Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 25 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 30 minutt, Framstegspartiet 20 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Terje Aasland (A) [22:34:14]: (ordfører for saken): Utgangspunktet for denne forvaltningsplanen er behovet for å legge til rette for en bærekraftig utvikling av viktige næringer som fiskeri, petroleum, skipsfart, reiseliv og energivirksomheter samtidig som begrensninger og restriksjoner skal trygge naturverdiene i havområdet.

Det er på mange måter de lange linjene for forvaltningen som trekkes opp i planen. Planen skal være dynamisk og oppdateres jevnlig, senest i 2014, og fullstendig revisjon skal foretas i 2025.

Utgangspunktet er veldig bra. Miljøtilstanden i Norskehavet er god. Ja, det er slik at Norskehavet er et av de reneste havområder i verden og relativt sett uberørt av direkte påvirkning.

Det har vært og er en bred tilslutning til forvaltningsplanen. Ytterpunktene går mellom petroleumsinteressene på den ene siden og miljøinteressene på den andre. Når disse ytterpunktene i synet på planen går litt i hver sin retning, er det kanskje et godt grunnlag for å slå fast at planen er balansert.

Når det gjelder komiteens behandling av forvaltningsplanen, er jeg gledelig overrasket over den brede tilslutning som planen faktisk får. Med bakgrunn i de to siste sakene Stortinget nå har debattert, skulle en nesten ikke tro det var mulig, men så er tilfellet i denne saken. Likeledes har en samlet komité sluttet seg til prinsippet om en helhetlig kunnskaps- og økosystembasert forvaltning. Det er grunn til å si at vi på dette området nok en gang stadfester at vi har flyttet politikken et steg i riktig retning. Det er kunnskapsbasen og fornuftige forvaltningsprinsipper som er det styrende, og ikke ideologi. På denne bakgrunn er det grunn til å gi Regjeringen ros for det arbeidet som er nedfelt i de konklusjoner og føringer som stortingsmeldingen gir.

Det som derimot kan gi grunnlag for bekymring, er de forhold vi selv ikke har direkte kontroll med. Norskehavet er, som alle andre havområder, påvirket av langtransporterte forurensninger. Ett eksempel er havforsuring, som det kan forventes mulige skadevirkninger av allerede i 2025. Jeg mener mye oppmerksomhet må rettes inn mot denne problemstillingen i årene som kommer.

Norskehavet er opphavet til og grunnlaget for en betydelig andel av den samlede norske verdiskaping. En samlet komité er svært opptatt av at denne planen skal, innenfor miljømessige sikre rammer, legge til rette for økt verdiskaping og økt produksjon i årene framover.

Skal jeg personlig tillate meg å karakterisere planen på ett område som ikke er nevnt, er det min mening at planen undervurderer noe den verdi- og sysselsettingsfaktor som ligger i de muligheter som Norskehavet har å by på.

I Norskehavet finner vi de største fiskebestandene i Nordøst-Atlanteren, bestander vi deler med andre land. I dette området finner vi gyte- og oppvekstområder for flere av de viktigste artene. Norge har derfor et spesielt ansvar med hensyn til å sikre områdene mot påvirkninger som kan skade disse ressursene for ettertiden.

Forvaltningen av de levende marine ressursene er basert på bærekraftig høsting. Dette forvaltningsprinsippet er understreket i havressursloven som trådte i kraft 1. januar i år.

Et eksempel på god forvaltning er gjenoppbyggingen av norsk vårgytende sild. De viktigste gyteområdene finnes utenfor Møre. Forvaltningsplanen tar hensyn til dette forholdet, og i innstillingen understrekes dette.

Fiskerne har mer enn tusen års tradisjon for å høste av havet rett utenfor stuedøren. I dag er 14 500 årsverk direkte sysselsatt i fiskeri- og havbruksnæringen i de fire fylkene som grenser inn til forvaltningsplanområdet. Nå er det vi som bærer ansvaret for å ha en forvaltning som gjør at denne tradisjonen kan bæres videre i nye tusen år.

Petroleumsvirksomheten er den største næringen planen håndterer. I Norskehavet har det vært petroleumsaktivitet siden 1993, da Draugen hadde sin oppstart. I 40 år har Norge vært en olje- og energinasjon med betydelig utvikling, mye takket være denne industrien. Utviklingen i en rekke næringer kan relateres til denne næringsaktiviteten. Svært mye av teknologi- og kunnskapsutviklingen i Norge kommer jo som en konsekvens av dette. Det er blitt et norsk fortrinn at det har vært og blir stilt strenge krav til petroleumsaktiviteten. Restriksjoner og begrensninger er krevende, men det har gitt oss en industri i verdensklasse med tanke på kunnskap, teknologiløsninger og miljøstandard. Et godt eksempel på kunnskap og teknologiutvikling kan knyttes til Kristin-feltet. Går vi noen få år tilbake, var det helt utenkelig at Kristin-feltet kunne bygges ut og settes i drift. Dybde, trykk, temperatur og formasjoner skulle tilsagt at feltet ikke ble utviklet. Utfordringene ble løst, og i dag er det slik at de henter opp gass og kondensat hver eneste dag fra nesten 5 000 meters dyp. Trykk og temperatur i reservoaret er på henholdsvis 900 bar og 170^oC. Ja, det er høyere enn i noe felt som hittil er bygd ut på norsk sokkel.

Dette er et godt eksempel på at framtidens utfordringer eller dagens problemer kan løses. Det er derfor viktig at petroleumsvirksomheten gis muligheter for utvikling ved at nye interessante leteområder gjøres tilgjengelig når kunnskaps- og teknologiomfang tilsier dette. Dette er det to grunner til: kunnskaps- og teknologidrivingen i bransjen og den samlede verdiskapingen som olje- og gassnæringen representerer. Skal vi framheve og videreutvikle det norske velferdssamfunnet, posisjonere oss for en karbonnøytral framtid og i tillegg være en hjelpende hånd for de menneskene som virkelig trenger bistand rundt om i verden, vil det være en forutsetning at vi legger til rette for en slik utvikling.

Det har vært relativt få konflikter mellom fiskeriene og petroleumsaktiviteten i de 40 årene som petroleumsvirksomheten har vært i norske havområder. I de senere årene har utvidede seismiske undersøkelser krevd mer og mer plass på bekostning av fiskernes behov. Selv om de seismiske undersøkelsene er tidsbegrenset, har det vært tilløp til konflikter. Det er derfor grunn til å være tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp denne interessemotsetningen, og at det kommer nye regler nå fra 1. juli i år. Men jeg understreker at det må arbeides kontinuerlig for å dempe interessemotsetningene. Konfliktpotensialet må ned.

Norskehavet har som sagt unike naturverdier. Noen områder er særlig viktige for å bevare helheten i framtiden. Kystsonen har stor betydning for en rekke aktiviteter og mye liv. Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken er viktige gyteområder. Sularevet og Iverryggen har sine korallrev. Eggakanten er viktig med sin mangesidige betydning. Den arktiske front og Jan Mayen har betydelige miljøverdier i form av store sjøfuglkolonier, store forekomster av plankton, fisk og sjøpattedyr. Skal disse områdene omtales med tilbørlig respekt, burde det vært holdt et lengre foredrag. Det skal ikke jeg, men bare understreke områdenes store betydning.

Vi vet at det er omdiskutert å åpne for aktivitet i tilknytning til f.eks. Jan Mayen. Men samtidig er det troen på og tilliten til at vi kan gå videre med aktiviteter av ulike slag og allikevel opprettholde de naturgitte kvalitetene, som fører oss videre.

Det viktige nå er det faktiske forhold at forvaltningsplanen bygger på en balansert helhet, hvor de ulike næringer og hensynet til miljøet vektes mot hverandre – at vi tar stegene i riktig tempo, at stegene baseres på helhetlig kunnskap om konsekvenser, og at selve fundamentet, føre var-prinsippet, opprettholdes. Jeg må gi honnør til Regjeringen for at forvaltningsplanen ivaretar disse hensynene på en særdeles god måte.

Til slutt vil jeg peke på tre særdeles viktige områder for framtiden:

Kunnskapen fra MAREANO og SEAPOP må få stor betydning i det videre arbeidet med forvaltningsplanen og beslutninger knyttet til oppdateringer og revisjoner.

Oljevernberedskapen er det andre området. Oljevernberedskapen og overvåkningen må kontinuerlig forbedres, slik at sannsynligheten for fare som følge av økt skipstrafikk og petroleumsaktivitet reduseres. I innstillingen forutsetter vi at dette skjer i forvaltningsplanperioden.

Det er også viktig at Regjeringen følger opp det som innstillingen peker på, og tar et initiativ til at selskaper og teknisk-faglige miljøer sammen med staten kan sette i gang teknologiutviklingsprogrammer for å bedre oljevernberedskapen.

Utslipp er også mye diskutert. Det er viktig at det for nye og gamle felt foretas gode vurderinger som inkluderer helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre uønskede utslipp, likeledes at det blir foretatt nytte- og kostnadsvurderinger av å sette nullutslippskrav for nye felt i framtiden.

Helt til slutt: Regjeringen har nok en gang lagt fram en god forvaltningsplan over et stort havområde i denne stortingsmeldingen. Komiteens behandling er i det alt vesentlige samlende og understreker betydningen av en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning. Slik sett er det en god forvaltningsplan som blir vedtatt i løpet av natten.

Og for å legge bort saksordførerhatten i et avsluttende øyeblikk, er det grunn til å slå fast følgende: Det er Regjeringen og regjeringspartiene som er selve limet eller midtpunktet for en helhetlig og økosystembasert havforvaltning, og som samtidig løfter fram næringens mulighet for utvikling. For det er et faktum at selv med den brede tilslutningen som ligger i saken, er det slik at opposisjonen nok en gang deler seg i viktige spørsmål som forvaltningsplanen reiser.

Tord Lien (FrP) [22:44:09]: Jeg har innledningsvis lyst til å si at det var interessant at saksordføreren pekte på at det er uenighet i opposisjonen. Jeg er spent på, når jeg hører SVs innlegg i saken, om den tilsynelatende enigheten som ligger i innstillingen, faktisk også vil være å finne i salen.

Men la meg si at det jeg opplever som det største problemet med denne saken, ikke er det som står i meldingen, nødvendigvis, og heller ikke det som står i komitéinnstillingen. Det største problemet, slik jeg ser det, er at dette er en så stor og viktig sak at den hadde fortjent atskillig bedre tid til behandling enn det vi har fått. Men sånn er livet.

Så er det slik at jeg for så vidt opplever at forvaltningsplanen for Norskehavet ikke nødvendigvis kan kalles en vernemelding. Det er en melding som i veldig stor grad handler om ja eller nei til petroleum. Selv om saksordføreren var inne på det i sitt innlegg, synes jeg det er en del ting som burde vært omtalt mer grundig enn det som er gjort her, bl.a. i tilknytning til vekstmulighetene for fiskeri- og havbruksnæringen i dette området. Dette er et havområde som bl.a. inneholder de tre kommunene i mitt fylke, Hitra, Frøya og Snillfjord, som eksporterer laks for 3 milliarder kr i året. Fiskerinæringen kunne gjerne vært mer i fokus.

Noe av det jeg reagerte på da jeg leste meldingen, var nedvurderingen av sysselsettingseffekten fra petroleumsnæringen. I den anledning har jeg imidlertid lyst til å berømme saksordføreren for den jobben som er gjort i komiteen, der man la stor vekt på nettopp å understreke sysselsettingseffekten. Så er det riktignok slik at Fremskrittspartiet og Høyre går enda lenger. Men jeg synes at saksordføreren har bidratt til å rydde opp i det forholdet, og at vi nå har en enstemmig komité som slår fast at petroleumsnæringen har hatt stor sysselsettingseffekt også i Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal og Nordland. Eksemplene er mange. Jeg kan trekke fram de to kommunene som kanskje startet med de største næringspolitiske utfordringene, regionen Helgeland og regionen Nordmøre. Der var fiskerienes rolle kraftig svekket. Sysselsettingseffekten for fiskeriene hadde gått kraftig ned. Silda er nå tilbake. I Kristiansund hadde man store næringspolitiske utfordringer. Kristiansund har hatt en fantastisk vekst. Det er nå 3 000 direkte ansatte i petroleumsnæringen i Kristiansund kommune alene – en fantastisk utvikling som oljenæringen har bidratt til.

Jeg startet mitt innlegg med å si at dette er en vernemelding, men det er en rimelig balansert vernemelding. Varig vern er ikke engang nevnt. Det er jeg veldig glad for. Man har også god balanse mellom områder der man sier at her skal vi ha den type næringsaktivitet, andre steder skal vi ha annen type aktivitet. Jeg mener at i hovedsak har dette blitt en balansert vernemelding. Jeg er særlig veldig glad for at man snakker om fireårs memorandum og ikke varig vern. Det gjør jo at Stortinget ikke låser seg til standpunkter som ikke åpner for ny debatt. Det vi vedtar i dag, er at vi, basert på ny vitenskap, med åpne øyne skal ta en debatt om dette også om fire år, uten at noen har låst seg til posisjoner i forhold til disse spørsmålene.

Så håper jeg at man i de områdene som nå får det strengeste regimet, ikke ser at man får begrensninger på oppdrettsnæringen utover det man kan hjemle i naturmangfoldloven.

Så er det slik at Fremskrittspartiet mener at et vern av Møreblokkene, de kystnære, prospektive områdene nær Møre og Romsdal, i dag ikke er fornuftig. Vi vet at Jan Mayen åpnes. Det skal jeg komme tilbake til. Der kommer utbyggingen til å kunne skje 15–30 år fram i tid. Møreblokkene kan bygges ut i en helt annen tidshorisont. Med finanskrise og fallende oljeproduksjon i Norge mener Fremskrittspartiet at det ikke er fornuftig å verne Møreblokkene i dag. Vi mener tvert imot at naturmangfoldloven, som vi diskuterte da energi- og miljøkomiteen sist debatterte en innstilling i salen, sammen med petroleumsloven ivaretar de nødvendige miljøhensynene også for Møreblokkene, og at det hadde vært naturlig å åpne for petroleumsvirksomhet i løpet av de neste fire årene i det området. Men når det ikke skjer, er jeg veldig glad for at Regjeringen har valgt å legge seg på et fireårs memorandum, og at det ikke er noe prat om varig vern, i motsetning til hva det var i forbindelse med forvaltningsplanen for Barentshavet – og det er jeg glad for.

Så er det mye snakk om korallrev. Det er viktig. Det snakket vi også om i forbindelse med naturmangfoldloven. Det er fortsatt like viktig som for en uke siden å ivareta et representativt utvalg av norske kaldtvannskoraller. Men at man ikke skal ha noen oljeboring fordi det er korallrev i nærheten, er ikke jeg enig i. Som Fremskrittspartiet – og vel også Høyre, tror jeg – skriver i innstillingen, har man bl.a. ved Shells boring på President-lisensen dokumentert at det er fullt mulig å bore med strenge miljøbestemmelser i nærheten av korallrev, uten at det medfører skade på korallrevet. Når vi diskuterer vern av korallrev, synes jeg at vi må ha med oss i debatten at dersom man eventuelt skal verne disse korallrevene, må man verne dem mot aktivitet som faktisk skader dem, ikke mot aktivitet som ikke har påviselig negativ effekt.

Jeg nevnte kort til å begynne med at jeg savner en del i meldingen. Det ene jeg savner, er sjøpattedyr og tilnærmingen til dem. Statsråden hevdet i korrespondanse med komiteen at det kommer en egen sjøpattedyrmelding. Jeg har hørt i fire år at det skal komme en sjøpattedyrmelding. I likhet med nødverge for hunder i motorferdselloven er det ingen som har sett noe til sjøpattedyrmeldingen heller. Det er vel heller ikke noe som tyder på at vi rekker å behandle den i denne stortingsperioden i hvert fall. Jeg mener det hadde vært rimelig at vi også hadde diskutert de problemstillingene. Fremskrittspartiet har ikke sett det som naturlig på egen kappe å ta opp det som et eget tema. Men jeg vil herved si at jeg hadde ønsket at vi kunne ha fått en debatt om det.

Det er ingen tvil om at selbestanden i deler av Norskehavet er en belastning for fiskeriene, ikke bare på grunn av konkurranse om fisken, men også med tanke på sykdomsspredning i deler av Norskehavet. Jeg hadde ønsket at man kunne ha adressert det i meldingen når det likevel ikke kommer noen sjøpattedyrmelding.

Så til oljevernberedskap, som saksordføreren også var inne på. Jeg er veldig glad for at saksordføreren sa at teknologiutvikling er noe som også staten må bidra til. Det var veldig vanskelig i forrige debatt å få olje- og energiministeren til å gi aksept for det. Men jeg er glad for at talsmannen for regjeringspartiene i denne saken sier at det er naturlig at staten bidrar – veldig bra!

Men så er det sånn at i hele dette havområdet som denne meldingen omhandler, finnes det pr. i dag ingen havgående beredskap. Statens havgående oljevernberedskap starter på Røst utenfor Lofoten og ender opp på Varangerhalvøya. Det vil altså si at flertallet i denne salen mener at det er greit at man nedvurderer kystens betydning fra Salten i nord og for så vidt helt til svenskegrensen i sør.

Jeg er glad for at en samlet opposisjon i dag stiller seg bak at man ønsker en oppfølging av stortingsmeldingen På den sikre siden, og at man også får etablert en havgående beredskap i Norskehavet. For det har man altså ikke i dag, og det mener jeg er – om jeg kan få lov til å bruke det ordet – nærmest en skandale. Som saksordføreren var inne på: Mellom 14 000 og 15 000 mennesker i dette området henter sin inntekt fra havet. Å si til disse menneskene at nei, deres arbeidsplasser og deres lokalmiljø er mindre viktig enn kystområdene i Nord-Norge, er forkastelig.

Men jeg er veldig glad for at resten av opposisjonen stiller seg sammen med oss når det gjelder å etterlyse en etablering av en havgående beredskap også i Norskehavet. Det må være et paradoks for både statsråden og andre representanter for regjeringspartiene at den eneste havgående beredskapen som faktisk er i Norskehavet, er det Shell og andre petroleumsaktører som har stilt til rådighet, i medhold av petroleumslovens bestemmelser, mens staten altså ikke har noe ansvar.

Skal man unngå oljesøl, er selvfølgelig det lureste å unngå at oljen havner på havet. Oljelenser og beredskap på land er vel og bra, men da er man allerede oppe i et problem som ikke nødvendigvis kan ryddes opp i. Havgående slepebåtberedskap er det eneste som kan redusere muligheten for at man får olje på land.

I tillegg til at vi går imot vern av Møreblokkene, fremmer vi et forslag. Det er egentlig litt synd, for jeg hadde håpet at vi skulle få med en hel komité på en merknad om at vi ikke synes det er naturlig å fortrenge lønnsomme fiskerier med bruk av skattebetalernes penger – for det er det man gjør hvis man aksepterer etablering av havvindmøller på fiskebankene. Det er nemlig engang sånn at i lang, lang tid framover må havvindmøller, som hele regjeringen vil ha, stå på grunt vann. Der jeg kommer fra, kaller vi slike grunne havområder for fiskebanker. Det flertallet gjør i dag, er å si at vi aksepterer at havvindmøller etableres på områder hvor de fortrenger lønnsomme fiskerier. Det mener jeg er uheldig.

Presidenten: Da har representanten Tord Lien teke opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [22:55:55]: Det er en tilnærmet enstemmig innstilling som presenteres her i dag, og jeg vet ikke om det er spesielt etterspurt i løpet av resten av kvelden og natten at jeg gjentar de foregående gode innlegg. Jeg tviler litt på det, men bare noen få merknader:

I tillegg til det som er sagt her, er vi i den situasjon i dag at olje- og gassaktiviteten i Norskehavet allerede er betydelig. 25 pst. av den nasjonale produksjonen foregår fra dette gigantiske havområdet, og det er ingen tvil om at aktiviteten i Norskehavet, særlig på letesiden, vil komme til å øke i et betydelig omfang i tiden vi går i møte. Der ligger det selvfølgelig sporer til mange konflikter, og det vil være en pågående økende aktivitet både hva angår seismikk på leteområdet og økt skipsfart, og vi vil komme til å se, som representanten Lien var inne på, at produksjon av ny fornybar energi – havvindmøller osv. – vil stille noen krav, gi noen utfordringer, som vi i hvert fall må rydde av veien før man har en klar, definert politikk på dette området.

Forvaltningsplanen burde jo, som NOU-en egentlig la opp til, kunne gjelde på alle havområdene. Det er litt skuffende at man ikke har tatt høyde for dette. For øvrig er Høyre positivt til ønsket om å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet med sikte på verdiskaping, sameksistens og bærekraftig bruk av ressurser. Jeg vil bare understreke at i dette sensitive havområdet, hvor vi har unike korallrev, hvor vi har sjøfugl, fisk, planter, planktonproduksjon osv. – Bondevik II-regjeringen vernet f.eks. verdens største kaldtvannskorallrev, Røstrevet, i forrige regjeringsperiode – har det vært en betydelig aktivitet i gang.

I likhet med saksordføreren har jeg lyst til også å understreke at planen ikke synliggjør i tilstrekkelig grad verdiskapings- og sysselsettingsperspektivet knyttet til i hovedsak petroleumsvirksomhet og maritime tjenester. Petroleumsvirksomhet har – det må vi ikke glemme – vært den viktigste vekstimpuls for disse kystnære områdene og for landbasert industri og i servicenæringene i området de siste årene. Det er nok å peke på utviklingen innenfor Ormen Lange-regionen, Tjeldbergodden og utbyggingen av Skarv. Tallmaterialet som er presentert, synliggjør nok ikke, i rettferdighetens navn, den veksten som har skjedd her, og det er litt synd. Norskehavet er en vesentlig bidragsyter til våre samlede petroleumsinntekter, som gir oss et handlingsrom for å begrense skadevirkningene av finanskrise og resesjon, og også gjør oss økonomisk i stand til å ha og bygge ut en miljøberedskap av en kvalitet og standard som andre kystnasjoner vil ha problemer med å kunne ta etter.

Siden Skarv er nevnt – det var en annen representant her i salen som drog inn Høyres holdning til Skarv-feltet i en tidligere debatt – la meg bare si at vi støttet Regjeringens forslag. Vi var glade for at man den gangen klarte å få til en fremskutt driftsorganisasjon, lokalisert til Sandnessjøen. Jeg registrerte ikke at Fremskrittspartiets representant Lien slåss for Helgeland og Sandnessjøens interesser den gang, men det får vi sikkert rikelig anledning til å komme tilbake til i en annen debatt, når den tid kommer.

La meg bare helt til slutt takke saksordføreren for hans gjennomgang og arbeidet med saken, som var grundig, kanskje et bitte lite unntak for hans avslutning i form av politisk kosmetikk. Han kalte dagens regjering for dynamoen i utviklingen av teknologi og miljøstandarder og basis for aktivitet. Gjennomgående er det vel slik, når vi hører representanten for SV i de debatter som vi har hatt, og fortsatt har her i kveld, at bruk av lim ikke er helt dekkende for hva som holder i hop her. For her tror jeg at det må være en situasjon hvor man argumenterer mot, og stemmer for, fra deler av regjeringspartiene. Så dette må være lim av ymse kvalitet.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [23:01:44]: La meg starte med å takke saksordføreren, Terje Aasland, og Regjeringa også, for godt utført arbeid med denne forvaltningsplanen for Norskehavet. Med denne forvaltningsplanen har vi satt spor etter oss. Vi har etablert en ny havmiljøpolitikk gjennom praksisen med forvaltningsplaner for havområdene. Vi startet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten i 2006, og nå i 2009 med Norskehavet, og så skal vi gå videre med Nordsjøen. Det vil i så fall bety at 90 pst. av de norske havområdene er dekket. Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten var den første forvaltningsplanen for et norsk havområde, og således et gjennombrudd. Arbeidet med forvaltningsplaner har også vakt internasjonal oppmerksomhet, og er noe vi bør være stolte av.

Som vi veit, har Norskehavet en rik natur, med bl.a. store og internasjonalt viktige bestander av fisk og sjøfugl, og kaldtvannskorallrev som er unike i global sammenheng. De særlige miljøverdiene i Norskehavet krever et høyt beskyttelsesnivå og høye miljøstandarder for aktivitet i området.

Utfordringene i Norskehavet er mange. Særlig dreier det seg om effekter av klimaendringer, forsuring, overbeskatning av enkelte fiskebestander, risiko for akutt forurensing, nedgang i sjøfuglbestander og behovet for bevaring av korallrev. Det er altså et mangfold av utfordringer som vi er nødt til å forholde oss til. Derfor skal vi også videreføre og styrke gjennomføringa av en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning innebærer at forvaltning av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for opprettholdelse av struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold – intet mindre! Dette forplikter.

All aktivitet i havområdet skal nå forvaltes innenfor rammer som sikrer at den samlede miljøpåvirkninga ikke blir større enn at økosystemene bevares. Det utfordrer oss, fordi vi mangler mye kunnskap om området. Derfor må vi også opptre føre var.

SV er spesielt fornøyd med de skrankene som settes for aktivitet i kystnære og særlig naturrike områder i Norskehavet. Mørekysten er særlig viktig for oss. Vi er også veldig fornøyde med at Sularevet og Iverryggen er foreslått som område til marin verneplan og er beskyttet mot bunntråling, og at det er lagt begrensninger for de deler av Iverryggen som er åpnet for petroleumsvirksomhet, ved at det ikke blir utlyst konsesjoner fram til oppdatering av forvaltningsplanen. Det samme gjelder for Froan og Sularevet. SV er fornøyd med at vi skal holde trykk på kunnskapsinnhenting, bl.a. via MAREANO og SEAPOP. Jeg nevnte marine verneplaner. Dette er pionerarbeid i Norge, som vi har store forventinger til. Vi er glade for at havforsuring har fått ekstra oppmerksomhet i meldinga, et tema som aldri tidligere har vært berørt i politiske dokumenter som dette.

Klimaendringene kommer til å utfordre oss kraftig framover. Som en kystnasjon er vi i stor grad avhengige av og ansvarlige for livet i våre havområder. Forvalter vi ikke ressursene på en bærekraftig måte, sager vi av den greina vi sitter på. Samtidig er vi også en oljenasjon. Dette gjør at vi ofte møter oss sjøl i døra, og nettopp det kommer til å bli et hetere tema framover ettersom vi får økt kunnskap om hva klimaendringene betyr for fiskeriene, fuglelivet og for havet sjøl. Forventede effekter av klimaendringene omfatter bl.a. endringer i havtemperatur, havstrømmer og havnivå. Økt CO₂-nivå i atmosfæren fører også til økt CO₂-nivå og forsuring av havvannet. Vi vet ikke hvor raskt og på hvilken måte klimaendringene vil påvirke havmiljøet i Norskehavet. En oppvarming av Norskehavet forventes imidlertid å føre til at frontene mellom atlantisk og arktisk vann skyves nordover og vestover. Norskehavets særpreg gjør at effekten av havforsuring forventes å komme særlig raskt til syne her, med skadevirkninger på økosystemene allerede innen 2025. Det er derfor vi nå satser på oppbygging av kunnskap og overvåking.

Siden starten av den industrielle revolusjonen har vann nær havoverflaten i verdenshavene allerede fått redusert pH med ca. 0,1 pH-enheter. I løpet av de neste 100 årene forventes en reduksjon på 0,3 pH-enheter, avhengig av utslippsscenarioer. Dette er en utvikling som er 100 ganger raskere enn for de tidligere 100 000 årene. Ved økt opptak av CO₂ i sjøvannet skjer en forsuring som kommer til uttrykk ved redusert pH. Det fører til at de organismene som bygger skjell av kalk, får redusert evne til å danne kalkskjell.

I tillegg har vi et skrekkscenario, og det er at havet på grunn av for stort opptak av CO₂ begynner å gi fra seg CO₂ igjen. Da får vi såkalte tilbakekoblinger, som virkelig kan sette fart på klimaendringene. Dette må vi forholde oss til, og etter SVs syn bør all kunnskapen vi nå har, tilsi at vi får en styrt dreining fra olje til nye fornybare energikilder.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:06:59]: Norskehavet er et område langt større enn det norske fastlandet. Det er derfor en viktig milepæl når vi endelig får en helhetlig forvaltningsplan for dette området. Norskehavet har en rik natur, med bl.a. store og internasjonalt viktige bestander av fisk og sjøfugl samt kaldtvannskorallrev som er unike i global sammenheng.

I havmiljømeldingen la Bondevik II-regjeringen grunnlaget for en helt ny tenkning om forvaltningen av våre havområder. Disse skal nå etter tur få sine egne forvaltningsplaner, hvor det for første gang blir en helhetlig og økosystembasert forvaltning av de norske hav- og kystområdene. Det betyr at vi ikke lenger skal kunne fatte beslutninger som utsetter et havområde for miljøpåvirkning, eller risiko for miljøpåvirkning, uten at dette settes inn i en helhet, og at miljøbelastningen eller risikoen vurderes samlet. Derfor representerer dette grepet en milepæl i miljøpolitikken.

Økosystembasert forvaltning innebærer at forvaltning av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for opprettholdelsen av dets struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold.

Kristelig Folkeparti mener at forvaltningsplanen hadde stått sterkere om naturmangfoldloven ikke hadde fått de begrensninger den fikk i forhold til havområder. Kristelig Folkeparti slutter seg likevel til hovedlinjene i meldingen. Det er viktig at vi også i Norskehavet nå har definert de særlig verdifulle områdene, og at dette får betydning for de avgjørelser vi treffer for disse områdene.

Her har ikke Regjeringen etter Kristelig Folkepartis oppfatning klart å vise en helhetlig og klar linje. Det er vanskelig ut fra meldingen å lese seg til klare miljøfaglige kriterier som begrunner Regjeringens politikk for de enkelte områdene. Når en leser meldingen, kan en få inntrykk av at petroleumsvirksomhet i TFO-områdene gir en annen form for miljøpåvirkning, eller gir mindre risiko, enn annen petroleumsvirksomhet. Det viser etter vår oppfatning at det er behov for å vurdere nærmere grunnlaget for og virkningene av ordningen med Tildeling i forhåndsdefinerte områder.

Videre varsler Regjeringen at den vil starte en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i havområdene på norsk side av Jan Mayen med sikte på tildeling av konsesjoner. Vi leter stadig etter denne regjeringens linje i disse spørsmålene. I meldingen viser Regjeringen åpenhet for oljeboring inntil 30 km fra Jan Mayen. I forvaltningsplanen for Barentshavet etablerer man en grense på 50 km fra land, etter flere år med utredninger og miljøvurderinger. Jan Mayen er bl.a. hekkeområde for flere viktige sjøfuglarter. Det er vanskelig å se hvilke vurderinger som ligger bak dette, og meldingen gir på dette punktet et signal om at miljøhensyn er på vikende front, og at i denne regjeringen vinner andre hensyn altfor ofte fram på miljøets bekostning.

Vi er glad for at vi er kommet dit at vi endelig har en forvaltningsplan for et stort og ressursrikt område. En helhetlig og økosystembasert forvaltning stiller store krav til den praktiske oppfølgingen, hvor de grunnleggende prinsippene ikke må overstyres av kortsiktig vinning.

Erling Sande (Sp) [23:11:12]: Lat meg starte med å gje ros til saksordføraren for eit grundig og godt arbeid, og også for ein god presentasjon av saka her i Stortinget.

Som kystnasjon har vi til alle tider henta rikdom ut av havområda våre – fisk og sjøpattedyr i meir enn tusen år, og dei siste tiåra også petroleumressursar. Havområda våre er i tillegg område med stor transportaktivitet, og dei kan i framtida bli brukte til stor produksjon av fornybar energi.

Havområda våre skjuler viktige naturområde som kaldtvasskorallrev og område som er særskilt viktige føde- og oppvekstområde for ulike fiskeslag. Ei god og berekraftig forvaltning av havområda våre er derfor av stor betyding både med omsyn til natur, næring og miljø – no, og i all framtid.

Vi er frå Senterpartiet si side svært nøgde med at vi no har fått på plass viktige forvaltningsplanar for to av dei store havområda våre, og er opptekne av at vi så snart som mogleg også får ei tilsvarande oppfølging når det gjeld forvaltning av Nordsjøen.

Sameksistens mellom dei ulike næringane som opererer i havområda våre, og dessutan omsynet til natur og miljø, er tidvis ganske krevjande. Vi treng gode planar for å regulere denne sameksistensen.

Uttak av petroleum er ikkje problemfritt verken med tanke på natur eller miljø. Sjølv om aktørane på norsk sokkel er mellom dei fremste i verda på miljø og teknologi, kjem vi ikkje utanom at aktiviteten både gjennom seismikk, boreaktivitet og transport til og frå har konsekvensar for miljø og natur. Forvaltningsplanen skal bidra til rammer for denne aktiviteten, slik at han skjer på ein mest mogleg skånsam måte, og dessutan slå fast kva område som skal og ikkje skal opnast for slik aktivitet.

Mens forvaltningsplanen for Barentshavet inneheld krav om nullutslepp for nye installasjonar, opnar planen vi handsamar i dag, for å vurdere det same kravet i dei ulike tilfella, det vere seg nye eller eksisterande installasjonar.

Frå Senterpartiet si side vil vi gje eit klart signal om at vi meiner terskelen for å stille lågare miljøkrav til nye installasjonar i Norskehavet enn det som er vedteke for områda lenger nord, bør liggje svært høgt. Krav om nullutslepp bør brukast aktivt på nye installasjonar, og bør vurderast frå tilfelle til tilfelle når det gjeld eksisterande infrastruktur.

Gjennom alle tider har menn, og etter kvart også nokre kvinner, frå kystsamfunna lagt ut på havet i små og etter kvart også større fiskefartøy for å hauste mat og verdiar ut av det enorme matfatet havområda våre utgjer. Denne verdiskapinga har ikkje vore utan risiko. 2008 var eit historisk år i så måte. 2008 var det fyrste året gjennom alle tider då alle fiskarfamiliane langs kysten fekk oppleve å få alle sine heim i live. 2009 er dessverre meir dystert.

Men det som er ein endå større trussel enn naturkreftene på havet, er vi som forvaltar det, dersom den forvaltninga ikkje er berekraftig. Føre var-prinsippet må liggje til grunn for forvaltninga idet vi tek inn over oss at vi framleis har store kunnskapshòl når det gjeld økosystema i havområda.

Senterpartiet har teke klart standpunkt på sitt landsmøte om ikkje å opne havområda Nordland VI og VII og Troms II for petroleumsutvinning. Vi har òg gjeve dei viktige Mørebankane den same statusen. Dette er svært viktige gyte- og oppvekstområde for viktige fiskeslag. Vi har ikkje den heile og fulle oversikta over konsekvensane av petroleumsaktivitet, og vi veit òg at det kan vere anna aktivitet i desse områda som medfører risiko for økosystemet. Då er dette eit standpunkt for føre var-prinsippet for å unngå å gamble med dei store fiskeressursane våre.

Det er eit nesten utømmeleg potensial for offshore vindkraft i dei norske havområda dersom denne typen energiproduksjon blir lønsam. Det er svært positivt at Regjeringa er i forkant og arbeider med eit lovverk for vindmøller til havs.

Avstanden skipstrafikken har frå land, kan reknast om i minutt og timar dersom ein får havari og/eller utslepp av olje. Verdifull reaksjonstid for å avgrense skadane av slike hendingar er viktig. Avstanden til land er også i seg sjølv riskodempande for skipstrafikken. Derfor er det gledeleg at Regjeringa vil halde fram arbeidet med å leggje leia lenger ut frå kysten òg i havområda sønnafor Røst.

Kunnskap må liggje til grunn for forvaltninga, og frå Senterpartiet si side er det derfor svært viktig at programma MAREANO og SEAPOP blir tillagde stor betydning, og det er viktig at komiteen understrekar at desse òg skal vidareutviklast til å omfatte nye område som t.d. området Jan Mayen.

Gunnar Kvassheim (V) [23:16:25] (komiteens leder): Det er positivt at Regjeringen har utarbeidet en forvaltningsplan for Norskehavet. Planen inneholder viktige avklaringer og forslag som vil få stor betydning for forvaltningen av havområdene som er omfattet.

Forvaltningsplanen bygger på havmiljømeldingen «Rent og rikt hav» fra Bondevik II-regjeringen. Der ble det lagt opp til en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning av våre havområder. Det er positivt at Regjeringen viderefører dette arbeidet. Det er helt avgjørende for å løse miljøutfordringene på en god måte.

Som det går fram av meldingen, vil Regjeringen satse på kunnskapsinnhenting og kartlegging av miljøverdier i forbindelse med rulleringen av forvaltningsplanen. Økt kunnskap er viktig. Venstre er imidlertid ikke beroliget av disse løftene. Regjeringen ligger kraftig på etterskudd med kartleggingen av miljøverdier i forbindelse med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Regjeringen har derimot hatt fullt trykk på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i og utenfor Lofoten og Vesterålen.

Disse undersøkelsene har også bidratt til et betydelig konfliktnivå både sommeren 2007 og sommeren 2008. I innstillingen skriver regjeringspartiene at Regjeringen har vært handlekraftig i forhold til å ta tak i disse utfordringene. Venstre kan ikke se at Regjeringen har vist handlekraft i forhold til å redusere disse konfliktene, men tvert imot vært en vesentlig bidragsyter til at konfliktnivået har blitt så høyt.

En forlengelse av tidsvinduet for seismikkskytingen, manglende innfrielse av løftet om følgeforskning samt treg og byråkratisk utbetaling av erstatning til berørte fiskere for tap som følge av seismikkskytingen bidrog til et unødvendig høyt konfliktnivå.

Når det gjelder rammene for aktivitet i Norskehavet, er Venstre kritisk til at Regjeringen i forvaltningsplanen legger til rette for petroleumsaktivitet i sårbare havområder, som f.eks. ved Jan Mayen. Det legges også opp til en åpningsprosess i den arktiske front.

Venstre er imot aktivitet i disse sårbare områdene, og Venstre har i innstillingen bedt Regjeringen om å stanse åpningsprosessen for petroleumsaktivitet utenfor Jan Mayen.

Venstre vil også peke på at Regjeringen legger opp til at det ikke skal drives petroleumsaktivitet innenfor et belte på 30 km fra land rundt Jan Mayen. Det er grunn til å stille seg undrende til dette, ettersom Regjeringen foreslo et tilsvarende belte på 50 km fra land langs den sårbare Finnmarkskysten i forbindelse med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Det er uforståelig at Regjeringen behandler kysten utenfor Finnmark og kysten utenfor Jan Mayen så forskjellig. Disse kystområdene bør behandles likt med hensyn til petroleumsaktivitet nær land. En av de største risikofaktorene ved petroleumsaktivitet i kystnære områder er driv av oljeutslipp inn mot land. Da er responstid gjennom avstand fra land avgjørende.

Derfor mener Venstre at dersom regjeringspartiene skal gå videre med åpningsprosessen rundt Jan Mayen, må det som et minimum settes som en grense at det skal være 50 km avstand til der det igangsettes aktivitet.

Marin energiproduksjon er også et tema i denne innstillingen, og jeg har lyst til å understreke betydningen av at det arbeides systematisk med det området. Derfor er det litt forunderlig at Stortinget ikke har fått seg forelagt en nasjonal strategi for marin energiproduksjon, slik vi var lovet, og slik det er bestilt i klimaforliket. Det er et par år siden Venstre foreslo i Stortinget at det skulle lages en strategi for marin energiproduksjon. Da ble det stemt ned av regjeringspartiene. Så fikk vi det inn i klimaforliket, og Regjeringen har bebudet at det skulle komme til Stortinget før sommeren. Det har ikke skjedd, men det er i alle fall grunn til å etterlyse fullt trykk på den saken, for det er et område med et enormt stort potensial, men hvor det også er nødvendig å foreta avveininger på ulike konfliktområder og legge opp prosedyrer for det videre arbeid på dette området.

Statsråd Erik Solheim [23:20:44]: La meg også takke saksordføreren for både et godt innlegg og en god jobb, og la meg slutte meg til de mange som har sagt at dette er en historisk dag. Det vekker stor internasjonal oppsikt at Norge først lager en forvaltningsplan for Barentshavet, deretter for Norskehavet, og vil fullføre arbeidet med en tilsvarende forvaltningsplan for Nordsjøen. Ved all kontakt med nordiske kolleger og andre internasjonalt er dette noe som verdsettes, som det legges merke til, og som andre land er interessert i å studere erfaringene fra.

Siden enkelte medlemmer av opposisjonen har brukt tiden til småhakking, så la meg også legge til at det er en betydelig forskjell på det Bondevik-regjeringen gjorde, nemlig å erklære at det var en god idé å lage slike forvaltningsplaner, og det meget møysommelige, vanskelige arbeidet å avbalansere alle interessene som gjør seg gjeldende i Barentshavet og i Norskehavet, og få til en forvaltningsplan som er – som Tord Lien helt riktig sa – en verneplan, men en balansert verneplan.

Det er en forvaltningsplan som tar hensyn til at de særlige miljøverdiene i Norskehavet krever et høyt beskyttelsesnivå og høye miljøstandarder. La meg nevne noen av de aller viktigste nye grepene som her gjøres, og som har stor, langsiktig miljøbetydning.

For det første blir det ikke utlyst nye konsesjoner for petroleumsvirksomhet på Mørebankene. Det er et meget klart signal om at siden disse er så viktige som gyteområder, vil man ikke ta sjansen på å sette i gang petroleumsvirksomhet der.

For det andre styrker man beskyttelsen av korallrev. Det er et nytt grep, som kanskje burde vært tatt tidligere i norsk politikk, men som iallfall tas nå, og som er helt avgjørende for å beskytte korallrevene.

For det tredje igangsetter vi formelt marine verneplaner. En rekke områder vil bli vurdert for dette. Det er en parallell til det vernearbeidet som lenge har vært drevet til lands. Nå utvider vi det ved også å sette i gang verneplaner til havs.

Og kanskje aller viktigst: Vi styrker kunnskapsnivået om effekter av havforsuring. Jeg kan nevne at det internasjonalt mer og mer avtegner seg som en av de virkelig store konsekvensene av klimaendring at havene blir forsuret.

Vi er i dag langt fra å ha full kunnskap om hva dette vil bety, men det er all mulig grunn til å se alvorlig på situasjonen. Havforsuring vil føre til at en rekke mindre dyr, spesielt skjell- og kalkbaserte dyr, vil få store problemer, og det kan føre til store problemer for hele næringskjeden. Mange forskere snakker om dette som en av de virkelig alvorlige virkningene av klimaendring. Det er også en av de relativt få virkningene av klimaendring som etter all sannsynlighet slår hardere inn i Norge enn internasjonalt. På de aller fleste områder er det sånn at virkningene av klimaendring er mye tøffere i tropiske strøk og i mer sårbare områder som Kina og India enn hva de er her oppe i det robuste nord, men havforsuring ser ut til å bli et større problem i kalde farvann enn i varme farvann. Derfor vil det være et særlig problem for norske kystområder. Så det er all mulig grunn til å ta det alvorlig, og vi starter arbeidet med det gjennom denne forvaltningsplanen.

Forvaltningsplanen inneholder en rekke andre godt tiltak. Erling Sande og flere har vært inne på det å legge skipsleia lenger ut fra land. Det er et viktig tiltak som øker beskyttelsesnivået. Det gjøres tiltak mot uregulert og ukontrollert fiske. Det er selvsagt viktig og i tråd med hva som har vært norsk politikk i mange år. Og det treffes nye tiltak for å beskytte sjøfugl.

Alt i alt er det en balansert plan, men det er en miljøplan og en verneplan som internasjonalt setter oss i førersetet når det gjelder å ta vare på havområder. Men langt viktigere enn å kunne skryte av det internasjonalt er det at dette er utrolig viktige grep for å sikre helt avgjørende naturkvaliteter for kommende generasjoner i dette landet. Planen er økosystembasert og kunnskapsbasert og må selvsagt roteres i årene framover i takt med all den nye kunnskapen vi kommer til å få gjennom de ulike forskningsprogrammene, som også er en del av det hele.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [23:25:36]: La oss først og fremst konstatere at det i hvert fall er bred enighet om at dette er en historisk dag, og jeg vil da trekke fram både åpning for Goliat-feltet og åpning for oljeboring ved Jan Mayen-ryggen.

Jeg var i mitt innlegg inne på det faktum at man i området fra Røst til russergrensen finner det så viktig å ha en statlig havgående slepebåtberedskap på plass at Regjeringen tar regningen for det. I forbindelse med stortingsmeldingen «På den sikre siden» la man fram en skisse til en løsning for den havgående beredskapen også i området mellom Røst og svenskegrensen. Hva er det som gjør at hav- og kystområdene i Norskehavet er mindre viktig å ivareta når det gjelder akutt forurensning, enn hav- og kystområdene i Nord-Norge mellom Røst og russergrensen?

Statsråd Erik Solheim [23:26:35]: Det er selvsagt ikke viktigere i nordlige havområder enn i havområdene rundt Midt-Norge. Vår vurdering er at i dette området er det en god, tilfredsstillende privat kapasitet for å gjøre dette. Den kan mobiliseres i enhver krisesituasjon.

Jeg er litt forundret over at Fremskrittspartiet og andre partier bekymrer seg over at kriseberedskapen også er på private hender.

Ivar Kristiansen (H) [23:27:11]: Ja, en historisk dag eller ikke: Jeg oppfatter det sånn at det er en forvaltningsplan vi behandler i dag – herunder hvordan vi skal forvalte bl.a. områdene rundt fiskevernsonen ved Jan Mayen. Jeg har i flere år advart mot aktivitet i dette området. Imidlertid har Island besluttet å iverksette petroleumsaktivitet i sin del av dette havområdet. Norge har en intensjonsavtale om å delta i en felles utvikling av dette området sammen med Island. Vil statsråden sørge for å ta del i dette samarbeidet med Island og for at det blir satt en norsk standard for teknologi- og miljøutviklingen i dette området?

Statsråd Erik Solheim [23:28:00]: Jeg besøkte Island for to–tre uker siden, og det er riktig, som spørreren sier, at det er en betydelig islandsk interesse for oljeboring ved Jan Mayen. Jeg møtte flere islandske politikere som så dette som et nytt eventyr. Det er også riktig at Norge har langt større og lengre erfaring på dette området enn hva Island har, og kanskje også erfaring med at det ikke går fullt så raskt som enkelte islendinger tror.

Det er helt klart at enhver norsk ekspertise på disse områdene alltid vil være til rådighet for våre islandske naboer. Det er også tilfellet i EU-forhandlinger og på en rekke områder – vi hjelper våre naboer hvis de skulle trenge det. Men det er ikke slik at vi står foran noen umiddelbar utnytting av oljeressursene ved Jan Mayen. Dette er et langsiktig perspektiv. Den islandske beslutningen er en del av beslutningsgrunnlaget, men dette er et område hvor vi må ile langsomt. Vi må skaffe oss full kunnskap om både ressursgrunnlag og miljøkonsekvenser før endelige beslutninger blir tatt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:29:10]: Vi skal ha en økosystembasert forvaltning, som innebærer at forvaltningen av våre menneskelige aktiviteter skal ta utgangspunkt i de rammer som økosystemet setter for opprettholdelse av dets struktur, virkemåte og produksjon av naturmangfoldet. I komiteinnstillingen står det:

«Jan Mayen har betydelige miljøverdier i form av en særegen geologi, store sjøfuglkolonier og intakte oseaniske økosystemer som følge av øyas isolerte beliggenhet. Langs den arktiske front finnes plankton, fisk og sjøpattedyr. Komiteen vil understreke Jan Mayens omfattende nasjonale og internasjonale verneverdier.»

Likevel åpner Regjeringen for boring inntil 30 km fra Jan Mayen-kysten. Det er vanskelig å se de faglige økosystembaserte begrunnelsene for denne åpningen. Jeg ber statsråden redegjøre for dette for Stortinget.

Statsråd Erik Solheim [23:30:13]: Jeg svarte på mye av dette spørsmålet allerede i forrige svar. Det Regjeringen åpner for, er å skaffe seg langt mer kunnskap om hvilke oljeressurser som ligger utenfor Jan Mayen, men også langt mer kunnskap om hvordan en eventuell oljeboring i disse områdene vil påvirke de mange miljøkvalitetene som spørreren trekker fram.

Det er ingen tvil om at dette er områder med helt særlige miljøkvaliteter. Hvis det på noe tidspunkt tas beslutning om boreaktivitet der, må vi vurdere alle disse miljøkvalitetene på en grundig måte.

Gunnar Kvassheim (V) [23:30:58]: I det programmet som SV la fram før forrige valg, og som de bad om velgernes tillit til å gjennomføre, sier de nei til all oljeaktivitet i nord. I dag opplever altså miljøvernministeren fra SV å få ros fra Fremskrittspartiet for å ha åpnet Jan Mayen-ryggen for oljeaktivitet og for å si ja til Goliat.

Sannelig har det gått fort, og da i motsatt retning av den SV sa de skulle gå i.

Jeg synes ikke det kom noen god begrunnelse på spørsmålet fra Line Henriette Holten Hjemdal. Hva er logikken bak at det er 50 km-grense fra land langs Finnmarkskysten og bare 30 km-grense fra Jan Mayen?

Tidligere i dag har vi hørt Inga Marte Thorkildsen si at når det åpnes områder for klarlegging av ressursgrunnlaget, er det de facto åpning for aktivitet. Det var begrunnelsen for at SV gikk inn for Goliat.

Statsråd Erik Solheim [23:32:00]: Jeg tillater meg å snu dette helt opp ned. Sannelig har SV oppnådd mye. SV fikk ved forrige valg 8,8 pst. av stemmene, og vi har oppnådd fenomenale resultater i en regjering sammen med våre partnere i Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg har lagt fram disse resultatene i en rekke debatter i Stortinget i den senere tid. Hver gang får jeg beskjed om at jeg skryter for mye, selv om samtlige punkter er riktige. Samtlige punkter er også litt såre for spesielt for Kristelig Folkeparti og Venstre, fordi de demonstrer til fulle hvor mye mer vi har oppnådd i samarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet enn hva Kristelig Folkeparti og Venstre har oppnådd i samarbeid med Høyre.

La meg peke på det spørsmålet som nå trekkes fram, om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Her er det altså to partier, Senterpartiet og SV, som går til valg på at vi sier nei til dette. Det tredje partiet er Arbeiderpartiet, som åpent vil vurdere resultatet når man får mer kunnskap om det, mens Venstres foretrukne samarbeidspartner på sitt landsmøte sa at man måtte komme i gang med oljeboring i Lofoten og Vesterålen så fort som overhodet mulig, for det hastet.

Tord Lien (FrP) [23:33:11]: Jeg tror gjerne at statsråden i sin entusiasme for både det ene og det andre har glemt å lese innstillingen før han kom hit i dag. Der står det nemlig at dersom en slepebåtberedskap i Norskehavet hadde vært etablert etter den britiske modellen – som jeg går ut fra at statsråden kjenner til – med en kombinasjon av flere statlige etater og private fartøy som uansett har sitt virke i de enkelte regioner, hadde ikke kostnaden blitt uforholdsmessig stor.

Det er hva opposisjonen mener om saken. Det betyr at det er naturlig å legge denne slepebåtberedskapen f.eks. til Halten, basert på privat kapasitet. Det betyr at det mellom Halten og Røst er behov for fartøy av statlig kaliber. Kostnadene ved en slik ordning er helt klart overkommelige, og ville ha sendt et signal til dem som eksporterer fisk for milliarder av kroner fra disse fire fylkene, om at man også tar dem på alvor.

Statsråd Erik Solheim [23:34:12]: Jeg må bare innrømme at jeg ikke er så kunnskapsrik når det gjelder britiske systemer for oljeberedskap som Tord Lien. Jeg vil gjerne lære mer om det. Hvis det er ting vi kan lære fra Storbritannia, skal vi selvfølgelig være vid åpne for det. Vi må til enhver tid forbedre norsk oljevernberedskap. Den bør være i verdenstoppen. Den bør være den best tilgjengelige.

Jeg bare undret meg over at Fremskrittspartiet uttrykte en spesiell bekymring for at deler av denne var på private hender. I Tord Liens innlegg kom det fram at det var bekymringsfullt at Shell hadde bygd opp noe av dette. Jeg ser det stikk motsatt. Det er jo helt fortjenestfullt og riktig at Shell har gjort det. Det at norske myndigheter har lagt press på private selskaper for å bygge opp deler av denne kapasiteten, er bare en fornuftig deling hvor også private bidrar inn til fellesskapet. Selvsagt må alt dette skje innenfor en offentlig ramme, men det at deler av det utføres av private, er ikke problematisk for SV. Jeg er litt forundret over at det er problematisk for Fremskrittspartiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torny Pedersen (A) [23:35:38]: Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet var den første forvaltningsplanen for et norsk havområde. Den vakte oppsikt internasjonalt, og vi rød-grønne er stolte av dette pionerarbeidet.

Men ikke nok med det. I dag får vi vedtatt nok en forvaltningsplan, tre år etter den første, og begge i samme stortingsperiode. Det er forvaltningsplan for Norskehavet, og den skal danne grunnlaget for en god balanse mellom hensynet til verdiskaping og hensynet til miljøet i framtiden.

Sameksistens er stikkordet. Vi vet at det er ulike syn på ulike næringer, og da tenker jeg på fiskeri og petroleumsvirksomhet.

I forvaltningsplanen for Norskehavet legges det vekt på en bærekraftig høsting av ressursene. Da er det veldig lett bare å tenke på fisk, men mange steder i Norskehavet ligger det store olje- og gassressurser. Noen av disse ressursene er tatt i bruk, men enda er det mye igjen. Disse ressursene vil i framtiden bli etterspurt, og da er det viktig at vi har en forvaltningsplan som gir beskyttelse til de viktigste miljøverdiene i dette havområdet. Det vil allikevel være store arealer tilgjengelig for både petroleumsvirksomhet og vindmølleanlegg, og snart er et lovverk på plass for vindmølleanlegg til havs.

Forskerne sier at Norskehavet er i god forfatning miljømessig, men klimaendringer og forsuring truer framtiden. Vi har for lite kunnskaper om dette, vi har for lite kunnskap om bunnforholdene i havet og om forholdene for sjøfuglene. Derfor er det viktig at vi viderefører sjøfuglprogrammet, SEAPOP, og bunnkartlegging med MAREANO-programmet også i Norskehavet.

Jeg er glad for at korallrevene nå får en styrket beskyttelse. Petroleumsnæringen har gjort noen kartlegginger av korallrev, og jeg forventer at det ikke bores i, eller i nærheten av, et korallrev. Men jeg vil nok tro at det er like viktig å få styrt fiskernes bunntråling unna disse korallrevene.

En annen ting som det i framtiden må legges enda mer vekt på, er oljevernberedskap, spesielt gjelder dette når vi beveger oss mot kystnære områder. Dette har fått en god omtale i St.meld. nr. 37 og i innstillingen til denne.

For Nordland har Norskehavet vært av svært stor betydning for bosetting og arbeidsplasser, og det vil det også være i framtiden. Signalene fra Nordland i forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet er både gode – og mindre gode. Det gode er at vi nå får en forvaltningsplan slik at vi kan være mer føre var, og det dårlige er omtalt i kapittel 4.2 side 49, om befolkning, sysselsetting og verdiskaping. Der står det:

«Det er i dag ikke stor petroleumsrelatert virksomhet i Nordland, men det utføres noen forsynings-/helikoptertjenester til Norskehavet fra Sandnessjøen/Brønnøysund.»

Dette er litt for beskjedent. Sandnessjøen og Helgeland har hatt en meget god utvikling de siste årene – og mer blir det. Det er bare å se på utdelingen av blokker i 20. konsesjonsrunde.

Forvaltningsplanen for Norskehavet skal oppdateres i 2014 og gå fram til 2025, og da vil landskapet se helt annerledes ut.

Nordland har relativt store forventninger til både mindre og større gassfunn vest for Helgeland, og størst spenning er det til Gro-feltet. Kanskje ser vi konturene av en gassprovins? Jeg mener at framtidens petroleumsvirksomhet utenfor Nordland vil gi store ringvirkninger i form av arbeidsplasser og næringsutvikling. Noen mener at meldingen nesten bare skal dreie seg om å opprettholde økosystemenes struktur og funksjon, og det er meget viktig, men det står i meldingen at Regjeringens formål med forvaltningsplanen for Norskehavet er å legge til rette for verdiskaping og sameksistens mellom de enkelte næringer gjennom bærekraftig bruk.

Dette er mitt siste innlegg i Stortinget – så tusen takk.

Presidenten: Takk for det.

Statsråd Terje Riis-Johansen [23:40:58]: Forvaltningsplanen for Norskehavet har et todelt formål: verdiskaping og ivaretakelse av økosystemene. Regjeringa har lagt fram en god og balansert forvaltningsplan for Norskehavet. Den er en videreføring av det jeg vil definere som en ansvarlig forvaltning. Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til de tiltakene som er presentert i denne planen.

Vi sier klart fra om at store, åpnede områder i Norskehavet fremdeles skal være tilgjengelig for petroleumsvirksomhet på klare og forutsigbare vilkår. Vi viser også vilje til å vurdere nye områder for å sikre muligheten for næringselementet i forhold til forvaltningsplanen.

Petroleumsvirksomheten i Norskehavet har vært viktig over lengre tid. Vi har skapt arbeidsplasser og verdier i 30 år knyttet til petroleumsvirksomheten i Norskehavet. 20 pst. av forventede petroleumsressurser i området er så langt produsert. Vi antar at så mye som 40 pst. fortsatt ikke er funnet i dette området.

Det er bred politisk enighet om at vi fortsatt skal ha petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Norskehavet vil være en bærebjelke i så måte. Fortsatt petroleumsvirksomhet forutsetter forutsigbarhet og tilgang til areal for å kunne gjøre nye funn, motvirke fallende oljeproduksjon og skape sysselsetting og verdier. Derfor skal vi nå også utrede om norske havområder ved Jan Mayen bør åpnes for petroleumsvirksomhet, og i tilfellet på hvilke vilkår. Vi trenger mer kunnskap om potensialet ved Jan Mayen. Med dagens datadekning anser Oljedirektoratet ressursgrunnlaget i Jan Mayen-området som uvisst. Det er imidlertid identifisert flere interessante strukturer som bør undersøkes nærmere. Islands konsesjonsrunde og behovet for ivareta norske interesser kommer inn som et viktig tilleggselement.

Åpningsprosessen på norsk side skal kartlegge ressursgrunnlaget for petroleum og miljøverdiene i området, og det skal gjennomføres en konsekvensutredning for å vurdere konsekvensene av petroleumsvirksomheten i dette området. Vi er foreløpig på det som på godt norsk kan kalles «fact-finding mission». En åpningsprosess, og spesielt konsekvensutredningen, skal belyse problemstillinger knyttet til virksomheten. Regjeringas anbefaling i åpningsspørsmålet skal framlegges for Stortinget. Stortinget fatter en eventuell beslutning om åpning i dette området.

Forvaltningsplanen balanserer mellom ytterpunktene ensidig vernetenkning og det å åpne for at det bare er fritt fram – mellom dette har vi nettopp den gode forvaltertanken som er grunnlaget for en forvaltningsplan. Hvis vi drar det inn mot land og ser på Møre, vil vi fram til oppdateringen av planen ikke utlyse nye konsesjoner. Her foreligger det ulike faglige innspill og vurderinger om konsekvensene av akutte oljeutslipp for fiskebestandene, og det er behov for å styrke kunnskapen på dette området.

Korallrev er viet stor plass i forvaltningsplanen. I de delene av Iverryggen og Sularevet som i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, vil det fram til oppdateringa av forvaltningsplanen ikke utlyses nye konsesjoner. Petroleumsvirksomheten er allerede pålagt å kartlegge og ikke skade korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn. Vi sier likevel foreløpig stopp til nye konsesjoner ved Iverryggen og Sularevet. Vi ønsker mer kunnskap om petroleumsvirksomhet i disse områdene, og hvorvidt det er gjennomførtbart å gå videre. Ved oppdatering av forvaltningsplanen vil Regjeringa vurdere spørsmålet om virksomhet i disse områdene.

Vi har til diskusjon i dag en god og balansert forvaltningsplan for Norskehavet. Forvaltningsplanen legger et grunnlag for fortsatt god utvikling, også av petroleumsvirksomheten i disse havområdene. Vi har fastsatt restriksjoner og vilkår som ivaretar hensynet til miljøet og samtidig tar vare på de næringsmessige og økonomiske verdiene i området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [23:45:29]: Det har vært en interessant kveld på Stortinget. Vi har opplevd at mange representanter har uttalt standpunkter som går imot det deres egen regjering går inn for. Jeg synes statsråden holdt et rimelig bra innlegg, for det reflekterte vilje til og ønske om å kombinere ressursutnyttelse med å ivareta miljøverdiene.

Statsråden omtalte denne planen som en forvaltningsplan. Men hvor komfortabel er statsråden alt i alt når den utøvende statsråden bak planen for bare ti minutter siden sa at dette er en verneplan? Han uttrykte at dette handler om vern. Synes statsråden at han egentlig har det spillerommet som trengs for å finne gode kompromiss for en forsvarlig ressursutnyttelse, når hovedintensjonen for det departementet og den statsråden som utarbeider denne planen, er at dette er en verneplan?

Statsråd Terje Riis-Johansen [23:46:29]: Jeg håper at jeg i mitt innlegg uttrykte entusiasme i forhold til denne forvaltningsplanen, for jeg tror oppriktig på den løsningen som her er valgt. Jeg mener det ville være helt galt å legge til rette for at det kun er olje/petroleumsinteresser – som blir ivaretatt ved en slik plan. På samme måte mener jeg at kun å tenke vern og ikke å se på områdene for framtiden, vil være galt. I det spillerommet som ligger der, mener jeg at vi gjennom arbeidet i Regjeringa med denne planen har klart å balansere disse hensynene. Jeg prøvde å gjøre rede for det i mitt innlegg. Jeg oppfatter at det også er godt i tråd med det miljøvernministeren redegjorde for i sitt innlegg. Så dette er en forvaltningsplan som jeg er veldig glad for å ha vært med på å jobbe med, og som jeg ser fram til å få et vedtak i Stortinget om.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:47:36]: Forvaltningsplanen legger opp til at vi skal definere noen områder som særlig verdifulle, og at dette skal få betydning for de avgjørelser vi treffer for disse områdene.

Når man leser meldingen, kan man få inntrykk av at petroleumsvirksomhet i slike TFO-områder gir en annen form for miljøpåvirkning eller gir mindre risiko enn annen petroleumsvirksomhet. Vi vet at det bare er en annen tildelingsform, men at aktiviteten vil være like miljøskadelig for sårbare områder. Ser statsråden at meldingen har en svakhet på dette punktet i forhold til TFO kontra hvordan petroleumsvirksomheten generelt er omtalt?

Statsråd Terje Riis-Johansen [23:48:31]: Jeg er ikke enig i den problemstillinga. Vi har selvsagt også klare rammer i forhold til TFO-virksomheten og det som utlyses gjennom de rundene. Det som skiller TFO-virksomheten fra de andre utlysningene og de andre oljevirksomhetene, er at den går inn i områdene der vi tidligere har hatt aktivitet, og at man på den måten også har en annen historie knyttet til virksomheten. Det vi nå sier noe om, er en varsomhet med tanke på hvor vi ønsker å utvikle ny aktivitet, eventuelt å utvide områdene som vi tidligere ikke har vært i.

Gunnar Kvassheim (V) [23:49:24]: Miljøvernministeren var så oppspilt og begeistret da han drog sin innøvde skryteliste at han kom i skade for ikke å svare på det spørsmålet jeg stilte ham. Jeg spurte om hva som var logikken når Regjeringen sier at man kan drive oljeaktivitet inntil 30 kilometer fra Jan Mayen, mens man har satt en grense på 50 kilometer fra Finnmarkskysten. Mitt spørsmål er: Hva er logikken i det? Skrytelister og hva man ellers har gjort i miljøpolitikken, får vi komme tilbake til.

Statsråd Terje Riis-Johansen [23:49:56]: Først vil jeg si at jeg skjønner veldig godt at miljøvernministeren har lyst til å skryte, for han har virkelig mye å skryte av. Jeg tviler på, når historien blir skrevet, om det er mange miljøvernministre som da har hatt mer å skryte av enn det Erik Solheim har hatt.

Så til spørsmålet fra representanten. Realiteten er jo den at når det gjelder Jan Mayen, går vi ikke inn i dag og definerer områder for oljeaktivitet. Vi definerer områder for kartlegging. Stortinget vil bli forelagt rammer for eventuell oljevirksomhet i området, hvis det skulle være aktuelt. Så slik sett har vi kommet mye kortere i diskusjonen om Jan Mayen enn hva vi har gjort når det gjelder andre deler av Norskehavet, i og for seg også Barentshavet, og ikke minst Nordsjøen. Så de spørsmålene vil vi komme tilbake til med en nærmere vurdering når eventuell oljeaktivitet er aktuell i området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Marianne Marthinsen (A) [23:51:23]: Jeg synes det har vært bra å følge debatten så langt. Jeg er glad for den store enigheten det synes å være om den økosystembaserte tilnærmingen som denne planen bygger på.

Den tilnærmingen la også grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet, Lofoten og Vesterålen. Vi har nettopp vedtatt en naturmangfoldlov med grunnlag i de samme prinsippene. Disse grepene til sammen gjør at vi har gjennomført et betydelig løft og en viktig modernisering av forvaltningen av norsk natur og norske havområder i løpet av de siste årene.

De geografiske avveiningene når det gjelder hvilke områder som skal være tilgjengelige for petroleumsvirksomhet, er naturlig nok det som har vakt mest interesse. Aller mest diskusjon har det vært om beslutningen om å starte åpningsprosess i området rundt Jan Mayen med sikte på å dele ut konsesjoner. Det er et område som antas å være sårbart, og som har unike miljøverdier som vi pr. i dag har begrenset kunnskap om. Jeg vil derfor påpeke at en samlet komité er tydelig på at en helhetlig kartlegging av området er nødvendig for at åpningsprosessen skal være forsvarlig. Man henviser spesielt til programmene for kartlegging av sjøfugl og havbunn, SEAPOP og MAREANO, og den betydningen disse programmene kan ha for kunnskapsinnhentingen i området.

Det er ingen tvil om at det er store verneverdier knyttet til området, og det er en prosess i gang for å verne Jan Mayen som naturreservat. Det er viktig at en eventuell petroleumsvirksomhet har en slik avstand til naturreservatet at verneverdiene ikke forringes. Det er en samlet komité som også står bak den presiseringen.

Så er det i proposisjonen slått fast at det ikke skal være petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 30 kilometer rundt Jan Mayen. Det er området utenfor som skal utredes. Det betyr at det etter konsekvensutredningen avgjøres hvor nær land det eventuelt skal kunne være aktivitet. Det må baseres på faglige vurderinger og den kunnskapen man får gjennom den helhetlige kartleggingen som skal foretas. Men det er uansett ikke aktuelt med petroleumsvirksomhet innenfor disse 30 kilometerne.

Så synes jeg også det er viktig å si at det er Islands varslede aktivitet som er den utløsende årsak til at spørsmålet om Jan Mayen nå er blitt aktuelt. Norge og Island har et felles forvaltningsområde, og hensynet til norsk verdiskaping har vært avgjørende for at man nå velger å starte en åpningsprosess. Det er en vurdering som gjelder spesifikt for Jan Mayen og det felles forvaltningsområdet vi har der. Det skal ikke være slik at Jan Mayen automatisk blir en åpningsport inn i arktiske strøk for petroleumsvirksomheten. Alle slike eventuelle framtidige vurderinger må skje på bakgrunn av solid og helhetlig kunnskap, og føre var-prinsippet skal selvfølgelig alltid legges til grunn.

Jeg vil også knytte noen korte kommentarer til det som dreier seg om utslipp til sjø. Statens forurensningstilsyn har sammen med Statens strålevern og Oljedirektoratet ikke anbefalt å innføre et generelt nullutslippskrav, slik man har gjort når det gjelder forvaltningsområdet for Barentshavet, Lofoten og Vesterålen. Rapporten er ute på høring, og innspill i høringsrunden skal tillegges vekt. Jeg vil her særlig nevne Havforskningsinstituttet, som har stor faglig tyngde i dette spørsmålet.

Så er det også verdt å merke seg at komiteen legger særlig vekt på hvilke utslippskrav som skal gjelde i områder med sårbar bunnfauna, som f.eks. korallrev og sentrale gyteområder for fisk som gyter på bunnen. I slike områder skal det stilles krav om at det benyttes teknologi for å håndtere kaks og borevæske, for å hindre nedslamming. Det er det viktig å få sagt.

Helt til slutt vil jeg trekke fram en sak som det har vært lite diskusjon rundt, men som fortjener oppmerksomhet. Det er at vi med denne planen varsler oppstart for en prosess for marin verneplan i løpet av 2009. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å være med på å etablere et nettverk av marint beskyttede områder. Ved å verne noen av våre mest unike områder følger vi opp disse forpliktelsene. Det er i det store og hele snakk om mindre områder liggende innenfor 12 nautiske mil, men som har helt spesielle økologiske og naturmessige kvaliteter. Det er først og fremst den type områder det er aktuelt å verne, og jeg er glad for at vi nå får i gang et systematisk arbeid for å ta vare på disse områdene.

Tord Lien (FrP) [23:56:10]: Noen statsråder har noen ganger noen utfordringer når det gjelder å svare på spørsmål. Derfor har jeg behov for å klargjøre litt rundt dette med oljevern og det at Fremskrittspartiet skulle være skeptisk til private aktører. Det var jo ikke det jeg forsøkte å gi uttrykk for. Jeg forsøkte tvert imot å gi uttrykk for at det er veldig bra at vi har noen private aktører i området – hvis ikke hadde vi ikke hatt noen aktører.

Det hadde vi i Agder-fylkene for noen år siden, da en større kjemikalietanker kom i brann. Storsamfunnet trodde da at Agder-fylkene hadde veldig god og stor slepebåtkapasitet, men denne tankeren stod i brann i 12 timer før det første slepefartøyet kom i posisjon til å kunne hjelpe den. Det er en situasjon som også kan oppstå i store deler av Norskehavet, der det er noen få store fartøyer. En avtale med disse fartøyene om at de hadde plikt til å være til stede, og med gitt responstid – slik det er beskrevet i en britisk sikkerhetsmodell – kunne trolig ha korrigert en del av dette.

Jeg synes debatten har vist at fiskeri- og havbruksnæringen ikke har noen stor plass i Norskehavet, til tross for at den helt åpenbart har det i den virkelige verden. At to statsråder – men ikke fiskeri- og kystministeren – er til stede når vi diskuterer en havmelding, illustrerer også dette.

Men så til mine venner i opposisjonen – Kristelig Folkeparti og Venstre. Når man diskuterer Jan Mayen-spørsmålet, synes jeg man overforenkler veldig mye. For det første inngikk Norge og Island allerede i 1981 en avtale om oljeaktivitet på Jan Mayen-ryggen. Den avtalen gjelder fortsatt. Som Marthinsen var inne på, er det denne avtalen som gjør det helt nødvendig for Norge å si at også vi kjører det løpet, at vi deltar med norsk kompetanse i utviklingen av oljeområdene i Jan Mayen-ryggen.

Jeg synes Marthinsen også poengterte veldig godt hvor nær land oljeboringen skal kunne skje. Det er noe vi får komme tilbake til når man eventuelt åpner områdene.

Men så blir jeg litt skremt når jeg hører at enkelte av representantene for regjeringspartiene sier at i nærheten av korallrevene i Norskehavet skal det ikke drives oljeaktivitet. Da ekskluderer man store deler av Norskehavet fra enhver petroleumsaktivitet. Med tanke på at det er oljenæringen som har funnet de fleste korallrevene i Norge, synes jeg det blir en litt spesiell tilnærming. Som jeg har vært inne på tidligere, har vi eksempler på vellykkede oljeboringer, som altså har vært gjennomført uten å skade korallrevene, som til dels har ligget veldig nær, f.eks. der Shell boret.

Steinar Gullvåg (A) [23:59:39]: Det er et hovedmål i norsk fiskeripolitikk at vi skal bidra til en langsiktig bærekraftig verdiskaping og en ressursutnyttelse som er til beste for hele samfunnet. Både bosetting og næringsutvikling i Kyst-Norge har vært og er avhengig av fiskeriene. Derfor må vi forvalte miljøet i havet på en slik måte at vi fortsatt kan høste av havets ressurser den dagen oljealderen er over.

I Norskehavet finnes det gyte- og oppvekstområder for flere av våre viktigste fiskebestander. 90 pst. av de bestandene som vi høster av, deler vi med andre land. Derfor er det så viktig at vi ser vår egen forvaltning av området i et internasjonalt perspektiv, og det understreker vårt spesielle ansvar for å beskytte disse områdene mot skadelig påvirkning.

Forvaltningen av de levende marine ressursene er basert på bærekraftig høsting. Dette forvaltningsprinsippet er videreført og understreket i havressursloven, som trådte i kraft 1. januar i år. Loven krever utvidet forsknings- og overvåkingsinnsats nettopp fordi økt kunnskap stadig bidrar til en bedre ressursforvaltning.

Forskningens betydning for utviklingen langs kysten illustreres også gjennom det som kalles bioprospektering, og særlig forskningen på kulderesistente organismer. Her kan det faktisk være slik at vi kan finne løsningen på kreftgåten, eller vi kan finne virkestoffer som gjør det mulig å bekjempe hiv og aids. Jeg tror at marin bioteknologi etter hvert vil komme til å åpne helt nye næringsmuligheter, noe vi selvfølgelig også må ta høyde for i våre forvaltningsplaner.

En økosystembasert forvaltning innebærer at menneskelig aktivitet i havet ikke går ut over naturens tåleevne. Forvaltningsplanen skal altså være et verktøy for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Det er uten videre klart at fiskeriene påvirker økosystemene. Vi har overfisket enkelte av våre fiskebestander, dels av uforstand, dels ut fra ønsket om økonomisk vinning. Det er ikke alltid like enkelt å bygge opp igjen bestander når skaden først er skjedd, men det er mulig dersom vi har vilje til å gjøre det. Et eksempel på dette, som også saksordføreren viste til, er bestanden av norsk vårgytende sild, som lå nede i mange år. Vi stoppet faktisk fisket etter slik sild. I år har havforskerne anbefalt at vi kan ta ut hele 1,6 millioner tonn av norsk vårgytende sild.

Silda gyter på bunnen, og de befruktede eggene er festet til bunnen. Når eggene klekkes ut, stiger larvene opp til overflatevannet, der de passivt driver nordover med havstrømmene. Poenget er at områdene for slik gyting er temmelig begrenset, og det er derfor vi har skjermet viktige gyteområder utenfor Mørekysten. Jeg er villig til å si at jeg tror det er en styrke for hele planen at vi har skjermet disse områdene.

Jeg tror vi skal erkjenne at vår økonomiske aktivitet i havområdene av og til skaper konflikter, og det gjelder særlig mellom olje og fisk, men etter hvert også med hensyn til en økende skipstrafikk og etableringen av vindmøller til havs. Selvfølgelig må vi gjøre vårt for at disse interessekonfliktene kan bilegges mest mulig, og sameksistens mellom ulike næringer er jo også et veldig viktig mål i forvaltningsplanen.

Hittil har vi hatt få konflikter mellom olje og fisk, men etter hvert som oljevirksomheten har beveget seg nordover, har seismiske undersøkelser i sårbare områder påkalt fiskernes vrede. Særlig gjelder dette seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen i fjor, og jeg må si at Oljedirektoratet nok kunne ha utvist et bedre skjønn ved gjennomføringen av fjorårets program. Dette har ført til at fiskeri- og oljemyndighetene på nytt har gjennomgått regelverket for denne typen aktivitet og foreslått en rekke endringer. Så får vi se om dette bidrar til å dempe konfliktene.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Asmund Kristoffersen (A) [00:05:00]: Norge er det eneste petroleumsproduserende land i verden som har en helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene der olje og gass hentes opp fra havbunnen. Jeg har opplevd at dette har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Det kan vi være stolte av, og storting og regjering kan være tilfredse med at det er bred politisk oppslutning både om at vi skal ha slike planer, og om store deler av innholdet, slik dagens debatt har vist. I de to forvaltningsplanene vi nå har, har vi lagt til grunn en sameksistens mellom næringene, spesielt olje og fisk, en bærekraftig bruk av ressursene og hensynet til miljø og miljøverdiene.

Selv om Norge trolig er det land i verden som hittil best har maktet å kombinere disse fundamentale interessene, øker kunnskapen om at naturen har tålegrenser vi ikke må overstige uten at det gjør ubotelig skade. Derfor er det viktig at vi nå tar neste steg for å utvikle og vedta slike forvaltningsplaner.

En kunnskapsbasert forvaltning skal avbalansere alle hensyn. Det innebærer at vi får langsiktighet i planleggingen av hvordan vi skal utnytte våre petroleumsressurser. Vi ser helheten, og veldig viktig: Vi har innført åpenhet. Slik har det ikke alltid vært.

Det er nå omfattende åpne høringsrunder ved utlysing av nye leteområder. Alle kan komme med sine synspunkter – fra petroleumsnæringen og fiskerne og til ulike interessegrupper og miljøbevegelsen i sin helhet.

Olje- og gassproduksjonen er særdeles viktig for verdiskaping, arbeidsplasser, kompetansevekst og teknologiutvikling. Dette merker vi veldig godt i Møre og Romsdal – jeg bruker det som eksempel. Selv om forvaltningsplanen legger restriksjoner på noen havområder, gir den samtidig store muligheter for oljenæringen i framtiden.

Jeg har hele tiden vært sterkt imot utlysing av letekonsesjoner på Møreblokkene, bl.a. ut fra det resonnement som Steinar Gullvåg nå hadde, og jeg har sagt tydelig fra om dette lenge. Jeg er derfor svært glad for at det nå i de nærmeste årene ikke skal foregå petroleumsaktivitet på Mørebankene, som i en periode er fødested og oppvekstområde for enorme sildemengder. Et uhell fra oljeproduksjonen der kunne fått fatale konsekvenser for vår store sildestamme – verdens største. Den sjansen er det ikke lov å ta.

Klokken har passert tolv, så jeg sier god natt.

Terje Aasland (A) [00:08:13]: Vi kan være litt utålmodige etter å komme videre til neste sak, men jeg skal prøve ikke å forlenge debatten – bare noen få kommentarer helt til slutt.

Det ene er debatten om dette er en vernemelding, som Tord Lien antydet. Han understreket dog at det var en balansert vernemelding det var snakk om. Hvis han med det mener at det ikke er fritt fram for petroleumsnæringen, er det for så vidt riktig. Men da mener jeg at han bruker formuleringen «vernemelding» bevisst feil. Det er en forvaltningsplan vi behandler, og det er en forvaltningsplan som på en måte trekker opp mulighetene og begrensningene i tiden framover. Det er kunnskapen og hensynet til helheten i havområdet som – skal vi si – danner grunnlaget for hva som kommer til å skje i tiden framover.

Så har det vært en debatt om korallrev. Det vi er opptatt av, er å beskytte korallrevene. Jeg føler ikke at det er noen motsetning i det. Det er bare det at borekjernen ikke skal stå midt i korallrevet. Vi sier egentlig ikke noe annet fra flertallet heller. Vi sier:

«Flertallet vil understreke at boring må foregå på en slik avstand til korallrev at boreslam ikke skader omkringliggende forekomster.»

Jeg konstaterer at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er med på den merknaden, men jeg går ut ifra at både Høyre og Fremskrittspartiet er for det allikevel.

Så blir det vist til forslaget fra Fremskrittspartiet om vindkraft og begrensninger der. Det er en forutsetning i planen, for det er en helhetlig plan. Vindkraften skal ikke ødelegge for andre næringer som er etablert i området, så det er egentlig et unødvendig forslag. En samlet komité viser til at det nå jobbes med et lovverk for dette, og sier:

«I selve forvaltningen av havområdene vil allikevel vindmølleparker bety forvaltningsmessige utfordringer ut ifra det vi i dag kan anta kan bli framtidige løsninger.»

Det skriver en samlet komité.

«Komiteen vil derfor følge denne utviklingen nøye.»

Derfor er det etter min oppfatning ikke behov for å stemme over det forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg er ikke uenig i det, men det er en del av forvaltningsplanen.

Så har oljevernberedskapen vært et tema. Jeg har lyst til å understreke at jeg er enig i mye av den bekymringen Tord Lien framsetter. Derfor har også en samlet komité pekt på nettopp de utfordringene som ligger i å styrke oljevernberedskapen og ha en god oljevernberedskap, ha trygghet for at vi gjør det vi kan i forhold til føre var-prinsippet og for å hindre eventuelle skadevirkninger av utslipp, enten det er fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomheten.

Jeg vil bare avslutte med det som vi faktisk sier, hvor vi ber Regjeringen ta et initiativ til at selskaper og tekniske, faglige miljøer sammen med staten kan sette i gang teknologiutviklingsprogrammer for å bedre oljevernberedskapen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.