Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ivar Kristiansen (H) [13:00:27] (ordfører for saken): Vi behandler i dag den avsluttende suppleringen av Verneplan for vassdrag. Det er egentlig en stor sak, som jeg nok tror komiteen totalt sett gjerne skulle hatt litt bedre tid på å behandle, ikke minst av hensyn til befaringer og møter i de berørte områdene som denne planen omfatter. For selv om konklusjonene på mange måter var forutsigbare, jf. regjeringserklæringen osv., har debatten og oppmerksomheten rundt saken økt etter hvert som vi har jobbet med den. Derfor tror jeg det har vært et ønske fra hele komiteen at man skulle hatt litt bedre tid på behandlingen.

Selv om det er Vefsnavassdraget som er den store biten i denne saken, har komiteen på mange måter gått hver sin vei i behandlingen av de omtalte vassdragene. I noen tilfeller slår man seg sammen og får inn vassdrag i tråd med Regjeringens anbefalinger. Når det gjelder andre, har vi sett at komiteen til en viss grad har endret innstilling i forhold til Regjeringens forslag. Men det er ingen store endringer som finner sted.

Norge er selvfølgelig en energistormakt, og vi er en stormakt innenfor fornybar energi. Vi burde ha store ambisjoner på dette området. Vi er Europas energistormakt, med det sannsynligvis største potensialet, og vi burde hatt en ambisjon om å forbli en fremtidig stor leverandør av fornybar energi til Europa.

I denne supplerende planen foreslår Regjeringen vern av vassdrag på ca. 2,15 TWh. Komiteen går totalt sett litt lenger, i og med at man tar Langvella i Sør-Trøndelag inn i verneplanen. Så kan man slå fast at når det gjelder Tovdalsvassdraget, Langvella og det som går på samtykke til konsesjonsbehandling av sikrings- og vasskraftutbyggingsprosjekt i Aurland kommune, er det en samstemt komité som står bak denne fremdriften.

La meg bare understreke at når det gjelder Aurland kommune, og i særdeleshet behovet for fjellskredsikring for å unngå risikoen for flodbølge i Sognefjorden, så tar komiteen dette på stort alvor, og vi ber selvfølgelig om at det må iverksettes tiltak som kan redusere denne skredfaren. At dette også kan bidra til å få fraføring av vann fra sidevassdraget Gudmedøla inn i behandlingen av flomvassdraget, er en del av saken som Stortinget er nødt til å komme tilbake til. Samfunnsnytten er selvfølgelig stor hvis vi kan redusere skredfaren til å bli bortimot ubetydelig, samtidig som vi kan få på plass et nytt krafttilskudd på rundt 60 GWh pr. år. Dette vil bli en sak som Stortinget får anledning til å komme tilbake til.

Komiteen skiller også lag når det gjelder Øystesevassdraget, der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke vil ha øvre del av Øystesevassdraget, altså ovenfor Fitjadalsvatnet, inn i verneplanen. Det foreslår nemlig Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Men jeg går ut fra at de enkelte parti vil redegjøre for sine standpunkt.

Jeg vil bruke litt tid på også å understreke at vi har vært flinke til å få vassdrag inn i verneplanen. 391 vassdrag var før dagens behandling inne i verneplanen, og ca. 45 TWh energi er varig vernet allerede. Vi har et betydelig potensial i Norge, teoretisk 600 TWh, nedjustert til teknisk/økonomisk potensial for vannkraft i Norge på totalt sett 205 TWh, og av disse er 120 allerede utbygd. Det betyr samtidig at vi har et betydelig potensial for vannkraftutbygging i Norge.

Når det gjelder Vefsnavassdraget, som er den store delen av saken, tar jeg på meg Høyre-hatten i resten av mitt innlegg. Selv om konklusjonene fra regjeringspartiene ikke var overraskende, velger man altså å overkjøre et helt lokalsamfunn. Man velger å overkjøre det behov vi har i Norge for å få på plass ny fornybar energi. Man ser bort fra det forholdet at hele lokalsamfunnet ønsker en konsekvensutredning av Vefsnavassdraget, som det er et sterkt behov for å få på plass. Man velger å se bort fra det forholdet at ved en utbygging av Vefsnavassdraget kunne man unngått klimagassutslipp på opp mot 1,5 mill. tonn CO₂-utslipp pr. år. Og det er en slags fornem tilnærming til saken: Når man velger å flytte Vefsnavassdraget inn i verneplanen, tar man samtidig en beslutning om at det å nå de mål man har satt i klimaforliket, nå de mål vi kommer til å bli påtredd gjennom EUs fornybardirektiv, nesten blir umulig.

Styringen av energipolitikken og utbyggingen av fornybar energi så langt i denne perioden viser jo at vi nesten står fast, vi kommer ikke ut av startblokken på dette området. Derfor er det særdeles ulykkelig at man har valgt å gå til det skritt ikke engang å konsekvensutrede Vefsnavassdraget. Jeg skjønner godt de berørte kommunestyrene og ordførerne i disse kommunene som bruker sterke ord mot Regjeringen i dette spørsmålet.

Bare et lite sitat fra Grane kommunestyre, som sier:

«Muligheter Helgeland passer inn i det som står skrevet i Soria Moria vedrørende energi og miljø. Hva har regjeringen å tape på å utrede dette på en forsvarlig måte? Vi mener vår klode er mer verdt enn politisk spill.»

Ja, jeg tror de rød-grønne partiene burde tatt seg bryderiet med å lytte til hva man mener lokalt om dette spørsmålet.

Jeg tror vi er inne i en tid da det er behov for større politisk vilje og ny vekting av argumentene for og imot vannkraft, i lys av dens klimamessige fortrinn.

Vi kan jo i dag når det gjelder Helgeland, som virkelig får ofre mye for fellesskapets interesser, for fellesskapets behov for vern av vassdrag, vern av landarealer gjennom skogvern, landskapsvern, nasjonalparker osv., diskutere hva slags pris man skal sette på dette. Jeg registrerer at regjeringspartiene foreslår å gi en engangskompensasjon på 150 mill. kr til de berørte kommunene. Det tilsvarer omtrent det man går glipp av i rene inntekter i ett år. I tillegg går man altså glipp av verdiskaping over flere tiår som kunne ha gitt investeringer i ny industri – i ny industri som på klima- og på miljøområdet er best i hele verden. Så velger man altså i form av symbolpolitikk å se bort fra dette forholdet.

Det er ingen tvil om at når det gjelder muligheten til å kunne erstatte Vefsna i form av energi, enten man velger å bygge 200–300 vindturbiner eller hva det måtte være, tror jeg vi må se mange år frem i tid for å kunne være i stand til å kompensere dette. Men man velger ikke engang å konsekvensutrede dette vassdraget.

Til slutt: Man kan jo i denne sammenhengen lure på hva slags ambisjoner regjeringspartiene har for Nordland og den nordlige landsdelen. Man tar Vefsna inn i Verneplan for vassdrag. Man tar ikke standpunkt når det gjelder olje og gass, og man har en forsiktig tilnærming til alle de spørsmål som skal kunne gi aktivitet i denne delen av landet. Det må sannelig selges mange jakt- og fiskekort for å veie opp for varig vern av Vefsna.

Jeg tar opp det forslaget som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Aasland (A) [13:10:41]: Aller først vil jeg starte med å takke saksordføreren for en vel utført jobb, selv om han på slutten av sitt innlegg tok på seg Høyre-hatten – det skulle egentlig bare mangle. Jeg deler saksordførerens oppfatning, at det kunne vært en fordel med noe mer tid til behandlingen av saken, slik at man ikke minst hadde fått et større innblikk i hva det er saken faktisk handler om. Men jeg håper allikevel, og tror faktisk, at vi har lagt til grunn en forsvarlig behandling, ikke minst med bakgrunn i det arbeid som komiteen og saksordføreren har nedlagt i saken.

Som det ble sagt, er dette en avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. 391 vassdrag er nå vernet – det blir vel kanskje 392 med Langvella, hvis en teller med den også. Dette tilsvarer et utbyggingspotensial på om lag 45 TWh, som det ble nevnt, eller – for å ta den andre vinklingen – ⅓ av dagens produksjonskapasitet i Norge.

Det slås nå også fast – og det er jeg glad for – at en må være varsom med å redusere potensialet for fornybar energi gjennom ytterligere vern. En viktig forutsetning tror jeg er å opprettholde balansepunktet. Dette synet deler regjeringsfraksjonen, og jeg tror vi kan analysere nåsituasjonen med å starte med å si at vi har vært heldig stilt med utgangspunkt i god tilgang på ren og miljøvennlig vannkraft, og at vi også har potensial i tiden framover.

Vannkraften er en grunnleggende faktor for vår velstand. Det er all grunn til å reflektere over det vernet som nå blir foretatt gjennom denne saken. På den ene siden står natur og estetikk helt sentralt i den norske identiteten. Friluftsliv og flott natur er et varemerke vår generasjon har et ansvar for å overbringe til neste generasjon.

Vernemotstanderne taler for mulig fortjeneste ved å foreta ytterligere store vannkraftutbygginger. Verneforkjemperne snakker om allerede nedbygd natur. De som allerede har foretatt stor grad av vannkraftutbygging i sin kommune, sier at de tar belastningen ved storsamfunnets behov for kraft – på samme måte som saksordføreren mente at man tok belastningen i Vefsna og området rundt der. Ja, belastningen er, enten en velger kraftutbygging eller en velger vern, for lokalbefolkningen kanskje nokså identisk. Det er også viktig å ta med seg det hensynet.

Jeg tror som sagt at vi befinner oss på et balansepunkt. Tar vi utgangspunkt i dagens produksjonskapasitet i Norge og det behovet for strøm vi ser i tiden framover, mener jeg at utviklingen går i retning av en produksjonskapasitet som er større enn forbruket. Mye tilsier det. Ikke minst i den siste perioden, 2005–2008, har vi produsert 35 TWh mer enn det vi har brukt i Norge. Det betyr altså at det vi samlet sett har i Verneplan for vassdrag, nesten er på det nivået som vi har eksportert ut av landet. Det forteller litt om dimensjonene vi snakker om. Det er kanskje ikke nødvendig å ekspandere den ene virkningen kontra den andre.

Når det gjelder omtalen av skredfaren i proposisjonen, deler jeg saksordførerens vurderinger, og slutter meg helt og holdent til dem.

Når det gjelder de fire vassdragene som nå er vurdert i planen, er det, som saksordføreren også sa, Vefsna som er mest omdiskutert. Men det er faktisk slik at alle vassdragene er betydelig omdiskutert, med unntak av Tovdalsvassdraget, som jeg føler en nå innlemmer i verneplanen litt i stillhet. Men det er et betydelig engasjement knyttet til Langvella, det er et betydelig engasjement knyttet til Øystese, og det er et betydelig engasjement knyttet til Vefsna.

Når det gjelder Vefsna konkret, slutter vi oss til den vurdering at Vefsna har store vernekvaliteter. Flertallet i komiteen er også svært positivt til Regjeringens forslag om å etablere et næringsfond på 150 mill. kr.

Jeg tror framtiden vil vise oss at det er et meget spennende prøveprosjekt for en samlet vassdragsforvaltning som settes i gang i Vefsna. Utgangspunktet for det er at verneverdiene i området er ujevnt fordelt, og at det derfor er behov for en differensiert forvaltning. Der sier flertallet veldig tydelig at en kan vurdere å igangsette småkraftutbygging der hvor en har nullstilt begrensningen på 1 MW. Forutsetningen er at en ikke skal ødelegge de verneverdiene som er i området.

Jeg tror at den tilnærmingen til Vefsna i ettertid kan vise seg å ha mye for seg. Det er en viktig prøvestein. Jeg håper og tror at de kan lykkes.

Tovdalsvassdraget representerer et stort vassdrag fra fjord til fjell, i likhet med Øystesevassdraget. Denne vassdragstypen mangler i verneplanen, og vern av den nedre delen av Tovdalsvassdraget nå vil føre til at verneplanens kvalitet blir noe hevet totalt sett.

Så til de to siste vassdragene, Langvella og Øystese – først til Langvella, som i proposisjonen ikke er foreslått vernet. Det har vært og er et sterkt lokalt engasjement for vern knyttet opp mot Langvella. Nå er det ikke det lokale engasjementet som alene skal bestemme om det skal innlemmes i verneplanen eller ikke. Men Langvella er et vassdrag som er uberørt, og det utgjør et markert landskapspreg i området. Det er et viktig område for friluftsliv og villrein. Jeg må erkjenne at vi, under tvil, har kommet til at Langvella passer inn i forutsetningene for å innlemmes i verneplanen. Da er det nettopp disse kvalitetene vi vektlegger: områdets uberørte preg, friluftsinteressene, landskapselementet og det faktum at det lokalt og her i Stortinget er et stort flertall for og vilje til å beskytte og egentlig verne Langvella. Da kan det kanskje være litt uklokt at noen av prinsipp unngår å innlemme det i verneplanen.

Så til Øystese, som er litt i motsetning ut fra de faglige vurderingene knyttet til verneplanen. Det er etter mitt skjønn utvilsomt et vassdrag med store kvaliteter, kvaliteter som i utgangspunktet uten tvil kvalifiserer for innlemmelse i verneplanen. Problemstillingen er ønsket om å bygge ut nedre del av vassdraget, samtidig som man skjermer øvre del. Det tror jeg et samlet storting, kanskje med unntak av Fremskrittspartiet, er opptatt av. Men det får de eventuelt svare på selv.

Det er utgangspunktet for Øystesevassdraget. Jeg tror at enhver konsesjonsbehandling vil vise at inngrep i den øvre delen vil ødelegge vassdragets kvaliteter. Vi har sett og hørt at BKK har planer for øvre del av vassdraget. Jeg tror, uten å forskuttere noen konsesjonsbehandling, at det vil være en trussel mot vassdragskvaliteten i Øystese. Spørsmålet blir derfor: Hvordan kan man balansere det hensynet som bl.a. Kvam kommune er opptatt av å få balansert? De sier at de ønsker å verne øvre del, samtidig som de gjerne vil være med på å legge til rette for næringsutvikling og småkraftutbygging i nedre del.

I stedet for å gå for det forslaget som saksordføreren refererte til, om å verne øvre del, har vi lagt inn at følgende skal vektlegges i det videre arbeidet rundt konsesjonsbehandling og i forholdet til Øystese:

Punkt 1: Lokale myndigheters syn skal vektlegges i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.

Punkt 2: Dersom det skulle bli kraftutbygging, må den være skånsom for å sikre vassdragets kvaliteter.

Ut fra det tror jeg at vi har balansert hovedønsket til Kvam kommune, altså de lokale myndighetene, og også til fylkeskommunen i området.

Nå vil tiden riktignok vise det, men jeg tror vassdragets kvaliteter vil bli forringet hvis en går inn på kraftutbygging i øvre del. Det er utvilsomt slik at BKKs planer om å lede vekk mye vann vil forringe kvalitetene, men det er fullt mulig å opprettholde kvalitetene ved skånsom kraftutbygging, da av småkraftverk i nedre del.

Sånn sett mener jeg at den flertallsinnstillingen som ligger fra komiteen, er balansert og god. Den oppfyller under tvil de premissene som er lagt for verneplan, men jeg tror vi her har en sak som også lokale myndigheter kan gi sin tilslutning til. Jeg håper at det vedtaket som gjøres i dag, er en avsluttende supplering, og at en kan skape stabilitet når det gjelder det vernet som ligger der, og mulighetene for kraftutbygging på den andre siden.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:20:53]: Jeg vil først få presisere at Fremskrittspartiet i denne sak, slik det fremgår av innstillingen, vil stemme både mot vern av Vefsna og mot å verne nedre del av Tovdalsvassdraget, Øystese- og Langvellavassdraget.

Det mest positive Fremskrittspartiet kan se med St.prp. nr. 53, er at den forhåpentligvis skal markere den endelige avslutningen av verneplanen for norske vassdrag, og at man fra nå av i det minste skal være svært varsom med å gjennomføre ytterligere vassdragsvern.

Stortinget har pr. i dag vernet svært mange vassdrag i Norge. I alt er 391 vassdrag med et kraftpotensial på rundt 45 TWh vernet mot kraftutbygging.

En ytterligere opptrapping av vassdragsvernet vil bremse en fornuftig utbygging av mer ny fornybar og miljøvennlig vannkraftproduksjon her i landet, noe som vil gjøre det meget vanskelig å nå målene om økning i den fornybare energiproduksjonen.

Det svært så omfattende vassdragsvernet har skjedd gjennom fire verneplaner over en tyveårsperiode fra 1973 til 1993, samt gjennom supplerende verneplan i 2005, og nå til sist her i dag en avsluttende supplering av verneplanen for vassdrag i 2009. Med avsluttende verneplan blir et kraftpotensial på drøyt 47 TWh vernet mot kraftutbygging gjennom det norske vassdragsvernet.

Fremskrittspartiet er urolig over at flere verneinngrep opp gjennom årene, både vassdrags- og barskogvern, har vært kontroversielle og er blitt gjennomført med statlig tvang, og oftest uten at berørte kommuner eller grunneiere er blitt særlig hørt av statlige myndighetsorgan.

Statlig tvangsvern og Stortingets overkjøring av det lokale selvstyret i spørsmål om vassdragsvern ser vi dessverre også i det forslaget vi i dag behandler, der vern av Vefsna i Nordland er den virkelig tunge og store saken i denne proposisjonen. Vi har alle merket oss den store lokale motstanden i de berørte kommunene Grane, Hemnes, Vefsn og Hattfjelldal, der man er sterkt imot vern av Vefsna. Ja, det er også slik at fagdirektoratet til Regjeringen – NVE – er imot vern av Vefsna nå.

Saken vedrørende vern av Vefsna representerer en alvorlig mangel på anstendig prosess fra statlig side overfor de berørte kommunene, med totalt fravær av vilje til å lytte til lokaldemokratiets synspunkter og ønsker. Og det er god grunn til å spørre seg: Hvorfor i all verden har ikke Regjeringen villet foreta en grundig konsekvensutredning av vern av Vefsna før man går til det dramatiske skritt å verne vassdraget?

Denne saken er spesielt pinlig – vil jeg tro – for Senterpartiet, som i enhver festtale hyller respekten for lokaldemokratiet og snakker varmt om å tilrettelegge for økt lokal verdiskaping basert på anvendelse av lokale naturressurser. Men hva gjør Senterpartiet når partiets fagre distriktspolitiske klisjeer skal omsettes til aktiv handling? Jo, i denne saken gjør Senterpartiet og Regjeringen det stikk motsatte av festtalenes sprudlende selvskryt, nemlig å overkjøre lokaldemokratiet fullstendig i kommunene Grane, Hattfjelldal, Vefsn og Hemnes.

Ved vern av Vefsna undergraver Regjeringen mange positive muligheter for økt lokal verdiskaping i disse kommunene samt stopper realiseringen av en miljøvennlig kraftproduksjon på mellom 1,5 og 1,8 TWh, som landet vil ha stort behov for i framtiden.

Det er slett ikke underlig at stadig flere innbyggere har flyttet fra landsbygda og inn til byene under denne rød-grønne regjeringen. Regjeringen har sagt den vil snu flyttestrømmen, men får det allikevel ikke til med sin dvaske distriktspolitikk. Så lenge denne regjeringen med statlig tvang verner stadig mer av naturressursgrunnlaget som Distrikts-Norge skal leve av, og dermed marginaliserer næringsgrunnlaget for nye arbeidsplasser ute i distriktskommunene, vil fraflyttingen bare øke. Bosettingen og sysselsettingen ute i Distrikts-Norge kan ikke lenger trygges bare ved hjelp av melkesubsidier og boplikt, slik Senterpartiet og Regjeringen synes å tro.

I dag er det først og fremst Fremskrittspartiet som taler grunneiernes og distriktskommunenes interesser i omstridte vernesaker. Fremskrittspartiet vil ha et betydelig mindre omfang av verneinngrep enn det den sittende regjering vil. Fremskrittspartiet går derfor bestemt imot vern av Vefsna, og vi er imot vassdragsvern uten at grundige konsekvensanalyser foreligger før vernevedtak fattes. Fremskrittspartiet vil vise til at en miljøvennlig og skånsom utbygging av Vefsna kunne ha gitt en kraftproduksjon på hele 1,5 TWh pr. år, tilsvarende noe slikt som tre Alta-kraftverk, og det uten at naturinngrepene hadde blitt uakseptabelt store.

Fremskrittspartiet ser det som en kraftpolitisk tabbe av dimensjoner å verne Vefsna nå. Og hvordan vil egentlig denne regjeringen nå sine mål om mer fornybar energi, når man ekskluderer de beste alternativene landet har å by på når det gjelder ny miljøvennlig vannkraft i dag? Og når det gjelder vern av Vefsna, presterte statsråden nylig å si at det har foregått en ryddig prosess i saken. Det er med respekt å melde slett ikke riktig. Jeg kan ikke innse at en ryddig prosess innebærer at man totalt overkjører og ignorerer ønsket til de berørte kommunene, Grane, Vefsn, Hattfjelldal og Hemnes, om en konsekvensanalyse. For det er faktisk en manglende prosess vi snakker om i denne sak, når en konsekvensanalyse ikke foreligger før vedtak om vern skal fattes her i Stortinget.

Fremskrittspartiet stiller seg sterkt kritisk til den udemokratiske måten Regjeringen har gått fram på for å verne Vefsna. Framgangsmåten minner om ringeakt for det lokale selvstyret, og det er dårlig distriktspolitikk.

I flere vernesaker de siste årene har altså denne regjeringen gjennomført en vernepolitikk som vanskeliggjør å opprettholde levedyktig næringsvirksomhet i Utkant-Norge, og som undergraver lokal verdiskaping og dermed svekker kommuneøkonomien og bosettingen i distriktskommunene. Det er en misforstått vernepolitikk som bidrar til avfolking og tomme hus i Distrikts-Norge. Det er derfor høyst bemerkelsesverdig at en konsekvensutredning ikke kommer på tale i Vefsna-saken. Her vil altså Regjeringen verne uten at saken er grundig nok belyst.

Tovdalsvassdraget på Sørlandet skal også vernes i hele sin lengde. Attpåtil blir hele nedslagfeltet i Tovdalsvassdragets vernet, noe som gjør at flere interessante mini- og småkraftprosjekter i sidevassdragene trolig kan legges på is. Til og med det vesle sidevassdraget til Tovdalsvassdraget, Dikeelva i Birkenes kommune, klarte senterpartistatsråden å verne i siste liten, selv om det stod i proposisjonen at det ikke skulle vernes. I brev til komiteen forklarer statsråden at fritak fra vern var en skrivefeil, for selvsagt skal Dikeelva vernes – dette til enorm skuffelse og fortvilelse for grunneierne, som hadde planer om småkraftverk i dette vassdraget.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet er blitt en statsråd som ivrer for unødvendig vern av norske naturressurser, og dette bør både bønder, grunneiere og småkraftutbyggere nå merke seg. Det er nå egentlig bare Fremskrittspartiet som framstår som grunneiernes, distriktskommunenes og Distrikts-Norges forsvarstalsmann og siste skanse mot en videre utvidelse av vassdragsvern, barskogvern og annen unødvendig båndlegging av Norges arealer og naturressurser.

Med dette vil jeg avslutningsvis ta opp de forslag som Fremskrittspartiet er med på eller står alene om.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:30:37]: Etter denne kanonaden fra Fremskrittspartiet er det i grunnen ganske befriende å ha muligheten til å ta ordet og være dundrende uenig.

For det første til utgangspunktet: To tredjedeler av vassdragene våre er regulert. Sju av ti av de høyeste fossene våre er lagt i rør. Ni av de tolv største norske vassdragene er utbygd. To er fredet, det gjelder Tanaelva og Trysilelva. Vefsna i Nordland gjenstod. En del av dette vassdraget har sitt utspring i Børgefjell nasjonalpark 1 800 meter over havet. Den andre delen har sitt utspring i Sverige, hvor den er vernet. NVE og Direktoratet for naturforvaltning har definert vassdraget til å ha absolutt høyeste verneverdier for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturmiljø, landbruk, landskap, geologi og samiske interesser.

Vefsna er et nasjonalt laksevassdrag, og Vefsnfjorden en nasjonal laksefjord. Vi snakker om 15 mil med lakseførende vassdrag. Vår regjering har bevilget betydelig med penger for å bli kvitt Gyrodactylus salaris, såkalt gyro, i dette vassdraget, med SV som en av pådriverne. Behandlinga startet i 2007, og hovedvassdraget skal snart behandles. Historisk har Vefsna vært landets beste lakseelv. Vefsna er i dag landets beste sjøørretelv. I juni hvert år arrangeres det VM i sjøørretfiske her. Elva har betydelig potensial for å få langt større fisketurisme enn Namsenvassdraget, og vil antakeligvis skape inntekter for lokalsamfunnet i hundremillionerklassen. Vernet av elva og bekjempelsen av gyro er to viktige forutsetninger for å få til næringsutvikling i regionen. Så smeller vi også 150 mill. kr i næringsfond på bordet for å få fart på næringsutviklinga knyttet til vernet av dette vassdraget. Det kan kommunene altså bruke av. Grane kommune, sammen med Hattfjelldal, avslo et tilbud fra Nordland fylkeskommune og tidligere næringsminister Odd Eriksen om hjelp til å uforme forslag til næringsfond. De sa nei da den tidligere næringsministeren ønsket å diskutere størrelsen på fondet med Regjeringen. Jeg prøvde sjøl å komme i kontakt med ordføreren i Grane for å finne ut av hvordan vi kan utforme et næringsfond til det beste for regionen. Det var helt uaktuelt. Jeg bare nevner det.

«Muligheter Helgeland» som av flere blir lansert som en kompromissutbygging, er ikke det. Utbygginga vil medføre betydelige miljøkonsekvenser. Ved at man tar vann fra Vefsna og overfører til Røsvatn, vil det bl.a. bli tilslamming og endrede temperaturforhold. Vefsn kommune, som også er i den regionen, har gjort vedtak om at det ikke skal overføres noe vann fra Vefsna. Det utelukker altså forslaget fra «Muligheter Helgeland», og viser at det ikke er unison lokal enighet om dette utbyggingsalternativet.

Nå får vi altså vernet Vefsna. Det tror jeg vi kommer til å bli takket for av kommende generasjoner. Vi i SV er stolte av det vedtaket.

Tovdalselva er den eneste større elva på Sør-Østlandet der hovedelva renner fra fjell til fjord uten vesentlige kraftinngrep. Med dagens vedtak blir vernet komplett her.

Langvella i Sør-Trøndelag er et sidevassdrag. Enkelte har ment at Langvella derfor ikke tilfredsstiller ønsket om at verneplanen skal omfatte helhetlige vassdrag. Vi er likevel fra SVs side veldig fornøyd med at det tilnærmet urørte vassdraget nå blir vernet til fordel både for villrein og friluftsinteresser, noe ikke minst det lokale engasjementet for vern skal ha en betydelig del av æren for. Pussig er det da at sjøl et enstemmig kommunestyre, vassdragets hjemkommune Oppdal, ikke er nok til å få Fremskrittspartiet til å gå inn for vern. Nei, statlig tvangsvern skal man ha seg frabedt, men statlig tvangsutbygging er tydeligvis greit.

Både Direktoratet for naturforvaltning og NVE tilråder vern av Øystesevassdraget i Hordaland. Vassdraget blir ikke vernet i denne omgang, men flertallet understreker at eventuelle utbygginger bør «gjennomføres skånsomt – med sikte på å sikre vassdragets kvaliteter». Dette betyr i praksis nei til store vannkraftutbygginger, bl.a. planene BKK har lagt fram. Der deler jeg fullstendig de vurderingene som Terje Aasland gjorde i sitt innlegg. Jeg vil også til slutt nevne at vi har et stort potensial på energisparingssiden i Norge – 15 terawatt-timer bare i bygg. Det er bare å brette opp ermene.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:35:56]: Vassdragene i norsk natur har mange kvaliteter og verdier. De gir oss fantastiske naturopplevelser, biologisk produksjon og artsmangfold, og de gir oss muligheter for produksjon av fornybar energi uten utslipp av klimagasser.

Energipolitikken må derfor finne balansen der vi utnytter disse kvalitetene på en fornuftig måte. I over hundre år har vi bygd ut vassdrag etter vassdrag for å gi muligheter til industriutvikling, bosetting og velstand i hele det langstrakte landet vårt.

Dette tilsier at vi nå er kommet til et punkt der det er naturlig å være svært varsom med å legge nye vassdrag i rør. Hensynet til kommende generasjoner tilsier også at epoken med de store nye vannkraftutbygginger er over.

Verneplan for vassdrag er et viktig virkemiddel for å sikre kommende generasjoner tilgang på den rike vassdragsnaturen.

Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om vern av Vefsna, som er en oppfølging av Bondevik II-regjeringens behandling av saken. Regjeringen har også i denne saken brukt svært lang tid på å trekke en konklusjon, men vi er glad for at konklusjonen ble riktig. Vi slutter oss også til vern av Tovdalsvassdraget, som er i tråd med forslaget i proposisjonen.

Både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Oppdal kommune har vist et engasjement for å legge Langvella inn i verneplanen, til tross for at departementet har en negativ tilråding. Kristelig Folkeparti støtter å verne Langvella, og er glad for at regjeringpartiene har snudd i denne saken.

Når det gjelder Øystesevassdraget, har vi merket oss at Regjeringens forslag i proposisjonen er i strid med NVEs tilråding. Etter NVEs vurdering har Øystesevassdraget kvaliteter som klart kvalifiserer vassdraget til å være en del av Verneplan for vassdrag. NVE peker særlig på vassdragets kvaliteter når det gjelder landskap, variasjonsrikdom i naturtype – fra fjell til fjord – og friluftsliv. NVE viser også til at Øystesevassdraget er et fjordvassdrag i et område som er lite representert i verneplanen. Det tilgrensede vernede vassdraget Fosselvi dekker bare øvre deler av denne typen vassdrag. Grunneierne langs elven nedenfor Fitjadalsvatnet har planer om å utnytte fallet i den nedre del av vassdraget til et elvekraftverk.

Kristelig Folkeparti står sammen med Høyre og Venstre om at Øystesevassdraget ovenfor Fitjadalsvatnet tas inn i verneplanen. Dette er i tråd med høringsuttalelsene fra så vel Hordaland fylkeskommune som Kvam herad.

Representanten Aasland hadde en argumentasjonsrekke for hvorfor Regjeringen ikke velger å gå inn for å verne nedre del av Øystesevassdraget. Representanten sier som punkt 1 at det lokale engasjementet skal vektlegges, og som punkt 2 at hvis det blir kraftutbygging, skal den være skånsom. Og så vil tiden vise, var representantens konklusjon. For Kristelig Folkeparti er det viktig å trekke konklusjoner på akkurat det grunnlaget som representanten Aasland argumenterer for. Dermed vektlegger vi det lokale, vi sier at utbyggingen må være skånsom, og vi ønsker at denne delen av vassdraget vernes.

Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens vurdering, at framtidige vurderinger av ikke-vernede vassdrag bør skje innenfor konsesjonssystemet, og at verneplanen med dette i store trekk anses som fullført. Det er imidlertid viktig å understreke at dette ikke innebærer et generelt ja til søknader om konsesjon i ikke-vernede vassdrag. Dette må på ordinær basis vurderes i konsesjonsprosessen, hvor fordeler og ulemper ved det enkelte prosjekt må veies opp mot hverandre.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erling Sande (Sp) [13:40:33]: Senterpartiet er ein aktiv medspelar for å få til meir rein fornybar vasskraftproduksjon. Samtidig ser vi trongen for å vareta eit utval av dei vassdragsverdiane vi har, med sikte på å bevare nokre vassdrag urørde.

Samla plan for vassdrag og verneplanane må framleis vere styringsreiskap for forvaltninga av norsk vassdragsnatur. Verneplanen, med den siste suppleringa, vernar om eit utval vassdrag med store naturverdiar. Etter denne avsluttande suppleringa er det verna vassdrag som i storleik kan gje eit utbyggingspotensial på om lag 45 TWh pr. år.

Når vi no vernar vassdrag, betyr ikkje det alltid at ein vernar vassdrag mot all utbygging. I dei tilfella der det lèt seg gjere å byggje ut kraftverk utan at det kjem i direkte konflikt med verneverdiane, meiner Senterpartiet det er riktig å tillate utbygging av t.d. mindre vasskraftverk. Eit vernevedtak skal kunne forvaltast og følgjast opp på ein måte som tek omsyn til verneverdiane, samtidig som brukarinteressene blir varetekne – der dette lét seg foreine. Klimautfordringane som vi står overfor, gjer at vi må vurdere produksjon av meir rein kraft. På denne bakgrunnen er det rett å sjå på høvet til å få til fleire mindre kraftutbyggingar – også i vassdrag som er i Samla plan for vassdrag.

Etter ei heilskapleg vurdering har Regjeringa kome fram til at verdien av å sikre vernet av Vefsna og Tovdal er monaleg større enn fordelane av krafttilgang ved utbygging. Vi veit at Regjeringa i proposisjonen tilrår vern av Vefsna, med unntak av dei tre sidevassdraga Elsvasselva, Fiskelauselva og Gluggvasselva, som har eit visst potensial for småkraft på til saman 25 GWh, som kan utnyttast.

Regjeringa anbefaler at det blir lagt opp til eit heilskapleg planprosjekt knytt til vern av Vefsna. Eit slikt planprosjekt skal ha lokal og regional forankring og sikre god, kunnskapsbasert og fleksibel forvaltning av vassdraget. Planprosjektet blir foreslått lagt opp slik at det blir opna for mindre kraftutbygging og meir skånsam kraftutbygging i sidevassdrag. Vefsna er det siste store vassdraget i Noreg som ikkje allereie er verna eller utbygt.

Regjeringa følgjer opp semja i Soria Moria-erklæringa, gjennom å innleme Vefsnavassdraget i Verneplan for vassdrag. Senterpartiet er glad for at òg lovnaden om å løyve dei fire gjeldande kommunane næringsfond, blir følgd opp. Fondet er på rekordstore 150 mill. kr. Ein sentral føresetnad er å gje dei gjeldande kommunane erstatning ved vern. Dette er viktig for at kommunane skal kunne vidareutvikle seg, starte ny næringsverksemd og skape nye arbeidsplassar. Særleg er dette viktig når kommunane bidreg til fellesskapen, ved at areal eller ressursar av naturvernomsyn blir bandlagde.

Denne verneplanen er også eit viktig tiltak for å redusere skredfaren i Flåm i Aurland, der eit stort fjellparti i det såkalla Stampa står i fare for å kome i rørsle ned mot Aurlandsfjorden og Flåm, noko som vil føre til enorme øydeleggingar. Det er enno ikkje kjent kva for verknad ei overføring av vatn frå Gudmedøla vil ha for verdiane i Flåmsvassdraget. Det vil vere nødvendig å fordjupe seg i konsekvensane rundt nettopp dette før ein kan gje løyve til ei slik overføring, men den rette vegen å gå vil vere ei konsesjonshandsaming, med vekt på ei konsekvensutgreiing. Det er derfor rett å opne for konsesjonshandsaming av Stampaprosjektet. Overføringa frå Gudmedøla bør, etter Senterpartiets syn, òg bli sett i samanheng med minstevassføring i Aurlandselva.

Senterpartiet har også slutta seg til å ta elva Langvella inn i planen. Det har vore eit stort engasjement i lokalsamfunnet, i kommunen og i fylket for vern av Langvella.

Vi i Senterpartiet har god tru på at sjølv om vi ikkje tek Øystesevassdraget inn i verneplanen no, kan naturkvalitetane til vassdraget likevel varetakast på ein god måte, gjennom ordningar som t.d. kommunal arealforvaltning og konsesjonshandsaming. I Øystese er det eit stort lokalt engasjement for å ta vare på kvalitetane i øvste del av vassdraget, samtidig som ein ynskjer å opne nedste del for kraftutbygging. Frå Senterpartiets side legg vi til grunn at dei lokale styresmaktenes syn blir tungt vektlagt ved ei eventuell konsesjonshandsaming knytt til Øystesevassdraget.

Gunnar Kvassheim (V) [13:45:26] (komiteens leder): Dette er en gledelig dag for alle som har vært opptatt av å få verne Vefsna. Det er en stor dag for norsk miljøpolitikk. Vefsnavassdraget er knyttet til store miljøkvaliteter. Det har i lang tid vært omstridt om vassdraget skulle bygges ut. Det er viktig at en nå får trukket en konklusjon og satt en sluttstrek. Det er særs gledelig at det er et vernevedtak som er den sluttstreken.

Venstrefolk lokalt og nasjonalt har stått på i mange år for å få vernet Vefsna. I dag tenker jeg spesielt på Per Flatberg – miljøvernmann og Venstremann – som har vært en pådriver i mange år for å få vernet Vefsna, og som har vært en inspirasjon for meg og mange andre i Venstre når det gjelder vernearbeid.

Bondevik II-regjeringen fikk i forbindelse med verneplanen, som la opp til vern av 50 vassdrag i forrige periode, tilslutning i Stortinget til at det skulle legges fram en sak som også åpnet for vern av Vefsna. Det er denne bestillingen som dagens regjering nå følger opp. Det har tatt tid – jeg mener for lang tid – men i dag er akkurat det ikke viktig.

Jeg registrerer at Regjeringen i forslaget åpner for utbygging av prosjekt utover 1 MW i Vefsna. Det er viktig at dette ikke blir et opplegg for omkamper og prosjekter som undergraver verneverdien. Jeg imøteser at statsråden gir klare forsikringer om at det er slik det skal være.

Jeg synes også det er veldig positivt at flertallet legger opp til å verne Langvella, til tross for at Regjeringen ikke var innstilt på det. Det er et eksempel på at arbeidet i komiteen, det offentlige ordskiftet om denne saken, har hatt betydning. Det er også positivt at flertallet vil verne Tovdalsvassdraget, som det er knyttet store verneverdier til.

Det som jeg imidlertid beklager, og som jeg finner uforståelig, er at flertallet ikke kan følge opp vern av Øystesevassdraget, slik det lokalt er et sterkt ønske om. Folk som er opptatt av miljøspørsmål, har vært engasjert for å få det til. Jeg begriper ikke at regjeringspartiene ikke kunne være med på det. Spesielt er det uforståelig at SV kan være med på den konklusjonen som trekkes på det punktet.

Regjeringen legger opp til at den verneplanen vi nå har til behandling, skal være den avsluttende verneplanen. Venstre er ikke enig i det. Det er fortsatt vassdrag som burde kunne få verneplanvedtak. Jeg ser ikke bort fra at det kan være naturlig å fremme sak om å verne flere av disse vassdragene i en samlet sammenheng i en verneplan. Det er helt uten mening å si at det å legge opp til å verne ytterligere fire–fem vassdrag med begrenset utbyggingspotensial, er å undergrave norsk klimapolitikk eller arbeidet for å få fornybar energiproduksjon. Tvert imot er det ingen motsetning mellom det å føre en vernepolitikk når det gjelder verdifulle vassdrag, og det å satse offensivt på fornybar energiproduksjon, på opprustning av vannkraftverk, på småkraftutbygging og ikke minst på energieffektivisering.

Grunnet skrittet foran støtter Venstre Regjeringens åpning for konsesjonsbehandling når det gjelder Stampaprosjektet, som omfatter Gudmedøla. Vi går imot ytterligere konsesjonsbehandling utover det. Vi legger, i likhet med representanten Erling Sande, til grunn at en også vurderer krav om minstevannføring i forbindelse med denne konsesjonsbehandlingen. For dette vassdraget er det snakk om en lakse- og sjøørretbestand av stor verdi.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:50:04]: Regjeringas forslag til avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag bygger på stortingsbehandlinga av den forrige suppleringa av verneplanen i 2005. Med Regjeringas forslag nå er det vernet vassdrag med et årlig kraftpotensial på om lag 45 TWh. Verneplanen omfatter et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur både geografisk og ut fra naturtype.

Med vern av Vefsna fullføres vernet av det siste virkelig store vassdraget i Norge som ikke allerede er vernet eller er betydelig påvirket av kraftproduksjon. Vern av Vefsna betyr at et stort mangfold av vassdragsnatur, fra fjord til fjell, blir inkludert i verneplanen.

Det legges opp til et helhetlig planprosjekt i tilknyting til vernet. Planlegginga skal skje i tett dialog med de berørte kommunene. Det legges til rette for mindre, skånsomme kraftutbygginger i sidevassdrag der dette ikke er i strid med verneverdiene.

Regjeringa foreslår å sette av til sammen 150 mill. kr til næringsfond for de fire berørte kommunene. Det er viktig. Den samlede rammen for næringsfondene er stor, og det gir kommunene et svært godt utgangspunkt for å satse offensivt på næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Kommunene får stor selvstendighet i forvaltninga av næringsfondene.

I spørsmålet om vern av Vefsna må vi ta utgangspunkt i Stortingets tidligere forutsetninger. Ved suppleringa av verneplanen i 2005 sluttet stortingsflertallet seg til proposisjonsteksten, der det het at det vil «uansett ikke være aktuelt for regjeringen å åpne for noen omfattende kraftutbygging i Vefsna». Videre vedtok Stortinget i 2007 at Vefsna skulle inngå som et nasjonalt laksevassdrag. I de nasjonale laksevassdragene kan det ikke gis tillatelse til inngrep som kan være av nevneverdig negativ betydning for laksefisk.

Jeg kan ikke gi tilslutning til forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti om kun å verne strekningen nedstrøms Trofors. Ut fra tankegangen om et helhetlig vassdragsvern bør hele vassdraget vernes. Dessuten lar det seg ikke gjennomføre å verne de nedre deler for å legge til rette for overføring av de øvre deler uten at vernet vil bli påvirket av overføringa. Vern av de nedre deler av Tovdalsvassdraget fullfører prosessen fra tidligere verneplaner der de øvre delene ble vernet. Dermed blir et betydelig sørlandsvassdrag, med store naturkvaliteter og få tekniske inngrep, omfattet av verneplanen.

Jeg har ikke foreslått vern av Øystese, og registrerer at det heller ikke er flertall for å vedta et slikt vern her i dag. Det har ikke kommet fram særlige naturverdier i dette vassdraget som ikke er dekket i Verneplan for vassdrag. Naturkvalitetene i Øystese mener jeg best kan vurderes gjennom konsesjonsbehandling av aktuelle utbyggingsprosjekter.

Jeg har vanskelig for å se at forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å verne de øvre deler har noe særskilt for seg ut fra en vernemessig betraktning. De øvre deler skiller seg ikke ut på noen spesiell måte i dette vassdraget. I den faglige beskrivelsen av Øystese framheves nettopp sammenhengen «fra fjord til fjell» som en verdi i seg selv. Da gir det begrenset mening å verne en del av nettopp denne sammenhengen og denne helheten som dette mindretallet går inn for. Verneverdiene som Øystese representerer, ivaretas også av vassdrag andre steder på Vestlandet.

Jeg er godt kjent med lokale myndigheters syn på vernet i de vassdrag vi nå har lagt fram forslag om. Jeg er også opptatt av lokaldemokratiet og av det lokale selvstyret. Lokal verdiskaping og lokale myndigheters synspunkter vil være tungtveiende hensyn ved en eventuell senere konsesjonsbehandling av prosjekter i Øystese.

Når det gjelder Langvella, kan vi alle være enige om de naturkvaliteter som ligger i dette vassdraget, selv om det bare er et mindre avsnitt av et vassdrag. Når komiteen nå går inn for å ta Langvella inn i verneplanen, er det en måte å få vernet på plass på uten å måtte nytte eget lovverk senere. Noen utbygging av dette sidevassdraget ville uansett vært lite aktuelt.

Klimautfordringene vil i åra framover stille oss overfor krav om mer utbygging av fornybar energi. Som navnet på proposisjonen sier, har vi nå gjort ferdig den avsluttende suppleringa av verneplanen. Heretter må vi derfor være meget varsomme med å redusere dette potensialet ytterligere gjennom vassdragsvern uten at det skulle foreligge særskilte kvaliteter som mangler i verneplanen.

Så har vi et stort skadepotensial for fjellskred fra området Stampa ned mot Aurlandsfjorden. Her er det etter mitt syn riktig å åpne for konsesjonsbehandling av det kombinerte skredsikrings- og vannkraftprosjektet. Jeg er glad for at komiteen mener det samme.

For vassdragsvernet er de vedtak som i dag fattes, sluttsteinen i en prosess som har pågått i mer enn 35 år. Vi kan være stolte av den samlede verneplanen som nå er sluttført. Oppgavene framover blir å forvalte vassdragene slik at verneverdiene ivaretas, samtidig som det legges til rette for virksomhet lokalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [13:55:28]: Det var interessant å høre statsrådens innlegg, der han gjentar at vern skal gjennomføres i tett dialog med de berørte kommunene, og at statsråden er opptatt av lokaldemokratiets synspunkter i denne saken. Det faller godt sammen med det som jeg var inne på i mitt innlegg, nemlig at avstanden mellom festtaler og virkelig, politisk handling er stor.

Det er jo slik at her gjennomføres det nå et vern som det er stor motstand mot i de fire mest berørte kommunene. Når de har bedt om en konsekvensutredning – og hvis statsråden skal leve opp til sine fagre ord om respekt for lokaldemokratiet – hvorfor i all verden har det vært så vanskelig å gi disse kommunene tid til å gjennomføre en konsekvensutredning, som kanskje kunne gitt et bedre grunnlag før Vefsna vernes? Hvorfor har dette vært så vanskelig for statsråden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:56:30]: Dette handler om en balansegang. Det handler om en balansegang mellom det å sikre verneverdier i Norge – også i forbindelse med vassdragsutbygginger – og behovet for i disse sakene å få fram ny energi. Det er ikke noe enten–eller-svar på det, selv om det kan virke som om Fremskrittspartiet er relativt langt fra å ta inn over seg at det er to sider i disse spørsmålene.

Når det gjelder innholdet i Vefsna-saken og behovet, eventuelt, for konsekvensutredninger, er det jo ikke slik at dette vedtaket er tatt ut av det store intet. Det har vært prosesser rundt det, og ja, motstanden lokalt er betydelig. Det er det ingen grunn til å legge skjul på. Det er heller ingen grunn til å legge skjul på at i dette spørsmålet blir behovet for nasjonale beslutninger knyttet til å ivareta nasjonale behov for vern satt opp imot lokale ønsker konkret knyttet til næringsutvikling. Det handler ikke om mangel på prosess i denne saken; det handler om at det er noen ulike behov som skal balanseres.

Ivar Kristiansen (H) [13:57:49]: Hele denne saken handler om mangel på prosess. Det handler om mangel på å lytte til råd fra sitt eget fagorgan, NVE, om konsekvensutredning. Det handler om mangel på å være i dialog med de berørte kommuner.

Alle de fire berørte kommunene har fattet et vedtak som er krystallklart, der man ikke ber om fem øre i almisser fra storsamfunnet. Man har ikke bedt om fem øre i overføring. Det man ber om, er at man får lov til å drive næringsvirksomhet i denne delen av landet. Samtidig som Regjeringen kan toe sine hender og kjøpe utslippskvoter i utlandet, ber man om å få lov til å unngå ytterligere fraflytting. Man ber om å unngå skogvern, landskapsvern, som radikalt rammer Helgelandsregionen. Man ber om å få slippe flere nasjonalparkområder i denne regionen.

Har ikke rød-grønne Grane kommunestyre rett når man kaller hele prosessen et politisk spill?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:58:50]: Det siste er jeg helt uenig i. Jeg synes faktisk det nesten er utidig av representanten å bruke den inngangen til en så stor sak som Stortinget nå har hatt en prosess på, og som det blir fattet en beslutning i i dag. Dette handler ikke om politisk spill; dette handler om en beslutning i forhold til vern av vassdrag i Norge. Jeg synes også representanten Kristiansen sterkt blander kortene når han starter sin replikk med å snakke om konsekvensutredning – og så går til realitetene i saken.

Jeg erkjenner fullt og helt at dette er en komplisert sak i forhold til lokale interesser, i forhold til næringsutvikling, i forhold til ønskene lokalt om å bruke disse områdene på en annen måte enn det som storsamfunnet nå ønsker. Men det er ikke et spørsmål om konsekvensutredning; det er et spørsmål om realitetene i saken. Og det må jeg og andre være oppreist på, at vi her fatter et vedtak som det ikke er lokal oppslutning om i disse områdene. Det er en utfordring, samtidig som en har sagt i forhold til verneprosesser, at en i noen saker tar et ansvar som handler om den nasjonale inngangen på spørsmålene.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:00:11]: Jeg vil rette statsrådens oppmerksomhet mot Øystesevassdraget. I flertallsmerknadene fra Regjeringen sies det at lokalt standpunkt skal vektlegges i det videre arbeidet, og at det hvis utbygging skjer, skal være en skånsom utbygging. I praksis vil vel det si at man kommer til å lande på en konklusjon lik den Venstre og Kristelig Folkeparti går inn for i innstillingen. Det er vanskelig å se at det i praksis er mulig å gjøre så mye annet. Men her er det snakk om teori og praksis – og i dag vedtar vi en viktig vernesak.

Er statsråden enig i at det kan se ut til at det praktiske, ut fra disse merknadene, vil innebære en slik tolkning?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:01:07]: Jeg tror vi skal la konsesjonsprosessene gå sin gang i forhold til Øystesevassdraget. Men det er helt riktig, som representanten Holten Hjemdal sier, at Stortinget i dag vektlegger sterkt nettopp de hensynene som her blir tatt opp. Jeg skal ikke tolke eller utdype dette i debatten her i dag. Jeg synes de merknadene er tydelige og klare i forhold til de hensyn som representanten tar opp, og de vil selvsagt danne grunnlaget for de prosessene som går i forhold til konkrete konsesjonssøknader i dette vassdraget.

Gunnar Kvassheim (V) [14:01:47]: Jeg har lyst til å starte med å gratulere statsråden. I historien vil det bli stående at han fikk æren for å legge fram saken som førte til vern av Vefsna. I forbindelse med Vefsna åpnes det for utbygging utover 1 MW. Det har vært et liknende tilfelle knyttet til Bjerkreimvassdraget som ble vernet i forrige periode, der en satte en øvre grense på 3 MW. En slik åpning utover 1 MW ble kraftig kritisert av Arbeiderpartiet og SV forrige gang det ble gjort. Nå registrerer jeg at dagens regjering fremmer dette uten en øvre grense.

Det er sterke krefter som ønsker å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Jeg ber om at statsråden bekrefter at den tilpasning som en foretar i Vefsna, for det første ikke skal føre til konfliktfylt utbygging i det vassdraget, og for det andre ikke er en åpning for at det kan bli en utbygging i vernede vassdrag, og at de vernebetingelsene som er knyttet til de enkelte vassdragene, står fast.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:02:49]: Jeg kan bekrefte at det som ligger her i forhold til mindre utbygginger, ikke på noen som helst måte skal torpedere, undergrave eller true vernet av Vefsna, som er jo er et tydelig og klart vedtak som blir fattet i dag. Samtidig mener jeg at det vedtaket som også fattes om mulighetene for noe aktivitet, er viktig – fordi en del av det å få gode verneprosesser er også å sørge for at en verner tilstrekkelig slik at vernet faktisk har den verdien det skal ha, samtidig som en åpner for en akseptabel aktivitet i den grad det er forsvarlig. De konkrete prosjektene skal så bli vurdert i forhold til det. Det skal ikke true det som er intensjonen bak vernet, men man skal samtidig se på de mulighetene som er for næringsaktivitet knyttet til de deler av vassdraget hvor verneverdiene ikke blir truet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:03:57]: En merker seg at statsråden forsøkte å kombinere ulike hensyn på en måte som ikke er helt troverdig. En satser på fornybar energi samtidig som en verner de vassdragene som faktisk er best egnet til å bygges ut, uten å få de store inngrepene eller ta de store kostnadene.

Statsråden understreket at vi ikke bør redusere fornybar-potensialet ytterligere. Det er jeg helt enig i. Vi vet at det er nær 400 vassdrag som allerede er vernet, en rekke flere vassdrag vil av økonomiske årsaker være uinteressante å kikke på. Når statsråden da gir inntrykk av at en fortsatt vil satse på fornybar energi og mener at òg mellomstor vannkraft kan være interessant, vil jeg spørre statsråden om han kan nevne ett eksempel på et vassdrag som er igjen som det kan være politisk interessant å se på utbygging av – uten at en med en gang får opp en ny vernekonflikt – og der inngrepene vil være mindre enn de ville ha vært i Vefsnavassdraget.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:04:58]: Når det gjelder de store vassdragene, er det vernet som gjøres i dag, den siste beslutningen i denne sammenheng. De øvrige store vassdragene er enten vernet eller det har vært foretatt utbygging i dem. Det vi nå ser for oss, er mindre prosjekter. Jeg tror ikke jeg skal rangere dem i forhold til hva som er ønskelig, eventuelt realistisk. Vi ser at det er mange søknader om konsesjon for utbygging av mindre vassdrag. Jeg ønsker de søknadene velkommen, og vi har økt saksbehandlingskapasiteten for å få prosessene gjennomført raskt. Jeg ønsker altså den type prosjekter velkommen, og jeg ønsker fornybar energi velkommen. Vi trenger det framover. Derfor er jeg i dag nettopp opptatt av det balanserte budskapet som går på at vi skal verne nok til å sikre de verneverdiene som skal sikres i Norge – men vi skal heller ikke verne mer enn det, fordi vi trenger den fornybare energien i forhold til klimautfordringene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torny Pedersen (A) [14:06:20]: Vern av Vefsna og deler av den har vært debattert i Stortinget i flere runder. Sist det var oppe til debatt, var under arbeidet med supplering av verneplanen gjennom St.prp. nr. 75 for 2003–2004 og Innst. S. nr. 116 for 2004–2005. Her ble hele nedbørsfeltet til Vefsna vurdert på nytt, da sidegrenen Svenningdalselva var tatt inn i verneplanen på et tidligere tidspunkt. Stor var gleden i fire kommuner langs elven da Stortinget, under behandlingen av verneplanen 18. februar 2005, mente man skulle avvente verneprosessen for å vurdere om det var mulig å gjennomføre en vannkraftutbygging som ikke skulle ramme naturverninteressene. Statkraft hadde startet et prosjekt – «Muligheter Helgeland» – allerede i 1998–1999, som kunne gi opp til 1,8 TWh med fokus på miljøvennlig kraft, på miljøvennlige premisser og med lokal og regional støtte, og som kunne gitt store verdier til både lokalmiljøet og -samfunnet.

Vi vet hva som skjedde i ettertid, og som endte opp med den rød-grønne Soria Moria-erklæringen, der tre partier ble enige om at Vefsnavassdraget skulle vernes, og at kommunene skulle få tildelt næringsfond. Denne avgjørelsen falt mange tungt for brystet, også meg, men slike ting skjer når tre ulike partier skal bli enige. Det heter å gi og ta, og samfunnet har nytt godt av gi og ta-metoden i fire år, så jeg stemmer med flertallet, da resultatet er bra! Det ligger mye spennende i innholdet i St.prp. nr. 53 når det gjelder framtiden for kommunene langs Vefsnavassdraget.

Alle her vet at det settes inn store ressurser for å gjøre dette nasjonale laksevassdraget fritt for gyro. Forhåndsutredningene er i gang, og det tas sikte på rotenonbehandling i 2010 og i 2011. Vefsna har store potensialer for lakseproduksjon, og det gjøres mye for å ta vare på laksestammene i regionen. Når vi vet at tapet på grunn av denne parasitten er på 50–60 mill. kr årlig, haster det med å få gjort jobben.

Det er også bra at man ved en eventuell vannkraftutbygging og konsesjonsbehandling kan fristilles fra tidligere forutsetninger om 1 MW som maksimal utbygging i vernede vassdrag, men selvfølgelig skal verneverdiene fortsatt tas vare på.

En ting til som jeg synes er spennende, er dette prøveprosjektet om helhetlig forvaltning rundt Vefsnavassdraget som skal starte umiddelbart, der de lokale og regionale kreftene skal være drivkraften. Kommunene har også fått et næringsfond på 150 mill. kr til sammen. Aldri før har det vært utbetalt en så stor sum til næringsfond. Det er bra, og det skulle bare mangle – det er ikke store beløpet satt opp mot det de eventuelt ville fått i faste inntekter ved en kraftutbygging. Det som nå gjenstår å se, er hva dette fondet skal og kan brukes til. Det har vært sagt at dette fondet kan kommunene forvalte på en noe annen måte enn et vanlig fond, og jeg skulle gjerne hørt statsrådens tanker om det. Når trer det i kraft, og hvilke rammer legges for bruken? Er det frie tøyler, og kan det brukes som garanti f.eks. til å forskuttere idrettsanlegg som man vet vil få tippemidler? Det er viktig for kommunene å få dette på plass.

Så til slutt: Vi vet at verden trenger energi, og at klimautfordringene er vår tids største utfordring globalt. Kanskje vil man i framtiden se på vannkraftutbygging, og større vannkraftutbygginger, med andre øyne. Enhver utbygging i framtiden vil måtte være miljøvennlig, og «Muligheter Helgeland» kunne vist oss det. Vernepresset er stort på Helgeland, og flere av dem som bor der, er nå bekymret for livsgrunnlaget sitt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:11:21]: Innlegget vi nettopp hørte, illustrerer at denne saken handler veldig mye om politisk spill. Det illustrerer også den handlingslammelsen som er i Regjeringen, for de motstridende interessene er ofte så store at en ender opp med å få gjort noen små vedtak, mens de store strategiene mangler.

Det som er bra i forhold til Vefsna-saken, er at det er en avsluttende verneplan. Det betyr at vi sannsynligvis kan ha en litt annen konstruktiv tilnærming til andre deler av norsk vassdragsnatur, både i forhold til hva en skal ta vare på, og i forhold til hvordan en skånsomt kan utnytte de energiressursene som er der. Fremskrittspartiet tror det er mulig å kombinere dette – godt håndverk for å ivareta miljøet samtidig som en utnytter energiressurser og andre naturverdier på en skånsom måte.

Det vi har vært vitne til nå, er og blir et politisk spill, for dette var et vedtak som ble gjort i forhandlingene til Soria Moria, ikke et vedtak som ble gjort etter konsekvensutredninger og grundig faglig arbeid. Dette er en seier til ett politisk parti, på tross av og på tvers av det som er det reelle ønsket i Stortinget – det fikk vi et eksempel på i siste innlegg – også fordi vi ser at stort sett alle som uttaler seg fra f.eks. Arbeiderpartiet på lokalplan, er for å kunne utnytte ressursene i Vefsna og imot vernet. Nå får mindretallet styre over flertallet på grunn av regjeringskonstellasjonen.

Hele prosessen vitner litt om at en verner etter innfallsmetoden. Vefsna er riktignok en sak der man hadde et innfall for fire år siden, og som enkelte partier har jobbet mye mer for. Når en ser på noen av de andre vassdragene som også ble tatt med i verneplanen, er det ganske tydelig å se. Når vi f.eks. leser komitéinnstillingen og regjeringspartienes merknad om Langvella, viser regjeringspartiene selv til at Direktoratet for naturforvaltning og NVE uttaler at vassdraget er et lite sidevassdrag som ikke oppfyller målsettingen om vern av helhetlige vassdrag. De sier videre at et mindre avsnitt av vassdraget bør sikres gjennom andre verneformer enn vassdragsvern, f.eks. gjennom planer etter plan- og bygningsloven, eller gjennom vern etter naturvernloven. Men allikevel er konklusjonen i det siste avsnittet at flertallet viser til sterkt lokalt engasjement for vern av Langvella og ber om at Langvella tas inn i Verneplan for vassdrag.

Alle faglige argumenter som framføres av regjeringspartiene selv, går imot vernet. Men konklusjonen er at ja, men vi verner det likevel. Hvor er da den logiske sammenhengen når de samme regjeringspartiene viser til at det faktisk er faglige grunner for å verne Øystese, men går imot det? Det bare viser at det ikke er noen sammenheng mellom argumentene regjeringspartiene framfører og konklusjonene de drar. Nå er jeg for så vidt glad for at Øystese ikke vernes, men det er altså ikke noen faglig begrunnelse fra Regjeringen med hensyn til å verne Langvella heller. Det viser at innfallsmetoden er den som styrer.

I sitt innlegg snakket Terje Aasland om at vi må lytte til lokalbefolkningen og finne ut hva som er minst belastende for lokalsamfunnet. Derfor verner vi Vefsna, fordi det åpenbart oppfattes som minst belastende fra sentralmakten i Arbeiderpartiet. Men lokalmakten i Arbeiderpartiet ønsker utbygging, og finner det mindre belastende enn det vernet de nå påføres. Det føler jeg også at representanten Pedersen bekrefter i sitt innlegg. Det viser hvordan sentralmakten her overstyrer lokaldemokratiet, basert på litt feilaktige prinsipp, og ut ifra en idé om at det nå nesten ikke finnes uberørt natur igjen i Norge, og derfor må vi ta vare på Vefsna. Men for dem som reiser rundt i Norge, er det masse urørt natur. Det er masse natur som det er flott å ta seg rundt i som friluftsmenneske. Det er en masse områder som allerede er vernet. Vi snakker om nær 400, og det er i tillegg utrolig mange elver som aldri vil bli utbygd fordi det ikke er økonomisk interessant. Derfor burde en hatt en helt annen tilnærming til Vefsna og heller sørget for å se på hvordan det er mulig å utnytte energiressursene på en skånsom måte – spesielt når en ser hvordan regjeringspartiene argumenterer med tanke på klimaet. Til og med i denne innstillingen sier man at klimautfordringene er «den største utfordringen» vi har. Og så er altså konklusjonen etter et slikt resonnement at vi derfor bør verne flere vassdrag mot utbygging.

Vefsna, med en mulig kraftproduksjon på 1,5 TWh i prosjektet «Muligheter Helgeland», ville tilsvare et utslipp på ca. 2 millioner tonn CO₂,et utslipp som vi slipper ved at en kan produsere vannkraft istedenfor kullkraft. 2 millioner tonn – det sier altså Regjeringen nei til! Når en velger å prioritere på den måten, er det ikke troverdig når en sier at klimautfordringen er en av de største utfordringene mennesket står overfor. En finner ikke bedre kraftprosjekt enn «Muligheter Helgeland» med tanke på at det ikke blir nye inngrep i vernede områder, og at en ikke trenger å subsidiere med én øre. Faktisk er det veldig lønnsomt. Istedenfor blir det snakket om havvindmøller. Men jeg vet at Vefsna ville ha gitt 8 mill. kr i netto nåverdi. Havvindmøller med tilsvarende energiproduksjon ville ha krevd 1,5 milliarder kr i subsidier årlig. Det sier noe om hvilken galskap dette er.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:16:57]: Jeg har egentlig bedt om ordet for å forsøke å nyansere bildet lite grann når det gjelder Nordland, kraftutbygging og fornybar energi.

Vefsna ligger jo i Nordland, og det er kanskje grunn til å understreke at det er et fylke som har hatt den mest omfattende kraftutbyggingen i landet over tid. Etter utbyggingen av Saltfjellet-Svartisen er det også ett av de største vannkraftfylkene i landet, og det er et fylke som eksporterer kraft. Selv om man inkluderer industrien på Helgeland, er det overskudd av kraft i Nordland, og man er en bidragsyter.

Det meste er utbygd. Derfor er det en gledens dag at iallfall ett av de store vassdragene nå blir vernet. Jeg skal ikke si noe mer enn at det ble veldig godt beskrevet av både Inga Marte Thorkildsen og Gunnar Kvassheim her tidligere.

Det er jo ikke slutt på vannkraftutbygging i Nordland fordi om man nå verner Vefsna. Man har en omfattende utbygging av småkraft i fylket. I perioden 2005–2008 ble det søkt om 65 utbygginger. 52 av dem er blitt innvilget – altså 80 pst. av søknadene i Nordland. Vel 20 av dem er i Helgelandsregionen, Rana- og Vefsnregionen, så her pågår en utbygging av fornybar kraft kontinuerlig. Jeg sa vel 65 søknader, og det samme antallet er på gang framover i tid.

Dette er såpass omfattende at fylkeskommunen nå lager en fylkesdelplan for småkraftutbygging som vil bli behandlet i løpet av året, og som vil bidra til økt vannkraftproduksjon i Nordland. I tillegg er det omfattende planer for utbygging av vindkraft i fylket. I løpet av oktober måned vil man behandle en fylkesdelplan for vindkraft, hvor det ligger prosjekter i milliardklassen som venter på å komme i gang. Så planene for utbygging av fornybar energi i Nordland er omfattende og vil bli gjennomført i årene som kommer. At ett av de store vassdragene nå vil bli vernet, er derfor absolutt på sin plass.

Jeg vil til slutt understreke det som har vært sagt om den samlede vassdragsforvaltningen som det nå legges opp til rundt Vefsna. Det er veldig viktig at man kommer i gang med dette. At departementet sammen med fylkeskommunene og kommunene kommer i gang med den prosessen så snart som mulig, åpner nemlig for en differensiert forvaltning av hele vassdragsområdet, som jeg har store forventninger til.

Tord Lien (FrP) [14:20:20]: Jeg må si at jeg bad om ordet under representanten Thorkildsens innlegg, for når lokaldemokratiet i denne type spørsmål blir brukt mot oss, er det intet annet enn et gigantisk paradoks – og en provokasjon. Det er altså ikke slik at Fremskrittspartiet i dag fremmer forslag om utbygging av Langvella, Øystese eller Vefsna. Vi sier derimot nei til vern.

Jeg er kjent med at det er en betydelig uenighet lokalt når det gjelder Langvella, og at saken aldri har vært behandlet som sådan, men som del av en veldig stor fylkesdelplan. Jeg tror for så vidt heller ikke at Langvella er veldig aktuell for utbygging, uansett hva kommunestyret på Oppdal eller Stortinget måtte vedta om det.

Og så minner jeg om at Fremskrittspartiet under behandlingen av plan- og bygningsloven for et års tid siden foreslo å styrke lokaldemokratiets rettigheter, ikke bare i spørsmålet om utbygging av nett, men også utbygging av kraft i egen kommune.

Og så polemiserer representanten Inga Marte Thorkildsen mot at kommunene ikke har vært interessert i å forhandle om de 150 mill. kr som de nå har fått. Da minner jeg om at indianerne på Manhattan solgte Manhattan til hvite kolonister for knapper og glansbilder. Når man blir tilbudt 150 mill. kr for noe som har en nåverdi på 4,5 milliarder kr, skjønner jeg godt at man lokalt blir litt sur for det og ikke er veldig innstilt på å forhandle. Det gjorde for så vidt indianerne på Manhattan for 250–300 år siden, men det er jo en annen sak.

Men så til naturkvaliteten i Vefsna: Den er høy. Dermed vil jeg på egne vegne si at det første prosjektet som ble lagt fram om Vefsna, var nok kanskje å ta litt hardt i. Men «Muligheter Helgeland» ivaretar laksen på en helt annen måte enn den første utbyggingen gjør. Det medfører ikke riktighet at temperaturøkning i Vefsna er en nødvendig konsekvens av utbyggingen av den øvre delen av vassdraget. Det kan enkelt unngås ved tekniske grep.

Og så er det lakseargumentet – nå har vi tatt ut momentet om at det vil bli temperaturøkning; det vil det ikke nødvendigvis bli. Jeg er glad for at representanten Pedersen ettertrykkelig slo fast at Inga Marte Thorkildsen tok feil da hun sa at man hadde begynt med gyrobehandling i Vefsnavassdraget. Det har man ikke! Hvis laksen er et viktig argument for vern av Vefsna, kunne man kanskje ha ventet med vernevedtaket til man hadde sett om gyrobehandlingen kunne settes i gang, og om den ble vellykket. Jeg er glad for klargjøringen fra representanten Pedersen om at man ikke har begynt med gyrobehandling, og man ikke har noen som helst forutsetning for å vite om man klarer å gyrobehandle et så stort vassdrag som Vefsnavassdraget.

Erling Sande (Sp) [14:23:32]: Når eg tek ordet, er det for å kommentere nokre av dei synspunkta som kom til uttrykk i representanten Andersen sitt innlegg tidlegare i debatten. Sjølv om dette var eit angrep på Senterpartiet sin distriktspolitikk i harde ordelag, var det nesten synd at ikkje det breie laget av distriktsbefolkninga fekk det med seg. Når det der var beskrive kva ein lever av i dei norske distrikta, og kva som skjer rundt omkring i distrikta, avslørte ein ei grunnleggjande kunnskapsløyse om forholda der. Eg trur dei færraste ville kunne kjenne seg igjen i den beskrivinga som representanten Andersen gav.

Det er nok et poeng at både Senterpartiet og Framstegspartiet kanskje er over snittet positive til utbygging av meir vasskraft. Senterpartiet er iallfall over snittet positivt til lokal forvaltning, utan at det fører til at vi i 100 pst. av sakene i denne salen følgjer opp dei lokale forslaga. Det er andre, heilskapelege omsyn som av og til gjer at vi ikkje kan gjere det.

Det som må bli kommentert, er korleis Framstegspartiet har skubba fram for seg omsynet til lokaldemokratiet som argument i denne saka, og det er svært lite truverdig. Det er faktisk ingen av partia i denne salen som til fulle følgjer dei lokale anbefalingane i denne saka – og, om vi ser vekk frå Vefsna-delen av saka, kanskje aller minst Framstegspartiet. Då synest eg igjen ein skal bruke eigen politikk, eigne argument og reelle argument for å få gjennomslag for politikken sin, og ikkje bruke lokaldemokratiet som alibi. Ein burde i alle fall vere konsekvent.

Og så ein liten visitt til komitéleiaren, Kvassheim, som seier at det ikkje finst nokre motsetningar mellom vern av natur og meir produksjon av fornybar energi. Det er eg ueinig i. Den konflikten er openberr. Den kjem til å bli synlegare i åra som kjem, og som politikarar blir det vår utfordring å finne dei rette balansepunkta i desse spørsmåla.

Gunn Karin Gjul (A) [14:26:16]: Jeg har lyst til å gi energi- og miljøkomiteen ros for jobben de har gjort med Verneplan for vassdrag, spesielt når det gjelder beslutningen om å ta inn Langvella i verneplanen. Her er vi altså i den unike situasjonen at miljøbevegelsen, lokale myndigheter og lokalbefolkningen har gått hånd i hånd for å få vernet et vassdrag. Et enstemmig kommunestyre i Oppdal bad allerede i 2005 om at Langvella ble tatt inn i verneplanen. Vi har et fylkestingsvedtak som også var enstemmig – et fylkesting som i ettertid aktivt har jobbet for vern i samarbeid med Naturvernforbundet. Det har riktignok vært ulike syn på om kvaliteten i vassdraget var såpass god at vassdraget burde inn i verneplanen.

Men her har jeg lyst til å peke på at sjøl om Direktoratet for naturforvaltning riktignok mente at vernet primært burde skje på annen måte, mente direktoratet også at det hadde store vernekvaliteter. Også de mente at det subsidiært var naturlig å innta det i Verneplan for vassdrag.

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelags side har man vært veldig tydelig på at over halvparten av naturområdet som er knyttet til Langvella, er urørt. Og er det noe som er viktig både nå og i framtida, er det å få vernet uberørt natur, for det begynner det å bli mindre og mindre igjen av. Dessuten inngår deler av Langvelldalen i ett av de europeiske villreinområdene, Knutshø. De naturkvalitetene som altså ligger i Langvellavassdraget – den graden av urørt natur som det representerer, og ikke minst dets betydning for leveforholdene for villrein – gjør at vi som representerer Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag, mener at betingelsene for et langsiktig vern er klart dokumentert.

Dette er altså ikke vern etter innfallsmetoden. Det er ikke slik at denne saken plutselig dukket opp i energi- og miljøkomiteen, og så fant komiteen at det var en god idé – vi verner Langvella. Nei, denne saken har et grundig og godt beslutningsgrunnlag, og det er en sak som har vært godt gjenomarbeidet på forhånd. Blant annet har DN hatt en grundig gjennomgang av den, fylkesmannen har hatt en gjennomgang av verneverdiene og kvaliteten i Langvellavassdraget, fylkestinget i Sør-Trøndelag har behandlet saken, og Oppdal kommune har behandlet den. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen har lyttet til det sterke lokale engasjementet, for å ta vare på det lokalbefolkningen i Oppdal og fylkespolitikerne mener er unik naturverdi.

Som gammelt medlem av energi- og miljøkomiteen vet jeg at det ikke er hverdagskost at lokalbefolkningen kommer og ber på sine knær om å få vernet et vassdrag.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.