Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Sponheim (V) [22:15:20] (ordfører for saken): Vi behandler nå Dokument nr. 8:83, representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Ulf Leirstein og Gjermund Hagesæter om fritak av formuesbeskatning for enkelte typer helt spesielle formuer knyttet til erstatningsbeløp ved ulykker eller sykdom og formuer forvaltet av Overformynderiet. I begge tilfeller dreier det seg om barn og unge inntil 21 år.

I innstillingen fremmes det to forslag. Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer i skatteloven § 4-22, slik at personer med uføregrad ned til 15 prosent fritas for formuesskatt på erstatningsbeløpet.»

Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, er:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringer i skatteloven slik at formue som forvaltes av Overformynderiet fritas fra formuesskatt.»

Forslaget om redusert uføregrad avvises av flertallet, som består av regjeringspartiene, med begrunnelse i at formue er skattepliktig uansett alder eller opprinnelse. Lav alder er i seg selv ingen god begrunnelse for et skattefritak. Avkastning av formue vil dessuten normalt sett dekke utgiftene til formuesskatt. Dermed tærer man ikke på selve kapitalen. Flertallet hevder videre at ved utmåling av erstatningen tas det hensyn til skatteulempen. Fjernes formuesbeskatningen på erstatningsbeløpene vil trolig beløpene bli tilsvarende lavere.

Hvert år får 1 000 personer medhold om pasientskadeerstatning. I 2008 utbetalte Norsk pasientskadeerstatning i underkant av 660 mill. kr i erstatning for utgifter, inntektstap og men. Barn og unge inntil 21 år er fritatt formuesskatt dersom skaden innebærer 50 pst. reduksjon i ervervsevnen. For dem som har mindre enn 50 pst. reduksjon i ervervsevnen, betales formuesskatt. Heri ligger det ulogiske i dagens ordning, som mindretallet forsøker å gjøre noe med.

Forslaget handler først og fremst om en harmonisering mellom kravet til uførhet for å få erstatning og å få fritak for formuesskatt. I dag er kravet til erstatning 15 pst. uførhet, mens kravet til fritak for formuesskatt er 50 pst. uførhet for barn og unge inntil fylte 21 år.

Flertallet argumenterer med at ordningen er logisk fordi fritaksbehovet er størst ved de personskadene som fører til høy uføregrad. Skulle logikken i dette utsagnet blitt fulgt, burde det i så fall vært innført en gradert fritaksregel for formuesskatt basert på uføregrad. Dessuten virker ordningen for mange uforståelig fordi pårørende oppfatter at erstatningsbeløpet reduseres år for år.

I beregningen av erstatningsbeløpet skal det gis et påslag for skatt på avkastning og formue, men for disse barna og deres pårørende, som etter feilbehandlinger og tabber i helsevesenet har en vanskelig nok hverdag, virker dette regelverket urettferdig. For noen kan det dreie seg om mange tusen kroner pr. år, som kunne vært brukt til bedre hjelpemidler og en bedre tilværelse når barna virkelig trenger det.

Det andre forslaget om formuesfritak for formuer som forvaltes av Overformynderiet, avvises av flertallet, bestående av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, med begrunnelse i at en slik forskjellsbehandling, lett kan føre til skatteplanlegging ved at formue overføres til mindreårige kun i den hensikt å spare formuesskatt. – Med respekt å melde må jeg si at dette er en svært byråkratisk og departemental tilnærmig til hvilke tilfeller det er som stort sett forvaltes av Overformynderiet. Ofte er dette tragiske skjebner, der en eller begge foreldrene enten er umyndiggjort eller døde. Å argumentere med skatteplanlegging i denne saken, er rimelig smakløst. Om man virkelig er bekymret for skatteplanlegging, kan dette enkelt løses ved å heve beløpsgrensene for når Overformynderiet trer inn, i tråd med det dokumentforslag som undertegnede og Odd Einar Dørum har fremmet og som har vært til behandling, og som et samlet storting har bedt justisministeren vurdere nærmere. Dessverre er det lite handlekraft å spore fra Justisdepartementet i denne saken.

Helt uavhengig av synet på formuesskatt mer generelt, framstår regelverket på disse områdene lite hensiktsmessige. Jeg mener, i likhet med forslagsstillerne, at dagens regler gir ulogiske utslag som neppe var meningen ved utformingen av dagens regelverk, og som i sum bidrar til å undergrave legitimiteten til hele skattesystemet.

Jeg tar til slutt opp mindretallets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp de forslag han refererte til.

Marianne Aasen (A) [22:20:06]: Sponheim, som er sakens ordfører, har redegjort godt for saken, og i og for seg redegjort for både flertallets og mindretallets syn i denne saken, men allikevel velger jeg å gjenta den argumentasjonen vi har.

Forslaget omhandler grupper som vi selvfølgelig lett har sympati med. Like fullt er det riktig å ha en prinsipiell tilnærming til dette spørsmålet, og jeg mener at særlig når det gjelder skatt, er det lurt å ha en slik tilnærming, selv om det kan oppleves som byråkratisk, som Sponheim var inne på. Like fullt må vi sikre prinsipiell tilnærming uten for mange skattehull.

Generelt sett er formue skattepliktig, uansett grunnen til at man har formue, f.eks. alder eller opprinnelse eller annet. Lav alder er i seg selv i hvert fall ingen god begrunnelse for skattefritak. Avkastningen av formuen vil dessuten normalt sett dekke utgiftene til formuesskatt. Dermed tærer man ikke på selve kapitalen.

Et annet argument som også ble nevnt av saksordføreren, er at det ved utbetaling av erstatningen tas hensyn til skatteulempen. Fjernes denne formuesbeskatningen, vil trolig beløpene bli tilsvarende lavere ved utbetaling av erstatning. Da er disse personene det gjelder, like langt.

Forslagsstillerne ønsker å endre fritaksregelen som i dag gjelder for personer som har en uførhetsgrad. Flertallet viser til at det i dag er fritak for dem som er 50 pst. uføre eller mer. Det foreslås å senke den til 15 pst. Fritak handler om behovet for å erstatte bortfall av egen inntekt. Det er klart størst for dem som har høy grad av uførhet, og som dermed ikke er i stand til å arbeide. Ved lavere uførhetsgrad vil sjansene være langt større for at vedkommende har en normal yrkesaktivitet og dermed klarer å forsørge seg selv.

Konklusjonen er derfor at vi ikke går inn for dette. Om vi hadde åpnet for en slik endring, ville vi samtidig åpnet for en mulighet til skatteplanlegging. Selv om det kan virke kynisk, vet vi at det skjer, og i og for seg på en måte som er vanskelig å stoppe med mindre man har et solid regelverk. Derfor tilrår vi at forslaget ikke bifalles.

Robert Eriksson (FrP) [22:22:48]: Man kunne vel ha brukt det gamle ordtaket «Hørt er sagt» etter å ha hørt saksordførerens grundige og gode innlegg om hva saken egentlig dreier seg om. Men jeg har lyst til å påpeke noen få ting likevel. Det ble gjentatt fra talerstolen av forrige taler at man ikke kan følge en harmonisering mellom uføregraden og formuesfritaket, nettopp fordi de med lav uførhet vil ha stor sans for å kunne stå i arbeidslivet og forsørge seg selv. Med respekt å melde, vi snakker her om personer under 22 år. Vi snakker om barn, og det er vel ikke akkurat de som er den største gruppen som deltar i arbeidslivet, så her tror jeg komiteen må ha blingset når de skrev merknadene, eller de har ikke gått godt nok inn i regelverket. De opplysningene jeg selv har hentet ut fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, bekrefter at gjennomsnittsalderen for å gå ut i yrkeslivet er 24 år. Det vil si at uansett hvordan man vrir og vender på det, vil ingen av dem være innenfor dette regelverket uansett. Her snakker vi altså om barn som på grunn av en tragisk skjebne har fått erstatning, og som, fordi den er over en viss størrelse, blir forvaltet av Overformynderiet.

Jeg synes også det er synd at flertallet og Regjeringen ikke er villig til å vurdere dette forslaget videre, men bare kategorisk avviser det. Vi kan jo ta et eksempel, som det også er referert til i forslaget. Dersom en person med 50 pst. uføregrad har fått 1 mill. kr i erstatning, vil beløpet ikke være gjenstand for formuesbeskatning, mens for en som har fått det samme beløpet, men som har 45 pst. uføregrad, vil pengene være gjenstand for beskatning. Hvis vedkommende er et barn på 16 år, og kun har en mor som er i deltidsstilling, må moren søke Overformynderiet om å få ut penger fra kontoen som denne erstatningen står på, for å betale skatten. Jeg synes det er helt urimelig, og jeg tror de fleste i denne salen i utgangspunktet synes det er helt urimelig. Derfor er jeg også litt skuffet over at man ikke støtter forslaget.

Så er det jo også sånn at erstatninger etter tragiske hendelser er ikke bare erstatninger fra Norsk Pasientskadeerstatning, men det er kun personer med uførhetsgrad og det har vært utbetaling fra Norsk Pasientskadeerstatning, som får fritak til og med det året man fyller 21 år. Hvis du er barn og f.eks. har vært utsatt for en ulykke og får betaling fra et privat forsikringsselskap – får det dekket – så er beløpet gjenstand for full formuesbeskatning, selv om det er Overformynderiet som håndterer pengene.

Det samme vil dessverre gjelde veldig mange barn som i dagens samfunn har skilte foreldre. Jeg tror de fleste foreldre har begunstiget sine barn gjennom private forsikringer. Hvis den ene forelderen går bort og barnet er mindreårig, vil barnet få utbetalt summen, men det vil altså være full beskatning. Derfor mener jeg at de forslagene som mindretallet har fremmet, er gode forslag – forslag som jeg skulle ønske hadde blitt vedtatt i Stortinget, at man ville ha gått igjennom dette regelverket grundig for å se hvilke negative konsekvenser dagens skattesystem egentlig fører til for de mindreårige som vi her snakker om.

Så må jeg til slutt si at jeg støtter veldig det som representanten Sponheim sa i sitt innlegg. Han trakk fram det med skatteplanlegging, og når vi vet hvilke tilfeller det her er snakk om, så er det på grensen til det smakløse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.