Ola T. Lånke (KrF) [18:03:20] (ordfører for saken): Mosambik er blant verdens aller fattigste land, dette til tross for at andelen fattige reduseres og det er en årlig vekst i økonomien på rundt 8 pst. Norge har hatt formelt utviklingssamarbeid med Mosambik helt siden 1977, og det sentrale mål med den norske bistanden har vært fattigdomsbekjempelse.

Den foreliggende rapporten fra Riksrevisjonen er laget i et samarbeid mellom riksrevisjonene i Norge, Danmark og Sverige under ledelse av den norske riksrevisjonen. Den er en del av et større samarbeid, HOAP, mellom riksrevisjoner i en rekke land som yter utviklingsbistand. Gruppen ble opprettet for å harmonisere og samordne revisjon av utviklingsbistand gjennom en felles revisjonspraksis og informasjonsdeling. Det er positivt med denne type samarbeidsprosjekter som bidrar til både samordning, harmonisering og overføring av kunnskap.

Norge er ett av nitten land som deltar i et samarbeid om generell budsjettstøtte til Mosambik. Alle giverne som deltar, undertegnet en felles intensjonsavtale i 2004, og en ny avtale er undertegnet i år. Bistandsmidler til Mosambik utgjorde i 2007 totalt 1 429 USD, dvs. ca. 50 pst. av landets statsbudsjett. Om lag ¼ av dette er gitt som budsjettstøtte.

Undersøkelsen har særlig fokusert på givernes oppfyllelse av sine forpliktelser med hensyn til overføring av midler og videre overføring til Mosambiks bankkonto for statskassen, givernes bruk og oppfølging av rapporter og kvaliteten på dataene i rapportene samt antikorrupsjonstemaet. Undersøkelsen viser at det på flere områder er positive resultater. Det er en positiv utvikling i landets økonomi og forvaltningssystemer, og giverne har overholdt sine forpliktelser i 2007. Bank of Mozambiques regnskaper viser at overføringene er konvertert til lokal valuta med korrekt vekslingskurs og gjort tilgjengelig for finansministeriet i rett tid. De oppnevnte revisorer har utført arbeidet i tråd med sitt mandat.

Det trekkes fram tre vesentlige områder for mulige forbedringer: økt bruk av elektroniske finansforvaltningssystemer, mer aktiv bruk av rapporter fra de mosambikiske revisjonsinstitusjonene og tettere samarbeid med disse samt oppfølging av kvaliteten på statistikk for å styrke resultatoppfølging. Selv om kvaliteten på den finansielle rapporteringen er blitt bedre, gir den likevel ikke giverne god nok informasjon. Dette skyldes bl.a. at bare ca. ¼ av statsbudsjettet er med i det elektroniske regnskapssystemet, og at lønnsutbetalinger ikke omfattes.

Korrupsjon er et stort problem også i Mosambik. Rapporten slår fast at grunnlaget for kampen mot korrupsjon er lagt, men at det foreløpig har vært få resultater, og at målene for 2007 ikke er nådd. Arbeidet mot korrupsjon er svært viktig. Korrupsjon reduserer innsatsen mot fattigdomsbekjempelse og svekker også tilliten til myndighetene. En samlet komité understreker i komitéinnstillingen at Utenriksdepartementet må ta opp korrupsjonsproblematikken både i sin direkte kontakt med myndighetene i Mosambik og i samarbeid med de andre giverlandene.

Fremskrittspartiet og Høyre har noen egne merknader i innstillingen. Her er de bl.a. kritiske til økt budsjettstøtte og flerårige tilsagn. Kristelig Folkeparti er enig i at budsjettstøtte betyr større utfordringer i forhold til kontroll. Samtidig setter det imidlertid landene som mottar støtte, i stand til å lære å gjøre egne prioriteringer og i større grad styre sine egne budsjetter.

Morten Høglund (FrP) [18:08:02]: Saksordføreren har på en god måte redegjort for innstillingen, og jeg vil også si at vi synes det er positivt det arbeidet som Riksrevisjonen har utført, i samarbeid med andre. Det er viktig at bistand generelt, men vi synes budsjettstøtte spesielt, underlegges denne type kontroll. Det har jo fra tid til annen vært avdekket forhold som vi tror har vært med på, tross alt, å forbedre den måten vi gir bistanden på – det gir oss en del kunnskap. Noe av den kunnskapen er jo bl.a. at forholdene dessverre ikke alltid blir bedre i forvaltning, i styring. At ting går fremover i Mosambik, er vi glad for, og det er jo et bilde som heldigvis tegner seg for flere land i Afrika.

Men korrupsjon ble også tatt opp av saksordføreren, og jeg er glad for at komiteen samlet har sagt noe rundt det. Det som imidlertid blir spørsmålet fra vår side, er hvordan man vil følge dette opp. Det sies i det svaret som er gjengitt fra Utenriksdepartementet: «Temaet er ifølge departementet sentralt i oppfølgingen og den politiske dialogen med myndighetene.» Det forventer vi. Men hvilke krav stilles? Hvor går grensen? Hvor lenge kan vi vente på at et land som Mosambik ikke leverer? For at de ikke leverer, kommer relativt klart frem av denne innstillingen. Resultatmålene er ikke nådd, og det er både Riksrevisjonen og Utenriksdepartementet enige om. Hvor tålmodige skal vi være? Det blir en utfordring. Fremskrittspartiet og Høyre problematiserer litt rundt dette i sine merknader og trekker opp de særlige utfordringer som er knyttet til budsjettstøtte. Jeg skal ikke ta hele den debatten nå, men vi er redd for at vi kommer til å ha disse debattene igjen og igjen hvis vi ikke stiller tydeligere krav.

Statsråd Erik Solheim [18:10:45]: La meg først si at Mosambik er jo en av Afrikas store suksesshistorier de siste 15 årene. Etter en av Afrikas aller blodigste borgerkriger sitter nå både Frelimo og Renamo, de to partiene – frontene i borgerkrigen – sammen i parlamentet og utkjemper sine kamper på fredelig vis. Det er et av de landene som stadig får premie i afrikansk målestokk for demokratisk skifte fra en statsleder til en annen, noe som jo ikke er en selvfølge i mange afrikanske land, og det er et av de landene i Afrika som har hatt den høyeste økonomiske veksten de siste 10–15 årene, om enn fra et ekstremt lavt utgangspunkt. Så hvis man skal velge seg et land som er en opplagt kandidat for å drive budsjettstøtte, kommer Mosambik utvilsomt veldig høyt på den lista: demokratisk, fredelig, politisk stabilt og med økonomisk framgang.

At det er korrupsjon i Mosambik som i alle andre fattige land, for den del rike land, er helt opplagt. Men hvis vi i det hele tatt skal vurdere budsjettstøtte, og det sprang jo ut av Paris-erklæringen som Stortinget hadde et positivt forhold til, hvor giverne skal harmonisere sin atferd, er det vanskelig å tenke seg noen tydeligere kandidat i Afrika enn Mosambik.

Når det er sagt, er det fantastisk bra at Riksrevisjonen har tatt opp dette arbeidet, og ikke minst at den har samordnet seg med riksrevisjoner i andre land. Det er nettopp den typen harmonisert arbeid fra giverne som vil gi større tyngde når resultatene framlegges.

Datakvaliteten er selvsagt svak på mange områder i et land som Mosambik. De har ikke det statistiske materiale som Norge har. Men de tre funnene som Riksrevisjonen har lagt fram, er viktige funn – og saksordføreren var inne på dem – øke bruken av elektroniske finansforvaltningssystemer, giverne bør gjøre mer aktiv bruk av rapporter fra nasjonale revisjonsinstitusjoner, og giverne bør sammen med myndighetene treffe tiltak for å sikre kvaliteten på oppfølgingsinformasjonen. Dette vil vi selvsagt følge opp gjennom vår ambassade i Maputo og i samarbeid med alle de andre giverne som er inne både i bilaterale programmer og i budsjettstøtte i Mosambik.

Morten Høglund spurte om hva vi vil gjøre for å følge opp korrupsjonsspørsmålene. Norge er en internasjonal drivkraft i å ta opp dette i alle sammenhenger – jeg tar opp disse spørsmålene i en serie multilaterale og bilaterale sammenhenger. Senest i dag la det såkalte Kapitalfluktutvalget fram sin rapport, og vi venter en bred debatt om den og om hvilke tiltak den bør føre til, både i fattige land og i Norge. For det er et samordnet internasjonalt økonomisk system som gjør korrupsjon mulig. Innenfor den rammen vil vi selvsagt også ta opp korrupsjonsspørsmål i Mosambik sammen med andre givere. Det er et hovedanliggende for Norge i enhver dialog med andre givere, og vi vil ta det opp med Mosambiks myndigheter med tydelige krav, og se det som en selvfølge at alle bistandsprogrammer, budsjettstøtte, bilaterale programmer og for den del programmer gjennom frivillige organisasjoner skal ha nulltoleranse for korrupsjon, også i land hvor korrupsjon ellers er en stor del, en farlig del, av samfunnsstrukturen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Høglund (FrP) [18:14:16]: Jeg er glad for det statsråden signaliserer om at man skal være tydelig. Men er statsråden innstilt på å stille et klart krav om at man må innfri i forhold til korrupsjon – vi kan ikke forvente 100 pst., men at vi skal et langt steg videre fra der vi er i dag – innen en akseptabel tidsperiode?

Statsråd Erik Solheim [18:14:42]: La meg først si at hvis man ser på verdensstatistikken, så ser man jo at det er en nesten én-til-én-sammenheng mellom høy plassering på Transparency International's korrupsjonsindeks, altså at et land er veldig korrupt, og lav plassering etter alle økonomiske kriterier. Med andre ord: De aller fattigste landene er stort sett også de mest korrupte. Det skyldes ikke at folk blir mer amoralske av fattigdom, men det skyldes at med rikdom, med utbygging av staten og med en middelklasse kommer alle de institusjonene som bekjemper korrupsjon: riksrevisjonen, økokrim, aktive, tøffe medier, gode kontrollordninger gjennom parlamenter osv. Så det viktigste virkemidlet mot korrupsjon på lengre sikt er rett og slett økonomisk framgang.

Innenfor den rammen må vi også aktivt tilskynde Mosambik, som vi gjør med andre utviklingsland, til å ta i bruk alle de tiltak som er mulig for å bekjempe korrupsjon. Det er et hovedanliggende for Norge. Jeg tror jeg trygt kan si at det ikke er noe annet giverland som går løs på korrupsjonsspørsmålet på en så tøff måte som Norge gjør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.