Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:54:17]: (ordfører for saken): Stortinget skal i dag behandle sak om endringer i akvakulturloven. Denne loven gir hjemmel for å ta vederlag for nye tillatelser for laks og ørret. Akvakulturloven fastsetter ikke en absolutt størrelse på tillatelsen. Det innebærer at det er mulig å øke størrelsen på nye tillatelser utover det nivået vi har i dag. Loven er heller ikke til hinder for å øke størrelsen på gjeldende tillatelse, dvs. økning av MTB, maksimalt tillatt biomasse. Det loven derimot ikke gir hjemmel til i dag, er å ta vederlag for å øke omfanget av en gjeldende tillatelse.

Begrunnelsen for å ta vederlag er at når oppdretteren blir tildelt en tillatelse som kan selges, og denne har en andrehåndsverdi, er det rimelig at samfunnet, dvs. staten, får noe tilbake i form av vederlag. Dette har skjedd tidligere, ved tildelingen av tillatelser i 2002, 2003, 2006, i Finnmark, og i 2009. Dette hensynet gjelder også ved økning av størrelsen på gjeldende tillatelser som Regjeringen legger opp til i 2010. Jeg vil i denne sammenheng også vise til uttalelser fra FHL, en av havbruksnæringens organisasjoner, der også de uttaler at de ikke ser noen prinsipiell forskjell på salg av nye konsesjoner og salg av økt MTB-volum, og at de derfor deler Regjeringens oppfatning, at det bør kunne kreves vederlag også for vekst i form av økning i MTB.

Komiteens flertall støtter de foreslåtte endringene i akvakulturloven, og at denne blir endret slik at det kan tas vederlag for økt produksjonskapasitet ved gjeldende tillatelser.

Jeg har den senere tid registrert at fiskeri- og kystministeren har bestemt seg for å utsette avgjørelsen om kapasitetsøkning i 2010. I uttalelser fra statsråden er det vist til at bakgrunnen for dette er informasjonen om lakselussituasjonen langs kysten. Jeg har videre registrert at fiskeri- og kystministeren har uttalt hun vil ta denne avgjørelsen utpå våren, når hun har fått vurdert utviklingen i lusesituasjonen nærmere.

Jeg viser også til at komiteens flertall understreker at veksten i havbruksnæringen må skje innenfor rammen av hva miljøet tåler, i tråd med Regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Fra Senterpartiets side vil jeg også understreke den store betydningen oppdrettsnæringen har for verdiskaping, sysselsetting og aktivitet i distriktene langs kysten.

Sjømatproduksjon er en av Norges viktigste eksportnæringer, og havbruk utgjør over halve eksportverdien fra norsk sjømatnæring. Ifølge Eksportutvalget for fisk har norsk sjømatnæring eksportert for 40,4 milliarder kr i år, allerede før desember startet, og har dermed satt ny eksportrekord. Dette tilsvarer en økning på 15 pst. Bare i november 2009 ble det eksportert laks for 2,2 milliarder norske kr, en økning på 500 mill. kr, målt mot november i fjor.

Havbruksnæringen står for en årlig verdiskaping på 18,5 milliarder kr. 10,8 milliarder av disse skapes av ringvirkninger i andre næringer enn havbruk. Totalt skaper havbruksnæringen over 19 000 årsverk, inklusiv leverandørnæringene. Hovedvekten av disse er lokalisert i små kystsamfunn, hvor havbruk er bærebjelken for bosetting.

Komiteens flertall støtter de foreslåtte endringene i akvakulturloven, og at denne blir endret slik at det kan tas vederlag for økt produksjonskapasitet ved gjeldende tillatelser. Komiteens flertall slutter seg også til den framlagte proposisjonen.

Terje Aasland (A) [21:58:16]: (komiteens leder): Siden det begynner å bli sent på kvelden, skal jeg gjøre dette ganske enkelt: Jeg kan helt og holdent slutte meg til det saksordføreren nettopp sa. Hun underbygde sakens realiteter og hadde gode argumenter for å gå for det lovforslaget som er framlagt.

Jeg vil bare understreke et par ting som saksordføreren nevnte. Det dette handler om, er muligheten til å kunne ta vederlag ved utvidelse av MTB, maksimalt tillatt biomasse, i eksisterende oppdrettsanlegg. Når man allerede i forskrift kan gi bestemmelser om tilpasning av produksjonen, bør en naturlig konsekvens være at en også kan vurdere vederlagssituasjonen, spesielt når det gjelder nye konsesjoner. Jeg synes den anførte begrunnelsen for lovendringen er god og riktig. Jeg synes også at de vurderingene som må gjøres i ethvert tilfelle, må tilpasses ut fra den faktiske situasjon.

Jeg vil avslutte med å gi en kort kommentar til et av de forslagene som Kristelig Folkeparti kommer til å fremme i saken. Det går på om vi skal – skal vi si – lage begrensninger i den fullmakt som allerede er tildelt regjeringen, gjennom eksisterende lov. Det synes jeg vil være noe merkelig, i den situasjonen vi er i.

Per Roar Bredvold (FrP) [21:59:54]: Oppdrettsnæringen er en viktig eksportnæring for Norge, og det er en viktig distriktsnæring. Det må legges til rette for vekst og utviklingsmuligheter for næringen, og veksten bør styres i forhold til hvilke mengder markedet kan ta imot. Den mest fornuftige reguleringen av oppdrettsnæringen er å erstatte konsesjonsregelverket med en godkjenningsordning som sier hvor stort volum som tillates.

Vi i Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag til endring i loven § 7 annet ledd, som gir departementet myndighet til å kunne kreve vederlag for utvidelse av gjeldende tillatelser i oppdrettsnæringen. Dette betyr at næringen blir pålagt enda en særavgift, i tillegg til en allerede stor avgiftsbelastning. Det er også urimelig at havbruksnæringen, i motsetning til andre næringer, skal betale en ekstra skatt til staten for å kunne øke egen produksjon.

Fremskrittspartiet støtter utvidelse av maksimalt tillatt biomasse med 5 pst., men er imot forslaget om at staten skal kunne ta et vederlag for denne økningen utover det som er gjeldende, innenfor det ordinære skatte- og avgiftssystemet. På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet stemme imot forslaget til endring i akvakulturloven. Vi vil også stemme imot de forslag som Kristelig Folkeparti fremmer.

Frank Bakke Jensen (H) [22:01:37]: I enkelte sammenhenger hevdes det at størrelsen ikke betyr noe, men i denne sammenhengen gjør den det.

Vi har fått klargjort prinsippene i saken. Når det gjelder næringen selv, har høringene vist at man er delt i synet, men i prinsippet støtter de fleste organisasjoner forslaget. Et poeng er at ved å likebehandle vederlaget for konsesjoner og økt biomasse slipper politikerne, av hensyn til statskassen, å forskjellsbehandle disse to former for vekst. Man slipper altså næringen litt mer fri. Det er et viktig prinsipp for Høyre. Vi ser ikke noen prinsipiell forskjell på å ta honorar for økt biomasse kontra tildelt konsesjon. Det vi i utgangspunktet er mer skeptiske til, er å styre denne næringen gjennom en konsesjonsordning som ikke evner å tilpasse seg markedets behov for økt produksjon, raskt nok.

En regulering pr. lokalitet basert på miljømessig bærekraft ville vært en langt bedre løsning. Høyre mener derfor at veksten i næringen bør styres av hvilke mengder markedet kan ta imot. I tillegg må næringen reguleres i forhold til prinsippene om bærekraft og miljøhensyn. Vi vil hevde at dette best ivaretas om vi går bort fra konsesjonsordningen og regulerer veksten ved å gi hver lokalitet en godkjenning som viser hvor stor MTB som tillates. Dette gir næringen selv mulighet til å styre produksjonen etter markedet og fleksibilitet til raske endringer i volum, når det er nødvendig, og volumet kan økes eventuelt senkes når det trengs.

Et annet tema som har vært oppe de siste dagene, er miljøhensyn og sykdomsproblematikken. Av hensyn til økologisk bærekraft, andre arter, næringens omdømme og økonomi er det viktig at man klarer å kommunisere virkeligheten. En god virkelighetsbeskrivelse er et godt utgangspunkt for en nyansert debatt. Jeg er helt sikker på at det er personer i salen som kunne ha tenkt seg en mer nyansert debatt de siste dagene.

Det at man på grunn av luseproblematikken utsetter den varslede økningen i MTB, er for enkelte områder helt etter boka. Men det er slik at andre områder ikke sliter med slike problemer i det hele tatt. Likevel er det blitt sånn at debattemperaturen har fått ministeren til å utsette økningen langs hele kysten.

Høyre mener det er to ting som ganske raskt må på plass og vil jobbe videre med forslag om dette. Det ene er den tidligere nevnte endringen fra konsesjonsstyrt til lokalitetsstyrt mengde, og det andre er å gjennomføre forvaltningen etter det som heter trøndelagsmodellen. Her fikk Fiskeridirektoratet overført myndighet fra Mattilsynet, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Kystverket. Dette gjorde alle prosessene rundt oppdrett mye enklere. Det er etter Høyres mening fullt mulig å ta alle nødvendige hensyn til miljø og bærekraft for alle arter, samtidig som man uttøver rasjonell og riktig forvaltning.

Alf Egil Holmelid (SV) [22:04:44]: Denne saka gjeld lovendring for å kunne ta vederlag for auke i maksimalt tillaten biomasse i gjeldande oppdrettkonsesjonar. Det er naturleg at samfunnet tek eit rimeleg vederlag når det blir gitt konsesjon til kommersiell bruk av vårt felles ressursgrunnlag. Det er mange grunnar til det. Naturen skal brukast – ikkje forbrukast. Derfor må vi ha eit godt forvaltnings- og kontrollregime. Det er derfor rimeleg å ta vederlag for løyve som kan seljast, og som har ein andrehandsverdi.

Men denne saka gir oss også anledning til å diskutere dei store utfordringane vi står overfor i oppdrettsnæringa. Det er riktig, som mange av talarane har sagt her i dag, at oppdrettsnæringa er viktig for norsk økonomi og for mange arbeidsplassar. Komiteen legg likevel i si innstilling vekt på det særlege ansvaret Noreg har når det gjeld den atlantiske villaksen. Den er no, etter mange sitt syn, trua.

Bestanden av villaks er på eit lågmål, og mange er redde for at den skal bli borte. Vi får stadig nye meldingar om innskrenking i elvefisket i heile landet, også i mitt heimfylke. Det er mange årsaker til dette, men oppdrettsnæringa må vel ta litt av ansvaret. Reduksjonen i elvefisket er svært uheldig, også for næringsgrunnlaget for turisme og reiseliv.

Komiteen peikar i si innstilling på at miljømessig berekraft er ein føresetnad for utvikling av næringa, og dagens situasjon er urovekkjande. Derfor er det viktig å overvake utviklinga nøye og gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre at oppdrettsnæringa blir ei belastning for miljøet. Her har vi eit viktig forvaltaransvar for våre framtidige generasjonar.

Næringa har i lengre tid hatt problem med lakselus. Trass i eit sterkt fokus på dette problemet ser vi ikkje dei forventa forbetringane. Det er ei utvikling vi ikkje synest er bra. Derfor er det gledeleg at Regjeringa har sett på den varsla auken i maksimalt tillaten biomasse på nytt, og utset den inntil vidare. Ein eventuell auke i biomassen kan ikkje skje før luseproblematikken og kravet om miljømessig berekraft er under kontroll.

SV er sterkt oppteke av berekraftig forvaltning av naturgrunnlaget vårt. Det ligg til oppdrettsnæringa å vise at den tilfredstiller kravet om berekraft. Utan at lakselusproblemet er under kontroll og næringa er miljømessig berekraftig, er det nok ikkje grunnlag for å auke den tillatne biomassen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [22:07:52]: Kristelig Folkeparti støtter på generelt grunnlag den lovendringen vi behandler i dag. Vi mener det er gode grunner for å ta vederlag også ved økt produksjonskapasitet for gjeldende tillatelser. Når oppdretteren blir tildelt en tillatelse som kan selges, og som har en verdi i andrehåndsmarkedet, er det etter vårt syn rimelig at samfunnet får noe tilbake i form av vederlag.

Inntektene fra vederlaget knyttet til de nye tillatelsene som ble gitt til produksjon av laks, ørret og regnbueørret i 2009, tilfalt berørte fylkeskommuner. Kristelig Folkeparti mener i utgangspunktet at det er naturlig at kystfylker og -kommuner som får vesentlige oppgaver med forvaltningsreformen i marin sektor, får deler av inntektene fra vederlaget også ved framtidige økninger i produksjonskapasiteten for gjeldende tillatelser, og har derfor fremmet forslag om dette.

Selv om Kristelig Folkeparti støtter den generelle lovendringen, har vi hele tiden vært imot Regjeringens lenge varslede økning i produksjonskapasiteten i næringen for neste år. Årsaken er at oppdrettsnæringen og villaksen er truet av lakselus, og at økt mengde oppdrettsfisk innebærer fare for økt mengde lakselus. Det er også store utfordringer fortsatt knyttet til rømning fra oppdrettsanlegg.

Havforskningsinstituttet har uttalt at vi kan «stå overfor en katastrofe for både oppdrettsnæringen og våre ville stammer av laks og sjøørret», dersom vi ikke får kontroll med lakselusen. Den store oppdrettsnæringen i Chile er nå sterkt svekket nettopp på grunn av sykdommer og lus. Samtlige statlige fagetater, samt Norges Jeger- og Fiskerforbund, Bellona, WWF og andre, mener at det må innføres en pause i økningen av produksjonskapasiteten i næringen inntil situasjonen knyttet til lakselus, villaks og sjøørret er kommet under kontroll.

Også Kristelig Folkeparti har bedt Regjeringen om å snu, fordi økt mengde oppdrettsfisk innebærer fare for økt mengde lakselus. Det er positivt at fiskeriministeren i går endelig ga signaler om at hun vil følge rådene fra Kristelig Folkeparti og faglig hold om å fryse tillatt mengde oppdrettsfisk på dagens nivå for neste år.

Det er imidlertid påfallende at regjeringspartienes stortingsrepresentanter i innstillingen til akvakulturloven, som ble avgitt så sent som torsdag i forrige uke, ikke er det spor kritiske til Regjeringens daværende planlagte økning i antall oppdrettsfisk for neste år. Tvert imot skriver bl.a. de rød-grønne representantene at

«det er positivt at Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser».

Dette er nok en bekreftelse på at de rød-grønne stortingsrepresentantene bare slavisk følger det Regjeringen til enhver tid mener.

Fiskeriministeren har heller ikke gitt signaler om ytterligere tiltak. Hun sier i Dagens Næringsliv i går at hun føler seg «helt sikker på at næringen vil klare å få bukt med situasjonen». Det virker passivt i en situasjon hvor oppdrettsgiganten Marine Harvest i Dagens Næringsliv tirsdag selv ber om grunnleggende strukturelle tiltak fra myndighetenes side, som går langt utover det å fryse mengden oppdrettsfisk for neste år.

Dette framstår som nok et eksempel på en regjering som er bakpå i ulike deler av miljøpolitikken. Da vi også hørte debatten i foregående sak, kan vi ane noe av grunnen til den manglende handlekraften.

Kristelig Folkeparti mener at det er avgjørende at Regjeringen ikke nøler med å ta initiativ til slakting av luseinfisert fisk for å stanse lusespredningen når det er faglig grunnlag for det. Det handler om oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for lønnsom og bærekraftig produksjon på sikt, og det handler om å unngå utryddelse av villaks og sjøørret i Norge.

Jeg tar opp de forslag som Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:12:37]: Regjeringen foreslår i Prop. 18 L å endre akvakulturloven, slik at det kan tas vederlag også for økt produksjonskapasitet for gjeldende tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret.

I 2001 ble den daværende oppdrettsloven endret slik at det skulle være mulig å ta vederlag for nye lakse- og ørrettillatelser. Dette er videreført i dagens lovgivning. Begrunnelsen for å ta vederlag er at når oppdretteren blir tildelt en tillatelse som kan selges, og som har en verdi i andrehåndsmarkedet, er det rimelig at samfunnet får noe tilbake i form av vederlag. Det har skjedd ved tildelingene av nye tillatelser siden 2002.

De samme hensyn gjelder også ved en økning av størrelsen på gjeldende tillatelser. Forslaget innebærer at det på samme måte som vederlag for nye tillatelser, vil være mulig å ta vederlag for økt maksimalt tillatt biomasse. I praksis åpner dette for en alternativ metode for kapasitetsøkning i tillegg til tildeling av nye tillatelser.

I næringskomiteens innstilling er flere sider av havbruksnæringens rammevilkår utover lovforslaget berørt. Jeg vil derfor knytte noen kommentarer til disse forslagene.

Innledningsvis vil jeg presisere at spørsmålet om hvordan vederlaget skal benyttes, blir vurdert i forbindelse med den enkelte tildelingsrunden og det aktuelle statsbudsjettet.

Det er åpnet for at kommunene kan ta eiendomsskatt i sjø. I tildelingsrunden i 2009 overføres i tillegg 3 mill. kr pr. tillatelse til de aktuelle fylkeskommunene – totalt inntil 195 mill. kr.

Når vi, som nå for 2010, foreslår å øke produksjonskapasiteten uten å tildele nye tillatelser, er det en endring av rammevilkårene for eksisterende tillatelser. Situasjonen i 2009 og 2010 er derfor ikke sammenliknbare.

Regjeringen tar sikte på en moderat vekst i produksjonskapasiteten i lakse- og ørretoppdrett i 2010. Veksten skal tas ut i form av 5 pst. økt MTB på eksisterende tillatelser.

Miljømessig bærekraftig produksjon er en forutsetning for langsiktig utvikling og vekst i havbruksnæringen. Miljøsituasjonen er i dag slik at det ikke bør være vekst alle steder langs kysten. I et forslag Fiskeri- og kystdepartementet har hatt på høring, er derfor om lag 20 pst. av alle lokaliteter unntatt fra kapasitetsøkning i 2010, bl.a. på grunn av lakselussituasjonen.

På bakgrunn av den senere tids utvikling når det gjelder lakselus, har jeg bestemt at vi vil utsette beslutningen om gjennomføring av kapasitetsutvidelsen i 2010 til utpå våren – til vi har fått bedre oversikt over situasjonen og tid til å vurdere spørsmålet nærmere.

Til forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, vil jeg opplyse at vi allerede har regelverk som gir Mattilsynet hjemmel til å pålegge nedslakting av laks angrepet av lakselus.

18. august i år fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet en ny forskrift for bekjempelse av lus. Denne forskriften gir Mattilsynet hjemmel til å pålegge oppdretter en rekke tiltak hvis oppdretters egne tiltak ikke er tilstrekkelig for å oppfylle kravene i forskriften. Mattilsynet kan pålegge nødvendige tiltak for å hindre ytterligere spredning av lakselus, også utslakting av laks. I tillegg kan Mattilsynet opprette egne bekjempelsessoner med strengere krav.

Til representanten Håbrekke: Mattilsynet har allerede pålagt utslakting i enkelte områder. Jeg har full tillit til at Mattilsynet følger situasjonen tett og – ut fra et faglig skjønn – nå bruker de virkemidlene de har til rådighet, for å sikre en akseptabel håndtering av lakselussituasjonen.

Så har representanten Bakke Jensen rett i at diskusjonen i det offentlige rom ikke er veldig nyansert. Når det gjelder den tidligere omtalte utsettelsen i avgjørelsen om framtidig vekst, er jeg også klar over at det er områder som ikke er plaget av lus. Men det som også i stor grad kjennetegner disse områdene, er at de heller ikke i dag utnytter den MTB-en de allerede har, fullt ut. Så det er nok andre områder på kysten som har vært mer opptatt av økning i MTB enn i hvert fall en del av de lusefrie områdene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [22:17:32]: Dette er en næring som sysselsetter mange mennesker – vi har hørt 19 000 årsverk – og ofte i små distrikter der det er forholdsvis marginalt med tilbud om jobber.

Man snakker om andrehåndsmarkedet. Det er mulig det finnes, men man vet egentlig ikke om det finnes. Når man ser på budsjettet for 2010, ser man at det er beregnet å komme inn 360 mill. kr. Hvis man deler på antall årsverk, blir det en ganske stor sum pr. årsverk. Er ikke statsråden redd for at dette er såpass mye, i tillegg til andre skatter og avgifter at det kan være en hemsko for næringen, og at det kan være vanskeligere å konkurrere på det internasjonale markedet når man skal selge sine varer, at vi altså priser oss ut på grunn av de kostnader, avgifter og skatter som vi pålegger denne næringen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:18:31]: Dette vederlaget vi nå omtaler som en avgift, eller en skatt, er betaling til fellesskapet for å kunne utnytte en begrenset ressurs som oppdretterne driver i allmenningen. Jeg finner det rimelig at samfunnet får noe tilbake når en oppdretter får økt produksjonskapasiteten for sine tillatelser.

Det blir stilt spørsmål om hvorvidt det finnes et andrehåndsmarked her. Jeg kan i hvert fall skrive under på at det finnes, i hvert fall tidvis, litt avhengig av hvem som er på handlerunde. Vi har lang erfaring for at en del av disse tillatelsene som tidligere har vært gitt, har vært priset veldig høyt. Jeg tror også det er fornuftig i forhold til næringens plass i samfunnsdebatten at en bidrar til fellesskapet på den måten som en gjør her.

Frank Bakke Jensen (H) [22:19:36]: Dette er en næring som er veldig viktig for distriktene. Kan det, som et lite tankespill, tenkes at hvis man kunne bruke et mer nyansert bilde av kysten og holde åpen den økningen i områder som ikke er så miljøbelastet som enkelte andre områder er – kunne det vært et incitament for næringen til å flytte en del av driften sin til områder som i dag er mindre miljøbelastet?

Mitt spørsmål til statsråden blir egentlig: Kunne ikke det være gunstig å holde åpne de områdene der man tåler økningen i dag, for å få flyttet en del av aktiviteten dit, og da unngå belastning på mer sårbare områder?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:20:33]: For å si det sånn tror jeg det er ganske mange som har lyst til å flytte til de områdene allerede i dag. Så har vi regler som begrenser det. De tillatelsene som er gitt opp gjennom årene, har jo hatt en geografisk spredning som jeg for så vidt tror det er klokt å videreføre.

Når det gjelder den pausen jeg har tatt i vurderingen nå, vil jeg selvfølgelig se nøye på hvilke områder som ikke er rammet av denne luseproblematikken. Så det å se på nyanser der, kan være et svar. Jeg legger til grunn at oppdrettsnæringen nå tar det ansvaret som de har med å rydde opp i luseproblemene, slik at hele kysten blir av en slik karakter at vi kan gjennomføre den veksten som er planlagt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [22:21:40]: Jeg er glad for at statsråden nå er enig i ønsket om en mer nyansert debatt. Det tror jeg både oppdrettsnæringen og miljøinteressene over tid vil være tjent med. Så må det dog bemerkes at det ikke er noe godt bidrag til en nyansert debatt når Regjeringen viser til at man må vente så lenge før man tar klare, faglige råd til etterretning, som har vært tilfellet når det gjelder økningen i MTB. Men når situasjonen nå engang er som den er, vil mine to spørsmål til statsråden være:

Viser dagens situasjon at vi har tatt for lite hensyn til føre var-prinsippet i forvaltningen av oppdrettsnæringen? Og spørsmål 2: Bør det i årene framover legges økt vekt på føre var-prinsippet i politikken overfor oppdrettsnæringen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:22:41]: Jeg tror den situasjonen vi ser nå, handler om at ting har gått veldig bra veldig lenge.

Når det gjelder lusesituasjonen på kysten, har vi hatt medikamenter som har fungert med hensyn til avlusing, og de har virket veldig godt. Det har vært avlust veldig ofte, og vi har fått resistensproblemer. Det burde sikkert både næringen og andre ha sett tidligere. En del har varslet det, men vi har nok antakelig ikke tatt det godt nok inn over oss. I så måte er jeg enig med representanten Håbrekke i at vi i hvert fall må lære av dette. Det er jeg veldig innstilt på.

Jeg hadde for to dager siden – kanskje det var i går, dagene begynner å bli så lange at det føles lenge siden – et møte der vi diskuterte prinsipper knyttet til hvordan vi skal se på lusetelling som et eksempel på en annen tilnærming. Jeg er ikke sikker på om det med gjennomsnittsantall lus pr. fisk er et godt mål på situasjonen. I lys av det og andre diskusjoner vil jeg absolutt bidra til en diskusjon for å se på om vi kan ha en annerledes tenking med hensyn til både luseproblemer og andre problemer.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [22:24:13]: Det var representanten Håbrekke som fikk meg til å ta ordet, fordi han uttalte at de rød-grønne slavisk følger Regjeringen. Hvordan representanten Håbrekke definerer ordet «slavisk», vet jeg ikke, men jeg vil i hvert fall understreke overfor Håbrekke at jeg ikke på noen som helst måte føler meg som «slave». Tvert imot vil jeg understreke at jeg er en særdeles tilfreds stortingsrepresentant, som er en del av Regjeringens parlamentariske grunnlag – og det er en ganske interessant tilværelse. Jeg kan anbefale Håbrekke en gang å prøve akkurat det.

Spørsmålet som ligger i forslagene fra Kristelig Folkeparti, er jo hvem som skal styre. Nå er det slik at loven legger opp til at det er Regjeringen og departementet som skal styre – Regjeringen produksjonsvolumet og departementet vederlaget. Men Kristelig Folkeparti må bestemme seg for hva de vil. Enten må det være slik at en gir en fullmakt fra denne sal, eller så må en sørge for at vi ikke delegerer det fra denne sal. Partiet må på en eller annen måte prøve å bestemme seg. Når en først har bestemt seg for å delegere et ansvar til en regjering eller til et departement, må det være slik at Stortinget kontrollerer den fullmakten som er gitt, og ikke kommer med slike halvkvedede fullmakter som Kristelig Folkeparti gjør gjennom sine forslag.

Presidenten: Presidenten vil understreke at ordet «halvkvedede» ikke er et veldig godt ord å bruke i denne sal.

Øyvind Håbrekke (KrF) [22:25:58]: Jeg vil på slutten av debatten gjerne knytte noen korte kommentarer til – naturlig nok – siste innlegg.

Det er riktig at når Stortinget delegerer myndighet, skal det respekteres. Men det er Stortingets ansvar å påse at de lover og de føringer som Stortinget sammen med disse fullmaktene har sendt med Regjeringen, faktisk overholdes. Når de faglige rådene er så tydelige på hva som bør gjøres, ikke minst når de faglige rådene er så dramatisk knyttet til hva slags konsekvenser vi nå kan stå overfor – da tenker jeg spesielt på situasjonen til villaksen, utryddelse av villaksen, og vi kan gjerne referere til hva som ellers ble sagt i denne salen, hva som er sagt under behandlingen av ikke minst stortingsmeldingen, hva som var sagt i forbindelse med vedtaket om ny naturmangfoldlov, som Stortinget gjorde i juni – påhviler det Regjeringen et meget stort ansvar for å forvalte de fullmaktene man får, i tråd med hensynet til bærekraftig utvikling, i tråd med hensynet til artsmangfold; å ta vare på artsmangfoldet.

Som jeg også sa i mitt innlegg, er jeg glad for at fiskeriministeren nå har kommet til at man tar en pause i vurderingen knyttet til MTB. Jeg registrerer at det fortsatt er veldig åpne formuleringer om hva som skal skje videre, at det er åpne formuleringer om hvordan dette skal vurderes, og erkjennelsen av alvoret i situasjonen har etter min mening fortsatt ikke kommet langt nok. Derfor mener jeg det er grunn til å fremme de forslagene som Kristelig Folkeparti står bak, og det er i tråd med Stortingets overordnede ansvar, å forvalte de lover som vi har ansvaret for.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) [22:28:49]: Aller først: Jeg beklager bruken av ordet «halvkvedede». Jeg mente å si at det var vanskelig å få tak i hva Kristelig Folkeparti faktisk mente i denne saken.

Så er det slik at det å gi styringssignaler gjør faktisk regjeringspartiene i denne saken. Vi skriver veldig tydelig i flertallsmerknaden vår – vi understreker – at «veksten i havbruksnæringen må skje innenfor rammen av hva miljøet tåler, i tråd med Regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring». Tydeligere styringssignal kan ikke gis.

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:29:39]: Nå har både fiskeri- og kystministeren redegjort for hva Regjeringen faktisk gjør. Det har også representanten Terje Aasland gjort.

Jeg vil bare repetere til Håbrekke det som fiskeri- og kystministeren sa, nemlig at i høst vedtok Regjeringen en egen luseforskrift, der Mattilsynet har fullmakt til å pålegge behandling, brakklegging og i ytterste konsekvens utslakting der det er sykdom i denne næringen.

Fiskeri- og kystministeren har også sagt at hun har bestemt seg for å utsette avgjørelsen om kapasitetsøkningen for 2010 til våren. Dermed er det veldig klart det Regjeringen ved fiskeri- og kystministeren gjør, nemlig å ta hensyn til – jeg understreker det – at veksten i havbruksnæringen skal skje innenfor rammen av hva miljøet tåler, i tråd med Regjeringens strategi. Dette er det fiskeri- og kystministeren nå understreker, og dette er den balansen som Regjeringen er opptatt av å ha.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.