Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5
minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre
replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:36:08]: (ordfører for saken): Det er en utfordring i Norge at vi i framtiden kommer til å få
flere som blir pensjonister, og færre som jobber. Fordi man så denne store demografiske
utfordringen, gikk et stort flertall på Stortinget inn i to brede pensjonsforlik i
henholdsvis 2005 og 2007. Det var pensjonsforlik hvor man innførte nye
opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak – kort sagt var det
pensjonsforlik som skulle sikre at vi hadde et bærekraftig og robust pensjonssystem for
framtiden. Og som sagt ble det bredt forankret i Stortinget.
Saken vi skal behandle i dag, er rett og slett en lovmessig oppfølging av
pensjonsforlikene. Saken skal sikre at andre lover og folketrygdens øvrige regelverk er
tilpasset det som ble avgjort i pensjonsforlikene. Det er et bredt flertall i komiteen
som står bak saken. Flertallet består av alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet,
og det er jo veldig gledelig å notere seg at flertallet er så bredt. Å si mer enn det om
saken er vel overflødig.
Robert Eriksson (FrP) [13:37:52]: (komiteens leder): Det er riktig, som saksordføreren nettopp gjorde rede for, at
Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ikke står bak de to pensjonsforlikene.
Derfor vil jeg anbefale fremskrittspartirepresentantene å stemme imot de foreslåtte
lovendringene.
Så vil jeg bare kort få kommentere at det er synd at man med de nye lovendringene
fortsatt legger opp til nåværende praktisering av samordningsloven, noe som gjør at en
god del etterlatte fortsatt vil tape hele eller deler av opptjent
statspensjon/kommunepensjon på grunn av opptjening av tilleggspensjon i folketrygden,
såkalt negativ effekt. Dette videreføres i den nye loven. Det synes jeg er synd, og
Fremskrittspartiet vil, som sagt, stemme imot.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 332)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i folketrygdloven mv.
(tilpasninger i folketrygdens regelverk
som følge av pensjonsreformen)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 3-7 skal lyde:
§ 3-7. Trygdetid for ytelser til gjenlevende ektefelle
Når grunnpensjonen til en gjenlevende ektefelle skal fastsettes ut fra den avdødes
trygdetid, se §§ 12-15, 17-7 og 19-16, skal trygdetiden
fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til
uførepensjon, dersom han eller hun var under 67 år. Var den
avdøde uførepensjonist, benyttes den fastsatte trygdetiden.
Dersom avdødes framtidige trygdetid var fastsatt etter § 3-6 tredje ledd, skal
trygdetiden fastsettes på nytt. Opptjeningstiden regnes da fram til
dødsfallstidspunktet.
Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdetiden fastsettes
som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til alderspensjon.
Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med, se § 3-5 tredje ledd.
§ 3-20 tredje ledd skal lyde:
Et medlem som blir ufør i en periode da vedkommende etter § 3-16 skal godskrives
pensjonspoeng på grunn av omsorg for små barn, får medregnet et framtidig poengtall på
minst tre og et halvt for hvert år til og med det året det
yngste barnet fyller fem år.
§ 3-23 skal lyde:
§ 3-23. Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende
ektefelle
Til en gjenlevende ektefelle med rett til pensjon eller overgangsstønad etter kapittel
17 ytes tilleggspensjon med 55 prosent av den avdødes tilleggspensjon
fastsatt etter følgende regler:
a)Dersom den avdøde var under 67 år, fastsettes tilleggspensjonen
lik den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde ville fått om han eller hun på
dødsfallstidspunktet hadde fått rett til uførepensjon, eller den ugraderte
tilleggspensjonen som den avdøde mottok som ufør på dødsfallstidspunktet. Dersom
den avdødes trygdetid blir fastsatt på nytt etter § 3-7 første ledd tredje og
fjerde punktum, skal også tilleggspensjonen fastsettes på nytt dersom det er til
fordel for den gjenlevende. Ved omregningen regnes dødsfallstidspunktet som et
nytt uføretidspunkt.
b) Dersom den avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes
tilleggspensjonen på grunnlag av opptjening til og med kalenderåret før
dødsfallet.
Tilleggspensjonen til en uførepensjonist som også fyller
vilkårene for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten § 17-5 eller § 17-10, utgjør
det største av følgende beløp:
Tilleggspensjonen til en alderspensjonist som også fyller vilkårene
for rett til pensjon i § 17-3, § 17-4 og enten § 17-5 eller § 17-10, beregnes på
grunnlag av det gunstigste alternativet nedenfor og utmåles deretter etter reglene i
kapittel 19:
a)pensjonistens egen tilleggspensjon beregnet etter §§ 3-8 til
3-16
b) 55 prosent av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon
etter bokstav a og den avdødes tilleggspensjon beregnet etter første ledd.
§ 3-24 skal lyde:
§ 3-24. Ektefelletillegg
Til en person som mottar uførepensjon og som forsørger
ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetillegg.
Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn. Dersom ektefellen ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg
bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av
omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter
kapittel 19, ytes det ektefelletillegg tilsvarende 25 prosent av minste pensjonsnivå
med høy sats, se § 19-8. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende
trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende.
Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellen
a) har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn grunnbeløpet,
b) mottar uførepensjon,
c) mottar foreløpig uførepensjon,
d) har rett til hel alderspensjon, eller
e) mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19
sjette ledd.
Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.
§ 3-25 skal lyde:
§ 3-25. Barnetillegg
Til en person som mottar uførepensjon eller tidsbegrenset
uførestønad ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger. Barnetillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet.
Til en person som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter
kapittel 19, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.
Barnetillegget utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8.
Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid,
reduseres tilleggene tilsvarende.
Når et barn blir forsørget av flere pensjonister i fellesskap, ytes tillegget til den
som får høyest tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget alltid til
den som har den daglige omsorgen for barnet.
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) ytes dersom pensjonisten har
forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige
forhold gjør det rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet fravike dette vilkåret.
Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er
større enn grunnbeløpet.
Barnetillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsene i § 3-26.
§ 3-26 femte og sjette ledd skal lyde:
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for personer med
uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad etter følgende alternativer:
a) Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal
fribeløpet svare til et beløp lik 3,3366 ganger grunnbeløpet.
b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med
begge foreldrene, skal fribeløpet svare til fribeløpet etter bokstav a tillagt 40
prosent av grunnbeløpet for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et
eventuelt ektefelletillegg.
c) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med
begge foreldrene, skal fribeløpet for det første barnet svare til et beløp lik
2,6433 ganger grunnbeløpet. Fribeløpet økes med 40 prosent av grunnbeløpet for
hvert barn mer enn ett.
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes for personer med
alderspensjon etter følgende alternativer:
a)Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke
barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 1,6683 ganger minste
pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8.
b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som
bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet svare til fribeløpet etter
bokstav d tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8, for
hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg.
c) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som
ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet for det første barnet
svare til et beløp lik 1,3217 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, se §
19-8. Fribeløpet økes med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se §
19-8, for hvert barn mer enn ett.
Gjeldende sjette og sjuende ledd blir nye sjuende og åttende ledd.
§ 3-28 første og andre ledd skal lyde:
Reduserte ytelser som nevnt i § 3-27 med unntak av
alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre 25 prosent av
grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst
45 prosent av grunnbeløpet.
Redusert alderspensjon skal under opphold i institusjon utgjøre
12,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8, pluss 10 prosent av
tilleggspensjonen. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 22,5 prosent av minste
pensjonsnivå med høy sats, jf. § 19-8.
Gjeldende andre til sjette ledd blir nye tredje til sjuende ledd.
§ 12-2 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter
reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår
og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte.
§ 17-3 sjuende ledd andre punktum skal lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter
reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår
og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte.
§ 17-11 første ledd bokstav a skal lyde:
§ 17-12 tredje ledd skal lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uførepensjon eller
alderspensjon beregnet etter kapittel 3 som den avdøde ville
ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-18 og 19-20.
§ 18-2 sjuende ledd andre punktum skal lyde:
Med «ytelse på grunnlag av tidligere opptjening» menes en ytelse beregnet etter
reglene for alderspensjon i kapittel 3 på grunnlag av poengår
og perioder som medlem av folketrygden fram til uførheten inntrådte.
§ 22-13 fjerde ledd skal lyde:
Det gjelder følgende unntak fra bestemmelsen i tredje ledd:
a)Barnepensjon etter kapittel 18 og menerstatning etter §
13-17 gis for opptil tre år før den måneden da kravet ble satt fram.
b) Overgangsstønad til enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet
blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-6 andre ledd.
c)Alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 gis tidligst fra og med
måneden etter den måneden da kravet ble satt fram.
II
I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) gjøres i
avsnitt I følgende endringer i endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd:
I endringen av § 19-8 skal nytt sjette ledd lyde:
Det fastsettes en særskilt sats for personer som fyller vilkårene
for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
Nåværende sjette til åttende ledd blir sjuende til niende ledd.
Etter endringen av § 19-15 tilføyes følgende endring:
§ 19-16 skal lyde:
§ 19-16. Alderspensjon til gjenlevende ektefelle
Alderspensjon til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene for rett til pensjon i
§§ 17-3 og 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10, fastsettes etter bestemmelsene i
paragrafen her. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder både for den som fikk rett til
pensjon som gjenlevende før han eller hun har tatt ut
alderspensjon, og for den som får denne retten senere.
Grunnpensjonen etter § 19-5 beregnes på grunnlag av den
avdødes trygdetid dersom den er lenger enn den gjenlevendes trygdetid, se §§ 3-2 og 3-7.
Tilleggspensjonen etter § 19-5 beregnes etter bestemmelsene i § 3-23
tredje ledd.
Dersom den gjenlevende mottok alderspensjon på dødsfallstidspunktet,
skal grunnpensjon og tilleggspensjon omregnes.
Dersom pensjonisten gifter seg igjen, skal det ytes alderspensjon på grunnlag av
vedkommendes egen opptjening.
Ved vurdering av om vilkåret i § 19-11 første ledd er oppfylt,
medregnes kun alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.
Departementet gir forskrifter om pensjonsberegning etter denne
paragrafen.
I endringen av § 20-20 skal nytt fjerde ledd lyde:
Garantitillegget endres ikke som følge av endringer i sivilstand
eller pensjonsopptjening etter fylte 67 år.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
III
Endringene i avsnitt I trer i kraft 1. januar 2011, med unntak av endringen i § 3-20
som trer i kraft 1. januar 2010 og gjøres gjeldende for tilfeller hvor uførepensjon
innvilges med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2010.
Endringene i avsnitt II trer i kraft straks.
Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.50.42)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten går ut fra at Fremskrittspartiet også her ønsker å stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 82 mot 25
stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.51.19)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i
Stortinget.