Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Johansen (A) [00:52:42] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg ta for meg flertallsinnstillingen som alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, står bak. Jeg regner med at Fremskrittspartiet redegjør for sine merknader og tar opp sitt forslag selv.

Jeg vil innledningsvis bemerke at denne saken ble fremmet på tampen av vårsesjonen, og at to av partiene i komiteen, Fremskrittspartiet og Høyre, i protokolltilførsel i møte i transportkomiteen 8. juni, som er gjengitt i saken, avviser å behandle flere saker på grunn av kort behandlingstid. I Justis- og politidepartementets svar på spørsmål til saken fra Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen, er bakgrunnen for den korte behandlingstiden berørt. Jeg vil gjerne framheve at flertallet i komiteen har vist stor velvilje for å få saken behandlet.

Så til selve saken. Stortinget vedtok i desember 2004 at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne inngå kontrakt om første utbyggingsområde av et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

I behandlingen av St.prp. nr. 30 for 2006–2007 vedtok Stortinget at et første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge skulle igangsettes, og Justis- og politidepartementet fikk fullmakt til å inngå kontrakt om utbygging i resten av landet med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt har vedtatt videre utbygging.

Stortinget har i tillegg til disse sakene blitt informert om status og framdrift og behandlet nødnett i flere saker i perioden.

Saken vi skal behandle i dag, er forslag om at Stortinget gir Kongen fullmakt til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av nødnettet med inntil 110 mill. kr i forhold til gjeldende kostnadsramme for første byggetrinn og totalrammen. Den framforhandlede kostnadsrammen for en landsdekkende utbygging av nødnett i to trinn ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 2004–2005 anslått til 3,6 milliarder kr.

Årsakene til at det kan være behov for å øke rammen er at

• leverandøren som gjennomfører kontrakten, Nokia Siemens Networks Norge AS, er ytterligere forsinket i forhold til tidligere meldt

• etatene har avdekket behov for å endre spesifikasjoner

• det er økt ressursbehov i DNK for oppfølging av leverandør

• det er økte kostnader knyttet til innføring i etatene

• det er mulige behov for økt kapasitet i nettet og mulige behov knyttet til styrket dekning av spesielle objekter utover det som er spesifisert i kontrakten

• det er valutasvingninger

Komiteen er blitt varslet om forsinkelser i prosjektet i flere saker fra 2006 og til nå.

Ut fra gjeldende framdriftsplan ligger det nå an til at politiet vil ta nødnettet i operativ bruk fra tidligst fjerde kvartal 2009.

Flertallet i komiteen vil uttrykke sterk bekymring over at nødnettet ikke kan tas i bruk som planlagt. Forsinkelsene er svært uheldige for samfunnet og for nødetatene, som har sterkt behov for det nye digitale radiosambandet som skal erstatte de eksisterende analoge radionettene.

Etatene har nå ventet svært lenge på nytt nødnett. Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig grad i oppdatering av eksisterende nettverk. Flertallet i komiteen ser det derfor som viktig at første utbyggingstrinn nå blir ferdigstilt og tas i bruk innenfor den framdrifts- og kostnadsplan som nå foreligger.

Det er DNK som har ansvaret for utbygging og forvaltning av nødnettet. De skal sørge for at forpliktende framdriftsplaner blir fulgt opp av leverandøren, slik at nødetatene så langt som mulig kan planlegge å utføre sine oppgaver i tråd med forutsetningene, og de gjennomfører løpende vurderinger av kostnadsutviklingen i prosjektet.

Vi legger til grunn at dette arbeidet følges opp videre, og at Justis- og politidepartementet setter i verk eventuelle nødvendige tiltak for å få ferdigstilt utbyggingstrinn 1 innenfor de framdriftsplaner og kostnadsrammer som nå foreligger.

Komiteen ser det som viktig å holde seg orientert om utviklingen i prosjektet, og derfor ber flertallet om at en oppdatert status med framdriftsplan og kostnadsoversikt for utbyggingstrinn 1 blir gitt Stortinget i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2010.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at det etableres et nødnett som gir samfunnet, etatene og publikum den nødvendige tryggheten for at nød- og beredskapsetatene kan løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og at nødnettet fungerer etter intensjonene. Stortinget har derfor vedtatt at det skal gjennomføres en evaluering av første utbyggingstrinn før et eventuelt vedtak om landsdekkende utbygging fattes. Det er beskrevet i saken at enkelte evalueringsaktiviteter allerede er gjennomført og påbegynt. Det forutsettes at evalueringen gjennomføres som forutsatt og blir framlagt Stortinget til behandling før eventuell videre utbygging vedtas.

Jeg viser for øvrig til innstillingen og komiteens tilråding.

Bård Hoksrud (FrP) [00:57:22]: Etter debatten i de foregående sakene skal man være forsiktig med å si at Regjeringen er arrogant, men det er i hvert fall ikke tvil om at man kan tenke seg det når man opplever gjentatte ganger at denne saken kommer tilbake til Stortinget og blir kjørt gjennom Stortinget med under 14 dagers behandlingstid! Det er faktisk slik at det snart begynner å se ut som at Stortinget er blitt et ekspedisjonskontor for Regjeringen i denne typen saker.

Man kan også av og til begynne å lure på hvilken statsråd som skal svare. Man opplever når man sender skriftlige spørsmål, at det er én statsråd som svarer. Når man kommer i Stortinget, er det en annen statsråd som svarer for denne viktige saken.

Jeg synes det er utrolig spesielt at man velger å kjøre en sak igjennom i Stortinget på under 14 dager. Man får altså én dag fra departementets og statsrådens svar til Stortinget til saken skal avgis i Stortinget. Det er den saksbehandlingstiden som det politiske flertallet i Stortinget har valgt for denne saken.

Jeg synes det er svært beklagelig. Jeg synes også det er beklagelig at når man til og med må stille tilleggsspørsmål, får man svært kort tid på det. Og når også Stortinget skal behandle Nasjonal transportplan mellom den dagen man har fått svaret og dagen for avgivelse i komiteen, blir det vanskelig å ettergå og kvalitetssikre de svarene man får fra statsråden, men jeg forutsetter selvfølgelig at de svarene som er gitt, er grundige. Det virker tilforlatelig og bra det som kommer, men selvfølgelig må vi ta forbehold om at de svarene som er gitt fra statsråden, er korrekte. Jeg synes dette var viktig å ha med seg da jeg hørte på saksordføreren, som foretok en grei redegjørelse i saken.

Så sier man at dette er alle nå enige om at vi må kjøre videre på, men det er ikke veldig lenge siden Helsedirektøren var ute og sa at helseetaten faktisk vurderer å trekke seg fra hele samarbeidet fordi man er bekymret for den løsningen, og at man kanskje ikke klarer å få til de tekniske løsningene som man trenger for at dette skal bli et godt nødnett, som de ansatte og alle brukerne virkelig trenger for å kunne gjøre jobben sin på best mulig måte.

Jeg har også lyst til å si at det er store utfordringer når det gjelder kostnadsbildet i saken. Vi vet bl.a. at Nedre Romerike brann- og redningstjeneste har foretatt beregninger som viser at det i hvert fall er en kostnadsøkning på opp mot 75 pst. Og det var jo ikke det som var forespeilet den gangen man valgte å si ja til dette. Så det er store utfordringer her. Vi er også enig i at det er viktig å få denne saken på plass, og sørge for at nettet kommer på plass så fort som overhodet mulig, men jeg håper ikke at dette skal være gjennomgangsmelodien, at man altså får saker direkte til Stortinget og får en uforholdsmessig dårlig tid til å behandle saken på. Og som sagt, den gangen saken ble behandlet i 2006, hadde man svært kort tid til behandling i Stortinget – også den gangen var det 14 dager.

Saken er som sagt belyst flere ganger, bl.a. i statsbudsjettet for 2009, men det er svært lite som står der. Jeg har gått gjennom alle statsbudsjettene fra Regjeringen, og det er svært lite som står om nødnettet. Det er på fra halvannen til under én side det står noe om nødnettet. Det er svært lite informasjon som blir gitt til Stortinget. Så jeg synes at de dokumentene og den dokumentasjonen som foreligger, er svært dårlig og lite tilfredsstillende når vi gang på gang opplever nye forsinkelser for innføring av det nye nødnettet. Vi har flere ganger fått forsikring om at nå tror man at man har ting på stell, nå er tingene i ferd med å komme på plass, men nå sier man altså at man forventer at man tidligst kan starte opp i 2009. Vi har hørt helt andre tidsplaner tidligere. Jeg synes at når man nå fortsatt ikke har det på plass, og det fortsatt er store usikkerhetsmomenter, er det trist at ikke stortingsflertallet synes at det er fornuftig at Stortinget på egnet måte blir orientert underveis, slik at man kan forsikre seg om at den framdriften som man nå hele tiden får høre er på stell, faktisk er på stell også, og at man får det nødnettet på plass i løpet av 2009. Jeg frykter at man er langt ut i 2010 før man virkelig har fått det på plass. Det er som sagt et utrolig viktig verktøy som de som jobber innenfor redningsetatene, må få på plass, slik at de får det nødnettet de er blitt lovt i lang tid, at det faktisk kommer på plass slik at de kan begynne å ta det i bruk.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han viste til.

Statsråd Trond Giske [01:02:32]: La meg innledningsvis si at jeg forstår representanten Hoksrud godt. Dette er ikke noen heldig måte å behandle så omfattende saker på, og hadde vi hatt informasjonen tidligere, så hadde vi sjølsagt kommet til Stortinget tidligere, eller dersom stortingssesjonen hadde vært lengre, hvilket jeg tror de færreste ønsker seg, så hadde vi hatt bedre tid. Så det har vært uheldige omstendigheter rundt dette. Det er ikke noe ønske fra Regjeringen å ha en slik kort saksbehandling i Stortinget. Desto viktigere er det selvsagt at vi får full anledning til å komme tilbake til denne saken i statsbudsjettet. Det er klart at det er vi som har lagt hodet på blokken dersom vi har lagt fram informasjon som skulle vise seg å være unøyaktig, så her vil helt sikkert hele Stortinget få full mulighet til å gå de ulike elementene nøyere etter i sømmene når saken behandles ved senere anledninger.

Det er i St.prp. nr. 67 for 2008–2009 redegjort for status i utbyggingen av nødnettet. Det har nå blitt klart at det er knyttet ytterligere utfordringer og forsinkelser til prosjektet. Departementet ble kjent med behovet for økt kostnadsramme på et så sent tidspunkt at det ikke var mulig å fremme forslag om fullmakt til å øke kostnadsrammene på et tidligere tidspunkt. Det hadde jo vært naturlig i revidert, men da hadde vi ikke nok kunnskap og hadde ikke fått kvalitetssikret den informasjonen vi hadde.

Det viktigste er at Stortinget fortsatt står bak at vi får et nytt nødnett. Det skal erstatte det eksisterende analoge radionettet og bidra til at nød- og beredskapsetatene kan løse sine oppgaver på en god måte. Dette er en stor investering. Det er en enorm satsing for å sikre at nødetatene våre kan gjøre en god jobb.

Staten inngikk en fastpriskontrakt med Siemens AS. Kontrakten skal gjennomføres av Nokia Siemens Networks Norge AS. Leverandøren skal gjennomføre planlegging og utbygging av radionettet, levere utstyr til kommunikasjonssentraler og radioterminaler for brann, politi og helse, og videre sørge for at alle tekniske komponenter virker hver for seg og sammen, bygge opp og levere løpende operatørtjenester i nødnettets levetid, gi opplæring og forestå en innføring av systemet i de tre etatene. Det skal gjennomføres en evaluering av første trinn knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før Regjeringen eventuelt legger fram forslag for Stortinget om vedtak om videre utbygging.

Ved Stortingets behandling ble departementet gitt fullmakt til å inngå kontrakt om utbygging av første trinn med en kostnadsramme på 900 mill. kr. Det meste av radionettet i første trinn er bygd. I Østfold og Follo politidistrikter, der radionettet er planlagt tatt i bruk først, er 81 av 84 stasjoner bygd. Det foregår testing av alle funksjoner, og av om dekningen i området er god nok. Politiet har tatt ni av sine ti kommunikasjonssentraler i bruk mot det ordinære telefonnettet og det gamle radiosystemet med gode resultater. Flere av kommunikasjonssentralene til brann og helse forventes levert i løpet av 2009, og det er levert om lag 5 300 radioterminaler.

Utfordringene og forsinkelsene i prosjektet er nå særlig knyttet til usikkerhet og framdrift ved utvikling av kommunikasjonssentralene i brann og helse. Det ligger fortsatt an til at radionettverket vil være ferdig utbygd i løpet av 2009, og at politiet vil ta Nødnett i operativ bruk fra tidligst fjerde kvartal 2009.

Forsinkelsene har ført til at staten har måttet opprettholde sin prosjektorganisasjon for oppfølging av leverandøren lenger enn planlagt, og med større ressursinnsats. Foruten leverandørens forsinkelser knyttet til utbygging og idriftsettelse av radionettet, har det vært knyttet utfordringer til å få utviklet og levert alle de funksjonene som ble avtalt, og som ligger i kontrakten. Det er i tillegg avdekket behov for endringer og tillegg i spesifikasjonene til kommunikasjonssentralene til helse og brann. Disse utfordringene lar seg ikke løse innenfor prosjektets gjeldende kostnadsramme, og endringene og tilleggene anses nødvendige for å kunne ta nettet i operativ bruk.

Leverandørens forsinkelse og nødetatenes endringsbehov kan resultere i høyere kostnader enn tidligere forutsatt, og det er derfor sannsynlig at første utviklingstrinn ikke vil kunne ferdigstilles innenfor gjeldende kostnadsramme, og at det derfor var behov for en fullmakt for å kunne øke kostnadsrammen med de ulike forholdene som ligger til grunn:

• endrede spesifikasjoner

• økt ressursbehov i direktoratet

• økte kostnader i etatene

• mulig behov for økt kapasitet i nettet

• mulig behov knyttet til styrket dekning av spesielle objekter, og

• valutakurssvingninger

Basert på våre beregninger indikeres det et samlet merbehov på inntil 110 mill. kr. Det endelige behovet vil bli vurdert og klarlagt i løpet av sommeren 2009, etter at Direktoratet for nødkommunikasjon har gjennomført forhandlinger med leverandøren. En eventuell økning av kostnadene antas ikke å medføre behov for økte bevilgninger i 2009, siden forsinkelsen har ført til at den rammen som allerede er bevilget i budsjettet, ikke blir brukt opp.

Vi kommer selvsagt tilbake med saken i en mer grundig redegjørelse om hva som har skjedd i løpet av sommeren ved høstens behandling av budsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [01:07:55]: Statsråden har vært tydelig på at det er inngått veldig klare og tydelige kontrakter når det gjelder ansvarsforhold. Jeg vil gjerne at statsråden redegjør litt nærmere for hvorfor det er slik at det medfører statlige kostnader på over 100 mill. kr ekstra, fordi leverandørene har problemer. Er ikke dette kostnader som burde ha vært dekket av leverandørene, siden de ikke klarer å levere det man har bestilt?

Jeg har også lyst til å stille spørsmål til statsråden om det forhold at vi i vårt første brev til statsråden bad ham konkretisere tidsperspektivet. Da fikk vi ingen tidsangivelse, mens vi i neste svar fikk en tidsangivelse. Når man vet at det over flere år har vært problemer med nødnettet, skjønner jeg ikke helt hvorfor departementet måtte ha en ny utredning om hvorvidt man skulle legge fram en sak for Stortinget eller ikke. Hadde det ikke vært fornuftig å orientere Stortinget umiddelbart, slik at man hadde vært klar over at det faktisk kunne være en sak på vei til Stortinget?

Statsråd Trond Giske [01:08:57]: Så vidt jeg husker, spurte Fremskrittspartiet etter en garanti for når dette kunne være på plass. Det kan vi ikke gi.

Det er ingen tvil om at leverandøren har store problemer med framdriften. Når vi ser på de store forskjellene på de ulike anbudene, tror jeg kanskje at den prisen som den valgte leverandøren gav, i ettertid vil vise seg å være problematisk også for leverandøren. Det er en god pris for staten. Det er selvsagt en juridisk mulighet for at vi kan trekke oss fra kontrakten fordi kontrakten er brutt, og så kan vi spare de pengene vi har igjen. Men vi anser denne kontrakten som såpass gunstig for staten og nødnettet og så viktig for etatene og tryggheten i Norge at vi ønsker å få det gjennomført. Derfor ønsker vi også å ha denne rammen, slik at vi er trygge på at vi får dette i havn, delvis ved at de statlige utgiftene øker ved at det blir forsinkelser, men også for å diskutere med leverandøren hvordan vi kan få dette på plass.

Dette er et kjempeløft for dem som jobber med vår trygghet og sikkerhet til daglig, og det er viktig at vi får det gjennomført. Denne fullmakten sørger for at vi får dette trygt i havn.

Bård Hoksrud (FrP) [01:10:07]: Jeg vil takke statsråden for svaret, men jeg har lyst til å utfordre statsråden om driftskostnadene, for det sa statsråden ingenting om i sitt innlegg.

Vi vet at Nedre Romerike brann- og redningsvesen har beregnet at kostnadene for kommunene vil øke med 75 pst. ved innføring av det nye nødnettet. Det er langt fra de forutsetningene som lå der. Jeg tror at man i mange kommuner etter hvert kan risikere at man kvier seg for å innføre nødnettet i brann- og redningstjenestene og i helsetjenesten hvis man ikke får kompensasjon på en eller annen måte fra storting og regjering. Jeg lurte på om statsråden kan si noe om hva han tenker om de enorme kostnadsøkningene.

Statsråd Trond Giske [01:10:48]: Dette er jo ting som naturlig hører hjemme i den evalueringsrunden vi skal ha før vi endelig beslutter å gjennomføre hele prosjektet.

Jeg tror at vi må ta inn over oss at nettene i et moderne samfunn er veldig sårbare, og at vi må ha et høyere sikkerhetsnivå, særlig når det gjelder driftssikkerhet. Alle vi som bruker vanlig mobiltelefon, vet hvor forargelig det er når kontakten brytes, og vi plutselig blir uten dekning fordi nettet ligger nede. Det har vi rett og slett ikke råd til når det gjelder brann og helse, de viktigste trygghetsfunksjonene rundt livet vårt. Vi vet at samfunnet blir mer sårbart, så dette er en kostnad vi er nødt til å ta. Vi får selvsagt diskutere hvordan dette skal fordeles på de ulike etatene og de ulike forvaltningsnivåene osv., men det får vi god tid til. Jeg er glad for at Stortinget har gitt bred tilslutning til at vi skal etablere et slikt nett. Jeg tror at det i ettertid vil vise seg at Regjeringen, i hvert fall når det gjelder første trinn, har fått en kontrakt som prismessig vil vise seg å være svært gunstig for staten. Jeg er sikker på at Hoksrud er enig med meg i at det er viktig å bruke offentlige penger på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 31.