Øyvind Halleraker (H) [11:56:23]: Jeg har et spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Helse- og omsorgsministeren har innført en egen ordning for tildeling av den
vanligvis reseptbelagte medisinen Tamiflu. Det har i etterkant av dette oppstått
misforståelser og vanskeligheter for pasienter som ville benytte seg av ordningen.
Hva er grunnen til at ikke Tamiflu, som har påvist dempende effekt på svineinfluensa,
kan selges fritt til alle som ønsker å forebygge eller dempe et mulig sykdomsforløp?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:56:55]: Der er riktig at behandling med Tamiflu og Relenza kan forkorte sykdomsperioden og
redusere risikoen for komplikasjoner av influensa. En forutsetning er at behandling
starter så tidlig som mulig etter de første symptomene – senest innen 48 timer.
Det er ulike årsaker til at Tamiflu ikke selges fritt til befolkningen. Tamiflu er
godkjent i EUs sentrale prosedyre for godkjenning av legemidler, der også Norge
deltar. Det betyr at legemiddelmyndighetene har vurdert det slik at legemidlets
egenskaper tilsier at det skal rekvireres under kontroll av helsepersonell. Det er med
andre ord ikke lov til ut fra gjeldende regler å selge Tamiflu fritt, uten resept.
Primærhelsetjenesten er tungt belastet med å gjennomføre vaksinering av
risikogruppene, og antall smittede øker også. Derfor er det nødvendig å avlaste legene
under pandemien. Jeg valgte derfor å gi farmasøyter i apotek en midlertidig
rekvireringsrett for disse legemidlene. Denne ordningen gjelder frem til 1. juli 2010,
men den kan også oppheves tidligere dersom situasjonen skulle normalisere seg.
Ordningen går ut på at enkeltpersoner skriver en egenerklæring på et standardskjema
utarbeidet av Helsedirektoratet. Denne erklæringen gjelder både som resept og som
journaldokument. Jeg vil derfor understreke at Tamiflu og Relenza fortsatt er
reseptpliktige legemidler. Farmasøytene gjør ikke noen medisinsk vurdering av hvor
alvorlig tilstanden er. Dersom farmasøyten mener at en slik medisinsk vurdering er
nødvendig, skal pasienten oppfordres til å ta kontakt med fastlege eller legevakt.
Det er utarbeidet en veiledning som skal hjelpe farmasøytene med å sikre riktig
utlevering i apotek. De som kan få disse legemidlene gjennom farmasøyt, er først og
fremst de som er influensasyke. I tillegg kan personer i risikogruppene – som har
nærkontakt med personer som får influensa – få disse legemidlene som forebyggende
behandling gjennom farmasøyt.
Det kan ha blitt skapt et inntrykk i noen medier av at Tamiflu kunne utleveres
reseptfritt. Dette førte til at apotekene i begynnelsen måtte avvise en del kunder som
ikke var influensasyke eller i risikogruppene. Men tilbakemeldingen fra apotekene er
at det nå er få misforståelser, og at farmasøytene håndterer den nye utfordringen
godt.
Selv om vi i Norge har et stort beredskapslager av Tamiflu, er det viktig å sikre at
bare de pasientene som har reelt behov for det, får tilgang til legemidlet. Slik jeg
ser det, gjør farmasøytrekvirering at vi oppnår dette målet samtidig som vi reduserer
risikoen for hamstring. De tilbakemeldingene vi har fått fra apotekene så langt, tyder
på at tilgjengeligheten til legemidlene er god, og at ordningen fungerer etter
hensikten.
Øyvind Halleraker (H) [12:00:04]: Jeg takker for svaret.
Først vil jeg si at både Høyre og jeg synes det er veldig bra at statsråden har
innført denne ordningen for å lette presset nettopp på fastlegene og selvfølgelig også
for å bedre pasientenes tilgang til forebyggende og behandlende medisin mot
svineinfluensa.
Jeg regner med at statsråden i sitt arbeid med dette har vurdert pandemiforløpet i
Norge generelt, men også eventuelle paralleller, eller mangel på sådanne, til andre
land – kanskje særlig til våre naboland. Mitt tilleggsspørsmål da vil være: Hvordan er
tilsvarende håndtert i våre naboland?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:00:59]: Når det gjelder legemiddelet Tamiflu, kan ikke jeg svare på hvordan det er håndtert i
naboland, selv om det i prinsippet er et legemiddel som er på resept. Vi har – gjennom
rådet som vurderer legemidler – innført den ordningen at dette er på resept. Vi er for
så vidt i utgangspunktet bundet av det.
Etter det jeg har hørt gjennom media, har jeg et inntrykk av at Norge er et
foregangsland når det gjelder å få distribuert Tamiflu på denne måten, ved gi
reseptretten til farmasøyten.
Øyvind Halleraker (H) [12:01:56]: Jeg takker igjen for svaret.
Det er vel i alle fall kjent at om det ikke er slik i de aller nærmeste naboland, så
selges produktet fritt i enkelte land i Europa. Hva er i tilfelle årsaken til at
statsråden vurderer den norske situasjonen annerledes enn man gjør i disse landene, og
vil statsråden fortløpende vurdere om ordningen fungerer etter hensikten? Er det
eventuelt aktuelt å vurdere tillempninger som gjør det enda lettere for pasientene å
få tilgang til forebyggende medisin mot svineinfluensa?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:02:51]: Som sagt er det gjennom EUs sentrale prosedyre for godkjenning av legemidler, der
også Norge deltar, besluttet at Tamiflu skulle være et reseptbelagt preparat. Mitt
inntrykk er at det at vi gav reseptretten til farmasøyten, var et godt grep for å gi
flere tilgang til Tamiflu lettere. Det er særlig viktig at de som blir syke, får
tilgang til dette preparatet innen 48 timer, som jeg også nevnte i innlegget mitt. Men
det er klart at dette er en situasjon vi følger nøye, fordi vi er opptatt av at de som
blir rammet av influensa, skal få den beste behandlingen så fort som mulig, og vi vet
at dette kan hjelpe. Derfor er også dette grepet tatt.
Slik som det er med apotektettheten rundt omkring i landet, er det lettere i hvert
fall å komme til apotek enn det var tidligere. Men vi følger situasjonen med
influensaen veldig nøye.