringene som forslagsstillerne tar opp. Videre vil det såkalte Midtlyng-utvalget komme med sin innstilling i sommer og drøfte adgangen til å gjøre avvik fra ordinære løp i skolen. Det kan kanskje være lurt å avvente disse dokumentene før en konkluderer bastant.

Anders Anundsen (FrP) [12:33:21]: La meg først få takke saksordføreren for jobben, selv om jeg hadde håpet at vi i dag kunne ha hatt to saker med et enstemmig storting. Dette er et viktig spørsmål for veldig mange elever, og som jeg vil komme tilbake til, statsråden har jo selv meddelt at han egentlig er enig i det som er forslagenes intensjon.

For å løse utfordringene i norsk skole er tilpasset opplæring et helt avgjørende virkemiddel. Tilpasset opplæring skal egentlig være en reell rett etter Kunnskapsløftet, men det viser seg at rammene for dette innenfor Kunnskapsløftet kan være for snevre. I mange enkeltsaker som vi har fått presentert i mediene den siste tiden, viser det seg at fleksibiliteten er utilstrekkelig. Det er derfor nødvendig å gjennomføre konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Elever som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, sliter ofte i grunnskolen fordi opplæringen i det alt vesentlige naturlig nok er teori. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om at en ved lovendring skal sikre muligheten for å åpne for ulike praksisordninger også i grunnskolen. Vi er glad for at en samlet opposisjon står sammen om dette forslaget.

I media har vi sett en rekke eksempler på elever som ikke får tilpasset opplæring – ikke bare de elevene som faglig henger litt etter sine klassekamerater, men også de elevene som det sies er for flinke. Det skal dreie seg om omtrent 5 pst. av elevene som trenger tilpasset opplæring spesielt, fordi de er flinkere enn de øvrige elevene.

Kunnskapsløftet skulle endre norsk skole fra å være en gjennomsnittsbasert skole hvor alle skulle lære akkurat det samme uavhengig av eget faglig nivå, til en skole hvor man skulle løfte alles faglige nivå uavhengig av utgangspunkt. Men nå ser vi at f.eks. elever i barneskolen som er utrolig dyktige i matematikk, og som antakelig ville ha slått meg ned i støvlene, ikke får lov til å ta fag utenfor grunnskolen. En elev som er kjempegod i matematikk, går i 6. eller 7. klasse, kan i dagens system ikke ta matematikk på videregående nivå uten samtidig å miste retten til fortsatt matematikkopplæring i grunnskolen. Dette er en mangelfull fleksibilitet som gjør at elevens stilling i utdanningssystemet blir svekket, og det bør endres.

Den innstillingen som ligger til behandling nå, ble avgitt 14. mai. Fire dager etter stråler kunnskapsministeren fra forsiden på Aftenposten og lover å gi eliten et skoletilbud – egentlig helt i samsvar med det som er Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Da er det underlig at ikke statsråden bad stortingskameratene sine om å støtte de forslagene, fire dager før Aftenpostens oppslag. Jeg tar det derfor mer eller mindre som en selvfølge at regjeringspartiene i dag vil stemme for Fremskrittspartiets forslag i salen. Hvis ikke vil Stortinget allerede ha nedstemt forslag som statsråden har lovet at han skal støtte.

I Aftenposten 18. mai står det også om en jente som går i 1. klasse. Hun kjeder seg på skolen fordi hun var ferdig med matteboken allerede da hun var seks år. Nå er hun altså blitt syv. Jenta sier:

«Jeg likte det så godt, men det er kjedelig at jeg ble så fort ferdig».

En seksåring som vil suge til seg mer kunnskap, opplever altså at skolen ikke klarer å fylle forventningene hennes. Da hjelper det lite med en ny stortingsmelding – etter fire år med SV-vakt i Kunnskapsdepartementet. Jeg kan selvfølgelig ta den litt overbærende tonen, ønske statsråden velkommen etter og si at det er fint at SV, til og med, erkjenner at man må legge til rette for de flinke elevene på en bedre måte. Men det er for alvorlig til å la det ligge. Det er en viktig forskjell på Fremskrittspartiet og statsråden. Vi handler, mens Solhjell prater. Statsråden sier f.eks. i Aftenposten 18. mai:

«Dette er et ganske stort problem i norsk skole. Når jeg tar dette opp i foredrag, opplever jeg at mange synes det er godt at noen endelig snakker åpent om temaet».

Det er på tide å slutte å snakke; vi må ta frem hammeren og begynne å handle. Det har statsråden anledning til å gjøre i dag. Hvis forslagene til Fremskrittspartiet blir vedtatt i dag, kan statsråden allerede i morgen igangsette det arbeidet han i Aftenposten sier at han brenner for. Hvis vi skal vente på stortingsmeldingen som statsråden har varslet i juni, vil ikke statsråden kunne sette i gang dette arbeidet før langt ut i november. Og med respekt å melde, da håper jeg vi har en ny statsråd i Kunnskapsdepartementet.

Elevene må altså gå et nytt skoleår i møte – uten at Solhjell kan oppfylle sine løfter. Elevene må fortsatt slite for sin rett til tilpasset opplæring. Det går ikke an! Det er ikke handlekraft, det er handlingslammelse.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [12:38:38]: Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen, som saksordføreren sa. Alle elever er forskjellige, har forskjellige interesser, ambisjoner og forutsetninger og må få en opplæring tilpasset dette. Kunnskapsløftet som ble innført under den forrige regjeringen, har innebygget en rekke muligheter som skal gjøre reell tilpasset opplæring mulig. Jeg trodde derfor at dette representantforslaget i stor grad var å slå inn åpne dører, og at problemet har vært for dårlig oppfølging under dagens regjering.

Men så kom Aftenposten 19. mai – som også foregående taler omtalte – med et utspill fra kunnskapsministeren, der overskriften var «Lov å være flink». Høyre hadde hatt landsmøte, og statsråden hadde plutselig et veldig behov for å markere noen ambisjoner på vegne av skolen. Dette er nye toner fra statsråden, men også dette er vel innholdsløs retorikk. Tilpasset opplæring fordrer jo at skolen både har forventninger til den enkelte elev og stiller krav som gjør at den enkelte må strekke seg litt for å nå dem. Statsrådens fokus var på at de flinkeste var forsømt, og at det var tabu å snakke om at skolen hadde neglisjert de flinkeste. Vel, det sier oss i tilfelle mye om de interne diskusjonene i den rød-grønne regjeringen. Tabuene må ha vært å finne der, og en kan få sterke mistanker om at statsråden ikke har kjent innholdet i den skolereformen han nå har hatt ansvaret for å gjennomføre i fire år, nemlig Kunnskapsløftet.

Lokal frihet og økt fleksibilitet i fag- og timefordeling, økt timetall på barnetrinnet, programfag til valg på ungdomstrinnet og muligheter for ungdomsskoleelever til å velge opplæring i fag fra videregående opplæring samt ny struktur i videregående opplæring er innført med Kunnskapsløftet. Det er derfor sjokkerende at statsråden kan presentere de mulighetene dette åpner for, som en nyhet etter å ha forvaltet reformen i fire år. Det har altså kostet norsk skole fire år med tabubearbeiding i SV, og hos de rød-grønne, før statsråden kom så langt at han var rede til å lese hva Kunnskapsløftet har som mål og virkemidler. Da ville han raskt ha funnet ut at det ikke trengs en ny stortingsmelding for også å fokusere på de flinke elevene. De overordnede grepene ble tatt i Kunnskapsløftet, vi trenger bare en statsråd som følger det opp.

Norsk skole vil utmerket godt klare å holde to tanker i hodet samtidig. Alle elever skal gis muligheter. Norsk skole må evne å løfte de svake samtidig som man også gir utviklingsmuligheter til elever som har spesielle interesser, er faglig sterke eller har et utpreget talent. Den kanskje største utfordringen er å gi elever med praktisk, yrkesfaglig rettet interesse gode tilbud. Frafallstallene på mange yrkesfaglige linjer illustrerer det. Det har vært noen saker i media i det siste – som også foregående taler var inne på – som viser at statsråden også har et byråkrati som sliter med å oppfatte at skolen er til for å utvikle den enkelte, ikke for å skape en enhet av oss alle. De nødvendige endringsprosessene tar ikke mindre tid ved at statsråden tilsynelatende er en av de siste som har fått med seg hva endringene i Kunnskapsløftet innebærer på dette området.

Høyre er medforslagsstiller til forslag nr. 1 og vil støtte forslagene nr. 2 og 3 under avstemningen. Vi ser det slik at dette har Stortinget allerede vedtatt i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det viktigste for Høyre er å utnytte mulighetene som ligger i Kunnskapsløftet. Da trenger vi en regjering og en statsråd som kjenner reformen, og som har trykk og fokus på å drive reell tilpasset opplæring. Det er nok av eksempler som har vist at det har vi ikke i dag.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:42:52]: Her var det veldig mange store og sterke ord frå Stortingets talarstol.

For å begynne med konklusjonen: Eg trur at forslaga som er lagde fram her, ikkje er formålstenlege, og at dei i all hovudsak allereie i dag er varetekne i det lovverket vi har, og i det arbeidet vi forsøkjer å gjere. Men som fleire representantar har vore inne på, og som det tidlegare har vore uttrykt, er det langt igjen før ein i verkelegheita kan klare å setje dette ut i livet på viktige felt.

Lat meg kort kommentere: Det overordna spørsmålet er at ein i skulen skal forsøkje å gi ei likeverdig opplæring med høge ambisjonar og store forventningar til kvar enkelt elev. Det skal skje innan ei fellesskapsramme samtidig som ein skal sjå dei ulikskapane, dei talenta, dei forskjellige evna og interessene som elevane har. Det er ei stor og krevjande utfordring for den enkelte skulen og for den enkelte læraren å setje dette ut i livet.

Desse forslaga dreier seg om tre punkt. Det eine er eit veldig viktig punkt, nemleg at ein skal verdsetje både teori og praksis i skulen, og at elevar med ulike interesser skal få brukt sine talent.

Lat meg likevel knytte ein kort kommentar til bruken av omgrepa «praktisk anlagt» og «teoretisk anlagt», som vert brukte i forslaget og av representanten Anundsen. Eg trur dei fleste kan vere einige i at vi har ulike anlegg som menneske, og ikkje minst at vi etter kvart utviklar ulike interesser. Men å seie at nokre av oss er «teoretisk anlagt» eller «praktisk anlagt» trur eg er uttrykk som eg ville vere litt forsiktig med. Dei fleste av oss bruker nok lett omgrepa «praksis» og «teori» litt rotete, om kvarandre. Når eg seier det – ikkje minst i skulesamanheng – er det òg fordi ein ofte snakkar om praktiske og teoretiske anlegg, eller praktiske og teoretiske fag. Men dei såkalla teoretiske faga, som matematikk eller norsk, inneheld nokre av dei mest grunnleggjande praktiske eigenskapane som ein treng å ha med seg her i livet. Å lese er ein heilt grunnleggjande praktisk eigenskap. Dersom ein skal verte ein dyktig elektrikar eller rørleggjar, er det ganske mykje kompleks yrkesteori ein må ha god oversikt over. Så eg trur at det lett kan verte for enkelt å snakke om det, eg trur at hovudsporet må vere ei praksisretting av undervisning og opplæring og tilbod i mange ulike fag, og at alle elevane har bruk for at det både er ei praktisk og ei teoretisk side ved opplæringa som kjem godt til uttrykk.

Så har vi altså allereie ei opning for at det går an å ta fag frå nivået over i nokre av dei gjennomgåande faga. Som eg har varsla, er vi allereie i gang med arbeidet med å utvide det til å gjelde alle fag, og vi jobbar systematisk med det som kanskje er hovudproblemet i dag, nemleg at den ordninga ikkje er teken i bruk i særleg stor grad rundt omkring i Noreg. Ein del av dei større byane gjer det, men på veldig mange vidaregåande skular og ungdomsskular i Noreg er det ikkje godt nok kjent at vi har slike ordningar, og vi har ikkje fått samarbeidet til å fungere godt nok. Jeg trur kanskje òg at det er det representanten Anundsen siktar til her, når han seier at ein må seie frå seg retten til opplæring for å følgje undervisning på høgare nivå. Det stemmer ikkje. Men det er mogleg han siktar til at dersom ein skal ta ein avsluttande eksamen på grunnskulenivå, så må ein gjere det. Det heng saman med at eksamen er ein avsluttande prøve, ein prøve ein ikkje kan ta gjentekne gonger. Det er viktig å ha med seg at ein seier frå seg denne retten, men at ein kan krevje å få han tilbake og fortsetje opplæringa seinare på det same nivået. Dette dreier seg ikkje om at ein ikkje kan få tilpassa opplæring på ein annan skule eller på eit anna nivå – det har ein krav på – men det dreier seg om gjennomføringa av eksamen. Eg antek at det er det representanten siktar til i forslag nr. 2.

For å summere opp: Dette er viktige problemstillingar som etter mi oppfatning i stor grad er tekne vare på i lovverket. Vi jobbar med forbetringar og justeringar når det gjeld dette, men den store utfordringa er å setje dette ut i livet og få det gjennomført i praksis. Der kjem det fleire tiltak i kompetansemeldinga. Mykje er gjennomført på desse punkta berre i løpet av det siste året. I sjølve Kunnskapslyftet har ein òg fokus på denne problemstillinga, både at sterke elevar skal få større utfordringar og at dei som treng meir hjelp, skal få det, slik at alle kan utnytte sine talent.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [12:48:11]: Hvis den største utfordringen har vært å sette ting ut i praksis, er det jo underlig at statsråden har ventet fire år med en melding om hvordan man skal sikre og sette tilpasset opplæring ut i praksis. Jeg synes det med respekt å melde er litt slapt. Derfor er det nok andre ting også som bidrar til sperrene. Statsråden har selv i Aftenposten sagt at det er nødvendig med regelendringer for å sikre et enda bedre tilrettelagt opplegg for de flinkeste elevene.

Derfor er jeg litt overrasket over at statsråden nå sier at dette ikke er formålstjenlige forslag. Et av hovedproblemene er nemlig at vi ikke har en sømløs overgang mellom forvaltningsnivå, kommune og fylke. Det ene forslaget bør statsrådens partier støtte i Stortinget, for det er helt avgjørende og et absolutt formålstjenlig forslag i forhold til det statsråden har sagt.

Hvorfor vil ikke statsråden nå starte disse prosessene gjennom å få Stortingets aksept og press på disse sakene i dag, slik at statsråden kan begynne å jobbe i morgen? Hvorfor insisterer statsråden på å vente til november?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:49:14]: Alvorleg talt – vi har lagt fram både meldingar, lovforslag og løyvingar for å sikre tilpassa opplæring gjennom Kunnskapslyftet no i årevis. Så har representanten Anundsen funne ut at det eigentleg berre er ei stortingsmelding som kjem om nokre veker, dette dreier seg om. Den stortingsmeldinga dreier seg om korleis vi skal sikre å samle kompetansebehova for samfunnet på ulike utdanningsnivå. Meldinga har eit tema som gjeld her òg, nemleg at vi skal utvide retten til å ta fag frå nivåa over, og fleire andre punkt, bl.a. når det gjeld fråfall i vidaregåande skule. Men hovudperspektivet her ligg i Kunnskapslyftet. Det har vi jobba med i tre og eit halvt år, og det vert jamleg gjort framskritt. Mange av desse tinga vert gjorde i dag.

Så til spørsmålet om «sømløs overgang». Med mindre representanten siktar til at han ønskjer å flytte på nivåa slik at grunnskule og vidaregåande skule er på det same forvaltingsnivået, oppfattar eg igjen det som eit spørsmål om å få til eit systematisk og godt samarbeid – og dermed noko som det allereie vert jobba med i Noreg i dag.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:50:27]: Det har i årevis vært slik at SV ikke har hatt noen som helst tradisjon for å ta hensyn til de elevene som trenger tilpasset opplæring, enten det har vært de elevene som trenger ekstra utfordringer, eller de elevene som trenger ekstra hjelp. Tvert imot var det slik at VG faktisk for nøyaktig to år siden i dag hadde et oppslag med daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal, som innrømmer at SV har vært for lite opptatt av kunnskap i skolen, innrømmer at partiet har valgt feil, og gir seg sjøl strykkarakter fordi SV ikke har lagt nok vekt på kunnskap i skolen.

Det er jo vanskelig å være uenig med den tidligere kunnskapsministeren, men det er altså slik i dag at gjennom Kunnskapsløftet har man f.eks. 270 elever i Oslo-skolen som tar fag på høyere nivå, fordi det var noe Stortinget vedtok for fire år siden.

Da er spørsmålet mitt egentlig todelt: Hva er det som skiller det statsråden nå snakker om skal skje i den kommende stortingsmeldingen fra det som allerede er vedtatt? Og hvorfor har ikke statsråden gjort noe i de fire åra han har sittet med regjeringsmakt for å gjøre det til en realitet for flere det vi vedtok i forbindelse med Kunnskapsløftet?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:51:35]: Det er jo det vi har gjort! Fordi vi har innført dette skjer det i dag i Tromsø, Trondheim, Oslo og andre byar. Men så opnar vi for at det skal kunne skje i alle fag, på ein enkel måte, frå ungdomsskule til vidaregåande. Det er det ikkje opna for tidlegare, og det er ikkje vedteke i Stortinget. Det vil vere viktig for mange av dei andre faga, ikkje berre for dei gjennomgåande faga.

I mange år har SVs slagord vore «ulike mennesker – like muligheter», og kjernen i vår utdanningspolitikk har vore at vi skal sjå kvart enkelt menneske. Dei som treng meir hjelp, skal få meir hjelp. Dei som treng ekstra utfordringar, skal få meir av det. Men det som har vore forskjellen mellom Høgre og SV, er at Høgre ser for seg at ein skal plassere dei som er flinke, i eigne grupper, og dei som er svake, i andre grupper, at det skal vere eigne skular for dei som har enkelte talent, og at ein i større grad skal opne for privatisering for enkelte elevgrupper framfor at alle skal vere i den offentlege fellesskulen. Det er altså eit heilt ulikt syn på kor viktig fellesskapet er i botnen. Vi ser individet innanfor ramma av fellesskulen – ikkje skular for ulike elevgrupper.

Åse Michaelsen (FrP) [12:52:46]: Jeg ønsker å løfte blikket litt, for når alt kommer til alt er det hva som skjer der ute i kommunene det kommer an på. Uansett hvor mange paragrafer vi måtte vedta, hva vi diskuterer her av gode forslag, og hvilke partier som slutter seg til, er det hva som skjer ute i kommunene, som er viktig. I dag er det sånn at tilpasset opplæring veldig ofte strander på dårlig økonomi. Det brukes assistenter, i skolehverdagen hjelper ofte de flinke elevene de andre elevene i klassen, og selv får de ikke utfordringer. Det vi faktisk sliter mest med, er å få dette på plass, få dette ut til kommunene, slik at en virkelig kan få gjennomført det vi nå måtte vedta, uansett hvilket ståsted det enkelte partiet har.

Så mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden sikre at dette blir gjennomført? Er det sånn at han vil ha en grei, liten prat med Finansdepartementet innimellom? Vil han være tydelig i forhold til lokaldemokratiet når det gjelder prioritering av pengebruk, eller vil han kanskje vurdere en form for øremerking for å få til en tilpasset opplæring?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:53:47]: Det viktigaste er å sikre ein like god vekst i kommuneøkonomien som i dei siste åra. Det har vore eit kraftig lyft for den enkelte kommunen som har gjort at dei har kunna prioritere eldreomsorg, kommunale helsetilbod, skule og barnehage, og som m.a. har ført til ein vekst når det gjeld lærarar, med 4 000 nye lærarar i den norske skulen. Det har vore viktig, men vi må likevel ha endå større ambisjonar om å få ein vekst i ressursane til skulen i åra som kjem. Det må skje innanfor dei økonomiske rammene til kommunane og fylkeskommunane, men det er òg viktig å sjå på andre grep for å få det til, få ei endå tettare oppfølging av det.

Gunnar Gundersen (H) [12:54:46]: Saksordføreren var så vidt inne på det, og vi har jo en betydelig utfordring i skolen ved at vi har forskjellige forvaltningsnivåer som har ansvaret for videregående skole og grunntrinnet. Fremskrittspartiet og Høyre har laget en liten merknad om at her burde man åpne opp for at flere kommuner kan få lov til å drive videregående skole. Det har vi også foreslått gjentatte ganger.

Vil statsråden ta inn over seg den utfordringen det er å skape gode overganger mellom de to nivåene – jeg har selv sett det i praksis ute at det ikke er kontakt mellom videregående nivå og ungdomsskolenivå – å gjøre overgangen enklere for å få muligheten til å ta fag på videregående nivå for ungdomsskoleelever? Vil statsråden åpne opp for at flere kommuner kan få lov til å drive videregående skole?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:55:42]: Eg trur ikkje det er eit strukturspørsmål, kva forvaltningsnivå oppgåvene ligg på, som er nøkkelløysinga verken for å sørgje for betre tilpassa opplæring eller for å kjempe mot fråfallet på ein betre måte. Heilt uavhengig av det trur eg ein må få ulike kulturar på dei ulike skulenivåa til å samarbeide betre, ulike fysiske lokalitetar, og ein vil uansett trenge eit tettare samarbeid på leiings- og skulenivå. Så eg har meir tru på å stille klare krav om oversending av informasjon, å gjere det vi innfører for første gong no i haust, nemleg kartleggingsprøve første året på vidaregåande, å sørgje for at fråvær vert ført på vitnemålet, som vi gjer på ungdomstrinnet, og at rådgjevinga er god både på ungdomstrinnet og på vidaregåande. Eg trur det er dei sentrale tiltaka når det gjeld fråfall, i tillegg til moglegheita for å velje fag frå nivået over, som no då etter kvart vil gjelde for alle fag.

Odd Einar Dørum (V) [12:56:44]: Det var statsrådens svar til representanten Ine Marie Eriksen Søreide som fikk meg til å ta ordet, for plutselig ble Kunnskapsløftet lik Høyre – i denne sammenheng lik Venstre og Kristelig Folkeparti også – som i motsetning til SV var imot den offentlige fellesskolen, osv. Dette ble en litt spesiell retorikk for meg, fordi hele Kunnskapsløftet bygger på at vi har en offentlig fellesskole hvor man vil at alle elever skal bli sett – de skal bli sett av gode lærere, de skal få en tilpasset opplæring. Og det er jo snarere slik da at selve forskjellen her ligger i viljen til å satse på dette, og da synes jeg ikke vi skal ha den typen beskrivelser. Det er jo heller slik at statsråd Solhjell ved slutten av denne stortingsperioden har gravlagt omtrent enhver bit av SVs skoleprogram i 2005, for det er jo faktisk helt annerledes. Og siden jeg av og til siterer det bibelske, er det alltid større glede over den ene som vender om i tide og tar kunnskapsløpet fullt ut, enn den som aldri gjør det. Og statsråden tar det nå helt ut.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:57:59]: Viss vi skal bruke omgrepet «spesiell retorikk» om noko, synest eg kanskje «har gravlagt» heile programmet kanskje vil kvalifisere til den kategorien. Det same gjer representanten Eriksen Søreides påstand her om at SV aldri har vore oppteke av verken dei svake elevane eller dei sterke elevane. Den påstanden fekk meg til å gå litt igjennom det eg trur er biletet, nemleg at i Kunnskapslyftet er det brei einigheit om dei ambisjonane som ligg der. Der det derimot ei klar usemje mellom høgresida og venstresida – der Venstre er i ein mellomposisjon, men etter kvart ganske tett opp til Høgre, for å seie det sånn – er jo i spørsmålet om korleis vi skal sikre tilpassa opplæring. Eg trur sterkt på – og når det gjeld læringsutbytte, viser òg forsking at det er riktig – at det i sterk grad må skje innan ei felles ramme, ikkje ved t.d. å setje elevar i ulike klasser/grupper basert på nivå, eller å setje dei på ulike skular. Eg trur òg at ei omfattande privatisering av skulen kan vere ein del av det biletet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:59:25]: Jeg hadde i utgangspunktet ikke noe ønske om å forlenge denne debatten, men jeg syns faktisk man må kunne forvente et minstemål av redelighet og etterrettelighet når statsråden står på talerstolen. Jeg har av og til lurt på hvor han tar det fra når han kommer med utfall mot Høyre og andre partier som står bak Kunnskapsløftet, f.eks. Det er jo sånn at ønsket om å styrke den offentlige skolen der 97–98 pst. av alle norske barn går, er det som er hele grunntanken, hele kjernen i det at den forrige regjeringa utarbeidet, la fram og fikk vedtatt Kunnskapsløftet i Stortinget. Det var jo et ønske om å styrke opplæringa både for de elevene som trenger ekstra oppfølging, og for de elevene som ligger langt foran de andre. Det var hele kjernen i Kunnskapsløftet. Det var grunnen til at Kunnskapsløftet åpnet for, som Stortinget vedtok, at man kan få lov til å ta fag på et høyere nivå enn der man går, fordi vi visste at det kom til å stimulere til at mange av dem som har evner og talenter i spesielle fag, kunne få lov til å forfølge de evnene og talentene.

Da blir det veldig rart når statsråden står her og påstår at dette for det første ikke er en politikk som de partiene som satt i den forrige regjeringen, fører, og for det andre prøver å påstå at vi fører en annen politikk enn vi i realiteten gjør. Det blir veldig rart å høre en statsråd som, fordi han skjønner han har en dårlig sak, prøver å angripe Høyre for en politikk vi ikke har, f.eks. at vi skulle være opptatt av å dele elevene inn i «ulike klasser/grupper basert på nivå,» og at vi stort sett bare vil ha spesialskoler. Dette er helt meningsløst!

Det Høyre har vedtatt på sitt landsmøte, er at vi ønsker at retten til tilpasset opplæring, som alle elever har etter opplæringsloven, skal være reell helt fra starten av skoleløpet. Det betyr at man må være fleksibel. Enkelte skoler opptrer allerede i dag slik at de f.eks. har noen timer i løpet av en uke eller en måned hvor de deler klassen i to, med to lærere, i enkelte timer. Klassen er et fellesskap, og klassen er en tilhørighet. Det er nettopp hele poenget, at man må prøve å være fleksibel og gi lærerne muligheter til å gi tilpasset opplæring. Det er ikke så enkelt å stå som én lærer foran 28 elever og skulle gi 28 forskjellige tilpassede opplæringer. Av og til må man være fleksibel. Det er noe helt annet enn det statsråden prøver å klistre på oss, nemlig at vi vil ha egne klasser, spesialskoler og A-, B- og C-gruppeinndeling etter elevenes nivå. Det er ikke realiteten. Det vet statsråden veldig godt. Da syns jeg han skal slutte å argumentere mot et skremmebilde han sjøl lager.

Lena Jensen (SV) [13:02:18]: Det er ingen ting som er så inspirerende og gøy som å møte små barn, fordi små barn er inspirerte. De er lærevillige og læretørste. De ønsker å være med, de ønsker å være deltakere. Prinsippet om tilpasset opplæring i skolen er lovfestet. Alle barn ønsker å lære, og alle barn skal møte høye forventninger ut fra sitt nivå på skolen.

Et av de viktige grepene som denne regjeringen har tatt for å få det til, er nettopp å få inn flere lærere i skolen – 4 000 flere lærere. Vi er ikke fornøyd med det, vi ønsker å gå videre med det. Tidlig innsats kommer om noen dager til å bli lovfestet i Stortinget, der alle ungene i 1.–4. klasse skal få mer opplæring i både å lese og skrive og i tallforståelse. Det betyr enda flere lærere. Det er viktig å satse på og øke lærertettheten i skolen.

Bare for å minne opposisjonen om det: I forrige periode gikk antallet lærere ned og ikke opp. Pilen er snudd med denne regjeringen, og vi akter å fortsette med jobben.

Det er også viktig at vi har styrket rådgivningstjenesten i skolen. At man kan få god rådgivning om hva man ønsker å fortsette med, og hva man har et stort talent for, er utrolig viktig.

Så til utdanningsvalg. Det er inspirerende å møte ungdommer som skal velge, at man kan få lov til å prøve smakebiter av arbeidslivet, få prøve seg praktisk.

Denne regjeringen har hele denne perioden fra dag én vært opptatt av kvalitet og innhold i skolen. Det har vi vist gjennom økte bevilgninger. Vi har vist det gjennom endringsforslag. Vi har vist det gjennom å satse på kvalitet i opplæringen. Den aller største utfordringen vi har, er frafallet i videregående skole. En tredjedel av elevene våre faller fra. En del av elevene mister underveis den lærelysten de hadde da de startet i grunnskolen. Dette gjør vi mye med. Dette er den mest alvorlige jobben vi gjør hver eneste dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, sjå side 3165)