Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Inger S. Enger (Sp) [20:24:46] (ordfører for saken): Skole har vært et av de mest debatterte temaer i media og i politiske kretser i over ett år. Ro, orden, disiplin og godt læringsmiljø har vært viktige stikkord. Det er også temaet i denne saken. Bråk og uro er dessverre et betydelig problem i skolen. Handlekraftige skolefolk har blitt etterspurt, og tiltak for å gjenreise læreren som myndighetsperson har vært etterlyst.

I utgangspunktet er det selvfølgelig skolens og den enkelte lærers ansvar å håndheve ordensreglementet og sørge for gode arbeidsforhold i klasserommet. Hver enkelt elev plikter naturligvis å etterleve de regler som gjelder i skolen.

Det er da også en samla komité som mener det sjølsagt er helt nødvendig at brudd på ordensreglementet følges opp i form av sanksjoner. Det er svært positivt at skolene tar tak i problematikken og gjennom ulike virkemidler prøver å finne løsninger på ulike situasjoner. Lærere må ha mulighet til å gjøre jobben sin, til å undervise. Medelever har også krav på et godt, velfungerende læringsmiljø.

Enkelte skoler har etablert et ordensreglement der elevenes rettigheter og plikter er beskrevet og gjort gjensidig forpliktende for elever, skolen og de foresatte. Dette er også bakgrunnen for denne saken, og det aktuelle tilfellet som ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets vedtak, der altså direktoratet stramma hardt inn på regelpraktiseringa av ordensreglement.

Med bakgrunn i skolens reglement er det innført en praksis der elever som ikke møter presist til timen, blir henvist til biblioteket for resten av timen. Det må legges til at det er etablert alternative undervisningsopplegg på biblioteket med miljøarbeider, der elever som er bortvist fra undervisninga, kan arbeide resten av timen.

Fylkeskommunen vurderte at nevnte opplegg er pedagogisk forsvarlig, under forutsetning av at elever som bryter skolereglementet vedvarende, følges systematisk opp. Komiteen er enig i det.

Det er unødvendig byråkrati og dårlig utnyttelse av skolens ressurser dersom bare rektor har myndighet til å bortvise elever fra enkelttimer. Slik myndighet bør kunne delegeres til lærerne. En slik praksis ligger innenfor det handlingsrom som den enkelte lærer må ha for å kunne utøve myndighet og klasseledelse. Effekten av en umiddelbar reaksjon på regelovertredelse er i seg sjøl et poeng.

Allerede 8. mai 2009 mottok komiteen brev fra statsråd Solhjell hvor han støtter komiteens standpunkt: Jeg siterer fra brevet, som er skrevet på bokmål:

«Jeg mener at avgjørelsen om bortvisning fra enkelttimer bør kunne delegeres fra rektor til lærerne. Departementet vil derfor sende på høring et forslag til endring av opplæringslovens og privatskolelovens regler som åpner for delegasjon av bortvisningsmyndighet for enkelttimer fra rektor til faglærerne.»

Jeg er svært tilfreds med at statsråden meget raskt har fulgt opp denne saken. Lovforslaget er allerede utarbeida og sendt på høring nå fredag 5. juni.

I forslaget står det bl.a. følgende:

«Rektor kan likevel bestemme at lærarane skal ha mynde til å treffe avgjerd om bortvising frå undervisninga for inntil ein dag.»

Det er bra. Og det er også dette komiteen ønsker seg. Allikevel har mindretallet kommet med et forslag som er identisk med det Regjeringa allerede har tatt initiativet til og faktisk effektuert. Siden oppdraget allerede er kommet langt i prosess, tillater jeg meg å si at mindretallsforslaget virker noe overflødig. Det blir faktisk å slå inn vidåpne dører.

Anders Anundsen (FrP) [20:29:36]: Jeg vil takke saksordføreren for en god gjennomgang helt frem til siste setning om å slå inn vidåpne dører. Det kunne saksordføreren spart seg, men ellers var det i grunnen ganske godt.

Det har vært vanlig praksis i norsk skole at lærere har fullmakt til å bortvise elever fra enkelttimer dersom de bryter ordensreglementet. Ordningen er viktig både for å sikre læreren sanksjonsmulighet overfor elever som ikke forholder seg til reglementet, og for å sikre lærerens autoritet i klasserommet. Det har aldri vært politisk strid om lærerens rett til å bortvise elever, og debatten kom nok noe overraskende da Utdanningsdirektoratet fortolket gjeldende regelverk slik at bortvisning fra enkelttimer ikke var tillatt. Siden denne praksisen har vært fulgt i svært lang tid, og i den åpenbare tro at en har rett til å foreta slik bortvisning, kunne en argumentere for at ordningen er befestet i sedvanerett, eller at inngrepet er så vidt ubetydelig at det ikke krever særskilt hjemmel for iverksetting av bortvisning fra enkelttimer. Utdanningsdirektoratet mener imidlertid at særskilt hjemmel er nødvendig. Det er en fortolkning som departementet åpenbart er enig i, og det er varslet lovendring, som saksordfører gjorde rede for.

Således skulle en forvente at det forslaget Stortinget behandler i dag, egentlig ville få enstemmig tilslutning, slik at statsråden ikke igangsetter et arbeid som nasjonalforsamlingen allerede har nedstemt. Fremskrittspartiet mener imidlertid at en ikke trenger å vente på en lovproposisjon fra Regjeringen, fordi Stortingets representanter kan velge en mer effektiv og mindre byråkratisk løsning. Det er Stortinget som er lovgivende myndighet og som uansett må behandle denne saken. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet et lovforslag som vil gi hjemmel for bortvisning fra enkelttimer. Det forslaget ligger til behandling i Odelstinget senere i dag. Så de som mener det er viktig å sikre slik hjemmel så fort som mulig, vil kunne stemme for det forslaget i kveld.

Det er nemlig viktig at man ikke får en situasjon hvor lærerne får et opphold i retten til å bortvise elever fra enkeltimer. Det er vår oppgave som lovgiver å rette opp den feilen som i realiteten er begått, ved at en ikke har innarbeidet særskilt hjemmel når departementet mener at det er påkrevd.

På den bakgrunn tillater jeg meg å vise til debatten i Odelstinget senere i dag, og på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar jeg opp mindretallsforslaget i saken.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslaget han viste til.

Gunnar Gundersen (H) [20:31:56]: Jeg hadde egentlig bare tenkt å gi ros til saksordføreren for god losing av forslaget, men også for tidlig reaksjon på den saken som i og for seg ligger til grunn for dette. Jeg har fulgt med i saken helt siden den dukket opp i Oppland fylke, som er saksordførers hjemfylke. Min konklusjon er: «What took you so long?» Og det er til statsråden. Her gikk nemlig saksordfører rimelig hardt ut i lokalmedia og sa at her må vi få til en endring med én gang, men statsråden satt og ventet så lenge at vi fant grunn til å presentere dokumentforslaget. Så det å bruke ord som å slå inn åpne dører, synes jeg er unødvendig i en slik sak. Dette er viktig. I norsk skole er det fokus på at det skal stilles krav, det skal være kvalitet og det skal være kunnskap i skolen. At statsråden styrer over et byråkrati som i en slik setting kan finne på å ta den avgjørelsen som Utdanningsdirektoratet har tatt her, synes jeg er et større problem og en større utfordring enn det at vi diskuterer et forslag som noen kanskje synes er overflødig.

Jeg synes statsråden skulle gitt mye klarere signaler om hva som nå er hovedtrenden i norsk skoledebatt, og det er ikke at lærerens autoritet og lærerens virkemiddel i forhold til bråk-og-uro-problematikken skal svekkes. Det signalet bør i hvert fall nå oppfattes. Jeg har lest en del evalueringer fra Reform 97, der professor Frøydis Hertzberg bl.a. sier at det er for mye toleranse i norsk skole, og at lærerne vegrer seg for å framstå med autoritet. Da har vi en skikkelig utfordring. Og det at man skulle frata læreren å bruke et slikt virkemiddel som bortvisning i enkelttimer, virker rimelig meningsløst. Jeg tar til etterretning at departementet og statsråden har kommet på bedre tanker, og jeg er veldig glad for at det er sendt ut et forslag allerede. Det er bra at det har gått så fort.

Vi har én utfordring ved bortvisning, og det er hvis det viser seg at enkelte lærere er overrepresentert i bruken av dette virkemidlet, men det anser jeg for å være en utfordring for rektor og for skoleleder. Da må man ta tak i den situasjonen, for da er det antageligvis en lærer som sliter og som trenger litt hjelp. Men det skulle ikke være verre enn at den lokale rektor også kan håndtere det.

Dagrun Eriksen (KrF) [20:34:45]: Jeg var så heldig å vokse opp i et nærmiljø hvor det var voksne mennesker som engasjerte seg i ungdomsmiljøet. Vår ungdomsklubb var en meget broket forsamling. Vi hadde veldig forskjellig bakgrunn, og vi var nok til tider en ganske livlig gjeng som til dels kunne være vanskelig å håndtere. Men da innførte de voksne veldig klare, greie og enkle regler for disiplin. Ble ikke de etterfulgt, ble vi utvist fra klubben for en kveld. Så lenge reglene var greie, klare og enkle å forholde seg til, ble de også respektert av hele ungdomsmiljøet.

På samme måte trenger vi nå å gi lærere mulighet til å kunne håndtere greie, klare og enkle disiplinregler. Men de må være kjente, de må være gode, og de må kunne reageres på fort, slik at det er læreren selv som får sitte med autoriteten. Derfor er jeg veldig glad for forslaget fra Høyre og vil berømme dem for å ha fremmet det, og jeg er glad for at statsråden også har sendt det ut på høring. Men jeg vil understreke at det å foreslå å endre opplæringslovens bestemmelser, som det står i forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, handler om å legge fram et forslag for Stortinget. Og inntil det er gjort, opprettholder vi – i hvert fall for Kristelig Folkepartis del – dette forslaget som ligger her.

Jeg synes det hadde gitt en veldig god tyngde til lærerne om dette forslaget hadde hatt et enstemmig storting bak seg. Det hadde gitt lærerne den autoriteten de trenger, og så legger man litt vekk hvem som foreslo hva først. Så står vi sammen om å gi et signal om hva vi synes er viktig. Jeg vil henstille til flertallet at man ser på saken med det for øye.

Lena Jensen (SV) [20:36:58]: Det er positivt at Regjeringen har sendt på høring forslag om endring i opplæringsloven, for å tydeliggjøre lærerens mulighet til å bortvise elevene ved behov. Men vi kan ikke tillate oss å gjøre dette til en sovepute, eller til et viktig virkemiddel for å skape ro og orden i klasserommet. Det er ikke hovedutfordringen at lærerens myndighet er for svak, eller at de skal kunne bortvise eller ikke bortvise. Den store utfordringen som vi har i klasserommene i dag, er at for mange barn mestrer skoledagen for dårlig, og at de ikke klarer å følge med.

SV er opptatt av at alle barn skal kunne lære, mestre og trives i skolen.

Den store utfordringen er det generelle bråket og uroen som er i skolen blant alle elever. Vi har satset på tidlig innsats og flere lærere. I denne regjeringsperioden har vi sørget for 4 000 nye lærere i skolen, og senere i kveld skal vi debattere og vedta tidlig innsats, som vil føre til om lag 2 000 flere lærere for å hjelpe de aller yngste elevene.

Vi kjenner også til bruken av helhetlige opplæringsprogram, som er forskningsbasert, med god evaluering og som vi vet fungerer for å skape ro, orden og konsentrasjon i skolen. Respect, LP-modellen og PALS er gode eksempler på disse programmene. SV har sagt i vårt program at vi ønsker å innføre slike programmer i alle skolene, fordi vi vet at det fungerer når elevene og lærerne har klare regler og klare verdibaserte programmer som nytter.

Det er vel og bra at lærere skal kunne utvise elever. Men målet i skolen er å få til bedre læring. Målet for SVs politikk er at lærere ikke skal trenge å bortvise flere elever i framtida.

Odd Einar Dørum (V) [20:39:23]: Jeg tar ordet bare for å nevne ett poeng, for saken er belyst av saksordfører og alle som har hatt ordet. Jeg tar ordet fordi det synes, gjennom dette eksemplet fra Gausdal, å være en slags oppfatning i videregående skole at der skal man ikke følge de spillereglene som jevnt over er respektert i skolegangen tidligere. Vi har, som siste taler var inne på, tiltak som Connect, Respect, PALS osv., som i praksis handler om rettigheter og plikter og gjensidig respekt mellom lærere og elever.

Jeg går bare på denne talerstolen for å slå fast at det må være selvsagt også i videregående skole, blant 16–19-åringer, at det må eksistere en situasjon med gjensidig respekt mellom lærer og elev. Det må være slik også i videregående skole at det er rettigheter og plikter for lærere og elever. Det kan ikke være slik at elevene har alle rettighetene og lærerne har alle pliktene. Jeg føler at det Stortinget sier i dag, er at det er disse normene som gjelder – uavkortet. Når jeg synes det er grunn til å understreke det, er det fordi vi har en rekke forslag fra Utdanningsdirektoratet som er lagt ut på høring, som ikke synes, gjennom finjussens perspektiv, å få med seg disse grunnleggende normene.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [20:40:53]: Det kan jo bli ein lang kveld og natt, så når det blir spørsmål om kven som var først og sist og opne dører og slikt, trur eg at vi kan konkludere med at vi iallfall no kan vere einige om at uavhengig av rekkjefølgje og initiativ og korleis det var, er alle einige om hovudtrekka.

Eg vil trekkje fram eit par poeng. Når ein vedtek eit lovverk, er det ikkje heilt uvanleg, nesten uansett kva felt det er, at ein kjem opp i situasjonar der det oppstår diskusjon eller det er uklart om noko er i tråd med eller i strid med det lovverket. I nokre situasjonar kan det då vere slik at det er tolkinga av lovverket som må klarerast. I andre situasjonar vil det, når ein går inn i dei, vise seg at det som er vedteke på papiret, er annleis enn den praksisen som er. Då må ein endre lova. Det er tilfellet i denne saka. Når ein har gått grundig inn i den, ser vi faktisk at vi heilt bokstaveleg talt må gjere ei lovendring for at den praksisen som det er semje om i Stortinget, skal vidareførast. Eg vil gje ros til representanten Enger for at ho har teke opp den saka og bringa det så klart fram som ho har gjort i dette spørsmålet. Det vi hamnar på i dag, har heilt klart vist seg å vere det riktige.

Eg vil òg peike på ein liten ting som er forskjellig. Eg har sett nærmare på saka, og det er jo slik at det forslaget som ein skal behandle seinare i Odelstinget, handlar om at rektorane skal kunne gje lærarane moglegheit til å bortvise frå enkelttimar. Det forslaget Regjeringa sende på høyring på fredag, er eit forslag om at den retten skal gjelde for bortvising opptil ein dag. Dei forslaget er altså ikkje heilt like, og det eine gjev altså noko større handlingsrom til den enkelte læraren enn det forslaget vi seinare skal stemme over i Odelstinget. Mi oppfatning er – det er derfor eg har sendt det på høyring på den måten – at det er den klokaste måten å handtere det på, for eg trur det vil vere rimeleg stor semje om at lærarar må ha den autoriteten og moglegheita til å handtere situasjonar, òg utover ein enkelttime.

Så er det etter mi oppfatning òg viktig med ein høyringsprosess i saker. Det kan jo vere slik, når vi sender det på høyring, at nokon vil seie at her er det i tillegg andre ting som må justerast. Eller nokon vil kanskje argumentere for at det berre bør vere ein time og ikkje opptil ein dag. Då vil det vere naturleg at alle får moglegheit til å uttale seg når vi veit at det er ulike syn.

Eg meiner at det er riktig å ha ein høyringsprosess i denne lovsaka, som i andre saker. Eg vil òg peike på at det er ein liten forskjell der regjeringspartia går litt lenger i å leggje den myndigheita til lærarane enn det forslaget som skal behandlast i Odelstinget i kveld.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.