Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:59:39] (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:68 bes Regjeringen omgjøre avslag på søknad om å tillate helårig drift for oljeomlastning i Bøkfjorden/Korsfjorden.

Et viktig premiss i denne saken er at Stortinget har opprettet Bøkfjorden som nasjonal laksefjord. Vedtaket innebærer et særskilt beskyttelsesregime for de vassdrag og fjorder som omfattes av ordningen, og det skal ikke være tillatt virksomhet med risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen.

Stortinget har gitt nærmere føringer for myndighetsutøvelsen og oppdatert beskyttelsesregimet gjennom behandlingen av St.prp. nr. 32 for 2006–2007 Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Når det gjelder omlasting av petroleumsprodukter, må det på bakgrunn av risikoanalyser vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om virksomheten utgjør en risiko for alvorlig forurensing som kan skade villaksen. Laksen vil være spesielt sårbar som smolt i perioden juni til september, og beskyttende tiltak er særlig viktig i denne perioden.

Når SFT eller departementet skal vurdere om en virksomhet skal gis tillatelse etter forurensningsloven, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

I denne sammenheng er risikoen for skade på villaksen og andre naturverdier i området en sentral ulempe, som altså må vurderes opp mot næringsutvikling og verdiskaping. Denne vurdering er nå til behandling i Miljøverndepartementet, og det er derfor ikke naturlig at Stortinget tar endelig stilling i denne saken på det nåværende tidspunkt.

Miljøverndepartementet gav i mai 2006 Kirkenes Transit en midlertidig tillatelse ut året til skip til skip-omlastinger av russisk gasskondensat i Bøkfjorden/Korsfjorden i Sør-Varanger kommune. Omlasting mellom 1. juni og 1. september ble ikke tillatt av hensyn til laksesmolt i fjorden. Departementet sa samtidig at alternative steder måtte vurderes ved framtidige omlastinger.

SFT avslo 6. desember 2006 Kirkenes Transits søknad om videre tillatelse til omlasting i Bøkfjorden, samtidig som det ble gitt tillatelse til omlasting fra skip til skip i Sarnesfjorden/Kåfjorden i Nordkapp kommune.

Miljøverndepartementet vedtok 29. juni 2007 å omgjøre SFTs vedtak om å avslå omlasting i Bøkfjorden, og Kirkenes Transit ble gitt en midlertidig tillatelse til omlasting fra 15. oktober til 1. juni. Tidsbegrensningen var i samsvar med søknaden fra Kirkenes Transit, og det er derfor ikke riktig å si at selskapet fikk avslag på søknaden om helårig omlasting.

SFT gav 31. juli 2008 Ship Cargo AS tillatelse til omlasting av petroleumsprodukter i Bøkfjorden i Sør-Varanger kommune ved hjelp av lagerskip og skip til skip. Tillatelsen ble begrenset til vintersesongen – fra 15. oktober til 1. mai, for tyngre oljeprodukter, og fra 15. oktober til 1. juni for lette oljeprodukter – for å beskytte laksen i den mest sårbare perioden som smolt. Vedtaket er påklaget av selskapet og Naturvernforbundet, og klagen er nå til behandling i Miljøverndepartementet.

Jeg viser videre til statsrådens understreking av at det derfor ikke er riktig at Miljøverndepartementet har avslått søknaden om helårig virksomhet, siden vedtaket ennå ikke er fattet.

På denne bakgrunn foreslår flertallet i komiteen at forslaget vedlegges protokollen.

Torny Pedersen (A) [11:04:01]: Representantforslaget fra Fremskrittspartiet om oljelasting av russisk olje i Bøkfjorden ved Kirkenes er ikke en ny problemstilling. Dette ble iherdig drøftet da komiteen hadde saken om ferdigstillelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder til behandling i 2007. Konklusjonen var at dette ble for risikabelt i forhold til at Bøkfjorden er en nasjonal laksefjord, vedtatt i Stortinget allerede i 2003 gjennom Innst. S. nr. 134 for 2002–2003.

I 2007 sa komiteens flertall, alle utenom Høyre, i forbindelse med ferdigstillelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, Innst. S. nr. 183 for 2006–2007, at hensynet til villaksen alltid skal veie tyngst i laksefjordene, men at ulike næringsaktiviteter som ikke er til hinder for villaksens utvikling, må kunne foregå i nasjonale laksefjorder.

Vi kan nok si at en omlasting av olje fra skip til skip kan være en fare for miljøet generelt dersom det skulle skje en ulykke, særlig for villaksen fra dette området, da laksebestanden i Neidenelva er i influensområdet til Bøkfjorden.

Jeg er glad for at et stort flertall i Stortinget er enig i denne saken, og at det dreier seg om et føre var-prinsipp. Her er både de rød-grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre samlet, og man er enige om at omlasting er vanskelig i forhold til laks.

Det har vært mange runder hos både Statens forurensningstilsyn – SFT – og Miljøverndepartementet i denne saken, og saken er ennå ikke avsluttet. Men jeg mener man uansett i saker skal holde seg til fakta, og det er ikke riktig at saken har vært til behandling i Miljøverndepartementet i tre og et halvt år, som Fremskrittspartiet og Høyre sier i en merknad. Spørsmålet til daværende statsråd Helen Bjørnøy gjaldt en annen sak, nemlig Kirkenes Transit. Den tok SFT seg av, og avslo, men man fikk tillatelse til omlasting i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. Miljøverndepartementet omgjorde for øvrig dette avslaget i juni i 2007. Det avslaget Høyre og Fremskrittspartiet skriver om i innstillingen, er avslaget fra SFT – ikke fra Miljøverndepartementet. Det som er riktig, er at det nå ligger en klage i Miljøverndepartementet angående foreliggende sak sendt over fra SFT henholdsvis 22. august og 30. september 2008, men den er fra Ship Cargo AS. I dette huset er det lov å være redelig i sine påstander.

Men hva historien sier, er egentlig uvesentlig. Det som nå er viktig, er at det ligger en klage i Miljøverndepartementet fra selskapet på den ene siden, og fra Naturvernforbundet på den andre siden. Jeg tar det som en selvfølge at i arbeidet med klagen blir både villaksen og naturverdiene veid opp mot næringsutvikling og verdiskaping.

Egentlig burde vel denne saken ikke vært i Stortinget i det hele tatt, for det sier seg selv at Stortinget ikke bør ta en avgjørelse i en klagesak som er til behandling i departementet. Dette vet også de som er forslagsstillere.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:08:21]: Det er forunderlig at man ønsker å snakke om saksgang og saksbehandling i stedet for å forholde seg til en konkret sak.

Man skulle tro at de fleste forstår viktigheten av robuste lokalsamfunn i Finnmark, men dessverre erfarer vi at dagens regjering ikke tar sin oppgave med å bygge ut arbeidsplasser og lokalsamfunn alvorlig. Det er langt flere argumenter som taler for en oljeomlasting ved Kirkenes, enn det finnes argumenter imot.

Grunnen til at fjordsystemet i Sør-Varanger kommune etter grundige, faglige vurderinger ble valgt for oljeomlasting, var nettopp at dette er regionens smuleste og sikreste farvann. Statslosene regner Korsfjorden, Bøkfjorden og videre Varangerfjorden som isfrie. Båter på opptil 350 000 dødvekttonn kan anløpe uten problemer. Kirkenes har den nødvendige infrastruktur, og avstanden mellom Norge og Russland er kort.

Miljøgevinstene er helt åpenbare. Oljetankerne trekkes inn i smult farvann under kontrollerte forhold. Behovet for omlasting i åpent hav/rom sjø begrenses. Kystnær trafikkmengde av olje- og gasstankere langs kysten av Finnmark reduseres med 40 pst. Beredskapen i hele regionen ville blitt økt. Berlevåg, Båtsfjord og Varangerfjorden – Grense Jakobselv spesielt og Finnmark generelt – ville blitt tilført økt kapasitet med det mest moderne innen utstyr, teknologi og taubåtberedskap.

Saken er ikke den at olje- og gasstransporten opphører langs Finnmarkskysten om Stortinget gir avslag på helårig oljeomlasting i Bøkfjorden. Tvert imot vil den isolert sett øke med 40 pst. med bakgrunn i avslaget. Behovet for å frakte olje og gass fra russiske oljefelt vil ikke avta med det første. Det vil tvert imot intensiveres. Og da har jeg ikke tatt med den økte beredskapen vi trenger, f.eks. taubåt- og lensekapasitet relatert til skipstrafikk i Nordøstpassasjen, som vil forkorte avstanden fra Kina, Japan og Korea til Europa, USA og Canada med 40 pst.

Slik jeg ser det, har ikke Regjeringen evnet å tenke helhet og forutsigbarhet i behandlingen av denne saken. Det virker som om beredskap er noe vi skal tenke på mange år etter at kravet til økt beredskap faktisk er til stede. Regjeringen begrunner avslaget med hensynet til nasjonale laksefjorder. Nasjonale laksefjorder ble vedtatt av Stortinget for å hindre blanding av oppdrettslaks og villaks, ikke for å stanse oljeomlasting eller skipstrafikk. Har ingen fra de rød-grønne fattet dette? Hvorfor skal det akseptertes at fjorder som Trondheimsfjorden og andre nasjonale laksefjorder får tillatelse til trafikk og omlasting av olje og diesel, mens fjordsystemet i Sør-Varanger ikke blir gitt tillatelse? Da må vi huske på at både Trondheimsfjorden og Bøkfjorden som sådanne er nasjonale laksefjorder. Vi må ikke bli så teoretiske at vi tror at oljeomlasting teknisk sett er en meget komplisert sak. Oljeomlasting foregår hver eneste dag over hele verden, også i Norge.

Nordområdene er viktige, og samarbeidet med Russland er av den største viktighet, hevder dagens regjering. Fremskrittspartiet er enig, men da er det umulig å forstå grunnlaget for avslaget. Dette ene pilotprosjektet mellom russiske, amerikanske og norske aktører, hvor rammekontrakten var på 6,4 milliarder kr, kunne ha blitt den tredje største industriavtalen i Finnmark. Forstår Regjeringen omfanget av det? Vedtaket om et nei til oljeomlasting gir ikke befolkningen i nord positive tilbakemeldinger fra Regjeringen. Det bygger heller ikke gode relasjoner til russiske og amerikanske næringsinteresser. Det vi derimot erfarer, er inkonsekvens, amatørskap og en fraværende satsing – de rød-grønne politikerne fortsetter den stemoderlige behandlingen som landsdelen i nord har opplevd de siste 50 årene, hvor fraflytting og vern er hovedingrediensene. Kanskje er det maktpolitisk bedre å dele ut krisepakker enn det er å etablere industri?

Jeg tar opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp det forslag han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [11:13:41]: Det er ingen tvil om at forvaltningsplanen for Barentshavet, inkludert Lofoten og Vesterålen og tilhørende havområder, skal baseres på kunnskap. Det er ikke godtgjort at oljeomlasting i dette tilfellet, når vi snakker om Kirkenes og Bøkfjorden, vil medføre en belastning for villaksen i Neidenelva. Det er det som må være kjernepunktet.

Det har hele tiden vært klart at når det gjelder vern av nasjonale laksefjorder, har intensjonen selvfølgelig vært å styrke villaksbestanden. Ved å gi en fjord status som nasjonal laksefjord har man ikke ment å legge hindringer i veien for annen næringsvirksomhet i fjordområdet dersom det ikke vil være til ulempe for villaksen. Tvert imot har det ved gjentatte anledninger fra Miljøverndepartementets side blitt slått fast at skipsfart uhindret skal kunne drives i nasjonale laksefjorder. Dette ser vi jo praktisert daglig i noen av Norges nasjonale laksefjorder – som også foregående taler var inne på – f.eks. i Trondheimsfjorden, i Sognefjorden eller i Vefsnfjorden, for å nevne den som sådan, som håndteres annerledes enn hva tilfellet er i Kirkenes.

Bakgrunnen for at Kirkenes er valgt – i og med oljeaktivitet på russisk sokkel sør for Novaja Semlja – er nettopp ut fra at man har de beste klimatiske forhold der, og at mangel på isfri havn i Russland har gjort det nødvendig med omlasting på norsk side. Avslaget på omlasting i Bøkfjorden har ført til at deler av omlastingen av kondensat er blitt flyttet til Honningsvåg, med de økonomiske belastninger og andre ulemper dette måtte medføre. Som tidligere talere har vært inne på, er altså transporten – i og med flyttingen – til havn på finnmarkskysten økt med rundt 40 pst.

Dette er ingen ny sak. Jeg registrerte også at det ble sagt at man skulle forholde seg til fakta og opptre redelig i denne saken. Det tror jeg ikke er noe problem. Faktum er at det er et sterkt behov for at man får ens praksis for hvordan man skal håndtere næringsvirksomhet i og rundt laksefjorder. Det er også et faktum at man har utredet disse spørsmålene – man er nå på fjerde året – og ennå foreligger det ikke en form for avklaring. Om dette er en normal standard for saksbehandling, skal jeg ikke kommentere så veldig mye når det gjelder denne saken, men det er et sterkt behov for avklaring.

Det vi vil komme til å registrere, er økt aktivitet. Vi vil få økt skipstrafikk og omlastingsaktivitet på steder som ligger nærmest, og der risikoen er minst. Klimagassutslipp vil være på et langt mindre nivå enn i dag. Aktiviteten vil også kunne bidra til at en får oppbygging av depoter og beredskap, noe som vil kunne redusere ulempene og risikoen i betydelig grad.

Så jeg vil bare oppfordre departementet og statsråden til å komme med en sak – og ikke vente i nye fire år – om en felles praksis for håndtering av næringsvirksomhet i nasjonale laksefjorder.

Statsråd Erik Solheim [11:18:03]: I politikken er noen saker enkle. Normalt er det saker hvor rett står mot galt, eller hvor alle argumenter taler i én retning. Så har man saker som er vanskelige, fordi gode hensyn må veies mot hverandre. Dette er en slik sak, etter min oppfatning.

Det er ingen tvil om at mange av de argumentene som framføres her – både av Fremskrittspartiet og av Høyre – er høyst relevante og deles av regjeringspartiene. Det er viktig å skaffe næringsvirksomhet til Sør-Varanger og Øst-Finnmark, som er et i utgangspunktet næringsfattig område, og som trenger mer næringsvirksomhet. Som et ledd i den norske nordområdesatsingen er det viktig å ha næringsvirksomhet i dette området. Det kan med gode grunner også anføres at det miljømessig er mer forsvarlig og bedre at omlastingen skjer i Norge, med et veldig strengt regelverk, enn alternativ omlasting. Det er altså ingen tvil om at det finnes mange gode argumenter for å tillate oljeomlasting.

Jeg ber om at det også aksepteres at det finnes gode argumenter for ikke å tillate det. Det er Stortinget som har fattet plenarvedtak om å opprette Bøkfjorden som nasjonal laksefjord. Stortinget har sagt at alminnelig skipstrafikk ikke medfører noen uakseptabel risiko, men har også bedt om at risikoen må vurderes, særlig i tilfeller som dette – noe også saksordføreren og andre har vært inne på. Jeg tror det er all grunn til å anta at risikoen for vesentlige ulykker er relativt liten. På den annen side: Hvis en ulykke av noe omfang skulle inntreffe, kan det få store konsekvenser for villaksen.

Igjen: Det er gode argumenter for begge syn i denne saken, både bedriftenes, som ønsker en slik tillatelse, og Naturvernforbundets, som har lagt inn en klage i saken.

Dersom Regjeringens konklusjon skulle være at vi alt i alt bør tillate omlasting i Bøkfjorden, er det også enkelte spørsmål som melder seg: Er dette forenlig med statusen som laksefjord, eller må Regjeringen komme tilbake til Stortinget og be om at Bøkfjorden opphører å være en nasjonal laksefjord? Og selvsagt, under enhver omstendighet må man spørre: Hvilke er de maksimale sikkerhetstiltak som kan iverksettes for å hindre at omlasting sommerstid, i smoltsesongen, får negativ virkning på laksen? Kan man tenke seg at det iverksettes ekstraordinære tiltak med hensyn til hvor i fjorden omlasting foregår, etc.?

Alle disse forholdene er grunnen til at det har tatt litt tid å ta denne beslutningen, om enn ikke på langt nær så lang tid som det hevdes av Fremskrittspartiet – det er, som saksordføreren var inne på, helt galt.

Dette er altså en sak hvor – slik jeg ser det – veldig gode argumenter står mot hverandre, og vi må veie dem mot hverandre. Også om vi skulle komme til den konklusjon at omlasting bør tillates, må ytterligere tiltak ses på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:21:21]: Jeg har to spørsmål.

Det ene spørsmålet er: Hva er årsaken til at fjordsystemet i Sør-Varanger, med Bøkfjorden, blir behandlet annerledes enn andre nasjonale laksefjorder i Norge?

Så snakker Regjeringen om at den ønsker å følge et føre var-prinsipp. Er det i samsvar med et føre var-prinsipp at man i dag har lagt oljeomlastingen til Honningsvåg, noe som medfører at vi får 40 pst. økning av transport av olje og gass til kystnære områder i Finnmark – istedenfor å foreta en oljeomlasting i Bøkfjorden?

Statsråd Erik Solheim [11:22:09]: De spørsmål som ble anført her – også av Ivar Kristiansen – er nettopp noe det er viktig å se på.

Det er ikke slik at det samme kan gjelde for alle laksefjorder. Det er ikke mulig å ha nasjonale laksefjorder – og så skal alt være tillatt. Det er også grunnen til at vi må se grundigere på dette. Hvis man skulle komme til den konklusjonen at man skal tillate denne oljeomlastingen, hva vil det ha å si for det nasjonale beskyttelsesregimet for laksefjorder? Kan det forenes med at Bøkfjorden er en laksefjord, eller må den i så fall miste status som laksefjord? Det er ikke identisk det som foregår der, og det som foregår andre steder. Det er viktig å diskutere hvor beskyttelsesregimet nå skal ligge. Jeg ser ikke bort fra at vi bør komme tilbake til Stortinget og se mer på helheten i dette. Det må eventuelt bli i neste periode.

Når det gjelder føre var-prinsippet, merket jeg meg med betydelig interesse at lederen av Fremskrittspartiet – det eneste norske partiet, og et av veldig få partier internasjonalt – tok avstand fra dette prinsippet på Bellonas konferanse i forrige uke, med en uttalelse som vi skal få rikelig anledning til å komme tilbake til i valgkampen, for det er virkelig å tråkke på norsk miljøbevegelse.

Tord Lien (FrP) [11:23:30]: Det med føre var-prinsippet skal jeg komme tilbake til senere.

At det må være sikkerhetskrav for enhver virksomhet av denne typen, er helt åpenbart. Det mener jeg det må være uavhengig av om det er en nasjonal laksefjord eller ikke. Det håper jeg at statsråden er enig i. Men Stortingets plenarvedtak om vern av nasjonale laksefjorder har en formulering om at tiltak som ikke truer villaksen, skal være tillatt i nasjonale laksefjorder. Så snakket statsråden om føre var-prinsippet. Det er veldig bra, men et enstemmig storting har gitt tilslutning til at forvaltningsplanen for Barentshavet skal baseres på kunnskapsbasert forvaltning. Hvis man setter de forholdene opp mot hverandre – altså at tiltak som ikke truer villaksen, skal være tillatt, og at kunnskapsbasert forvaltning skal legges til grunn for forvaltningen av disse havområdene – hvilken kunnskap er det statsråden har som indikerer at oljeomlasting kan true villaksen?

Statsråd Erik Solheim [11:24:44]: Som jeg var inne på i innlegget mitt – og det gjelder ikke bare denne situasjonen, det gjelder mange situasjoner – er det ofte slik at det er en relativt liten risiko for en ulykke, men hvis en ulykke skjer i stort omfang, vil konsekvensene bli veldig store. Uten at jeg er ekspert på dette, tror jeg det er det man står overfor her. Jeg tror ikke risikoen for store utslipp er stor, men skulle det skje, kan det få meget alvorlige konsekvenser for villaksen. Det er den avveiningen som her må gjøres.

Føre var-prinsippet innebærer jo ikke at man skal legge enhver hypotetisk, teoretisk, minimal trussel til grunn for handling. Da ville man ikke kunne gjøre noen verdens ting. Føre var-prinsippet betyr at man skal ha en maksimal tilgjengelig kunnskap, man skal ha alle eventualiteter på bordet og så forsøke å vurdere risikoen for at noe galt kan skje, i kombinasjon med vurderingen av hvor stor den negative virkningen blir hvis det gale i verste fall skjer.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:26:08]: Til ministerens underretning: Jeg kan informere om at når det gjaldt utslipp i Bøkfjorden, var det faktisk Fremskrittspartiet og SV som dannet flertall mot Arbeiderpartiet. Det er derfor ikke slik å forstå at ikke vi har en miljøpolitikk.

Jeg vil tilbake til spørsmålet om frakt av olje og gass langs finnmarkskysten. Vi må alle være enige om at det er en potensiell risiko. Når man har en mulighet til å foreta en oljeomlasting i smult farvann, i hundre prosent kontrollerte former, velger Regjeringen heller å påføre den øvrige kysten i Finnmark en potensiell risiko. Hvordan henger dette sammen, hvis man tenker ut fra et miljøperspektiv?

Statsråd Erik Solheim [11:27:13]: Jeg ble litt overrasket over et element i innlegget. Det er at det tas utgangspunkt i at denne beslutningen er tatt. Beslutningen er ikke tatt. Jeg framførte her veldig gode argumenter både for hvorfor omlasting bør tillates, og for hvorfor det ikke bør tillates. Jeg sa også at hvis Regjeringen skulle komme til den konklusjon at en omlasting bør tillates, må man også se på avbøtende tiltak. Så det er ikke tatt noen konklusjon. Vi kan derfor ikke diskutere på det grunnlaget. Som jeg sa: Det kan godt tenkes at konklusjonen blir at vi tillater denne omlastingen.

Når det gjelder Fremskrittspartiet, vil jeg si at de på ingen måte har noen miljøpolitikk. Det Fremskrittspartiet har – og det skal de ha ære for – er en del stortingsrepresentanter med et engasjement for villaksen, og det er positivt. Men partiet er ikke i nærheten av å ha noen miljøpolitikk. Når partiets leder kan gå ut og si at føre var-prinsippet bare er tøys og tull, er det å tråkke på det norsk miljøbevegelse har brukt tiår på å bygge opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tord Lien (FrP) [11:28:26]: Jeg syntes vi var i ferd med å få en konstruktiv debatt om flere saker i denne salen. Så kom statsråden trekkende med VG som sannhetsvitne når det gjaldt et sitat fra Fremskrittspartiets parlamentariske leder, Siv Jensen. Hvis vi skal ha debatter i denne salen om det vi har lest i mer eller mindre seriøse norske dagsaviser, er det greit for meg. Siv Jensen sa faktisk at vi nå er kommet forbi diskusjonen om vi skal handle, men vi må diskutere hvilke tiltak som er fornuftige. Den debatten har vi forsøkt å ta med Erik Solheim og andre medlemmer av regjeringspartiene, men vi blir dessverre ofte møtt med usakligheter.

Hvis Erik Solheim i stedet for å lese VG og andre morsomheter hadde lest innstillingen om naturmangfoldloven, som vi skal diskutere senere i dag, hadde han sett at det partiet – Fremskrittspartiet – som stortingsrepresentanten Siv Jensen både er medlem av og parlamentarisk leder for, støtter innføringen av § 9 i naturmangfoldloven, altså føre var-prinsippet. Jeg håper at man i den debatten kommer tilbake med en litt mer saklig tilnærming og med sitater fra mer treffsikre kilder enn det statsråden la på bordet i denne omgangen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7, 8 og 9 behandles under ett – og anser det som vedtatt.