Stortinget - Møte onsdag den 11. november 2009 kl. 10

Dato: 11.11.2009

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 8

Øyvind Halleraker (H) [11:56:23]: Jeg har et spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Helse- og omsorgsministeren har innført en egen ordning for tildeling av den vanligvis reseptbelagte medisinen Tamiflu. Det har i etterkant av dette oppstått misforståelser og vanskeligheter for pasienter som ville benytte seg av ordningen.

Hva er grunnen til at ikke Tamiflu, som har påvist dempende effekt på svineinfluensa, kan selges fritt til alle som ønsker å forebygge eller dempe et mulig sykdomsforløp?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:56:55]: Der er riktig at behandling med Tamiflu og Relenza kan forkorte sykdomsperioden og redusere risikoen for komplikasjoner av influensa. En forutsetning er at behandling starter så tidlig som mulig etter de første symptomene – senest innen 48 timer.

Det er ulike årsaker til at Tamiflu ikke selges fritt til befolkningen. Tamiflu er godkjent i EUs sentrale prosedyre for godkjenning av legemidler, der også Norge deltar. Det betyr at legemiddelmyndighetene har vurdert det slik at legemidlets egenskaper tilsier at det skal rekvireres under kontroll av helsepersonell. Det er med andre ord ikke lov til ut fra gjeldende regler å selge Tamiflu fritt, uten resept.

Primærhelsetjenesten er tungt belastet med å gjennomføre vaksinering av risikogruppene, og antall smittede øker også. Derfor er det nødvendig å avlaste legene under pandemien. Jeg valgte derfor å gi farmasøyter i apotek en midlertidig rekvireringsrett for disse legemidlene. Denne ordningen gjelder frem til 1. juli 2010, men den kan også oppheves tidligere dersom situasjonen skulle normalisere seg.

Ordningen går ut på at enkeltpersoner skriver en egenerklæring på et standardskjema utarbeidet av Helsedirektoratet. Denne erklæringen gjelder både som resept og som journaldokument. Jeg vil derfor understreke at Tamiflu og Relenza fortsatt er reseptpliktige legemidler. Farmasøytene gjør ikke noen medisinsk vurdering av hvor alvorlig tilstanden er. Dersom farmasøyten mener at en slik medisinsk vurdering er nødvendig, skal pasienten oppfordres til å ta kontakt med fastlege eller legevakt.

Det er utarbeidet en veiledning som skal hjelpe farmasøytene med å sikre riktig utlevering i apotek. De som kan få disse legemidlene gjennom farmasøyt, er først og fremst de som er influensasyke. I tillegg kan personer i risikogruppene – som har nærkontakt med personer som får influensa – få disse legemidlene som forebyggende behandling gjennom farmasøyt.

Det kan ha blitt skapt et inntrykk i noen medier av at Tamiflu kunne utleveres reseptfritt. Dette førte til at apotekene i begynnelsen måtte avvise en del kunder som ikke var influensasyke eller i risikogruppene. Men tilbakemeldingen fra apotekene er at det nå er få misforståelser, og at farmasøytene håndterer den nye utfordringen godt.

Selv om vi i Norge har et stort beredskapslager av Tamiflu, er det viktig å sikre at bare de pasientene som har reelt behov for det, får tilgang til legemidlet. Slik jeg ser det, gjør farmasøytrekvirering at vi oppnår dette målet samtidig som vi reduserer risikoen for hamstring. De tilbakemeldingene vi har fått fra apotekene så langt, tyder på at tilgjengeligheten til legemidlene er god, og at ordningen fungerer etter hensikten.

Øyvind Halleraker (H) [12:00:04]: Jeg takker for svaret.

Først vil jeg si at både Høyre og jeg synes det er veldig bra at statsråden har innført denne ordningen for å lette presset nettopp på fastlegene og selvfølgelig også for å bedre pasientenes tilgang til forebyggende og behandlende medisin mot svineinfluensa.

Jeg regner med at statsråden i sitt arbeid med dette har vurdert pandemiforløpet i Norge generelt, men også eventuelle paralleller, eller mangel på sådanne, til andre land – kanskje særlig til våre naboland. Mitt tilleggsspørsmål da vil være: Hvordan er tilsvarende håndtert i våre naboland?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:00:59]: Når det gjelder legemiddelet Tamiflu, kan ikke jeg svare på hvordan det er håndtert i naboland, selv om det i prinsippet er et legemiddel som er på resept. Vi har – gjennom rådet som vurderer legemidler – innført den ordningen at dette er på resept. Vi er for så vidt i utgangspunktet bundet av det.

Etter det jeg har hørt gjennom media, har jeg et inntrykk av at Norge er et foregangsland når det gjelder å få distribuert Tamiflu på denne måten, ved gi reseptretten til farmasøyten.

Øyvind Halleraker (H) [12:01:56]: Jeg takker igjen for svaret.

Det er vel i alle fall kjent at om det ikke er slik i de aller nærmeste naboland, så selges produktet fritt i enkelte land i Europa. Hva er i tilfelle årsaken til at statsråden vurderer den norske situasjonen annerledes enn man gjør i disse landene, og vil statsråden fortløpende vurdere om ordningen fungerer etter hensikten? Er det eventuelt aktuelt å vurdere tillempninger som gjør det enda lettere for pasientene å få tilgang til forebyggende medisin mot svineinfluensa?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:02:51]: Som sagt er det gjennom EUs sentrale prosedyre for godkjenning av legemidler, der også Norge deltar, besluttet at Tamiflu skulle være et reseptbelagt preparat. Mitt inntrykk er at det at vi gav reseptretten til farmasøyten, var et godt grep for å gi flere tilgang til Tamiflu lettere. Det er særlig viktig at de som blir syke, får tilgang til dette preparatet innen 48 timer, som jeg også nevnte i innlegget mitt. Men det er klart at dette er en situasjon vi følger nøye, fordi vi er opptatt av at de som blir rammet av influensa, skal få den beste behandlingen så fort som mulig, og vi vet at dette kan hjelpe. Derfor er også dette grepet tatt.

Slik som det er med apotektettheten rundt omkring i landet, er det lettere i hvert fall å komme til apotek enn det var tidligere. Men vi følger situasjonen med influensaen veldig nøye.