Inger Løite (A) [18:20:08] (ordfører for saken): St.prp. nr. 88 for 2008–2009 omhandler lønnsregulering for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet, regulering av statspensjonene og andre
pensjonsforhold og endringer på statsbudsjettet for 2009.
En enstemmig komité har merket seg at enigheten mellom partene innebærer at man
sikrer gode pensjoner for ansatte i stat og kommune. En enstemmig komité mener
videre at Stortingets pensjonsforlik følges opp.
Et mindretall i komiteen, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, tar opp avlønningsvilkårene for statspensjonister. Jeg regner med at
de selv kommer til å redegjøre for sine synspunkter i saken.
Bent Høie (H) [18:21:11]: I 2006 tok jeg opp problemstillingen knyttet til den spesielle ordningen som
staten har, med en egen pensjonistavlønning, dvs. at personer som har vært ansatt
i staten, som blir pensjonister, men ønsker å ha mulighet til å jobbe videre,
f.eks. som prester, som sommervikarer, på universiteter, ta noen timer
undervisning, får en betydelig lavere timelønn når de er blitt pensjonister, enn
det de gjorde før de ble pensjonister. Det betyr at vi på mange måter sløser med
god kompetanse, fordi det for disse stort sett vil lønne seg å jobbe andre steder,
som anleggsgartnere, som vaktmestere eller for et privat universitet, jobbe et
annet sted enn i staten, for jobber de i staten, får de altså en svært lav
timelønn. Dette kommer i tillegg til avkortningsordningene som eventuelt ville
fange opp forholdet mellom lønn og pensjon.
Da dette ble tatt opp med statsråden i 2006, svarte statsråden i svar av 20.
februar på spørsmål 491:
«Jeg gjør oppmerksom på at spørsmål om avkorting av pensjon der pensjonister
fortsetter i arbeid, vurderes i samband med pensjonsreformen. Det er derfor
uheldig nå å fastsette nye generelle regler for pensjonistavlønning før
pensjonsreformen er vedtatt.»
Nå er vi ferdige med pensjonsreformen for offentlig sektor.
I Vårt Land den 6. juni 2009 svarer Lorentsen i Fornyings- og
administrasjonsdepartementet følgende på spørsmål om denne saken:
«Det er ikke arbeid på gang for å gå bort fra den statlige
pensjonistavlønningen.
Men vi har en bevissthet om det.»
Hvis dette er tilfellet, er det jo åpenbart at dette ikke har vært noe tema for
Regjeringen, og jeg vil be om at statsråden i dag svarer på om det er Regjeringens
ambisjon å fjerne ordningen med pensjonistavlønning for pensjonister i staten,
slik at de kan tjene det samme som andre når de gjør en jobb for staten. Avkorting
i pensjonen er et annet spørsmål, men Høyre mener at det er dypt urettferdig at
f.eks. en som jobber som sommervikar som prest, skal tjene betydelig mindre pr.
time bare fordi han er pensjonist.
Statsråd Heidi Grande Røys [18:24:37]: Det er rett som representanten Bent Høie seier, at dagens tenestepensjonsordning
inneber ein føresetnad om at alderspensjon skal avløyse løna og ikkje utbetalast i
tillegg til løna.
Som eit alternativ kan ein når ein har gått av og ynskjer – som representanten
Høie var inne på – å ta eit vikariat, eller kva det skal vere, altså velje ei
ordning som den ein har i staten, som vert kalla pensjonistavløning. Det vil seie
at dersom pensjonisten vel ei avløning etter dette alternativet, reduserer ein
ikkje alderspensjonen, og ein får ein fast timesats for det arbeidet ein gjer.
Per 1. januar 2009 er timesatsen 155 kr pr. time. Den timesatsen som står referert
i innstillinga, er på bakgrunn av det svaret som representanten Høie fekk i 2006.
Dette alternativet er likevel berre til å bruke ved kortvarige engasjement, og det
er Forbrukar- og administrasjonsdepartementet som regulerer den timesatsen ein
gong for året.
I tariffoppgjeret hadde vi både ei forventing og ei meining om å gjere noko med
regelverket for statspensjonistar, som vi for så vidt òg hadde for
kommunepensjonistane, fordi vi hadde tenestepensjonane i offentleg sektor oppe til
forhandling. Regjeringa sin modell, som vart lagt fram i det første tilbodet, var
jo nettopp ein modell som likna på privat sektor, der ein skulle kunne kombinere
pensjon og jobb utan avkorting. Det valde altså arbeidstakarorganisasjonane å
takke nei til.
Då er vi tilbake til den ordninga vi har hatt, nemleg at ein får avkorting dersom
ein vel å jobbe etter å ha teke ut pensjon i offentleg sektor. Det har partane
sjølve vilja. Dei hadde eit anna alternativ. Det takka dei nei til.
I oppfølginga av tariffoppgjøret må vi no gjere ei vurdering av om det er behov
for endringar i dagens ordning, med reduksjon av alderspensjon i forhold til
arbeidsinntekt. Det er mogleg – eg skal ikkje avvise det 100 pst. – at ein då òg
skal sjå på pensjonistavløninga, men det skal mykje til når vi trass alt la ein
alternativ modell på bordet då det var fritt fram å kombinere arbeid og løn, som
motparten, dvs. arbeidstakarorganisasjonane, sjølve takka nei til. Då spørst det
kor mykje ein skal gå inn og gi dei, dei same vilkåra som ein har i privat sektor,
sidan dei valde å behalde den modellen dei har i dag.
Men, som eg sa, vi skal tilpasse det. Vi må gå gjennom det og sjå på
konsekvensane, og så får vi sjå om desse spørsmåla dukkar opp. Eg avviser det
ikkje, men eg gir heller ingen lovnader.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 4014)
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter | | | |
2315 | | Lønnsregulering for arbeidstakere i det
statlige tariffområdet | |
| 1 | Driftsutgifter, bevilges med | 510 000 000 |
1503 | | Midler til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte | |
| 70 | Tilskudd, økes
med | 14 805 000 |
| | fra kr 86 141 000 til kr 100 946
000 | |
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne, nedsettes med | 1 184 000 |
| | fra kr 26 945 000 til kr 25 761
000 | |
1541 | | Pensjoner av statskassen | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 900 000 |
| | fra kr 21 700 000 til kr 22 600
000 | |
1542 | | Tilskudd til Statens
Pensjonskasse | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 365 000 000 |
| | fra kr 8 265 000 000 til kr 8 630 000
000 | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning,økes med | 4 000 000 |
| | fra kr 92 000 000 til kr 96 000
000 | |
1546 | | Yrkesskadeforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 2 000 000 |
| | fra kr 94 000 000 til kr 96 000
000 | |
1547 | | Gruppelivsforsikring | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med | 3 000 000 |
| | fra kr 126 000 000 til 129 000
000 | |
| | | |
II
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 2009 foretas regulering av
lønningene mv. for arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok
av 4. juni 2009.
III
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 2009 foretas regulering av
lønningene mv. for arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
Norges Farmaceutiske Forening i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok av 4. juni
2009.
IV
For embets- og tjenestemenn som ikke er medlemmer av organisasjoner som nevnt i II
og III og derfor ikke får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i
hovedtariffavtale, skal det gjelde de samme lønns- og arbeidsvilkår som etter II
og III. Embets- og tjenestemenn som er tatt ut av hovedtariffavtalen, får sine
lønns- og arbeidsvilkår fastsatt administrativt i egen kontrakt.
V
Stortinget samtykker i at Kongen på vegne av staten kan bringe tvister i
forbindelse med tariffoppgjøret i staten 2009 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar
med forutsetningene i Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958, jf. §
26.
VI
1. Pensjoner i Statens Pensjonskasse reguleres i samsvar med økningen i
folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2009.
2. Statens Pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og tilpasse pensjoner som på
grunn av særlige pensjonstekniske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres
i samsvar med punkt 1.
3. Fornyings- og administrasjonsdepartementet får fullmakt til å regulere
pensjoner av statskassen på samme måte som for statspensjonister etter punkt 1.
VII
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele
bevilgningen under kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet, post 01 Driftsutgifter, på de av postene i statsbudsjettet som har
lønnsbevilgning.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.