Presidenten: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:38:37] (ordfører for saken): Kommunal- og forvaltningskomiteen har behandlet St.meld. nr. 25, som legger til grunn at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Det handler om å sikre likeverdige levekår og å ta ressursene i hele landet i bruk. Det er bred enighet i komiteen om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i landet og videreutvikle vårt flotte mangfold når det gjelder historie, kultur og ressurser.

En samlet komité deler målene og ambisjonene i meldingen. Uenigheten i komiteen er knyttet til hvilke politiske grep som vil sikre reell valgfrihet når det gjelder bosetting, og det er ulikt syn på om stortingsmeldingen vil gi noen effekt mot sentraliseringen.

For å motvirke sentraliseringen er vi avhengige av en offensiv og omfattende distriktspolitikk. Det er enighet om å føre en regionalt differensiert politikk på flere politikkområder. I innstillingen fra komiteen berøres derfor en rekke tema på flere politikkområder, og jeg regner med at komiteens medlemmer fra de ulike partiene vil redegjøre for sine prioriteringer og forslag i den videre debatten.

Hele komiteen mener at alle kommuner trenger innsats for samfunnsutvikling, ikke bare de næringssvake, slik stortingsmeldingen legger opp til. Men komiteen ser at næringssvake kommuner trenger en ekstra innsats. Et bredt flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at områder og kommuner med små arbeidsmarkeder, nedgang i folketallet og ensidig næringsstruktur har særlige utfordringer. Skal en sikre bosetting i Distrikts-Norge, må det selvsagt være gode muligheter til arbeid.

Også tilgang på bolig er en grunnleggende forutsetning for å nå målet om reell frihet til bosetting. Enkelte distrikter opplever fraflytting fordi det er mangel på egnede boliger. Folk som ønsker å flytte fra enebolig til blokkleilighet, må flytte nærmere tettsteder eller byer. Komiteen mener at det gjennom Husbanken må stimuleres til at kommunene legger til rette for bygging av ulike typer boliger. Det er vanskeligere å få til nybygging i distriktene fordi byggekostnadene ofte er høye i forhold til markedsverdien. Det gjør det mer risikofylt å bygge i distriktene.

Et bredt flertall i komiteen, alle utenom Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen tilført flere oppgaver som styrker denne rollen: eierskap i Innovasjon Norge, overføring av øvrige riksveier, regionale forskningsfond og økt ansvar på kulturområder. Det er også viktig at det overføres tilstrekkelige midler til disse oppgavene, dersom fylkeskommunen skal ha sjanse til å ivareta oppgavene. Alle fylkeskommuner må tilføres tilstrekkelige regionale utviklingsmidler.

En samlet komité ser på MERKUR som et viktig redskap for å sikre befolkningen på mindre steder tilgang til grunnleggende daglige tilbud av varer og private tjenester, og ser positivt på at erfaringene fra MERKUR også kan komme bensintilbydere til gode.

Komiteen mener at det skal etableres en egen ordning med investeringsstøtte til nærbutikker som deltar i MERKUR-programmet. Komiteen ber derfor Regjeringen legge fram forslag om hvem som skal forvalte en slik ordning. Investeringsstøtten skal komme i tillegg til ordningen med utviklingsstøtte. Komiteen vil understreke viktigheten av at en slik investeringsstøtteordning er på plass i løpet av 2010.

Så til slutt: Nord-Norge har spesielle utfordringer knyttet til spredt bosetting, lange avstander og små arbeidsmarkeder, og skal prioriteres i den distriktspolitiske innsatsen. Kristelig Folkeparti mener at Namdalen i Nord-Trøndelag har mange av de samme utfordringene som de tre nordligste fylkene, og bør få Nord-Norge-vilkår og innlemmes i ordninger som gjelder de tre nordligste fylkene.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi virkelig skal nå intensjonene som ligger i navnet på St.meld. nr. 25, nemlig «Lokal vekstkraft og framtidstru». Det er sterke ord – «vekstkraft og framtidstru». Meldingen har tiltak som nytt næringshageprogram, handlingsprogram for ungt entreprenørskap, mentorordning for gründere og styrking av fylkeskommunen – en rekke tiltak, men er de sterke nok til å stoppe sentraliseringen og øke bolysten i distriktene?

Kristelig Folkeparti mener at det trengs en enda mer offensiv politikk enn det flertallet legger opp til på flere områder. Skal vi få sving på boligbyggingen, må vi vurdere nye og modige grep, som distriktstilskudd gjennom Husbanken og momsrefusjon for bygging av boliger i grisgrendte strøk, og vi må våge å vurdere næringspolitiske tiltak, som jeg kommer tilbake til senere i debatten.

Jeg tar opp det forslaget Kristelig Folkeparti er med på.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har teke opp det forslaget ho refererte til.

Inger Løite (A) [11:44:03]: Stortingsmeldingen vi behandler i dag, Lokal vekstkraft og framtidstru, er en oppfølging av St.meld. nr. 21 for 2005–2006, Hjarte for heile landet, som vi behandlet i Stortinget for vel to år siden. Til tross for en historisk vekst i folketallet viser utviklingen en tydelig sentralisering, og at folketallet både i små kommuner og i mellomstore byregioner går ned eller stagnerer.

For Regjeringen og Arbeiderpartiet er det viktig å ta hele landet i bruk. For oss er det viktig å vise at vi ønsker og at vi tror på en god framtid i distriktene. Vi mennesker er forskjellige og har forskjellig oppfatning om hvor og hvordan vi ønsker å bo. Derfor er det viktig at vi legger til rette for at folk skal ha en reell valgmulighet. Det innebærer at vi må iverksette noen spesielle tiltak for distriktene. Det vil bl.a. si at folk må ha tilgang på et godt offentlig tjenestetilbud over hele landet. At det finnes arbeidsplasser og mulighet for bolig, er selvsagt avgjørende. Hvis dette er på plass, samtidig som det finnes fritidstilbud av forskjellige slag til folk i alle aldre, er det nøkkelen for å skape attraktive lokalsamfunn og boområder.

Kommunene har selv en sentral rolle og ansvar for å skape attraktive lokalsamfunn. For å kunne levere gode tjenester er selvsagt god kommuneøkonomi viktig, noe denne regjeringen har bidratt positivt til. Det nye distriktspolitiske tilskuddet, knyttet til kommuneøkonomien, er et viktig bidrag med tanke på tjenestetilbudet og utviklingsarbeidet i mange distriktskommuner.

En offensiv regional- og distriktspolitikk må føres på mange områder for å sikre bosetting i hele landet, og i meldingen blir det spesielt lagt vekt på kommunens rolle som samfunnsutvikler.

Betydningen av å bygge opp et godt image for kommunene har vært undervurdert. Det er helt klart at mange kommuner trenger mer kompetanse i omdømmebygging og markedsføring av egen kommune. Det er ikke alle som er like flinke til å fokusere på fortrinn og på potensialet som ligger nettopp i egen kommune. Derfor er vi glad for at det nå er fokus på dette, og at departementet har satt i gang et program for å hjelpe kommunene i dette arbeidet.

Det er mange temaer i denne meldingen jeg kunne snakke om. Det er likevel uten tvil slik at arbeidsplasser er det aller viktigste for å opprettholde bosettingen i distriktene.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig grep og et effektivt distriktspolitisk virkemiddel for arbeidsplasser og sysselsetting. Regjeringen har jobbet målrettet for å få denne ordningen gjeninnført i størst mulig omfang. Det kan i praksis ha reddet mange arbeidsplasser og vært viktig for opprettelse av nye.

Tilgang til bredbånd med høy kapasitet gir økt verdiskaping og produktivitet i næringslivet og er en viktig forutsetning for innovasjon og bærekraftig vekst over hele landet. Jeg er derfor glad for at Regjeringen jobber med å gjøre dette tilbudet enda bedre, og at de vil definere mål for tilgang til raskere bredbånd. At nye statlige arbeidsplasser skal etableres utenfor de største byene, er også en villet politikk for denne regjeringen og god politikk for distriktene.

Primærnæringene er en viktig del av sysselsettingen og verdiskapingen i distriktene. Et levende landbruk er viktig for bygdenes ansikt utad, det er viktig i et globalt miljøperspektiv, det bidrar til vår matsikkerhet, og det opprettholder bosetting og arbeidsplasser. Det har de siste årene vært en dramatisk nedgang i antall gårdsbruk. Mitt eget hjemfylke er et av dem som er hardt rammet.

Regjeringen vil gjennom ulike tiltak stimulere til nyrekruttering i landbruket og gjennom bl.a. BU-midlene bidra til å fremme lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Å skaffe kompetansearbeidsplasser, som er viktig for å få unge til å etablere seg, er en av de største utfordringene mange distriktskommuner har. Jeg må i den sammenheng si at jeg er glad for de mulighetene som den planlagte samhandlingsreformen vil gi i så måte.

Jeg er veldig glad for at vi har en regjering som forstår betydningen av en god distriktspolitikk. Distrikts- og regionalpolitikken består av mange ulike virkemidler. Stortingsmeldingen gir en god oversikt over disse virkemidlene og gir et godt grunnlag for å nå våre mål i distrikts- og regionalpolitikken.

Åge Starheim (FrP) [11:49:13]: Meldinga vi behandlar i dag, inneheld konkretiseringar av Regjeringa sitt syn på fordeling av roller og ansvar mellom staten, fylkeskommunane og kommunane i distrikts- og regionalpolitikken som følgje av den nye oppgåvedelinga etter forvaltingsreforma.

Noverande regjering gav uttrykk for store og ambisiøse endringar i distrikts- og regionalpolitikken, der svært mykje makt og ansvar skulle delegerast frå storting til fylkeskommunar og kommunar.

Dette skapte store forventningar blant fylkes- og kommunepolitikarane og hos folk flest rundt om i heile landet, og det med rette. Representantane frå regjeringspartia reiste rundt i landet og predika at no skulle det verte vekst og utvikling.

Kva vart så resultatet? Jau, det enda med eit stort mageplask, der fylkeskommunane og distrikta berre fekk ansvar for mil etter mil med vegar som ifølge utsegner på tv frå samferdsleministeren sjølv var så dårlege og nedslitne at dei ikkje kunne verte dårlegare.

Eg vil påstå at denne regjeringa har ført den sterkaste sentraliseringspolitikken vi har vore vitne til. På alle område det skulle satsast på, og som det skulle skine av, har vi i desse fire åra stort sett berre sett nedskjeringar rundt omkring i kommunane.

Framstegspartiet er av den meininga at skal ein få levedyktige distrikt, er ein avhengig av ein offensiv og konstruktiv politikk som bidreg til sjølvhjelp, lokalt initiativ, vekst og optimisme. Dette må myndigheitene leggje til rette for, stimulere dei gode kreftene som er hos våre lokalpolitikarar, og ha ei positiv og imøtekommande haldning til dei som ønskjer å satse lokalt. Samtidig må lokalpolitikarane få full rådetrett over eiga kommune, utan at fylkeskommunen eller fylkesmannen skal kunne overprøve kommunestyrevedtak.

Framstegspartiet meiner at det må leggjast til rette for valfridom, der ein sjølv kan velje kvar ein vil bu og arbeide. Mennesket må stå i sentrum. Vi ønskjer å utnytte Distrikts-Noreg sine moglegheiter ved å reindyrke ja-haldingar. Vi vil frigjere skapartrong og gründerånd, redusere byråkratiet, styrkje lokaldemokratiet og sikre eigedomsretten. Dette kan vi oppnå ved å føre ein stimuleringspolitikk i staden for ein reguleringspolitikk.

Regjeringa har gjennom forvaltingsreforma og den nye planlova svekt kommunane sin råderett og flytta makt til fylkeskommunane og fylkesmennene. Dette vil redusere kommunane sine moglegheiter til å bruke lokale ressursar og utnytte dei naturgjevne fordelane kommunane og distrikta har. Målet med politikken må vere å vidareutvikle det norske velferdssamfunnet, skaffe arbeid for alle, auke verdiskapinga, få til ei rettferdig fordeling og stimulere til langsiktig og berekraftig utvikling.

Framstegspartiet har foreslått å reversere skatteauken for næringslivet og satse meir på forsking og utvikling. Vi er no inne i ei finanskrise og ei gjeldskrise. Eigenkapitalens rolle i næringslivet vil igjen vise si store betydning. Formuesskatt og arveavgift angrip eigenkapitalen og svekkjer næringslivets evne til å styrkje og utvikle seg, til å skape nye produkt og til å sikre eksisterande arbeidsplassar og vidareutvikle nye. Distrikta er heilt avhengige av små og mellomstore verksemder og familiebedriftene.

Samferdsle og kommunikasjon er heilt sentralt for å skape vekst i distrikta. Kvar verksemd og kvart produkt må ha ein effektiv tilgang til marknaden, og tilgang til rask og effektiv infrastruktur gjer arbeidsmarknaden større. Difor er eit vesentleg vegløft heilt sentralt for å få fart på Distrikts-Noreg. Framstegspartiet har difor lagt fram ein eigen transportplan som eit heilskapleg alternativ til Regjeringas NTP, der vi ønskjer å ta i bruk nye verkemiddel for å sikre at Noreg raskt kan få ein meir moderne og sikrare samferdslesektor.

Framstegspartiet vil hevde at det er spesielt distrikta som vert negativt ramma av at Regjeringa foreslår at fylkeskommunane i hovudsak får ansvaret for vegane i distriktet, utan tilstrekkeleg finansiering.

Framstegspartiet vil arbeide for opne grenser og for at det skal førast ein handelspolitikk som gjer oss i stand til å vareta og utvikle arbeidsplassane i Distrikts-Noreg. Dette gjeld ikkje minst dei tunge eksportnæringane langs kysten.

Framstegspartiet meiner at busetnaden i Distrikts-Noreg ikkje først og fremst kan sikrast gjennom offentlege arbeidsplassar og ein serie offentlege tilskot. Det aller viktigaste for å sikre vekstkraftige regionar i heile landet er eit næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye arbeidsplassar.

Framstegspartiet vil framheve at fleire av våre offentlege velferdsordningar har sitt opphav i det frivillige arbeidet. Frivillig sektor har ein stor eigenverdi. Det som er skapt ut frå eit frivillig engasjement, viser seg i ettertid å vere eit bidrag til å skape gode lokalsamfunn. Framstegspartiet vil difor frita frivillig sektor for meirverdiavgift.

Til slutt vil eg ta opp dei forslaga frå Framstegspartiet som vi står saman med Høgre om.

Presidenten: Representanten Åge Starheim har teke opp dei forslaga han refererte til.

Bent Høie (H) [11:54:37]: Tusenvis av årsverk i landbruket er lagt ned. Folk flytter, sentraliseringen øker og grendeskoler legges ned – bare for å ta noen eksempler. Utviklingen har ikke gått saktere med den rød-grønne regjeringen, tvert imot. Aldri har sentraliseringen gått så raskt, og aldri har utflyttingen av statlige arbeidsplasser gått så tregt. Høyre–sentrum-regjeringen flyttet ut tusen statlige arbeidsplasser. Den rød-grønne har flyttet ut en håndfull, hvorav de fleste havnet i Ås, en liten togtur fra Oslo. Det blir ikke levedyktige bygder av den politikken.

Den stortingsmeldingen som vi i dag behandler, innebærer på ingen måte et taktskifte. Den er grå, og den er kjedelig. Ikke minst den pressemeldingen som Regjeringen selv sendte ut da stortingsmeldingen ble lagt fram, viste dette. Det punktet som ble trukket fram, var en ny støtteordning til gründere i lokalsamfunn. Småpenger deles ut til lokalsamfunn, mens de store pengene trekkes inn og sentraliseres til Oslo. Lokalsamfunnene blir mer og mer avhengig av staten og mer og mer avhengig av hovedstaden.

Regjeringen har hovedsakelig to standardsvar. Det første er at en ønsker litt mer av den samme medisinen, som ikke virker, og det andre er å innføre flere reguleringer og flere begrensninger, noe som i realiteten gjør det vanskeligere å utnytte de fordelene som en har lokalt.

Høyre har tro på helt andre løsninger enn dette. Vi vil frigjøre skapertrangen, vi vil frigjøre gründeren, redusere byråkratiet, styrke eiendomsretten og styrke lokaldemokratiet. Vi vil bygge ut veier og infrastruktur i distriktene, slik at en skaper grunnlag for vekst og utvikling. Vi mener at Distrikts-Norge har enorme ressurser, hvis folk får lov til å bruke dem. Vi mener at de som bor i Distrikts-Norge, har stort pågangsmot og stor kreativitet, hvis de får lov til å utnytte det. Vi mener at statens hovedansvar er å ta vekk reguleringene, ta vekk begrensningene og bidra til å bygge ut infrastruktur og veier, og ikke minst la være å dra inn den kapitalen som finnes lokalt.

Landbruket har vært gjennomregulert i mer enn en generasjon uten at det har gitt særlig optimisme, vekst og utvikling. Hva med å prøve en helt ny medisin i stedet for regulering? Den politikken som fratar bonden råderett over egne verdier og eget livsgrunnlag og flytter det over i et offentlig byråkrati og til politiske prosesser, fører galt av gårde. Høyre mener dette er grove overgrep mot eiendomsretten. Det skaper stor usikkerhet og reduserer bondens vilje til å ta risiko – og dermed hans evne til å trygge arbeidsplasser og utvikle landbruksnæringen. Eiendomsretten må styrkes, den må ikke svekkes.

Vi trenger mer lokaldemokrati. Vi trenger at en lokalt får avgjøre om en kan bruke ressursene i strandsonen, og at en lokalt får muligheten til å skape bomiljøer som er annerledes enn de som er i byene, og dermed kan konkurrere med byene i større grad enn i dag. Vi trenger at kommuner der 90 pst. av arealet er blitt fredet, får lov til å utnytte de naturressursene som finnes, til å skape næringsutvikling innenfor de områdene som storsamfunnet ønsker å ta vare på. I dag betyr fredning utarming av lokalsamfunn og fjerning av muligheten for verdiskaping og muligheten for det som kan skje lokalt.

Regjeringen går inn for å overføre ansvaret for de viktigste veiene i distriktene til fylkene uten å gi dem tilstrekkelige midler med på veien. Det betyr at veier i distriktene i årene framover kommer til å bli nedprioritert på bekostning av de store veiene i de sentrale områdene. Høyre er imot dette. Høyre mener at staten fortsatt skal ha ansvar for de viktigste veiene i distriktene. og at vi også der skal øke bevilgningene slik at vi får bygd ut infrastruktur. Den store utfordringen er å skape vekstkraftige byområder som henger sammen med distriktene, slik at det blir mulig for et ektepar der begge har høy utdannelse, å ha jobber der de kan utvikle seg, se framover og ikke minst ha muligheten til å skifte jobb. Regjeringens distriktspolitikk baserer seg på en tro på at den ene med utdannelse kan jobbe i kommunen, og den andre jobbe på gårdsbruket. Med den strategien kommer Distrikts-Norge til å fortsette å bli utarmet.

Presidenten: Før representanten Reikvam får ordet, vil presidenten foreslå ei endring i debattopplegget.

Presidenten foreslår at det blir gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa.

– Det er å sjå på som vedteke.

Rolf Reikvam (SV) [12:00:14]: Det er mulig at meldingen er grå og kjedelig, men det er i alle fall én ting som er sikkert: Det er ikke blitt mer spennende etter at jeg har lest merknadene i innstillingen fra opposisjonspartiene. Det har i alle fall ikke satt noe mer farge på en grå og kjedelig melding. Det opposisjonspartiene har gjort, er å samle opp merknader fra tidligere saker som vi har behandlet – og laget «samlede verker» som de tydeligvis selv oppfatter som både spennende og fargerikt. For oss andre er det ikke fargerikt å lese det igjen gang på gang.

Jeg tror at det aller viktigste når det gjelder distriktspolitikk, er desentralisering av beslutninger – å flytte beslutningene ut, på den måten at de som har ansvaret der ute, får det. Vi kan snakke om alt det vi skal gjøre her på Stortinget, i Regjeringen, osv., men det er viktig å flytte beslutningene ut. Og jeg tror at noe av det aller viktigste med regionsreformen eller forvaltningsreformen – kall det hva man vil – er at vi har styrket fylkeskommunene. De skal få et større ansvar for regional utvikling. Det er klart at de lokale politikerne, som har et eierforhold til det som skjer der ute, har et vesentlig større engasjement enn det vi klarer å mobilisere fra denne talerstol. Når de får et større ansvar, føler jeg meg rimelig trygg på at de kommer til å ta det, og det vil bli et nytt trøkk i distriktspolitikken.

Utdanning og forskning er grunnlaget for mye av aktiviteten som skal skje framover i dette landet, ikke minst i distriktspolitikken. Derfor tror jeg – og ikke bare tror jeg, men jeg er helt sikker på – at en styrking av utdanningen, alt fra grunnutdanningen til og med høyere utdanning, er grunnlaget for ny vekst i distriktene, i Distrikts-Norge, og også i de sentrale strøk av landet. Det at vi styrker og holder fast på høgskolene der ute, som er lokalisert ute i Distrikts-Norge, og gir dem gode levevilkår, er grunnlag for lokal fornyelse og vekst. I den forbindelse er det veldig viktig at de nye forskningsfondene kom på plass, og at midlene fra disse forskningsfondene blir brukt inn mot de regionale institusjonene. Det er viktig at de regionale institusjonene er i stand til å utvikle gode og viktige forskningsprogrammer med utgangspunkt i de utfordringer vi har regionalt og lokalt, og at disse forskningsfondene blir en viktig finansieringskilde for disse programmene. Så utfordringen ligger på forskning og utdanning generelt, og det er der vi må sette inn ressursene.

Jeg har lyst til å vise til MERKUR-programmet, og det at vi nå tar et skikkelig grep slik at de som er omfattet av MERKUR-ordningen, kan få investeringsstøtte til sin virksomhet. Mange av disse småbutikkene lever på grensen til å dø – holdt jeg på å si – og det er da viktig at en kan komme inn med investeringsstøtte. Vi har sagt til Regjeringen at den bør få dette på plass i 2010, og jeg regner med at Regjeringen kommer med forslag om det. Om det skal være innenfor MERKUR-programmet eller at denne støtten skal gis på andre måter, får jo Regjeringen vurdere når den skal legge dette fram, men at det i alle fall kommer forslag som innebærer at disse butikkene kan få investeringsstøtte.

Dette med offentlig infrastruktur er viktig. Her er skolen på mange måter navet i samfunnet der ute, og det vi sier om grendeskolene, er viktig. Jeg regner med at Regjeringen tar det med seg og ser på hvordan kostnadsfordelingen er mellom fylke og kommune når det gjelder skoleskyss, slik at vi ikke får vedtak som ikke har i seg alle kostnadselementer. Jeg regner med at departementet vil se på det.

Så har jeg helt til slutt lyst til å være litt frimodig og si at vi kanskje ikke er modige nok når vi diskuterer distriktspolitikk. Det som skjer, er at vi vanligvis oppretter nye tiltak – gang på gang. Jeg føler nok at tiden nå er inne til å ha en skikkelig gjennomgang av alle tiltak for å se om de er samordnet godt nok, og om vi får god nok effekt ut av dem. Jeg føler nok at akkurat på dette området har det vært veldig lett å sette i gang et nytt tiltak før vi har evaluert det gamle, og før vi har sett (presidenten klubber) dem en sammenheng. Det er min utfordring til det nye storting (presidenten klubber) og til Regjeringen. Våg en skikkelig gjennomgang!

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Veldig flott.

Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [12:05:49]: Selv om vi i større grad enn andre land har livskraftige små og store samfunn i hele landet, er den vedvarende sentraliseringen av innbyggerne en utfordring for å sikre den enkelte reell valgfrihet til bosted. Mange flere kommuner har opplevd vekst i folketallet på grunn av tilflytting de siste par årene – og da ofte fra utlandet. Tilflyttere fra utlandet samt bosetting av innvandrere utgjør en stor ressurs som både store og små lokalsamfunn bør ta imot og inkludere på en god måte.

I flyttemotivundersøkelser fra 1970-tallet var arbeid den mest sentrale faktoren for hvor folk bosatte seg. Nå oppgir folk flere andre individuelle preferanser som viktige. Særlig er familie og steds- og miljøkvaliteter vektlagt med større verdi. Årsaken til at flere andre faktorer skårer høyere er dels at undersøkelsene ble gjort i en høykonjunktur med god tilgang til arbeid. Med god tilgang til arbeid kan andre faktorer bli vektlagt sterkere, men fremdeles er arbeid en viktig forutsetning for å flytte til et sted. Lokalsamfunn må imidlertid være attraktive på andre måter også.

Flere distriktskommuner har lyktes med dette og har vekst i folketallet på grunn av tilflytting. For å støtte oppunder den positive utviklingen vi ser i enkeltkommuner og bistå dem som fortsatt henger etter, vil vi videreføre et distriktspolitisk løft med en rekke tiltak. Vi vil styrke de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene for å møte utfordringene i utsatte distriktsområder, samtidig som vi vil tilføre fylkene tilstrekkelig med regionale utviklingsmidler for at de skal bli en kraftfull aktør. Selvfølgelig skal vi videreføre den brede distriktspolitikken, med god kommuneøkonomi, infrastrukturbygging og landbrukspolitikk, som virkelig er de viktigste satsingene for landet.

Jeg vil ta for meg noen saker som jeg mener er viktige satsingsområder.

At vi nå tar initiativ til en satsing på lokalt samfunnsutviklingsarbeid i kommunene, vil bidra til å innfri flere av faktorene som skal til for å øke bolysten. Attraktive lokalsamfunn, utviklet gjennom positiv medvirkning og deltakelse, gir innbyggerne mer å leve for og av. Å ta i bruk ressursene hos innbyggerne og potensialet i stedet der de bor, gir bolyst, framtidstro og er tiltrekkende. Dette innbefatter mobilisering av lokale ildsjeler, ungdom, bedrifter og frivillige lag og organisasjoner. At vi i tillegg nå har distriktssentre gjør at kommunene har en rådgivende samarbeidspartner for å finne fram til de beste tiltakene.

Lokaliseringen av statlige, regionale og kommunale arbeidsplasser er et aktivt virkemiddel for å tilføre lokalsamfunn og regioner nye ressurser i form av arbeidsplasser, kompetanse og større fagmiljø. Uten flere kompetansearbeidsplasser utenfor Oslo får vi ikke snudd den store tiltrekningskraften hovedstaden har som arbeidssted. Dette er også viktig for å sikre byen en bærekraftig infrastruktur uten for stort vekstpress. Sånn sett blir lokalisering av kompetansearbeidsplasser rundt om i landet en vinn-vinn-situasjon både for Oslo og Norge for øvrig.

Vi satser større og bredere på den digitale allemannsretten, og kan vise til at målene om bredbånd til alle i landet langt på vei er nådd. Manglende tilgang til bredbånd vil i praksis gjøre at friheten til å bo oppi Færbøgda i Stjørdal ikke blir reell. Nasjonale og internasjonale studier viser dessuten at tilgang til bredt bredbånd – bredbånd med høy kapasitet – gir økt verdiskaping og produktivitet i næringslivet, og er en viktig forutsetning for innovasjon og bærekraftig vekst. Derfor definerer vi nå nye mål for tilgang til bredere bredbånd i hele landet. Dette er et av de viktigste infrastrukturtiltakene for å sikre like muligheter i framtiden.

Disse tre sakene, sammen med det brede spekteret av distriktspolitiske virkemidler, er forutsetninger for at Norge også i framtiden skal ha livskraftige lokalsamfunn i hele landet. For kun gjennom å satse på hele landet får vi utnyttet potensialet i ressursene våre, både når det gjelder folk og natur.

Vera Lysklætt (V) [12:10:44]: Venstre vil ha en verdiskapingspolitikk for hele landet, hvor by og land er gjensidig avhengig av hverandre. En moderne distriktspolitikk er å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg, samtidig som det offentlige gjør det mulig å skape mangfoldige og attraktive lokalsamfunn.

Som representant fra Finnmark er det naturlig å ta utgangspunkt i ressursgrunnlaget i den nordlige landsdelen, som et eksempel på de store mulighetene som finnes i distriktene. Regionen har betydelig kompetanse på bl.a. fossekraft, tidevannskraft, vindkraft og solenergi, i tillegg til store forekomster av andre naturressurser. Fossile energiressurser er ikke evige, og fremtidens industri må skapes i tråd med målene om reduserte klimagassutslipp.

Venstre fortsetter å oppfordre Regjeringen om å få til en ordning for grønne sertifikater som virkemiddel for å fremme kjøp av fornybar energi. Uten grønne sertifikater vil etableringer for slik energi utebli, og store muligheter vil gå tapt for distriktene. Innen fornybar energi og miljøteknologi ligger det store, framtidige muligheter for Fastlands-Norge. Ett av Venstres svar for å få til en slik satsing er Klimatek, som skal ha som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv.

Store land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia, for å nevne noen, skal de neste årene sette i verk store klimainvesteringer. Finanskrise og arbeidsledighet vil trolig framskynde disse offentlige investeringene. Mesteparten av disse investeringene vil komme innen fornybar energi – vind- og havmøller, bølgekraft, tidevann, bioenergi, solenergi og utvikling av ny teknologi som ennå ikke er kjent. Hjernekraft og materialteknologi kan i dette perspektivet bli svært sentrale eksportprodukter, som gjerne kan ha sin base i Distrikts-Norge. På flere områder er vi her ledende i verden allerede – innen undervannsteknologi og lettmetaller. Dette er gunstige kombinasjoner for distriktsvise kompetanseklynger, som vil være svært viktige også med tanke på å få ungdom, barnefamilier og folk med lang utdanning til å bosette seg i distriktene.

Det er ingen tvil om at distriktene er i endring. I dag står over 40 000 gårdsbruk i Norge ubebodd, og hvert år legges 7 000 bruk ned. Samtidig forgubbes områdene, og Venstre forstår at det kan framstå som lite attraktivt for unge mennesker å etablere seg i grender der det er langt mellom barnefamiliene og hvor næringsgrunnlaget er ensidig. I Venstre tror vi flere har lyst til å bo i distriktene. Men kanskje heller i klynger – grend eller tun på bygda – dvs. nærmere andre mennesker enn hva tradisjonen i Norge har vært. Dessverre opplever mange altfor ofte at de ikke får anledning til dette. Årsaken til det kan finnes både i mangelfull lokal planlegging, i rigid inngripen fra fylkesmennene knyttet til jordvern og manglende tilpasning av det sentrale lovverket.

Men det må sies at det oppleves som noe merkelig å se at store områder av matjord bygges ned i sentrale strøk, mens det i distriktene kan være helt umulig å få delt fra noen kvadratmeter med gjengrodd beitemark til boligformål. Venstre oppfordrer derfor Regjeringen til å sette i gang et landsomfattende prosjekt for bolyst i distriktene, hvor man får folk i etableringsfasen, lokalpolitikere og fylkesmennene med på ulike lokale forsøk for å ta i bruk mulighetene.

Kultur er også lystbetont og viktig for å skape trivsel og bolyst. Om lag halvparten av norske kommuner har ikke en egen kulturetat. Videre er det mange kommuner som har en kulturarbeider i halv stilling eller mindre. Med lokale oppgaver på den ene siden og et konglomerat av regionalt og nasjonalt prosjekthysteri på den andre siden, sier det seg selv at det er stort press på den kommunale kulturadministrasjonen. Det er i liten grad rom for å drive et helhetlig arbeid og en koordinerende funksjon.

Venstre etterlyser derfor på vegne av det frivillige kulturlivet en bredere kulturpolitikk, hvor en gir kultur en mer aktiv og selvstendig rolle i samfunnsutviklingsarbeidet, en kulturpolitikk som meisler ut helhet og koordinering, og som viser vei for et lokalt kulturløft – ikke minst i distriktene.

Til slutt vil jeg understreke at Venstre vil verne de mest sårbare områdene ved kysten mot petroleumsvirksomhet. Samfunnet har ansvar for å sikre artsmangfoldet og den økologiske kjeden, og det er svært viktig å sikre de viktigste gyteområdene for nordatlantiske fiskearter – og dermed den tradisjonelle fiskerinæringen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:16:25]: I Soria Moria-erklæringa lovde Regjeringa å gjennomføra eit distriktspolitiske lyft. Vi har levert.

Vi har gjeninnført geografisk differensiert arbeidsgjevaravgift, styrkt dei distriktspolitiske verkemidlane, gjeninnført kommunale næringsfond, etablert fleire såkornfond, styrkt innsatsen for auka landbasert verdiskaping i Nord-Noreg, sett i verk handlingsplanar for å auka talet på gründerar og auka verdiskapinga knytt til reiseliv, kultur, næring, landbruk og natur. Og – som om ikkje dette var nok – vi har styrkt kommuneøkonomien, auka innsatsen for utbygging av vegar, auka innsatsen for rassikring og gjennomført ei stor satsing på breiband til alle.

Vi har òg etablert eit kompetansesenter for distriktsutvikling og gjennomført satsingar for å styrkja småsamfunn, stadutvikling og omdømmearbeid. Og vi har gjennomført ei forvaltingsreform der ein legg til rette for betre regionalt og lokalt tilpassa løysingar på fleire politikkområde, særleg områda samferdsel, FoU og næringsutvikling.

Kva er den store forskjellen mellom dagens stortingsmelding, St.meld. nr. 25 for 2008–2009, og St.meld. nr. 25 for 2004–2005? Det er at i 2005 var overskrifta «Om regionalpolitikken» – overskrifta i dag er «Om distrikts- og regionalpolitikken». Vi meiner det er behov for generelle rammevilkår for næringslivet – noko den førre regjeringa var oppteken av – men det er ikkje nok. Vi må i tillegg ha særskilde utviklingsmidlar som kan stimulera til ny kunnskapsbasert næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Vi må ha målretta innsats på mange politikkområde, som t.d. utdaning, samferdsel og breiband, for å møta dei konkrete utfordringane i ulike delar av landet.

Det er godt å registrera at vi må tilbake til tidleg på 1980-talet før vi finn tilsvarande mange kommunar med vekst i folketalet. Vi registrerer – gjennom fleire undersøkingar – at flyttestraumar er sentraliserande, men at dei kan påverkast. Vi ser at arbeidsmarknaden og næringsstrukturen styrkjer dei sentrale stroka. Desto viktigare er det med ein offensiv distriktspolitisk innsats, og det er det vi varslar om.

Vi skal vidareføra den differensierte arbeidsgjevaravgifta. Vi skal halda fram med å styrkja kommuneøkonomien. Vi skal ta eit krafttak for utbygging av infrastruktur i heile landet. Vi skal setja nye mål for breiband, slik at alle kan utnytta potensialet i IKT – det er ei arbeidsgruppe i gang med det. Vi skal ta ungdommens råd på alvor. Breiband er heilt avgjerande for dei. Ein har etterlyst eit spesielt program for bulyst. Ein fokuserer meir på entreprenørskap og på ei mentorordning, slik at folk med gode idear kan følgjast opp av folk som har erfaring.

Vi skal driva ein aktiv politikk på mange område for å fremja ei positiv utvikling i alle delar av landet. Det gjeld høgare utdaning og forsking, helse, landbruk, fiskeri og havbruk, naturvern, kulturarven og lokalisering av statleg verksemd. Vi skal på mange ulike område vidareutvikla strategiar og verdiskapingsprogram, som kan gje grunnlag for å utnytta lokale ressursar til ny verksemd. Vi skal vidareføra ein aktiv og næringsretta distrikts- og regionalpolitikk gjennom arbeid med entreprenørskap, lån og tilskot til verksemd og gjennom styrking av klyngjer og nettverk. Og vi skal altså setja i gang eit eige program for å auka kunnskapen om bulyst, med vekt på unge og innvandrarar, fordi det blir etterspurt.

Så er det slik at vi kan ikkje sitja i departement og i storting og seia korleis vi vil ha det framover. Det er lokalt ideane, vekstkrafta og framtidstrua er. Vi må byggja på ein aktiv innsats frå kommunane og frå lokalbefolkninga sjølv for å kunna skapa attraktive lokalsamfunn, tenester, fritids-, bustad- og sentrumsmiljø og å evna ta imot og inkludera tilflyttarar. Mange kommunar ser dette. Undersøkingar tilseier at mange kommunar òg har utfordringar når det gjeld kapasitet og kompetanse til å vera sterke lokale utviklingsaktørar.

I stortingsmeldinga varslar vi ei satsing for å styrkja dette arbeidet i kommunane, i eit tettare samarbeid med fylkeskommunane, som frå 1. januar 2010 får ei ny og styrkt regional utviklingsrolle. Målet er at kommunane skal få betre føresetnader for å vera aktørar for lokal samfunnsutvikling, og at samarbeidet regionalt om støtte til lokal samfunnsutvikling skal bli styrkt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:21:44]: Statsråden skrøt uhemmet – på inn- og utpust – av Regjeringens distriktspolitikk. Hun påpekte, noe jeg også vil, hvor viktig det er med distriktspolitikk og med kommuner som utvikler seg.

Men under denne regjeringen har småskolene og nærmiljøskolene rundt omkring i landet virkelig hatt dårlige kår. Jeg har opplevd det slik at det nærmest månedlig er blitt lagt ned en nærmiljøskole. Hvorfor vil ikke Regjeringen og regjeringspartiene vurdere den samfunnsøkonomiske konsekvensen av å legge ned nærmiljøskoler, når vi vet at det fra kommunenes side er økonomiske grunner for at man legger ned en skole, men at man ikke regner med f.eks. skoleskyssen? Statsråden var ikke inne på dette viktige temaet. Hun var inne på bredbånd og mange andre ting som også er viktig. Men kom ikke og fortell meg at ikke nærmiljøskole og småskole i kommunene også er viktig!

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:22:48]: Eg er hjartans einig med Framstegspartiet i at det er viktig at det enkelte lokalsamfunn har ein skule. Men det er ulike forhold som tilseier at ein skule blir lagd ned frå tid til anna. Det kan faktisk òg ha med pedagogiske forhold å gjera, fordi skulen blir for liten.

Desse vedtaka blir fatta lokalt. Der vi har styrkt innsatsen, er å gje kommunane rom for å styrkja sine tenester lokalt. Det er derfor desse 32 milliardar kr er komne på plass i perioden. Så har det vore diverse utgreiingar når det gjeld skuleskyss og auka utgifter for fylkeskommunane, ein kostnad som går ut over vedtak som blir gjorde i kommunane. Det heiter i dei undersøkingane som er gjorde så langt, at dei ikkje klarer det fullt ut. Det er vanskeleg å påvisa, for det er andre ruter inne i biletet, men eg ynskjer nok å sjå nærare på akkurat det.

Bent Høie (H) [12:24:05]: Regjeringen har utredet sentraliseringspris. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, at hvis en slik pris opprettes, kan den tildeles den rød-grønne regjeringen ved kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Denne regjeringen har sentralisert beslutninger gjennom en ny planlov – der kommunene har mistet råderetten over hundremetersbeltet, der kommuneplanene svekkes, og der det blir lagt opp til mer overstyring både fra fylket og fra fylkesmannen. Jordvernet er styrket på bekostning av lokaldemokratiet, og penger trekkes inn fra kommunene, f.eks. ved at tilbakeføringen av selskapsskatt er fjernet. Dette innebærer at de lokale ressursene trekkes inn og sentraliseres, og makten lokalt svekkes.

Kan statsråden gi et eksempel på at denne meldingen foreslår noe som styrker eiendomsretten lokalt, altså den enkelte eiers rådighet over egne ressurser? Kan hun gi et eksempel på at meldingen styrker kommunenes mulighet til å bruke de lokale naturressursene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:25:11]: Eg skal gje Bent Høie eit godt råd, og det er å lesa denne meldinga endå nøyare.

Så skal eg gje han eit råd til, for eg ser at han tilnærmar seg denne meldinga på ein heilt spesiell måte, nemleg ovanfrå og ned. Eg har lese i dag at Høgre er skuffa over denne meldinga. Men viss Høgre hadde vore nøgde, hadde vi bomma med denne meldinga. Det er ikkje Høgre og sentrale stortingspolitikarar frå noko parti vi skal tilfredsstilla, det er lokalsamfunna ute.

Han kan spørja kvifor ein på KS-konferansen i Finnmark var oppteken av denne stortingsmeldinga, og alt det dei her ville ha. Han kan spørja kvifor det er babyboom i Dyrøy, kvifor folk i Verran er nøgde med den nyopna lokalbutikken, kvifor folk no flytter til Røvær, og kvifor Iveland byggjer eit senter i sin kommune og får auka tilflytting. Det er fordi vi har nokre sentrale, generelle verkemiddel, men òg fordi vi spissar våre midlar slik at kommunane kan nytta det lokale handlingsrom betre.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:26:31]: Statsråden sa i sitt innlegg at flyttestrømmer kan påvirkes, og det er Kristelig Folkeparti helt enig i. Skal vi påvirke dem, må vi ta grep på alle felt. Et av de feltene hvor vi savner noen grep fra Regjeringen, er dette med boliger i Distrikts-Norge. I Distrikts-Norge er det risikofylt å bygge en bolig. Den kan koste 2 mill. kr å føre opp, men den dagen man flytter inn, kan den være verdt toppen 1 mill. kr, fordi markedsverdien er så mye lavere i Distrikts-Norge.

Jeg kan ikke se at Regjeringen har gjort noen offensive grep overfor den typen problemstilling når det gjelder egnede boliger, som leiligheter og rekkehus, i DistriktsNorge. Der bør det bygges mer. Det må ikke være mangel på boliger i Distrikts-Norge, noe som kan påvirke flyttestrømmen. Jeg kan ikke se at en har gjort noe for at familier skal ville ta risikoen med å føre opp et nytt hus i en distriktskommune i Norge.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:27:26]: Lat meg aller fyrst gje ros til representanten Bjørg Tørresdal for eit veldig godt arbeid som saksordførar.

Når deg gjeld bustadpolitikken, har vi no i ein periode vore heilt nøydde for å konsentrera oss om dei mest vanskelegstilte på bustadmarknaden. Vi har brukt både tid, krefter og midlar der. Der lukkast vi no, for 2009 blir eit bustadsosialt år.

Men det er ikkje slik at vi gløymer distrikta. Det er tvert imot slik at Husbanken er den viktigaste reiskapen f.eks. i Nord-Noreg og i distriktskommunane der. Det er òg slik at vi har eit forsøk med startlån – der det er delt risiko – slik at fleire kommunar skal kunna nytta seg av den moglegheita som ligg der. I tillegg er vi veldig opptekne av å skapa bulyst og å styrkja lokalsamfunna si utvikling for å fylla dei tomme husa.

Vera Lysklætt (V) [12:28:43]: Jeg er veldig opptatt av at våre ungdommer, f.eks. i Finnmark, som reiser bort for å ta en utdannelse, spesielt hit til østlandsområdet, og som har lyst til å flytte hjem igjen etter endt utdannelse, skal få en større mulighet for å gjøre det enn i dag. Det må legges til rette for det.

Hvordan ser statsråden for seg at vi bedre kan legge til rette for dette – både i form av nye kompetansearbeidsplasser og å gi barnefamilier muligheten til å ta i bruk f.eks. nedlagte småbruk i distriktene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:29:21]: Det har vore gjennomgåande i vårt arbeid med denne stortingsmeldinga at vi skulle fokusera på ungdom og framtida. Vi har vore på tre folkemøte og innhenta råd. Eit av dei råda som er referert i meldinga, er rådet frå Granvin ungdomsråd, som står på side 25 i meldinga. Dei peiker på betydinga av både bustadhus og tomter, gode arbeidsplassar som ein er utdanna for i nærleiken av der ein bur, trygt og godt nærmiljø utan kriminalitet, godt naboskap – noko av dette må ein ordna med sjølv – kulturskule, betre og billigare kollektivtransport, betre vegar og rassikring. Rådet meinte òg at kommunane burde samarbeide betre.

Det framgår av stortingsmeldinga nettopp kor viktig vi synest det er med desentralisert høgare utdanning, med kompetansearbeidsplassar, så breitt som mogleg – difor òg eit engasjement for framtida både for breiband og for statlege arbeidsplassar utanom det sentrale austlandsområdet.

Ib Thomsen (FrP) [12:30:37]: Komiteen viser til at det i dag er tusenvis av fraflyttede gårdsbruk i Norge. Samtidig viser en undersøkelse at det er 400 000 mennesker som kunne tenke seg å kjøpe et gårdsbruk. Så her ligger det et potensial for å utvikle kommunene. En enstemmig komité har også sagt at den ønsker å kartlegge dette og se på problemstillingen.

Nå er jeg litt usikker på politikken til regjeringspartiene, for når vi hører på landbruksministeren når akkurat de samme spørsmålene tas opp, fraskriver han seg ethvert ansvar, nærmest, og vil ikke ta dette inn over seg.

Hva er politikken til Regjeringen på dette området nå? Vil statsråden gjøre noe med dette for å kunne utvikle kommunene, når man ser at det er et stort potensial her – samtidig som det er en enstemmig kommunalkomité?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:31:29]: Det er jo slik at noko av det som gjeld landbrukspolitikken, blir handtert i dei årlege oppgjera, og noko blir handtert i form av lover og regelverk, og i så måte har vi hatt ein debatt der eit nytt lovverk nettopp har blitt lagt på plass i Stortinget.

Men lat meg seia at eg er oppteken av å stimulera den lokale vekstkrafta, og eg er oppteken av å stimulera framtidstrua lokalt. Og eg veit at det er mange lokalsamfunn som sjølve er opptekne av akkurat dette med nye næringar på mange gardsbruk. I tillegg er det f.eks. i Hallingdal eit unikt prosjekt som vi frå Kommunal- og regionaldepartementet si side har støtta, som heiter Lys i alle glas. Der kartlegg dei nedlagde, fråflytta hytter og gardsbruk. Så går ein ut og seier: Kom her dersom du er interessert i å kjøpa eit gardsbruk, vi skal bidra med nødvendig kontakt. Det har allereie blitt lys i fleire hus.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [12:32:54]: Representanten Rolf Reikvam fra SV likte ikke opposisjonens forslag eller merknader. Han kalte dem grå og kjedelige. Han sa også i sitt innlegg at hele meldingen var grå og kjedelig.

Det forundrer meg litt når en slik uttalelse kommer fra en representant fra regjeringspartiene, spesielt når jeg ikke kan se at han på noen som helst måte har vært med på å bidra til å farge en melding med et så viktig tema som dette.

På komiteens mange reiser rundt omkring i landet har vi møtt og snakket med lokalpolitikere og fylkespolitikere, og vi har snakket med næringslivet – og alle kommer med en oppskrift på en god distriktspolitikk. Det er infrastruktur, det er veier, det er ferger, det er tog som går, det er nærbutikker som er åpne, det er nærmiljøskoler som ikke nedlegges, og det er muligheten til å komme ut av bygda si med varer. Og ikke nok med det: De ønsker også turister til bygda si, men da må infrastrukturen legges til rette.

Større kommuner eller kommuner som samarbeider, skal ha muligheten til å påta seg flere oppgaver – og bør, etter Fremskrittspartiets og min mening, få flere oppgaver. Det må en utvikling til hvor næringsliv og kommuner, utdannings- og forskningsinstitusjoner samarbeider innenfor bo- og arbeidsregioner. Der ligger også nøkkelen til turisme.

Et slikt samarbeid må ha utgangspunkt i hvilke oppgaver som skal løses, og de må vokse fram nedenfra. Vi som storting må legge til rette for dette. Alle vil ikke – og alle kan ikke – bo i byen, dette valget må innbyggerne selv ta. Kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet og muligheten til innflytelse for befolkningen.

Jeg var i min replikk til statsråden inne på at det er tusenvis av fraflyttede gårdsbruk i Norge, samtidig som en undersøkelse viser at det er 400 000 nordmenn som ønsker seg et gårdsbruk. Da er det tydelig hvilke problemstillinger vi har, og vi må derfor kartlegge behovet for de tiltak som bør gjøres. Her trenger man antakeligvis en ny politikk, og den bør Stortinget være med på å utvikle.

Jeg opplever at det er enstemmighet i komitéen om akkurat denne merknaden og om denne politikken. Det virker som om det er en sterk mistillit til dagens landbrukspolitikk, når vi ser at en enstemmig komité er med på dette.

Jeg er glad for at statsråden lovte at hun ville se på dette med nærmiljøskoler og kostnadene ved nedleggelse av skoler, og at hun vil legge til grunn både pedagogiske og samfunnsøkonomiske hensyn når hun vurderer dette. Noen må se økonomien både i kommunen og i fylkeskommunen i sammenheng. Vi kan ikke ha det slik som det er i dag.

Tore Hagebakken (A) [12:36:19] (komiteens leder): Aller først vil jeg gi honnør til saksordføreren for godt arbeid og for vilje til samarbeid for å få en best mulig innstilling.

Jeg vil uttrykke glede over at vi med denne meldingen og innstillingen kommer med en viktig klargjøring, og det er at vi skal ha et næringshageprogram. Det tror jeg mange er glad for. Det er veldig viktig, selvsagt, at fylkeskommunen har en sentral rolle i dette, men det er også veldig viktig at SIVA er med, slik som vi ser at SIVA er med i dag, i et videre program. Næringshagene har vært med på å legge grunnlaget for mange spennende og viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge, og jeg er helt sikker på at de også vil gjøre det i framtiden.

I likhet med flere andre er jeg veldig glad for det som ligger inne i innstillingen når det gjelder MERKUR-programmet, at vi også skal kunne få på plass en ordning med investeringsstøtte i tillegg til den utviklingsstøtten som ligger i ordningen i dag. Og vi er utålmodige; vi ønsker å få dette på plass i 2010.

Så sier Høyre og Fremskrittspartiet:

«En større del av verdiskapingen må bli igjen i lokalsamfunnet, derfor må kommunene få beholde en andel av selskapsskatten.»

Det framstår nærmest som en slags gavepakke til Distrikts-Norge, men saken er jo den at sjøl om det også finnes kommuner i Distrikts-Norge som f.eks. har betydelige kraftinntekter, så vil dette først og fremst være et stort tapsprosjekt for Distrikts-Norge. Jeg vet godt hvordan dette ville slått ut f.eks. i Hedmark og Oppland: Det hadde blitt et gedigent tapsprosjekt. For det er ikke først og fremst i Distrikts-Norge man finner de mest skattesterke kommunene i sin alminnelighet.

Dette betyr at millionene vil renne ut av kommunekassa i mange distriktskommuner, og enda flere grendeskoler vil bli truet. Jeg har for øvrig registrert at Fremskrittspartiet har fått en slik hjerteskjærende omsorg for grendeskolene i disse tider. De vil stå foran store utfordringer.

Så går det ikke an å gå ned fra denne talerstolen når en først omtaler Fremskrittspartiet, uten å minne om den landbrukspolitikken som Fremskrittspartiet står for, som vil representere et dødsstøt for mange bygdesamfunn hvis den skulle bli gjennomført. Det ville få katastrofale følger. Hadde tiden tillatt det, skulle jeg gått nærmere inn på det, men det er så pass kjent hvilke negative holdinger Fremskrittspartiet har til overføringer osv. når det gjelder landbrukspolitikken, at det ikke er nødvendig. Jeg håper bare inderlig at vi ikke får se det i praksis, for da går det virkelig ille med Distrikts-Norge. Men vi står foran en valgkamp hvor vi gjerne skal veilede velgerne i hva det går ut på.

Tom Strømstad Olsen (A) [12:39:48]: Jeg er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet er bekymret for fraflyttingen fra gårdsbruk og fra bygdene generelt. Der har vi noe til felles. Men det stopper dessverre der. Jeg må si jeg leter med lys og lykte for å finne levende bygder med borgerlig oppskrift. Med borgerlig styre, slik Høyre og Fremskrittspartiet i dag framstår, kan bonden bare glemme å være bonde. Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne konsesjonsloven, delingsforbudet, prisregulering og «andre byråkratiske overstyringer», som de skriver i sine merknader. Fremskrittspartiet skal også kutte kraftig i all subsidiering av norske bønder, som de framstiller landbruksoppgjøret og jordbruksoppgjøret som. Norsk landbruk, som er en viktig bærebjelke i distriktene, vil da falle sammen som et korthus. Rike byfolk vil kjøpe opp gårdene for å ha et nostalgisk krypinn i sine ferier og helger. Dette bidrar i hvert fall ikke til å nå vårt mål om å ta hele Norge i bruk.

Meldingen som i dag er til behandling, er en god og informativ melding, som gir lokal vekstkraft og framtidstro.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:41:28]: Senterpartiet er på parti med det Norge folk elsker. En av de mest populære tv-seriene i Norge nå er jo «Himmelblå», fra Ylvingen. Hver søndagskveld setter vi oss ned, hundretusener av nordmenn, og ser på drømmen om å kunne bo der en vil i Norge, hvis en ønsker det. En annen populær tv-serie er «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Så det er ingen tvil om at den norske folkesjela har et hjerte for hele landet. Og det er jo det vi har sett i distriktspolitikken også, at det er mange som har et hjerte for hele landet, og Senterpartiet er en hovedkraft i forhold til det.

Dette er den andre distriktsmeldingen vi behandler i denne perioden. I forrige runde mobiliserte ungdomsorganisasjonene og kom på høring. Det var ti ungdomsorganisasjoner som gav sine innspill. Og vi har altså sett meningsmålinger der seks av ti unge sier at de ønsker å bo og leve på bygda. Skal vi klare å få til det, trenger vi et knippe av virkemidler. I debatter som denne dreier det seg ofte om de spisse virkemidlene, som MERKUR, altså støtte til bl.a. små bokhandlere, utkantbutikker, som vi har innført, ungt entreprenørskap, mentorordninger – en hel haug med fine ord som nesten er umulige å forstå, men som er veldig viktig for dem som ønsker å etablere seg med næringsvirksomhet, og få opp butikker o.l., rundt omkring i hele Norge. Men det aller viktigste er den brede distriktspolitikken knyttet til kommunene og kommunestrukturen. Her er det et helt klart skille i salen. Det andre alternativet bruker enhver anledning til å påpeke at det er en stor ulempe for landet at vi har så mange små og ulike kommuner tilpasset de lokale forholdene.

Når det gjelder fordeling av penger, var det første denne Regjeringen gjorde, å styrke regionaltilskuddet, for å styrke de små kommunene. I fjor vår gjorde vi en utjevning fra de skattesterke områdene av Norge til de skattesvake områdene av Norge. Opposisjonen var kritisk og imot. Og vi utvidet regionaltilskuddet til å gjelde alle distriktskommuner. Så på de store, tunge tingene har vi gjort grep. Og det viktigste grepet vi gjør, er å styrke kommunene, slik at de har virkemidler.

Når det gjelder sykehus, har det vært en helt annen ro i denne perioden enn i forrige periode. Når det gjelder samferdselssektoren, har det vært et stort og sterkt løft, og vi la fram en NTP i går, som viderefører den utviklingen. Når det gjelder landbruk, har denne regjeringen økt inntektsmulighetene med ca. 5 milliarder kr. I forrige periode var det under 1 milliard kr. Fremskrittspartiet hadde i fjor et forslag om å kutte med 6,2 milliarder kr bare i budsjettmidler.

Det er altså de store strukturelle tingene som betyr mest, og det er det denne regjeringen har prioritert – i forhold til kommune, i forhold til samferdsel, i forhold til landbruk, i forhold til gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift og i forhold til at det har vært en helt annen ro rundt sykehusspørsmål i denne perioden enn i forrige periode.

Jeg mener at med den meldingen som nå ligger til grunn, der det er mye fokus på nye virkemidler innenfor den spisse distriktspolitikken, skal folk ha mulighet til å kunne bosette seg der de ønsker, og det uttrykker et ønske om at vi skal ha utvikling og kraft i hele landet.

Bent Høie (H) [12:44:53]: Statsråden gav i sitt svar på mitt spørsmål mange tips om hva hun hadde lyst til at jeg skulle spørre om, men hun var totalt fraværende i forhold til å svare på det spørsmålet som hun fikk! Derfor er jeg nødt til å gjenta det: Hvilke eksempler finnes det i denne meldingen på at eiendomsretten blir styrket? Hvilke eksempler finnes det i denne meldingen på at kommunene lokalt får muligheten til å ha større råderett over egne naturressurser?

I festtaler er Senterpartiet flinke til å snakke om lokalt selvstyre, om eiendomsrett, om lokalt initiativ og lokal kreativitet. Men de menneskene som bor i distriktene, opplever en helt annen virkelighet. For eksempel opplever de i Setesdal at deres muligheter til å styre hvor en kan kjøre med snøscooter, er i ferd med å bli kraftig svekket. I Lofoten vil de oppleve at turistene ikke lenger får muligheten til å sitte ute og nyte midnattsolen med et glass vin fordi Regjeringen har bestemt at skjenketiden skal være slutt kl. 02.00.

Representanten Slagsvold Vedum trakk fram Ylvingen. Ja, hvis noen nå tar et lokalt initiativ på Ylvingen og ønsker å føre opp et bygg, vil det sannsynligvis ikke være mulig, for på Ylvingen finnes det ikke ett sted som er utenfor hundremetersbeltet. Hvis noen som eier en gård, ønsker å etablere en bedrift, men ikke ønsker å satse hele gården, hele familehistorien på ett prosjekt – å starte en bedrift er alltid en stor risiko, og dermed ønsker en gjerne å skille ut en jordlapp der en f.eks. kan starte et gartneri, etablere det som aksjeselskap og legge eiendommen inn som risikokapital – da kommer de til å få blankt nei fra Senterpartiet og byråkratene fordi det er i strid med jordloven og Senterpartiets syn på deling av landbrukseiendom. Sannheten er at for alle disse menneskene som faktisk bor der, og som har kreativitet og pågangsmot, vil det største hinderet være at de stanger hodet i taket, det taket som Senterpartiet i regjering har skapt for å hindre lokal utvikling, lokal kreativitet og utnyttelse av naturressursene lokalt.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:47:42]: Denne debatten har vist at det er enighet om felles mål og ambisjoner, om at en skal ta hele landet i bruk og opprettholde hovedtrekkene i bosettingen. Men den har òg vist at den velkjente politiske uenigheten har kommet fram når det gjelder tiltakene for å oppnå dette. Også innstillingen fra komiteen gjenspeiler at det er uenighet f.eks. når det gjelder landbrukspolitikken, synet på fylkeskommunen, på antall forvaltningsnivå osv.

Men komiteen har òg hatt en god debatt rundt enkelte temaer i den mer spisse distriktspolitikken, f.eks. om det nye næringshageprogrammet som skal settes i verk, hvordan det skal være i forhold til fylkeskommunen som samarbeidspartner og tilknytningen til SIVA. Komiteen har òg diskutert MERKUR-systemet og ønsket om å utvide det og gi det investeringsstøtte, og jeg er glad for den samlede innstillingen på det området. Komiteen har så diskutert den store bekymringen, nemlig at veldig mange nærmiljøskoler legges ned.

Kristelig Folkeparti synes ikke at distriktsmeldingen, eller innstillingen fra komiteen, verken er grå eller kjedelig. Den er viktig, den er spenstig på noen områder og den er mer beskrivende på andre områder. Men det Kristelig Folkeparti etterlyser, er noen litt nye, offensive grep. Eksempler på det er nye grep i forhold til boligbygging. Som jeg nevnte i mitt innlegg, ønsker vi å gjøre noen nye grep i forhold til distriktstilskudd gjennom Husbanken eller gjennom momsrefusjon for bygging i områder hvor det ikke har vært boligbygging på mange år. Hvis en ikke tør å starte en slik ordning, kan en iallfall starte med et forsøk.

En av de store manglene i Distrikts-Norge når det gjelder næringsliv, er mangel på kapital. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et veldig, veldig godt virkemiddel, men den virker ikke spesielt godt i forhold til store selskaper med overskudd. For å tiltrekke seg kapital må en gå på selskapsskatten – for å gi gode incentiver. Det hadde gått an, det hadde vært spennende, om en hadde turt å gå for et forsøk – gjerne som et prøveprosjekt – der en gav differensiert selskapsskatt for å få store bedrifter som har kapital i ryggen, til å etablere sin virksomhet i kapitalsvake eller næringssvake områder.

Det er store ambisjoner i denne meldingen, da bør en òg ta store og spenstige politiske grep. Det handler om politisk mot og vilje til virkelig å snu den sentraliseringen som vi ser i dag.

Rolf Reikvam (SV) [12:50:50]: Kommunikasjon er ikke enkelt. Jeg har ikke sagt at denne meldingen er grå og kjedelig – men jeg hadde muligens en kommentar til Bent Høie. Jeg har heller ikke sagt at våre merknader er grå og kjedelige, snarere tvert imot, jeg mener at de er fargerike, spennende og viktige. Å kommunisere fra denne talerstolen er rett og slett ikke enkelt, når folk som sitter i salen og hører, kan misforstå så grovt og kraftig. Det er nesten farlig å gå opp her, når en kan misforstå så til de grader. I alle fall: Innstillingen og meldingen er viktige dokument. Nå har jeg sagt det.

Fremskrittspartiet kan ikke ha lest innstillingen eller det vi skriver. Vi skriver om grendeskoler, vi bruker ordet «grendeskoler». Det er mulig at det blir begrepsforvirring der – de snakker om miljøskoler, eller noe. Det vet jeg ikke hva er. Vi bruker begrepet «grendeskoler», det vet jeg hva er. Hvis Fremskrittspartiet hadde giddet å lese det vi skriver om grendeskoler, ville mange av de spørsmålene de stiller, ha vært bortkastede – helt unødvendige. Jeg forstår rett og slett ikke vitsen med å stille slike spørsmål, når vi i utgangspunktet kommuniserer det skriftlig i våre merknader.

Så til Bent Høie og disse entreprenørene og gründerne som sitter der ute i Bygde-Norge og er undertrykte og mer eller mindre kneblet. Det er det bildet han tegner av disse folkene som sitter der ute og ikke får noen mulighet. Alle vet at det bildet ikke er sant. Det er ikke slik verden er. Hvis man ser på antallet nye bedrifter som kommer i gang i Norge i dag, er det rimelig bra. Det er ikke noen grunn til at vi skal skjemmes over det. Så kan man si at antallet bedrifter som overlever, kanskje har vært for lite i en periode.

Når det gjelder gründere og entreprenører der ute, vet alle som sitter i denne sal, at skal de komme i gang, må det være offentlige midler i en tidlig fase – alle vet det. Når det er snakk om å komme inn med risikokapital og støtteordninger til dem som sitter med gode ideer, er det kun offentlige midler som gjelder – man får ikke en bank i dette landet til å gå inn i en tidlig fase. Det som er viktig for disse gründerne og entreprenørene som sitter der ute og har det vondt og er undertrykte, er offentlige midler og at Innovasjon Norge har gode programmer, slik at vi kan få dette til å funke. Det er dét det dreier seg om, det vet jo alle som har giddet å følge med i timen.

Det er én fare her, det kan lett bli nostalgi. Vi må ikke la tv-programmer som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» bli styrende for dette. Vi må unngå å bli nostalgiske.

Så har jeg lyst til å si én ting til slutt: Bonden vet best når det gjelder landbrukspolitikk. Ja, jeg tror også at bonden vet best, som individ og kollektivt. Jeg er helt sikker på at bonden vet ganske mye og er ganske god når det gjelder å opptre kollektivt.

Når det gjelder Hurtigruten, som er blitt kommentert og skrevet side opp og side ned om, er det åpenbart at de som driver den, ikke vet best – for der vet vi best.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:54:10]: Representanten Reikvam har rett på ett punkt. Det er faktisk slik at «bonden vet best». Dersom man mener at bonden vet best, betyr det at man også må føre en politikk hvor bonden får lov til å gjøre det bonden vil. Når man trekker landbrukspolitikk inn i dette – det er klart at det er en viktig del av distriktspolitikken – er det som mange oppfatter som det største problemet, en tung stat som har gjennomregulert denne næringen til det ugjenkjennelige. Enten man snakker om konsesjoner, prisregulering, omsetningsbegrensninger, bo- og driveplikt, eller generelt byråkrati, som i dag ligger som en klam hånd over den norske bonden, sier det seg selv at man kommer i den situasjonen man er i; bruk legges ned – med Senterpartiet i regjering – raskere enn noen gang tidligere. Fraflyttingen i distriktene er på det høyeste når Senterpartiet får lov til å gjennomføre sin politikk i regjering. Det er et faktum.

Problemet er at på dette punktet – når vi snakker om distriktene, og når vi snakker om landbruk – henger man seg opp i gamle politiske dogmer som i alle andre sammenhenger er gått ut på dato, som om planøkonomi som prinsipp liksom skal være det eneste saliggjørende for den næringen og for distriktene. Men poenget er at hvis man vil ha bærekraftige distrikter i Norge, må man gjøre det som har fungert i alle andre sammenhenger i den vestlige sivilisasjonens historie – uten å ta for store ord i min munn: næringsfrihet og frihet for den enkelte gründer til å realisere muligheter, og ønsket om å skape nye arbeidsplasser. Da handler det ikke om å båndlegge arealer, og da handler det ikke om å komme med stadig nye lover og kompliserte regelverk som plager livet av bøndene, og som plager livet av folk ute i distriktene som faktisk har lyst til å skape noe å leve av på egen hånd.

Problemet med den norske distriktspolitikken er det det har vært altfor lenge: Man tror staten kan løse alt, og man er mer interessert i og opptatt av å styre enn av å legge til rette for fri næringsutfoldelse. Den dagen man innser det, kan man få på plass en distriktspolitikk – som kanskje kan snu flyttestrømmen.

Tord Lien (FrP) [12:57:26]: Jeg var så heldig at jeg satt på kontoret mitt og hørte en del av denne debatten. Det kom mange interessante påstander om Fremskrittspartiets distriktspolitikk, og Regjeringens fortreffelige distriktspolitikk. Det førte til at jeg ganske fort fant ut at her måtte jeg klare opp i noen feilaktigheter.

Det er klart at vi er avhengige av landbrukssubsidier i dette landet, det vil vi være avhengige av i mange år framover. En viktig grunn til det er reguleringer og et byråkrati – jordlov, konsesjonslov, odelslov – som norske bønder ikke bare skal være med på å finansiere gjennom skatter og avgifter, men et byråkrati som blir stadig mer kreativt med nye lover og regler man skal implementere. Det er vel ikke lenge før norske bønder må søke om å få lov til å kjøre traktoren ut på sin egen åker. Jeg føler mange ganger at det er på dét nivået.

Så ser vi at Regjeringen fører en rovdyrpolitikk som i store deler av landet umuliggjør videre utmarksbeite. Det er en dobbeltside i dagens VG, hvor den kjente skiløperen og sauebonden Gjermund Eggen sier at nå gir han opp – han er lei. Han har i to av de tre siste årene mistet nesten halvparten av sauene sine til ulv, i et område hvor Stortinget har vedtatt at det ikke skal være ulv, men hvor ulven allikevel tar halvparten av sauene hans. Det er Regjeringens og Senterpartiets rovdyrpolitikk. Den er ute av kontroll, og Regjeringen ønsker altså en mangedobling av ulve- og bjørnebestanden.

Så er det slik at hvis en bonde skulle være så heldig, eller uheldig, at han finner ut at han har lyst til å bygge noen hytter, er det praktisk talt ikke mulig. Vi hadde et eksempel fra Melhus kommune i Trøndelag nylig. Motorferdselsloven sier at hvis en hytte ligger mer enn to og en halv kilometer fra brøytet vei, får man lov til å kjøre snøscooter fram til den hytta. Men så sier jaggu fylkesmannen nei til å bygge hytte mer enn to og en halv kilometer unna brøytet vei, fordi da blir det lov å kjøre snøscooter. Dette er det norske grunneiere blir møtt med. Hvis grunneieren skulle være så heldig, eller uheldig, å få bygd denne hytta, kommer jaggu flertallet i denne sal og tar fra han mesteparten av festeinntektene i tillegg. Det er ikke greit å være grunneier med Senterpartiet i regjering.

Så til energi og småkraft, som mange norske grunneiere kunne ha tjent gode penger på. For det første blir de fleste elvene vernet mot utbygging, og de få elvene som ikke er vernet mot utbygging, er i hvert fall vernet mot enhver mulighet for å få statsstøtte. Men når det gjelder store vindmøller, derimot, som kommunene delvis ikke vil ha, får man 30, 40, 50 øre i støtte, og kommunene har ingenting de skulle ha sagt hvis storsamfunnet bestemmer seg for å tre vindmøllene ned over hodet på dem.

Så har vi 100-metersbeltet. Man har kunngjort og vedtatt en innstramming som skal tre i kraft 1. juli, men nå sitter altså samtlige norske kommuner – over 400 – og ikke vet. I dag er det 12. juni. Om 18 dager skal den nye plan- og bygningsloven tre i kraft, ny strandsonebestemmelse skal tre i kraft, og kommunene vet ikke hvilket regime de skal forholde seg til 18 dager fram i tid. Det er ikke greit å være lokalpolitiker med Senterpartiet i regjering.

I Trøndelag og på Helgeland har Regjeringen nå vernet en tredjedel av all virketilgang i skognæringen de neste 25–30 årene. Det er ikke greit å være skogeier, og i skognæringen, med Senterpartiet i regjering.

Avslutningsvis vil jeg gratulere med at Regjeringen og Senterpartiet har klart å flytte 40 statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Det er nesten én for hver måned Senterpartiet har vært i regjering.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:01:43]: Når man hører debatten i salen, kan man virkelig lure på hvordan verden er der ute. Jeg lurer på hvor mange av representantene som har vært ute og snakket med folk, etter den beskrivelsen man her får av situasjonen i landbruket.

Tord Lien sier at det ikke er mulig å få lønnsomhet i landbruket takket være jordlov, konsesjonslov og odelslov. Jeg skjønner ikke hvordan han får til det regnskapet til bonden. Hvor er kostnaden med tanke på odelsloven? Er det det som regulerer lønnsomheten? Ikke i det hele tatt! Er det konsesjonsloven? Er det jordloven som regulerer lønnsomheten? Det er selvfølgelig inntektsmulighetene som regulerer lønnsomheten.

Og så har man frimodighet til å stå her på talerstolen og rope ut at det er helt grusomt å være norsk bonde, takket være f.eks. odelsloven, samtidig som man vet at representantens eget parti i fjor valgte å legge inn et kutt på 6,2 milliarder kr bare i budsjettmidler i løpet av ett år, i en framforhandlet avtale mellom staten og næringsinteressene. Det hadde jo knekt lønnsomheten på et blunk! Når han løfter fram at rovdyrpolitikken vil true beitebruket, er vi helt enige – men når vi ser de kuttene som partiet gjorde på 6,2 milliarder kr, må jeg spørre: Hvilken næring har det rammet? Jo, nettopp de mest marginale næringene i Norge, bl.a. beitebruk. Da hadde det ikke vært en sau igjen å sende på norske beiter, for alle brukene hadde gått med tap. Da blir det liksom bare tomme ord når Tord Lien hisser seg så voldsomt opp over f.eks. odelsloven og rovdyrpolitikken, og vi vet at de i neste omgang kutter alle inntektsmuligheter.

Det hjelper ikke med skatteletter for næringsdrivende, hvis det ikke er noe å skatte av. Det er det som ville ha vært faktum og konsekvensen av Fremskrittspartiets egen politikk.

Nå har jeg snakket bare om overføringene. Hvis man i tillegg regner med det kuttet partiet har på tollvern – når man på den ene siden ønsker å kutte overføringene til norsk landbruk, og på den andre siden ønsker å kutte i tollvernet, hva skjer da? Jo, distriktslandbruket raderes ut. Det sterkeste landbruket, rundt Mjøsa og kanskje rundt Oslo, i Rogaland og rundt Trondheim hadde klart å ha en viss virksomhet, mens alt det vi kjenner som distriktslandbruk, hadde blitt så å si borte, med de enorme konsekvensene det ville ha for bosetting, næringsvirksomhet og den kulturen som preger det.

Jeg synes det er utrolig forstemmende å sitte og høre på dette – også påstanden om sentralisering. Det har ikke vært så mange kommuner i Norge med befolkningsvekst siden 1980-tallet som det er nå. Det er ingen tvil om at når det er oppgangstider, har det en sentraliserende effekt. Det vet alle. Og når det er nedgangstider, har det ikke sentraliserende effekt. Men det er tross alt et faktum at det har vært folketallsvekst i flere kommuner nå enn det har vært siden slutten av 1980-tallet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:04:50]: Det har vore sagt mykje i denne debatten som det kunne ha vore ynskjeleg å kommentera. Men lat meg ta eitt punkt som eg synest er viktig, og det er: Føregår det ei evaluering av dei distriktspolitiske verkemidla?

Til dei som er urolege for det, vil eg berre seia at Regjeringa har utlyst evalueringar av Innovasjon Norge og SIVA og varsla evaluering av Forskingsrådet i komande stortingsperiode. Desse tre er dei mest sentrale aktørane i det offentlege verkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte.

Dei regionale utviklingsmidla for fylkeskommunane er evaluerte. Vi kjem til å følgja opp den evalueringa frå departementet si side, men det er allereie klart at dei funkar. Til dei representantane som ikkje vil ha fylkeskommunar i det heile, som ikkje vil ha desse midla, vil eg seia at dei funkar, og dei skaper nye arbeidsplassar.

Eg er einig med dei som hevdar her i dag at både landbrukspolitikk, eigedomsrett, rovdyrpolitikk og veldig mykje anna har betyding for distrikts- og regionalpolitikken. Det er ingen tvil om det. Det er òg slik med den planlova som no blir innført frå 1. juli. Det blir lagt til rette for eigne debattar, og det blir gjort vedtak i slik samanheng. Når det gjeld landbruk, er det skrive eit godt kapittel her, kap. 5.4, men det blir òg ein eigen debatt om kva for landbrukspolitikk vi skal ha, før Stortinget går frå kvarandre.

Det som er det store spørsmålet i denne meldinga, etter vårt syn, i motsetnad til den førre meldinga i 2005 – det var riktignok ei viktig melding i 2006 som fortalte om forskjellen på 2005 og 2006 – er altså: Treng vi ein spesiell, spissa distriktspolitikk? Der er vårt svar ja. Vi meiner å visa til at det er gode resultat med akkurat det landet over, at det er gode resultat frå dei ulike programma som vi set inn, at det no er eit sterkt ynske ute i landet og ein eigen optimisme om at vi skal følgja spesielt opp næringssvake kommunar, kommunar som sjølve har manglande kompetanse når det gjeld tiltak som dei ville setja i gang, styrkja samarbeidet med fylkeskommunane. Eg registrerer at det er større merksemd i denne salen i dag når det gjeld saker som ein eigentleg kan ta opp i annan samanheng. I denne meldinga meiner eg at vi legg eit godt grunnlag for lokal vekstkraft og tru på framtida både i by og bygd, og ein er jo gjensidig avhengig av kvarandre.

Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Rolf Reikvam (SV) [13:08:12]: Det er sjelden en debatt blir løftet ved at folk som sitter rundt på kontorene sine, plutselig får kallet, slik at de må opp i salen og si noe. Vi hadde et godt eksempel på det nå. Debatten ble ikke løftet ved det innlegget.

Så til det begrepet jeg brukte, «bonden vet best». Det er et begrep som opposisjonen bruker i sine merknader, og jeg er enig i at «bonden er den beste til å vite». Men, for å unngå noen misforståelser – vi har problemer med kommunikasjonen: Jeg sa at når bonden opptrer «kollektivt» innenfor bondeorganisasjonene og samvirkeorganisasjonene, synes jeg ofte det er slik at bonden vet best. Og vi skal lytte til det. Så kan vi si at i den grad det finnes noe byråkrati – jeg sier i den grad, jeg sier ikke at det finnes – er det innenfor samvirkeorganisasjonene at bonden vet best.

Og helt til slutt: Jeg vil slutte med det jeg startet med, dette med desentralisering av beslutninger. Jeg tror at det er det aller viktigste. Og jeg synes at det vi gjør i forhold til næringshager, skulle vi gitt til fylkeskommunen og sagt: Ja, takk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.