Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:08:15] (ordfører for saken): Dette er en gledens dag for Norge som energinasjon og petroleumsnasjon. Stortinget vedtar i dag et nytt viktig skritt i norsk oljehistorie.

Goliat er det første oljefeltet som er planlagt utbygd i Barentshavet, og det er et viktig skritt. Prosjektet er dermed en viktig milepæl for utviklingen av petroleumsnæringen i nordområdene, og vil styrke Norges renommé som en energileverandør til verden.

Saken har vært gjenstand for mye debatt, både om Norges framtid som oljenasjon og rundt spørsmål som oljevern og lokale ringvirkninger. Det er derfor gledelig at et stort flertall på Stortinget står sammen og gir grønt lys for denne satsingen. På en del områder har riktignok Venstre og til dels Kristelig Folkeparti avvikende synspunkter. Det vil de få anledning til å redegjøre for i sine innlegg. Når både SV og Fremskrittspartiet står sammen om innholdet i denne innstillingen, vet vi at prosjektet er politisk robust. Jeg er glad for at SV har beveget seg langt i en positiv retning for å få flertall i denne saken.

Den rød-grønne regjeringen bemerker også i proposisjonen:

«Skal man opprettholde og øke den petroleumsrelaterte aktiviteten i nord, er man avhengig av at det er både letevirksomhet og utbygging av felt i regionen.»

Dette signaliserer etter mitt skjønn både viktige mål og en riktig tilnærming. Jeg skulle av personlige grunner likevel ønsket at de målene også kom til uttrykk i en oljemelding, slik at de gjaldt generelt og ikke bare kom til uttrykk i en proposisjon som denne.

Uansett: Gjennomføringen og resultatene av Goliat-prosjektet er viktig fordi prosjektet av mange vil anses som et referansepunkt i den videre oljedebatten i Norge. I Goliat-prosjektet må derfor petroleumsnæringen vise at de behersker de naturgitte forhold. Det må de ha in mente når de viser økonomistyring, teknologivalg, lokale ringvirkninger, miljøhensyn og oljevernberedskap – for å nevne noe. Jeg sier dette for å understreke det alvor og ansvar som påligger utbygger og operatør for å gjennomføre prosjektet på en best mulig måte og dermed skape en positiv grobunn for videre petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

Goliat ligger 85 km nordvest for Hammerfest og 50 km sørøst for Snøhvit-feltet. Eni Norge er operatør for feltet, og har en eierandel på 65 pst. Statoil har en eierandel på 35 pst. Reservene på feltet er omtrent 174 millioner fat olje. Det vil være det en i utgangspunktet skal utvinne. Det er gass i feltet, ca. 8 milliarder Sm³. Det er ikke stort nok til å være utvinnbart i denne runden, i hvert fall ikke kommersielt, og vil i første runde bli reinjisert for trykkstøtte. På et senere tidspunkt forventer operatøren at også gassen vil bli produsert og solgt.

Planlagt produksjonsstart er 2013, og investeringene knyttet til Goliat er estimert til i overkant av 28 milliarder kr. Foruten utbyggingen av Snøhvit vil Goliat-prosjektet være det største industriprosjekt som noen gang har vært gjennomført i Nord-Norge. Det er også verdt å merke seg.

Rent teknisk skal Goliat bygges ut med en flytende produksjonsenhet med tilknyttede havbunnsbrønner. Innretningen vil tilfredsstille kravene i Barentshavet om at det ikke skal forekomme utslipp av produsert vann til sjø ved normal drift. Det er valgt en fast forankret flytende enhet som skal tilpasses rådende klimatiske forhold.

I noen politiske miljøer og i deler av næringslivet i nord vet vi at det var ønske om å ilegge krav om ilandføring som utbyggingsløsning for Goliat. Prosjektets marginale lønnsomhet kan ikke forsvare en slik løsning, og det er en realitet som komiteen har tatt inn over seg. Dermed har det heller ikke vært stor debatt om det.

De lokale ringvirkningene blir sterkt vektlagt i innstillingen. Det er et generelt mål at petroleumsvirksomheten skal komme hele landet til gode, noe jeg tror de aller fleste føler skjer. Oljevirksomheten skal også gi lokale ringvirkninger. Når det gjelder den petroleumsdebatten som har vært i Norge, tror jeg at oljeselskapene også skal merke seg ønsket om lokale ringvirkninger for å skape aksept for videre utvikling av oljenæringen, spesielt i nord.

Anslag tyder på at Goliat-feltet kan, inkludert indirekte sysselsatte, gi mellom 450 og 600 lokale og regionale arbeidsplasser i driftsfasen. Det vil jeg betegne som bra. Eni Norge vil etablere et helt nytt regionkontor med driftsfunksjoner, som blir lagt til Hammerfest. Kontoret vil etter hvert få personell innenfor bl.a. ingeniørfag, geologi, reservoarteknikk samt administrativt personell knyttet til driften av Goliat-feltet. Det viser at dette er mer enn en enkel supply-base. Det ivaretar også komiteens ønske om å sikre at det blir reell aktivitet i Hammerfest-området av Goliat-feltet. Det vil også komme en helikopterterminal og forsyningsbase som blir lagt til området. De funksjonene vil omfatte ca. 150–200 direkte arbeidsplasser.

Jeg vil også nevne at operatøren vil tilpasse kontraktsstrategien på vedlikeholds- og driftskontraktene og bygge opp lokal og regional kompetanse både gjennom utdanningspersonell i bedrifter og i videregående skole på ulike måter. De vil informere og kvalifisere lokale og regionale leverandører gjennom såkalte leverandørnettverk, og de vil etablere hospiteringsordninger for lokale leverandører i egen organisasjon.

Det er også verdt å merke seg at Eni Norge ikke har rammeavtaler for sine leveranser i forbindelse med utbygging og drift. Det gir mulighet for å sette ut deler av kontraktene til lokale og regionale leverandører, som gir mulighet for å utvikle den næringen.

Når det er sagt, vil jeg som enkeltpolitiker gi uttrykk for at vi får håpe at vi unngår en kopi av Luteland-tilnærmingen etter at Stortinget har behandlet saken, hvor enkelte får en interesse av å klage eller anke enkelte deler av prosjektet inn, og at en ikke behandler den i departementet, og vi får kvasiløsninger, som vi har sett i Gjøa-prosjektet. La oss ta de signalene som er kommet fra komiteen, som tydelig sier at hvis det blir tilsvarende anke som vi har sett på Lutelandet, vil den bli behandlet fort og raskt og vil ikke sette prosjektet i fare, slik man kan oppfatte at skjedde med Luteland-prosjektet.

Energiforsyningsmessig planlegges prosjektet med elektrifisering fra land. Det er komiteen positiv til. Samtidig er det en del forutsetninger som må være innfridd. Det gjelder tilstrekkelig kraftforsyning på land. Det gjelder at tiltakskostnadene her står i rimelig stil med det man skal forvente i gjeldende klimapolitikk, og at de tekniske utfordringene er akseptable.

Full elektrifisering av Goliat vil kreve uttak av mer enn 100 MW fra nettet. Studier av kraftsituasjonen viser at det vil ikke være mulig på kort sikt. Kraftsituasjonen i Finnmark tillater altså ikke full elektrifisering, og det har også komiteen tatt inn over seg. Det er viktig å unngå å få en kopi av situasjonen f.eks. i Midt-Norge, der man tillater industriutvikling uten at kraftforsyningen følger med. Derfor vil full elektrifisering kanskje drøye så lenge som ti år før det skjer, men planen står likevel fast. Goliat vil starte opp med en kombinasjonsløsning der man både har en gassturbin på plattformen som genererer en del megawatt, og man vil få strøm fra land som utgjør ca. 20–40 MW. Nå vil jeg også bemerke at gassturbinen framstår som svært effektiv med 75 pst. virkningsgrad, og det er betydelig høyere enn gjennomsnittlig virkningsgrad for andre turbiner på norsk sokkel.

Oljevernberedskap er også en viktig del av denne debatten. God miljøforvaltning generelt er av stor betydning i forbindelse med oljevirksomhet, både for å få aksept og for å ha minimal risiko for at uhell kan skje. Det gjelder, som jeg nevnte innledningsvis, utslipp til sjø, der vi har krav om nullutslipp ved ordinær drift. Borekaks og boreslam må reinjiseres eller tas inn til behandling i tråd med kravene som er i Barentshavet generelt. Men oljevernberedskapen er særdeles viktig, og skal ha høy prioritet. Det har den hatt fra utbygger, og det har den hatt fra komiteen, og det har den hatt fra Regjeringen. Det er viktig å ha en oljevernberedskap som er robust, effektiv og godt tilpasset lokale forhold. Oljeselskapene, ved operatøren, er ansvarlig for å ta seg av akutte hendelser fra egen virksomhet, og for at beredskapen rundt er dimensjonert for dette. I forhold til avstanden til land, er det spesielt viktig å ha kort beredskapstid, slik at det ikke blir unødig stor risiko for å få oljen på land ved et uhell. Det er også verdt å nevne at utformingen av oljevernberedskapen skal behandles av Statens forurensningstilsyn når operatøren søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for produksjonsboring og drift i henholdsvis 2011 og 2013, så her har bransjen også noen år på seg til å videreutvikle den oljevernteknologien som finnes.

Så vil jeg også si at det er positivt, som en følge av Goliat-prosjektet, at oljevernberedskapen generelt blir styrket, når man vet at skipsfarten langs kysten vil øke i tiden framover. Sånn sett er jeg som saksordfører veldig glad for at komiteen har stått så samlet som den har på mange områder, og jeg er glad for at man kan komme i gang med det første oljefeltet i Barentshavet.

Ann-Kristin Engstad (A) [20:18:52]: I dag markeres en ny æra – oljeeventyret kryper nordover. Nordområdesatsingen har vært denne rød-grønne regjeringens viktigste satsingsområde, og det legger sterke føringer for den petroleumsaktiviteten som nå skal foregå i dette området. Det har skapt enorme forventninger, og visjonene har vært oppe i skyene. Mulighetene som byr seg, tindrer i øynene på folk i små samfunn som ellers preges av fraflytting. Med både fiskeri, turisme, nydelig natur og nå Goliat som nærmeste nabo er folkekravet at det er de som tar risikoen, som også skal ha godene i form av arbeidsplasser og aktivitet.

Goliat representerer 25 000 årsverk, og anslag tyder på at det i driftsfasen vil være 450–600 lokale og regionale arbeidsplasser som følge av utbyggingen. I Hammerfest skal det etableres et selvstendig driftskontor med de operasjonelle driftsfunksjonene som basetjenester, logistikk, aktiviteter knyttet til vedlikehold og modifikasjon, planlegging og styring av feltet. Også andre funksjoner, som subsea-aktiviteten, skal legges til Hammerfest.

Videre skal operatøren også sørge for at de som vinner sentrale kontrakter innenfor vedlikehold og modifikasjon, er til stede i Finnmark, og både disse og operatøren selv skal også ha tilstrekkelig bemanning i Hammerfest for å ivareta nødvendige funksjoner overfor leverandørindustrien lokalt.

Av utbyggingen av Snøhvit-anlegget tok man viktig lærdom. Forventningene til å bygge opp leverandørindustri lokalt var store, men det var vanskelig for små leverandører å kunne konkurrere om store rammeavtaler – som gjerne også var tildelt på forhånd. Det har derfor vært viktig at i utbyggingen av Goliat deler man opp anbudene i mindre pakker, slik at man er med på å bygge opp lokal leverandørindustri. Det vil også bli avholdt leverandørseminarer for å forberede lokale leverandører på hvilke tjenester som kan tilbys, og for å kvalifisere dem til å delta i disse rundene. Utbygger skal også ansette en egen industrikoordinator for å bidra til dette arbeidet.

Etter at utbyggingen av Snøhvit-prosjektet startet, ser vi at befolkningen i Hammerfest-regionen blir yngre. Det har vært en markant økning i aldersgruppen 25–40 år, og ungdom søker hjem til spennende kompetansearbeidsplasser. I alle de innspill vi har mottatt fra lokale og regionale myndigheter, står satsing på kompetansmiljøer og utdanning helt sentralt. Jeg kunne ikke ha vært mer enig, men jeg spiller samtidig ballen tilbake til nevnte myndigheter. Operatøren selv skal utvikle en egen kompetanseplan, og de skal iverksette et eget lærlingprogram innenfor boring. Det er allerede etablert tilbud som ALE-prosjektet ved Hammerfest videregående skole, og gjennom statsbudsjettet har Regjeringen støttet oppbygging av Energi Campus Nord, som er et samarbeid mellom seks høyskoler og universitet landet over. Det er viktig å utvikle disse tilbudene, slik at tilgjengelig arbeidskraft utdannes i regionen, men vi trenger en konkret strategi for utdanningstilbud i regionen. Jeg utfordrer spesielt Finnmark fylkeskommune til å koordinere det arbeidet.

Politiske føringer som har vært lagt av den rød-grønne regjeringen, fører til at nærmere halvparten av kraftbehovet til Goliat skal dekkes fra land. Når kraftsituasjonen på land er styrket, skal det lages en plan for hvordan man kan benytte enda mer strøm.

Kraft-Norge har lenge stoppet i Balsfjord. På grunn av Goliat skal det nå endelig bygges en 420 kV linje fra Balsfjord til Hammerfest. Målet må være å strekke den videre helt til Varangerbotn, slik at hele Norge kan knyttes til sentralnettet.

70 pst. av Norges potensial for vindkraft på land finnes i Finnmark. Men så lenge vi ikke kan frakte den strømmen ut av regionen, lar vindkraftprosjektene vente på seg. I så måte er Goliat-utbyggingen en døråpner for å bygge ut fornybar energiproduksjon. Det har vært store debatter om EUs fornybardirektiv. Vi vet at Norge også vil bli pålagt forpliktelser. Jeg ser det som ganske umulig å oppfylle disse forpliktelsene uten å ta i bruk mulighetene som byr seg innen kraftproduksjonen i Finnmark.

Flere opposisjonspartier viser i merknadene til planene om å bygge et gasskraftverk med CO₂-håndtering i Hammerfest. Søknad om denne er anket til olje- og energiministeren, og for oss i Arbeiderpartiet er det unaturlig å konkludere i en helt annen sak når vi nå behandler Goliat. Venstre fremmer sågar forslag om å utsette hele Goliat-saken. De begrunner det med at de ønsker en utredning av dette gasskraftverket. Jeg utfordrer Venstre til å være ærlige i sitt standpunkt om Goliat. Venstre sier selv i merknader at de er imot olje- og gassproduksjon i et belte på 50 km fra land, og de viser til at Goliat ligger 48 km fra land. Videre finner jeg det rart at de knytter gasskraftverk med CO₂-håndtering direkte til Melkøya, som er et tredje prosjekt, og som også er uavhengig av Sargas sitt planlagte gasskraftverk på land.

Gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet har Stortinget lagt meget sterke føringer for miljøkravene som stilles til aktivitet i området. Fiskeriene skal i framtiden gå hånd i hånd med aktiviteten fra petroleumsindustrien i dette området. Fiskeriene er bærebjelken i kystsamfunnene som nå får Goliat som sin nabo. Det stilles derfor store forventninger til at man tar høyde for alt som kan gå galt. Effekten av oljevernberedskapen for Goliat skal være minst like god som ellers på norsk sokkel. Den skal konkretiseres videre når søknad om utslippstillatelse skal behandles av SFT i 2011. Beredskapsbehovet er identifisert. I tiden framover skal man utarbeide de konkrete planene for hvordan gapet mellom dagens situasjon og det konkrete identifiserte behovet skal fylles, ikke minst er det viktig å få på plass på grunn av det store antall leveranser av russisk olje som hver dag passerer utenfor kysten vår. Den aktiviteten er forventet å øke.

Det har vært påvist utfordringer rundt «vinterisering» av utstyret. Utfordringer med mørketid og lave temperaturer krever også at man utvikler ny teknologi. Kystverket pekte på en rekke utfordringer og behov for konkretisering i sin høringsuttalelse til konsekvensutredningen. Jeg vil understreke at et bredt flertall i komiteen forventer at den høringsuttalelsen blir sentral når planene om oljevernberedskap skal utarbeides videre. Jeg vil særlig peke på noen punkter:

• vurdering av om det er behov for påbudte seilingsleder

• trafikkseparasjonssystemer

• sikkerhetssoner og forbudssoner

• nye navigasjonsinstallasjoner

• arealbehov

• slepebåtberedskap og responstid

• bruk av los

• beredskapsmessige forhold

Da «Prestige» gikk på grunn utenfor Spania, var 16 000 personer i sving for å rydde opp. Det byr på særlige utfordringer å mobilisere nok hender dersom en ulykke skulle inntreffe i et område der vi har en befolkning på knapt 72 000 innbyggere spredt over et område på størrelse med Danmark.

I planene for oljevernberedskapen for Goliat inngår bruk av lokale fiskere. Det er spennende tanker og vil bidra til den kystnære beredskapen, men det byr ennå på tekniske utfordringer.

Kommunene Måsøy, Hasvik og Nordkapp er de geografiske områdene som først vil rammes av en eventuell ulykke. I det videre arbeidet med konkretisering av oljevernberedskapen må derfor disse kommunene være helt sentrale.

Helt til slutt vil jeg benytte sjansen til å takke saksordføreren og hele komiteen for et konstruktivt arbeid med denne saken. Jeg er stolt av at de aller fleste partier har klart å samle seg bak store deler av innstillingen. Jeg gratulerer med dette både nasjonen og regionen.

Ivar Kristiansen (H) [20:28:09]: I likhet med foregående taler har jeg også lyst til å takke saksordføreren for godt utført arbeid. I tillegg vil jeg bare si at jeg slutter meg til det meste av det som representanten Engstad gav uttrykk for her i sitt og Arbeiderpartiets hovedinnlegg.

Dette er en svært positiv og god sak. La meg bare ha sagt følgende: Vi er en komité som i løpet av den siste måneden har hatt flere saker enn vi har hatt i den siste fireårsperioden – på én måned! Når komiteen stiller spørsmål til departementet, er ikke departementets responstid å anse som tilfredsstillende for fremdriften. I en ekstremt hektisk sluttfase i sesjonen er det å måtte vente på svar i opptil to uker ikke å anse som tilfredsstillende. Når man har et fleksibelt storting og en fleksibel komité, som selv har et eget ønske om å få gjennom og behandle saker, må man stille opp fra departementets side når det stilles kompliserte spørsmål som er helt avhengig av at det gis svar fra departement, slik at man kan sørge for en forsvarlig fremdrift.

Men til saken. Til tross for navnet, Goliat-feltet, er dette et lite oljefelt på norsk sokkel. Men det forhindrer ikke at Goliat-feltet er en viktig milepæl i norsk oljehistorie, da dette er det første oljefelt som åpnes i Barentshavet. Goliat er jo et oljefelt, men inneholder også gassforekomster.

Barentshavet tar nå for alvor steget til å bli en viktig petroleumsregion i Norge, og vi kan i flere årtier komme til å bli et stort energikammer for resten av verden, samtidig som det bidrar til velstand og utvikling i hele landet. Høyre er bekymret over at petroleumsproduksjonen på norsk sokkel er synkende. Høy leteaktivitet og igangsetting av nye felt er sentralt dersom Norge skal bevare sin posisjon som fremtidig, robust energieksportør.

Petroleumssektoren bidrar i dag til høy sysselsetting og ikke minst til teknologiutvikling. Inntektene fra petroleum er med på å sikre velferd og økonomisk vekst, etter hvert også i nord – nå innenfor denne regionen i Finnmark. Vi har stor løpende aktivitet gående på Helgelandskysten, og jeg håper og tror at kommende storting vil ta nye beslutninger om aktivitet i Lofoten-, Vesterålen- og Sør-Troms-regionen.

Et Norge uten olje- og gassinntekter er for mange helt utenkelig, og dagens politikere vil bli målt på hvordan man i dag tilrettelegger for inntekter for morgendagen. Derfor er Høyre positiv til petroleumsaktivitet både i Norskehavet, på Helgelandskysten og etter hvert også utenfor Sør-Troms-, Lofoten- og Vesterålen-regionen, da det er disse områdene som skal bidra til fremtidig utvikling av den norske velferden etter hvert som feltene i Nordsjøen trappes ned i sin produksjonsfase.

Goliat-utbyggingen er viktig for Norge, fordi man tar nye steg, man tar nye grep, man befinner seg i nye områder, man er i krevende områder som stiller nye krav til miljøstandard og til teknologiutfordringer. Samtidig er det vel ingen tvil om at det sitter en hel landsdel og følger med på hva Stortinget nå i natt kommer til å vedta. Jeg har forstått det slik at man i Hammerfest i morgen planlegger en folkefest på torget for å markere dagens vedtak i Stortinget. Jeg tror vi alle sammen skal legge merke til at lokalbefolkningen setter stor pris på at man tar disse grepene fra Stortingets side og fatter disse vedtakene, som har bred tilslutning, fordi man har sett fysisk og vet hva slags ringvirkninger denne nye aktiviteten gir, hva slags ringvirkninger petroleumsnæringen bringer inn i en landsdel med spesielle utfordringer – ikke minst i Finnmark fylke. Hammerfest har som følge av Snøhvit-utbyggingen snudd nedgang til medgang og motgang til optimisme, og Goliat-utbyggingen tenner nå en ny gnist i både folk og næringsliv i hele den nordlige landsdelen.

I forkant av stortingsproposisjonen har mange vært involvert i og berørt av prosessen. Mange aspekter har vært diskutert. Flere har i denne prosessen fremført ilandføring som et viktig moment i Goliat-prosjektet, ikke minst var jo det den røde tråden i en nokså langvarig debatt i og rundt Finnmark fylkeskommune. Men når Goliat nå er et lite, og på mange måter definert som et marginalt lønnsomt, felt, er det viktig at myndighetene tilrettelegger for en aktivitet rundt feltet som sørger for at man får de forventede ringvirkningene lokalt. Derfor støtter Høyre også en utbyggingsløsning til havs, som Regjeringen fremmer, og som selskapene/lisenshaverne foreslår, da dette til syvende og sist er med og sørger for at utbyggingen blir realisert. Det er i alles interesse at Goliat-feltet bygges ut så snart som mulig, da dette sikrer stabil aktivitet i regionen, i en vekstbransje i regionen som forventes å gi betydelige ringvirkninger. For Høyre er også miljøaspektet ved en utbyggingsløsning til havs tungtveiende, da denne løsningen anses for å være den beste løsningen med hensyn til fremtidig risikovurdering.

Selv om Goliat-feltet bygges ut til havs, vil det gi store ringvirkninger på land, noe begge de to foregående talerne har vært inne på. Goliat-feltet kan totalt, inkludert direkte og indirekte sysselsetting, gi 450–600 lokale og regionale arbeidsplasser i driftsfasen. Dette, sammen med at Goliat-lisensen legger sin driftsorganisasjon til Hammerfest, vil naturlig nok gi betydelige ringvirkninger langt utover Hammerfest-regionen. Goliat-feltet kommer til å sørge for kjøp av varer og tjenester for nesten 1 milliard kr i året i driftsfasen, og dette vil naturlig nok gi betydelige ringvirkninger. Høyre mener og håper derfor at også innkjøpsfunksjoner for Goliat-feltet i størst mulig grad skal ligge ved driftskontoret i Hammerfest.

Jeg har lyst til å gi uttrykk for en viss overraskelse over departementets tilnærming til dette spørsmålet, som er veldig sentralt. Høyre er derfor glad for at Stortinget, også ved hjelp av regjeringspartiene, i sterk grad presiserer at man forventer tilstrekkelig kapasitet på innkjøp ved drifts- og regionkontoret i Hammerfest. Innkjøp er en nøkkelfunksjon. Det er der nettverkene er, det er der kunnskapen er, og det er der man får ringvirkninger og sideeffekter som er betydelige. Jeg anmoder selvfølgelig selskapene, i særdeles grad Eni og Statoil, om ikke å ta lett på dette spørsmålet.

Høyre ønsker petroleumsaktivitet i Barentshavet, men dette skal gjøres med de strengeste sikkerhetskrav for både folk og miljø. Høyre synes det er spennende at Goliat-lisensen tenker nytt med hensyn til oljevernberedskap når man involverer fiskere med både utstyr og kompetanse i dette arbeidet. Goliat-feltet er relativt sett nær land, og myndighetskravene skal være strenge. Høyre mener proposisjonen legger til grunn strenge og gode krav, og mener derfor at utbygging er forsvarlig.

Goliat-feltet skal delvis forsynes med elektrisk kraft fra land. Dette har de to foregående talerne vært inne på. Jeg anser det ikke for å være en trussel at man må utvikle ny teknologi, at man står foran utvikling av ny infrastruktur og nytt nett i Finnmark. Det kommer hele Finnmark og hele den nordlige regionen til å få betydelige positive ringvirkninger av etter hvert. Man må ikke se på dette som en trussel, men kanskje i større grad ha evnen til å se de utgifter dette medfører, som utgifter til fremtidig inntekts ervervelse både for Finnmark og for nasjonen totalt sett.

Høyre håper at Goliat-utbyggingen kommer i gang så snart som mulig. Høyre mener at komitéinnstillingen om Goliat-utbyggingen legger et godt grunnlag for at lisensen kan komme raskt i gang og ta hensyn til de behov som er presentert fra den nordlige landsdel. At dagens råoljepris kryper oppover, og har gjort det mens vi har behandlet denne saken, er jo positivt, og det skulle jeg tro bidrar til å gjøre feltet, som er definert som marginalt lønnsomt, enda mer lønnsomt, slik at man kommer raskere i gang enn kanskje noen fryktet at en normalt ville kunne gjøre.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [20:38:31]: Det viktigste slaget i denne saken stod før Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre gav tillatelse til prøveboring. Goliat ble tildelt i 1997, under Thorbjørn Jaglands regjering. Men partiene i Bondevik II-regjeringen gav tillatelse til prøveboring, noe som resulterte i funnet man gjorde på Goliat. Kristelig Folkeparti og Venstre trenger ikke å ha fulgt så veldig nøye med i timen før man vet at når prøveboring resulterer i funn, har det i praksis gjennom mange år betydd utvinningstillatelse.

På borgerlig side er splittelsen i saken total. Venstre, som i sin tid velsignet prøveboringa, har i opposisjon gått imot Goliat. Kristelig Folkeparti sier tja, mens Høyre og Fremskrittspartiet sier et rungende ja. Høyre og Fremskrittspartiet vil i tillegg smøre oljeindustrien med «en jevn strøm av nye, utfordrende olje- og gassprosjekter».

Høyres servilitet overfor oljeindustrien kommer fram i innstillinga, hvor de understreker at «det er svært viktig at det ikke kommer nye krav fra myndighetene som vil øke kostnadene for prosjektet og dermed sette hele prosjektet i fare». Samtidig vet vi at feltene på norsk sokkel ofte har en lengre levetid enn hva som er oppgitt i PUD, noe som også bedrer lønnsomheten etter hvert. Så det kan være grunner til å holde en viss avstand til det som blir lagt inn i utgangspunktet, og ha en viss kritisk sans.

Fremskrittspartiet skriver at «den lokale verdiskapingen fra Snøhvit-prosjektet ble større enn forventet, og (…) håper det samme kan bli tilfelle på Goliat-prosjektet».

Jeg vet ikke hvilke forventninger Fremskrittspartiet hadde til Snøhvit-prosjektet, men hvis det er overskridelsene partiet her sikter til, får vi håpe at Goliat kommer bedre ut. Jeg tror at vi alle ønsker lokale ringvirkninger, men som både NUPI og Fafo har påpekt i ulike rapporter, har det primært vært den etablerte leverandørindustrien i Sør-Norge som har tjent på oljevirksomhet i nord, Oljevirksomhet i Barentshavet vil ikke «snu Norge på hodet» slik oljeindustriens konsulenter framstiller det. Det er antakelig også derfor f.eks. Rogaland Høyre har vært så tydelige på at de er for olje i nord «for Rogalands skyld».

Likevel: Vi er opptatt av at Goliat skal gi lokale ringvirkninger nå når dette først kommer. Dette har vi hatt en lengre dialog med olje- og energiministeren om i prosessen fram til dette vedtaket, og vi har hatt en aktiv storfraksjon på dette punktet. Finnmark SV er sterkt kritisk til Goliat. Ikke minst ble det forsterket på grunn av at ilandføringsalternativet i sin tid ble skrinlagt. Og det er klart at engasjementet i Finnmark er stort for å få ringvirkninger lokalt – det skulle bare mangle. På samme måte som mange andre steder langs kysten, særlig i Nord-Norge, opplever mange fraflytting, de opplever en manglende optimisme, og at særlig ungdommen flytter, noe som selvfølgelig gjør folk der ekstra bekymret. Det syns jeg vi skal være ydmyke for. Så spørsmålet er: Hvordan er svarene våre på det? Og da har vi ulike svar.

Høyre og Fremskrittspartiet viser at CO₂-utslippene offshore er underlagt kvoteplikt. De skriver: «Reduserte utslipp fra kvotepliktige virksomheter vil bli motsvart av tilsvarende økte utslipp fra andre virksomheter.»

Da er det ikke så farlig, liksom. Likevel har Høyre i klimaforliket vært med på å sette et mål for nasjonale utslipp i 2020. Å redusere nasjonale utslipp er viktig ikke bare for klimaet og vår troverdighet i internasjonale klimaforhandlinger, men også for muligheten til å stramme inn kvotemarkedet i framtida. Første innstramming skal skje allerede fra 2013, samme år som Goliat etter planen skal settes i drift.

Det påhviler oss alle et ansvar for å sørge for at norske utslipp går ned, og de må mer ned enn vi hittil har håpet og trodd. Vi vil få økte utslipp fra oljenæringa framover, og SFT anbefaler derfor oss politikere å ta «Nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser (…) i betraktning i forbindelse med konsesjonsrunder».

Hadde SV bestemt alene, hadde ikke Goliat blitt bygd ut – jeg sier det rett ut. Partier som ikke ønsker Goliat, er i rungende mindretall i Stortinget. Vi har med andre ord en jobb å gjøre for å mobilisere folket til en mer ansvarlig og framtidsrettet klima- og næringspolitikk. Den jobben skal SV gjøre. Vi har jobbet hardt for å få mer forpliktende formuleringer på elektrifisering av Goliat, og er optimistiske med tanke på de nye signalene fra Statnett. Finnmark har 70 pst. av vindkraftressursene i landet, men disse har i liten grad blitt bygd ut. Nå tror vi at vi har mulighet til å få fart på dette, og det er vi i hvert fall glad for.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [20:43:38]: Spørsmålet om utbygging av Goliat gir behov for viktige avklaringer. Forvaltningsplanen for Barentshavet og klimaforliket må og skal være viktige premisser for alle avgjørelser som berører disse saksområdene.

Goliat-feltet er ikke et stort oljefelt, det er marginalt lønnsomt, og det er ikke valgt ilandføring, som kunne gitt langt større ringvirkninger i regionen. Utbyggingen kan likevel gi en positiv stimulans i regionen. Kristelig Folkeparti har tatt til orde for at det bør vurderes å opprette et fond slik at en større andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten i Barentshavet tilfaller den nordlige landsdelen.

Det er viktig å se på hvilke krav som må stilles for at man skal kunne forene ønsket om utbygging med hensynet til havmiljø og klimapolitikk. Det var derfor med stor forventning og spenning vi så fram til Regjeringens proposisjon om Plan for utbygging og drift av Goliat-feltet. For det er nettopp dette som må være grunnlaget, om utbyggingen er i tråd med klimapolitiske mål og våre mål for forvaltning av dette sårbare området.

I proposisjonen sies det at feltet ligger nær kysten og inntil et område som i forvaltningsplanen for Barentshavet er identifisert som særlig verdifullt og sårbart. I svaret til komiteen 12. juni fra statsråden heter det at Goliat ligger delvis innenfor dette området. På denne bakgrunn er det derfor skuffende å lese Regjeringens tilnærming til beredskap og oljevirksomhet i dette sårbare området.

Kristelig Folkeparti har respekt for prosessen med hensyn til søknader til SFT etter forurensningsloven, som gjør at detaljene i oljevernberedskapen ikke er klare før senere i prosessen. Men det er spesielt at Regjeringen ser ut til å forvente at Stortinget skal godkjenne oljeutbygging i et slikt område uten å få drøftet hvilke krav og standarder som må stilles, på tross av utfordringer som følger av den spesielle plasseringen Goliat-feltet har. Den eneste forsikringen Regjeringen kan gi er at beredskapen skal bli «minst like god som på øvrige deler av norsk sokkel». Når Regjeringen ikke kan gjøre det klart at det skal legges høyere standarder til grunn, ikke kan varsle særskilte krav, og heller ikke på noen måte kan vise til hvilke konsekvenser oljeproduksjon i et sårbart område har, ja, da må man spørre hvilken betydning forvaltningsplanen har for dette området, og hvilke praktiske konsekvenser det får at Stortinget gjennom behandlingen av forvaltningsplanen for Barentshavet markerer at noen områder er mer sårbare enn andre.

Kristelig Folkeparti mener at Goliat-feltets spesielle plassering tilsier at Stortinget bør få anledning til å vurdere oljevernberedskapen før det gis tillatelse etter forurensningsloven. Etter å ha hørt representanten Engstad fra Arbeiderpartiet, som peker på høringsuttalelsen fra Kystverket, og som peker på antall hender, opplever jeg også at Arbeiderpartiet er enig i Kristelig Folkepartis tilnærming til dette punktet.

Så er det også slik at Stortinget ikke er ferdig med å behandle Goliat-saken før vi voterer senere i dag, derfor utfordrer jeg statsråden til å avklare om han støtter Kristelig Folkeparti i at Stortinget bør få seg forelagt en sak om oljevernberedskap tilpasset Goliat-feltets særskilte utfordringer før SFT behandler saken etter forurensingslovens bestemmelser.

Klimaforliket var en viktig miljøpolitisk milepæl. Å kutte 15–17 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fram til 2020 er en stor utfordring, og vi har dårlig tid.

Kristelig Folkeparti har forståelse for at kraftsituasjonen ikke tilsier full elektrifisering fra dag én i dette prosjektet. Vi har imidlertid ikke forståelse for at Regjeringen velger å skyve vurderingen av full elektrifisering foran seg med ulike forbehold som etterlater stor usikkerhet om hvorvidt dette vil bli gjennomført.

Kristelig Folkeparti er positiv til utbygging av Goliat, men vi stiller krav. Vi stiler krav om en bedre oljevernberedskap, og vi stiller krav om helelektrifisering. Uten at dette er på plass, kommer vi til å stemme imot Goliat-utbyggingen.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet. For at Kristelig Folkeparti skal være med, må vi oppfylle klimaforliket, og vi må ha en forsvarlig behandling av oljevernberedskapen i et slikt sårbart område. Det er avgjørende premisser for Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Gunnar Kvassheim (V) [20:49:13] (komiteens leder): Venstre er for olje- og gassaktivitet i nord. Vi vil åpne for aktivitet i noen områder, men samtidig balansere dette ved å si nei til aktivitet i de mest sårbare områdene.

Venstre er imot olje- og gassaktivitet i et belte på 50 km fra Finnmarkskysten. Goliat-feltet ligger 48 km utenfor kysten av Finnmark, altså innenfor det 50 km-beltet utenfor kysten som forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet har definert som særlig sårbart og verdifullt. Det er fra miljøfaglig hold blitt frarådet en utbygging i området.

Det har blitt sagt at det var forrige regjering som la opp til utbygging av Goliat. Det var imidlertid under Arbeiderpartiet og Thorbjørn Jaglands regjering Goliat ble tildelt i 1997. Regjeringen Bondevik II gav tillatelse til nødvendige boringer for å avklare om feltet var drivverdig, men det ble samtidig tydelig understreket at en dermed ikke tok stilling til en eventuell utbygging. Venstres standpunkt i denne saken er således konsistent.

Når det gjelder SV, var det det eneste partiet som før valget lovte velgerne at de skulle være imot all oljeaktivitet i nord. Det står i grell kontrast til den begeistrede tilslutning til Goliat-utbyggingen og videre aktivitet i nordområdene som framgår av merknadene i innstillingen. Det sies at angrep ofte er det beste forsvar. Inga Marte Thorkildsens innlegg i dag viser at det ikke alltid er tilfellet. Det er et univers mellom det standpunkt SV lovte velgerne at de skulle slåss for, og det de nå står for i denne saken.

Slik planen for utbygging og drift er lagt opp, hefter det betydelig usikkerhet om og eventuelt når full elektrifisering av Goliat kan komme på plass. Dette er beklagelig, for det kan bidra til å gjøre det vanskeligere å nå de nasjonale klimamålene.

Rettighetshaverne pålegges å fremme en plan for økt bruk av kraft fra land til Goliat senest høsten 2019. Regjeringen tar imidlertid forbehold vedrørende ytterligere elektrifisering knyttet både til tiltakskostnader og tekniske utfordringer ved økt bruk av kraft fra land.

Under høringen i energi- og miljøkomiteen 14. mai framla Sargas planer for et gasskraftverk med CO₂-rensing allerede fra oppstart. Sargas hevdet at deres teknologi er moden for bruk, og at et slikt gasskraftverk kan stå ferdig innen Goliat er ferdig utbygd.

Et gasskraftverk basert på rensing fra dag én i tilknytning til Snøhvit-anlegget i Hammerfest vil kunne legge til rette for full elektrifisering av Goliat og samtidig bidra til en eventuell reduksjon av CO₂-utslippene ved Snøhvit-anlegget. Denne løsningen kan ha betydning for arbeidet med å nå de klimamål det er bred enighet om i Stortinget. Derfor mener Venstre, og foreslår det i innstillingen, at dette bør utredes i en helhetlig sammenheng, før Stortinget fatter vedtak om utbygging og drift av Goliat-feltet.

Venstre er heller ikke beroliget når det gjelder beredskapen mot oljesøl i forbindelse med driften av feltet. Utbygging ved Goliat stiller særlige krav til oljevernberedskapen. Det er spesielle utfordringer i området knyttet til lave temperaturer, mørketid, ising og «vinterising» av utstyr. Kystverket påpeker i sin høringsuttalelse at

«(…) i konsekvensutredningen er det imidlertid ikke skissert fullt ut hvordan gapet mellom dagens situasjon og det identifiserte behovet skal fylles.»

Til tross for dette gir ikke Regjeringen klare signaler om særskilte krav til oljevernberedskap ut fra feltets plassering og de særlige utfordringer dette gir. Venstre er bekymret for beredskapen knyttet til en utbygging som er så nær land i et sårbart område med store miljøkvaliteter.

Det er et bredt flertall som i dag åpner for Goliat-utbyggingen. I fortsettelsen blir det viktig for Venstre å bidra til en raskest mulig elektrifisering av feltet. Vi vil også stå på for å få en forbedret oljvernberedskap.

For de involverte oljeselskapene og for verkstedindustrien innebærer Goliat-utbyggingen muligheter og utfordringer. Hvordan de utnyttes og løses, vil bli av stor betydning for olje- og gassaktiviteten i nordområdene i årene framover.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp Venstres forslag?

Gunnar Kvassheim (V) [20:53:32]: Jeg tar hermed opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Terje Riis-Johansen [20:53:46]: Regjeringas nylig lanserte plattform for arbeidet med nordområdestrategien fikk navnet «Nye byggesteiner i nord». Et av de viktigste målene i nordområdestrategien har vært å legge til rette for en bærekraftig utvinning av petroleumsressursene og relatert næringsutvikling i nord. Dagens godkjennelse av utbygging og drift av Goliat-feltet viser at vi har lyktes med å legge til rette for dette.

Som flertallet i komiteen gir uttrykk for, er prosjektet, som den første utbygginga av et oljefelt i Barentshavet, et viktig skritt for petroleumsvirksomheten i nord. Jeg synes derfor det er meget positivt at vi har kunnet legge fram et prosjekt som for det første vil skape arbeidsplasser og økt aktivitet i nord, for det andre vil tilfredsstille strenge miljøkrav for Barentshavet, og for det tredje vil få en meget god og balansert kraftløsning.

Tross sitt navn er Goliat ingen kjempe på norsk sokkel med sine anslåtte reserver på 28 millioner Sm³ olje. Det har konsekvenser for lønnsomheten i prosjektet. Ifølge konsekvensutredningen var utbygging til havs den eneste lønnsomme løsningen, og – jeg vil skyte inn – også den løsningen som er best av hensyn til miljøet.

I tillegg til inntektene som hele Norges befolkning vil nyte godt av, kan Goliat også bli en drivkraft for utvikling i nord. Snøhvit gav store lokale ringvirkninger, og Goliat må bidra til å videreutvikle dette. Driften til havs, regionkontoret samt helikopter- og forsyningsbase vil sammen sysselsette 150–200 personer i regionen. På bakgrunn av erfaring fra petroleumsvirksomheten andre steder i landet er det vanlig å regne med at virksomheten gir to til tre ganger så store indirekte som direkte ringvirkninger. Dersom man legger dette til grunn, kan Goliat bidra til over 500 arbeidsplasser i regionen. Det er bra, og det er betydelig.

I dialogen med myndighetene, lokalpolitikerne og næringslivet er det lagt til rette for tiltak som kan øke nordnorsk næringslivs olje- og gasskompetanse, fremme nordnorsk næringslivs konkurranseevne, og vekke interesse for energifaget blant ungdom i landsdelen.

Goliats levetid er beregnet til 15 år. Det gir oss tid til å bygge opp kompetanse og næringsliv i regionen basert på denne tenkningen.

Flertallet i komiteen sier seg enig i at letevirksomhet og utbygging av felt i regionen er nødvendig dersom man skal opprettholde, og øke, den petroleumsrelaterte aktiviteten i nord. Det er også nødvendig dersom man skal øke ringvirkningene.

Goliat ligger om lag 50 km til havs og delvis innenfor et område som er identifisert som særlig verdifullt og sårbart. Utbygging og drift av feltet vil derfor underlegges strenge miljøkrav som er trukket opp i forvaltningsplanen for Barentshavet. Det betyr bl.a. at feltet skal oppfylle målsettingen om nullutslipp til sjø under normal drift. I tillegg vil oljevernberedskapen redusere konsekvenser av et eventuelt akutt utslipp. Oljevernberedskapen skal behandles på et senere tidspunkt av Statens forurensningstilsyn. Det vil skje når operatøren søker om tillatelse til virksomhet i henholdsvis 2011 og 2013.

Det har vært meget viktig for Regjeringa at oljevernberedskap blir høyt prioritert, ikke minst i lys av særlige utfordringer i nord og feltets nærhet til kysten. Vi har derfor stilt krav om at utbygger skal gjennomføre tiltak for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner som Måsøy, Hasvik og Nordkapp. Med dette understreker vi betydningen av oljevernberedskap uten å foregripe SFTs behandling.

Endelig er jeg glad for at komiteens medlemmer støtter Regjeringas vurdering knyttet til kraft fra land. Jeg mener vi har kommet fram til en balansert løsning ved at kraften til Goliat dels kommer fra land og dels fra gassturbinen på innretningen. Jeg mener det ville vært ønskelig at Goliat utelukkende ble forsynt med kraft fra land. Det er dessverre urealistisk når kraftsituasjonen i regionen er så sårbar som den er. På sikt er imidlertid min ambisjon full elektrifisering av feltet. Det har derfor vært viktig for meg å sette i gang prosesser som kan muliggjøre det. Regjeringa har stilt vilkår om at Goliat allerede innen utgangen av dette året melder kraftforbruket knyttet til full elektrifisering. Vi gjør her bruk av de nye endringene i energiloven for å få en god prosess mellom de ulike sentrale aktørene. Vi har også stilt vilkår om at rettighetshaverne skal framlegge en plan om økt bruk av kraft fra land til Goliat så snart kraftsituasjonen i området er styrket, men senest innen 1. januar 2019.

Det planlegges for at sentralnettet i Hammerfest-området vil bli styrket i 2017, med forbehold om at prosjektet skal gjennom en konsesjonsbehandling etter energiloven. På bakgrunn av situasjonen i regionen og vilkårene vi har stilt, mener jeg derfor at kraftløsningen på Goliat pr. i dag er den best mulige løsningen.

Goliat vil bli en viktig kraft for næringsvirksomhet og sysselsetting i nord. Feltet oppfyller strenge miljøkrav til petroleumsvirksomhet, og det har en god og balansert løsning. Goliat vil derfor kunne bli en av våre viktigste nye byggesteiner i nord.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [20:59:05]: I merknadene står det bl.a. at flertallet – som består av regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre – «viser til at det er stilt krav om at oljevernberedskapen for Goliat skal være minst likt god som på øvrige deler av norsk sokkel». Deri ligger det nok en del teknologiske utfordringer. Goliat-lisensen er ikke en veldig stor lisens, så det vil være naturlig, i hvert fall etter min oppfatning, at staten bidrar til den teknologiutviklingen.

Er dette et syn statsråden deler? Og på hvilken måte vil Olje- og energidepartementet og Regjeringen bidra til, og delta i, den teknologiutviklingen som er nødvendig, bl.a. for å få oljelenser som vil fungere tilfredsstillende i disse områdene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [20:59:58]: Jeg tror ikke jeg vil gå noe lenger i å konkretisere forholdet til oljevernberedskap basert på det spørsmålet representanten tok opp nå, enn det som er skissert i proposisjonen. Vi gir her operatøren et klart ansvar for bl.a. de rammene jeg nettopp refererte til i mitt innlegg. Samtidig gir vi SFT ansvar for å sørge for at den konkrete oppfølginga av dette blir gjort innenfor de rammene som står i proposisjonen, og som jeg oppfatter at Stortinget i dag gir sin tilslutning til. Det er jeg trygg på kommer til å bli en solid og god oljevernberedskap for området, og jeg legger til grunn at også Eni og StatoilHydro sammen har lagt inn oljevernberedskap som en del av planlegginga og en del av kostnadsberegninga for prosjektet.

Ivar Kristiansen (H) [21:01:07]: Det er unntaksvis grunn til å gi statsråden honnør for handlekraft i en energisak, og vi har et unntak her. Det er ikke noe problem for meg å gi kompliment for håndteringen av denne saken fra departementets side.

I et spørsmål fra komiteen som går på innkjøpsfunksjonen, svarer departementet utvetydig at innkjøpsfunksjonen for Goliat-feltet i utbyggingsfasen og driftsfasen vil være lokalisert til operatørens hovedkontor i Stavanger. Jeg går ut fra at vi snakker både formelt og reelt her. Men er det ikke slik at innkjøpsfunksjonen anses å være en nøkkelfunksjon for i det hele tatt å kunne se de maksimale lokale ringvirkningene i både drifts- og utviklingsfasen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [21:02:10]: Dette er en avveining i forhold til hvilken kompetanse selskapene har knyttet til ulike oppdrag og ulike funksjoner på ulike lokaliteter. Sånn sett er det, som representanten her viser til, funnet naturlig å håndtere en løsning for innkjøp på den måten som er skissert. Jeg legger til grunn og forutsetter at den ambisjonen som representanten Kristiansen her tar opp, og som jeg deler, om en betydelig andel lokale innkjøp kommer til syne og blir realisert i dette prosjektet, sjøl om deler av det – eller mer enn det – skal styres fra andre steder enn Hammerfest.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:03:15]: Oljevernberedskap er viktig. Det snakkes om et sårbart område. Ordføreren i Hasvik sa at beredskapen har for mange av kystkommunene vært en av de viktigste fanesakene i forhold til Goliat, ikke minst i den kommunen hun er ordfører i, Hasvik kommune, som er nærmeste nabo til Goliat. Det var det hun uttrykte på høringen i denne saken.

Uten å foregripe SFTs vurderinger har Kristelig Folkeparti utfordret statsråden gjennom spørsmål og i mitt innlegg i denne saken tidligere på at vi ønsker å få en sak til Stortinget, der vi kunne få drøftet hvilke krav som det bør være for å få lov til å drive olje- og gassutvinning i et slikt sårbart område. Støtter statsråden en slik tankerekke?

Statsråd Terje Riis-Johansen [21:04:15]: Jeg mener at jeg i proposisjonen til Stortinget har foreslått og presentert ambisiøse planer og et høyt nivå på oljevernberedskapen. Stortinget er sånn sett i dag invitert til å fatte en beslutning knyttet til det, og jeg oppfatter at stortingsflertallet slutter seg til det.

En ryddig prosess videre er at vi, som normalt, gir fagmyndighetene, altså Statens forurensningstilsyn, i oppdrag å konkretisere hva en svært god oljevernberedskap i dette området i praksis skal innbefatte. Jeg er helt trygg på at den prosessen vi nå legger opp til, ivaretar den gode intensjonen som jeg oppfatter ligger bak Kristelig Folkepartis engasjement i denne saken.

Gunnar Kvassheim (V) [21:05:14]: Statsråden understrekte i sitt innlegg betydningen av elektrifisering fra land når det gjelder kraftforsyning til Goliat. Det henger selvfølgelig sammen med at det er av avgjørende betydning hvis vi skal nå våre klimamål. Inga Marte Thorkildsen fra SV sa i sitt innlegg at SV vil jobbe «hardt for å få mer forpliktende formuleringer på elektrifisering». Det må bygge på en holdning om at SV synes at de formuleringene som står i innstillingen, er lite forpliktende, skaper usikkerhet og er heftet med mange forbehold. Det er en rett vurdering av SV. Hva slags muligheter ser statsråden for å få til mer forpliktende formuleringer når det gjelder elektrifisering? Altså: Hvilke muligheter har SV til å nå fram når de ønsker å arbeide for dette?

Statsråd Terje Riis-Johansen [21:06:07]: Jeg kan forsikre representanten Kvassheim om at jeg personlig har brukt betydelig med både tid og tankekraft på spørsmålet om elektrifisering av Goliat-prosjektet. Jeg har hatt én ambisjon, og det er å gå så langt som jeg synes det er mulig å gå, i det å ha en høy andel elektrisitet på denne enheten. Realiteten er at det ikke er mer kraft tilgjengelig pr. i dag. Derfor kan vi ikke gå lenger enn vi nå gjør.

Når vi har valgt den planen videre, som ligger i proposisjonen, er det fordi vi i dag ikke konkret har den kraften tilgjengelig for 2017, som vi ønsker skal være tilgjengelig. Vi legger nå en plan for at kraften skal være der i 2017. Det betyr en videre prosess i forhold til elektrifisering. Men når det gjelder den konkrete situasjonen i området, er det vi nå gjør i proposisjonen, det lengste vi kan gå. Det betyr også en prosess for å få mer strøm til Goliat, og vi ser også nå mer nett i Finnmark.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:07:10]: Komiteen har, som statsråden vet, lagt stor vekt på de lokale ringvirkningene, og anslagene tilsier 450–600 sysselsatte – direkte og indirekte. Da vi hørte innlegget fra representanten Thorkildsen fra SV, fikk en derimot inntrykk av at det knapt ville bli lokal sysselsetting ved prosjektet, at alt ville havne i sør.

Kan statsråden bruke et minutt til å bekrefte hvordan Olje- og energidepartementet ser på den lokale sysselsettingseffekten? Har komiteen oppfattet riktig tall når man anslår det til 450–600, eller er det lite sannsynlig at man oppnår det?

Statsråd Terje Riis-Johansen [21:07:52]: Jeg mener å huske at jeg sjøl brukte tallet 500 fra talerstolen for noen minutter siden, og jeg står fortsatt inne for det tallet. Det er basert delvis på erfaringer med tilleggssysselsetting knyttet til oljerelatert virksomhet, de konkrete arbeidsplassene hvis jeg får oss knyttet til baser i Hammerfest, i forbindelse med sjølve produksjonen til sjøs. Så jeg mener at vi har godt belegg for å bruke de tallene vi nå bruker. Framtida vil vise om historien blir sånn, men jeg er helt trygg på at dette prosjektet kommer til å gi betydelige ringvirkninger i området, og det er en viktig del av hele prosjektet for min del.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bendiks H. Arnesen (A) [21:09:03]: Jeg ser på utbyggingen av Goliat-feltet i Finnmark som en gledelig begivenhet for næringsutvikling, verdiskaping og bosetting i nordområdene. Nå kan vi med sikkerhet si at petroleumsalderen for alvor har kommet også til den nordlige landsdelen. Dette er meget viktige byggesteiner i nord, og her har Regjeringen levert.

Nordområdene er veldig rik på ressurser, og Nord Norge trenger ny virksomhet for å sikre bosetting, næringsutvikling og arbeidsplasser. Da er det viktig at vi får ta i bruk våre rike olje- og gassressurser, og dermed øke verdiskapingen i landsdelen.

Jeg er glad for at jeg i min tid på Stortinget også har fått være med på å vedta utbyggingen av Snøhvit-feltet, og at dette prosjektet har gitt de positive ringvirkningene som vi nå ser. Dette har allerede betydd mye for verdiskaping og arbeidsplasser i hele den nordlige landsdelen og for resten av landet. Slikt trenger vi mer av. Jeg håper jeg får muligheten til å være med på å vedta flere slike utbygginger i andre deler av nordområdene.

Jeg er enig med komiteen i at det er viktig med langsiktighet og forutsigbarhet for petroleumsnæringen.

Planlegging, leteaktivitet og klargjøring for utvinning tar tid. Derfor er det så viktig at vi fra politisk hold holder framdriften når det gjelder avklaring av nye arealer som kan stilles til disposisjon for leteaktivitet.

Jeg reiser mye omkring i den nordlige landsdelen, og jeg oppfatter at det er en positiv holdning til økt petroleumsaktivitet og dermed økt næringsaktivitet i nord. Jeg hører også at folk sier at de vil se noe igjen i landsdelen av denne aktiviteten. Dette betyr at landsdelen ikke bare må bli en råvareleverandør med noen filialer, men at det blir etablert næringsaktivitet og ledelsesfunksjoner som gir økt sysselsetting og bosetting i landsdelen.

Jeg er klar over at dette også er et spørsmål om tilrettelegging fra landsdelens egne myndigheter og næringsliv, men dette jobbes det etter min mening nå godt med i landsdelen

Næringsaktivitet og sysselsetting opptar folk i nord sterkt, og mange sier det så sterkt at dersom de ikke ser slike ringvirkninger av petroleumsaktiviteten i nord, kan oljen og gassen ligge der den ligger.

Dette er oppfatninger som verken vi på Stortinget eller oljeselskapene kan se bort fra. Både selskapene og politikerne er opptatt av å få tilgang på nye arealer for leting og utvinning i nord. Da er det også viktig at innbyggerne ser positive resultater for landsdelen i form av arbeidsplasser og økt bosetting, og at de som sysselsettes i denne virksomheten, har norske lønns- og arbeidsvilkår.

Jeg er av dem som føler meg trygg på at fiskerinæringen og petroleumsnæringen kan leve godt side om side også i nord. Jeg tror faktisk at disse to næringene vil utfylle hverandre på en måte som er positiv for begge næringene og for samfunnet som helhet. Selvfølgelig skal miljøfokuset være sterkt i begge disse viktige næringene.

Jeg har stor tro på at aktiviteten som kommer på Goliat-feltet, kan innfri forventningene til lokale ringvirkninger, og at vi gjennom dette kan få på plass ytterligere petroleumsaktivitet i nord.

Jeg er av dem som ikke tror at ilandføring i dette konkrete prosjektet ville ha vært ensbetydende med en stor verdiskaping i landsdelen. Derimot tror jeg at innbyggernes krav om ringvirkninger i landsdelen vil gjøre at selskapene vil bestrebe seg på å være til stede og benytte seg av lokale varer og tjenester og alt det andre positive Nord-Norge kan bidra med.

Tord Lien (FrP) [21:13:47]: La meg først benytte anledningen på denne egentlig historiske dagen til å gratulere både Finnmark og Hammerfest med den store begivenheten som vi alle er så heldige å få være vitne til og delta i i dag.

Jeg har også lyst til å gratulere lisensen, Eni og Statoil, med Statoil som operatør, for den jobben de har gjort, hvor man har synliggjort at sameksistens i rike fiskeriområder mellom oljenæringen og fiskerinæringen er fullt mulig. Man har sannsynliggjort at naturmangfoldet i området på en utmerket måte kan ivaretas. Det mest eksemplariske er at de har sannsynliggjort at dette kommer til å føre til sysselsetting lokalt.

I likhet med saksordføreren og flere andre talere har jeg lyst til å peke spesielt på den måten lisensen har valgt å organisere avtaleinngåelsen på, og fraværet av store rammeavtaler, som særlig viktig.

Jeg synes også representanten Bendiks Arnesen er inne på noe viktig. Det er at landsdelen må forberede seg mer. Vi vet at de tre fylkene etter hvert har begynt å gjøre ting på utdanningssiden. Det tror jeg er veldig riktig. Men det er liten vits å bygge opp et utdanningstilbud i de nordnorske fylkene hvis representanter fra regjeringspartiene reiser rundt i Nord-Norge og kaller oljeindustrien for en skitten næring – en næring som ikke er framtidsrettet. Så jeg vil oppfordre representanten Arnesen om å revurdere sine regjeringspartnere i framtiden, for jeg tror i hvert fall ikke den retorikken fra en del av hans kolleger – i det parlamentariske grunnlaget til Regjeringen – bidrar til å styrke optimismen og positivismen til de elevene som skal gå på de nye utdanningsretningene i Nord-Norge.

Så hadde jeg tenkt å gratulere SV med at man har tatt til fornuft. Men etter å ha finlyttet på innlegget til representanten Inga Marte Thorkildsen kunne jeg ikke finne én eneste setning i innlegget som indikerer hvorfor SV i dag stemmer for forslaget. Jeg hadde trodd at når et partis talsperson tok ordet i salen, var det delvis for å forsvare de standpunktene man har i innstillingen – og for så vidt ved stemmegivningen. Det hørte jeg ingenting om. Derimot sa representanten Thorkildsen noe som jeg bet meg merke i, nemlig at fordi regjeringen Bondevik hadde åpnet for oljeleting i Barentshavet, var det en automatikk i det, da ble det også oljeutvinning – at man ikke hadde noe valg. Det setter jeg stor pris på. For SV har altså stemt for seismikkskyting i Nordland VI og i Troms II. Da regner jeg med at automatikken er like klar der, og at man kommer tilbake i denne sal våren 2010 og sier: Nei, dessverre har vi stemt for seismikkskyting i Nordland VI, og da er den naturlige konsekvensen av det – og det nærmest uunngåelige – at vi også må åpne Nordland VII. Det håper jeg på at vi får gjort, og at også SV kan bidra til det. Det ser jeg fram til med stor optimisme.

Så er det slik at lisensen har et enormt ansvar. Goliat-feltet er ikke – til tross for at navnet indikerer noe annet – et veldig stort felt. Allikevel er det slik at denne lisensen er et flaggskip i forhold til åpning av energiutnyttelse og petroleumsvirksomhet i hele Nord-Norge – fra Nordland VI og nordover. Det påhviler selvfølgelig lisensen et viktig ansvar, med den jobben man gjør der, når vi senere skal diskutere åpningen av andre havområder – og for så vidt videre aktivitet i Barentshavet.

Så tilbake til det spørsmålet jeg stilte til statsråden. Vi skal ha en oljevernberedskap på Goliat som er like god som i resten av Norge. Det er en del utfordringer som vi i dag ikke har løst, og som jeg er helt sikker på at både lisenspartnerne og OLF kommer til å gjøre hva de kan for å løse, før den første oljen kommer opp fra Goliat. Jeg tror imidlertid at også staten bør engasjere seg i å utvikle disse teknologisporene.

Så har jeg lyst til å avlegge Høyre en kort visitt på slutten av mitt innlegg. Man er nå veldig opprørt over at Goliat-lisensen og Eni har valgt å ha en liten del av sin organisasjon i Stavanger, mens mange av de store, viktige arbeidsplassene blir liggende i Hammerfest. Da vil jeg minne Høyre om den debatten vi hadde i denne salen om Skarv-utbyggingen. Da mente Høyre at det var greit at alle arbeidsplassene lå i Stavanger. Nå er man misfornøyd med at 20 pst. blir liggende i Stavanger. Det er underlig.

Alf E. Jakobsen (A) [21:19:14]: Når vi behandler – og forhåpentligvis vedtar Goliat-feltet senere i dag, er det et viktig skritt videre i Barentshavet. Vi har naturgassen fra før, og nå vil vi også kunne ta oljen i bruk. Det skaper en helhet.

Vi har allerede LNG-prosjektet Snøhvit i produksjon, og jeg understreker at det nå er i full produksjon, så vidt jeg kan registrere. Det var denne salen som vedtok det våren 2002. Nå får vi ytterligere befestet den nordlige landsdelens posisjon gjennom beslutning om utbygging av Goliat-feltet utenfor Hammerfest. Det er, som flere har sagt, det første oljefeltet i Barentshavet. Denne utbyggingen er viktig for Norge, og ikke minst gir det stimulans til Nord-Norge og til Finnmark. Jeg registrerer optimisme blant folk i forhold til at vi har kommet så langt.

Det er også en annen viktig forutsetning her. Dersom vi nå ser Goliat og Snøhvit-prosjektet i sammenheng, får vi først effekt av gassen i Goliat-feltet ved at vi kan reinjisere den for trykkstøtte. Men så er det en effekt nr. 2, som er umåtelig viktig: Dersom begge parter vil, kan dette være et vesentlig bidrag av gass for å kunne realisere tog II i Snøhvit-prosjektet.

Det er gledelig at både Regjeringen og komiteen i sin innstilling har lagt så bred vekt på regionale ringvirkninger. Ikke minst er det klar tale i innstillingen om at det skal være forsvarlig og synlig beredskap i kommunene Hasvik, Måsøy og Nordkapp.

Det er også viktig at det så tydelig understrekes at driftsorganisasjonen for Goliat skal legges til Hammerfest, og det skal være en selvstendig driftsorganisasjon med regionfunksjoner. Jeg har også lyst til å tilføye at som følge av Snøhvit så vi i løpet av kort tid at 70 bedrifter etablerte seg i Hammerfest. Hadde det ikke vært for Snøhvit, ville disse bedriftene aldri ha blitt etablert i Hammerfest.

Selv om understellet av flyteren kan komme til å bli bygd i utlandet, vil et prosjekt på i underkant av 30 milliarder kr være umåtelig viktig for sysselsettingen i Norge – og ikke minst Nord-Norge – når vi nå opplever en internasjonal finanskrise.

Et viktig krav er at avtalene splittes opp slik at nordnorsk næringsliv kan få oppdrag. Det skulle ligge godt til rette for at operatøren Eni kan splitte opp kontraktene, slik at også landsdelens næringsliv kan konkurrere og få oppdrag. Eni er ikke på samme måte som StatoilHydro allerede bundet opp i store, inngåtte rammeavtaler, da dette er det første prosjektet de er operatør for på norsk sokkel.

Nordnorsk næringsliv kan konkurrere, selv om vi er relativt unge i petroleumssammenheng. Vi så det i forbindelse med Snøhvit-prosjektet, der operatøren Statoil beregnet at nordnorsk næringsliv ville få ca. 600 mill. kr i utbyggingsfasen. Sluttsummen ble 3–3,5 milliarder kr. Snøhvit-prosjektet har gitt bedrifter fra landsdelen erfaring. De har fått kompetanse som det helt klart kan bygges videre på.

Det er særdeles viktig at det er forutsigbarhet, både ved at det tildeles letelisenser fortløpende, og at selskapene får lov til å utvinne forekomstene når det gjøres funn. Noen vil sikkert synes det er flåsete sagt, men jeg tror det er slik at man ikke kjøper en tomt dersom man ikke får lov til å bygge på den. Får man letelisens, er det etter min mening en selvfølge at man også skal kunne sette feltet i drift, dersom det er drivverdig. Det skal selvfølgelig skje innenfor forsvarlige sikkerhets- og miljømessige rammer.

Vi ser at petroleumsvirksomhet gir kompetansearbeidsplasser og økt bolyst i Nord-Norge og Finnmark. Eksemplet Hammerfest var tydelig. Byen har opplevd en befolkningsvekst fra vedtaket om utbygging ble fattet i 2002, og fram til i dag, på ca. 500 personer. Det viktigste med dette er at de menneskene i hovedsak er innenfor aldersgruppen 20–40 år. Mange ungdommer ønsker å komme tilbake til landsdelen.

Dette er en god dag for Hammerfest, Finnmark, Nord-Norge og nasjonen Norge i en tid med økende ledighet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Borten Moe (Sp) [21:24:41]: Jeg vil slutte meg til siste taler. Dette er en god dag for Norge. Det er en god dag for Nord-Norge. Jeg har også lyst til å si at både komiteen og saksordføreren har gjort en god jobb med denne innstillingen.

Miljø og sikkerhet er trukket inn som sentrale argumenter i debatten om utbyggingen av Goliat. Det ble delvis avklart gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for nordområdene, en plan som Senterpartiet er svært stolt av, og som vi mener er noe av det viktigste som er gjort denne perioden. Her er det for det første inngått et bredt forlik, og for det andre gir det forutsigbarhet for næringen i lang tid framover.

En av de tingene som er veldig bra med denne utbyggingen, er de regionale og lokale ringvirkningene som kommer som en følge av den. Det er verd å merke seg at det er kompetansearbeidsplasser som kommer på plass i området. Jeg synes også at det er verd å si fra denne talerstolen at departementet og direktoratet bør legge vekt på dette i framtidige tildelinger, slik at de selskapene som viser at de satser og mener alvor med aktivitet og arbeidsplasser i Nord-Norge, får betalt for det.

Elektrifiseringsløsningen har vært en annen sentral del av debatten. Jeg synes for det første at det er viktig og gledelig at Finnmark og Troms nå blir en del av sentralnettet, og at vi får på plass denne viktige delen av infrastrukturen for denne landsdelen. Det er bra for dem, og det er bra for resten av landet, fordi det gir muligheter for økt miljøvennlig kraftutbygging i framtiden.

Det er også positivt at Goliat blir elektrifisert. Jeg tror det er en svært fornuftig løsning som nå ligger i proposisjonen, nemlig at man sier at dette er målet, og tar forbehold om konsesjon. Det skulle i grunnen bare mangle.

Jeg har imidlertid lyst til å si at det ligger åpning for anleggsbidrag i proposisjonen. Det er en åpning som jeg mener departementet bør utnytte. Det er ingen grunn til at det kun er norske nettkunder som skal betale dette gildet av egen lomme, når vi bygger ut til en aktør. I framtiden bør man kanskje også kunne se på muligheten for å pålegge utbyggere også produksjonsplikt av miljøvennlig kraft. Da ville man i så fall ha skapt et marked, som pr. dags dato ikke er der.

Jeg har lyst til å knytte to korte kommentarer til Venstres posisjon i denne saken. Jeg synes det er på kanten til å være uansvarlig når man nå stemmer mot utbyggingen av Goliat. Man har tidligere vært med på å legge til rette for det. Jeg tror det knapt finnes eksempler på at man har kjørt et slikt løp tidligere. Det andre gjelder elektrifisering. Venstre burde ha lært fra forrige konsesjon de gav i Trøndelag, at hvis man pålegger elektrifisering uten at man har på plass verken linjeforsyning eller produksjon, går landsdelen tom for kraft. Det har i hvert fall resten av oss lært. Det er forstemmende at Venstre ikke har lært det.

Torny Pedersen (A) [21:28:10]: Igjen er vi i Barentshavet. Nå gjelder det oljefeltet Goliat, med selskapet Eni som operatør.

Det knytter seg store forventninger til både regional utvikling og nye arbeidsplasser. Det hevdes at Goliat-prosjektet vil gi inntil 200 direkte arbeidsplasser.

Prosjektet er rimelig marginalt, men det vil nok etter hvert gi inntekter til Finnmark og til hele det norske samfunnet.

Det er viktig det som nå skjer med utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord, og vi forventer ringvirkninger i hele landsdelen. Den 20. konsesjonsrunde var god.

Det er ikke ventet at Goliat vil ha vesentlig negative konsekvenser for natur og miljø. Likevel er det viktig å utvise varsomhet. De kystnære områdene er svært sårbare, så her må alle muligheter brukes for å sikre disse områdene mot et eventuelt oljeutslipp. Det er også utbyggerne klar over. Jeg har all respekt for den næringen som i århundrer har vært, og som er svært viktig for bosetting langs kysten, nemlig fiskeriene. Men det er ikke bare negativt med et samspill mellom fiskeri og petroleum.

Gjennom proposisjonen om Goliat og merknadene i innstillingen er det ikke tvil om at oljevernberedskapen blir økt i Finnmark. En robust, effektiv og godt tilpasset oljevernberedskap vil også være en trygghet for fiskerne.

Vi i nord er utålmodige etter å komme videre med utviklingen av petroleumsnæringene. Vi vet at fra man har et funn og til utbygging tar det minst 15 år. Derfor er både Snøhvit og Goliat veldig viktige for landsdelen. Skal vi snakke om virksomhet i hele Nord-Norge, må vi helt ned til Helgeland i sør for å finne neste store aktivitet. Men hva med de store havområdene mellom Finnmark og Helgeland? Spenningen er stor fram til 2010, da den store kunnskapsinnhentingen som nå pågår i Nordland VII og Troms II, skal gi oss noen svar.

I St.meld. nr. 37 for 2008–2009 om Norskehavet, som vi skal behandle senere i kveld, sies det:

«I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2010 vil regjeringen også vurdere om det skal settes i gang en åpningsprosess, herunder konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i disse områdene.»

Godt skrevet!

Jan Sahl (KrF) [21:31:30]: Kristelig Folkeparti er opptatt av de store ringvirkningene som Goliat-prosjektet vil ha for nordnorsk næringsliv, nordnorsk industri. Prosjektet vil skape arbeidsplasser og optimisme i en landsdel som dessverre har vært inne i en periode med fraflytting og deprimerende utsikter for framtiden.

Representanten Line Henriette Holten Hjemdal sa i sitt innlegg at Kristelig Folkeparti i utgangspunktet er for å gå for Goliat. Men vi har en stor uro, og den uroen har vi knyttet til to forslag, der vi utfordrer særlig regjeringspartiene. Det gjelder særlig forslag nr. 2, som har med oljevernberedskap å gjøre. Det Kristelig Folkeparti ber om, er at vi får en melding til Stortinget om hvordan en ser for seg oljevernberedskapen på det første utbyggingsprosjektet i Barentshavet, før endelig avgjørelse blir tatt. Og jeg må si at etter å ha lyttet til innleggene fra representantene Ann-Kristin Engstad fra Arbeiderpartiet og Inga Marte Thorkildsen fra SV, skjønner jeg ikke at Kristelig Folkeparti kan bli stående alene om å be om at Stortinget får en sak fra Regjeringen om hvilken oljevernberedskap som vil bli lagt til grunn ved utbyggingen av Goliat. Resultatet av avstemningen vil være med på å avgjøre hvordan Kristelig Folkeparti stiller seg til dette til slutt.

Jeg utfordrer særlig ministeren til å respondere på om han kan se for seg at en vil få en slik sak framlagt for Stortinget – før en gir den endelige tillatelsen til å gå i gang.

Steinar Gullvåg (A) [21:34:08]: Jeg er enig med dem som sier at dette er en meget god dag for Nord-Norge. Og jeg har – i likhet med de fleste som har snakket fra denne talerstolen – forventninger om de næringsmessige og sysselsettingsmessige virkningene av denne utbyggingen.

Men det kan vise seg å bli en svart dag for norske sjøfolk, med mindre vi nå er føre var. Med det mener jeg å si at jeg forutsetter nå at vi sørger for at de bøyelastingsskipene som skal betjene Goliat, blir registrert i Norge, og at mannskapene om bord sikres norske lønns- og arbeidsforhold. Når jeg understreker dette, er det fordi dette ikke er selvsagt. I Nordsjøen har vi nemlig sett at bøyelastingsskip flagges ut, registreres under bekvemmelighetsflagg og bemannes med underbetalte filippinske mannskaper. De selskapene som gjør dette, sier det er for å posisjonere seg for nye oppdrag, bl.a. på Goliat. Derfor blir Goliat en prøvestein i så måte. Og jeg er meget forundret over at det statseide StatoilHydro ikke bare aksepterer at rederiene flagger ut – og bidrar til sosial dumping på sokkelen – men også tilskynder det i sin stadige jakt på kostnadskutt. Jeg tror denne politikken er temmelig uklok, for det skal bli meget vanskelig å få aksept for videre oljeutvinning langs sokkelen vår dersom vi nå opplever at vi skaper arbeidsplasser for underbetalte filippinske eller asiatiske mannskaper.

Dette dreier seg i realiteten om tusenvis av arbeidsplasser for norske sjømenn, for dersom denne demningen nå brister, vil andre rederier følge etter. Vi vil altså få en betydelig utflagging av norske skip som jobber på norsk sokkel, og vi vil få en betydelig innførsel av mannskaper fra land med langt lavere lønninger enn det vi er vant med her i landet.

Øyvind Korsberg (FrP) [21:37:16]: Jeg har ikke tenkt å dra debatten i langdrag, men jeg fikk lov av saksordføreren til å si at han beklaget litt at det ikke var plass til skipsfartspolitikk i behandlingen av Goliat – det var myntet på forrige taler.

Det har vært interessant å følge debatten, spesielt siden undertegnede har en fortid i energi- og miljøkomiteen i åtte år før denne perioden. Jeg husker tilbake til da vi behandlet Snøhvit-utbyggingen i forrige periode. Det som var litt interessant da, var å se hvilke partier som var imot Snøhvit-utbyggingen. Det var SV – de var faktisk så mye imot at enkelte av representantene lenket seg fast der oppe – det var Senterpartiet, og det var halve Arbeiderpartiet. Venstre og Kristelig Folkeparti, som den gang satt i regjering, var for. Så skjer det tydeligvis et eller annet fra man forlater Stortinget og til man kommer inn i regjeringskontorene – og motsatt vei. Det hadde egentlig vært ganske interessant å finne ut hva som skjer på den ferden. Jeg håper at Fremskrittspartiet får muligheten til å høste de erfaringene etter neste valg. Jeg håper i alle fall at vi ikke vingler like mye som de andre partiene jeg nå har nevnt.

Jeg er ikke så bekymret for at dette skal gå ut over norsk fiskerinæring. Ser man på fiskerinæringen rundt omkring i Norge der man har hatt oljeaktivitet, har den stått seg meget bra. Jeg er for så vidt heller ikke så bekymret for framtiden når det gjelder videre utbygging av norsk oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Jeg tror at det å ha SV i regjering er en god garanti for at man nå også får fart på disse områdene. Skulle det være slik at SV av ulike årsaker ramler ut av Regjeringen, er jeg sikker på at de opposisjonspartiene som i dag er imot olje- og gassaktivitet i Lofoten og Vesterålen, kommer til å endre mening dersom de kommer inn i regjeringskontorene. Det var jo helt riktig, som saksordføreren sa, at det er sjelden man har en sak av denne typen som er så bredt politisk forankret i Stortinget. Det er betryggende. Så dette er en god dag for Norge, det er en god dag for Nord-Norge, og det er en god dag for Finnmark, for dette er verdiskaping.

Det som kanskje kan bekymre meg, er at det er noen som farer med dobbeltmoral. Men hva som er verst, det ikke å ha moral eller det å ha dobbeltmoral, vet jeg ikke.

Presidenten: Det skal ikke presidenten svare på.

Jan Sahl (KrF) [21:40:38]: Heller ikke jeg skal ta stilling til moral eller dobbeltmoral.

Jeg hadde håpet at ministeren skulle tegne seg før jeg tok et kort innlegg til, rett og slett bare for å begrunne egen stemmegiving. Etter en totalvurdering av det som ligger i proposisjonen, ut fra de store ringvirkningene dette får for Nord-Norge, og med utgangspunkt i at Goliat er starten på noe som skal fortsette, har jeg tatt en beslutning om at jeg vil stemme for Goliat i dag. Så har Line Henriette Holten Hjemdal tegnet seg etter meg, og vil trekke konklusjonene for partiet totalt sett.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:41:39]: I innstillingen sies det fra komiteens flertall at dette er en «viktig milepæl for utviklingen av petroleumsnæringen i nordområdene». De siterer også fra PUD-en, der det står:

«Skal man opprettholde og øke den petroleumsrelaterte aktiviteten i nord, er man avhengig av at det er både leteaktivitet og utbygging av felt i regionen.»

Miljøpolitisk talskvinne i SV er i innlegget imot, i innstillingen for, i avstemningen for. Og det er vel avstemmingen som til syvende og sist teller for oss som er stortingsrepresentanter – så lenge vi har sete her. Saksordføreren sa sågar at dette er et politisk robust prosjekt, siden det er et flertall som favner fra Fremskrittspartiet til SV, og siden SV har beveget seg i riktig retning i denne saken. Jeg vil vel heller si at SV bare stadfester den innstillingen som de la til grunn i budsjettet for 2009, der de også hyller oljeaktivitet i nord.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi konsekvente. Vi sa i 2003 at det er i dag, når PUD-en er til behandling i Stortinget, vi skal avgjøre vårt forhold til Goliat. La meg sitere fra oljemeldingen, som kom i 2003:

«Det understrekes at denne beslutningen ikke innebærer et endelig ja til utbygging av Goliatfeltet hvis dette skulle bli aktuelt. Dette må det tas stilling til når rettighetshaverne fremmer sin utbyggingsplan. Det blir da opp til selskapene å demonstrere at en eventuell utbygging tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og det særlig verdifulle området.»

Dette gjentok vi i innstillingen til forvaltningsplanen for samme område. Det er ut fra hensynet til miljø og til at dette er utbygginger i særlig verdifulle områder at Kristelig Folkeparti har tatt sitt standpunkt. Vi mener at PUD-en ikke er god nok med hensyn til oljevernberedskap, og ikke er klar nok med hensyn til når vi kan få en helelektrifisering. Ut fra dette har vi bedt om at saken forsterkes på dette området gjennom vedtak i denne salen. Det kaller jeg å være konsekvent – med tanke på det vi sa i 2003 i regjering, og det vi sier i dag i stortingssalen.

Gunnar Kvassheim (V) [21:44:33]: Representanten Korsberg trakk linjen tilbake til Snøhvit og prøvde å trekke opp et historisk perspektiv med tanke på partienes stemmegivning. For å supplere den framstillingen vil jeg gjøre oppmerksom på at realitetene når det gjaldt Snøhvit, var avgjort før Bondevik II-regjeringen tiltrådte. Derfor ble det slått fast i Sem-erklæringen at partiene baserte seg på at dette feltet kunne bygges ut.

En av begrunnelsene for at en gikk inn for det da, var at det var et gassfelt og at det ikke var tale om oljeutvinning. Goliat er et oljefelt og er altså i en annen stilling enn Snøhvit-feltet var, som òg hadde en forhistorie hvor realiteten var at Arbeiderpartiet førte an for å skreddersy et skatteregime som gjorde den utbyggingen mulig. Den avklaringen var foretatt før Bondevik II-regjeringen overtok.

Ola Borten Moe har vært inne på spørsmålet knyttet til elektrifisering, og sier at Venstre legger opp til et krav om full elektrifisering uten at kraft er tilgjengelig. Det er feil. Det vi sier er: Det bør utredes om det er mulig å forsyne Goliat med elektrisitet fra et gasskraftverk i Finnmark etter den modellen som Sargas har skissert. Den avklaringen mener vi Stortinget burde hatt på bordet før en tok stilling til dette. Det er ikke rett at vi vil sende området ut i den situasjonen som Borten Moe beskrev.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.